onsdag 30. juni 2010

En pasients erfaringer


LESERINNLEGG I ADRESSA 8. JUNI 2010 AV SYNNØVE STEIN, PENSJONIST OG PASIENT

Jeg følger med interesse den pågående strategidebatten i Helse Midt-Norge, og registrerer at det er lite plass for pasienters erfaringer og synspunkter i prosessen. Som pasient med alvorlig sykdom i 20 år, vil jeg likevel bidra med mine synspunkter.

Jeg ser at strategiene bygger på samme lest som tidligere – nedlegging av tilbud i distriktene, «pakket» inn i kvalitetskrav (implisitt, men udokumentert, at god kvalitet = store sykehus). Når man legger en strategi for fremtiden er det mer enn underlig at regionens universitetssykehus ikke er berørt? Det argumenteres med nødvendigheten av at færre gjør mer i fremtiden. Det er vanskelig å være uenig i at ikke 1/3 av arbeidsføre nordmenn skal jobbe i helsevesenet. Men det er en fordel at de fleste som skal jobbe der, er helsearbeidere og ikke byråkrater og sjåfører. For å oppnå kvalitet og effektivitet har jeg som mangeårig pasient forslag til strategier man heller bør satse på, og jeg kommer tilbake til det.

Etter minst 40 sykehusinnleggelser (2/3 planlagte) og enda flere konsultasjoner har jeg bl a følgende erfaringer: Til tross for at mange av innleggelsene har vært planlagte, har det vist seg at nødvendige og avtalte undersøkelser/behandlinger ikke blir bestilt før dagevis etter innkomst. Det har uten unntak medført flere dagers lengre opphold enn nødvendig. Et eksempel på dette er at et opphold ved St Olavs hospital strakk seg over en måned, hvorav minst 12 dager var venting fordi tiltak ikke var planlagt og samordnet. Kommunikasjonen mellom helsepersonell i samme avdeling og mellom sykehus er ofte mangelfull. For mange av oss med alvorlige lidelser er «runden» om fastlege for henvisninger en ren fordyrende og tidkrevende/forsinkende formalitet. Logistikken er langt bedre ved lokalsykehuset enn ved St Olav, men begge har stort forbedringspotensiale. Mange unødvendige samtaler med personell som ikke skal følge deg videre.

Min oppfatning er at Helse Midt-Norge må velge andre strategier enn å ta bort fagområder og akuttfunksjoner ved sykehusene i Nord-Trøndelag. Det vil føre til redusert kvalitet og svekket spesialisthelsetjeneste for nordtrønderne. Ingen av strategiene kan dokumentere at effektivitet og kvalitet øker, heller tvert om. I tillegg til de funksjonene som er foreslått nedlagt/flyttet vil det også påvirke eksistensgrunnlaget for de øvrige fagområdene. Det argumenteres med at de hardest skadde «tåler»/må fraktes til St Olav, og at da er det ingen faglig begrunnelse for å opprettholde akuttmottak til andre og kanskje mindre alvorlige syke. Det er et uttrykk for at ledelsen ved Helse Midt-Norge synes det er god helsepolitikk å utsette mange pasienter for unødvendig belastende transport, bruke uforholdsmessige store ressurser på frakting istedenfor god behandling på lokalsykehuset. De fleste tilstander behandles med like høy kvalitet ved lokalsykehuset som ved St Olav. Pasienter som krever behandling ved et universitetssykehus får det allerede i dag. Det er også vesentlig å merke seg at de fleste akuttinnleggelsene er eldre og kronisk syke, ofte med flere akutte innleggelser i året. En del «akutte» hendelser viser seg ikke å kreve innleggelse, og pasienten returneres hjem. Derfor brukes mange unødige helsekroner.

«5-døgnspost» er et sentralt begrep i strategi 2020. Det er et godt tiltak i en større klinikk hvor det uansett ukedag og tid på døgnet er relevant fagpersonell på vakt. Det er imidlertid en ordning jeg er sterkt avvisende til hvis det medfører overflytting til annet fagfelt, eller til kommunen. Jeg ønsker ikke å få behandling ved et sykehus som ikke har spesialister på det jeg behandles for, hva er vitsen med spesialisthelsetjeneste da? Pasienten kan bli en postpakke som kan sendes hit og dit, og mest sannsynlig til en hardt presset kommune som ikke har fått mulighet til å bygge opp kompetanse og ressurser. Det er et moment i seg selv – behovet for å forsterke kommunehelsetjeneste og legevaktsordning – hva vil det koste – og hvilke kvalitetskriterier ligger til grunn for det? Det er vanskelig å se at det er hensiktsmessig ressursutnyttelse, og umulig å lese at det blir «god kvalitet». Er kommunene involvert strategien med 5-døgnsposter?

Likeverdig helsetilbud er en rettighet vi har. Det medfører at vi som bor i «utkantene» skal ha den tryggheten som et godt lokalsykehus innebærer. Det er ikke akseptabelt at tilbudet i distriktene skal bygges ned, samtidig som det bygges opp i sentrale strøk. Strategien bærer sterkt preg av en ensidig økonomisk tilnærming – hvor «kutt» i hele tjenestetilbud ses på som den mest realistiske veien til bud-sjettbalanse. Det er ikke noe som tyder på at de skisserte strategiene vil medføre mindre personellbehov og byråkrati. Strategi 2020 har lite fokus på pasientene. Mitt inntrykk er at strategien vil gi en ytterligere byråkratisering av helsesektoren. Det kan skyldes at stadig flere i byråkratiet ikke har grunnleggende kunnskap om virksomheten – det er kostbart og det inngir ikke tillit.

Her er noen forslag til strategier som vil gi likeverdig sykehustilbud til alle – og redusere kostnader og personellbehov:
- Legge strategier for effektiv aktivitetsplanlegging og drift i sykehusene
- Stille samme høye faglige krav til kvalitet uansett hvilke sykehus og behandlere jeg møter
- Sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og mellom sykehusene om behandling/oppfølging
- Styre oppgavefordelingen mellom sykehusene slik at alle sykehusene får et best mulig pasientgrunnlag for å drifte effektivt og med god kvalitet. Utnytte samlet kapasitet optimalt.

Stadige avisoppslag viser plassmangel ved St Olav. Det kan løses ved å fordele oppgavene mellom sykehusene i Sør- og Nord-Trøndelag på en annen måte enn i dag – utnytt kapasiteten der den er!

Legg ned den regionale administrasjonen i Helse Midt-Norge (på Stjørdal) – bruk midlene til å styrke pasientrettet aktivitet! Jeg anser det for fullstendig unødvendig med fire regionale administrasjonsenheter og ditto styrer når vi har helse- og omsorgdepartement, helsedirektorat og administrasjon og styre ved hvert sykehusforetak. Det er påfallende at alle kutt rammer pasientrettet aktivitet, mens helsebyråkratiet vokser i raskt tempo.

• Les innlegget på Adressa.no ved å klikke her eller på overskriften

tirsdag 29. juni 2010

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har fått ny epostadresse

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har fått ny epostkonto og -adresse: folkebevegelsen@gmail.com

I sommer vil vi prøve å oppdatere bevegelsens adresse- og kontaktregister slik at det blir lettere å vedlikeholde når det blir gjort forandringer i lokale aksjonene.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ber Riksrevisjonen se på prosessene i helseforetakene – samler dokumentasjon i sommer

PRESSEMELDING Under Folkebevegelsen for lokalsykehusenes landssamling i Oslo i juni ble det reist kritikk mot helseforetakenes forvaltningspraksis. Det er spesielt arbeidsmåten i forhold til omstillinger, strukturelle endringer og strategiplaner som vekker reaksjoner. Det ser ut til at de samme kritikkverdige forhold går igjen i flere regioner.

Folkebevegelsen mistenker bl.a. at følgende altfor ofte skjer i landets helseforetak:
- Styremedlemmene får viktige og omfattende saksdokumenter delt ut i siste liten, sågar på styremøter. Dette gjør at de blir tvunget til å gjøre vedtak om saker som de ikke har kunnet vurdere godt nok.
- Utredningsprosesser preges av styring på den måten at konklusjonen er gitt på forhånd og utredninger bestilles for å støtte opp under den
- Tiltak settes ut i livet før de er formelt vedtatt
- Tiltak blir ikke tilfredsstillende konsekvensutredet, slik som loven krever, før vedtak blir gjort
- Argumenter og fakta som taler imot administrasjonens tilråding blir ikke i tilstrekkelig grad vurdert og drøftet. I en del tilfelle blir viktige faglige innvendinger heller ikke gjort kjent for styremedlemmene.
- Nytale og tilslørende retorikk gjør det vanskelig for styremedlemmene å vurdere det reelle innholdet i sakene. Når økonomisk motiverte tiltak rammer pasientene blir det underkommunisert.
- Sentrale personer bytter stillinger mellom ulike nivåer og enheter i beslutningskjeden og sitter i løpet av kort tid på flere sider av bordet
- Brukerrepresentanter føler seg mer som alibi enn som ressurs

I løpet av sommeren vil Folkebevegelsen for lokalsykehusene arbeide med å samle inn dokumentasjon på slike forhold som vi mener at Riksrevisjonen må granske. Materialet vil bli overlevert til Riksrevisjonen så snart det er klart.

De som er med i prosjektgruppen som arbeider med innsamling av dokumentasjon er:
• For region Nord Gunnvald Lindset (Mosjøen) gunnva-l@online.no, mob 48 14 90 06
• For region Vest Nils Johan Ystanes (Odda) njy3@hotmail.com, mob 95 90 73 50
• For region Midt-Norge Martin Unger (Kr.sund) martin.andreas.unger@gmail.com, mob 97 53 14 04
• For region Sør-Øst Elsie Ørstavik (Ski) elsorst@broadpark.no, mob 48 14 17 04
• For alle regioner Bente Øien Hauge (Lærdal) bente.oien.hauge@gmail.com, mobil 90 75 96 24

Sykepleierforbundet: Helsedebatten sporer av


DAGENS MEDISIN 22-06-2010 Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har startet en viktig debatt om prioriteringer i helsetjenesten. Debatten har dessverre sporet noe av, mener Sykepleierforbundets leder.

Innlegg av Lisbeth Normann, forbundsleder Norsk Sykepleierforbund

Jeg mener debatten om fremtidige satsinger og prioriteringer i helsetjenesten inneholder langt flere elementer enn det helsedirektøren skisserer, knyttet til innovasjon, teknologi og økonomi.

Vi lever godt med kostnadene
De fleste av oss er enige om at vi har et rimelig godt helsetilbud i Norge. Pasientundersøkelser viser at vi stort sett leverer tjenester av god kvalitet til befolkningen. Samtidig ligger den norske helsetjenesten kostnadsmessig omtrent midt på treet blant OECD-landene, med 8,9 prosent av BNP. Tatt i betraktning OECDs og vår egen vurdering av norsk økonomi, både på makro- og mikroplan, er dagens kostnadsnivå i helsetjenesten noe vi lever meget godt med.

Samtidig trekker helsedirektør Bjørn-Inge Larsen frem den eksplosive kostnadsveksten i helsetjenesten de siste årene. Han beskriver et behov for å foreta prioriteringer i fremtidens helsetjeneste, som et middel til å få bukt med denne kostnadsveksten.

Helsedirektøren overser noen perspektiver
Det er likevel er noen perspektiver helsedirektøren overser. I denne debatten har det vært fokus på at nye teknologiske behandlingsmuligheter vil øke kostnadene i helsetjenesten. Larsen refererer blant annet til ny teknologi som er langt dyrere, uten å ha en tilsvarende økning i effekt, og at det derfor ofte er bedre å vente med å ta i bruk denne.

Det som ikke kommer frem er at det finnes teknologi som kunne vært kostnadsbesparende for helsetjenesten, men som ikke er tatt i bruk. Nærliggende eksempler er elektronisk samhandling og bruk av teknologi innenfor helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Det dreier seg om både administrativ teknologi, velferdsteknologi og telemedisin.

Norge er en sinke på å ta i bruk teknologi som kan bidra til å redusere kostnadene. En kan spørre seg hvorfor myndighetene har så liten vilje til å satse på dette. Vi har ett av verdens beste forsknings- og utviklingssentre innen telemedisin i Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Senteret er også rådgivende organ for WHO.

Kommunene vil ta i bruk innovativ teknologi
Samtidig ønsker kommunene å ta i bruk ny innovativ teknologi innenfor helsetjenesten, som for eksempel smarthusteknologi, kommunikasjonsløsninger, ulike typer kroppssensorer, sporingsteknologi og mye mer. Kommunene ser mulighetene i dette, både i forhold til å gi pasientene et bedre og mer selvstendig liv, og i forhold til å spare i kommunebudsjettene. Ifølge Teknologirådet gir også pasientene klare tilbakemeldinger om at dette er tjenester og løsninger de ønsker.

Slik sett burde forholdene ligge godt til rette for å innføre teknologien. Det er et stort engasjement for igangsetting av dette, både fra pasienter og pårørende, fra helsepersonell og fra kommunene og helseinstitusjonene, både i forhold til kvalitet i tjenesten, arbeidsmiljø og effektivisering. Det er imidlertid ingen nasjonal styring på området, og det er heller ikke avsatt sentrale midler som muliggjør en realisering av dette.

Etikken viktigere enn økonomi
På den ene siden er det et definert mål i norsk helsepolitikk å få mer helse ut av hver krone. Da vil introduksjon av kostnadsbesparende teknologi være en naturlig vei å gå. Langt viktigere er imidlertid den etiske siden av diskusjonen.

Ny teknologi kan bidra til å gi pasientene større trygghet og sikkerhet, og samtidig gjøre dem mindre avhengige av hjelp fra andre. Dette krever imidlertid at myndighetene tar et krafttak som bidrar til at teknologien som finnes kan tas i bruk. Noe annet vil være uetisk!

Debatten må ha et bredt utgangspunkt
En konstruktiv tilnærming til en diskusjon omkring prioriteringer av morgendagens helsetjeneste må ha et bredt utgangspunkt. Det går ikke på opp- og nedprioritering av enkelte pasientgrupper, men på hvordan vi best mulig kan organisere helsetjenesten, basert på hvilke mål vi har, hvilke virkemidler vi har til rådighet, og hvilken pris vi er villig til å betale.

• Les Normanns innlegg i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

Helseforetaka: Underskott berre på papiret


KLASSEKAMPEN Med eit pennestrøk kan underskotta i helse-Noreg fjernast. Økonomisjefen i Helse Vest innrømmer at milliardunderskotta ville forsvunne med ein tradisjonell rekneskapsmodell.

Helse-Noreg slit, men det er berre på papiret. Hadde helseføretaka ført rekneskap som offentlege verksemder, og ikkje som private forretningar, hadde det samla underskottet deira på 25 milliardar mellom 2002 og 2009 vorte til eit gigantisk overskott på nesten 13 milliardar kroner.

Med andre rekneskapsmetodar tyder mykje på at dei ikkje hadde trengt å leggje ned eitt einaste lokalsjukehus.

Rekneskapsrevolusjonen
Då Stoltenberg I-regjeringa innførte sjukehusreforma og skipa helseføretaka, vedtok dei at sjukehusa ikkje lenger skulle føre rekneskap etter kommunal standard, som dei hadde brukt å gjere då fylkeskommunane dreiv dei, men i staden skulle følgje rekneskapsloven, som mellom anna gjeld for aksjeselskap.

• Etter rekneskapsloven skal verksemdene føre opp såkalla avskrivingar som ein kostnad. Dette er «kapitalslitet»; det ein reknar med at bygningar og utstyr taper seg i verdi kvart år. Tanken er at verksemda i alle fall må klare å tene inn verditapet på utstyret sitt.

• Etter reglane som gjeld offentleg forvalting skal avskrivingane ikkje førast opp som kostnad, då ein ikkje bryr seg om mest mogleg avkasting og i alle høve ikkje har tenkt å selje bygningane og utstyret.

Avskrivingane er eit reint papirbeløp - sjølve investeringane vert betalt for heilt andre stader i rekneskapen.

Frå underskott til overskott
Helseføretaka sit på sjukehusbygg, tomter, røntgenmaskiner og liknande for milliardar av kroner. Difor vert avskrivingane svært store, og valet om å føre dei opp som ei kostnad får enorme konsekvensar for det økonomiske resultatet.

Klassekampen har gått gjennom alle helsekonserna sine årsrapportar, frå dei vart skipa i 2002 til 2009, og undersøkt kva som skjer med underskotet når vi fører rekneskapen deira etter modellen for offentleg forvalting.

Underskota forsvinn bortimot totalt.

• Etter statistikken gjekk helseføretaka med dundrande underskott kvart einaste år mellom 2002 og 2008, og fekk først eit lite overskott i 2009, etter ein knallhard runde med kutt. Tek vi vekk avskrivingane hadde dei milliardoverskott i alle år unnateke 2006 og 2007, og sjølv då var underskotet ein brøkdel av det som vart rapportert.

• Rekna som aksjeselskap har Helse sør-aust gått med milliardunderskot kvart år sidan 2002. Rekna etter gamlemåten hadde dei berre underskott i 2007, og då på litt under ein milliard kroner og ikkje 3,9 slik ein reknar i dag.

Riksrevisjonen rekna seg ved årsskiftet fram til at helseføretaka sitt samla underskott fram til 2008 var på 25 milliardar. Dette stemmer med Klassekampen sine tal. Hadde sjukehusa ført rekneskap slik dei gjorde før reforma, ville dette i staden vore eit overskott på 12,9 milliardar.

Helse Vest klar over tala
Klassekampen er ikkje aleine om å rekne om helserekneskapa til gamlemåten.

I februar 2008 la økonomisjef Per Karlsen eit heilt liknande rekneskap fram for styret til Helse Vest. Han gjorde styremedlemmene merksame på at Helse Vest, som på papiret har gått med underskot på nærmare éin milliard kvart år mellom 2002 og 2007, ville gått med overskott på opptil 458 millionar med eit kommunal rekneskap.

Det er denne oppskrifta Klassekampen har nytta på alle helseføretak.

- Kvifor laga du dette reknestykket?
- Det var noko vi gjorde i administrasjonen - vi fann ut at vi skulle sjå korleis resultatet ville sett ut med ein anna rekneskapsmodell. Det var kort og godt for å syne ei alternativ utvikling, seier Karlsen.

- Då dette vart lagt fram sleit de med underskott på nesten éin milliard i året. Myndigheitene krev at de skal gå i balanse og presset må ha vore stort. Var det eit element av lobbyisme i reknestykket dykkar?
- Ein var nok i ein situasjon kor ein ville syne begge bileta, ja, seier Karlsen kort.

Siviløkonom Magnar Bollingmo skreiv saman med professor i forvaltingsøkonomi Bjarne Jensen ein rapport i 2007 om kostnadene i helsevesenet for Høgskolen i Hedmark.

Vil ha modellen, okke som
Bollingmo har mellom anna vore sjukehusdirektør i ti år, og kan kallast erfaren i feltet. I rapporten kjem han fram til same resultat som Helse Vest og Klassekampen: At underskotta etter sjukehusreforma kjem frå val av rekneskapsføring. Bollingmo tykkjer ikkje businessmodellen høver helsevesenet.

- Min hovudtese i dette er at helseføretaka ikkje opererer i ein eigentleg marknad, men i ein kvasimarknad. Det offentlege er pålagt å syte for den hjelpa politikarane har bestemt at folk har rett på. Då gjev det ikkje meining å til dømes rekne ut kva bygningane og tomtene til sjukehusa er verdt i marknaden; ein må jo i alle høve ha ein bygningsmasse som fungerer tilfredsstillande.

Bollingmo peikar på at verdien av bygningane og utstyret er prissett av innleigde konsulentar, ikkje av marknaden, noko han finn problematisk.

Trass i reknestykket sitt er økonomisjef i Helse Vest mykje meir positiv.
- Eg meiner modellen er fornuftig, av di han syner kor stor evne vi har til reinvestering, altså i kor stor grad vi klarer å byggje ut den realkapitalen vi allereie har. Etter kommunal modell må ein ha store overskott for å i det heile kunne byggje ut. Med rekneskapsloven får vi synleggjort verdiane mykje betre.

- Men det er ingen som må betale for ei avskriving, stemmer ikkje det? Det er ein rein kalkulatorisk storleik?
- Ja, ein må ikkje ta pengar ut av kontoen. Det er ein slags sparing for å gjere reinvestering, altså byggje ut kapasiteten, seier Karlsen.

- Er det ikkje litt underleg å sitje med enorme underskott på grunn av «kostnader» dykk faktisk ikkje må betale?
- Rekneskapen for 2009 syner at vi endeleg går i overskott, og det syner at vi no er i stand til å både drive effektivt og spare til reinvestering. Vi har ført eit langsiktig arbeid med kostnadskontroll, og i tillegg har myndigheitene fått retta opp noko av den skeivfordelinga som kom då helseføretaka vart etablert. Dette var på sett og vis den største fusjonen i Noregshistoria, så det er ikkje rart at det tok tid for å gå i gjenge, som det ser ut til at det gjer no, avsluttar Karlsen.

Ifølgje Klassekampen sine tal arva helseføretaka bygg og utstyr for 66 milliardar kroner frå fylkeskommunane då dei vart skipa. Sjølv etter at vi justerer for inflasjon er summen av avskrivingane mindre enn desse opphavlege verdiane. Det tyder samla sett at det er ein god del år til helseføretaka kan skrive av investeringar dei faktisk har gjort i si levetid.

• Les saken i Klassekampen på nett ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 24. juni 2010

Tord Dale blir helseministerens rådgivar


FIRDA Liv Signe Navarsetes knallharde kritikar tek til i hos helse- og omsorgsministeren i morgon

Statsministerens kontor har frå 25. juni tilsett Tord Dale (32) frå Sogn og Fjordane som politisk rådgivar for helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Dette opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i ei pressemelding.

Ingebrigsen flytta
Tilsetjinga skjer få dagar etter at statssekretær Roger Ingebrigtsen vart flytta over frå Helse- og omsorgsdepartementet til ei tilsvarande stilling i Forsvarsdepartementet. Ingebrigtsen tok del i den politiske handteringa av sjukehussaka denne våren, og mange TV-sjåarar vil truleg hugse han frå ein svært krass debatt med sjukehusaksjonist Bente Øien Hauge i mars.

Fylkespolitikar
Tord Dale er opphavleg frå Sogndal og har fleire års fartstid i fylkespolitikken i Sogn og Fjordane, som representant for Ap.

Helsepolitisk framstod Dale under fylkesårsmøtet i Sogn og Fjordane Ap 6. mars i år som ein talsmann for den type sjukehusomstillingar Helse Førde siktar seg inn på.

Hardt ut mot Navarsete
I eit innlegg under fylkesårsmøtet, og med Anne-Grete Strøm-Erichsen sitjande på første rad, refsa Tord Dale Sp-leiar og statsråd Liv Signe Navarsete for reaksjonane ho hadde kome med, etter at Helse Førde dagen før la fram modellen der lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid skulle gjerast om til lokalmedisinske senter. Navarsete kravde då at helseministeren – som var til stades og nærast applauderte modellen som vart lagt fram – måtte gripe inn mot Helse Førde, fordi modellen etter Sp-leiarens meining var i strid med Soria Moria 2.

«Populisme eller verre»
– I beste fall er det populisme, i verste fall er det ansvarfråskriving, sa Tord Dale om statsrådskollegaen til helseministeren han no skal vere rådgivar for.

Tord Dale kjem til departementet frå ei stilling som rådgivar for samfunnskontakt i det farmasøytiske firmaet GlaxoSmithKline. Han er utdanna sjukepleiar og var politisk rådgiver for statsråd Anniken Huitfeldt i Barne- og likestillingsdepartementet i tida 27. mars – 20. oktober 2009.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

Uttale frå Sogn og Fjordane SV: Helseforetakets endelikt


UTTALE FRÅ SOGN OG FJORDANE SV, 20. JUNI 2010: HELSEFORETAKETS ENDELIKT

Helse Førde og demokratiet
På etterjulsvinteren har det vore ei brei høyring om framtidig strategi for Helse Førde. Utgangspunktet var eit høyringsframlegg, mellom anna basert på ein konsulentrapport. Strategidokumentet vart forsvart opp og ned av dei ulike styrerepresentantane i Helse Førde også på dette tidlege stadiet. Etter denne runda, der så mange meinte så mykje, ser det ut til at Helse Førde sitt styre har drive med eit spill for galleriet. Forsvaringa av strategidokumentet var reell, ingen ting skal endrast, same kva som kjem av signal frå lokale og regionale aktørar. Kanskje vi kunne vore spart for denne pseudoinvolveringa?

Helse Førde og politiske signal
Det er ingen koplingar mellom fylkespolitisk nivå og Helse Førde. Dette er ein del av føretaksmodellen, der helseføretaka først og fremst er eit utøvande organ for nasjonal spesialisthelseteneste. Sjukehusaksjonar, lokalpolitikarar og andre engasjerte, enten med ståstad i lokalmiljø som er råka av sjukehusnedlegginga eller med ansvar spesielle pasientgrupper , har denne våren vore aktive for å få regjering og sentrale politikarar til å seie kva lokalsjukehusa er og kva som er statusen deira i denne stortingsperioden. Fleire statsrådar, frå fleire parti, ja til og med helsestatsråden har verna lokalsjukehusa og gjeve dei eit innhald med sengeplassar, legespesialistar og ansvarsområde. Ikkje ein gang desse signala har Helse Førde vektlagt, men held ”stø kurs”.

Helse Førde og legitimitet
Styret i Helse Førde som skal utføre nasjonale spesialisthelseteneste, med Helse Vest som mellomstasjon burde ha som si fremste oppgåve og skape lokal legitimitet for helsepolitikken, sjølv med vanskelege økonomiske rammer. Men sidan verken nasjonale signal eller lokale høyringar påverkar styret i Helse Førde, blir dei ein passiv gjennomfører av Helse Vest sine pålegg. Då treng vi ikkje eit styre, men ein styrar.

Føretaka – feil diagnose, feil medisin og svekka tillit til offentlege tenester
SV har vore kritisk til føretaksmodellen sidan starten. Helse er velferd og ikkje butikk. Når vi ser den manglande politiske forankringa og korleis både nasjonale og lokale omsyn blir sett til side er det på tide å finne nye styringsmodellar for spesialisthelsetenesta. Det mest kritiske no er at modellen svekker tiliten til vår velferdsmodell og våre velferdstenester.

• Les saka på Sogn og Fjordane SV sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Helse Sunnmøre: Verner om Volda


NRK MØRE OG ROMSDAL Et flertall i styret i Helse Sunnmøre går imot å samle den kirurgiske akuttberedskapen på bare ett sykehus i helseforetaket.

Det betyr at flertallet vil opprettholde denne funksjonen både i Volda og Ålesund.

• Folkebevegelse mot strategiplan
• Akuttfunksjonar ved eitt sjukehus

Helse Midt-Norge har foreslått å samle akuttkirurgien ved ett sykehus i hvert helseforetak

Lokalt ansvar
Styret i Helse Sunnmøre vil også ha inn ett nytt punkt i Strategi 2020. Punktet har som formål å styrke de lokale helseforetakene når det kommer til organisering av tjenestetilbudet i fremtiden.

Dette gjelder spesielt tilbudet til de store og økende pasientgruppene, til fødetilbudet og det akuttkirurgiske tilbudet.

Blir det bare fødestue i Volda?
- Fødeavdelinger holder ikke mål

- Jeg tror da at vi både vil finne de beste løsningene og forankre endringene i virksomheten vår, nemlig at dette ansvaret ligger hos styret i det lokale helseforetaket, sier styreleder i Helse Sunnmøre, Marthe Styve Holte.

- Jeg er ganske overbevist om at dersom en skal finne gode løsninger så må ansvaret ligge i det lokale helseforetaket på Sunnmøre, sier Holte.

Styret i Helse Midt-Norge skal behandle saken fredag 25. juni.

• Les saken i NRK Møre og Romsal ved å klikke her eller på overskriften

Sammenslåing av Oslo-sykehusene: Skulle spare penger - trenger millioner


AFTENPOSTEN Flytteoperasjonen kan føre til lengre ventelister for pasientene, økt sykefravær blant de ansatte, tap av nøkkelpersoner og en ekstraregning på flere hundre millioner kroner.

Oslo universitetssykehus har eksistert i halvannet år. Men fortsatt er de fleste pasientene, legene, sykepleierne og fysioterapeutene på samme sted som før: på Ullevål, Aker eller Rikshospitalet.

Ved nyttår skjer en av de første store endringene: 160.000 som hittil har hatt Aker som sitt lokalsykehus, skal behandles på Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog i fremtiden.

Denne flytteoperasjonen utgjør en «stor økonomisk risiko», erkjenner ledelsen ved Oslo universitetssykehus og eieren Helse Sør-Øst i sine styredokumenter.

For selv om pasientene, og dermed inntektene, formelt overføres 1. januar neste år, vil hverken pasienter, sykehusansatte eller bygg i praksis flytter fra ett sted til et annet over natten.


«Pukkelkostnader»
Oslo universitetssykehus regner derfor med at det vil bli sittende igjen med «betydelige pukkelkostnader», altså engangskostnader, ifølge brev til Helse Sør-Øst.

Det som skjer på Aker, illustrerer problemet. Selv om to tredjedeler av pasientene skal til Ahus fra neste år, må Aker fortsatt driftes en stund til, men for langt færre pasienter enn i dag (se faktaboks).

– Vi er redd det vil kunne gi en del ulempekostnader, for den gjenværende driften vil bestå av mange mindre enheter på ulike fagområder, sier administrerende direktør Siri Hatlen ved Oslo universitetssykehus.


Gevinsten uteblir
I dokumentene til dagens styremøte har ledelsen ved sykehuset listet opp en rekke alvorlige risikofaktorer knyttet til flyttingen av pasienter, blant annet økt sykefravær blant de ansatte, overtallighet og tap av nøkkelpersoner. Det er også en risiko for at ventelistene kan øke og behandlingskapasiteten bli dårligere i en overgangsfase.

Administrerende direktør Siri Hatlen understreker at formålet med risikoanalysene er å unngå at dette skjer. Hun sier at risikovurderingene brukes for å sikre god pasientbehandling og god håndtering av de ansatte under og etter den store flytteprosessen.

– Mange av tiltakene koster penger. I tillegg må det gjøres en del investeringer underveis. Vi vil selvsagt alltid prioritere pasientsikkerhet og de tiltak som ivaretar den. Derfor mener vi at dette først og fremst er en økonomisk risiko, sier Hatlen.

Planen var at den store sammenslåingen av Rikshospitalet, Ullevål og Aker sykehus skulle skje uten at det kostet staten noe ekstra. I 2008 utarbeidet Helse Sør-Øst og oslosykehusene en rapport som anslo at man kunne spare flere hundre millioner på å slå sammen sykehusene allerede i første driftsår.


– Høyt spill
Problemet i dag er at sykehuset trenger penger til nybygg, IKT og omstilling, før det kan hente inn gevinstene av sammenslåingen. Sykehuset har beregnet at det vil koste 192 millioner kroner bare i år å bygge nytt og bygge om. De forventer 155 millioner i økte driftskostnader, og 176 millioner i IKT-investeringer. Og fortsatt gjenstår de store byggeutgiftene på Ullevål og Rikshospitalet.

Sykehuset drar med seg et underskudd på 94 millioner kroner på driften hittil i år og vet ennå ikke hvor mye penger de får fra Helse Sør-Øst for å dekke dette. De tillitsvalgte frykter at de økonomiske problemene vil gå ut over pasienttilbudet, fagutvikling og forskning. – Vi mener det er en betydelig risiko for et svekket pasienttilbud. Når vi har en stor økonomisk risiko, må det gjøres prioriteringer. Og jeg synes dette er et høyt spill med fremtidens pasienttilbud, sier foretakstillitsvalg for overlegene, Aasmund Bredeli.


– Det går altfor fort, vi er frustrerte og desillusjonerte
I løpet av kort tid skal tusenvis skifte arbeidsplass, men få vet hvor de kommer til å ende opp og hva de skal jobbe med.
Ved Aker sykehus er frustrasjonen blant de ansatte stor. Sykehuset skal legges ned, og 1. januar neste år skal størstedelen av pasientene flyttes til Akershus Universitetssykehus (Ahus). Det samme skal en stor andel av de ansatte. Problemet er at de færreste ønsker seg bort. I dag går fristen ut for nyutlyste stillinger ved Ahus, men av de fem ansatte Aftenposten møter, har kun én søkt seg dit.

–Stillingene på Ahus er ikke spesifisert med vaktordning, hvilken kompetansebakgrunn de krever og hvilke arbeidsoppgaver som inngår. Det gjør det veldig lite attraktivt for ansatte ved Oslo Universitetssykehus (OUS) å søke, sier Gunhild Rognstad, tillitsvalgt for overlegene ved Aker. Hun forteller at hun og mange ansatte sitter på gjerdet og venter fordi de ennå ikke vet hvilke stillinger som skal beholdes i Oslo.

– Dette skulle komme før påske, så innen 1. juni, og nå er det forsinket igjen. Vi er veldig skuffet over at OUS ikke har kjørt utlysningene sine parallelt med Ahus. Det ville gjort det mye enklere for folk å søke. Det samme mener sykepleier Maria Leirbakk. Hun har ikke søkt på Ahus og håper det åpner seg muligheter innenfor OUS, men er hun langt fra sikker.

– Vi vet jo at det er snakk om at ganske mange vil bli overtallige. Jeg synes det er tøft ikke å vite om jeg fortsatt vil ha jobb om et halvt år, sier Leirbakk. Frykter for pasientene. Kristian Tonby, assistentlege ved Aker, tror mange ansatte er innstilt på at det må skje endringer i forbindelse med sammenslåingen, men mener prosessen og måten det skjer på, er feil. – Det går altfor fort, og vi er frustrerte og desillusjonerte. Vi vet ikke helt hvor vi er på vei, og dette går ut over både arbeidsmiljøet og pasientene. Han er redd for at usikkerheten blant ansatte kan smitte over på pasientene.

– Vårt fokus skal være pasientbehandling, men det er vanskelig å konsentrere seg om det alene når det er så mye frustrasjon. Han får støtte av overlege Tone Nerdrum. Hun forteller at sykehuset allerede har mistet viktig fagkompetanse, og at de sliter med erstatte de fagfolkene som slutter. – Det er ikke mange som vil søke seg til en stilling som kanskje blir lagt ned om bare noen måneder. Da fylles det i stedet opp av vikarer med mindre kompetanse, sier hun.

Usikkerheten blant de ansatte ved Oslo Universitetssykehus er stor, forteller Gunhild Rognstad (t.h.) som jobber ved Aker sykehus sammen med overlege Tone Nerdrum, assistentlege Kristian Tonby, fysioterapeut Maret Toom og sykepleier Maria Leirbakk. Ingen av de fem vet hvor de skal jobbe om et halvt år.


FAKTA: DERFOR KOSTER DET
Når en befolkning på 160.000 overføres fra Oslo til Akershus universitetssykehus, forsvinner inntekter på 1,8 milliarder kroner ut av Oslo.
Oslo universitetssykehus må fortsatt ha beredskap for disse pasientene i en overgangsfase.
Når sykehuset får færre pasienter, risikerer det å få for mange ansatte.
Det vil fortsatt være noe drift på Aker en stund fremover. Årsaken er at Ullevål, som skal bli Oslos lokalsykehus, foreløpig ikke har plass til alle. Før Ullevål får plass, må regionale- og landsfunksjoner flyttes til Rikshospitalet. Imens må Aker drives for langt færre pasienter.
Sykehuset drives i dag på 70 ulike adresser. Dette blir dyrt når opptaksområdet er redusert med en tredjedel. Nye bygg som kan samle fagfolk krever store investeringer. Datasystemet som skal gjøre at leger på Rikshospitalet og Ullevål kan se på de samme pasientjournalene, er forsinket og utsatt til i høst.


• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Hva betyr det for pasienter når lokalsykehusene forsvinner?


KRONIKK I VG, 6. MAI 2010 AV LEGE GERNOT ERNST (NB! Gjengitt etter originalmanuskript.) Debatten om lokalsykehusenes fremtid er viktig. Mange engasjerer seg og kommer med sterke meninger. Ser man derimot på argumentene, så virker de ofte ensidig og fra ståstedet av en lege som jobber daglig med pasienter i vanskelige situasjoner lite realitetsorientert.

Et gjentatt argument er at det er nødvendig å sentralisere kreftoperasjoner eller hjerteinfarktbehandlinger. Dermed stiger effektiviteten og resultatene er bedre. Det er kanskje (delvis) sant. Men dette argumentet ignorer at et flertall av medisinske intervensjoner ikke er helbredende, men rettet mot minsking av smerter eller andre symptomer og forbedring av livskvalitet. Et annet argument er at store sykehusforetak utløser innsparinger. Det kan være sant, men det er viktig å referere til forskning som viser at mange fusjoner av foretak har langt mindre innsparings-effekter enn det ble forespeilet og noen hadde faktisk kostet dyrt.

Men hva betyr det for pasienter når lokalsykehusene forsvinner og det finnes bare store sykehus fjernt fra pasienten, noen ”distriktsmedisinske senter” og fastleger? Ut fra min daglig praksis kan jeg komme med to eksempler (litt forandret for å respektere taushetsplikten).

For en stund siden var jeg ansvarlig for en kvinne som hadde en alvorlig kreftsykdom. Kreften hadde spredd seg i hele magen, magen var oppblåst og pasienten hadde tarmslyng. Det var klart at hun ville dø snart. Men en død på grunn av tarmslyng er ingen verdig død. Pasienten var på lokalsykehus som hadde en kirurgisk avdeling og en intensivavdeling, i tillegg til en lindrende enhet. Hva gjøre? Kirurgiske leger, anestesileger, palliativlege, pårørende og pasienten snakket sammen og vi kom til felles konklusjon at vi ønsker å operere hun for å lindre hennes plager. Vi var usikre om hun ville overleve operasjonen, hun hadde neppe overlevd en transport til et større sykehus. Hun fikk en smertekateter, ble operert, våknet fra narkosen uten smerter, magen var flat. Jeg kommer aldri til å glemme, hva jeg hørte når jeg kom til intensivavdelingen mens pårørende var hos henne. Det var latter. Pasienten var smertefritt, buken var flat og familien snakket med hverandre lettet og full av glede. Pasienten døde tre uker senere fredelig. Dette hadde ikke vært mulig på et distriktsmedisinsk senter. Før det hadde vi en fase med dårlig bemanning på kirurgisk avdeling. En mann med liknende symptomer måtte sendes videre. Til tross telefonisk kontakt, fremskynding, velvilje fra alle sider tok det tre dager til pasienten kunne ha kommet på sentralsykehusets operasjonsbord. Da hadde pasienten allerede dødd. Og dette var ingen god død.

Et annet eksempel. En pasient som fikk oftere hjerterytmeforstyrrelser og fikk til slutt innoperert en automatisk hjertestarter på et universitetssykehus. Den pasienten var ”helbredet”, men han trengte mye tilrettelegging og hjelp hos våre lokalsykehus-hjerteleger. Han hadde – naturligvis – angst og mange spørsmål som fastlegen ikke kunne svare på. Det tok et halvt år med flere timer hos hjertelegen til han begynte å føle seg også psykisk trygg. Ingen universitetssykehus hadde tatt seg så mye tid for det, det kan de faktisk ikke.

Jeg tror at hele debatten omfatter alt for mye ideologisk vinkling. Sentraliseringsideologien. New-Public-Management ideologien hvor man tror at en organisasjon av sykehus lik en privat sektor skal forbedre alt. Innsparingstiltak. Og kanskje verst: den debatten blir dominert av yngre, friske, høyutdannete menn, hvor de fleste bor nær Oslo. De som opplever hvor mye faglig støtte som trengs ved en kreftsykdom har ikke kraft nok til å skrive debattinnlegg.

Oslo-baserte akademikere og ledere tar feil når de fokuserer bare på den tekniske (noen kaller det til og med industrialiserte) medisinen. Flere samtaler med pasienter og pårørende kunne kanskje formidle et annerledes bilde. Det som vi trenger er en debatt, hva de syke og eldre i befolkningen egentlig ønsker, hvor mye det vil koste. Ønsker vi oss et helsevesen hvor vi fort kan stå alene med tung sykdom, bare dermed vi har mindre skatt?

Gernot Ernst
Overlege på Lindrende Enhet Kongsberg og Leder i Attac Buskerud

• Kronikken stod på trykk i VGs papirutgave 6. mai 2010

Norge på feil klode?


INNLEGG I DAGENS MEDISIN 16. JUNI 2010 - Hvorfor ikke rett og slett behandle de syke i stedet for å plassere dem i køer? Sannsynligvis vil det lønne seg, skriver Dag Coucheron.

Dag Coucheron, psykiater og forfatter, Nesoddtangen

VI OPPLEVER PÅ den ene side: Kutt i sykehusenes tilbud, utgifter og antall. På den annen side: Panikkartet bekymring i regjeringen over et økende antall langtidssykmeldte. - Noe må gjøres, sies det. Legenes sykmeldingspraksis må granskes, for det er sikkert mange uhederlige eller «snille» leger.

Så finner forskere ut at det slett ikke er ulik sykemeldingspraksis i Norge. Tvert imot. Da må det være alle legene som er på ville veier, sier de som vil «ta» legene. Vi får se.

En voldsom frykt
Men - det er visst heller ikke slik at det er så mange flere langtidssykmeldte nå enn for fem-ti år siden, sier forskere som har undersøkt saken. I alle fall er det en voldsom frykt hos Stoltenberg et co for at Norge skal gå på dunken på grunn av de langtidssykmeldte.

Det besynderlige, det utrolige, det ubegripelige er at ikke de styrende trekker følgende konklusjon av hva de mener om sykefraværet: Vi må behandle flere syke raskere og bedre slik at de kan komme tilbake i jobb igjen.

Så kan man spørre: Hva er årsakene til at ikke alle tilgjengelige ressurser blir brukt til nettopp dette? Svaret ser ut til å være: Økonomi. Men, når vi vet at det vil lønne seg økonomisk å behandle i stedet for å sykmelde? Hva da?

Bildet må nyanseres
Kanskje er det slik at kortsynte, fantasiløse og lydige byråkrater og politikere ikke klarer å se verden utenfor sine fjell av papirer, tallkolonner og økonomiske fremtidskalkyler. Kanskje tenker de slik: Tre sykehus koster til sammen 300 millioner per år. Slår vi dem sammen til to, koster det kanskje 250 millioner. Vi sparer altså 50 millioner kroner. Bra. På denne måten klarer vi kanskje å få budsjettene til å balansere. Fint.

Hva skjer på lang sikt, eller hva hender med en befolkning som mister sitt sykehus og mye av sin trygghet og en viktig arbeidsplass? Hva med pasienten som må vente i ni uker på å få operert en inngrodd tånegl, som faktisk er årsak til en sykmelding i like lang tid? Hva med den deprimerte pasienten, som etter en kort konsultasjon får en resept på en såkalt «lykkepille» i hånden som bare hjelper et fåtall og sløver resten?

Hvordan er det mulig?
Hva med intensjonen om å gjeninnføre den gamle huslegen som kjente sine pasienter. Dette skulle fastlegesystemet sørge for. Men hvordan er det mulig å få et konstruktivt og tillitsfullt forhold mellom lege og pasient når man treffes to ganger a syv minutter per år på et overtravelt legesenter?

Hva med alle dem som trenger langtidsbehandling hos psykolog eller psykiater? De kan i gjennomsnitt få syv timer hos en terapeut på et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Hvis det ikke er nok, noe som oftest er tilfelle, får de beskjed om å søke seg til en privat aktør. Svært mange har ikke råd til slikt. Det er dyrt. De blir gående sykmeldte, behandlet med tabletter som ofte demper symptomer, men sjelden helbreder.

Terapi hos private?
Pasientrettighetsloven gir helseforetakene muligheter til å henvise og betale for slik terapi hos private aktører, men dette benyttes sjelden eller aldri. For 30 år siden var all legebehandling gratis. Nå har vi så god råd at vi ikke kan unne oss slik luksus, trass i at vi vet at tidlig behandling er svært bra både for pasient og samfunn.

På Cuba er det gratis å gå til lege. Noen reiser faktisk dit. Der blir de behandlet med varme, vennlighet og respekt. I Norge har visst regjeringen glemt slike verdier. Disse holdningene reserveres til Soria Moria-erklæringer hvis vakre løfter brytes uten at det får konsekvenser. Vi graver oss ned i økonomiens fjell av papir, tall og byråkrater. For alt, absolutt alt, skal lønne seg: Økonomisk. På kort sikt.

Nå skal Aker sykehus legges ned. Sosialministeren trøster de ansatte og pasientene med at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som skal hjelpe de oppsagte i omstillingsperioden. Takk for det!

På feil klode?
Det er realistisk å regne med at flertallet av de oppsagte helsearbeidere blir, ja, nettopp, sykmeldte. Mange blir antakelig langtidssykmeldte - noen blir uføretrygdede. De sykmeldte får stille seg i køen og håpe på noen minutter hos fastlegen eller i korridoren hos NAV, der ventetiden lett kan bli til måneder før de får et tilbud på en jobb de ofte ikke har forutsetninger for å klare. Noen blir ved en feiltakelse rett og slett «glemt».

I 1893 skrev Sigbjørn Obstfelder: «Jeg er visst kommet på feil klode. Det er så rart her».

Altså: Hvorfor ikke rett og slett behandle de syke i stedet for å plassere dem i køer? Sannsynligvis vil det lønne seg. Økonomisk.

• Les Coucherons innlegg i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

mandag 21. juni 2010

Nordfjord: Ap-folk melder seg ut i protest


SUNNMØRSPOSTEN Kommunestyrerepresentant Rolf Lefdal i Eid er i harnisk. No melder han og andre lokale Ap-medlemmer seg ut av partiet etter Helse Førde-styret sitt vedtak om nedlegging av Nordfjord sjukehus.

– Eg kan ikkje vere medlem i eit parti som behandlar veljarane sine på ein slik måte som det vi no opplever. Dette kan eg rett og slett ikkje stå inne for, seier kommunestyrerepresentant Rolf Lefdal frå Nordfjordeid.

Leverte utmelding
Saman med partikollega og kommunestyrerepresentant Per Inge Midthjell leverte dei utmelding av Arbeidarpartiet kort tid etter at det vart kjent at Nordfjord sjukehus skal nedleggast.

– Som politikarar har vi gått til val på eit program som ein skal stå inne for. No bryr ikkje fylkestingpolitikarar seg om dette, men vel heller å bryte programmet. I staden er dei så feige å ikkje tore å stå for eit program, og då kan eg ikkje vere medlem av partiet meir, fastslår Lefdal.

Alvorlig situasjon
Fleire andre lokale Ap-medlemmer har også meldt seg ut.

– Dette er ein svært alvorleg situasjon, seier han, som også mislikar kva leiar Sogn og Fjordane Ap har signalisert tidlegare.
– Han kan ikkje drive på slik han driv, skiftar hatt etter kven han snakkar med, seier han.

Lurer veljarane
Lefdal påpeikar at sjukehuset er den viktigaste institusjonen i heile Nordfjord.
– Det høyrer ikkje heime at Ap-representantar skal vere med å legge ned sjukehuset vårt. Sjukehuset skapar tryggleik for folket i heile regionen, seier Lefdal.

Han er ikkje i tvil om at ein lurer veljarane som har stemt på Ap.
– Når Ap-politikarar er med på å legge ned Nordfjord sjukehus lurer dei veljarane. Representantskapet i Sogn og Fjordane Ap stemte for full fødeavdeling i Nordfjord, og ein skulle oppretthalde fødestove i Lærdal. Dette vart vedtatt mot berre seks-sju stemmer. Representantskapet er høgaste organ i Ap, og då er det lureri når fylkespolitikarane ikkje bryr seg om kva som er vedtatt her. Hadde det vore nokre andre veljarar hadde dei sikkert vore ekskludert. Og kvar er stortingsrepresentantane frå Ap i denne saka? Dei er så feige at dei ikkje torer å seie eit ord, tordnar Lefdal.

Det einaste som kan få han til å vurdere denne saka på nytt er at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen grip inn og stoppar nedleggingsprosessen.

• Les saka i Sunnmørsposten ved å klikke her eller på overskrifta

søndag 20. juni 2010

Uttalelse om helseforetakenes strategiplaner

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene konstaterer at strategiarbeidet som utformer framtidas spesialisthelsetjeneste i de fire helseregionene har mange felles trekk, som mangel på demokrati og reelle konsekvensutredninger.

• Strategiarbeidet styres av helsebyråkrater som på forhånd har satt seg klare mål om å sentralisere akuttberedskap og fødetilbud - som f.eks. styrevedtaket i Helse Førde som vil rasere sykehusene i Lærdal og Nordfjordeid
• Vi opplever at faglige innvendinger blir ignorert av helsebyråkrater. Helsepersonell blir presset til taushet og må godta løsninger de opplever som dårligere for pasientene.
• Høringsprosessene legges opp slik at de skal nå disse målene gjennom bl.a. å unnlate å gjennomføre konsekvensutredning av forslagene før vedtakene er gjort - som f.eks. når Helse Midt-Norge foreslår å halvere antall fødesteder og ha færre akuttsykehus i regionen
• Høringer av helseforetakenes strategier er i stor grad et spill for galleriet og fører folk bak lyset. Det lages rapporter som misbrukes for å få sentralisert sykehusfunksjoner. Eksempel: Forslaget fra Helse Nord om etablering av ulike intensivnivå og traume¬behandling i utvalgte sykehus som ikke var i samsvar med strategi for lokalsykehus.
• Folkelige protester og folkevalgte organer overkjøres – demokratiet er avskaffet. Eksempel på dette er styrevedtaket i Oslo Universitetssykehus om å legge ned Aker sykehus til tross for 40 000 underskrifter fra befolkningen og et enstemmig bystyrevedtak mot nedleggingen.
• Når sentrale politikere blir presset til å komme med forsikringer og løfter for å roe ned befolkningen, blir helsebyråkratene enkelte ganger tvunget til midlertidig retrett. Vi etterlyser det overordnede politiske ansvaret.

Sykehusaksjonenes situasjonsbeskrivelse på Folkebevegelsens landssamling i juni viser at lokal¬sykehus og funksjoner nedbygges i stor stil uten en samlet konsekvensutredning og uten politisk behandling. Vi opplever at helseforetaksreformen har tatt sykehusene fra befolkningen, fjernet folkevalgt makt og lagt makten i hendene på et forvokst helsebyråkrati. Det som skjer er et brudd på Soria-Moria erklæringen, og derfor handler dette også om troverdigheten til den rødgrønne regjeringens sykehuspolitikk.

I en rapport laget på oppdrag fra Kommunenes interesseforening for lokalsykehus (KIL), påvises det at begrepet ”lokalsykehus” er i ferd med å bli fjernet av departementet. I stedet omtales "distriktsmedisinske sentre" og "offentlige og private sykehus". Utviklingen er overlatt til styrene og administrasjonen i de regionale og lokale helseforetakene. Regjeringen og Stortinget trekkes sjelden inn i prosessene.
Folkebevegelsen oppstod i 2003 som et uttrykk for den felles kampen som folk rundt omkring i landet førte da den første runden med sentraliseringsforslag kom. Vi vil fortsatt stå skulder ved skulder med sykehusaksjoner og folk som kjemper for å opprettholde lokalsykehusene sine med et trygt og godt helsetilbud. Mer enn noen gang tidligere trengs det et opprør på grasrota som kan få sykehusene tilbake til folkevalgt styring og sikre en desentralisert sykehusstruktur.


Uttalelse enstemmig vedtatt på landssamling i Oslo 20. juni 2010

Folkebevegelsen for lokalsykehusene: – Stem nei til sentraliseringen av sykehusfunksjoner i Midt-Norge!

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ser med bekymring på prosessene rundt og forslaget til "Strategi 2020" for Helse Midt-Norge. Vi er kjent med at forslaget inne¬bærer en sterk sentralisering av føde- og kirurgiske akuttjenester, samt en nedbygging av barnemedisin. I tillegg innebærer forslaget at en mister beredskapen for industri på land og i Norskehavet der industrien vil ha den.

Lokalt helsepersonell har pekt på at sentraliseringen vil føre til en rasering av gode lokalsykehustilbud og ramme sårbare pasientgrupper. Styret må sikre at den endelige strategien tar hensyn til innspillene fra lokalsamfunnene og fagfolk.

Vi oppfordrer styremedlemmene i Helse Midt-Norge RHF til å stemme mot det aktuelle strategiforslaget på styremøtet den 24. og 25. juni.


Uttalelse enstemmig vedtatt på landssamling i Oslo 20. juni 2010

Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at helseministeren stopper nedleggingen av sykehusene i Nordfjordeid og Lærdal

Helse Førde vedtok på styremøte 18. juni å legge ned de to lokalsykehusene i Sogn og Fjordane innen to år. De to sykehusene vil bli erstattet med dagpoliklinikker. Ingen har oversikt over hvilke konsekvenser dette vedtaket vil få for pasientene og kostnads¬utviklingen for helsevesenet i fylket.

Flere av forutsetningene som vedtaket bygger på, er ulogiske. Det økende antallet eldre, både i Sogn og Fjordane og i resten av landet, tilsier at en vil få langt større - ikke mindre - behov for sykehustjenester i framtida. Pasientene står i kø for å få hjelp ved de ortopediske avdelingene i Nordfjordeid og Lærdal. Til tross for dette vil Helse Førde legge ned de to sykehusene og bygge ned behandlingskapasiteten totalt med 7%.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har under sine besøk i Sogn og Fjordane i vår forsikret innbyggere og ansatte om at ingen sykehus skulle legges ned. Også andre sentrale representanter for regjeringspartiene har fastholdt at løftene fra Soria Moria II står fast. Befolkningen skal ha nærhet til fødetilbud og akuttberedskap.

Vedtaket i Helse Førde er i strid med befolkningens behov og uttalt nasjonal helsepolitikk. Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at helseministeren griper inn og straks stopper videre arbeid med nedleggingsprosessen.

Uttalelse enstemmig vedtatt på landssamling i Oslo 20. juni 2010

lørdag 19. juni 2010

Landssamling i Folkebevegelsen lørdag 19. og søndag 20. juni 2010

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har landssamling i Oslo lørdag 19. og søndag 20. juni. Samlingen holdes på Perminalen hotell, Øvre Slotts gt 2, Oslo.

Observatører og presse kan være med etter forhåndsavtale.


PROGRAM

LØRDAG 19. JUNI KL. 12–17


12.00–12.45 Enkel, varm lunsj
12.45–13.45 Situasjonsbeskrivelse fra de lokale aksjonene
Ber om at alle aksjoner som vanlig forbereder korte skriftlige og muntlige situasjonsrapporter.
13.45–14.00 Pause
14.00–14.30 Kort om Folkebevegelsens aktivitet og hva som skjer på nasjonalt nivå
Presentasjon v/koordinator Bente Øien Hauge
14.30–14.45 Pause med kaffe, te og frukt
14.45–17.00 Hva gjør vi framover? Aksjoner, streik, demonstrasjoner eller andre former for felles markeringer? Hvordan kan vi presse de politiske partiene? Lokalsykehus står på dagsorden, også i nasjonale medier. Det er knapt en større avis som ikke har laget kart over nedlagte og truede lokalsykehus. Men hvordan kommer vi videre? Hvordan kan vi øke presset på de politiske partiene som sikrer sykehusene våre? Har vi idéer til nye og mer spennende aksjonsformer? Hva har vi ressurser til å gjøre?
Dialog og diskusjon med med et panel bestående av representanter fra samarbeidende organisasjoner og sykehuspolitiske miljøer.



SØNDAG 20. JUNI KL. 10–15

Denne dagen er åpen for gjester og media kl. 10–14, etter forhåndsavtale med koordinator.
10.00–12.00 Presentasjon av rapporten "Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer" Presentasjon v/professor Bjarne Jensen, Høgskolen i Hedmark som har hovedansvaret for rapporten.
12.00–12.45 Enkel, varm lunsj
12.45–14.00 Strategiarbeidet i helseforetakene – eksempler
Presentasjon v/professor Bjarne Jensen, Høgskolen i Hedmark: Hovedtrekk og kritiske innvendinger til Strategi 2020 for Helse Førde HF. Vi må også diskutere strategidokumentene fra Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF. Evt. andre?
14.00–15.00 Vedtak, uttalelser
Vi vil i forkant av, og under, samlingen forberede korte uttalelser om
• samhandlingsreformen og den nye kritikken mot den, og
• strategiarbeidet i helseforetakene
(Som vanlig blir uttalelsene bare vedtatt ved enstemmighet i forsamlingen.)


KONTAKT KOORDINATOR FOR MER INFORMASJON
Koordinator Bente Øien Hauge treffes på mobil 90 75 96 24 eller via epost bente.oien.hauge@online.no.

Vil halde fram kampen


FJORDABLADET Sjølv om styret i Helse Førde no har brukt både øks og hammar på Nordfjord sjukehus, nektar leiaren i Nordfjordrådet, Selje-ordførar Gunn Helgesen, Eid-ordførar Sonja Edvardsen (Ap) og fylkesnestleiar i Fagforbundet, Randi Aanonsen, å gje opp sjukehuskampen.

– Eg forventar at helseministeren grip inn og gjer om vedtaket, seier Sonja Edvardsen. Ho viser til at under besøket på Nordfjordeid var ministeren heilt klar på at ein skulle vente med å vurdere fødetilbodet til hausten når meldinga om fødetilbodet er klar. Ho vil no ta saka opp med helse- og omsorgsministeren på ny. Edvardsen er svært skuffa over at folkevalde representantar i styret ikkje tek styringssignala frå ministeren på alvor.

– Tragisk
– Det var som venta. Tragisk. No må ein prøve å påverke det ein kan overfor sentrale myndigheiter, seier fylkesnestleiar i Fagforbundet, Randi Aanonsen.
– Men er ikkje alt håp ute?
– Det går ikkje an å gje seg i ei så viktig sak. Vi må i alle fall prøve å få behalde fødetilbodet på Eid. Det verkar også lite framtidsretta å leggje ned eit velfungerande ortopeditilbod, seier ho til Fjordabladet.

600 på venteliste
Dei tre peikar på at ministeren har sagt klart i frå at ein skal avvente gjennomgangen av fødselsomsorga. Det er også slik at ortopedien på Nordfjordeid er eit fylkesdekkjande tilbod. Det står over 600 på venteliste, og ein del av behandlingstilboda vert ikkje gjort andre stader i fylket. Det betyr at pasientane må ut av fylket for å få dette tilbodet. Viss Helse Førde er opptekne av rekruttering, bør dei behalde dei spesialistane dei har på Nordfjordeid.

Leiaren i Nordfjordrådet, Gunn Helgesen vil halde fram kampen for sjukehuset. Ho tykkjer ikkje ting stemmer over eins.
– Det er mange som prøver å få i både pose og sekk. Ministeren reiser rundt for å roe gemytta. Eg hadde forventa at noko skjedde frå sentralt hald som stod i stil med det som ho har sagt, seier Helgesen.
– Helse Førde-administrasjonen sitt framlegg var alvorleg nok, men sidan dei ikkje får meir midlar, skjer endringane tidlegare enn det dei hadde lagt fram, konstaterer ho.
– Er alt håp ute?
– Nei, håpet er det siste som går, seier leiaren i Nordfjordrådet, Gunn Helgesen (KrF).

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

fredag 18. juni 2010

Sjukehusplanen er vedteken - styremøtet ligg ute på nettet


NRK Sogn og Fjordane filma heile styremøtet der Helse Førde vedtok å leggja ned lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid. I alt 6 opptak ligg ute på nett.

• Klikk her eller på overskrifta for å sjå opptaka på NRK Sogn og Fjordane sine sider

torsdag 17. juni 2010

Midt-Norge dropper uoffisielt styremøte: Har avbestilt hotellrom


SUNNMØRSPOSTEN Hotellrommet for det «uoffisielle styremøtet» i Helse Midt er avbestilt. Almlid beklager og hevder det er første og siste gang et slikt møte blir forsøkt avtalt.

- Dette gjelder ikke lenger. Det var noen som ønsket det, men det blir ikke noe av et slikt møte. Det burde ikke vært skrevet, sier styreleder i Helse Midt, Kolbjørn Almlid.

Sunnmørsposten trykket i går den famøse e-posten i sin helhet. Der skriver Almlid om hvordan han har tenkt å behandle dokumentet om Strategi 2020 på styremøtet 24. og 25. juni.

«Jeg legger opp til - og har bestilt rom til det - at styret alene kan sitte og kaste litt ball på kvelden».

Klart brudd
Dette kan knapt tolkes som annet enn et krystallklart brudd på kravet om offentlighet og åpenhet i styrearbeidet til de regionale helseforetakene. Almlid avviser at denne typen uoffisielle styresammenkomster på bakrommet har forekommet tidligere.

- Ingen helseforetak har lagt opp til så omfattende offentlig debatt som vi har gjort. Vi har hatt den mest transparente strategiprosessen av alle. Når det gjelder offentlighet ligger vi i overkant av det som er kravene. Det har aldri skjedd at vi har hatt den typen møter du antyder, sier Almlid.

Bare tøv
- Vi har snakket med folk som har sittet i styret i Helse Midt tidligere. De sier at møter av den typen du skisserer i e-posten har forekommet flere ganger?
- Det er bare tøv. Den som hevder det får stå fram, samt legge fram dokumentasjon. Dette er nemlig ikke riktig, fastslår Almlid.

- Det blir også hevdet at du forsøker å binde opp styremedlemmene i vanskelige saker gjennom en omfattende e-postkorrespondanse i forkant av styremøtene?
- Det vil jeg helt avvise. For øvrig kommenterer jeg ikke påstander fra anonyme kilder. De får stå fram, så skal vi ta debatten. Det er det som er åpenhet, er beskjeden fra Almlid.

Alt er lov
Han konstaterer at i den oppheta striden om sjukehusstrukturen så tas alle virkemidler i bruk.
- Tida er inne for at folk som ønsker at alt skal være som det er, og at vi ikke skal lage noen strategi for 2020 i det hele tatt, tar i bruk alle de virkemidlene de har og bruker dem for alt de er verdt, konstaterer Almlid.

Ikke spiselig
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy, karakteriserer innholdet i e-posten fra Almlid som et klassisk forsøk på å omgå regler som stiller krav til offentlighet.
- Dette er et av de mer kreative tilfellene, men det gjør det ikke mer spiselig av den grunn, sier Øy.

Han mener at om Almlid ikke selv skjønner rekkevidden av dette, så bør resten av styret skjønne det.
- Om ikke styrelederen selv skjønner det, må resten av styret nekte å være med på denne typen møter.

- Er dette et godt eksempel på hvordan makta ter seg for å få det som en vil?
- Ja, det er det. På dette området er de like gode, uansett hvilke parti de kommer fra, konstaterer Øy.

• Les sak og kommentarer i Sunnmørsposten ved å klikke her eller på overskriften

– Blått lys for Sp i trepartiregjeringa


FJORDABLADET – Dersom ikkje regjeringa og raudgrøne stortingspolitikarar grip inn og stoppar dei pågåande prosessane i helseføretaka rundt om i landet, bør Senterpartiet trekkje seg frå regjeringssamarbeidet.

Dette var den krystallklare meldinga frå Kjell-Mange Åshamar, Sp sin varaordførar og formannskapsmedlem i Eid, då formannskapet torsdag kveld drøfta situasjonen for Nordfjord sjukehus.

– Vi har brukt alle dei demokratiske mogelegheitene vi har, utan at det ser ut til å ha gitt noko som helst resultat. Vi har gjort vedtak på årsmøtet i fylkespartiet og kommunepartiet. Vedtak som er i tråd med Senterpartiet sitt program. Vedtak som er i tråd med det den raudgrøne regjeringa har nedfelt i Soria Moria, og som er gjenteke både av statsminister og helseminister ved fleire høve. I tillegg har vi hatt mange møter, og snakka med dei som kan påverke situasjonen og stoppe raseringa av lokalsjukehusa, seier den profilerte Sp-politikaren.

Lokalsjukehus med innhald
Vi har skrive brev og nytta alle dei demokratiske verktøya vi har. Dei svara vi har fått, både frå våre stortingspolitikarar og regjeringsmedlemmer, har vore rimeleg klare på at vi som bur ute i distrikts-Norge skal likeverdige helsetenester med resten av landet. At vi skal ha lokalsjukehus med eit innhald som stettar behova befolkninga i distrikta har. Trass i dette så opplever vi no at helseføretak landet rundt køyrer prosessar, der lokalsjukehusa blir forsøkt nedlagt og tappa for innhald, seier Åshamar.

Stopp nedlegginga
– For det først provar dette at helseføretaka er utanfor ein kvar demokratisk påverknad og politisk kontroll. For det andre provar det at helseføretaka ikkje tek sentrale styringssignal på alvor. Dersom regjeringa meiner alvor med det den har sagt og seier og ønskjer å halde lovnadene ein kom med i valkampen og seinare i regjeringserklæringa, er det heilt naudsynt at dei som har mynde til det grip inn og stoppar prosessane i helseføretaka. Dersom ikkje det skjer så har ikkje Senterpartiet noko å gjere i den raudgrøne regjeringa, seier Kjell-Magne Åshamar som føler både maktesløyse og at situasjonen er fullstendig håplaus.

Ikkje berre Helse Førde
Åshamar har forståing for at det kan vere vanskeleg for partileiar og kommunalminister Liv Signe Navarsete og berre kjempe mot det som skjer i Helse Førde.
– Mitt poenget er at det ikkje berre handlar om situasjonen i Helse Førde og lokalsjukehusa i Lærdal og på Nordfjordeid, sjølv om det er dei som ligg mitt hjarte nærast. Det handlar om liknande prosessar i dei fleste regionale helseføretaka landet over, seier Åshamar og legg til at han har lite tru på at styret i Helse Førde kjem til å gå mot framlegget frå eigen administrasjon.
– Difor er det, etter mitt syn berre den politiske leiinga med helseministeren i spissen som kan sette foten ned og stoppe prosessane og raseringa av helsetilbodet til folke rundt om i store delar av landet.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Liv lagas høringssvar om fødemeldingen


Brukerorganisasjonen Liv laga har skrevet høringssvar til IS-1803: «Et trygt fødetilbud – Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner»

Liv laga skriver: Rapporten Forslag til kvalitetskrav til fødeinstitusjoner er resultat av et hastverksarbeid. Dessverre bærer den preg av dette. Vi ser likevel noen lyspunkter.

Enkelte av de nye kvalitetskravene og -indikatorene bærer bud om bedre tider for gravide, fødende og barslekvinner i Norge. Vi har plukket ut et par vi er ekstra fornøyde med – etter å ha løftet fram behovet i flere år:

- Dersom man identifiserer problemer [ved en fødeenhet] finnes det prinsipielt flere mulige utfall: Avdelingen kan styrkes faglig og ressursmessig der det er et befolkningsmessig grunnlag for dette, avdelingen kan endre nivå eller fødetilbudet kan legges ned eller flyttes. (...) Det er nødvendig at det foretas omfattende risiko- og konsekvensanalyse som grunnlag for beslutninger.

- Kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor / faglig omsorgsperson i den aktive fase av fødselen.

- På landsbasis er trenden i dag redusert liggetid på barselavdelinger. Dersom barselomsorgen skal kunne styrkes på tross av dette, bør kommunehelsetjenestens tilbud senest bygges opp parallelt med reduksjon i liggetid, ideelt i forkant.

- I tillegg legger rapporten vekt på kontinuitet, tverrfaglig samarbeid, og informasjon og kommunikasjon.


• Klikk her eller på overskriften for å lese hele høringssvaret på Liv lagas sider.

Nedlegging i Nordfjord og Lærdal: - I strid med lovnadene frå helseministeren


FJORDINGEN - Administrerande direktør i Helse Førde går i mot det helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet) garanterte for då ho var på Nordfjordeid for kort tid sidan. Difor bør ministeren no gripe inn, seier Gunn Helgesen, leiar i Nordfjordrådet.

Helgesen vil ikkje gje seg ut på karakteristikkar av forslaget frå administrasjonen i Helse Førde, men er klar på at forslaget er klart i strid med klare signal og garantiar frå helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Då ho besøkte både Lærdal og Nordfjordeid for litt over ein månad sidan, garanterte statsråd Strøm-Erichsen for at lokalsjukehusa skal halde fram med sengepost og akuttfunksjon. Difor er forslaget frå Helse Førde i strid med klare signal frå statsråden. Med andre ord ser det ut til at Helse Førde lukker augene for innspel både frå innbyggjarane i Sogn og Fjordane og frå helseministeren, seier Helgesen.

Ho seier ho har store forventningar om at helseministeren sine ord blir følgde opp.

- Før helga sende eg ei fråsegn frå Nordfjordrådet til styret i Helse Førde der vi krev eit fullverdig lokalsjukehus med fullverdig fødeavdeling og reell akuttfunksjon. Når forslaget no ligg føre om å fjerne akuttfunksjon, leggje ned ortopedien og gjere fødeavdelinga om til jordmorstyrt fødeavdeling, vil eg sende brev til statsråden. Eg har store forventningar om at lovnadene ho gav blir følgde opp med handling og pengar før sjukehustilbodet blir rasert, seier Helgesen.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Kampen for Aker sykehus: Gir seg aldri


AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO Kamplysten for å redde Aker sykehus er fremdeles stor – men det begynner å haste. Nå planlegges det en omfattende Grorud-dals-aksjon for å mobilisere enda flere til kampen for sykehuset.

– Vi må prøve å få til en aksjon tidlig på høsten. Det er stor enighet i Groruddalen om at Aker sykehus må bestå, sier Maren Rismyhr fra Grorud Rødt.

Rundt 70 personer møtte opp da Rødt i Groruddalen inviterte til åpent møte med Aker sykehus på agendaen.

Det var Erling Folkvord, bystyrepolitiker for Rødt, som luftet ideen om en stor sykehusaksjon – etter modell fra sykehusaksjonen i Oppland.
– Nå trengs det å mobilisere enda flere for å redde Aker. Vi må presse på politikerne. For å berge Aker trenger vi Groruddalens sykehus aksjon. En aksjon der alle organisasjoner er med, og som virkelig den gode Ap-parolen Alle skal med, oppfordrer Folkvord.


Politisk styring
I tillegg til Folkvord utgjorde Are Saastad (leder i Fagforbundet Aker), Torstein Winger (leder i Aker Sykehus Venner) og Unni Hagen (rådgiver i Fagforbundet) panelet under møtet. Alle med et tydelig budskap om at den politiske styringen må tilbake i helseforetakene.
– Vi er på vei til å fjerne oss fra å ha et heloffentlig helsevesen, sier Unni Hagen.

Hun mener det er viktig å ha i bakhodet at helsereformen har ført til at Norge har fått et et system hvor politikerne er satt på sidelinja i forhold til sykehusene.
– Etter krigen ble det bygde vi opp 100 sykehus uten oljepenger. Da er det et paradoks at vi nå bygger ned sykehusene. Sykehusene i Norge er i ferd med å bygges ned innenfra. Sykehusene er blitt industri, advarer Hagen.


Mye snusk
Torstein Winger står fremdeles på at han ikke i noen andre saker har vært borti mer snusk enn i denne.
– Nå driver vi i Aker Sykehus Venner avslørende og gravende arbeid. Nå vil vi få fram det sleske arbeidet, og jeg ser ikke bort fra at noen må forlate en stilling når vi gjør det, sier han.

Som han har uttalt tidligere, er han lite imponert over helseministeren.
– Jeg er dypt skuffet over hvordan hun har latt seg manipulere, sier han.

Winger trekker fram at nedleggelsen av Aker sykehus har vært planlagt lenge. Da hovedstadsprossenen ble vedtatt i 2008, ble gitt et bilde av at Aker skulle bli byens storbysykehus, lå en nedleggelse allerede i kortene.
– Nå vet vi at hovedstadsprosessen var et spill for galleriet. Alt har vært timet. Det er snikprosesser hele tiden, sier Winger.


Resignerer?
Are Saastad prøvde å forklare hvordan det er å være ansatt på Aker for tiden.
– Det har allerede gått et halvt år fra vi mistet vår egen direktør. Det gjør noe med et sykehusmiljø. Det er nok en del som resignerer nå.

Han trekker fram at det jobbes mot veldig sterke krefter.
– Ingen av våre direktører tjener mindre enn statsministeren. De tjener en halv gang mer. Deres besluttsomhet er stor, og de vil gjøre alt for å gjennomføre nedleggingsvedtaket, sier han.

Videre forteller han at det er en stor usikkerhet for de ansatte, siden noen avdelinger er planlagt å flytte allerede 1. januar. Det er også et stort press fra ledelsen om å få de ansatte til å søke seg over til Ahus.
– Det siste jeg har hørt er at vi har mistet 30 anestesisykepleiere på Aker. Det er mye.

• Les saken i Akers Avis/Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften

Underskriftskampanje: Skal syke ta regningen?


Skal syke ta regningen?

En regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe har foreslått å fjerne særfradragsordningen for store sykdomsutgifter. Sykdomsgrupper som vil bli særlig hardt rammet dersom forslaget gjennomføres er blant annet personer med diabetes, revmatikere, astmatikere og allergikere, personer med psoriasis, ms-rammede, personer med dårlig tannhelse samt hjerte- og lungesyke. Det reagerer vi svært negativt på! Forsvinner denne fradragsordningen vil det rett og slett bli dyrere å være syk og funksjonshemmet i Norge.
Også funksjonshemmede og kronisk syke har et sterkt ønske om å bidra til samfunnet og fellesskapet, og de av oss som har mulighet til å delta i arbeidslivet betaler derfor gjerne inn skatt til fellesskapet. Dette ønsker vi også å fortsette med. At vi skal straffes økonomisk på grunn av sykdommene våre er det derimot langt vanskeligere å akseptere.
Vår klare oppfordring til finansministeren som nå har forslaget om å avskaffe særfradragsordningen til vurdering, er derfor å legge bort dette usosiale forslaget, som vil bidra til større sosiale forskjeller og mer urettferdighet. Isteden bør det nå grundig vurderes hvordan kompensasjon for store sykdomsutgifter kan gjøres på en bedre og mer rettferdig måte enn i dag.

Sammen med en rekke andre organisasjoner har Diabetesforbundet lansert en underskriftskampanje. Følgende organisasjoner står bak:
Diabetesforbundet
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)
Munn- og halskreftforeningen
Norsk Revmatikerforbund (NRF)
Norsk Lymfødemforening (NLF)
Norsk Thyreoideaforbund (NTF)
Unge Funksjonshemmede
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF)
Multippel Sklerose Forbundet (MS-forbundet)


Selve forslaget om å fjerne særfradraget for store sykdomsutgifter er nå sendt på høring, med høringsfrist 15. august.
Vi oppfordrer deg til å skrive under på kampanjen og spre denne informasjon til venner og kjente. Vi må stå sammen for å vise at vi er uenige!

Du kan signere her: http://www.underskrift.no/underskrifter.asp?Kampanje=2900


Med vennlig hilsen
Bjørnar Allgot
generalsekretær

Tlf: 901 77 631
Tlf: 23 05 18 00
www.diabetes.no

Nye lover med samhandlingsreformen


UNN Regjeringen jobber med to nye lover i tilknytning til det pågående arbeid med samhandlingsreformen. Det var den viktigste nyhet statssekretær Roger Ingebrigtsen hadde med seg til 300 UNN-ledere som nylig var samlet i Tromsø.

- Vi jobber med en ny helse- og omsorgslov som innebærer at det etableres et sørge for-ansvar når det gjelder helsepolitikk i kommunene. Vi ønsker å løfte folkehelseperspektivet og vil gjøre det gjennom å innføre Norges første folkehelselov, sier Roger Ingebrigtsen.

Endringer i fastlegeordningen
Den nasjonale helse- og omsorgsplanen skal etter planen ut på høring 1. oktober i år. Det økonomiske grepet for å finansiere dette blir å vri bruken av det totale helsebudsjettet på 220 milliarder. En større andel enn dagens 2,5 prosent av våre helsekroner skal gå til forebygging.

Den andre lovfestede planen regjeringen jobber med, er endring i fastlegeordningen.

- Vi har en god fastlegeordning i Norge, men vi tror at fastlegene bør integreres mer i resten av helsevesenet. Det må bli en tettere kobling mellom fastleger og sykehus. Fastlegene bør komme mer på banen i forhold til forebygging, og å oppdage begynnende sykdom tidlig. Regjeringen vil foreslå at fastlegene skal ut av avtaleregimet de tilhører i dag, og reguleres gjennom lovverket. Sentrale myndigheter bør kunne styre fastlegene litt mer. Det vil derfor komme forslag til endringer i fastlegeordningen som legges frem 1. oktober, opplyser Roger Ingebrigtsen.

Interkommunale helsehus
Andre konkrete planer statssekretæren melder er overføring av utskrivingsklare pasienter fra kostbare sykehussenger til lavere omsorgsnivå i kommunene. Tanken er at kostnader ved å ha utskrivingsklare pasienter i ei sykehusseng skal kartlegges, og beløpet skal trekkes fra rammen til helseforetakene og overføres kommunene. Dersom kommunene ikke kan tilby omsorgsplass må de kjøpe plass i sykehus. Denne ordningen planlegges innført fra 1. januar 2012.

- Vi ønsker å stimulere til at det etableres flere lokalmedisinske senter, eller små helsehus rundt omkring i landet. Regjerningen har lagt inn 75 millioner kroner allerede i år til utprøving av ulike modeller hvor 10-12 kommuner fra Nord-Norge har vært frempå og søkt om midler, forteller Roger Ingebrigtsen.

- Helsehusene kan ta utfordringer og oppgaver som ikke skal løses på sykehus. Dette vil kreve interkommunalt - og tverrfaglig samarbeid. I et helsehus må fastleger, fysioterapeuter og psykologer kunne jobbe sammen. Det finnes allerede gode modeller for dette, påpeker han.

Kommunal medfinansiering
Statssekretæren er tydelig på at det ikke følger mer penger med samhandlingsreformen. Regjeringen jobber med planer for å løse fremtidens helseutfordringer med flere eldre og færre helsearbeidere. Det innebærer en vridning i bruken av helsekroner, ikke mer helsekroner. Det arbeides med å lage et nytt avtaleverk som skal inneholde forpliktende planer for samhandling mellom kommuner og helseforetak.

- Vi ønsker å etablere et incentivsystem for kommuner. Det betyr at vi tar 20 prosent av rammen til helseforetak og overfører til kommuner. Kommunene må føle et ansvar for at innbyggerne ikke skal havne på sykehus, og dette må gjøres gjennom kommunepolitikk. Vi jobber derfor med tanker om å innføre kommunal medfinansiering. Det innebærer at kommunene må betale 20 prosent av sykehuskostnadene hvis jeg faller på isen og brekker lårhalsen på grunn av glatt fortau, sier Ingebrigtsen.

Prat med Datatilsynet
Avslutningsvis dro Roger Ingebrigtsen frem utfordringer knyttet til bruk av IKT for å få til en bedre samhandling og flyt i helsevesenet.

- Vi må ta en skikkelig diskusjon på kammerset med Datatilsynet. Det kan ikke være sånn at personvernet skal være viktigere enn pasientvernet i alle sammenhenger. Vi ønsker oss et helsevesen hvor vi kan bestille legetime på nett, få elektronisk resept på nett og sjekke ventetider på UNN på nett. Helseminister Anne Grethe Strøm-Erichsen er opptatt av dette, og vil ha tyngre fokus på det fremover. Her skal det gjøres noe, poengterer han.

• Les saken på Universitetssykehuset Nord-Norges sider ved å klikke her eller på overskriften

Lindset: Utsett behandlinga av traumesykehus!


VOL.NO 15. juni 2010 Leserinnlegg av Gunnvald Lindset, Folkebevegelsen for lokalsykehusene regionskontakt i Nord-Norge

Administrasjonen i Helse Nord hadde lagt opp til det jeg vil kalle et politisk kupp på styremøtet 31. mai for å få gjennom sin innstilling om traumesykehus.


Begrepet traumesykehus er nytt for de fleste, og brukes om sykehus som skal ta i mot særlig alvorlige skader. I dag er det UNN og Nordlandssykehuset som tilfredsstiller disse kravene. Helse Nord satte ned et ”traumeutvalg” for å utrede dette.

Rapporten har ikke vært på høring og er heller ikke styrebehandlet på foretaksnivå. Lederen av AMK ved Helgelandssykehuset, Svein Arne Monsen, medlem i traumeutvalget, uttalte følgende til NRK: ”Jeg registrerer at traumeutvalget sine råd på de mest sentrale punktene ikke er fulgt.”

I et brev fra utvalgsmedlem og professor ved UNN, Torben Wisborg, får Helse Nord flengende kritikk. – Helse Nord har innført nye begrep og endret på argumentasjonen åpenbart ut fra politiske hensyn og helseforetaket dekker seg bak utvalgets innstilling. – Dette er uredelig og uverdig, heter det i brevet.

Flere av utvalgsmedlemmene støttet innholdet i brevet og krevde en ny gjennomgang. Dette ble ytterligere styrket av overlege ved akuttmedisinsk klinikk på UNN, professor Mads Gilbert, da han uttalte til NRK: ”Hvis Helse Nord sitt forslag går gjennom betyr det svekket sikkerhet for befolkningen.”

Både dette og en storm av protester fra nord og sør tvang Helse Nord til å utsette saken. Etter utsettelsen uttalte direktør Vorland og styreleder Kaldhol til Fremover at ”Hensikten med å utsette behandlingen av traumesykehus i dagens styremøte, er ikke å få endret innholdet i saken, men å få ansatte og politikere til å forstå at forslaget er godt.” Snakk om arroganse! Er det rart tilliten til ledelsen i Helse Nord er på et lavmål? Flere leger har påpekt at det skjer livsnødvendig stabilisering av hard skadde pasienter på lokalsykehusene i dag før de sendes videre.

Forslaget fra Helse Nord innebærer en sentralisering i forhold til dagens system. Nå forsøker helsebyråkratene å bruke nye normer for traumeberedskap på samme måte som de tidligere har brukt andre midler for å sentralisere. De hevder at dette ikke får betydning for de andre sykehusene.

Samtidig stryker de nye Narvik sykehus fra investeringsplanen, og kommer med uttalelser som viser at de tenker seg et nytt sykehus uten kirurgisk akuttberedskap. Dette gjør det nødvendig å stille spørsmål om innholdet i det nye sykehuset som skal bygges på Stokmarknes. Blir det et sykehus eller et distriktsmedisinsk senter?

Traumesaken skal styrebehandles 22. juni. Derfor reiser ledelsen rundt nå og har møter i vertskommunene for sykehus som ikke skal være traumesykehus. På møtet i Sandnessjøen 11. juni fikk de så ørene flagret.

Presset må økes maksimalt i dagene framover slik at saken utsettes på nytt. Vi må kreve en åpen demokratisk debatt og behandling av denne saken, og den må diskuteres både på lokalt og sentralt politisk nivå før det tas en avgjørelse. Etter min mening må alle lokalsykehus kunne ta imot og stabilisere hardt skadde pasienter før de sendes videre til høyere nivå.

Økt transporttid for kritisk dårlige pasienter er et spørsmål om liv og død. Det fikk vi illustrert under øvelsen 3. juni i Mosjøen der den kirurgiske akuttberedskapen i Helgelandssykehuset ble testet. To av dem som simulerte hardt skadde pasienter ”døde” under øvelsen fordi tett tåke gjorde at helikopteret kom alt for sent. Siden sykehuset i Mosjøen ikke lenger er et fullverdig akuttsykehus, og heller ikke var med i øvelsen, var det ikke mulig å stabilisere pasientene før videresending.

Neste år er det ti år siden helseforetakssystemet ble innført. Både denne og andre saker i Helse Nord og andre helseregioner viser at helseforetakssystemet er ødeleggende for tilbudet til befolkningen, og er overmodent for historiens skraphaug. Folkebevegelsen vil gjøre sitt til at dette bedriftsøkonomiske og udemokratiske systemet ikke overlever 10-årsdagen.

• Les Gunnvald Lindsets innlegg på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften

Tvinga til å velje vekk fødestova i Lærdal


SOGN AVIS Dei redda livet til vesle Kasper då han kom til verda på fødestova i Lærdal for to år sidan, no får ikkje Monica (25) føda nummer to der.

- Det er jo litt ironisk, seier Monica Øvstetun (25) frå Øvre Årdal, snart mamma til to.
- Men eigentleg er det berre veldig irriterande.

- Det er irriterande at folk ser ut til å tru at det ikkje er legar på Lærdal som kan ta seg av fødande, og enda meir irriterande at det blir gjeve inntrykk av at me vel vekk Lærdal. Det stemmer ikkje. Det er seleksjonskriteria som gjer at mange fødande frå Årdal reiser til Voss eller Førde. Me får rett og slett ikkje lov til å føda der, meiner ho.

Må reisa vekk
Ho er mellom dei som vert sendt vekk frå fødestova på Lærdal når baby nummer to etter planen skal komma til verda i byrjinga av august. Årsaka er at ho har opplevd komplikasjonar i samband med fødsel tidlegare. Det hjelp lite at staben på Lærdal den gongen så til dei grader demonstrerte kva dei er i stand til der inne på sjukehuset, og at det er det som gjer at Monica snart er mamma til to.

Det stod nemleg om minutt då gromguten Kasper såg dagens lys i april 2008. Vatnet hadde gått i halv åttetida om morgonen, og Monica gav seg i veg til Lærdal saman med sambuar Kjartan Smedegård eit par dagar på overtid. Der tok fødselen ei særs dramatisk vending. (Les saka: Dramatisk start for vesle Kasper ved å klikke her.)

Kjempa for livet
Jordmora rakk ikkje eingong å undersøkja den ventande mora før ting byrja å skje. Monica opplevde eit navlestrengsframfall, ein alvorleg komplikasjon som er så sjeldan at gynekologen på Lærdal berre hadde sett det ein einaste gong i løpet av 15 år.

Monica vart raskt lagt på operasjonsbordet medan staben på sjukehuset kjempa ein tøff, men effektiv kamp mot klokka. Katastrofesnitt, kallar dei det, og det er eine og åleine den raske reaksjonen frå jordmor Satu M. Henell og dei andre på Lærdal som gjer at Kasper i dag er ein frisk og aktiv toåring som gler seg til å bli storebror.

Rakk ikkje å tenkja
- Til alt hell var me på Lærdal på dagtid, medan det var både gynekolog, anestesilege og eit heilt operasjonslag tilgjengeleg. Elles kunne det ha gått ganske annleis. Der og då rakk me ikkje å tenkja så veldig mykje om det, ting berre skjedde berre veldig fort, det er først i ettertid at ein får sett det i perspektiv, seier pappa og sambuar Kjartan Smedegård (31).

Levande bevis
- Det er skremmande å tenkja på at Kasper kunne ha blitt offer for innsparingar i helseføretaka den gongen. Eg høyrer dei seier det ikkje skjer så ofte, neivel - men det skjedde med oss. Han kan vel neppe bli noko betre bevis på kor viktig det er å ha eit trygt og forsvarleg fødetilbod med akuttberedskap i nærleiken, seier mamma Monica, som denne gongen truleg vil føda på Voss.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta.