torsdag 29. oktober 2009

Samling for lokale sykehusaksjoner 31.10. og 1.11.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har landssamling for de lokale aksjonene i Oslo førstkommende helg.
Samlingen blir holdt på Perminalen, Øvre Slotts gt. 2, Oslo. Deltakeravgift kr. 1000 (for to dager).

Forbehold om justeringer i programmet.

LØRDAG 31. OKTOBER KL. 11.30–18

11.30–12.00 Folkebevegelsen for lokalsykehusene
En gjennomgang av driften av Folkebevegelsen, det organisatoriske og økonomiske v/koordinator

12.45–13.45 Samhandlingsreformen – en trussel for lokalsykehusene?
v/Bjørn Erikstein, ekspedisjonssjef i Spesialisthelsetjenesteavdelingen (SHA), Helse- og omsorgsdepartementet.
Presentasjon av reformen, ca 30 minutter. Spørsmål og kommen-tarer, ca 30 minutter.

14.00–15.00 Videre diskusjon og evt. vedtak om felles uttalelse om Samhandlingsreformen

15.15–16.45 Situasjonen rundt om i landet – presentasjoner fra aksjonene

17.00–18.00 Hva sier regjeringserklæringen (Soria Moria II) og Statsbudsjettet for 2010 om lokalsykehus?



SØNDAG 1. NOVEMBER KL. 09–14

09–10.15 Uttalelser om regjeringserklæringen og statsbudsjettet
Diskusjoner og vedtak (av det som ble lagt fram lørdag).

10.30–12.00 Hovedstadsprosessen og nedleggelse av Aker sykehus
v/Are Saastad, leder av Fagforbundet på Aker sykehus og v/Svein Sandberg, Aker sykehus venner + brukerrådsrepresentant

12.45–14.00 Veien videre og kampen om virkelighetsforståelsen


• For mer informasjon ta kontakt med koordinator Bente Øien Hauge på telefon 90 75 96 24.

Aker sykehus venner med stor oppslutning

Aker sykehus venner hadde medlemsmøte 26.10., og ryktene forteller at det var rekordstort oppmøte. Vi gleder oss til referat på samlingen vår i Oslo førstkommende helg!

Helsereform fungerer ikke i Danmark


KOMMUNAL RAPPORT Danske myndigheter vurderer å gå vekk fra den modellen for helsefinansiering som Norges regjering vil innføre med samhandlingsreformen.

Av: Marte Danbolt 27.10.2009

For to og et halvt år siden innførte danskene modellen med at kommunene finansierer 20 prosent av sykehusutgiftene. Men alt nå slår et ekspertutvalg fast at den ikke fungerer, skriver Aftenposten.

Ifølge utvalgets rapport har kommunene fått et for stort ansvar, også for sykdommer de ikke har mulighet til å forebygge.

Helsedirektør Jan-Inge Larsen mener det er viktig å få en finansieringsmodell som motiverer kommunene til å ta økt ansvar. Men Danmarks erfaringer vil være viktige i det videre arbeidet med reformen her i Norge, ifølge ham.

– Hvis danskenes erfaring med dette ikke har vært god ut fra hvordan de har løst det med kommunal medfinansiering, så må vi lære av det, sier han til Aftenposten.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

KS-rapport slakter helsereformen


KOMMUNAL RAPPORT Den ferske rapporten slakter de økonomiske virkemidlene i den såkalte samhandlingsreformen. KS-direktør Sigrun Vågeng vil ta kritikken opp med helseministeren.

Av: Tone Holmquist 28.10.2009

KS har bestilt en rapport fra Agenda som for å vurdere de økonomiske virkemidlene i regjeringens forslag til helsereform eller samhandlingsreform som den også blir kalt, skriver Dagens Næringsliv. Regjeringen foreslår å innføre en generell kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten på 20 prosent. Dette for å gi kommunene et insitament til både å forebygge og utbygge billigere kommunale løsninger. Agenda har sett på hvordan dette fungerer i de andre nordiske landene. Og konklusjonen er klar. En 20 prosent kommunal finansiering gir ikke det ønskede resultatet.

Agenda foreslår i stedet 50 prosent kommunal medfinansiering på enkelte områder fordi det må være en klar sammenheng mellom forsterket kommunalt tilbud og redusert bruk av spesialisthelsetjenester hvis medfinansiering skal ha noe poeng.

KS-direktør Sigrun Vågeng sier til DN at hun vil diskutere saken med den nye helseministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen.
– Reformen lar seg jo ikke gjennomføre hvis vi ikke får til en god balanse mellom staten og kommunene, sier Vågeng.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

Statsråder: Åpner for å endre helsereformen


KOMMUNAL RAPPORT De to nye samhandlingsstatsrådene vil se på helsereformen med nye øyne. Kommunalminister Navarsete vil lære ev danskenes feil når modell for kommunal medfinansiering skal utformes.

Av: Berit Almendingen og Jan Inge Krossli 28.10.2009


Deres forgjengere etterlot seg en stortingsmelding om samhandlingsreformen. Den viktigste jobben for ny helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og ny kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) blir å fylle reformen med konkret lovverk og finansieringsordninger.

Det er ikke sikkert at 20 prosent av sykehuskostnadene skal kanaliseres gjennom kommunene, og det er ikke sikkert det skal gjelde alle pasienter.

Til Kommunal Rapport sier Strøm-Erichsen at hun vil vurdere nærmere hvordan kommunene og staten skal dele helseutgiftene. Navarsete vil lære av danskene.

Lære av Danmark
– Jeg vil lytte og se nøye på utfordringene med å innrette virkemidlene. Slik jeg forstår det, er det ikke trukket noen endelig konklusjon om finansieringsmodell i meldingen, sier Strøm-Erichsen (Ap).

Den modellen som foreslås for kommunal medfinansiering går ut på at 20 prosent av sykehusfinansieringen gis som frie midler til kommunene. Det skal motivere dem til å forebygge dyre sykehusinnleggelser, og bygge opp billigere tjenester lokalt.

Flere professorer har kritisert modellen for å legge for stort ansvar på for små kommuner. Victor Norman, som satt i Bjarne Håkon Hanssens ekspertgruppe for reformen, mener modellen vil virke mot sin hensikt: Kommunene vil velge sykehus fordi det vil bli billigere enn sykehjem.

I Danmark, som har hatt 10 prosent kommunal medfinansiering siden 2007, anbefaler et ekspertutvalg nå å endre modellen. De mener danske kommuner har fått et for stort ansvar også for sykdommer som det ikke er mulig å forebygge.
Denne danske feilen vil kommunalminister Liv Signe Navarsete lære av når den norske finansieringsmodellen skal utformes.

Ikke fastspikret
– Når kommunene skal få et finansieringsansvar, bør det være for faktorer de kan påvirke. Mitt utgangspunkt er at medfinansiering skal gjelde sykehusinnleggelser kommunene har mulighet til å forebygge. Men dette må vi gå grundig inn i, sier Navarsete.

Sp-lederen ser fram til å samarbeide med den nye helseministeren, som har solid lokalpolitisk erfaring fra Bergen. Også Strøm-Erichsen sier hun er åpen for andre finansieringsmodeller.
– Jeg oppleverer jo at det gjenstår en del på innrettingen av virkemidler.
– Så modellen med 20 prosent medfinansiering er ikke fastspikret?
– Vi må se på realitetene. Det er ikke alle som klarer å gjøre de samme tingene. Men målsettingene i samhandlingsreformen ligger fast. Det er å tenke forebygging og helhet, sier hun.

– Stått i stormen før
Strøm-Erichsen tar over stafettpinnen etter Bjarne Håkon Hanssen som åpent innrømmet at han mener andre kan gjennomføre reformen bedre enn ham. Den nye statsråden er ikke redd for å gå løs på oppgaven, og hun tror at erfaringene som tidligere forsvarsminister kan komme godt med.

– Jeg har lang erfaring som kommunepolitiker. Jeg har også sittet i styret til KS sentralt, så jeg kjenner til både store og små kommuner. Så er det klart at Forsvaret har hatt store omlegginger med effektivisering og nedlegging av store virksomheter. Jeg har klart å stå i stormen hvis det har vært behov for det, og det vil jeg nok klare en gang til, smiler hun.

Samhandlingsreformen skal etter planen settes ut i livet fra 2012. Først skal Stortinget behandle meldingen som gir rammene for reformen. I departementet er arbeidet i gang med å forberede lovendringer, sier Strøm-Erichsen. Kommunenes medfinansiering skal presenteres i kommuneproposisjonen i 2011.

Kommunesamarbeid
Kommunalministeren står foran en stor jobb med å få kommuner til å samarbeide om nye, store helseoppgaver. Enheter på opptil 20.000 innbyggere er nødvendig, ifølge stortingsmeldingen.

– Vi arbeider med en lovfesting av samkommunemodellen, som mange kommuner sier er en god modell for samarbeid. Vi tar sikte på en lovfesting i løpet av 2010, sier Navarsete.

Helseministeren oppsummerer den største utfordringen i helsereformen slik:

– Det viktigste er å skape en felles forståelse og få med alle parter, organisasjoner, fagbevegelse, spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vi trenger også veldig mange flere folk i helsevesenet for å ta oss av folk som lever lenger, og flere som trenger behandling. Hvis vi dessuten ikke klarer å få vridd mer av ressursene over på forebygging, vil det gå helt feil vei. Det er politikere nødt til å ta inn over seg.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

Fra vårt naboland i sør: "Europas patienter er en sag for kommunen"


DKNYT (NYHEDER FOR OFFENTLIGE BESLUTNINGSTAGERE): Sundhedsydelser skal handles frit over EU’s grænser som enhver anden vare. Det er essensen i nye EU-regler, som får store konsekvenser for de danske kommuner

Af Rasmus Nørlem Sørensen

EU OG KOMMUNER: En ny EU-lov om køb og salg af sundhedsydelser vil påvirke kommunale områder som hjemmepleje, genoptræning og tandpleje. Dertil kommer, at kommunerne formentlig får pligt til at informere borgerne om deres rettigheder og muligheder for at modtage sundhedsydelser i udlandet.

Det vurderer Kari Vieth, som er seniorkonsulent i KL's kontor for Social- og Sundhedspolitik. Det omfattende sundhedsdirektiv er ved at nå vejs ende i EU-systemets lange beslutningsgang. KL har fulgt det europæiske lovgivningsarbejde gennem hele processen.

- Vi vurderede i starten, om vi skulle have en anderledes holdning end staten og regionerne, men det viste sig hurtigt, at vi har sammenfaldende interesser. Det er ikke en typisk EU-sag, fordi KL ikke har spillet en så aktiv rolle i den. Vi har valgt at lægge os op ad Danske Regioner, der har været dybt inde i sagen og har haft ordførerskabet på direktivet i Regionsudvalget, siger Eva Jacobsen, der er fuldmægtig i KL's EU-kontor.

Selv om KL har arbejdet i fælles forståelse med Danske Regioner og regeringen, har patientdirektivet så vidtgående konsekvenser, at man har fulgt det nøje. Det omfattende sundhedsdirektiv er ved at nå vejs ende i EU-systemets lange beslutningsgang.

Stor betydning for kommunerne
Kari Vieth har overblik over historikken: - Vi har forholdt os til patientdirektivet i mange forskellige udformninger. I 2006 og 2007 var vi inde som høringspart i den indledende fase, hvor Kommissionen bad forskellige parter sige, hvad de mente skulle med i det første udkast. Vi fik en slags spørgeskema tilsendt, og der blev afgivet nogle konkrete bemærkninger. Det er en sag, der har været undervejs meget længe, og det skyldes blandt andet, at sundhedsområdet egentlig er defineret som et nationalt anliggende. Derfor har der været meget politik i sagen undervejs, og debatten om patientdirektivet har bølget frem og tilbage i EU-Parlamentet og mellem Kommissionen og medlemslandene.

Hvorfor er patientdirektivet så vigtig en sag for KL og kommunerne?
- Det får direkte konsekvenser for hjemmepleje, genoptræning og tandpleje. Men det vil også medføre øget administration. Det siger sig selv. Og det må formodes at komme til at kunne mærkes på udgiftssiden i kommunerne. Det skaber et økonomisk pres, hvis der kommer run på danske ydelser. Kommunerne er medfinansierende af sundhedsvæsenet. Hvis der kommer mange, så kan det skade kommunernes mulighed for ordentlig planlægning og organisering af opgaverne. Men også den anden vej rundt, hvis borgerne tager penge med sig ud til behandlinger rundt omkring i Europa, forklarer Kari Vieth.

Ingen har overblik
Ingen har det fulde overblik over de økonomiske konsekvenser af patientdirektivet, men grundlæggende bliver det sådan, at det finansieres på samme måde som de nationale sundhedssystemer. En tysk patient, der bliver behandlet i Danmark, vil altså skulle hente pengene hjem fra sin sundhedsforsikring - og en dansk patient skal finansieres af den offentlige sygesikring.

Man må derfor regne med at udgifterne umiddelbart forbliver de samme. Men Kari Vieth mener, at kommunerne kommer til at skulle varetage en lang række nye opgaver der ikke er finansieret udefra:

- Konsekvensen af direktivet er blandt andet, at områder i kommunerne skal levere ydelser til borgere fra udlandet. Det vil for eksempel være en kommunal pligt at levere en genoptræningsydelse, som de ville være berettiget til i deres eget land. Det er hjemlandet, der skal betale for de kommunale ydelser, men det betyder også, at kommunen skal kunne opkræve disse penge.

• Les mer av saken på dknyts sider ved å klikke her eller på overskriften

Eid kommune: Formannskapet krev fullverdig lokalsjukehus


FJORDABLADET – Som vertskommune for Nordfjord sjukehus kviler det eit stort ansvar på oss. Ikkje berre krev vi å få behalde eit fullverdig lokalsjukehus med livsviktige funksjonar for befolkninga, vi krev også at sjukehuset på Nordfjordeid får mulegheit til å utvikle seg. Dette krev formannskapet i Eid.

Som vertskommune for Nordfjord Sjukehus ønskjer Formannskapet i Eid kommune å understreke behovet for å behalde og vidareutvikle eit fullverdig lokalsjukehustilbod i Nordfjord, med tilbod som dekkjer innbyggjarane sine vanlegaste behandlingsbehov. Formannskapet krev at Nordfjord sjukehus har:

● Vaktkompetanse i indremedisin, ortopedi/kirurgi (med fullverdig ortopedisk akuttfunksjon) og anestesi, samt tilgang til klinisk-kjemiske og radiologiske tenester døgnet rundt.
● Føde/gynavdeling.
● Medisinsk avdeling.
● Ortopedisk avdeling.
● Base for ambulanseteneste.
● Dialyse.
● Poliklinikkar.
● Vidare tilrettelegging for legevaktsamarbeidet i Nordfjord.

– Som vertskommune for Nordfjord sjukehus kviler det eit stort ansvar på oss. Ikkje berre krev vi å få behalde eit fullverdig lokalsjukehus med livsviktige funksjonar for befolkninga, vi krev også at sjukehuset på Nordfjordeid får mulegheit til å utvikle seg.

Dette sa ordførar Sonja Edvardsen (Ap) då Formannskapet i Eid kommune torsdag drøfta den vanskelege situasjonen Nordfjord sjukehus har kome i.
– Dersom det ikkje skjer ei haldingsendring når det gjeld lokalsjukehuset, så føler eg at vi er i ferd med å nå ei grense for ei framtidig god samhandling mellom kommunen og Helse Førde, sa ordføraren.

Øberg til bordet
– På det siste fylkestinget, som vart halde i Loen for kort tid sidan orientert styreleiar i Helse Førde, Clara Øberg fylkesutvalet om situasjonen i Helse Førde. Informasjonen som vart gjeve vart, slik eg oppfatta det, gjeve i eit lukka møte. Eg vil oppmode ordføraren om å ta kontakt med styreleiar Øberg og krevje at ho kjem til Eid og gjev den same informasjonen til formannskapet i Eid som den ho gav til fylkesutvalet, sa Lars-Svein Drabløs (Frp) før formannskapet samrøystes vedtok ei svært omfattande fråsegn som vert sendt til styreleiar Øberg med kopi til mellom andre styreleiar Oddvar Nielsen i Helse Vest RHF:

Fråsegna
Både i Soria Moria II og Stortingsmelding nr. 47 vert det lagt vekt på at det skal etablerast gode pasientforløp og «saumlause tenester», og at kommunane, gjennom si faglege tyngd, skal vere premissleverandørar for kva tenester spesialisthelsetenesta skal yte. Eid formannskap ønskjer å setje fokus på dette likeverdsprinsippet som regjeringa no legg opp til i Soria Moria II-dokumentet.

Nordfjord Sjukehus har gjennom mange år vore gjennom ei rekkje omstillings- og effektiviseringsprosessar, og står i dag fram som eit lokalsjukehus med høg kompetanse og eit fagleg sterkt tilbod til innbyggjarane i Nordfjord. Til dømes vert kompetansen ved ortopedisk avdeling ved Nordfjord Sjukehus i fleire samanhengar trekt fram som eit viktig og berande element i Helse Førde. Saman med dei spesialiserte tenestetilboda som er bygde opp ved Nordfjord Psykiatrisenter, vil desse institusjonane i framtida kunne dekkje behandlingsbehova til dei mest vanlege pasientgruppene, og pasientar med samansette behov.

I 2008 blei akuttfunksjonen ved ortopedisk avdeling sentralisert til Førde sentralsjukehus. Nordfjord Sjukehus toler ikkje ei ytterlegare utarming av noverande tenestetilbod, dersom institusjonen skal vere ei berande kraft i framtida. Ei ytterlegare svekking av dei ulike delområda vil føre til ei forvitring av heile lokalsjukehustilbodet, og dermed føresetnaden for å kunne oppfylle regjeringa sine intensjonar om gode pasientforløp gjennom eit desentralisert spesialisthelsetenestetilbod i tett samarbeid med kommunehelsetenesta.

Både Nordfjordrådet og einskildkommunar har ved fleire høve peika på at dei er uroa for skadeverknader ved strukturendringar ved Nordfjord Sjukehus; ikkje minst samfunnsmessige skadeverknader.

Kommune- og spesialisthelsetenesta står framfor store utfordringar når det gjeld gjennomføring av Samhandlingsreforma, særleg når det gjeld holdningsendringar med tanke på samarbeid. Kommunane vil får eit større ansvar for å yte helsetenester til innbyggjarane, og spesialisthelsetenesta skal utviklast i «en enda tydeligere spesialisert retning» (Soria Moria II, s. 43). I Soria Moria II heiter det vidare at det eksisterande desentraliserte sjukehustilbodet skal oppretthaldast, noko som vil sikre nærleiken til akuttfunksjonar og fødetilbod, og det vert presisert at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned. Regjeringa seier også at «Når sykdom rammer, skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren».

I Stortingsmelding nr. 47 vert det trekt fram at Samhandlingsreforma gir viktige utviklingsmulegheiter for lokalsjukehusa. Eitt av måla er at kommunane og lokalsjukehusa skal lukkast i å byggje opp samarbeidsformer som kan føre til at lokalsjukehusa sine faglege og organisatoriske «fortrinn» vert vidareutvikla (s. 11). Nærleik til tenestetilbod, likeverdige tilbod og gode pasientforløp er heilt sentrale stikkord i regjeringa sitt helsepolitiske grunnlagsdokument for den komande stortingsperioden.

For at kommunane i Nordfjord skal kunne greie å møte endringar og store framtidige utfordringar, er det heilt naudsynt at Nordfjord Sjukehus vert oppretthalde med dei funksjonane som ligg til sjukehuset i dag. I tillegg er det viktig å få attende ein fullverdig ortopedisk akuttfunksjon, mellom anna for å kunne gi dei eldre, demente og kronisk sjuke eit fagleg godt tilbod, til dømes ved lårhalsbrot og andre vanlege skader. For desse pasientgruppene er lange transportar og venting på behandling ei stor påkjenning. Kommunane og helseføretaka skal vere likeverdige partar, og kommunane skal, i mykje større grad enn i dag, kunne leggje premissane for tenestetilboda og stille krav til sjukehusa (Stortingsmelding 47, s. 113).

Også Eid kommune er villig til å ta på seg fleire oppgåver og eit større ansvar for behandlingstilboda. Men dersom kommunen skal verte i stand til å gi behandling og oppfølging, er det ein viktig føresetnad at ei god diagnostisk avklaring, utført av spesialistar, ligg i botnen. I byar og tettbygde strok med lett tilgjengelegheit til spesialisthelsetenester, er dette sjølvsagt. Distrikta har krav på det same tilbodet, men denne problemstillinga vert sjeldan vektlagt i statlege styringsdokument.

Med bakgrunn i intensjonane i regjeringa sine visjonar og mål, vil formannskapet i Eid kommune krevje at Nordfjord Sjukehus vert oppretthalde med eksisterande funksjonar. I tillegg er det eit krav at Nordfjord Sjukehus får attende ein fullverdig ortopedisk akuttfunksjon. Berre slik kan kommunen (og andre Nordfjordkommunar) bli sette i stand til å etterleve regjeringa sine helsepolitiske mål, slik dei er nedfelte i Soria Moria II.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 28. oktober 2009

Statsbudsjettet: Påmeldingsfrist for Helse- og omsorgskomiteens høring

I morgen, 29.10. kl. 12, går fristen ut for å anmode om å få stille på statsbudsjetthøringen i Helse- og omsorgkomiteen.

• Klikk her eller på overskriften for mer informasjon på Stortingets sider om komiteens høringer

torsdag 22. oktober 2009

Ny helse- og omsorgsminister


Vi har fått en ny helse- og omsorgsminister: Anne-Grete Strøm-Erichsen, fra Arbeiderpartiet og Hordaland.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har siden oppstarten i 2003 hatt gleden av å møte alle statsrådene, med unntak av Bjarne Håkon Hanssen (som ikke var interessert). Vi tror og håper på en god dialog med Strøm-Erichsen og ønsker henne lykke til i stillingen.

• Klikk her eller på overskriften for å lese på departementets sider om den nye statsråden

mandag 19. oktober 2009

Protesterer på nedlegging av Aker sykehus


DAGSAVISEN En prosjektgruppe ved Oslo universitetssykehus konkluderer i praksis med nedleggelse av Aker sykehus, sier tillitsvalgt Are Saastad. Han mener oslofolk kan forvente et dårligere sykehustilbud.

En prosjektgruppe ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har fått i oppdrag fra OUS å utrede hvordan en skal gi et best mulig lokalsykehustilbud i Oslo. Gruppa skal gi sine anbefalinger på torsdag.

I en foreløpig rapport som Dagsavisen har fått tilgang til, anbefales det etablering av et storbysykehus på Ullevål universitetssykehus. Det betyr blant annet at 25.000 personer i Bjerke bydel som i dag hører til Aker overføres til Ullevål.

Mister 160.000 pasienter
Fra før har Helse Sør-Øst vedtatt at 160.000 pasienter i bydel Alna og i Follo skal overføres fra Aker til Akershus universitetssykehus (Ahus) innen 31.12. 2010.
– Da blir det knapt pasienter igjen. Dette er i praksis et godkjentstempel for nedleggelse av Aker sykehus, sier leder Are Saastad i Fagforbundet Aker universitetssykehus.

Han mener prosjektgruppa kan komme til å spille rollen som nyttige idioter overfor OUS og Helse Sør-Øst.
– De vil redusere ansatte, spare kvadratmeter og penger, men de er ikke særlig faglig godt skodd i styrene. Da passer det dem fint at fagfolk i praksis gir en faglig begrunnelse for at det er riktig å avvikle Aker, slik man lett kan mistenke at ledelsen ønsker.

Han påpeker at han støtter planen om storbysykehus. Saastad mener feilen ligger i at prosjektgruppa godtar premissene som er lagt til grunn – nemlig at Aker mister 160.000 pasienter til Ahus innen utgangen av neste år.
– Det er helt urealistisk at Ahus klarer å ta imot disse pasientene. Hvis det hadde vært litt tak i prosjektgruppa burde de satt spørsmålstegn ved denne beslutningen. Men dersom de ikke gjør det, er de dømt til å konkludere med Akers nedleggelse, hvilket betyr at Oslos innbyggere kommer til å få et mye dårligere sykehustilbud, sier Saastad.

Han frykter samtidig at denne anbefalingen vil gi et signal til Akers 3.000 ansatte om at de jobber på en skute som er i ferd med å gå på grunn.
– Faneflukt av nøkkelpersonell vil garantert bre om seg. Vi ser tendenser til at dette allerede har startet, sier Saastad.

Avviser nedleggelse
Prosjektleder Øystein Dolva avviser at man har konkludert med å nedlegge Aker.
– Det er direkte feil. Det ligger ikke i vårt mandat å ta en slik beslutning, sier Dolva som er fagdirektør ved OUS og som selv har bakgrunn som fagdirektør ved Aker.

Han hevder at man ennå ikke har konkludert med om storbysykehuset bør etableres på Ullevål eller Aker.
– Vi skal komme med to forslag og skal anbefale et av dem. Konklusjonen vil foreligge på torsdag, sier Dolva.
Han understreker at Aker har ansvar for langt flere oppgaver enn de 25.000 menneskene som hører til bydel Bjerke.
– Selv om man velger Ullevål eller Aker vil det bli aktivitet det ene eller andre stedet over flere år.

Viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bård Lilleeng, svarer dette via kommunikasjonsavdelingen:
– Beslutningen om endringer i opptaksområder for OUS og Ahus er vedtatt etter brede og omfattende prosesser og med tilslutning fra vår eier Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har full tillit til at Oslo universitetssykehus vedtar organisering og lokalisering av lokalsykehusfunksjoner ut fra hva som er best for Oslos befolkning. Rapporten det vises til er ennå ikke avlevert, og jeg ber om forståelse for at jeg derfor ikke kan kommentere denne.

• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften

søndag 18. oktober 2009

DEMONSTRASJON MOT NEDLEGGING AV AKER SYKEHUS

Mandag 19. oktober 2009 kl. 14 er det demonstrasjon utenfor Aker sykehus.

Demonstrasjonen er en reaksjon på forslaget om at sykehuset skal legges ned.

Demonstrasjonen mot nedleggelsen av Aker er arrangert på kort varsel, så vi oppfordrer sterkt alle som har anledning til å møte opp! Hver person er viktig!

Jeg har bare fått annenhånds muntlige opplysninger om denne demonstrasjonen og beklager at det ikke er noen henvisning til opplysninger på nett fra initiativtakerne.

Advarer mot å legge ned Aker sykehus


ØSTLANDETS BLAD Hovedtillitsvalgt Are Saastad på Aker mener det er galt å legge ned sykehuset før man vet om Ahus mestrer å ta imot mange flere pasienter fra Follo og Groruddalen.Kampen for å bevare Aker sykehus som lokalsykehus i Oslo er intensivert.

Torsdag ble det kjent at en prosjektgruppe ved Oslo universitetssykehus (Aker, Ullevål og Rikshospitalet) foreslår å samle alle lokalfunksjoner på ett sted; Ullevål.

Gruppens mandat har vært å foreslå en modell for nytt lokalsykehus i Oslo. Prosjektgruppen foreslår å satse på storbysykehus: Alle akuttilbud innen kirurgi, medisin, rusbehandling og psykiatri samles på ett sted, Ullevål sykehusområde. Rapporten, som møter kraftige reaksjoner fra ansatte på Aker, skal styrebehandles i desember.

– Vent med å legge ned
Helse Sør-Øst har bestemt at nye Ahus på Lørenskog skal ta over en stor del av pasientgrunnlaget til Oslo, og først og fremst fra Aker. Follos befolkning og bydel Alna overføres Akershus universitetssykehus (Ahus) fra 2011.
I tillegg til å være sykehus for befolkningstette Romerike og bydelene Stovner og Grorud, økes opptaksområdet dermed med 160.000 .
Hovedtillitsvalgt Are Saastad er sterkt imot å legge ned Aker før man ser om Ahus makter oppgaven med økt opptaksområde. For Ahus går med stort underskudd og store interne utfordringer.
– Ahus har ikke bygd ut psykiatrien ennå. De mangler mye på indremedisin og akuttilbud i somatikk, sier Saastad til ØB.

– Bare Follo bør til Ahus
Are Saastad, mener det er helt feil å konkludere med at Aker sykehus ikke lenger trengs.
– Jeg tror at Follos befolkning kan få et utmerket tilbud på Ahus, forutsatt at sykehuset ikke fylles opp av pasienter fra Groruddalen.
– De bør fortsatt ha sitt sykehustilbud i Oslo, sier Are Saastad til ØB.

• Les saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften

NEDLEGGELSE AV AKER SYKEHUS: - Helseministeren må på banen


NRK ØSTLANDSSENDINGEN Etter at det ble kjent i går at Aker sykehus står i fare for å bli nedlagt, krever nå Hans Olav Syversen (KrF) at helseministeren reagerer.

Aker sykehus kan ikke legges ned før et fullgodt sykehusalternativ for lokalbefolkningen er på plass. Det krever Kristelig Folkeparti.

En prosjektgruppe har konkludert med at Aker bør nedlegges.

Godtar ikke dårligere sykehustilbud
Stortingsrepresentant for Oslo KrF, Hans Olav Syversen frykter at nedleggelse av Aker vil svekke tilbudet for Groruddalens befolkning og ber nå helseminister Bjarne Håkon Hanssen ta grep:
- Vi ber han gripe inn, slik at lokalbefolkningens tilbud ikke blir svekket og da må han komme opp med et fullgodt alternativ dersom man står fast på at Aker sykehus skal nedlegges.
Inntil man har et fullgodt alternativ, så mener vi i KrF at man ikke kan legge ned et velfungerende sykehus.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

Aker sykehus foreslått nedlagt

• Aftenposten: Kroken på døren for Aker

Stortinget 14. oktober: Fremtidig behov for sykehussenger - spørsmål fra Laila Dåvøy til helseministeren


Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til helse‑ og omsorgsministeren:
«Det er av stor betydning å dimensjonere helsetjenestene våre med et tilstrekkelig antall sykehussenger for å sikre god kvalitet på behandlingen. Både for få og for mange senger er uheldig.

Det pågår nå en prosess i Helse Sør‑Øst for å beregne fremtidig sengebehov i regionen. Det vises til at det i regionen er overkapasitet på sykehusene, basert på Sintef‑rapporter. Flere har påpekt feil i dette materialet, noe også Sintef innrømmer. Pasientfremskrivningene er basert på fem scenarioer som vil innebære store endringer i helsetilbudet:
- Flere skal behandles poliklinisk fremfor å innlegges i sykehus,
- planlagte, men ikke opererte pasienter skal ikke forekomme på kirurgiske avdelinger,
- akutt syke skal bli liggende på legevakt fremfor å innlegges i sykehus, og
- det skal kun være noen få kirurgiske akuttmottak.
Hva er statsrådens vurdering av en slik pasientfremskrivning?»

• Klikk her eller på overskriften for å lese helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssens svar og debatten i Stortinget tirsdag 14. oktober 2009

Flere diskusjoner om sykehus i Stortinget 14.10.2009


Flere spørsmål som helse- og omsorgsministeren besvarte i Stortinget 14. oktober kan du finne ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 13. oktober 2009

Statsbudsjettet legges fram i dag


• Klikk her for å lese pressemeldingen

• Klikk her for å lese Helse- og omsorgsdepartementets budsjett

torsdag 8. oktober 2009

Samhandlingsreformen - samhandling med hvem?


LESERBREV I BLADET VESTERÅLEN, 20. SEPTEMBER 2009: Statssekretær i helseepartementet, Ellen B. Pedersen møtte onsdag Vesterålen Regionråd for å orientere om forslaget til samhandlingsreform i helsevesenet. Referat av denne orienteringen kan man lese i lokalpressen, og jeg har forsåvidt ingen kommentar til det som står der. At det trengs en bedre koordinering mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene, er hevet over enhver tvil, og det er naturligvis veldig positivt at reformen vil legge til rette for mer forebygging av utvikling av sykdommer.

Det som gjør at jeg kommer med en kommentar, er et utslag av forbauselse over man ikke har tenkt på hvem som skal samhandle her i Vesterålen eller i Lofoten. Vi vet jo at Vesterålen Sykehus og Lofoten sykehus ble nedlagt som egne institusjoner, og at man nå ikke lenger har en stedlig ledelse med sykehusene i disse to regionene. Det betyr at etter at klinikkmodellen ble innført, så har man 8 klinikkledere – sittende i Bodø alle sammen – og alle disse skal på hvert sitt felt ha ansvaret for samhandling mellom sykehusene og de rundt 20 kommunene i nordre Nordland. Eller tar jeg feil?

Kan noen fortelle meg og andre interesserte om hvordan denne samhandling skal foregå i praksis ? For det sier seg selv at de 8 klinikksjefene ikke vil makte : først å samhandle med hver enkelt av kommunene og så med hverandre, for å få til denne effekten som etterønskes i samhandlingsreformen. Jeg ser for meg et betydelig byråkrati : hver klinikksjef må ha som en del av sin stab også en stedlig representant ved de to lokalsykehusene , som jo ikke lenger fungerer som egne enheter, og at disse må koordinere seg i mellom og med ledelsen i Bodø. At dette blir «dyrt og dårlig» – og forferdelig tungvint – kan det ikke være det minste tvil om. Og det var vel kke hensikten med samhandlingsreformen?

Da klinikkmodellen ble vedtatt i fjor høst, var den offisielle begrunnelsen blant annet å spare penger. Ved å fjerne stedlig ledelse ved sykehusene i Lofoten og i Vesterålen ville det gi en rasjonaliseringsgevinst som ville komme foretaket til gode, het det. Men i ettertid er samhandlingsreformen foreslått, og den krever nettopp det som klinikkmodellen har fjernet : en samordning ved de lokale sykehus-enhetene nettopp for å få til samhandling.

I Rana har man hatt i gang et pilotprosjekt om samhandling. Den såkalte Helseparken er et samarbeid mellom Rana sykehus og Rana kommune. Dette har fungert veldig bra så langt. Det har blitt sagt – og også referert på sykehuskonferansen på Hurtigrutens Hus 11. sepember – at vellykketheten av dette prosjektet så langt var betinget av at det hadde vært stedlig ledelse ved sykehuset. Hvorfor går man motsatt vei ved sykehusene i Nordlandssykehuset helseforetak ? Er man ikke interessert i at samhandlingsreformen skal fungere her ?

Det er mye bra med samhandlingsreformen. Ikke minst at det gjøres litt for å forbedre finansieringssystemet, slik at det blir mindre stykkprisfnansiering og mer rammefinansiering, og at det også ligger ytterligere føringer i stykkprisfinansieringen som skal hindre at sykehusene velger de «lette» pasientene kontra de med sammensatte lidelser. Men Arbeiderpartiet med helsemnisteren i spissen må – tross valgseieren – erkjenne at selve systemet med helseforetak er moden for skraphaugen. Hva man velger i stedet er ikke entydig, det er flere muligheter, og i et demokratisk samfunn må man være villig til å vurdere disse andre mulighetene. Arbeiderpartiet bør også lytte til hva «deres egne» i Fagforbndet sier. Fagforbundet har kommet med en solid vurdering av Helseforetaksloven og konkludert krystallklart med at dette er verken politisk spiselig eller til pasientenes beste i det lange løp.

Skal samhandlingsreformen virke i Lofoten og Vesterålen, må selve ledelsesstrukturen reverseres. Det vil tjene herrene Fossum/Solheim til stor ære hvis de evner å ta erkjennelsen av at samhandling krever lokal kunnskap og kjennskap. Ved å gå tilbake til lokal ledelse ved sykehusene legger man grunnlaget for en positiv start på samhandlingsreformen, og som raskt vil i en «billig og bra» effekt. Og er ikke det nettopp hva alle ønsker ?

Holmsnes 20.september 2009
Oddvar Pedersen
leder Sykehusets Venner i Vesterålen


• Klikk her eller på overskriften for å lese innlegget i "Vesterålsliv" (Bladet Vesterålens Origo-sone)

Samling for Folkebevegelsen i Oslo 31. oktober og 1. november

Folkebevegelsen for lokalsykehusenes neste samling blir på Perminalen hotell i Oslo lørdag 31. oktober og søndag 1. november.

Et viktig tema blir Samhandlingsreformen.

Påmelding til koordinator snarest.

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen går av

Bjarne Håkon Hanssen er ikke lenger motivert for politikk og går av som helse- og omsorgsminister, opplyses det i media i dag.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har siden vi samorganiserte oss i 2003 hatt anledning til å møte statsrådene i Helsedepartementet for å legge frem synspunkter og argumenter. Både Dagfinn Høybråten, Ansgar Gabrielsen og Sylvia Brustad har tatt imot oss. Men Bjarne Håkon Hanssen har, etter at han overtok dette vervet ifjor, ikke vært interessert i å møte Folkebevegelsen for lokalsykehusene.

Hanssen opplyser til media at han vurderer å ta imot tilbud om en stilling i en bank i Trøndelag. Det er et interessant perspektiv på offentlig sektor og velferd han presenterer når han i den forbindelse sier at han etter å ha "brukt store verdier i så mange år nå vil være med å skape verdier". Mener han virkelig at f.eks. offentlig sykehusdrift, i motsetning til privat bank, ikke skulle være verdiskaping?

• Les om Bjarne Håkon Hanssens avgang i VG ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 7. oktober 2009

Utrolig feilaktig TV2-påstand om bare 60 fødsler i Lærdal pr år



TV2 kom med en del merkelige påstander i innslaget om fødestuen i Lærdal i kveld. Jeg vil prøve å imøtegå noen av dem her på bloggen. For å ta en av de merkeligste påstandene først:
Hvor kommer den fra, påstanden om at det årlig fødes bare 60 barn på Lærdal sykehus???

Realiteten er at fødetallene i Lærdal er slik:
år 2000: 242
år 2001: 270
år 2002: 233
år 2003: 232

Omlegging til fødestue skjer våren 2004 som en del av et nasjonalt forsøk på å legge om de små fødeavdelingene. Helse Førde innfører landets strengeste seleksjonskriterier for fødestuen og sørger dermed for at svært mange sognekvinner er nødt til å reise til Førde eller Voss for å føde - mot sine ønsker.
år 2004: 134
år 2005: 115
år 2006: 73
år 2007: 84
år 2008: 104

Så hvorfor opplyser TV2 at det bare fødes 60 barn i året i Lærdal???

Kilden er Helse Førde. Snakker Helse Førde mot bedre vitende? Eller er det bevisst planting av desinformasjon for å villede opinionen?


• Klikk her eller på overskriften for å se TV2-reportasjen

Koster fødestuen 12 millioner? Neppe!


Når Helse Førde kan oppgi feil tall på antall fødsler til TV2, er det liten grunn til å feste mer tillit til opplysningen om at det koster 12 millioner kroner i året å drive fødestuen.

Hva for slags regnestykke ligger til grunn for kostnadsanslaget på 12 millioner kroner i driftskostnader for fødestuen i Lærdal? Fødestuen har bare 10 stillinger - totalt!

Her er bare fast ansatte jordmødre - ingen av dem er vikarer. Noen av de fast ansatte i deltidsstillinger får reisekompensasjon, men de har vanlig lønn.

Fødestuen i Lærdal bruker heller ikke vikarbyrå til å dekke gynekologbemanningen, og de som jobber her har lang tilknytning til Lærdal.

Regjeringsplattformen er lagt fram: Ingen lokalsykehus skal legges ned!


Soria Moria-erklæringen er lagt frem i dag, og i kapitel 9 finner vi formuleringene om sykehus.

Denne versjonen er hentet fra Arbeiderpartiets sider via VG.NO.
Bilde fra VGTV.

Kapittel 9: Helse og omsorg

Gode helsetilbud til alle

Trygghet og valgfrihet i omsorgen

Innsats mot rusavhengighet



GODE HELSETILBUD TIL ALLE


Regjeringen vil ha en helsetjeneste som ligger i front både medisinsk og teknologisk. Regjeringen har som mål å redusere sosiale helseforskjeller. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren.

Sykdomsbildet i befolkningen endrer seg som følge av endret livsstil og høyere levealder. Vi vil gjennomføre en samhandlingsreform i helsevesenet, hvor de økonomiske, juridiske og organisatoriske ordningene tilpasses slik at pasienten opplever et helsetilbud som henger sammen, og ressursene utnyttes best mulig, jf St. meld. nr. 47 (2008-2009). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal settes i stand til å drive godt forebyggende arbeid og gi behandling i samarbeid med spesialisthelsetjenestene.

Det forebyggende helsearbeidet må prioriteres langt høyere enn i dag, ikke minst for å bidra til reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper. Helsestasjonen, skolen og barnehagen er viktige arenaer for å fremme god folkehelse. Regjeringen vil legge økt vekt på tverrfaglig samarbeid, og gjøre helsetilbudene mer tilgjengelige der folk bor.

For å lykkes med samhandlingsreformen, må kommunehelsetjenesten gjøres attraktiv som arbeidssted. Pasientene skal ha kvalitet i tjenestene. Det må settes av tilstrekkelig ressurser til habilitering og rehabilitering.

Regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen for psykisk helse. Vi vil fullføre omstillingen av psykisk helsevern, styrke arbeidet med å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang, samt videreutvikle trygge oppfølgings- og behandlingsmodeller. Vi vil prioritere tilbudet til barn og unge. Brukermedvirkning skal være det bærende prinsippet i organisering av det psykiske helsevernet, noe som innebærer at individuell plan må bli mer utbredt.

For å sikre et godt helsetilbud til alle må vi ha en sterk offentlig helsetjeneste der sykehusene i det vesentlige er eid og drevet at det offentlige, med private virksomheter og avtalespesialister som nyttige samarbeidspartnere. Regjeringen vil at sykehus eid og drevet av frivillige organisasjoner skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige.

Gjennom samhandlingsreformen vil kommunene få et større ansvar for å yte helsetjenester til befolkningen. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning. Dette reiser problemstillinger knyttet til arbeidsdelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men også til arbeidsdelingen mellom sykehus. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Dette kan bety at enkelte sykehus skal gjøre andre oppgaver enn i dag, blant annet sett i sammenheng med samhandlingsreformen. I dette arbeidet legges det til grunn at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdets. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned.

Regjeringen vil arbeide for at EU ikke innfører et helsedirektiv som innebærer et svekket offentlig og desentralisert helsetilbud.

Regjeringen vil:

• styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter behandles og ventetidene holdes lave
• gjennomføre samhandlingsreformen i tråd med St. meld. nr 47 (2008-2009)
• at legetjenestene i kommunene skal styrkes
• at lokalmedisinske sentra skal videreutvikles for å sikre koordinerte helsetjenester i samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
• styrke fødselsomsorgen og bygge ut differensierte fødetilbud
• at regionale helseforetak iverksetter tiltak for å redusere ventetidene for behandling og somatikk. Ledig kapasitet i de offentlige sykehusene skal utnyttes. Avtaler mellom helseforetak og private kommersielle sykehus skal ikke ha et omfang som undergraver pasientgrunnlaget for de små sykehusene
• etablere sterkere nasjonal koordinering på e- helse området, tidsfrister for utviklingsmål og etablere en nasjonal kjernejournal for alle innbyggere. Informasjonssikkerhet skal prioriteres høyt slik at personvernet ikke utfordres
• sikre god organisering og tilgang på data fra nasjonale helse- og kvalitetsregistre, biobanker og de store befolkningsundersøkelsene for å styrke forskning og kunnskapsutvikling i helsetjenesten samtidig som personvernhensyn ivaretas
• at Nasjonal helseplan skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenestene. Den skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. For å sikre en reell prioriteringsdebatt skal fylkeskommunene involveres i en høringsrunde
• at foretaksmodellen innenfor spesialisthelsetjenesten videreføres
• i forbindelse med det videre arbeidet med samhandlingsreformen og i lys av internasjonale og nasjonale erfaringer gjennomgå finansieringen av spesialisthelsetjenesten
• bygge ut lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten og helsestasjonene for å kunne behandle barn og ungdom på et tidlig tidspunkt
• sikre at voksne får et lavterskeltilbud for å forebygge alvorlige psykiske lidelser
• styrke behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser, med særlig fokus på barn og unge
• sikre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og følge opp stortingsmeldingen om framtidas tannhelsetjenester, St meld. nr. 35 (2006-2007). Vi har som mål at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet, og utrede ulike modeller med sikte på at det etableres et tak på hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Vi vil innføre gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år




TRYGGHET OG VALGFRIHET I OMSORGEN

Pleie- og omsorgstrengende må få hjelp fra det offentlige tilpasset de utfordringene de har. Omsorgen må tilbys i en form som gir den enkelte trygghet, som ivaretar de pårørende og som er tilpasset de lokale forholdene. Den hjemmebaserte omsorgen skal styrkes slik at flere eldre gis mulighet til å bo hjemme.

Alle skal kunne ha en god og aktiv alderdom. De som trenger hjelp skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Eldre mennesker vil utgjøre en voksende andel av befolkningen i årene framover. Vårt mål er en eldreomsorg som sikrer de eldre et verdig liv, valgmuligheter, respekt og privatliv. Vi vil styrke kvaliteten, styrke kunnskapen og sikre nok kapasitet i omsorgstjenesten.

Regjeringen vil:

• følge opp Eldreforliket i Stortinget om Omsorgsplan 2015, blant annet ved å
- styrke eldres rettigheter gjennom endringer i kommunehelsetjenesteloven og fastsetting av ny forskrift om en verdig eldreomsorg
- ha som mål å etablere 12 000 årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i perioden 2008-2015
- sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig skal få dette. Vi vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre nok kapasitet, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det
- gjennomføre Kompetanseløftet 2015 slik at lederutdanning og videre- og etterutdanningstilbudene utvides og at ufaglærte får tilbud om fagutdanning
- innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagtilbud for demente
- styrke kulturtilbudet for de eldre gjennom den kulturelle spaserstokken
• styrke innsatsen til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor pleie- og omsorgstjenesten
• innføre en rett til inntil 10 dager permisjon pr. år for å yte omsorg for nære pårørende
• gjennomgå ordningen for omsorgslønn




INNSATS MOT RUSAVHENGIGHET

Rusmisbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Skader av rusbruk og avhengighet berører mange. Alt for mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til behandling når de er motivert, at de må vente for lenge på behandlingsplass etter avrusning og at ettervernet er for dårlig. Regjeringen vil bruke de neste årene til å systematisk bygge opp kapasitet og kompetanse innen forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og ettervern. Tjenestene skal ha god kvalitet, og være preget av godt samarbeid mellom nivåer og mellom offentlige og private instanser.

Regjeringen vil:

• evaluere og gjennomgå erfaringene fra Opptrappingsplanen for rusfeltet 2006-2009. Vi vil følge opp enigheten i Stortinget om å styrke innsatsen ytterligere i årene fremover
• at rusavhengige skal få innfridd sine pasientrettigheter og sikres rett til behandling på riktig nivå og til rett tid ut fra en individuell vurdering
• vurdere etablering av rusakutt i de større byene
• overvåke situasjonen med overdose- og rusrelaterte dødsfall og skaffe mer kunnskap om årsak til slike dødsfall med sikte på å forbedre overlevelsesprognosen for rusavhengige
• at personer med både rusavhengighet og psykiske problemer får et bedre og mer samordnet tilbud
• gi bedre oppfølging til pårørende til rusavhengige, herunder støtte til pårørende sentre
• ha flere rusmestringsenheter i fengslene, rusbehandling ved løslatelse og mer soning i institusjon (§12)


Med forbehold om korrekturendringer

Publisert 07.10.2009


• For å lese saken på Arbeiderpartiets sider, klikk her eller på overskriften

Samhandlingsreformen: Fare på ferde?

I den nye regjeringsplattformen Soria Moria II er det listet opp en rekke viktige målsettinger, og en av dem er denne:
Samhandlingsreformen skal gjennomføres, og med det følger økt vektlegging av forebyggende innsats, bedre koordinering mellom aktørene og en satsing på helsetjenestene i kommunene.
I den forbindelse vil jeg trekke frem en kommentar fra sjefredaktør Lottelise Folge i Dagens Medisin som ble skrevet før valget, men som er like aktuell i dag:


------------------------------------------------------------


LOTTELISE FOLGE, SJEFREDAKTØR I DAGENS MEDISIN SKRIVER I LEDEREN 3. SEPTEMBER 2009:

Som redaktør leser jeg av og til oppslag som jeg gjerne skulle hatt på trykk i Dagens Medisin. Et eksempel er Morgenbladets oppslag (utgave 33) der journalisten hadde tatt for seg forskningsgrunnlaget for Samhandlingsreformen.Denne artikkelen kan ikke ha vært lystig lesing for helse- og omsorgsministeren i den avsluttende fasen av valgkampen. Det er tross alt stemmer å hente for hans parti også blant de deler av publikum som interesserer seg for forskningsbasert kunnskap, saklig argumentasjon og fettfri valgkampkost.

Blant de intervjuede var dr.med. Terese Folgerø, som med et kritisk blikk har gjennomgått forskningsrapportene som leder frem til konklusjonen om at det legges inn rundt regnet en halv million for mange mennesker på norske sykehus. Forsknings- grunnlaget for tallfestingen er, ifølge Folgerø, heller tynt. «Er dette godt nok til at vi skal endre struktur og finansiering av helsetjenesten i hele landet?», spør hun.

Samhandlingsreformen viser også til et doktorgradsarbeid fra 1999 gjort av Bjørn Odvar Eriksen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Han konkluderer med at 24 prosent av innleggelsene ved medisinsk avdeling i Tromsø ikke hadde medisinsk nytte av oppholdet. Men av dette kan man ikke utlede at dette var unødvendige innleggelser, mener åpenbart Eriksen. Hans poeng var snarere at man vanskelig kan forutsi hvem som har nytte av sykehusoppholdet. Når man lager politiske handlingsplaner med forenklede resonnementer på grunnlag av slik forskning, står man åpenbart i fare for å unnlate å legge inn mange som vil ha stor nytte av et opphold på sykehuset.

Nok et doktorgradsarbeid (av en lege fra Helse Fonna) viser at det er et potensial for minst åtte prosent færre innleggelser ved et tettere samarbeid mellom allmennleger og sykehusleger. Det er riktig nok intet i den hordalandsbaserte empiriske delen av forskningen som støtter opp under en slik konklusjon, men derimot referansene til utenlandske studier som er nevnt i studien. Tvert imot viser de norske resultatene at det ikke var noen forskjell på antallet innleggelser der samarbeidet mellom legegruppene var tett og i kontrollgruppen.

Som svar på kritikken fra Folgerø svarer helseministeren at han ikke er «sikker på» om noen av resultatene fra forskningen har blitt gransket kritisk, men at han mener det er «logisk at det må være sånn» at samhandling lønner seg. «Steget fra sykehus og hjem er veldig lang, og at det kan være lurt å ta det i to trinn, trenger man ikke forske så mye for å forstå».

Den siste påstanden kan vi si oss helt enig i. Hvem kan være uenig i at kommunikasjon ikke er av det gode? Men når Hanssens konklusjoner om «unødvendige innleggelser» kan vise seg ikke å være mer forskningsbasert enn hans slutninger om Snåsa-mannens helbredende evner, kan det være fare på ferde.

Da har vi med en helseminister å gjøre som har fjernet seg fullstendig fra vitenskapen.

• Les saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

SAMDATA på nett


Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten og diverse rapporter kan du finne hos Sintef.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til sidene

tirsdag 6. oktober 2009

– Helse Nord bryter med Soria Moria


FAGBLADET Soria Moria er klar på at helse ikke skal privatiseres. Helse Nord har likevel invitert ISS til å kartlegge muligheten for å effektivisere driften ved å legge viktige funksjoner ut på anbud.

Styret i Helse Nord vedtok 5. mai at alle såkalte støttefunksjoner skal kartlegges for å se om de kan effektiviseres gjennom omorganisering. En omorganisering kan bety at deler av virksomheten legges ut på anbud med mulighet for privatisering. Tjenestene som omfattes av vedtaket, er renhold, matforsyning, sentralbordtjeneste, resepsjonstjeneste, eiendomsdrift og tekniske forvaltnings- og driftstjenester. Unntatt er skrivetjenestene.

Kjernefunksjoner
Geir Mosti er totalt uenig i Helse Nord-styrets definisjon av kjerne- kontra støttefunksjoner.
– Verken renhold eller matforsyning er støttefunksjoner, sier Fagforbundets første nestleder og viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) styringsdokumenter hvor disse funksjonene er definert som kjernefunksjoner.
Dermed kan verken renhold eller kantinedrift legges ut på anbud uten at Helse Nord bryter med departementets instrukser.

Vedtaket i Helse Nord er ifølge Mosti også et brudd med regjeringens intensjoner.
– De tre regjeringspartiene sier i Soria Moria-erklæringen at kjernefunksjoner innen spesialisthelsetjenesten ikke skal privatiseres. Det står også i programmet til både Ap, SV og Sp, sier han.

Fordi vedtaket i Helse Nord bryter med både Soria Moria-erklæringen og departementets styringsdokumenter, har Mosti tatt kontakt med HOD og bedt dem stoppe utredningsarbeidet.

Alternativ omstilling
Nestlederen i Fagforbundet mener det er helt uakseptabelt å behandle ansatte slik det regionale helseforetaket gjør.

– De ansatte skal med i omstillingsprosesser. Kvalitetskommuneprogrammet og Pilotsykehusprosjektet har vist at det fungerer å samarbeide med de ansatte. I stedet for å træ vedtak ned over hodet på våre medlemmer, bør ledelsen invitere til dialog og åpne for innspill hvis det er nødvendig med endringer, sier Mosti.
Han mener styret i Helse Nord bør gå tilbake på vedtaket og håper de ansattes representanter i styret vil stoppe det.

Mosti synes også det må være problematisk for NHO at en av flere mulige anbudstilbydere får et slikt konkurransefortrinn som ISS i dette tilfellet har fått.

• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften

Namdalsavisa: Behold fredning av lokalsykehusene


LEDER I NAMDALSAVISA 6.10.09:
Neste uke legger etter alt å dømme de rødgrønne partiene fram sin andre Soria Moria-erklæring.

Går det som styreleder Kolbjørn Almlid i Helse Midt-Norge håper, fjerner regjeringspolitikerne gjeldende fredning av lokalsykehusene. Sammen med helsebyråkratene i denne delen av landet, ser Almlid for seg en revolusjon -med færre akuttsykehus, færre senger og et langt mer spesialisert sykehustilbud.

Vi er usikker på om ønsket fra helsetoppene i Midt-Norge er god musikk i ørene på brukerne og de ansatte i sykehusene. Færre senger, færre akuttsykehus og større grad av sentralisering, smaker av et prosjekt der stoppeklokka er sentral i helsearbeidet. Flere pasienter skal få behandling, men færre skal få innleggelse og ei seng å ligge i. Det pekes direkte på Østlandet og Sørlandet - der helseforetakene angivelig skal være langt mer effektive enn i Midt-Norge.

Hadde Helse Midt-Norge vært like effektive som Helse Sørøst, ville sykehusene i Midt-Norge hatt behov for 600 færre senger. Det betyr at hver tredje seng i Midt-Norge kan fjernes, sier de lokale helsebyråkratene. I våre ører høres ikke dette ut som et forbedret helsevesen.

Det som likevel klinger betryggende i øret er Almlids svar på hvordan Sykehuset Namsos sin framtid ser ut. På grunn av geografi og omland, og sykehusets plassering, spår Almlid at framtida ser lys ut og at det ikke er noen fare for vårt lokalsykehus. Vi håper han har rett. Vi ser likevel behovet for at lokalpolitikere og innbyggere er på alerten i forhold til eventuelle omkamper om sykehuset.

Vi er ikke tilhenger av at de rødgrønne regjeringspartiene skal gi de lokale helseforetakene tilnærmet frie tøyler. I motsetning til Almlid og hans ansatte og styrekolleger, ønsker vi at regjeringa sier noe om standarden som skal ligge i bunn for et trygt, velfungerende og godt sykehusvesen. Med tanke på Distrikts-Norge, er det overmåte viktig at grunnpilaren sykehus er på plass, og at det lokale sykehuset har en kvalitet som oppleves som god.

Selv med et velutbygd apparat i førstelinjetjenesten, altså hver enkelt helsekommune, er det nødvendig å ha et lokalsykehus som oppleves som attraktivt. Skal rekrutteringa til viktige stillinger bli god også i framtida, er det avgjørende at lokalsykehuset blir mest mulig fullverdig. I et slikt perspektiv er vi ingen nesegrus beundrer av massiv sentralisering.

• Les saken i Namdalsavisa ved å klikke her eller på overskriften

mandag 5. oktober 2009

Sogn Avis: Ap må få ein oppstrammar!


Leiaren er skriven av redaktør Jan Inge Fardal, Sogn Avis.

Jan Bøhler, som er helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, har skapt bølgjer i Distrikts-Noreg dei siste dagane. Den veltrente osloborgaren har opna for tiltak som kjem til å bety nedlegging av lokale sjukehustilbod. Rett nok har mannen, både i radiodebatt med partikollega Grete Fossum i Her og nå og i andre samanhengar, freista å nyansera sitt opphavlege utspel, men det har likevel festa seg eit inntrykk av at det største regjeringspartiet ikkje vil lokalsjukehusa våre vel i den komande regjeringsperioden.

Dette handlar i første rekke om avstand til livsnødvendig akuttberedskap og kva fødetilbod me skal ha rundt om i landet. Når det blir antyda at Ap kan vera villige til å gå vekk frå formuleringar i Soria Moria 1, som garanterte at ingen lokalsjukehus skulle rørast, er det sjølvsagt all mogeleg grunn til å reagera.

Årdalsordførar Arild Ingar Lægreid reagerte sterkt då NRK melde at sokalla sterke krefter i Helse Førde sitt styre vil ta den forsterka fødestova frå sjukehuset i Lærdal. Ordføraren i Ap-bastionen har langt større grunn til å slå i bordet i forhold til utspelet frå Bøhler. Dersom Ap i dei pågåande regjeringsforhandlingane vil pressa gjennom formuleringar som opnar for ei rasering av lokalsjukehusa, må Lægreid og andre Ap-ordførarar frå distrikta slå i bordet og stramma opp moderpartiet.

Og korleis skal det gå med den raudgrøne regjeringa? Det kan ikkje vera mogeleg for Senterpartiet å leva vidare i ei regjering som vil gjera helsetilbodet til sjuke og eldre rundt om i distrikta dårlegare enn det er i dag.

Dette handlar sett ikkje berre om lokal patriotisme og manglande vilje til nytenking. «Alt kan ikkje vera som før», seier Bøhler når han argumenterer for sentralisering av helsetilbodet til dei store sjukehusa i dei store byane.

Sanninga er at dette landet i framtida vil trengja fleire – ikkje færre – oppegåande sjukehus kringom i heile landet. Eldrebølgja som vil velta innover oss med full kraft om mindre enn 10 år, og som berre vil auka i styrke i åra som kjem vil berre gjera situasjonen i helsevesenet dramatisk mykje verre.

Alt tyder med andre ord på at det må brukast naudsynte ressursar på å oppretthalda lokalsjukehusa rundt om i heile landet med både akuttberedskap og fullverdige fødetilbod. Men skal ein makta å gjera det, og rekruttera personell – både sjukepleiarar og legar så må snarast all uvisse rundt lokalsjukehusa si framtid ryddast vekk. Er det rart lokalsjukehus må nytta svindyre vikarordningar når det berre går veker mellom kvar gong framtida er i spel?

Det er heilt uakseptabelt om Arbeiderpartiet bidreg til meir uvisse i komande regjeringsperiode.

• Les leiaren i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

fredag 2. oktober 2009

Soria Moria på livet løs


LEDER I NATIONEN, 2. OKTOBER 2009 I Soria Moria 1 står det at ingen lokalsykehus skal legges ned. Formuleringen ble mottatt med jubel i Distrikts-Norge. Nå er det tvilsomt om løftet overlever forhandlingene om Soria Moria 2.

Aps helsetalsmann, Oslo-politikeren Jan Bøhler, sa til NRK i går at regjeringen vil se på lokalsykehusene på nytt. Bak Bøhlers ønske om nedleggelser og endringer av lokalsykehusenes funksjoner, ligger Aps helsepolitiske kongstanke: Samhandlingsreformen. Reformen legger opp til at en større del av helseressursene skal gå til rehabilitering, forsterket eldreomsorg og forebygging lokalt.

Desentralisering av ansvar og kompetanse i helsetjenestene er god ressursbruk. Men å bruke samhandlingsreformen som påskudd for å legge ned livsviktige funksjoner der folk bor, er en kortslutning.

Kampen om lokalsykehusene og de akutte helsetjenestene er komplisert. For folk i distriktene handler det om trygghet, det kan gjelde liv eller død. Derfor er det sterke protester hver gang et lokalsykehus trues. Men fakkeltog-politikk er heller ikke den tryggeste form for helsepolitikk.

Det som må avgjøre sykehusstrukturen, er hva som gir best helse og sikkerhet. Det er ikke gitt at flest mulig funksjoner på alle sykehus er løsningen. Dagens medisin krever avansert utstyr, høy kompetanse og jevnlig trening. Et for spredt helsevesen kan gå utover kvaliteten.

Men det kan ikke være et enkelt partis prestisjeprosjekt, i dette tilfellet samhandlingsreformen, som avgjør disse spørsmålene. Legenes ønsker om å jobbe i interessante miljøer, skal heller ikke få bestemme.

Forebygging er bra, men man kan ikke forebygge seg bort fra ulykker. Der det er nødvendig med nedbygging av akutt-tilbud, må det være tilsvarende oppbygging av effektive ambulansetjenester, også luftambulanse. Nationen har de siste dagene skrevet om mangel på kvalifisert personell i ambulansene, særlig i distriktene.

Slike mangler vitner om at grunnleggende sikkerhet blir oversett i planleggingen av helsetilbudet. I Soria Moria 2 må helse og trygghet som stå i sentrum, ikke parti-prestisje og særinteresser.

• Les lederen i Nationen ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 1. oktober 2009

Meiner Ap har narra veljarane


Arbeidarpartiet skal etter det NRK erfarer opne for å sentralisere bort delar av behandlingstilbodet og akutt-tilbodet ved lokale sjukehus.

Dette skjer i samband med regjeringsforhandlingane mellom Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeidarpartiet.

- Både i den førre og i denne valkampen har Ap lova at ein skulle ha nærleik til akuttenester og fødetilbod. Så det er eit svik om ein skal ta bort denne grunnleggjande tryggleiken frå folk i distriktsnorge, seier Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Regjeringsforhandlingene: Ap svikter lokalsykehusene?

NRK melder fra regjeringsforhandlingene at SV og Sp vil holde på garantien om at ingen lokalsykehus skal legges ned, men Ap vil stryke den.

Jan Bøhler, som er Aps helsepolitiske talsmann sier i den forbindelse til NRK: "- Vi trenger at den høyspesialiserte medisinen, som er svært ressurskrevende, må samles på færre sykehus." Dette fremstår som et merkelig utsagn. Det er vel ingen som er uenige i at høyspesialisert medisin samles på større sykehus?

Det som ligger bak og som i realiteten blir truet om Ap får viljen sin og regjeringserklæringen ikke inneholder garantien for at lokalsykehus skal opprettholdes, er lokalsykehusenes ordinære drift: vanlig behandling for vanlige sykdommer og skader som utgjør 70% av volumet på sykehusinnleggelsene. Dette er noe som lokalsykehus behandler med god kvalitet!

Vi trenger tryggheten som ligger i akuttberedskap og fødetilbud i rimelig nærhet. Det er et stort svik av Ap om de går fra løftene om å beholde lokalsykehusene.

Det er nok den ressurskrevende helseforetaksreformen, med sine konsernstyrer og krav om forretningsmessige regnskap, som er årsaken til den vanvittige kostnadsveksten i sykehussektoren - ikke lokalsykehusene. Det er en skam at ikkke Ap er villige til å innse at helseforetaksorganiseringen er feil.

• Les saken "Varsler omstilling for lokalsykehus" ved å klikke her

• Les saken "Vil ikke frede lokalsykehusene" på NRK Nordlands sider ved å klikke her