En pasients erfaringer

LESERINNLEGG I ADRESSA 8. JUNI 2010 AV SYNNØVE STEIN, PENSJONIST OG PASIENT

Jeg følger med interesse den pågående strategidebatten i Helse Midt-Norge, og registrerer at det er lite plass for pasienters erfaringer og synspunkter i prosessen. Som pasient med alvorlig sykdom i 20 år, vil jeg likevel bidra med mine synspunkter.

Jeg ser at strategiene bygger på samme lest som tidligere – nedlegging av tilbud i distriktene, «pakket» inn i kvalitetskrav (implisitt, men udokumentert, at god kvalitet = store sykehus). Når man legger en strategi for fremtiden er det mer enn underlig at regionens universitetssykehus ikke er berørt? Det argumenteres med nødvendigheten av at færre gjør mer i fremtiden. Det er vanskelig å være uenig i at ikke 1/3 av arbeidsføre nordmenn skal jobbe i helsevesenet. Men det er en fordel at de fleste som skal jobbe der, er helsearbeidere og ikke byråkrater og sjåfører. For å oppnå kvalitet og effektivitet har jeg som mangeårig pasient forslag til strategier man heller bør satse på, og jeg kommer tilbake til det.

Etter minst 40 sykehusinnleggelser (2/3 planlagte) og enda flere konsultasjoner har jeg bl a følgende erfaringer: Til tross for at mange av innleggelsene har vært planlagte, har det vist seg at nødvendige og avtalte undersøkelser/behandlinger ikke blir bestilt før dagevis etter innkomst. Det har uten unntak medført flere dagers lengre opphold enn nødvendig. Et eksempel på dette er at et opphold ved St Olavs hospital strakk seg over en måned, hvorav minst 12 dager var venting fordi tiltak ikke var planlagt og samordnet. Kommunikasjonen mellom helsepersonell i samme avdeling og mellom sykehus er ofte mangelfull. For mange av oss med alvorlige lidelser er «runden» om fastlege for henvisninger en ren fordyrende og tidkrevende/forsinkende formalitet. Logistikken er langt bedre ved lokalsykehuset enn ved St Olav, men begge har stort forbedringspotensiale. Mange unødvendige samtaler med personell som ikke skal følge deg videre.

Min oppfatning er at Helse Midt-Norge må velge andre strategier enn å ta bort fagområder og akuttfunksjoner ved sykehusene i Nord-Trøndelag. Det vil føre til redusert kvalitet og svekket spesialisthelsetjeneste for nordtrønderne. Ingen av strategiene kan dokumentere at effektivitet og kvalitet øker, heller tvert om. I tillegg til de funksjonene som er foreslått nedlagt/flyttet vil det også påvirke eksistensgrunnlaget for de øvrige fagområdene. Det argumenteres med at de hardest skadde «tåler»/må fraktes til St Olav, og at da er det ingen faglig begrunnelse for å opprettholde akuttmottak til andre og kanskje mindre alvorlige syke. Det er et uttrykk for at ledelsen ved Helse Midt-Norge synes det er god helsepolitikk å utsette mange pasienter for unødvendig belastende transport, bruke uforholdsmessige store ressurser på frakting istedenfor god behandling på lokalsykehuset. De fleste tilstander behandles med like høy kvalitet ved lokalsykehuset som ved St Olav. Pasienter som krever behandling ved et universitetssykehus får det allerede i dag. Det er også vesentlig å merke seg at de fleste akuttinnleggelsene er eldre og kronisk syke, ofte med flere akutte innleggelser i året. En del «akutte» hendelser viser seg ikke å kreve innleggelse, og pasienten returneres hjem. Derfor brukes mange unødige helsekroner.

«5-døgnspost» er et sentralt begrep i strategi 2020. Det er et godt tiltak i en større klinikk hvor det uansett ukedag og tid på døgnet er relevant fagpersonell på vakt. Det er imidlertid en ordning jeg er sterkt avvisende til hvis det medfører overflytting til annet fagfelt, eller til kommunen. Jeg ønsker ikke å få behandling ved et sykehus som ikke har spesialister på det jeg behandles for, hva er vitsen med spesialisthelsetjeneste da? Pasienten kan bli en postpakke som kan sendes hit og dit, og mest sannsynlig til en hardt presset kommune som ikke har fått mulighet til å bygge opp kompetanse og ressurser. Det er et moment i seg selv – behovet for å forsterke kommunehelsetjeneste og legevaktsordning – hva vil det koste – og hvilke kvalitetskriterier ligger til grunn for det? Det er vanskelig å se at det er hensiktsmessig ressursutnyttelse, og umulig å lese at det blir «god kvalitet». Er kommunene involvert strategien med 5-døgnsposter?

Likeverdig helsetilbud er en rettighet vi har. Det medfører at vi som bor i «utkantene» skal ha den tryggheten som et godt lokalsykehus innebærer. Det er ikke akseptabelt at tilbudet i distriktene skal bygges ned, samtidig som det bygges opp i sentrale strøk. Strategien bærer sterkt preg av en ensidig økonomisk tilnærming – hvor «kutt» i hele tjenestetilbud ses på som den mest realistiske veien til bud-sjettbalanse. Det er ikke noe som tyder på at de skisserte strategiene vil medføre mindre personellbehov og byråkrati. Strategi 2020 har lite fokus på pasientene. Mitt inntrykk er at strategien vil gi en ytterligere byråkratisering av helsesektoren. Det kan skyldes at stadig flere i byråkratiet ikke har grunnleggende kunnskap om virksomheten – det er kostbart og det inngir ikke tillit.

Her er noen forslag til strategier som vil gi likeverdig sykehustilbud til alle – og redusere kostnader og personellbehov:
- Legge strategier for effektiv aktivitetsplanlegging og drift i sykehusene
- Stille samme høye faglige krav til kvalitet uansett hvilke sykehus og behandlere jeg møter
- Sikre god kommunikasjon mellom helsepersonell og mellom sykehusene om behandling/oppfølging
- Styre oppgavefordelingen mellom sykehusene slik at alle sykehusene får et best mulig pasientgrunnlag for å drifte effektivt og med god kvalitet. Utnytte samlet kapasitet optimalt.

Stadige avisoppslag viser plassmangel ved St Olav. Det kan løses ved å fordele oppgavene mellom sykehusene i Sør- og Nord-Trøndelag på en annen måte enn i dag – utnytt kapasiteten der den er!

Legg ned den regionale administrasjonen i Helse Midt-Norge (på Stjørdal) – bruk midlene til å styrke pasientrettet aktivitet! Jeg anser det for fullstendig unødvendig med fire regionale administrasjonsenheter og ditto styrer når vi har helse- og omsorgdepartement, helsedirektorat og administrasjon og styre ved hvert sykehusforetak. Det er påfallende at alle kutt rammer pasientrettet aktivitet, mens helsebyråkratiet vokser i raskt tempo.

• Les innlegget på Adressa.no ved å klikke her eller på overskriften