torsdag 30. september 2010
Årdal kommunestyre mot nedlegging av fødetilbodet ved Lærdal sjukehus
Frå Årdal kommune sine heimesider, uttale vedteke 30. september 2010:
Årdal kommunestyre går i mot ei nedlegging av fødetilbodet ved Lærdal sjukhus. Tilbodet til fødande må oppretthaldast på nivå med det ein har i dag.
1. I høyringsuttale til ”Helse Førde sin strategiplan 2010 – 2020” uttalte Årdal kommunestyre på møte 15.04.10 m.a. følgjande:
”Omgjering av Lærdal sjukehus til lokalmedisinsk senter, fjerning av akuttfunksjonar og fødetilbod vert av befolkninga sett på som det same som å leggje ned lokalsjukehuset vårt”.
2. Frå regjeringa si side er det slege fast at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned og befolkninga skal sikrast nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod.
”Områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Førde” står i motstrid til styringssgnal som er komne frå regjeringa. Nedlegging av fødetilbodet i Lærdal vil ikkje sikre dei fødande frå Årdal nærleik til tenestene.
3. Årdal kommunestyre meinar at fjerning av fødetilbodet ved Lærdal sjukehus vil medføre ei så vesentleg endring av tenestetilbodet at ei eventuell avgjerd om dette må takast av sjukhuseigar – dvs. regjeringa.
4. Framlegg til ”Områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorga” legg til grunn at ”Helse Førde sin strategiplan 2010 – 2020” vert godkjend slik den ligg føre.
Årdal kommune meinar at det er særs uheldig at statlege helseforetak og staten som sjukehuseigar gjennomfører fleire parallelle prosessar.
· Ein strategiprosess (Helse Førde) som i det alt vesentlege er økonomisk motivert og som eventuelt vil kunne medføre endringar i akuttfunksjonar og fødetilbod.
· Ein planprosess for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Førde som delvis er fagleg og delvis økonomisk motivert.
· Om kort tid legg regjeringa fram Nasjonal helse- og omsorgsplan som i vesentleg grad vil fastlegge rammer, oppgåver og ansvar for dei kommunale helse- og omsorgstenestene i framtida
Slike parallelle prosessar set kommunane i ein særs vanskeleg situasjon.
5. I framlegg til ”Områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Førde” omtalar Helse Førde Stortingsmelding 12(2008-2009) – ”En gledelig begivenhet”, men det vert ikkje gjort greie for Stortinget si handsaming av stortingsmeldinga (Innst. S. nr 240) og dermed heller ikkje for kva stortingsfleirtalet meinar. Dette er ein mangel ved planframlegget.
· Stortingskomiteen slær fast at fritt sjukehusval også skal gjelde for fødande. Dermed kan ikkje Helse Førde rekne som sikkert at fødande frå Årdal vil velje å føde ved Førde Sentralsjukehus etter ei eventuell nedlegging av fødetilbodet ved Lærdal sjukehus.
· Stortinget har avgjort at jordmortenesta framleis skal vere eit kommunalt ansvar. Helse Førde har ikkje teke dette inn i framlegg til områdeplan.
6. Frå 01.01.10 har helseforetaka fått ansvar for følgjeteneste for gravide. I planframlegget heiter det (sitat): ”Kven som skal ha ansvaret for vaktberedskapen med kvalifisert jordmor er, slik gruppa forstår det, enno ikkje heilt avklara”. Årdal kommune meinar at når ansvar for følgjetenesta er lagt til helseforetaka, så må dette innebere at helseforetaka også skal ha ansvar for vaktberedskapen.
Følgjeteneste med kvalifisert personell (jordmor) må samordnast med den øvrige sjuketransporten / ambulansetenesta (Jamfør Innst. S. nr 240 punkt 2.4), men Helse Førde si utgreiing gjev ikkje svar på vesentlege spørsmål som:
a) Korleis skal følgjetenesta organiserast ?
b) Korleis sikrejordmødreifølgjetenesta?
c) Korleis sikre logistiske utfordringar med omsyn til ambulansebilar og personell ?
Årdal kommune meinar at dette må avklarast før det eventuelt vert gjort endringar i fødetenesta ved lokalsjukehus. Det er ikkje fullgodt at (sitat) ”dette må ein i Helse Førde sjå nærare på”.
I og med at Helse Førde ikkje gjev fullgode svar på spørsmål a – c, vert det heller ikkje gjeve eit godt nok svar på korleis tryggleiken til dei fødande og retten til følgjeteneste skal sikrast dersom fødetilbodet i Lærdal vert fjerna.
7. Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget uttalar i Innst. S. nr. 240 følgjande: ”Komiteen er opptatt av å sikre en desentralisert og differensiert fødselsomsorg og mener fødestuer bidrar til dette” I innstillinga heiter det vidare at ein i planlegginga må ta omsyn til geografi, kommunikasjonstilhøve, struktur i lokal jordmorteneste og følgjeteneste.
Det er falitterklæring at ein i eit spreiddbygd fylke som Sogn og Fjordane ikkje ser seg i stand til å oppretthalde eit fødetilbod ved Lærdal sjukehus.
• Last ned saksdokumentet frå Årdal kommune sine heimesider ved å klikke her eller på overskrifta
- De raserer lokalsykehusene
NRK HORDALAND Det mener «Folkebevegelsen for lokalsykehus» etter vedtak i onsdag.
Onsdag vedtok styret i Helse Fonna enstemmig å overføre deler av akuttilbudet ved lokalsykehusene på Stord og i Odda til Haugesund og Bergen.
Det har vært knytta størst motstand mot å samle den akutte mage- og tarmkirurgien og kreftkirurgi innen mage og tarm i Haugesund.
Onsdag ble det sagt at antallet operasjoner en lege gjennomfører vil gi bedre tilbud til pasientene.
Sjokkert
I «Folkebevegelsen for lokalsykehus» er de rysta over vedtaket.
- Jeg reagerer med vantro. Jeg synes de har gjort et vedtak som er svik mot pasientene i Odda og på Stord. Dette vedtaket er en nedleggelse av et lokalsykehus og et brudd på Soria Moria, sier Nils Johan Ystanes i folkebevegelsen.
- Helseministeren må gripe inn og behandle dette politisk.
- Bedre behandling
Målet med omorganiseringa er å skape robuste og bærekraftige fagmiljø, sikre standariserte pasientforløp, økende bruk av ambulerende virksomhet og bedre samarbeidet med primærhelsetjesten.
- Det er etter 2012 sykehusene på Stord og i Odda vil merke endringene, sier styreleder Toralf Mikkelsen i Helse Fonna.
- Da blir det mer spesialisering og da kan man ikke gjøre de samme inngrepene ved de små sykehusene. Fagmiljøene er ikke til stede ved de små sykehusene.
- Jeg tar sterk avstand fra påstanden om at sykehusene blir rasert. Jeg mener at alle tjener på dette vedtaket.
Helse Fonna HF består av:
- Haugesund sykehus
- Stord sykehus
- Odda sykehus
- Valen sykehus
- Folgefonn DPS
- Haugaland DPS
- Karmøy DPS
- Stord DPS
• Les saken på NRK Hordaland ved å klikke her eller på overskriften
Helse Fonna kutter i Odda og Stord
BERGENS TIDENDE Sykehustilbud flyttes fra Stord og Odda til Haugesund.
Styret i Helse Fonna vedtok enstemmig den kontroversielle Plan somatikk på dagens styremøte. Dette innebærer blant annet at kirurgisk virksomhet flyttes fra lokalsykehusene Odda og Stord til Haugesund. Fødestuen i Odda blir også redusert.
- I praksis betyr dette at lokalsykehuset i Odda legges ned. Dette er en svekkelse av sikkerheten, og et svik mot befolkningen i Odda, sier Nils Johan Ystanes i Folkeaksjonen for lokalsjukehus til bt.no.
Se hele planen her
Frykter for liv
Ystanes frykter at liv kan gå tapt, og håper helseministeren vil gripe inn.
- Det er ikke alltid en kan nå frem med helikopter. Når en ikke kan flytte pasienten til kvalitet, må en flytte kvalitet til pasienten.
Han er spesielt skuffet over at styreleder Toralv Mikkelsen, tidligere ordfører i Odda, har vært med å vedta planen.
- I 2003 gikk han i tog for å bevare lokalsykehuset i Odda.
- Styrkes
Mikkelsen mener Odda kommer styrket ut etter dagens vedtak.
- Vi har styrket tilbudet til eldre og til kronikere. Disse gruppene vil ha et stort behov i fremtiden. Vi vil også opprettholde en akuttkirurgisk beredskap døgnet rundt.
Mikkelsen frykter ikke at liv vil gå tap som følge av endringene.
- Jeg tror alle er interessert i å komme til det sykehuset hvor det er størst sjanse for å redde livet. Da er det viktig med et fagmiljø som utfører mange behandlinger hvert år, og det har en ikke på alle lokalsykehus.
- Men du gikk i tog for lokalsykehuset i 2003?
- Ja, da gikk jeg i første rekke. Men kvalitetskravene har endret seg siden det, og vi har nye medisiner og nye teknologi som krever spesialister. Det er ingen grunn til at folk i distriktene skal føle seg utrygge etter dagens vedtak, sier styrelederen.
Engasjement
Planen har vakt sterke reaksjoner i Sunnhordland og blant ansatte på Stord sjukehus på grunn av et forslag om å flytte mageoperasjoner til Haugesund og frykt for kutt i bløtvevskirurgi.
Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i et brev til styret krevd at akuttilbudet på Stord sjukehus må opprettholdes. De mener dette er viktig i forhold til både traumebehandling og fødetilbud, samt for sykehuset som utdanningsinstitusjon. Brevet var undertegnet av alle ordførerne i Etne, Kvinnherad, Stord, Tysnes, Fitjar og Bømlo.
Styret tok ikke hensyn til innvendingene, og vedtok dessuten en protokolltilførsel der de krever lojalitet til beslutningen blant de ansatte.
- 170.000 menneske har hatt mulighet til å komme med innspill i denne saken. Det er klart at ikke alle 170.000 kan få viljen sin, men alle har hatt lik mulighet til å delta i prosessen. Det er viktig at styret fremhever at vi forventer lojalitet til beslutningen som blir tatt. Dette er en selvfølge, men det kan være nødvendig å presisere dette, sa styremedlem Gunnar Birkeland like før saken skulle voteres i dag.
Styreleder Toralv Mikkelsen uttalte på møtet at det sterke engasjementet rundt planen har vært positivt.
Styret vedtok å ta ut følgende punkter fra planen:
- Fram mot 2012 skal det gjerast ei gjennomgang av all kirurgisk verksemd ved Stord sjukehus, jf konsekvensutgreiing av Plan for somatiske helsetenester i Helse Fonna 2010-2020.
- Det framtidige kirurgiske tilbodet i Helse Fonna må harmoniserast med varsla plan for kirurgi i Helse Vest.
Disse punktene ble i stedet lagt inn:
- Styret ber om ein samla gjennomgang og harmonisering av den kirurgiske verksemnda i føretaket i tråd med varsla plan for kirurgi i Helse Vest RHF. Denne gjennomgangen skal handsamast av styret.
- Fødetilbodet i føretaket må vurderast og tilpassast til nasjonale kvalitetskrav for fødeeiningar.
- Styret ber at administrerande sikra at den faglege funksjonsfordelinga som er vedteken er implementert og etterlevd i samsvar med krav til kvalitet og pasienttryggleik. Styret ber om tilbakemelding til styremøtet i november 2010.
• Les denne og relaterte saker i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften
- Sårbare mødre kan stå uten hjelp
NRK ROGALAND Helsetilsynet kritiserer barselomsorgen i Rogaland.
Barselomsorgen for nybakte mødre og barna deres i Rogaland er ikke trygg nok. Det viser en rapport fra Helsetilsynet.
Etter at Stavanger universitetsjukehus kortet ned på barseltiden for nybakte mødre, er faren for svikt større enn før, mener Helsetilsynet.
– Faller mellom stoler
Meningen er at helsestasjonene skal følge opp, men sjansen for at mor og barn faller mellom er stor, sier fylkeslege Pål Iden.
– Det har vært en dårlig beskrivelse av ansvarsområdet mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene. Det fører til at barselskvinnene og deres barn faller mellom stoler og ikke får den hjelpen de skal ha i de første leveukene, sier Iden.
– Sårbare får ikke hjelp
Fylkeslegen frykter at de som er særlig sårbare, og trenger det mest, ikke får hjelp.
– Det kan dreie seg om svært unge mødre, unge enslige mødre, mødre med fremmedkulturell bakgrunn eller mødre som er i ferd med å utvikle både psykiske lidelser og kroppslige symptomer som burde vært fanget opp, sier Iden.
• Les denne og relaterte saker på NRK Rogalands sider ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 29. september 2010
D-dag for sjukehuset
LEIAR I AVISA SUNNHORDLAND, 29. SEPTEMBER 2010 I DAG har Helse Fonna styremøte for å vedta den mykje omtala «Plan somatikk». Eit omfattande dokument har vore ute på høyring, men det ser ut til at attendemeldingane frå høyringane ikkje har vorte høyrt, eller i alle høve er oversett. På mange vis kan det sjå ut som om dette er ein D-dag for eit lokalt veldrive og sentralt plassert sjukehus.
FOR OSS vert det feil når Helse Fonna-direktør Kari Ugland seier at det har vore ein brei høyringsrunde og at det har vore god tid til å koma med høyringsinnspel. Kva då med uttalen frå Johann Belsvik, medlem i styringsgruppa i Helse Fonna, som ikkje fekk sjå gjennom ein konsekvensuttale utarbeidd på vegner av brukarutvalet i Helse Fonna, før den gjekk rett til styret? Er det arroganse frå administrasjonen si side, at direktøren lukkar seg inne, og at dei har ein agenda for å styrkja sjukehuset i Haugesund?
DET SOM er interessant, er at det til sjuande og sist er Helse Vest som bestemmer. Difor er det viktig at politikarar i Sunnhordland held trykket oppe, og at det vert markert sterk misnøye med framlegget til Plan somatikk. Vidare er det viktig å peika på at Stord sjukehus i mange år hatt eit «mannskap» som har arbeidd aktivt og godt, og som ikkje minst har hatt eit godt samarbeid med Haukeland Universitetssykehus i Bergen, no Universitetssykehuset i Bergen (UiB). Det er stuttare veg frå Stord sjukehus til dette sjukehuset enn til Stavanger. Eigentleg vert Haugesund liggjande i ein skvis.
DIFOR ER det viktig å halda oppe skikkeleg beredskap og standard ved Stord sjukehus. Me bur i ein svært aktiv industriregion, me har stor skipsfart gjennom fjordane, me ligg sentralt til kommunikasjonsmessig, og burde sjølvsagt hatt eit ambulansehelikopter. Me seier oss samde med anestesilege Dag Rune Vatle, som hadde lesarbrev på trykk i går, i at her kan ein få i pose og sekk; tryggleik i befolkninga, opparbeida tiltru, og ei trygg forankring opp mot universitetssjukehusa. Me er glade for at eit samla formannskap i Stord stør ordføraren i denne viktige saka. Men det spørst om det gjev inntrykk på styre og administrasjonen i Helse Fonna.
• Les denne og andre leiarar i avisa Sunnhordland ved å klikke her eller på overskrifta
fredag 24. september 2010
Akers siste håp
DAGSAVISEN Reiulf Steen og Carl I. Hagen kjemper sammen i et siste slag for Aker sykehus.
De to partiveteranene fra henholdsvis Ap og Frp har vært motstandere i flere ti år. Men i går var Reiulf Steen og Carl I. Hagen på besøk på Aker sykehus, for sammen å høre hvordan de ansatte forbereder seg på nedleggelsen av sykehuset.
1. januar 2011 skal Akershus universitetssykehus (Ahus) etter planen overta 160.000 plasser fra Aker sykehus. Når det nå gjenstår drøyt tre måneder før omleggingen, hersker det fullstendig kaos blant de ansatte.
Galskap
– Jeg mener det er galskap å legge ned sykehuset. Pasientene fra Groruddalen fortjener noe langt mer enn dette. Samtidig blir de ansatte mer og mer frustrerte over forholdene, det har fått en stor innvirkning på arbeidsmiljøet, sier anestesisykepleier Lill Karin Berg.
Sammen med kollega Margrete S. Ruud viser hun de to politikerne rundt på sykehusområdet. Ingen av dem vet hvor eller om de i det hele tatt har jobb fra nyttår.
Selv om sykepleierne er innstilt på at Aker sykehus snart kan være historie, håper de at Steen og Hagen står så sterkt sammen at de kan rekke dem en hjelpende hånd.
– Vi håper de kan ta kontakt med helsekomiteen og opplyse om hvor bra det er her, og hvor stort ønske vi har om å ta vare på pasientene i Groruddalen, og legger til:
– Makteliten i Helse Sør-Øst er privilegerte som kan kjøpe seg plass først i sykekøen, dersom de har behov for det. Det er umulig for dem å sette seg inn i vanlige pasienters situasjon.
Gode argumenter
Og de ansatte får støtte fra både Carl I. Hagen og Reiulf Steen.
– Jeg er bare styrket i min tro om at dette er galskap. Det er elendig planlagt, og det kommer til å gå galt, sier den ferske ordførerkandidaten for Frp i Oslo etter flere timers omvisning på sykehuset.
Med på rundturen har Hagen fått servert mange argumenter for at Aker sykehus bør bestå som i dag:
Sykehuset har svært fornøyde pasienter, og arbeidsmiljøet er også meget godt. Samtidig drives Aker på en sunn, økonomisk måte, og har pusset opp sine fasiliteter for 600 millioner kroner. Et forsiktig anslag av kostnadene ved å flytte funksjonene til andre sykehus er anslått til 10 milliarder kroner.
Krever planlegging
– Det er kun én måte å gjøre dette skikkelig på. Man må ha et klart formål med omleggingen, og man må jobbe lenge med å planlegge. Så må man ha tydelig informasjon om hva som skal skje til hvilken tid. Man må skille plan fra gjennomføring. Her skjer alt samtidig, sier Carl I. Hagen til Dagsavisen.
– Mener du det er nødvendig å legge ned Aker sykehus i det hele tatt?
– Nei. Hittil har jeg ikke hørt et eneste fornuftig argument. Den dagen sykepleierne sitter og spiller kort fordi de har lite å gjøre, kan jeg være med på å diskutere om noe er nødvendig. Men her står man på hele tida.
Tidligere Ap-leder Reiulf Steen er om mulig enda mer kritisk enn Hagen.
Håp i hengende snøre
– Jeg hadde hørt nokså skremmende beskrivelser på forhånd, men dette er verre enn jeg trodde, sier den pensjonerte politikeren.
– Pengebruken, mangelen på nye plasser som venter, nedleggelsen av et sykehus som fungerer glimrende – dette kan bli en av de virkelig store sykehusskandalene. Jeg sier kan bli, for det er fortsatt håp i hengende snøre, tordner Steen.
De ansatte ved sykehuset frykter imidlertid at maktinnehaverne allerede har bestemt seg. Ikke av økonomiske eller praktiske hensyn, men av ren prestisje. Oppfordringen fra sykepleier Lill Karin Berg er klar:
– Trekk i nødbremsen. Det er ingen skam å snu.
• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 23. september 2010
Kirurg slakter Fonna-rapport
BERGENS TIDENDE Folk i Sunnhordland blir lurt om de tror på konsekvensanalysen som anbefaler kirurgikutt på Stord og i Odda, mener overlege Bodo Günther.
- Dette er den ultimate testen. Hvis styret godtar denne tynne analysen uten å stille kritiske spørsmål, bør de ikke sitte i styret lenger, sier Günther som er overlege ved Generell kirurgisk avdeling ved Stord sjukehus.
I en 22 siders lang kommentar går Arbeidsgruppen ved Stord sjukehus kraftig ut mot konsekvensanalysen som utreder det kirurgiske tilbudet ved Stord sjukehus og de fremtidige akuttfunksjonene ved Odda sjukehus.
Sammen med sykepleier Sissel Simonsen i Arbeidsgruppen, møter overlegen pressen på Stord sjukehus.
- Vi føler befolkningen blir lurt. Konsekvensanalysen forteller ikke sannheten når den sier det bare er snakk om 10–20 mageoperasjoner som vil måtte flyttes fra Stord til Haugesund pr. år, sier de to.
Flyttelass til Haugesund
Onsdag neste uke skal styret i Helse Fonna behandle Plan somatikk som omhandler det somatiske tilbudet ved sykehusene i Haugesund, Odda og Stord frem til 2020.
På bakgrunn av konsekvensanalysen, som er bestilt av Helse Fonna, foreslår administrasjonen at det skal gjøres en gjennomgang av den kirurgiske virksomheten på Stord frem mot 2012. Denne skal deretter sees i lys av den varslede planen for kirurgi i Helse Vest.
Det er dette som får de sykehusansatte på Stord til å rope varsku. Konsekvensanalysen går nemlig langt i å anbefale flytting av all generell kirurgi til Haugesund.
- Jeg tror ikke de aner hva slags flyttelass det i så fall er snakk om, sier Günther.
- Vil ramme 2.500 pasienter
Han ramser opp pasienter med akutt blindtarmsbetennelser, verkebyller, mindre brannskader, observasjon av hjernerystelser, behandling av betennelse i kroniske og akutte sår. Også pasienter som legges inn for observasjon og dem som kommer for poliklinisk behandling eller kontroll vil blir rammet dersom ikke generell kirurg er på plass.
- Dette er pasienter som utgjør det store volumet pr. år. Det vil ramme cirka 1000 innlagte og 1500 polikliniske pasienter, sier Günther.
- Hva dette vil koste, sier konsekvensanalysen ingenting om, sier Sissel Simonsen som selv har 17 års erfaring fra akuttmottaket ved sykehuset.
- Livfarlig
Enda verre er situasjonen for trafikkskadede og multitraumatiserte pasienter. Konsekvensanalysen anbefaler at ved Odda sjukehus skal anestesileger og indremedisinere stabilisere pasienten før videresending, ifølge Günther.
- Dette er faglig ikke akseptabelt. Trafikkskadede kan ha indre blødninger som må stoppes. Ingen kirurg ville åpnet en mage uten at de har erfaring, sier han.
Så langt i år har Stord sjukehus hatt 32 multitraumatiserte pasienter på grunn av ulykker eller at Luftambulansen ikke kan fly. Uten gastro- eller annen kirurg med generellkirurgisk kompetanse i traumeteamet ville de ikke kunne hjelpe.
Også blødninger som oppstår ved gynekologiske operasjoner vil rammes.
- På alle sykehus kan det oppstå blødninger ved operasjoner i magen. Da er det en fordel hvis gynekologen får bistand av en kirurg, sier Günther.
Prislapp ukjent
Arbeidsgruppen synes også konsekvensanalysen tar for lett på kjøreavstander og den økonomiske kostnaden ved en eventuell flytting.
I kommentaren lister de opp 23 faktorer som bør være med i regnestykket.
- En trenger ikke være helseøkonom for å regne ut at det å flytte generell kirurgi fra Stord til Haugesund vil være et enormt dyrt flyttelass for Helse Fonna, sier Günther.
I tillegg er de kritiske til at konsekvensanalysen er laget av ProsessPartner - det samme konsulentfirmaet som skrev Plan Somatikk, og at styret kun får én ukes frist til å se utredningen før den skal styrebehandles.
- Da Plan Somatikk ble utgitt, var det et dokument som skapte stor debatt og uro. Hvorfor spurte de ikke et nøytralt firma til å foreta konsekvensutredningen? spør han.
- Vil sikre god kvalitet
På sykehuskorridoren treffer bt.no tilfeldigvis Helse Fonnas klinikkdirektør for kirurgi og akuttmedisin, Anne Hilde Bjøntegård. Hun vil imidlertid ikke kommentere de ansattes frykt for kirurgitilbudet.
- Plan somatikk har vært gjennom en lang prosess i halvannet år med medvirkning fra både tillitsvalgte og spesialister. Målsettingen er å sikre god kvalitet i pasientbehandlingen. Nå ligger saken til styrebehandling, og jeg ønsker ikke å kommentere dette nå, sier Bjøntegård.
- Har dere sett på konsekvensene av å fjerne generell kirurgi fra Stord?
- Det er vanskelig å kommentere innhold i planen nå som saken skal til styrebehandling.
- Hvorfor fikk de ansatte konsekvensanalysen bare en uke før styremøtet?
- Utsending av plan somatikk har fulgt vanlig prosedyre for utsending av styresaker.
Ønsker ikke faglig debatt
- Jeg sier ingenting på at folk på Stord er urolige, sier Helse Fonnas kommunikasjonssjef Margareth Langebro.
Hun understreker at forslaget som legges frem for styret går ut på å flytte 10-20 store mageinngrep fra Stord til Haugesund.
Hun vil imidlertid ikke kommentere de faglige innvendingene fra Stord som går på en mulig flytting av generell kirurgien.
- Vi ønsker ikke en faglig debatt med egne ansatte i forkant av styrebehandlingen. Planen er nå oversendt til styret som behandler planen i neste uke.
Ifølge kommunikasjonssjefen har konsulentselskapet ProsessPartner både innhentet tallgrunnlag for somatikkplanen og fungert som fasilitator under arbeidet.
Kritikken mot å bruke det samme selskapet til plan og konsekvensutredning kommentere hun slik:
- Det finner vi helt naturlig. Dette er et selskap som har vært mye brukt av Helse Vest, og det er ganske vanlig at de foretar konsekvensanalyser i slike sammenhenger, sier hun.
• Les saken - med kommentarer - i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften.
Røros: Beklagelig bemanningsreduksjon
Vår mening - leder i Fjell-Ljom 9. september 2010
Denne uka kom beskjeden mange fryktet, men hadde ventet; det blir redusert bemanning ved Røros sykehus. Det skjer samtidig som ortopedien i sin nåværende form legges ned og sykehuset går over til dagkirurgi. Det var den ventede følgen av opplegget for Nye Røros sykehus slik det ble vedtatt tidligere i år. 11 stillingshjemler blir borte fra sykehuset, men trøsten er at ingen blir oppsagt men vil få tilbud om jobb i resten av St. Olavs-systemet. Men å måtte slutte på en arbeidsplass som har vært god, om ikke så trygg, lenge, er alltid trist, og noen har slettes ikke lyst til å flytte fra Røros. De vil bli tatt hånd om slik lover og regler tilsier. I tillegg håper vi at både kommunen og andre aktører ser på hva de kan gjøre for å hjelpe dem til nytt arbeid på det stedet de helst vil være.
I og med at ortopedien nå forsvinner slik vi har kjent den de siste årene, betyr at sykehuset nå går inn i ei ny tid. Sjøl om det blir en redusering i bemannningen, betyr det ikke at det blir mindre aktivitet på sykehuset. Spesialhelsetjenetsen bygges ut og det opptrettes en intermediær sengepost, og med lange venteliser på flere områder som omfatter kirurgi, vil det ikke skorte på oppgaver for det nye sykehuset. Dagkirurgien vil ha fullt belegg så å si fra dag en og nok å gjøre for både kirurger og anestesileger.
Den mest betydningsfulle forskjellen fra dagens virksomhet, er at akuttberedskapen forsvinner. Den har det vært en hjertesak for hele Rørossamfunnet å få beholde, uten at de klarte å berge den delen. Spørsmålet er om de praktiske følgene blir så store som det kan se ut som. Etter hva vi forstår vil det være mulig å ta inn akutte tilfeller som trenger full operasjonskapasitet til hverdags også i framtida. Uansett vil det nok bli behov for endel justeringer utover høsten og vinteren etterhvert som det nye systemet tar form.
Ut fra det engasjemente som de ansatte og ledelsen ved sykehuset på Røros har vist, og ut fra det stadig økende behovet for sykehushjelp, tror vi at det nye sykehusopplegget på Røros vil bli til gagn for både Rørossamfunnet og, først og fremst, alle dem som trenger hjelp.
• Les saken i Fjell-Ljom ved å klikke her eller på overskriften
Innlegg: Sykehus Innlandets høringsrunde
Leserinnlegg i O.A.no den 20.09.2010, av Størk Hansen, Sykehusaksjonen i Oppland
Jeg har på vegne av Sykehusaksjonen i Oppland mottatt høringsdokumentet fra Sykehus Innlandet (SI).
Vi takker og bukker, og vi skal selvfølgelig gjøre vårt beste for å svare på denne.
Men etter å ha lest gjennom høringsdokumentet i ledige stunder på et nattskift, må jeg kunne si at dette var stusslig lesing. Egentlig en lang rekke med selvmotsigelser og underslåing av klare fakta er jeg redd for. Derfor noen personlig betraktninger.
For det første: Hvorfor refereres ikke styrevedtaket i Helse Sør- øst HRF fra 18. desember 2008? Sitat fra styreprotokollen:
«Punkt 3: Med det stramme finansielle handlingsrommet i Helse Sør-Øst RHF er det viktig at sykehusområdene og helseforetakene optimaliserer bruken av eksisterende bygningsmasse (understreket av meg) og at denne vedlikeholdes å oppgraderes etter samlede planer for hvert sykehusområde. Nye bygg og bygg av god kvalitet skal utnyttes før eventuelle planer om nye investeringer kommer i betraktning.
Punkt 4: Investeringer i nybygg prioriteres bare der det understøtter strukturelle grep som vil gi varige faglige, herunder for pasient og arbeidsmiljø og/eller økonomiske gevinster som understøtter de strategiske beslutninger i helseforetaksgruppen.»
Alle som kan lese ser at punkt 4 på en måte nuller ut punkt 3. Det som er interessant er jo hvordan styret i SI har kommet fram til at det ikke er økonomisk riktig å benytte seg av punkt 3 i vedtaket. Eller har dere bare bestemt dere for å gjøre de strukturelle grepene som skal til (nedleggelse av alle sykehusene i SI)?
Det er en kjensgjerning at det under Torbjørn Almlids vandaliseringsregime ble «frigjort» mye ledig bygningsmasse som med letthet kan benyttes til det det tidligere ble brukt til.
Slik jeg leser dokumentet snakker man mye om behovet for å samle de kirurgiske fagområdene, mens bekymringen og utfordringene ligger på de indremedisinske fagområdene. Likevel snakkes det om sykehus som har kun indremedisinsk øyeblikkelig hjelp.
- Ut fra hva jeg har lært så er det dønn umulig å drive en indremedisinsk akuttavdeling uten kirurgisk akuttberedskap.
- Alle sykehus som fratas kirurgien må betraktes som nedlagt.
- Bryter man opp fagmiljøer, bryter man ned hele fagmiljøet.
- Det er komplett umulig å ha et sykehus i Oppland. Det være seg om det var Gjøvik eller Lillehammer som ble valgt.
- Løsningen må være som vi påpekt i mange år nå. Tilbake til Oppland Sentralsykehus (Reinsvoll. Lillehammer. Gjøvik. Forkortet OSS). Skal dette være et optimalt sykehus må alle funksjoner som er stjålet, leveres tilbake.
- Vi gleder oss over at SI omsider etter mange års kamp har tatt inn over seg at det er direkte samfunnsøkonomisk ulønnsomt og på grensen til stormannsgalskap å bygge et såkalt erstatningssykehus for nedrivings klare Hamar sykehus.
- Vi forventer at de også tar inn over seg at det er den samme logikken som gjelder for et storsykehus i innlandet.
- Det er direkte oppsiktsvekkende at dokumentet overhodet ikke drøfter hva som skal til for å opprettholde intensjonene i vedtaket som førte til at stråleenheten ble lagt til Gjøvik, eller rettere sagt det var oss som ble valgt fordi det hadde de fleste fagområdene som skulle til for å lage et godt faglig tilbud, og Gjøvik ble valgt på grunn av beliggenheten. Hva skal til for å gjenopprette dette sammensatte fagtilbudet?
Størk Hansen
• Les innlegget på OA.no ved å klikke her eller på overskriften
Debattinnlegg: Takk, Helga!
Skrevet av Stig Riise Pettersen og lagt ut på NRK Torget 23.09.2010
”Haugesunds Avis” bekymrer seg på lederplass den 20. september. Grunnen til bekymringen er at Helga Pedersen fredagen før har lansert Arbeiderpartiets debatt om kommunestrukturen i Norge. Avisen bekymrer seg over at kommunesammenslåing nå skal gjennomføres ved en regelrett overkjøring av lokaldemokratiet.
Etter mitt syn, bør avisen heller rette en takk til Helga Pedersen som nå tar bladet fra munnen og sier ting rett ut. Eller som hun skriver på Arbeiderpartiets hjemmeside: ”Hvordan kan vi sikre at flere kommuner slås sammen?” Vårens ulne debatt om ”Samhandlingsreformen” var ikke egnet til å gjøre noen klokere – men nå kommer omsider grunntankene fram i klartekst.
Samhandlingsreformen – slik den kommer til uttrykk i Stortingsmelding 47 (2008/2009) – handler IKKE om hvordan kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan samhandle.
Den handler derimot om:
1. Hvor store ”må” kommunene være for å kunne gi et ”godt nok tilbud”. Altså – hvor mange kommuner må slås sammen for at reformen skal kunne gjennomføres?
2. Hvordan skal sjukehusstrukturen se ut? Altså – hvor mange lokalsjukehus må legges ned for at spesialisthelsetjenesten skal kunne bli ”mer spesialisert”.
3. Hvordan kan helsetjenester i større grad markedsrettes? Altså – kommunene skal ”bestille” spesialisthelstjenester. Dette kan de enten gjøre hos helseforetakene, hos private aktører, eller hos seg sjøl.
At reformen gikk glatt gjennom i Stortinget, skyldes et særdeles solid politisk håndverk fra Arbeiderpartiet. De har klart å få Senterpartiet med på en kommunesammenslåingsreform, og SV med på en markedsstyringsreform.
At Helga Pedersen kløner det til ved allerede nå å begynne å snakke om tvangssammenslåing av kommuner, bør vi derfor sette pris på.
Kanskje vi nå kan få en reell debatt om Samhandlingsreformen?
• Les innlegget på NRK Torget - og delta i debatten - ved å klikke her eller på overskriften
Redd for sjukehuskonkurranse
ARBEIDETS RETT Tynsetpolitiker Arne O. Ellingson er bekymret for nyetableringene ved Røros sjukehus
- En illiojal og uvennling handling i forhold til vedtatt samhandling, mener Ellingsson.
Nå ønsker han svar på om ordfører Bersvend Salbu deler hans bekymringer i kommunestyretmøtet neste uke.
Ellingson mener omorganiseringen på Røros sjukehus berører Strategisk helseplan for Fjellregionen. Han påpeker dessuten at i flere møter om samarbeid og samhandling mellom Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, har blitt tatt opp at Fjellregionen må agere som en enhet med felles befolkningsgrunnlag.
- Uten hensyn til vedtak og prosesser ser vi nå at Røros etablerer omfattende ny virksomhet ved Røros sjukehus. Det må oppfattes som en illojal og uvennlig handling i forhold til vedtatt og pålagt samhandling. Nyetableringene på Røros må bli konkurrrerende og undergrave virksomheten ved Fjellregionens lokalsjukehus.
Ellingsson uttrykker bekymringen i en interpellasjon til ordføreren.
- Dette kan føre til nedleggelse eller flytting av etablert spesilisthelsetjeneste på Tynset.
• Les saken - og kommentarene - i Arbeidets Rett ved å klikke her eller på overskriften
Ber politikarane legge ned verva sine
NRK SOGN OG FJORDANE – Det brenn eit blått lys for Nordfjord sjukehus. Brannen vert kraftigare for kvar dag, skriv Svein Hansen og Knut Leirgulen i opprop.
Leiarane i Sjukehusaksjonen ber kommunestyra i Nordfjord, Nordfjordrådet, partigrupper og lokallaga vurdere å legge ned sine politiske verv og melde seg ut.
Krev sterkare lut
– Tida for alle delegasjonsreiser til Oslo og utsending av A4-ark må no snart vere over. Alle har forstått at det ikkje fører fram. Sterkare lut må til! Vurder å legg ned dykkar politiske verv og lokallag og meld dykk ut!, skriv Hansen og Leirgulen.
Dei meiner dette er den einaste utvegen for å få regjeringa til å stoppe Helse Førde si nedlegging av Nordfjord sjukehus.
Gjer som politikarane i Hardanger
Vidare skriv dei at Helse Førde dei siste åra har amputert så mykje av sjukehusfunksjonane at det no berre er eit tidsspørsmål før sjukehuset er historie.
Aksjonistane meiner det er særleg viktig at politikarane frå regjeringspartia går i spissen. Dei viser til korleis politikarane i Hardanger har handla i kraftlinesaka, der dei har lagt ned politiske verv og såleis fekk regjeringa til å reagere.
– Politikarar: Vis nordfjordingane at de er modige og i praksis kan vise at de set folket sine interesser føre dykkar eigne politiske ambisjonar, avsluttar Hansen og Leirgulen.
Det har ikkje lukkast NRK å kome i kontakt med verken Svein Hansen eller Knut Leirgulen i dag.
• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta
Tidligere leder i Vågsøy Arbeiderparti har meldt seg ut: Stoler ikke lenger på eget parti
FJORDENES TIDENDE Tidligere leder i Vågsøy Ap, Inger Johanne Rimstad Heikkinen, kan ikke lenger være medlem i partiet.
Inger Johanne Rimstad Heikkinen vil ikke lenger vere medlem av Arbeiderpartiet og representere dette i styrer, råd og utvalg Vågsøy.
Hun har tidligere vært leder av Vågsøy Arbeiderparti i et år.
- Det er rett at det er helsepolitiske grunner til at jeg ikke lenger kan være medlem av Arbeiderpartiet. Grunnen er rett og slett det sviket som sentrale fylkespolitikere fra Arbeiderpartiet har fått lov å gjøre mot lokalsykehusene, sier Rimstad Heikkinen.
Hun forteller at hun sende sms til Vågsøy Ap sine representanter som var med på Sogn og Fjordane Ap sitt årsmøte den 5. mars om at hun kom til å melde seg ut av partiet om årsmøtet gikk inn for å legge ned lokalsykehusene i Sogn og Fjordane.
• Les saken i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskriften
Frykter akuttilbudet på Stord rakner
BERGENS TIDENDE Ansatte frykter mer utarming av Stord sjukehus dersom mageoperasjoner flyttes til Haugesund. I verste fall vil all generell kirurgi flyttes fra Stord.
Det sier Anne Catherine Skaar, anestesilege ved Stord sjukehus.
Administrasjonen i Helse Fonna står fast ved forslaget om at alle mage- og tarmoperasjoner ved Stord sjukehus i fremtiden skal foregå i Haugesund.
Dessuten skal all generell kirurgisk virksomhet ved Stord sjukehus gjennomgås innen 2012.
Det går frem av innstillingen til Plan Somatikk som styret i Helse Fonna skal behandle neste onsdag. Politikerne har også fått på bordet en konsekvensanalyse som legger opp til drastiske endringer i det kirurgiske tilbudet ved Stord sjukehus.
- Null tillit til Fonna
Anestesilege Skaar mener det er viktig at både politikerne i Helse Fonna-styret og innbyggerne i Sunnhordland blir klar over at akuttilbudet til befolkningen vil bli dårligere dersom planen vedtas slik den nå foreligger.
- Sunnhordlendingene vil måtte reise til Haugesund for alle akutte mindre småskader som legevakten ikke kan ta seg av, bortsett fra bruddskader som sykehuset fremdeles vil kunne behandle. På sikt vil vi ikke kunne ta imot multitraumatiserte pasienter, sier anestesilegen ved Stord sjukehus.
Hun er ikke bekymret for at de skal få mindre å gjøre siden Plan Somatikk legger opp til å styrke det ortopediske tilbudet ved sykehuset.
- Men det totale tilbudet til befolkningen vil bli vesentlig endret, sier hun.
Hun får støtte av allmennlege Gunnhild Sundal som sitter i allmennlegeutvalget på Stord. Hun kaller det «direkte uforsvarlig» å ikke ha bløtvevskirurgi på Stord.
- Fjernes bløtvevskirurgi og andre livsviktige funksjoner fra Stord sjukehus, har vi null tillit til Fonna mer. Da må omfattende endringer planlegges av våre politikere, sier Sundal.
Dominoeffekt
BT omtalte i vår forslaget om å flytte gastrokirurgi fra Stord til Haugesund. Forslaget som kom frem i Plan somatikk skapte da store bølger og protester fra ansatte og tillitsvalgte ved Stord sjukehus.
De fryktet en dominoeffekt som ville ramme både rekruttering av leger og føde- og akuttilbudet ved sykehuset.
I flere høringsuttalelser til planen har både kommuner i Sunnhordland, fagorganisasjoner, politiske parti og ansatte ved Stord sjukehus protestert mot planen som de frykter vil utarme lokalsykehuset.
For få inngrep på Stord
Behandlingen av Plan Somatikk har trukket ut blant annet i påvente av en konsekvensanalyse for mulige endringer av kirurgien på Stord og hva slags akuttfunksjoner det skal være ved sykehuset i Odda.
Konsekvensutredningen er bestilt av administrerende direktør i Helse Fonna og er utarbeidet av Per G. Johnsen og Reidar Kind i Prosess Partner AS.
Ifølge utredningen utføres det for få større kirurgiske inngrep i mage og tarm ved Odda og Stord sjukehus.
Pasientene er dermed bedre tjent med at slike operasjoner samles til et større fagmiljø i Haugesund, går det frem av utredningen.
Vil ramme rekruttering
Utredningen gir kritikerne av Plan Somatikk rett i at fjerning av gastrokirurgi ved Stord sjukehus vil skape utfordringer for både rekruttering til og utdanning av leger på Stord sjukehus.
«Redusert kirurgisk beredskap og aktivitet ved Stord sjukehus, vil ha negativ innverknad for dei medisinske og ortopediske fagmiljøa, som då i mindre grad vil ha erfaren kirurgisk kompetanse å konferere med i høve tilsyn for eigne pasienter», heter det i utredningen.
Fjerning av gastrokirurgi kan også ramme støttefunksjonene som laboratorium og bildediagnostikk da disse er avhengig av å ha leger med vurderingskompetanse i døgnberedskap, ifølge analysen.
19 pasienter sørover pr. uke
Flytting av pasienter fra Stord til Haugesund vil også føre til økt behov for senger ved Haugesund sjukehus.
Analysen legger til grunn at dersom alle pasienter med akutt sykdom i buk, smerter i buk og bekken og dem med behov for generell kirurgi må overføres til Haugesund for diagnostikk og behandling, kan det dreie seg om 19 pasienter pr. uke som må reise sørover.
• Les saken i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften
TIDENES SYKEHUSSLAKT
Leserinnlegg i Aften onsdag 22. september
Av Ann Karin Osode og Are Saastad, Fagforbundet Aker
Terje P. Hagen og Jon Magnussen, professorer i helseledelse og sykehusøkonomi, mener begge det er riktig å nedlegge Aker sykehus (”Nytt til ingen nytte”, 2.9).
Professor Magnussen velger å bruke et bilde: Det lønner seg å investere i en ny bil som bruker mindre bensin, fremfor å beholde en som bruker to liter på mila. Hvorfor sammenlikne Aker sykehus med en bensinsluker? Så lenge det var separate budsjetter i Oslo universitetssykehus (til og med 2009), har Aker alltid gått i balanse. Burde ikke helseøkonomen undersøkt dette før han benyttet sitt noe haltende bilde for å legitimere nedleggelse?
Professor Hagen på sin side mener akuttberedskapen må sentraliseres for å oppnå rimeligere sykehusdrift. Spørsmålet er hvordan gevinst beregnes. Det er vanskelig å forstå at det kan være god økonomi å kvitte seg med en bygningsmasse på Aker som det er investert hundrevis av millioner i de siste årene. 17 % av Akers bygningsmasse er i dårlig eller lite tilfredsstillende stand. Til sammenlikning er det tilsvarende tallet på Ullevål 58 %. Akers kvaliteter vil være helt unyttige dersom sykehuset nedlegges. Man gjør bare ikke om en operasjonsstue til en leilighet, eller et luftsluseisolat til et soverom. Dessuten påløper unødige investeringer i milliardklassen, hvis store deler av Aker må flyttes til Ullevål.
En helseøkonom bør sette sine regnestykker i samfunnsperspektiv. Det gjør ikke Hagen. Innbyggertallet i Oslo og Akershus vil sannsynligvis vokse med 380 000 mennesker innen 2030. Eldrebølge, mulitetnisitet og livsstilsykdommer medfører at store deler av befolkningsveksten skjer i grupper som vil være storforbrukere av sykehustjenester. Allerede i dag opplever akuttmottakene både på Ullevål, Ahus og Aker et vedvarende og økende press, og svært ofte overbelegg. Situasjonen er den samme for en rekke av de oppgavene lokalsykehuset Aker utfører på en utmerket måte i dag. Professorenes anbefaling er likevel å nedlegge et av sykehusene som trengs til å ivareta den helsemessige tryggheten for en viktig del av en sterkt økende befolkning.
Av og til bør respekten for eksperttitler hvile. Professorene Aften har intervjuet har ikke sjekket terrenget før de tegnet sitt kart. De står i med dette i fare for å plassere seg som nyttige idioter for byråkratene i Helse Sør-Øst, som i disse dager forsøker å gjennomføre tidenes sykehusslakt - og som attpåtil uten å blunke krever 10 milliarder ekstra for å gjøre det. Vi for vår del velger fortsatt å tro på fornuften - og Regjeringen.
• Leserinnlegget finnes i Aftenpostens papirutgave Aften for 22. september 2010
Av Ann Karin Osode og Are Saastad, Fagforbundet Aker
Terje P. Hagen og Jon Magnussen, professorer i helseledelse og sykehusøkonomi, mener begge det er riktig å nedlegge Aker sykehus (”Nytt til ingen nytte”, 2.9).
Professor Magnussen velger å bruke et bilde: Det lønner seg å investere i en ny bil som bruker mindre bensin, fremfor å beholde en som bruker to liter på mila. Hvorfor sammenlikne Aker sykehus med en bensinsluker? Så lenge det var separate budsjetter i Oslo universitetssykehus (til og med 2009), har Aker alltid gått i balanse. Burde ikke helseøkonomen undersøkt dette før han benyttet sitt noe haltende bilde for å legitimere nedleggelse?
Professor Hagen på sin side mener akuttberedskapen må sentraliseres for å oppnå rimeligere sykehusdrift. Spørsmålet er hvordan gevinst beregnes. Det er vanskelig å forstå at det kan være god økonomi å kvitte seg med en bygningsmasse på Aker som det er investert hundrevis av millioner i de siste årene. 17 % av Akers bygningsmasse er i dårlig eller lite tilfredsstillende stand. Til sammenlikning er det tilsvarende tallet på Ullevål 58 %. Akers kvaliteter vil være helt unyttige dersom sykehuset nedlegges. Man gjør bare ikke om en operasjonsstue til en leilighet, eller et luftsluseisolat til et soverom. Dessuten påløper unødige investeringer i milliardklassen, hvis store deler av Aker må flyttes til Ullevål.
En helseøkonom bør sette sine regnestykker i samfunnsperspektiv. Det gjør ikke Hagen. Innbyggertallet i Oslo og Akershus vil sannsynligvis vokse med 380 000 mennesker innen 2030. Eldrebølge, mulitetnisitet og livsstilsykdommer medfører at store deler av befolkningsveksten skjer i grupper som vil være storforbrukere av sykehustjenester. Allerede i dag opplever akuttmottakene både på Ullevål, Ahus og Aker et vedvarende og økende press, og svært ofte overbelegg. Situasjonen er den samme for en rekke av de oppgavene lokalsykehuset Aker utfører på en utmerket måte i dag. Professorenes anbefaling er likevel å nedlegge et av sykehusene som trengs til å ivareta den helsemessige tryggheten for en viktig del av en sterkt økende befolkning.
Av og til bør respekten for eksperttitler hvile. Professorene Aften har intervjuet har ikke sjekket terrenget før de tegnet sitt kart. De står i med dette i fare for å plassere seg som nyttige idioter for byråkratene i Helse Sør-Øst, som i disse dager forsøker å gjennomføre tidenes sykehusslakt - og som attpåtil uten å blunke krever 10 milliarder ekstra for å gjøre det. Vi for vår del velger fortsatt å tro på fornuften - og Regjeringen.
• Leserinnlegget finnes i Aftenpostens papirutgave Aften for 22. september 2010
onsdag 22. september 2010
Skulle sendes til operasjon med nattoget
DAGBLADET Åse Berit Steinstad hadde omfattende kuttskader. Sykehuset Lillehammer ville sende henne videre til operasjon ved Rikshospitalet i Oslo. Med Nattoget.
Åse Berit Steinstad skadet fire fingre under vedhugging. Skaden var så omfattende at sykehuset i Lillehammer ville sende henne videre til Rikshospitalet - med nattoget. Det skriver Gudbrandsdølen Dagningen.
- Det er hårreisende å sende en skadet person alene med nattoget, sier Steinstad til Dagbladet.
Hele høyrehånda er bandasjert etter operasjonen ved Rikshospitalet, der lillefingeren måtte amputeres som følge av de omfattende skadene. Det er fortsatt usikkert om ringfingeren også må amputeres.
Åse Berit Steinstad hugde ved i skogkanten ved huset sitt på Biristrand sør for Lillehammer, da en vedhaug som raste sammen fikk henne til slå ut med armene i ren refleks. Høyre hånd traff et sagblad og fire fingre fikk dype kuttskader.
Brettet fingrene
Samboeren Trond Veble kom til, og et håndkle ble brukt som bandasje rundt hånda. På sykehuset ble hun tatt rett inn på kirurgen, der fingrene ble renset og stelt.
- Jeg ble fortalt at kirurgen var på ferie, og at jeg derfor kanskje måtte til Rikshospitalet for videre behandling, forteller kvinnen.
Høyre arm ble bedøvet og Steinstad lå flere timer til observasjon på kirurgisk post. Selv trodde hun at legen hadde fikset fingrene, og at hun skulle hjem. Men i Ellevetiden på kvelden fikk hun en beskjed hun ikke var forberedt på:
- Det ser ut som du skal ut å reise i natt, og nattoget går klokken 04, var beskjeden fra en sykepleier.
- Jeg får vel med følge? spurte Steinstad. Det fikk hun ikke. Sykehuset ville ordne drosje til jernbanestasjonen, og fra Oslo S måtte hun ordne med drosje videre selv. Steinstad forteller at hun ikke fikk andre reisealternativer
Kjørte selv
Ifølge Gudbrandsdølen Dagningen sa Steinstad klart fra at det var uaktuelt å reise med tog alene med en bedøvet arm uten yttertøy eller penger.
- Det eneste alternativet de foreslo, var dagtoget dagen etter. Men da kunne de ikke garantere når legene ved Rikshospitalet kunne ta imot meg. Derfor foreslo jeg at samboeren kunne kjøre meg, forteller hun til avisa.
På Rikshospitalet ble det klart at skaden var alvorligere enn først antatt, og lillefingeren ble amputert. I ettertid viser det seg at ringfingeren også står i fare.
Steinstad vurderer nå om hun skal ta opp saken med Pasientskadenemda. Hun håper at sykehuset nå går gjennom rutinene for pasienttransport, slik at andre slipper å komme i samme situasjon som henne.
Beklager
Roar Rønning, avdelingssjef og avdelingsoverlege for kirurgisk avdeling ved Sykehuset Lillehammer, skjønner at Steinstad reagerer på togforslaget, men fremhever at det kun var et alternativ, og ikke noe som ble gjennomført.
- Jeg beklager at pasienten sitter igjen med denne oppfattelsen av transportalternativene som ble lagt fram for henne, sier Rønning til Dagbladet.
Rønning mener ankepunktet i denne saken er hvordan samtalen mellom pasienten og sykepleieren forløp og at pasienten følte sykehuset ikke hadde alternative reisemåter til kvinnen.
- Vi vurderte skadene slik at det ikke var behov ambulansetransport, sier overlegen til Dagbladet
- Når man vurderer ambulansetransport, gjøres det for eksempel en vurdering om det er livstruende skader, sier han.
Rønning vil ikke kommentere om utfallet av skadene kunne vært annerledes dersom kvinnen hadde vært fraktet med ambulanse.
• Les saken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften.
Sogn og Fjordane: Nytt ombod skaper reaksjonar
NRK SOGN OG FJORDANE Tidlegare Helse Førde-topp Anne Margrethe Øvsthus blir nytt pasientombod i Sogn og Fjordane. Tilsetjinga blir møtt med skepsis hos sjukehusaksjonist.
– Eg gler meg veldig. Fokuset no er å hjelpe dei som har behov for hjelp i helsevesenet både i høve til hjelpetid, opplevingar ein har og i høve til lov å pasientrettigheiter. Det er det eg skal ha fokus på, seier Øvsthus til NRK.
Men tilsetjinga vekkjer ikkje like stor begeistring hos leiaren i sjukehusaksjonen Forsvar Lærdal sjukehus, Bente Øien Hauge.
Har forsvart Bolstad
Inntil for eitt år sidan var Anne Margrethe Øvsthus klinikkdirektør i Helse Førde. Ho har etter ho slutta også skrive lesarinlegg i avisene med støtte til Helse Førde-direktør Jon Bolstad, då det storma som verst rund han og hans leiarstil. Hauge stiller spørsmål ved kor uavhengig det nytilsette pasientombodet er.
– Eg synest det blir veldig underleg. Eg trur det blir veldig vanskeleg for folk å gå til ein person som har så sterke bindingar til sentralsjukehuset gjennom ei leiarrolle, og så skulle sjå på henne som eit ombod, seier Hauge.
– Eg har ingen bindingar
Sjølv meiner Øvsthus det ikkje kjem til å bli noko problem når ho no skal kikke sin tidlegare arbeidsgjevar og kollegaer i korta.
– Eg held meg til dei stillingane eg har i den aktuelle situasjonen eg er oppe i. Eg har ingen bindingar til tidlegare arbeidsgjevarar. Eg trur ikkje det skal bli noko problem, seier Øvsthus.
Tvilar ikkje på kvalifikasjonane, men...
Bente Øien Hauge er likevel skeptisk.
– Det er ikkje kvalifikasjonane og erfaringen som er problemet. Problemet er om ein kan sjå på henne som eit uavhengig ombod når ho har tre tiårs tilknyting til sentralsjukehuset og nesten ein tredel av dette som direktør, seier sjukehusaksjonisten.
Stillinga som pasientombod er eit årsvikariat for noverande ombod Ove Mjåtveit.
• Les saka hjå NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta
tirsdag 21. september 2010
Leder i Tidsskriftet: Faremelding: Understrømmer
Leder i Tidsskrift for den norske legeforening – Publisert først på nett 21.09.2010 av redaktør Charlotte Haug
Er det umulig å stanse og tenke seg om i omorganiseringen av sykehusene som mer enn halve Norges befolkning er avhengige av? Selvsagt ikke.
Etter stortingsvalget i 2009 skrev jeg en leder med tittelen Exit. Jeg uttrykte bekymring over at de høylytte protestene mot stadig mer uklare og uforklarlige omorganiseringer i spesialisthelsetjenesten hadde stilnet og over at mange av våre beste kolleger ikke lenger ville utsette seg for å bli upopulære – eventuelt oppsagt – ved å målbære sine motforestillinger. Tittelen viste til Albert Hirschmans bok Exit, voice and loyalty: responses to decline in firms, organizations and states. Hovedpoenget er at medlemmer av en organisasjon – enten det er et privat firma, et land eller en hvilken som helst annen gruppering – bare har to alternativer når de ser organisasjonen forvitre og kvaliteten forringes. De kan enten trekke seg ut (exit) eller de kan søke å forbedre organisasjonen ved å komme frem med sin misnøye og sine forslag til endringer (voice). Høy «exit», enten ved at folk forlater organisasjonen eller ved at de slutter å engasjere seg, er et faresignal.
Jeg har aldri skjult min skepsis til premissene for og gjennomføringen av foretaksreformen i spesialisthelsetjenesten og har kommentert dette fortløpende fra den ble vedtatt i juni 2001. Det har flere gjort, men i forhold til ressursene som er brukt på organisasjonsendringer i spesialisthelsetjenesten de siste ti årene, har det vært overraskende vanskelig å få aktørene selv til å skrive. De fleste tilbakemeldinger har jeg fått på e-post og i fortrolige samtaler med faglig dedikerte kolleger som er stadig mer fortvilet og frustrert over det som skjer med den offentlige helsetjenesten i Norge, som de har vært så stolte av. Men aldri har jeg fått så mange tilbakemeldinger som da jeg i Tidsskriftet nr. 17/2010 beskrev språkbruken man i Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus anvender for å få gjennomført sitt store prosjekt i hovedstaden.
En leser var sterkt kritisk til lederen og mente jeg brukte Tidsskriftet som internavis for Oslo universitetssykehus og hadde oversett en artikkel om effekten av sammenslåing av sykehus, publisert tidligere i år. Jeg kunne godt nevnt denne litteraturgjennomgangen, men også den viste at det er vanskelig å få til besparelser (eventuelle ulemper for pasientene var ikke nevnt). Bare under helt bestemte forutsetninger kunne man oppnå en moderat kostnadsreduksjon: ved sammenslåing av noen få like store sykehus med under 200 senger i sykehusmarkeder med sterk konkurranse – altså i områder med overkapasitet (les: enkelte steder i USA). Og sykehusene måtte ikke bli for store: Kostnaden per behandlet pasient øker når sengetallet passerer 600. Ingen av disse forutsetningene ser ut til å være til stede i Oslo.
Tilbakemeldingene på lederen fra det store flertall av kolleger har, dessverre, bare økt min uro for at dette bærer helt galt av sted. Noen må trekke i nødbremsen! Dette er noe langt mer enn en lokal Oslo-sak. Jeg vil derfor dele enkelte av tilbakemeldingene, lett omskrevet for at ikke avsender skal kunne identifiseres – siden denne debatten ikke med selvfølge kan tas i full åpenhet. De taler for seg selv, og de taler tydelig. Her er tre eksempler:
Siste leder går rett til kjernen av virkeligheten slik den fremstår på et kontor i Oslo universitetssykehus. Legger ved siste nyhetsbrev som ikke svikter, spesielt liker jeg setningen «God linjekommunikasjon både nå og i tiden etter 13. september er helt avgjørende for at vi skal lykkes». Jeg skjønner overhodet ikke hva det betyr i praksis!! Tror imidlertid ikke legenes maktesløshet stilt overfor uklare tulleformuleringer gir makt til de som sitter lenger opp i systemet. Derimot fører det til som du helt riktig skriver at «nære ting» blir viktigere. Når man helt mister eierskapet til avdelingen, er det ikke lenger noen som bryr seg om å bidra til økonomistyring, det blir vakansvakter over en lav sko og bruk av dyrt utstyr som ikke er nødvendig – men morsomt. Dette gjør at INGEN lenger har makt eller styring, og det er i alle fall ikke bra for fremtidens pasienter.
Det er jo også interessant hvor lukket, og egentlig diktaturnært, hele denne store OUS-organisasjonen etter hvert blir med sin enøyde pukking på «linjen», som egentlig demper og tilslører problematisk informasjon på vei fra leger og pasienter til «toppen», og hvordan reelt problematiske saker som for eksempel dyktige klinikksjefers avgang dysses ned med noen «omforente» formuleringer om «enighet», «kommet til», «etter en totalvurdering» etc., etc. Sannheten er jo at det dessverre er svært få «believers» igjen blant oss som arbeider med pasienter.
Hvorfor er det ingen som sier fra om det som skjer – at vi f.eks. betaler husleie for tomme lokaler i Akersbakken i to år mens vi flytter hjertesenteret opp på Gaustad, raserer Barnesenteret for å tømme Aker etc., etc. Hvor er vinningen? Hva koster dette? Er vi bare lojale? Er vi redde?
Ja, hvorfor er det ikke noen som sier ifra? Eller mer presist: Hvorfor når ikke bekymringsmeldingene frem til beslutningstakerne? For uroen og følelsen av avmakt hos dem som har bygd opp og drevet behandlingstilbudene er ikke ny. Likevel berømmer styret i Helse Sør-Øst administrasjonen og helseforetakene for å ha sikret bredt engasjement og nødvendig forankring og medvirkning (enstemmig vedtak, sak 108–2008)! Og administrerende direktør for Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen er ikke bekymret. Da hun ble spurt av Dagens Næringsliv 17. august 2010 om hvordan hun så på at de ansattes tillit til direktøren ved Oslo universitetssykehus var tynnslitt, svarte hun: «Mitt inntrykk er at det er en veldig god dialog mellom Hatlen og de ansatte. Det er i grunnen svaret. Hatlen er kjent for tett, god dialog, og de tillitsvalgte synes de blir godt behandlet, slik jeg oppfatter det».
Det er umulig å stanse Oslo-prosessen nå, sies det. Mon det? De fire som leder an – Hatlen, Harlem, Mikkelsen og Strøm-Erichsen – har makt til å gjøre det. Så det er et spørsmål om vilje.
Mikkelsen har tidligere vist at hun ikke synes det er noen skam å snu. I 2003 uttalte hun f.eks. til Aftenposten at «Spekulasjonene om at Helse Øst har en langsiktig plan om å legge ned Aker universitetssykehus, stemmer absolutt ikke. Vi skal utvide kapasiteten og gjøre sykehuset større enn i dag». Mot den pågående Oslo-prosessen er det sterke understrømmer, så sterke at man bør ta hensyn til dem.
• Les lederen - med noter og litteraturliste - i Tidsskrift for den norske legeforening ved å klikke her eller på overskriften
Tidsskriftet - blogg: Farlig taushet ved Oslo universitetssykehus
Av Charlotte Haug, redaktør av Tidsskrift for den norske legeforening
Jeg har vært redaktør i Tidsskriftet i snart ni år og har skrevet en lederartikkel i nesten hvert nummer i den perioden, omtrent 150 ledere. Jeg får ofte enkelte kommentarer muntlig eller på e-post i tillegg til at noen få bidrar med debattinnlegg i spalten Brev til redaktøren. Men aldri har jeg fått så mange tilbakemeldinger som da jeg i Tidsskriftet nr. 17/2010 skrev lederen Makten i uklare formuleringer etter et møte i slutten av august om det som skjer ved Oslo universitetssykehus. Jeg har nå publisert en ny leder – Faremelding: Understrømmer – som følger opp problemstillingen samt siterer fra enkelte av e-postene jeg har fått.
Flere forhold kommer tydelig frem i tilbakemeldingene, forhold som dessverre ikke er overraskende hvis man har vært i kontakt med ansatte (både leger og annet helsepersonell) i spesialisthelsetjenesten de siste årene: Mange har forsøkt å si fra uten å nå frem, mange er oppriktig bekymret for kvaliteten og sikkerhet i tilbudet til pasientene, og ikke minst for om det i det hele tatt blir mulig å levere helsetjenestene. Det virker nytteløst – og risikabelt – å ta åpent til motmæle. Diskusjoner og hoderisting forblir på vakt- og pauserommene. Avmektigheten rår, og den offentlige debatten stilner. Dette er nettopp den type stillhet som er skummel og som vi har omtalt en rekke ganger i Tidsskriftet de siste årene, sist med lederen Den farlige tausheten som også var åpningsinnlegget til denne bloggen.
Gjennomføringen av den gigantiske omorganiseringen av sykehusene i Oslo angår ikke bare hovedstaden. Prinsippene for organiseringen av helsetjenestene i Oslo legger føringer for resten av Helse Sør-Øst, og i neste omgang for resten av landet. Og enda viktigere er føringene som legges for organisering av meningsutveksling og kritikk. Hvis det ikke legges opp til gode og trygge rutiner for at de som arbeider nærmest pasientene kan si fra hvis noe bærer galt av sted, er det virkelig fare på ferde. Hvordan skal man da få justert kursen underveis og sikre at vi bevarer et godt offentlig helsevesen i Norge?
Tidsskriftets blogg er bl.a. opprettet for å legge til rette for at alternative oppfatninger skal komme frem. I retningslinjene for bloggen skriver vi bl.a.: Du oppfordres til å skrive under fullt navn, slik de aller fleste andre forfattere i Tidsskriftet gjør. Men vi vil også vurdere å akseptere at kommentarer publiseres anonymt hvis dette er den eneste måten argumenter og faktaopplysninger kan komme frem på.
Tilbakemeldingene jeg har fått om det som skjer ved sykehusene nå, er tankevekkende og urovekkende. Meldingene bør ikke forbli i min innboks. Vi åpner derfor bloggen for kommentarer – om nødvendig anonyme – for å få debatten ut i det offentlige rom.
• Les innlegget på Tidsskriftet - blogg ved å klikke her eller på overskriften
Fakkeltog og folkemøte for Arendal sykehus 12. oktober
AGDERPOSTEN Styreleder og nestleder i Sørlandet sykehus Arendal, samt direktør Jan Roger Olsen skal delta under fakkeltoget og folkemøtet i Arendal 12. oktober. Sist de stilte opp på folkemøte i Arendal i 2003, ble det amper stemning i gatene.
Alf Eivind Ljøstad i «SSA i våre hjerter» fikk virkelig blod på tann etter å ha sett initiativet til fakkeltog fra Tove Skyttemyr og flere andre. Nå har han invitert sykehusdirektør Jan Roger Olsen og hele styret i Sørlandet sykehus til Arendal 12. oktober.
- Ved en ny gjennomgang av dette arrangementet og for å lage en felles stor markering hadde vi i styret for SSA i Våre Hjerter et møte mandag kveld med representanter for initiativtakere til et eventuelt fakkeltog. (Tenn et lys til et barn) Vi ble fort enige om å slå dette sammen, da interessene for og engasjementet om å slå ring rundt sykehuset vårt er det samme, sier han til Agderposten.
- Naturlig å stille opp
Sykehusdirektør Jan Roger Olsen sier til agderposten.no at han ser det som helt naturlig at han og resten av styret takker ja til invitasjonen om å delta under folkemøtet 12. oktober.
- Jeg skal selvsagt være til stede under denne markeringen. Jeg har også sendt ut en anmodning om at resten av styret deltar, sier Olsen.
Han har allerede fått flere positive tilbakemeldinger.
- Jeg har fått bekreftet at styreleder Peder Olsen og nestleder kommer, og hvis vi får lov og anledning har vi lyst til å holde et lite innlegg, sier Olsen, som ikke vil si noe om hva han kunne tenke seg å si til det fremmøtte folket..
Ampert
I 2003 og 2004 ble det holdt en liknende aksjon i Arendal, der sykehusdirektøren fikk overlevert en underskriftsliste med 24.3385 navn. Da sa Olsen følgende:
- Jeg har stor respekt og forståelse for alle som har satt navnet sitt på disse listene, sa han mens han serverte kaffe.
Kravet var også den gangen at sykehuset i Arendal forble et fullverdig sykehus, med døgnåpent akuttmottak, helikopterbase og spisskompetanse innen viktige områder. Et krav som ble understreket av 16.000 mennesker i fakkeltog.
- Det finnes ingen planer som rokker ved noe av dette, og vi skal ha døgnåpent akuttmottak og de øvrige medisinske tjenestene som kirurgi som nå, sa Olsen i appellen sin.
Likevel spisset stemningen seg til etter hvert. Olsen tror aksjonen 12. oktober kan bli en gjentakelse av fakkeltoget og folkemøtet i 2004.
- Det kan nok bli noe av det samme ja. Det må vi være forberedt på, sier han.
Vil ha full effekt
Ljøstad og de andre initiativtakerne til fakkeltoget og folkemøtet håper på full oppslutning rundt begivenheten 12. oktober. Ifølge Skyttemyr har allerede brannvesenet gitt tillatelse til fakkeltog, og de håper at også politiet gir tillatelse til at de aksjonerer.
- Hvis tillatelse gis, vil dette starte ved Arendal videregående skole på toppen av Tyholmen kl. 1800 og gå ned Kirkebakken, inn Peder Thomassens gate og inn på Sam Eydes Plass, hvor vi da vil holde et folkemøte fra kl. 1830 Her vil bl.a. våre 4 stortingsrepresentanter sammen med politisk ledelse i fylkeskommunen og kommunen bidra med innlegg. Sykehusdirektøren har sagt han vil være til stede og vi har også sterkt anmodet hele styret i Sørlandet sykehus om å være til stede på møteplassen. Så nå oppfordrer vi absolutt alle som har anledning enten de bor i Arendal eller i kommunene omkring, om å sette av dagen den 12. oktober, enten de vil gå i fakkeltog eller delta på folkemøtet, eller aller helst begge deler. Skal dette bli noe som setter spor og ha noe praktisk effekt inn i strategiplanen trenger vi massiv oppslutning.
• Les saken i Agderposten ved å klikke her eller på overskriften
For mange eller for få innleggelser?
LEDER I TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING, AV T. B. WYLLER
Neglisjering av kurative tilstander kan være et større problem enn unødvendige innleggelser. Samhandlingsmeldingens omgang med medisinske fakta er upålitelig
Hvorfor legger vi pasienter inn i sykehus? Et generelt svar er at de bør innlegges dersom sykehusoppholdet muliggjør behandlingstiltak som har betydning for deres overlevelse, symptomer eller funksjonsnivå, og dersom det kan gi en diagnostisk eller prognostisk avklaring som er relevant i deres kliniske situasjon. De samme begrunnelsene gjelder innleggelser fra sykehjem. Uheldig innleggelsespraksis kan arte seg enten ved at pasienter innlegges uten å ha nytte av det eller ved at pasienter som ville hatt nytte av innleggelse, ikke blir innlagt. Den første kategorien er gjenstand for mye omtale og en del forskning, om den andre råder stort sett taushet både i det politiske og i det akademiske rom. Én åpenbar forklaring er at det metodologisk er mye enklere å identifisere den første pasientgruppen enn den andre. Men en medvirkende grunn er nok også at det for tiden er umåtelig mye mer politisk korrekt å omtale de unødvendige innleggelsene enn de innleggelsene som burde vært iverksatt, men som ikke ble det.
Ikke dermed sagt at studier av potensielt unødvendige innleggelser ikke er viktige. Sebastian von Hofacker og medarbeidere publiserer i dette nummer av Tidsskriftet en interessant studie av pasienter som ble innlagt fra sykehjem i Bergen til Haraldsplass Diakonale Sykehus mindre enn 48 timer før døden inntraff. I løpet av en ettårsperiode identifiserte de 26 pasienter, hvorav om lag to tredeler ble vurdert til å kunne ha unngått innleggelse dersom sykehjemmene hadde hatt tilstrekkelig kompetanse og gode nok rutiner for palliativ behandling. Én av tre pasienter kom fra ett og samme sykehjem, men det angis ikke hvor stor andel av Bergens sykehjemssenger dette sykehjemmet har. Artikkelen har to viktige budskap, ett eksplisitt og ett implisitt.
Det første budskapet er at selv om det gjøres et godt arbeid mange steder, så er den medisinske kvaliteten i mange norske sykehjem fortsatt svak. Når døende sykehjemspasienter innlegges uten medisinske opplysninger, uten informasjon om kroniske sykdommer og funksjonsnivå, uten vurdering av behandlingsintensitet og åpenbart med utilstrekkelige palliative tiltak, gir det grunn til alvorlig bekymring for hva slags helsetjenester vi tilbyr samfunnets aller sykeste og mest sårbare. Det er enighet om nødvendigheten av et faglig løft for sykehjemsmedisinen, men synspunktene spriker når det gjelder hvilke tiltak som skal anvendes. Problemet er dels kvantitativt (for få leger og andre kvalifiserte helsearbeidere i forhold til pasienttallet), og dels kvalitativt (sviktende kompetanse og interesse). Det kvantitative problemet kunne enkelt vært løst gjennom forpliktende nasjonale bemanningsnormer – det første av løftene i Soria Moria-erklæringen som Stoltenberg 1-regjeringen løp ifra. I stedet har vi fått uforpliktende prat om kommunens ansvar for selv å finne ut av bemanningsbehovet. Det kvalitative problemet krever mer differensierte tiltak, hvorav ett kunne være å etablere en egen spesialitet i sykehjemsmedisin.
von Hofacker og medarbeideres andre hovedbudskap er at problemet med innleggelse av døende pasienter fra sykehjem kvantitativt sett er minimalt. I den undersøkte tidsperioden var det omtrent 10 000 døgnopphold ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Døende pasienter innlagt fra sykehjem uten god grunn sto altså for mindre enn 2‰ av oppholdene. Det er ille for de pasientene som får sitt dødsleie i en ambulanse eller i sykehusets akuttmottak. Men belastningen på sykehuset er nærmest neglisjerbar. Dette står i skarp kontrast til f.eks. Samhandlingsmeldingens påstand om at én av sju sykehussenger er belagt med pasienter som ikke skulle vært der. Selvsagt kan unødvendige innleggelser også gjelde andre pasientgrupper enn de døende fra sykehjem. Men det er interessant å merke seg at når politikere og byråkrater skal forsvare Samhandlingsreformens ideer, er dette nettopp den ene pasientgruppen som holdes frem. Det andre kardinaleksemplet er den gamle som egentlig ikke er syk i det hele tatt, men som innlegges av sosiale grunner. Også dette problemets omfang er en myte .
Generelt er det lettere å vurdere om en innleggelse var unødvendig i ettertid – når all diagnostisk informasjon er tilgjengelig – enn på det tidspunktet innleggelsen fant sted. Dette i og for seg åpenbare forholdet er godt dokumentert i et norsk forskningsprosjekt, som også viste at bestrebelser på å unngå «unødvendige» innleggelser lett vil føre til stort helsetap. Likevel bruker Samhandlingsmeldingen selekterte deler av dette forskningsprosjektet i sin argumentasjon. Nytten av en innleggelse er enda vanskeligere å vurdere hos gamle og multisyke pasienter, fordi de i utstrakt grad reagerer med tap av funksjon (forvirring, falltendens, bevissthetssvekkelse) ved akutt somatisk sykdom. For helsepersonell med begrenset kunnskap vil disse pasientene derfor lett fremstå som håpløst syke og kanskje sågar døende selv om de har kurerbare akutte tilstander. Samhandlingsmeldingens forslag om kommunal medfinansiering av sykehustjenester til gamle medfører åpenbart en risiko for at flere pasienter som burde vært innlagt, ikke blir det, slik von Hofacker og medarbeidere påpeker.
Samhandlingsmeldingens selektive og upålitelige omgang med medisinske fakta reiser påtrengende spørsmål om hva som er motivet. En nærliggende forklaring er at oppdraget har vært å gi skinn av faglig legitimitet til et politisk ønske om å bruke mindre ressurser på nyttige helsetjenester til samfunnets svakeste, og mer på andre typer goder til mer taleføre velgergrupper. von Hofacker og medarbeidere har – i tillegg til å beskrive en viktig pasientgruppe – indirekte gitt et bidrag til å avkle Samhandlingsmeldingen litt av dens retorikk. For det fortjener de dobbel takk.
• Les artikkelen - med noter - i Tidsskrift for den norske legeforening ved å klikke her eller på overskriften.
Dårlig samarbeid mellom sykehjem og sykehus
TIDSSKRIFT FOR DEN NORSKE LEGEFORENING Sykehjem har svake rutiner for vurdering av pasienter som overføres akutt til sykehus, og samarbeidet mellom sykehjem og sykehus er ofte dårlig. Dette viser en gjennomgang av akutte sykehusinnleggelser av pasienter fra sykehjem der pasienten døde innen 48 timer.
I løpet av en ettårsperiode ble 26 pasienter ved Haraldsplass Diakonale Sykehus inkludert, hvorav om lag to tredeler ble vurdert til å kunne ha unngått innleggelse dersom sykehjemmene hadde hatt tilstrekkelig kompetanse og gode nok rutiner for palliativ behandling.
Geriater Torgeir Bruun Wyller skriver på lederplass at sykehjemsmedisinen trenger et faglig løft.
- Det første budskapet er at selv om det gjøres et godt arbeid mange steder, så er den medisinske kvaliteten i mange norske sykehjem fortsatt svak. Når døende sykehjemspasienter innlegges uten medisinske opplysninger, uten informasjon om kroniske sykdommer og funksjonsnivå, uten vurdering av behandlingsintensitet og åpenbart med utilstrekkelige palliative tiltak, gir det grunn til alvorlig bekymring for hva slags helsetjenester vi tilbyr samfunnets aller sykeste og mest sårbare. Det er enighet om nødvendigheten av et faglig løft for sykehjemsmedisinen, men synspunktene spriker når det gjelder hvilke tiltak som skal anvendes, skriver han.
Samtidig poengterer han at denne type innleggelser utgjør en forsvinnende liten del av alle sykehusinnleggelser.
• Les saken i Tidsskriftet ved å klikke her eller på overskriften
Florø sjukehus: Blir lagt ut for sal
FIRDA Helse Vest har gitt klarsignal til at sjukehusbygget i Florø kan seljast til private. Dermed vil salsprosessen som vart stogga truleg kome i gang igjen.
Sjå etter kjøparar
Styreleiar Oddvard Nilsen i Helse Vest stadfester overfor Firda at regionføretaket no har gitt Helse Førde grønt lys for å vende seg til den opne marknaden – vel eitt og eit halvt år etter at departementet gav stoppordre for det første salsforsøket.
– I denne omgang handlar det om å sjå om det finst potensielle kjøparar og kva marknaden eventuelt er villig til å betale. Deretter startar ein eventuell salsprosess, seier styreleiaren.
Vil ikkje gi vekk
Ifølgje Oddvard Nilsen, er det uaktuelt å meir eller mindre gi bort den store bygningsmassen.
– Det har vi ikkje lov til. Vi er sette til å ta vare på statens verdiar, og må ta utgangspunkt i den verdien bygningsmassen har, seier han.
Helse Vests styreleiar seier dette om kvifor regionføretaket no opnar for sal til private:
– Det er viktig å få denne saka ut av verda, fordi bygningsmassen er ei bør for Helse Førdes økonomi, og fordi det er viktig å få ting på plass.
Tome lokale
Framtida for sjukehusbygget i Florø har vore eit uavklart stridsspørsmål heilt sidan sengeposten vart avvikla i februar 2008 og mesteparten av den 7400 kvm store bygningsmassen vart ståande ubrukt.
I tillegg til kostnadene med t.d. varme og vedlikehald, kostar bygningsmassen i Florø helseføretaket 7,5 mill. kroner årleg berre i avskrivingar.
• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta
mandag 20. september 2010
Statsbudsjettet legges ut 5. oktober
Finansdepartementet tilbyr budsjettdokumentene tilsendt pr. e-post. Meld deg på her:
http://www.statsbudsjettet.dep.no/Revidert-budsjett-2010/Artikler/Statsbudsjettet-for-2011-blir-lagt-ut-5oktober/
Alle dokumentene vil være i formatet Acrobat Reader - pdf.
Budsjettdokumentene legges ut på internett 5.oktober kl. 10.00.
Pressekonferansen starter kl. 12.30, og kan følges direkte på nett-tv.
Budsjettdokumentene vil være tilgjengelige på adressen http://www.statsbudsjettet.no og på www.regjeringen.no/fin.
- Dårlegare kirurgi i Førde enn på Eid
FIRDA Bekymringsmelding frå sjukepleiar- tillitsvalt
Dei tilsette på sjukehuset i Eid er uroa over kva tilbod skulderpasientar vil få når dei fram til nyttår blir operert på sentralsjukehuset og ikkje i Eid. Ein ortoped ved sjukehuset i Nordjord skal nemleg ut i permisjon.
Uroa for infeksjonsfaren
– Dei tilsette er bekymra for tilbodet til desse pasientane fordi dei vil verte operert med tradisjonelle metodar ved sentralsjukehuset og ikkje kikholsteknikk slik ortoped ved Nordfjord sjukehus nyttar, skriv Randi Fagereng, føretakstillitsvald i Norsk sjukepleiarforbund i eit brev til Helsetilsynet.
Vidare skriv ho:
– Dei tilsette er bekymra for infeksjonsfaren/hygiene når Helse Førde har teke avgjerd om å leggje ortopedisk pasientar på same avdeling/post som medisinske pasientar.
Uroa over barneavdelinga
Ho viser også til at dei tilsette ved barneavdelinga har vore i kontakt med tillitsvald og orientert om at dei var uroa over tilbodet ved barneavdelinga i sommarferien.
– Det var vakter der det berre var ein kjend sjukepleiar og fleire vikarar som ikkje var kjende og som ikkje var trygge på utstyret. Dei hadde ifølgje denne sjukepleiaren fått god nok opplæring. Det skal ikkje ha skjedd uhell/avvik som følgje av dette.
Svaret: - Gå tenestevegen med bekymringane
Fylkessjukepleiar Anne Eli Wangen skriv i svaret sitt at ho rådar Fagereng til å gå tenestevegen med bekymringane og tilbakemeldingane frå dei tilsette.
– Ho bør syte for at problemstillingane ho tek opp vert dokumentert. Når det gjeld hygiene/infeksjonsfare kan det også vere lurt å ha vitskapelege dokumentasjon/erfaringar frå andre sjukehus å syne til dersom slikt finst, skriv Wangen.
• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta
Reisetid sliter ut kreftpasienter
FIRDA/NTB-ANB Omfattende reiseruter for å komme til behandling utgjør en alvorlig tilleggsbelastning for kreftrammede eldre som bor i distriktene, viser ny studie.
Studien har sett på situasjonen for enslige eldre med uhelbredelig kreft. I utgangspunktet er det snakk om spreke eldre mennesker som har fått tilbud om livsforlengende behandling når kreften ikke lenger kan behandles, opplyser studiens forfatter, høyskolelektor Guri Bitnes Wiik ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, til Nationen.
– De takker for det og ser håpefulle mot tilbudet. Men de er utslitte, og reisen kan være en viktig grunn til det, sier Wiik.
Alle hun har intervjuet i forbindelse med studien opplyser at det er reisene til og fra behandling som gjør belastningen for stor. Mange timer blir kastet bort i løpet av en behandlingsdag på grunn av reiserutene.
– Det er ikke avstanden de klager på. De klager på at de må vente ekstra på grunn av at det skal være mange pasienter med, og at reisene blir ekstra lange fordi det skal kjøres innom flere hjem, sier Wiik.
Når pasientene blir så utslitte av behandlingen og reisingen, går det ut over matlaging og spising.
Wiik har i mange år arbeidet i Kreftforeningen. Det var der hun fikk inntrykk av at eldre kreftsyke i distriktene hadde det mer strevsomt enn de som bor i bynære strøk.
– De får cellegiftbehandling for å få flere gode år. Det må da være om og gjøre å ikke påføre dem ekstra påkjenninger, sier hun. (ANB-NTB)
• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta
Abonner på:
Innlegg (Atom)