mandag 31. mai 2010

Utsetter sykehussaken


FREMOVER Nå utsetter styret i Helse Nord saken om traume-sykehus. Politikerne og enkelte foretak trenger bedre tid til å diskutere saken.

Helse Nord utsetter saken om traumesykehus. Den skulle egentlig blitt behandlet i dag (31 mai).

Det bekrefter administrerende direktør Lars Vorland overfor Fremover.

- Både politikere og enkelte foretak trenger bedre tid til å få diskutert saken, sier han.

Omkamp
-Sånn som jeg ser dette en omkamp av den debatt som vi hadde i 1997 i forbindelse med forslag om basis- og spesialsykehus i Nord-Norge. Forskjellen er at basissykehus nå heter traumesykehus, sier tidligere sykehusdirektør Terje Nilssen om Helse Nords siste utspill om traumesykehus.

Mye oppstyr
Han minnes godt at det ble mye oppstyr da Helseregion Nord foreslo å gjøre fem av sykehusene i landsdelen om til basissykehus.

-Resten, blant dem Narvik sykehus, skulle bli såkalt spesialsykehus uten akuttfunksjon etter klokka 16. Forslaget var basert på en utredning gjort av Helseregion Nord, sier han.

Samme argumenter
Den gang var det fylkeskommunene som eide sykehusene.

- Storparten av dem som administrerte sykehusene på den tid, går nå igjen i Helse Nord. Argumenter som de brukte den gang, brukes også nå. Så vidt jeg husker, var det politikerne som fikk stoppet forslaget. Hadde det gått gjennom ville spesialsykehusene blitt en form for avansert sykehjem.

Må markere seg
Terje Nilssen, som nå jobber som selvstendig næringsdrivende innenfor bo- og omsorg, ber nå politikerne i Narvik om å være våkne og kjenne sin besøkelsestid.

-Det er viktig å komme på banen og markere viktige synspunkter, mener han.

Traumesykehus
Administrasjonen har foreslått at UNN Tromsø og fire sykehus til i landsdelen skal utvides til såkalte traumesykehus, og skal ta imot de alvorligst skadde pasientene. De andre sykehusene i Hammerfest, Harstad, Bodø og Mo i Rana.

Men motstanden mot forslaget har vært stor fra hele Nord-Norge.

SMS
Styreleder i Helse Nord, Bjørn Kaldhol, forteller til Helse Nord at han har fått masse tekstmeldinger fra engasjerte innbyggere.

Bare fra Øst-Finnmark har han fått 500 tekstmeldinger.

Han mener dette illustrerer det engasjementet som er rundt spørsmålet. Streiken gjør at det også kan bli vanskelig å få avviklet styremøtet, sier han til NRK Nordland.

• Les saken i Fremover ved å klikke her eller på overskriften

Reaksjonene har overrasket


FREMOVER Saken om traumesykehus utesettes, men ikke for å få et nytt vedtak.

Hensikten med å utsette behandlingen av traumesykehus i dagens styremøte, er ikke å få endret innholdet i saken, men å få ansatte og politikere til å forstå at forslaget er godt.

Forbløffende
Det kom fram da styreleder Bjørn Kaldhol og administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord innledet om utsettelsesforslaget.

- Det er forbløffende og forbausende at dette er blitt oppfattet som en rasering av sykehustilbudet, mener Kaldhol.

Intensjonene
Begge understreket at intensjonen er at alle lokalsykehus skal bestå som i dag, men at noen av dem kommer til å få litt mindre å gjøre.

Det ligger an til ny styrebehandling 22. juni.

Vil høre argumentene
Overfor Fremover presiserer Vorland at han naturligvis vil høre på de argumentene som måtte komme inntil saken blir behandlet 22. juni.

Derfor utelukker han ikke at antallet traumesykehus kan bli endret.

• Les saken i Fremover ved å klikke her eller på overskriften

Viktig seier


FREMOVER -Utsettelsen er en viktig delseier, mener overlegene David Nystad og Jon Harr som var bisittere under dagens møte.

De to fastslår at sjansene for å berge traumebehandlingen som i dag foregår i Narvik, er økt etter utsettelsen.

Godt skussmål
-Målet må være at alle sykehusene fortsatt skal kunne stabilisere alvorlig skadde pasienter før de sendes videre til eksempelvis Tromsø, sier de.

Sykehuset i Narvik fikk i går særdeles gode skussmål fra medlem i traumeutvalget, Svein Arne Monsen, som fastslår at sykehuset i Narvik er det lokalsykehuset i Nord-Norge, som ligger nærmest til å oppfylle alle kriteriene for traumebehandling.

Sterk kritikk
Han fastholdt fagfolkenes særdeles sterke kritikk av saksbehandlingen, og spesielt innstillingen som var lagt fram fra Helse Nord-administrasjonen til styret.

• Les saken i Fremover ved å klikke her eller på overskriften

Uttalelse: ET TRYGT FØDETILBUD

Uttalelse fra Aksjonskomiteen for Narvik Sykehus til Helsedirektoratet

Rapporten ” Et trygt fødetilbud” fra Helsedirektoratet er en oppfølging av Stortingets behandling av kvaliteten i fødsels- omsorgen (St meld nr 12 2008 – 09). Man legger her opp til å omgjøre små fødeavdelinger til fødestuer. Alternativt at det skal være minst 4 gynekologer på avdelingen.

Helsedirektoratet er ved oppdrag pålagt av Helsedept å utarbeide krav og retningslinjer for kvalitet. Etter hva vi kjenner til er rapporten sendt til høring til et begrenset utvalg høringsinstanser med kort frist.
I Ofoten regionen er kommunenes høringsmuligheter begrenset ved at disse ikke er direkte tilskrevet som høringspart, og at direktoratet stoler på at rapporten blir formidlet gjennom KS for uttalelse. Kommunene gis med denne små mulighet til å utarbeide en kvalitativ god uttalelse innen høringsfristen 3.juni

Dette sier organisasjonen Liv Laga om arbeidet med rapporten: «Rapporten bærer tydelig preg av hastverksarbeid. Med stramme tidsfrister er det ekstra viktig med god prosjektstyring og at de involverte får frigjort tid til å prioritere prosjektet. Dette skjedde dessverre ikke her.”

I motsetning til de øvrige regionale helseforetakene har det ikke vært møter i Helse Nord om denne rapporten. Likevel så skal rapporten behandles i styremøte 31.mai.

• Den siste tiden har vist oss hvor sårbare vi er. Askesky pga vulkanutbrudd og dermed ambulansefly på bakken, flom og jordskred med stengte veier.

Dersom fødeavdelingen i Narvik og ellers i Nordland/Nord-Norge omgjøres til fødestuer, medfører det at mer enn 60 % av alle disse kvinnene blir tvunget ut på langreise for å føde, hvilket overhodet ikke er akseptabelt. Kanskje det heller ikke er kapasitet på de gjenværende fødeavdelinger, hva da? Er det kvalitet?

Selv med dagens situasjon har vi opplevd at en fødende tvillingmor fra Narvik (som i utgangspunktet ikke får føde i Narvik pga at hun ventet tvillinger) før påske ble sendt til St. Olavs i Trondheim fordi det ikke var kapasitet verken ved kvinneklinikken ved UNN Tromsø eller i Bodø!

-Fødestue utelukker tilbud om epidural på de som er igjen og skal føde på en fødestue. En del fødende føder veldig raskt og vil være utrygge på om de vil nå fram i tide. Det blir enda lengre transport for dem som har lang vei fra før. For eksempel Kjøpsvik i Tysfjord kommune i vår region. Fødestue medfører at det ikke er gynekolog på vakt. Akutte tilstander og blødninger av diverse slag, som kan skje plutselig, kan bli en farlig tilstand.

Rekruttering
Ved UNN Narvik har det kun vært utlyst en stilling som gynekolog de siste 10 år, nå i vår. Og da med to tjenestesteder med 250 km avstand, noe som legeforeningen ikke anbefaler. Det blir hevdet at ingen søkte, men vi har andre opplysninger..
For å rekruttere og beholde kompetanse må det legges til rette for, og stimulere til, at medisinsk fagkompetanse finner det faglig, arbeidsmiljømessig og økonomisk interessant å søke seg til et lokalsykehus.
Hva gjør Helse Nord for å rekruttere de nødvendige fagfolkene til fødeavdelingene?

Geografi og avstander mellom enkelte eksisterende fødeavdelinger
Tromsø - Narvik: 25,1 mil, og 3 timer og 43 min, Narvik- Harstad: 11,9 mil og 1 time og 52 min Narvik - Bodø, 30,9 mil og 5 timer og 11 min. Kjøretiden er regnet ut ifra tørre, gode veiforhold, uten hensyn til eventuelle hindringer i trafikken. Her er det ikke beregnet mulige stengte bruer, ras, innstilte ferger eller kolonnekjøring, veiarbeid og lignende. Med tanke på eventuell lufttransport er det vel kjent at ambulansehelikopter vinterstid ikke er en selvfølge, da det ofte kan være kanselleringer pga av værforhold.

Rapporten er en generell beskrivelse for ønskede kvalitetskrav i Norge, og omtaler ingen geografiske forhold eller hvilke konsekvenser en endring i status kan bety for befolkningen.

Mangler ved rapporten:
• De faglige kvalitetskrav, som for eksempel minimum 4 gynekologer ved fødeavdeling, er ikke begrunnet
• Sikkerhet for fødende, følgepersonell eller ambulansepersonell under transport og utrykning er ikke berørt

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus ønsker det beste for de fødende.
På vegne av alle brukere krever vi et fullverdig lokalsykehus, med akutt- og beredskapsfunksjoner intakt.

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
Eva O. Teigen og Dagny Pettersen
Narvik 26. mai 2010

søndag 30. mai 2010

Aker sykehus: Rapport fra fronten


KOMMENTAR I DAGSAVISEN 29. MAI, AV ANDERS HEGER Når man forsøker å rane fra oss Aker sykehus og gi oss et luftslott i bytte, er det ufølsomt. Hvilket er ille nok. Men verre – langt verre: Det er dumt.

(Korridoren, ortopedisk avdeling, Aker sykehus): Pinsens lærdom var enkel og entydig: Besteforeldre kan bygge lekeplasser. Men de bør overlate til brukerne å teste utstyret. Mangel på respekt for denne i og for seg ganske banale innsikt førte til at vi fant oss selv i fosterstilling for enden av en rutsjebane på siste dag av kirkeårets mest uklare høytid. («Det er noe greier med disiplene og Den Hellige Ånd», som vi vagt forklarte den håpefulle, før vi effektivt avverget videre utspørring ved et strategisk forslag om å teste ut sklia. Sett i ettertid kan det fastslås at ydmykelsen ville blitt mindre om vi hadde holdt oss til KRL-fag heller enn gym.)

Om offentlig helsevesen hadde vært en kjendis, ville man sagt han hadde et katastrofalt imageproblem. Kombinasjonen av katastrofeskildringer, gigantoman sammenslagningsiver og repeterende blårusspropaganda om at saligheten er privat, har gjort oss grunnleggende skeptiske til enhver kontakt med det system vi selv har betalt. Helsevesenet – for oss på utsiden – er noe uoversiktlig, skremmende og overbyråkratisert, en kombinasjon av skjemavelde og smerte, et NAV med blodflekker.

Ethvert møte med dette er i sin natur uønsket, og selv når man ligger uten mulighet til å løfte sitt eget hode og venter på ambulansen, boltrer fordommene seg i hjernen. Et sted inni følelsen av altomfattende smerte som har overtatt bevisstheten, murrer en forestilling like uutryddelig som en Grand-Prix-slager: Dette vil ta tid, det vil være ineffektivt, ufølsomt og ubehagelig – det må være en grunn til at hver gang jeg hører noe om helsevesenet handler det om at det er feil, og at det må endres. Og nå er jeg altså overlatt til dem, enten jeg vil eller ikke. Det er en forestilling som er like mediaoppblåst som slagerne. Og like dum.

Fra det øyeblikk man kjenner en arm på skulderen og hører noen si «vi er her nå», er man omfattet av profesjonalitet, effektivitet og empati, av mennesker som kan sitt fag til fingerspissene, som ikke vet det gode de skal gjøre for en, og som – ofte direkte motarbeidet av den stat de er satt til å tjene – opprettholder et system av omsorg som tilhører denne nasjonens stolteste kjennetegn. Norsk offentlig helsevesen har kanskje et imageproblem. Det er pokkers ufortjent, og kan bare skyldes at sutring i vårt samfunn har høyere status enn ros.

Så – en stund senere – finner man seg selv igjen i en sykehuskorridor, omgitt av smil og arbeid, en skarve callingknapp unna varme hender, smertestillende medisin og kjølige lakenskift. Rundt en spinner stille det kompliserte apparatet et stort norsk sykehus er: Et omsorgens slagskip i seilas gjennom natten, tusenvis av små tannhjul av kunnskap og erfaring satt sammen i et finstemt og tungtarbeidende maskineri.

Lykkelig beboer av Oslo Øst som jeg er, havnet jeg på Aker. Vi er en drøy kvartmillion som deler på dette førstedivisjonssykehuset. En kvart million som håper at vår kontakt med det blir så sjelden og så overflatisk som mulig. Og som nettopp derfor er sjeleglad for at det finnes. Fra innsiden, fra erfaringen som kan hentes fram mellom lakenene, som ligger i pleierens hender, i legens kjølige blikk, som drypper inn i en som dråper fra en intravenøs slange, er det så tydelig: Dette handler ikke om luftige visjoner eller lettvinte fraser om stordriftsfordeler. Det handler ikke om politisk styringskåthet eller helsebyråkratisk tåketale om et gigantisk kjempesykehus, en mammutkonstruksjon av den type som hørte til i åttitallsdrømmene om at den hellige lov om tilbud og etterspørsel ga svaret på alle spørsmål mennesket evner å stille.

Det handler om mennesker.

Når man forsøker å rane fra oss Aker sykehus og gi oss et luftslott i bytte, en Stor-Oslos byråkratkonstruksjon som vil gjøre det enda vanskeligere for den hær av hverdagshelter som fremdeles holder ut i helsevesenet, er det ufølsomt. Hvilket er ille nok. Men verre – langt verre: Det er dumt. Tanken på at stort er godt er like moderne som kulehode med rettetast.

Politikerne som er i ferd med å ofre sykehustilbudet i hovedstaden på de dårlig tenkte helsereformers alter, vil bli stående for ettertiden i samme lys som faller over dem som rev opp trikkeskinnene for en generasjon siden: Man var så ivrig etter å gjøre noe uopprettelig «moderne» at man la seg ut med ettertiden. Fremdeles er det mulig å snu, å stanse det vanvittige forslaget om å nedlegge sykehuset vårt. Politikerne må bare velge hvordan de vil bli husket.

• Les Anders Hegers kommentar i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften

lørdag 29. mai 2010

Namsos: Er du redd for spøkelser?


LESERINNLEGG I NAMDALSAVISA 27. MAI 2010
Av Trude Modell, barnesykepleier ved Sykehuset Namsos


Er du redd for spøkelser? Da bør du være livredd nå...

Brukere av sykehuset vårt – kjenn deres besøkelsestid!

Med det mener jeg ikke at dere må huske timene dere har fått på en av sykehusets avdelinger eller poliklinikker?(skjønt det kan være på sin plass å minne enkelte på det og?hehe)

Men snarere det at nå må dere på banen, før det er for sent! Det er nemlig et spøkelse som henger over oss og det kommer stadig nærmere, enten vi vil eller ikke? Spøkelset heter «Strategi 2020» og det er all grunn til å være redd, for blir det som spøkelset vil, ser det særdeles dårlig ut for vårt flotte lokalsykehus her i Namsos – og Sykehuset Levanger, ikke minst for alle potensielle brukere av dem!

Hårreisende forslag
For dem som ikke har hørt om det er det navnet på dokumentet som beskriver aktuelle utfordringer for spesialisthelsetjenestene i Helse Midt-Norge fram mot år 2020. Dokumentet inneholder en rekke tiltak til strukturendringer, etter min mening hårreisende forslag, blant annet å gjøre om dagens flotte barneavdeling på Levanger til femdagers-avdeling.

Se for dere dette: Et par føder et barn ti uker for tidlig og blir innlagt ved kuvøseavdelingen ved Sykehuset Levanger. Det blir fredag og kuvøseavdelingen stenges for helgen. Paret og deres bittelille baby blir forflyttet til kuvøseavdelingen ved St. Olavs Hospital, hvor de blir til mandag morgen da det igjen blir åpnet på kuvøseavdelingen på Levanger?og sånn går de første kritiske ukene av deres lille babys liv.

I mitt hode blir dette så langt fra både kvalitet og omsorg en kan komme, og ingen må komme og fortelle meg at pasienten og pårørende ikke lider under dette.

Annerangs helseborgere
Et annet eksempel er dette: Et barn med diabetes som bor på Rørvik får akutt syreforgiftning en lørdag (høyt blodsukker som de ikke klarer å behandle selv hjemme) og må innlegges på nærmeste barneavdeling. Barnet må da kjøres til St. Olavs Hospital pga. at nærmeste barneavdeling på Levanger har blitt omgjort til femdagers-post? Lang reise for et sykt barn og dets engstelige foreldre? Jeg får lyst til å sitere Fremskrittspartiets Erikssons uttalelse i et innlegg i NA forleden; vi kan ikke akseptere at nordtrønderne skal være annenrangs helseborgere!

Nå er det ikke sånn at jeg tror det er så lett å få «de høye herrer» i Helse Midt til å snu, legge seg flate og innse og innrømme at planene ble for urealistiske, men vi er nødt til å markere at det ikke går an å harselere slik med folks helse! Derfor savner jeg nå engasjement fra dere kronikere som er en stor gruppe som jeg antar sitter og er veldig redde for hva fremtiden vil bringe? dere som har kronisk syke barn som går til jevnlig oppfølging på sykehuset, dere med astma, allergi og annen lungesykdom?og alle dere andre som også kan bli syke ?er dere ikke redde for hva som kan skje med sykehuset vårt?

Sanitetskvinner med tæl
All ære til sanitetskvinnene som samlet inn tusenvis av underskrifter mot nedlegging av fødeavdelinga vår, som holdt appell og dro til Steinkjer og overleverte alle underskriftene og i tillegg markerte overfor de mektige menn at nok er nok – dette finner vi oss ikke i! Jeg er stum av beundring over engasjementet og handlingsviljen.

Skal jeg tippe, antar jeg at årsaken til at så få brukere går ut i media med sin redsel og frustrasjon, er at dere er like paralyserte og handlingslammet som oss som jobber i helsevesenet etter hvert har blitt. Det har vært så mange runder de senere år, ikke minst når det gjelder akuttmottak og fødeavdeling, at folk blir helt satt ut? og det er synd, for det er ingenting som gjør mer inntrykk på oss enn når syke folk og deres pårørende forteller sin historie gjennom media?!

Utkantene må blø
En kan spørre seg om alt dette er planlagt over tid, for å dekke over alle feil, ikke minst den økonomiske fiaskoen som ble gjort under planleggingen og oppbyggingen av nye St. Olavs Hospital? og dette er det nå utkantkommunene som må blø for? jeg er fristet til å tro det, og blir ikke så rent lite provosert når jeg observerer kunsten på veggene der, og hvor pent men akk så dårlig utnyttede kvadratmeterne er, med knøttsmå avdelinger med vaktrom i smale korridorer der folk haster forbi mens samtaler om pasienter foregår? Er de like flinke til å planlegge sine strukturendringer som de var til å planlegge St. Olavs Hospital, er det all mulig grunn til å få panikk.

Selv har jeg aldri trodd på spøkelser, men etter at jeg fikk servert «Strategi 2020» til gjennomlesning, har jeg blitt litt reddere for dem? Men, nå er jeg av natur en positiv person som velger å tro at det går bra til slutt? og så også denne gangen – jeg håper av hele mitt hjerte at vi også etter det avgjørende møtet i slutten av juni og i lang tid fremover vil ha både barneavdeling med kuvøsepost på Levanger, fødeavdeling og akutt-tjeneste og flust med flinke fagfolk på Sykehuset Namsos?

Og brukere – føler dere som meg en redsel for dette spøkelset – si deres mening, fortell deres historie, men gjør det nå!

• Les innlegget fra Trude Modell i Namdalsavisa (og kommentarene) ved å klikke her eller på overskriften

Legeforeningen: Vil ha nasjonal sykehusplan


DAGENS MEDISIN Legeforeningen vil ha en nasjonal plan for sykehusene som viser hvordan sykehusene og organisering av lokalsykehus skal utvikles fremover. I tillegg ønsker foreningen seg treårsbudsjetter.

President Torunn Janbu sa til Legeforeningens landsstyremøte, som åpnet onsdag formiddag, at en nasjonal plan for sykehusene vil gi trygghet i befolkningen for hva et sykehus er - og hvilket behandlingstilbud som kan forventes.

I negativ retning
Hun viste til at tillitsvalgte og medlemmer melder tilbake om utvikling av arbeidsmiljøet på sykehus i en negativ retning.

- Det synes å være liten forståelse for hvordan arbeidsmiljø og rammebetingelser har innflytelse på behandling og pasientsikkerhet. Dårlig arbeidsmiljø er faktisk uforenlig med åpen og god håndtering av feil og avvik.

Monopolsituasjon
Janbu trakk frem at staten er i en tilnærmet monopolsituasjon som eier av sykehusene. - I årets forhandlinger har staten, som sykehuseier, varslet behov for større grad av fleksibilitet i forhold til arbeidstid og arbeidssted. Vi er godt forberedt på å vurdere behov og ulike interesser sammen med arbeidsgiver - mot felles mål.

Tar debatten
Legepresidenten sa videre at foreningen er forberedt på å ta diskusjonen om rammen for lokale innretninger.

- Det er et samspill mellom hva som kan oppnås lokalt og sentralt. Vi legger også vekt på tiltak for å styrke behovet for faglig oppdateringer, forskning og forutsigbarhet. Vi må være i stand til å rette søkelyset mot hvordan helsetjenesten kan utvikles i et langsiktig perspektiv og unngå ensidig press ut fra monopolsituasjon og ettårsbudsjetter.

Naturkatastrofer
Torunn Janbu var i sin tale også innom internasjonale forhold og naturkatastrofer:

- Naturfenomener, som vulkanutbruddet på Island, stiller oss overfor nye krav om tilpasningsdyktighet. Det siste året har vi fått flere eksempler på at naturkrefter styrer utover det vi har vært i stand til å forutse og forhindre. Som for eksempel jordskjelvet på Haiti og de alvorlige konsekvensene dette medførte - og kort tid etter jordskjelv i Chile. Erkjennelsen er at vi rår ikke over alt, men vi kan bidra på ulike måter.

Ystgård, Fosse og Gilbert
Hun berømmet leger som reiser ut og gjør en innsats: - I den akutte fasen, med stort hjelpebehov under kaotiske forhold, kan vi bidra med medisinsk hjelp, slik Brynjulf Ystgård og leger fra hele verden gjorde etter jordskjelvkatastrofen på Haiti. Leger retter også oppmerksomheten mot menneskeskapte katastrofer, slik Leger uten grenser gjør. Og slik Erik Fosse og Mads Gilbert gjorde under krigføringen på Gazastripen.

- For å redusere konsekvensene må vi planlegge og sette av ressurser. Nasjonalt står vi overfor utfordringer knyttet til velferdsordninger og arbeid. Flere faller utenfor skole og arbeidsmarked og blir avhengige av velferdsytelser. Vi må forstå hvorfor - og handle deretter.

• Les saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

Helse Nords planer: - Svekker sikkerheten, mener Mads Gilbert


NRK TROMS OG FINNMARK Helse Nord vil prioritere fem sykehus i nord som skal behandle alvorlige og livstruende pasienter. – En helt feil vei å gå, mener klinikkoverlege.

Helse Nord foreslår å prioritere fem sykehus som skal behandle alvorlige og livstruende pasienter fra landsdelen i fremtiden.

– Dette vil svekke sikkerheten for folk i nord, sier klinikkoverlege ved akuttmedisinsk klinikk på UNN, Mads Gilbert.

– Helt feil vei å gå
– Hvis Helse Nord sitt forslag går gjennom betyr det svekket sikkerhet for befolkningen, sier Gilbert til NRK.

I følge forslaget fra administrasjonen i Helse Nord skal sykehusene i Hammerfest, Tromsø, Harstad, Bodø og Mo i Rana styrkes for å kunne behandle alle traumepasienter i Nord-Norge.

Det utgjør rundt 130 personer i året.

Frykter for beredskap
Gilbert mener en styrking av traumeberedskapen er på sin plass, men er ikke enig i måten Helse Nord ønsker å gjøre det på.

Han frykter for beredskapen ved de sykehusene som ikke er prioritert, i en landsdel med store avstander.

– Det er riktig tenkt at vi skal ha et tungt traumesenter i Tromsø for store og alvorlige skader. Men hardt skadde må innom et lokalsykehus og stabiliseres for å tåle en lang transport - kanskje på tre-fire timer - for å komme frem til Tromsø, sier Gilbert.

Vil gjøre en bedre jobb
Fagdirektør i Helse Nord Jan Norum, sier de ikke har noen planer om å svekke beredskapen ved de andre sykehusene i Nord-Norge.

– Det vi gjør her er å oppgradere enkelte av våre lokalsykehus, slik at de gjøre enn bedre jobb enn de gjør i dag. Da vil traumepasienter kan få et bedre tilbud nærmere seg, sier Norum.

31. mai skal styret i Helse Nord ta stilling til forslaget fra administrasjonen.

• Les saken på NRK Troms og Finnmarks sider ved å klikke her eller på overskriften

Kan være dødsstøtet for Narvik sykehus


FREMOVER Sykehuset i Narvik behandler dobbelt så mange traumetilfeller som Harstad. Likevel vil Helse Nord flytte all traumebehandlingen til Harstad og sender ikke saken ut på høring.

Dette kan være første skritt på veien til å legge ned Narvik sykehus.

Det frykter hovedtillitsvalgt for overlegene i Narvik og anestesioverlege, David Nystad og seksjonsoverlege ved anestesiavdelingen ved Narvik sykehus, Jon Harr.

Ikke høring
De to legene reagerer sterkt på at saken ikke er sendt ut på høring, og saksdokumentene først ble lagt ut forrige fredag.

- En utredning av denne kaliberen må tåle dagens lys. Den rokker ved folks trygghetsfølelse. Saken bør ut på høring slik at både politikere, fagfolk og befolkningen får si sin mening. Det er rett og slett uryddig å gjøre et vedtak uten en høring, mener Jon Harr.

Flere pasienter
I 2009 hadde Narvik 79 traumepasienter, dobbelt så mange som Harstad. Samtidig foreslår Helse Nord at sykehuset i Mo i Rana skal få traumesenteret på Helgeland, fordi Mo i Rana har E6 og tungindustri.

Traumepasienter er alvorlig skadde pasienter. Traumeteamet kalles ut etter spesielle kriterier som for eksempel at en pasient har problemer med å puste, hyperventilerer (puster for fort), har for høy puls, for lavt blodtrykk eller redusert bevissthet.

Det at Narvik har E6, E10 og risikofylt industri blir ikke nevnt i konklusjonen.

- Det er åpenbart at Helse Nord velger argumentasjon ut fra hvilken beslutning man ønsker. Dette dreier seg ikke om kamp mellom byer, men en kamp for befolkningen i Nord-Norge, sier de.

Tid viktig
De mener at Tromsø bør være traumesenteret i Nord-Norge.

- Alle lokalsykehusene skal kunne stabilisere de alvorligste pasientene og sende de videre til UNN Tromsø. Tid er en viktig faktor i traumebehandling. Vi har flere konkrete eksempler der pasientene ikke ville overlevd uten umiddelbare tiltak utført ved UNN Narvik, forteller de.

Et annet poeng er ifølge dem at ved halvparten av ulykkene om vinteren, er været så dårlig at helikoptertransport av pasienter ikke er mulig. Og det er gjerne når det er dårlig vær at det skjer alvorlige ulykker.

Trener
Harr og Nystad forteller at sykehuset i Narvik har et veltrent og godt traumeteam i dag, som øver jevnlig flere ganger i året.

-Vi jobber og driller dette flere ganger i året, forteller Nystad.

Avviser legeproblemer
De mener også det er direkte feil å begrunne vedtaket med legesituasjonen i Narvik. Ifølge dem har kirurgisk avdeling i Narvik ingen ledige stillinger. På anestesiavdelingen er det overleger som bor i Narvike og to faste vikarer som har jobbet der i henholdsvis 7 og 20 år.

- De kommer fra store svenske universitetssykehusmiljøer, og tilfører oss kompetanse og impulser som vi ikke vil være foruten. Dette er bra for Narvik og et bevisst valg. Det er ikke sånn at vi ikke får ansatt fagfolk. De er svært erfarne og trener traumehåndtering på lik linje med oss andre, sier seksjonsoverlege Jon Harr bestemt.

Lokalsykehusene i fare
De to mener en sentralisering av traumefunksjoner kan føre til at akuttfunksjonen ved flere lokalsykehus i Nord-Norge legges ned.

- I rapporten fra Helse Nord heter det at de sykehus som ikke har traumemottak heller ikke trenger akuttkirurgisk beredskap. Dette er det mest alvorlige forslaget i forhold til lokalsykehusene på mange år, mener Nystad.

Bit for bit
- Det at funksjoner plukkes bort bit for bit er en trussel for lokalsykehusene. Jeg har dog tro på en lys framtid i nytt sykehusbygg i Narvik med et fullverdig akuttmedisinsk tilbud. Jeg håper Helse Nord fatter en klok beslutning mandag. At de går inn i seg selv og tenker seg om før de rokker med grunntryggheten til folk, sier Jon Harr.

Faglig
- Prosessen er rent faglig og bygger på en nasjonal rapport. Derfor er det ingen høring.
Det sier fagdirektør i Helse Nord, Jan Norum.

Han sier tallene til overlegene i Narvik er basert på antall traumeutrykninger, og ikke reelle traumepasienter.

130 i året
- Det er kun cirka 130 reelle traumetilfeller i Nord-Norge i året. De fleste av disse sendes allerede i dag til Tromsø, sier han.

Valget
Norum sier det ikke er nok pasienter til at både Narvik og Harstad kan ha traumebehandling. De valgte Harstad på grunn av mer stabil bemanningssituasjon, og fordi sykehuset blir mer midt mellom Lofoten/Vesterålen og Ofoten.

Ifølge han er overlevelsesprosenten høyere hvis pasientene sendes til det nærmeste traumesenteret, istedenfor et lokalsykehus.

- Det er ingen aktuell politikk å legge ned i Narvik. Planene for nytt sykehus i Narvik har kommet langt, sier han.

- Det er riktig at faggruppen foreslår å legge ned akuttberedskap, men det går ikke Helse Nord inn for. De aller fleste tilfellene er ikke alvorlige traumepasienter. Det er kun disse alvorlige traumene som skal til enten Harstad eller Tromsø, sier Norum.

Helse Nord sitt styre skal behandle saken mandag. Si din mening til styret nederst i denne saken.

• Les saken i Fremover ved å klikke her eller på overskriften

fredag 28. mai 2010

Bedriftseiere og arbeidstakere sier nei til kutt i traumebehandling i Narvik




FREMOVER Næringslivet og fagforeningene i Narvik står sammen. De ber styret i Helse Nord om i det minste sende saken om traumesykehus ut på høring.

• Saken står i papirutgaven av Fremover, fredag 28. mai 2010. Den kan kjøpes elektronisk på www.fremover.no

Dette er ordlyden i brevet:

Bedriftseiere og arbeidstakere sier nei til kutt i traumebehandling ved UNN Narvik og inviterer styret i Helse Nord til Narvik.

Gjennom omtale i media er vi blitt kjent med at styret i Helse Nord sitt styremøte 31. mai er invitert til å fatte vedtak som innebærer at akuttberedskapen ved UNN Narvik svekkes dramatisk. Som bedriftseiere og arbeidstakere er vi avhengige av et lokalsykehus med en fullverdig akuttberedskap. Vi krever derfor at sak 57-2010 trekkes fra sakskartet.

Årsakene er mange. Saken om "Regionalt traumesystem i Helse Nord" har ikke vært ute til høring i kommuner, næringsliv, hos brukergrupper eller befolkningen. Det sier seg derfor selv at saken har store mangler. Uten å høre de som kjenner lokale forhold er det ikke mulig å skape gode løsninger. At en så alvorlig sak for Ofoten fremmes uten medvirkning svekker helseforetakene og deres legitimitet i befolkningen. Vi er kjent med at Helse Nord bryter sine egne forskrifter om brukermedvirkning i denne saken. Det er alvorlig!

UNN Narvik har mange dyktige medarbeidere. Regionen er stolte av våre flinke fagfolk som bidrar til trygghet hver dag. Utredninger som i sak 57-2010 bidrar til å skape tvil om tilbudet er godt nok. Det er det ingen grunn til og det tar vi sterk avstand fra.

Narvikregionen er i positiv utvikling. Det er skapt 1000 nye arbeidsplasser siden år 2000, alle innen det private næringsliv. Disse er særlig knyttet til Narvik sine sterke miljøer innen logistikk og teknologi. Jernbane, havn, E 6 og E 10 gjør at de tre milene langs E 6 nordover fra Narvik by er strekningen med mest tungtransport innen Helse Nord sitt geografiske område. Dette gir risiko for ulykker. I 2002 etablerte REC Scancell ny fabrikk i Narvik med 250 ansatte i industrivern klasse 1. LKAB sitt utskipningsanlegg er sentralt i byen og har industrivern klasse 2. Dette er to eksempler på bedrifter der eiere, ledelse og ansatte har fokus på sikkerhet og akutt beredskap. Helse Nord bidrar ikke til regionens positive utvikling ved å så tvil om traumeberedskapen i Narvik skal holde minst like god standard i årene som kommer.

For å gi styret i Helse Nord bedre bakgrunn for å vurdere befolkningens behov i Ofoten og Sør-Troms, inviterer vi styret til Narvik. Her vil dere kunne få omvisning på aktuelle bedrifter, samt oppleve aktiviteten på Narvikterminalen når ARE toget kommer fra Oslo for å losse sine varer. Dere kan få oppleve Rombaksveien og se nærmere på de rasfarlige områdene i vårt distrikt. Det hadde vært flott om Helse Nord la et av sine gjenværende styremøter dette året til Narvik. Vi lover å gi dere et flott opphold i malmbyen, alpinbyen, logistikk og teknologibyen.

Da vil dere få se at UNN Narvik må ha det nivå på traumebehandling som det har i dag. Vi ber om at sak 57-2010 avvises.

På vegne av 300 bedrifter og 4000 fagorganiserte:
Narvik Næringsforum
Ballangen Næringsforum
Narvik Håndverk og Industriforening
LO Ofoten

Foreslår at færre skal behandle alvorlig skadde


DAGENS MEDISIN 25.05.2010 Færre sykehus i nord skal ta imot alvorlig skadde pasienter, foreslår Helse Nord RHF.

Ingen av sykehusene i Helse Nord oppfyller i dag de nasjonale anbefalingene for behandling av alvorlig skadde pasienter.

Fem sykehus
Dette er bakgrunnen for at en regional arbeidsgruppe med deltakere fra alle helseforetakene nå kommer med en anbefaling for hvordan behandlingen av alvorlig skadde pasienter bør være i Helse Nord.

Helse Nord RHF foreslår nå overfor styret at fem sykehus i Nord-Norge skal ta imot alvorlig skadde pasienter.

Blir forslaget vedtatt betyr det en oppbygging av behandlingstilbudet i de sykehusene som skal motta alvorlig skadde pasienter.

Disse sykehusene er foreslått:

• Hammerfest
• Tromsø (regionalt traumesenter)
• Harstad
• Bodø
• Mo i Rana i Helse Nord


Rekrutteringsproblemer
Forslaget vil ikke endre den eksisterende beredskapen i de andre sykehusene.

– Alvorlig skadde pasienter trenger avansert medisinsk behandling, og det er viktig at helsepersonellet som tar imot alvorlig skadde, har nok kunnskap og trening. Noen av lokalsykehusene har ikke mange nok pasienter. Enkelte sykehus har også utfordringer med å rekruttere fagfolk og er avhengig av vikarstafetter. Det er uheldig, fordi behandlingen av alvorlig skadde må gjøres av topptrente team, sier fagdirektør Jan Norum i Helse Nord i en pressemelding.

Kan redusere antall dødsfall
I Nord-Norge er det om lag 130 alvorlig skadde pasienter per år.

Erfaringer internasjonalt har vist at forbedret behandling av alvorlig skadde pasienter kan redusere antallet dødsfall med 40 prosent, ifølge Helse Nord.

• Les saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

St. Olav: Leger i opprør


Leder i Adresseavisen, onsdag 26. mai 2010:

Like før nye St. Olavs Hospital blir offisielt åpnet av kong Harald, er det full strid mellom leger og ledelse.

Konflikten handler om penger og sengeplasser. Det er bekymringsfullt når legene frykter for pasienters liv og helse.

All behandling ved St. Olavs Hospital foregår nå i de nye sentrene som gradvis er tatt i bruk. Midt-Norge har fått ett av Europas mest moderne sykehus, med store faglige ambisjoner. Det som burde være et beger fullt av glede, inneholder mye malurt.

Adresseavisen har de siste dagene fortalt om en isfront mellom administrerende direktør Nils Kvernmo og sykehuslegene. De er frustrert over at lønningene skal reduseres med 27 millioner kroner, som ledd i en innsparing på 270 millioner neste år. Legene påpeker at de allerede arbeider mye ubetalt overtid, og at arbeidsmiljøloven daglig blir brutt.

Direktøren får uvanlig sterk kritikk av hovedtillitsvalgt for legene, Randulf Søberg. Samarbeidsforholdet er dårlig, og tilliten til direktøren og hans stab åpenbart svekket. Det er satt opp flere uenighetsprotokoller mellom leger og ledelse, ikke uvanlig i tilpissede situasjoner i arbeidslivet. Direktør og styre er i sin rett når de vil fordele belastningene ved nedskjæringene på flere yrkesgrupper, også leger. Dette er en konflikt det må være mulig å rydde opp i.

Legene har tatt opp et mer alvorlig forhold, som mange vil si er et lenge varslet problem. Det nye sykehuset er planlagt med færre senger enn det gamle. Strengere styring av pasientstrømmen og mer poliklinisk behandling skulle gi mindre behov for sykehussenger. Korridorpasienter var et velkjent fenomen i det gamle sykehuset. I de nye sentrene er det ikke plass til senger i korridorene. Men det hjelper lite når sykehuset stadig har flere pasienter enn sengeplasser.

Nå kolliderer teoriene med virkeligheten. Direktøren har vært på nippet til å slå katastrofealarm på grunn av full stopp i logistikken. I vinter klarte ikke avdelingene å finne senger til alle pasientene som var innlagt. For å rydde plass ble leger innkalt om natten for å hasteutskrive pasienter.

Slikt skaper engstelse og uro. Hvis slike tilstander blir mer eller mindre permanente, er det en skandale av dimensjoner. Den tidvis prekære mangelen på sengeplass forteller at sykehuset er planlagt ut fra forutsetninger som ikke er fullt ut til stede. Så lenge alternative tilbud utenfor sykehuset ikke er bygd tilstrekkelig ut, vil problemet bestå. Vi frykter at planleggerne var for optimistiske i sine vurderinger av befolkningsutvikling og helsetilstand da de beregnet sengebehovet ved det nye sykehuset.

«Pasienten i sentrum» er slagordet for nye St. Olavs Hospital. Dette er ikke helt i tråd med virkeligheten, slik legene beskriver situasjonen. Direktøren, styret og ansatte må skape ro rundt sykehuset. Folk i Midt-Norge må kunne føle seg trygge på at det er plass til dem når de har behov for sykehusets hjelp.

• Les lederen i Adresseavisen ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 6. mai 2010

Stortingsforslag om bevaring nedstemt, men: - NEDLEGGELSE AV AKER IKKE MULIG ETTER DETTE


PRESSEMELDING FRA FAGFORBUNDET AKER ONSDAG 5. MAI De rødgrønne og Høyre stemte tirsdag ned Fremskritts partiets forslag om bevaring av Aker sykehus. Lederen i Fagforbundet Aker mener likevel debatten var et gjen nombrudd:
- Arbeiderpartiet og helseministeren ga så mange lovnader at jeg føler meg sikker på at Aker nå vil bli reddet, sier Are Saastad.


Fagforeningslederen mener helseministeren i praksis har satt Helse Sør-Østs egenrådige styring til side.

- At det nå slås fast at Aker-tomta ikke kan selges, er for det første en seier for oss og en solid nesestyver for ledelsen i hel­seforetaket. Et salg ville vært kroken på døra for videre drift.

Urologisk avdeling: Nøkkel til videre drift
Saastad mener likevel at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens uttalelser om Aker som en framtidig samhandlings­arena for livsstilssykdommer er enda viktigere:

- Det har lenge vært uklart hva en slik samhandlingsarena skul le innebære. Når både saksordfører Tore Hagebakken og Mari anne Marthinsen (begge Ap) nå blant annet forsvarer videre drift av Akers urologiske avdeling, snakker vi om at langt mer omfattende tjenester enn tidligere trekkes inn i en slik sammen­heng.

Akers urologiske avdeling er kjent som Nordens største, med hele 3.500 kvadratmeter topp moderne lokaler. Are Saastad peker på at en videre drift av en slik enhet forutsetter en lang rekke støttefunksjoner.

- Dersom urologisk avdeling skal fungere, må det være tilgang til operasjonsstuer, anestesi, røntgenkapasitet, laboratorier og generell indremedisinsk service, i tillegg til en rekke akuttfunksjoner. I praksis snakker vi nesten om et lokalsykehus i seg selv.

Saastad peker også på at helseministeren i debatten garanterte at Akers pasienter skal få et like godt eller bedre tilbud enn de får i dag, før de eventuelt flyttes til Ahus. Han tror dette er fo­rutsetninger det vil bli svært vanskelig å oppfylle.

- Jeg mener derfor det vi nå ser i realiteten er en snuoperasjon. Hittil har ingen ting tydet på det skulle være spesialisthelsetje­nester igjen på Aker om få år. Det er all grunn til å ønske denne endringen hjertelig velkommen, sier Saastad. Han maner likevel til umiddelbar handling.

Forutsetter politisk styring - raskt
- Dersom Arbeiderpartiet skal holde det de nå har lovet må Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus presses til å sikre en betydelig del av de tjenestene som er i ferd med å bli flyttet fra Aker til Ahus, sier Saastad.

- Hvis dette ikke skjer raskt, vil omstillingene tippe lasset i gal retning. Det er grenser for hvor lenge et sykehusmiljø kan kjempe i motvind, og samtidig bevare sine kvaliteter og beste fagfolk.

- Anne-Grete Strøm-Erichsen bør huske det gode norske ordtaket som sier at mens graset gror, dør kua. Det er altså helt avgjørende at hun nå ikke nøler, men virkelig tør å vise at det er hun som styrer helseforetakene, og at det ikke forholder seg omvendt, sier Are Saastad.

I motsetning til sine partikolleger i Oslo, støttet Høyres Bent Høie regjeringspartiene under tirsdagens avstemming, mens Kristelig Folkeparti og Venstre stemte for forslaget fra Frp. SV og Sp markerte seg i liten grad med egne meninger i debatten.


For nærmere informasjon:
Leder i Fagforbundet Aker Are Saastad, telefon 917 24 293

tirsdag 4. mai 2010

Stortinget: Forslag om å bevare Aker sykehus nedstemt


AFTENPOSTEN Stortinget stemte tirsdag ned et forslag om å sørge for fortsatt drift ved Aker sykehus i Oslo. Forslaget, som ble satt fram av Fremskrittspartiet, fikk støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) lovet i debatten at ingen skulle få et dårligere tilbud når pasientene som sogner til Aker blir flyttet til Ahus i Lørenskog.
– Det er helt klart at alle skal få et like godt tilbud. Ingen skal bli overflyttet før kapasiteten ved Ahus er utbygget, sa hun.

Frp og KrF benyttet anledningen til å beskylde regjeringen for løftebrudd, og viste både til regjeringserklæringen og uttalelser fra Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete om at ingen lokalsykehus skal legges ned. Etter disse partienes mening er et lokalsykehus et lokalsykehus uavhengig av om det ligger i Oslo eller i Sogn og Fjordane.

Representantene fra Oslo Ap ble også avlagt en visitt og beskyldt for å protestere for all verden, men følge med på ferden.
Venstre sluttet seg til forslaget fordi partiet frykter at mange pasienter blir skadelidende når Aker legges ned fordi tryggheten for pasientene som sogner til Aker i dag blir dårligere.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften.

Imre Hercz: Åpent brev til helseministeren


04-05-2010 Innlegg i Dagens Medisin 08/10

IMRE HERCZ, lege, Høvik


MANGE AV OSS som arbeider i det norske helsevesenet og har vært stolt over hva helsevesenet tidligere har utført, var meget spent på hva en ny helse- og omsorgsminister ville gjøre etter å ha satt seg inn i problemene.

Mange har vært i den tro at når en ny minister overtar posten, blir hennes/hans oppave å se med nye øyne på de problemene som den avgåtte ministeren overlot til etterfølgeren. Ikke bare trå i de gamle stier, men gjøre seg opp en selvstendig mening. Vi oppfattet Dem som resultatorientert og handledyktig, Anne-Grete Strøm-Erichsen, men hittil har De skuffet oss.

Dyrt og mislykket
Et av de største problemene i dag er opprettelsen av helseforetak. De er orientert om at både New Zealand og Skottland har sluttet med denne modellen, og Sverige, som har luktet på helseforetakløsningen, har ikke ønsket å gjennomføre den. Årsaken er blant annet de enorme kostnadene den oppblåste administrasjonen medbrakte. Ifølge mine kilder - rett meg hvis det er uriktig - er det nå cirka 10.000 ansatte i landets helseforetak. Hvis vi regner billig, kan hver ansatt i administrasjon gjennomsnittlig koste skattebetalerne cirka 500.000 kroner - det vil si cirka fem milliarder kroner bare for å administrere en mislykket modell. De selv vet at det har kommet altfor mange direktører, som tjener mye mer enn Dem.

Mange mener at offentlig drevet helsetjeneste ikke kan være bare overskuddsorientert - «business-like». Vi kan ikke forvente at politi, rettsvesen - og andre statlige oppgaver - skal gå med profitt som øverste mål.

Elendig pasientbehandling
Overbyråkratisering og elendig pasientbehandling kommer til å tvinge Norge til å forlate denne modellen, slik New Zealand og Skottland gjorde. Et av de verste eksemplene er måten Helse Sør-Øst håndterer skjebnen til Aker Sykehus, det vil si å rasere et veldrevet, pasientvennlig sykehus med de beste medisinske kunnskaper og resultater. Helse Sør-Østs påstand om at denne nedleggelsen organiseres ut fra pasientens behov, har blitt avslørt av mange innlegg i media.

Jeg ber helseministeren kreve skriftlig forklaring om hvor og hvilke avdelinger som har kapasitet til å overta urologisk eller ortopedisk avdeling ved Aker Sykehus, eller pacemakerinnleggelser, den nye infeksjons- og gastroavdelingen samt hormonavdelingens pasienter.

Akershus universitetssykehus (Ahus) er allerede fylt opp med korridorpasienter og går med såpass underskudd at jordmødre måtte sies opp. Psykiatriske pasienter har ikke plass. Det er ikke noe galt med funksjonen ved Ahus, men sykehuset har bare ikke plass eller mulighet til å overta 160.000 nye pasienter.

Arroganse
Ledelsen i Helse Sør-Øst er arrogant og vil ikke lytte til advarsler om at rasering av Aker Sykehus´ funksjoner vil gi fatale følger for pasienter, forlenget ventetid og korridorpasienter. Det siste utspill fra direktør Siri Hatlen er at raseringen må utsettes med tre måneder fordi hun ikke har tenkt godt nok gjennom rettighetene av ansattes oppsigelser. Denne planleggingsfeilen kaster også mistanken på at de heller ikke har tenkt godt nok over hvilke skader de gjør ved å kutte tilbudet til 160.000 mennesker.

Derfor anmoder jeg helseministeren om å gjennomgå raseringen av Aker Sykehus, så De ikke inngår i norsk helsevesens historie som den ministeren som har vært ansvarlig for mange pasienters forlenget lidelse og ødelagt livskvalitet på grunn av økt ventetid.

• Les innlegget i Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/10 ved å klikke her eller på overskriften

Strøm-Erichsen: Vernar om lokalsjukehusa


NRK SOGN OG FJORDANE - Lokalmedisinske senter skal kome i tillegg til lokalsjukehusa, ikkje som ei erstatning. Det seier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Det oppsiktsvekkande utspelet frå Stortinget sin talarstol reiser spørsmål om Helse Førde får lov til å erstatte lokalsjukehusa på Nordfjordeid og i Lærdal med lokalmedisinske senter.

Helse Førde meiner dette er naudsynt fordi dei ser føre seg eit framtidig innsparingsbehov på 150 millionar kroner, men framlegget har av mange blitt hevda å vere i strid med Soria Moria 2.

Eit tillegg, ikkje ei erstatning
Frå Stortinget sin talarstol tysdag, då Samhandlingsreformen vart vedteken, kom helseministeren med følgjande utsegn.

- Det skal etablerast lokalmedisinske senter over heile landet. Desse skal kome i tillegg til dei lokalsjukehus vi har i dag, ikkje som ei erstatning. Sentra må i utgangspunktet vere forankra i kommunane, og dei skal ha forpliktande avtaler med spesialisthelsetenesta.

- Regjeringa vil stogge eit kvart vedtak
Utsegnene frå helseministeren vart gjentekne av Senterpartileiar Liv Signe Navarsete i går. Under ein tale på Sentarpartiet sin ordførarkonferanse i Oslo sa Navarsete følgjande:

- Og eg vil berre gjere det heilt klart: Med mindre det ligg forslag om nye eller tilsvarande tenester i nærleiken, vil eit kvart vedtak om å leggje ned lokalsjukehus bli stogga av regjeringa. Eg ventar at helseministeren vår set foten ned om det kjem slike vedtak. Og eg må understreka at lokalmedisinske senter ikkje er eit lokalsjukehus. Som helseministeren sa i Stortinget tysdag: Dei lokalmedisinske sentra skal komme i tillegg til dei lokalsjukehusa vi har i dag - ikkje som ei erstatning.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Anne-Grete Strøm-Erichsen i Stortinget 27. april: LOKALMEDISINSKE SENTRE SKAL KOMME I TILLEGG TIL DE LOKALSYKEHUS VI HAR I DAG, IKKE SOM EN ERSTATNING



Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sa følgende da Stortinget behandlet Samhandlingsreformen 27. april 2010:

Hva er det så reformen legger opp til? Hvordan skal vi bidra til å vedlikeholde og videreutvikle vårt helsevesen?

For det første skal sykdom forebygges. Alt våre barnehager, skoler, skolehelsetjeneste, bedriftshelsetjeneste og kommuner gjør eller ikke gjør, påvirker folkehelsen og sykdomsbildet.

For det andre skal pasientene oppleve Helse-Norge som sømløst og sammenhengende. Du skal få rett hjelp til rett tid på rett sted.

For det tredje skal helsevesenet være bærekraftig og kostnadseffektivt. Unødvendig bruk av kostbare sykehustjenester må erstattes av bedre, billigere og mer lokale tilbud i kommunene.

Jeg mener at Stortingets bidrag i innstillingen er gode håndslag for å oppnå disse tre målene. En stortingsmelding alene kan ikke forbedre og endre alt som trengs i norsk helevesen, men vi har fått støtte til å gå videre på en rekke viktige områder, og jeg skal nevne noen eksempler:

- Fastlegeordningen er en suksess, men også den må videreutvikles når kommunene får nye oppgaver.

- Det skal etableres lokalmedisinske sentre over hele landet. Disse skal komme i tillegg til de lokalsykehus vi har i dag, ikke som en erstatning. Sentrene må i utgangspunktet være forankret i kommunene, og de skal ha forpliktende avtaler med spesialisthelsetjenesten.(uthevet her)

- Den største andelen av veksten i helsetjenestene må skje lokalt, ikke i spesialisthelsetjenesten.

- Gjennom meldingen og Kommunaldepartementets forslag til ny samkommunemodell utvikler vi verktøykassen for mer forpliktende kommunesamarbeid.

- De nye lovene skal tydeliggjøre kommunenes helhetlige ansvar for befolkningens helse og velferd.

- Det er flertall for at det må utvikles en finansieringsmodell som skal stimulere kommunene til å etablere bedre tilbud nær befolkningen – før, i stedet for eller etter behandling i spesialisthelsetjenesten.


• Les det midlertidige referatet på Stortingets nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Leserinnlegg: Pasientenes beste?


LESERINNLEGG I OPPLAND ARBEIDERBLAD Odvar Nordli og Jens Olai Jenssen har i Oppland Arbeiderblads spalter hatt betraktninger omkring sykehusene og pasientenes beste.

Begge stiller spørsmål ved politikeres og folkets ønsker om å bevare lokalsykehus. Odvar Nordli går ganske sterkt ut mot dem han sier vil bevare «alt som det er», og slik jeg oppfatter Jenssen, støtter han opp om Nordlis meninger.

Jenssen skriver riktignok: «Det er uhyre viktig å bevare en rik flora av gode lokalsykehus i alle regioner, med nærhet til folk flest.» Hva som menes med «rik flora» og «nærhet», utdypes ikke. Videre skriver han: «Det er ikke til pasientenes beste å kvele enhver fornyelse, av innhold eller struktur, når det er nødvendig for å skape mer robuste fagmiljøer.»

Ut fra ovenfor refererte utsagn regner jeg med at Jenssen mener at de som vil beholde Lillehammer og Gjøvik som gode lokalsykehus, bør fortsette å jobbe med det, dersom vi skal beholde lokalsykehus med nærhet til «folk flest». Jeg regner med at han ikke mener at tilhengerne av opplandsykehusene vil «bevare alt som det er».

Det har heller ikke vært mulig å bevare «alt som var», det vil si de gode og økonomisk godt drevne sykehusene i Oppland. Styret har brukt sitt enevelde. Det er en myte at de som vil bevare gode lokalsykehus ikke tenker framover og ikke er opptatt av kompetanse og medisinske framskritt. De er opptatt av hva som samlet er det beste tilbud, og vil ikke ha stillstand, men bevare det gode tilbud som er og å utvikle det videre, i samarbeid med høyt spesialiserte sykehus. Det er ingen motsetning i det å bevare gode lokalsykehus og det å styrke faglig kompetanse. Spørsmålet er: Hvor mange høyt spesialiserte sykehus trenger vi i Norge, og hvor bør de være plassert? Vi har en del slike sykehus, men bør ta en gjennomgang av om vi trenger flere og eventuelt hvor.

Det som har skjedd i SI, er at opplandsykehusene, som var veldrevet både faglig og økonomisk, gradvis er blitt fratatt meget viktige funksjoner som er overflyttet til et gammelt, nedslitt og trangt sykehus på Hamar. Til pasientenes beste?

Vi trenger å konkretisere følger av denne funksjonsflyttingen. Den har ført til mye reising mellom sykehusene når sykdomsbildet er sammensatt. Avstand til sykehus betyr svært mye for smertepasienter og for pasienter hvis overlevelse står om minutter, men transporttid har vært lite fremme i strukturdebatten. Til pasientenes beste?

Jenssen refererte til Nordli, som sa: «Hvis ulykken skulle være ute, og de bygger et sykehus på Gjøvik i stedet for Hamar, så er det for meg litt mer tiltalende å overleve på Gjøvik, enn å dø på Hamar.» Dette kan nok noen trekke på smilebåndet av, men det er nok svært mange som ikke gjør det. Nå er det jo uansett ikke aktuelt at Nordli reiser til Gjøvik, for der er sykehustilbudet bare blitt redusert. Opplandsborgere får dessverre ikke engang beholde «alt som det er», men skal ende opp med sykehus som legger ned seg selv. Pasientene Nordli ikke tenkte på, var «Ola» fra Vang i Valdres, eller «Knut» fra øverst i Gudbrandsdalen, som kanskje ikke når fram til Hamar i tide for å få hjelp. Vi kan snakke om «spissing» eller spesialisering til vi blir blå, men tid og veibeskaffenhet er en oversett og viktig faktor i disse sentraliseringstider.

Det snakkes stort og varmt om utbygging av distriktsmedisinske sentre i kommunene. Den nye helsereformen har «fagre ord» på papiret, men er meget usikker og frynset i kantene. Det er meningen at disse sentrene skal avlaste og lette trykket på sykehusene. Det har vært nok av usikre reformer, med nye oppgaver tillagt kommuner og fylker uten at penger har fulgt med, og videre, at eksisterende tilbud er blitt bygd ned før nye tilbud er bygd opp, utprøvd og i god funksjon. Sykehusene i Oppland «vingeklippes» både faglig og økonomisk, Sykehusfunksjoner som opplandsykehusene håndterte faglig utmerket, og i gode, egnede lokaler, er blitt lagt lenger unna, til et sykehus som ikke har plass og egnede lokaler, og som samtidig for svært mange i Oppland ligger helt bakvendt til geografisk. På toppen av alt, legges ledige sykehuslokaler i Oppland ut til «pasienthotell». Til pasientenes beste? Forstå det den som vil.

Sykehusansatte som utsettes for uro, nedleggelser, sammenslåinger og økonomiske nedskjæringer mister trygghet, trivsel og arbeidsglede. Det er blant annet dette som gjør at en del lokalsykehus sliter med å rekruttere spesialister. Til pasientenes beste?

Folk tenker sunt og riktig når de protesterer mor det som helt åpenbart er feil. Å nedgradere sykehusene for å berede for storsykehus og sentralisering, det er dårlig politikk. Mye tyder på at viljesterke rikspolitikere i maktposisjon tenker i retning av gradvis å vingeklippe lokalsykehusene så sterkt, at vi over tid og over hele landet ender opp med svært lange avstander til mer spesialiserte sykehus. Til beste for pasientene i Distrikts-Norge?

En ønsker styrking av lokalsykehus, det vil si sykehus med godt utbygde akuttfunksjoner, gode intensivavdelinger, moderne og godt medisinsk materiell, god faglig bredde, gode lokaler og dyktig medisinsk personell. Så ønsker en handlingsrom økonomisk, men med god styring av økonomien. Videre ønsker en gjennomgang av de høyt spesialiserte sykehus vi har og hvordan disse bør bygges ut videre. Hvordan kan et best mulig faglig samarbeid mellom lokale sykehus og sykehus med høyt spesialiserte tjenester formes? For Oppland er det mest naturlig å søke samarbeid mot Oslo.

På papiret planlagte distriktsmedisinske sentre må være etablerte, utprøvde og i god funksjon før en endrer eksisterende tilbud. Det motsatte har skjedd. Til pasientenes beste?

Anne Grethe Gjerdalen

• Les leserinnlegget i Oppland Arbeiderblad (oa.no) ved å klikke her eller på overskriften

Klinikkdirektør: – Florø-klinikk ikkje nedlagt (!)


FIRDAPOSTEN Klinikkdirektør for kirurgi i Helse Førde, Tore Dvergsdal, understrekar at kirurgisk poliklinikk i Florø ikkje er lagt ned. Men folk på avdelinga er det ikkje.

Spørsmålet om kirurgisk poliklinikk i Florø er lagt ned eller ikkje, ser no ut til å vere like mykje ei problemstilling for filosofar og filologar, som for medisinske fagfolk.

På spørsmål om Helse Førde har lagt ned kirurgisk poliklinikk i Florø, svarer klinikkdirektør for kirurgi i Helse Førde, Tore Dvergsdal, eit klart nei.

Han viser til at vedtaket i foretaksmøtet i 2008 vart gjort i ei tid då sjukehuset i Florø vart drive som eit såkalla Nærsjukehus. Dette vedtaket seier at poliklinikkane ved lokalsjukehuset i Forø skal drivast vidare og driftsmodellen vidareutviklast.

- Kirurgisk poliklinikk i Florø er ikkje lagt ned, men vi kjem ikkje til å tilsetje nokon med lokasjon Florø til å erstatte kirurg Trygve Nybø, seier Dvergsdal.

Han viser til at det vil bli drift ved kirurgisk poliklinikk i Florø dersom det skulle vere behov for det, og då vil ein bruke folk som er tilsette ved Sentralsjukehuset til å utføre tenestene.

Ein sjekk på Florø sjukehus fortel oss at lokala til kirurgisk poliklinikk i Florø er mørklagde og at det ikkje er nokon tilsette til stades der. Sjukepleiarane som jobba der, er overførte til teneste på sentralsjukehuset.

• Les saka i Firdaposten ved å klikke her eller på overskrifta

mandag 3. mai 2010

Odda 1. mai: Flest støttet sjukehus-parolen


HARDANGER FOLKEBLAD Rundt 300 mennesker samlet seg første mai til tradisjonelt tog gjennom Odda. Flest samlet seg bak parolen ”Styrk lokalsjukehuset i Odda.”

Toget startet på Lindeplassen og gikk opp alleen gjennom smelteverkstomta før det krysset ut på hovedveien med faner og paroler. Odda musikklag og Odda skolekorps sto for marsjmusikken.

Toget gikk også helt opp til sjukehuset og tillitsvalgt Anne Marit Buer, holdt appell om lokalsjukehuset.
Buer la vekt på at det å opprettholde fødetilbudet som det er i dag, med mulighet for keisersnitt, er en faktor når folk vurderer å bosette seg her. På samme måten er akuttberedskapen viktig.

- De sier at vi skal klare oss med luftambulansen, men sånn er det ikke her, sier Buer og påpeker at når askeskyen nylig la seg, var Odda en hel uke uten luftambulanse.
- Vi klarer oss vi med det vi har, men de må ikke skjære ned enda mer, vi driver på den rimeligste måten vi kan, sier Buer til HF om økonomien til sjukehuset.

Engasjerte unge
Hovedtaler på Lindeplassen var Ommund Stokka, ungdomssekretær i IndustriEnergi i Norge.

Han mente at ungdommen nå er i ferd med å bli mer engasjert i fagbevegelsen og at det er mange saker som krever oppmerksomhet.
- Vi må tilbake til 1948 før vi finner like store forskjeller mellom fattig og rik, sa han.

Bevaring av industriarbeidsplasser var et annet hovedpoeng for Stokka. Han påpekte at mens unge industriarbeidere tidligere hadde jobb for resten av arbeidslivet, er situasjonen helt annerledes i dag. Arbeidslivet blir hardere, samtidig som man klager på de som ikke klarer å henge med, mener Stokka.

• Les saken i Hardanger Folkeblad ved å klikke her eller på overskriften

Driften fortsetter på Stensby


EIDSVOLL ULLENSAKER BLAD – Jeg er glad for at styret har fulgt opp vårt råd om at dagens tilbud ved Stensby videreføres, sier Dagfinn Habberstad i Stensbys venner.

Venneforeningen hadde for omkring to måneder siden en gjennomgang av situasjonen med den nye ledelsen på Ahus.

– Der understreket vi at driften måtte videreføres og ses i sammenheng med samhandlingsreformen som er nå vedtatt, opplyser Habberstad

Styret ved Ahus har vedtatt at dagens drift skal videreføres utover kommende årsskifte. Det har tidligere vært satt som sluttdato for driften.

VIKTIG FOR DE ANSATTE
Begrunnelsen i styresaken er planene om samhandlingsreformen som skal flytte grensene for ansvar for behandling mellom kommunene og sykehusene. Stortinget behandlet saken forrige uke. Fortsatt er både innhold i reformen og framdriften uklar, men de første tiltakene kan tidligst komme i 2012.

Et annet forhold som konstituert direktør ved Ahus, Øyvind Graadal legger vekt på, er forholdet til de ansatte.

– Det er viktig for våre ansatte at de får vite at det fortsatt blir aktivitet på Stensby etter kommende årsskifte, sier Graadal.

TA INITIATIVET
Hvor lenge driften skal opprettholdes er det i fredagens vedtak ikke sagt noe om. Henvisningen til samhandlingsreformen gir et signal om drift også utover 2011.

– Det skal nå arbeides med en nasjonal helseplan. Den må avklare viktige deler av samhandlingsreformen. Det er viktig at kommunene på Øvre Romerike sammen med Ahus ser på hvordan både kommunene og Ahus kan bruke Stensby i denne sammenheng, sier Dagfinn Habberstad.

• Les saken i Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB.NO) ved å klikke her eller på overskriften