tirsdag 23. september 2008
Helse Blefjell: Sa nei til Helse Sør-Østs innsparingskrav
VARDEN Styret i Blefjell sykehus sa i dag nei til Helse Sør Østs innsparingskrav på 22 millioner kroner.
I møtet ble det vedtatt å gå for administrasjonens forslag – en innsparingspakke på 7-9 millioner.
Vedtaket betyr at viktige tilbud som mottaket på Notodden, ortopeditilbudet på Rjukan, gynekologitilbudet på Notodden og overvåkingsavdelingen på Notodden foreløpig er berget.
• Les hele saken i Varden ved å klikke her eller på overskriften
Koordinator har fått ny epostadresse!
På grunn av stadige serverproblemer med fjordinfo-adressen, har koordinator Bente Øien Hauge i dag fått seg ny epostadresse:
bente.oien.hauge@online.no
Beklager bryderiet for dere som må endre i adresseboken!
bente.oien.hauge@online.no
Beklager bryderiet for dere som må endre i adresseboken!
tirsdag 16. september 2008
Narvik: Still opp til åpent møte om sykehus tirsdag 16.9. kl. 18.30 i Studiosalen, Folkets Hus
OFOTENS TIDENDE I kveld arrangerer LO og Narvik Arbeiderparti folkemøte om byggingen av det nye sykehuset i Narvik. Spørsmålet man stiller til folk er: Hva skal det nye sykehuset inneholde?
Det er LO og Arbeiderpartiet som står bak folkemøtet, og de har ventet lenge på en dato for å få selveste UNN-direktør Tor Ingebrigtsen med.
– Det vi må gjøre nå er å stille noen krav til direktøren. Hva slags funksjoner mener vi et nytt sykehus skal ha. Det er for sent å komme med innspill når bygget er ferdig, da er gjerne rammene lagt, poengterer Eva Opshaug Teigen.
Lokalisering av sykehuset er foreløpig ikke noe tema. Det er det bystyret som skal ta stilling til.
Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen skal ha en liten innledning på møtet. Hna skal også sitte i et panel sammen med varaordfører Tore Nysæter, Åsunn Lyngedal fra Narvik Næringsforum, Dagny Pettersen fra Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og lege/tillitsvalgt Stein Johansen. Disse skal både diskutere og svare på spørsmål fra salen.
Møte avholdes i Studiosalen i Folkets Hus i kveld klokken 18.30.
• Les hele saken i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften
fredag 12. september 2008
Fortsatt like mange på gangen
De første fire månedene i år lå like mange pasienter i korridorene på norske sykehus som i samme periode i fjor. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen mener korridorpasientene er forårsaket av et ledelsesproblem i helseforetakene.
Uheldig
– Det er faglig enighet om at dette er uheldig for pasientene – og det er uheldig for personalet, sier Larsen, ifølge Helsedirektoratet.
I hele landet ligger daglig 270–280 pasienter på korridoren, og disse tallene er uendret i år i forhold til i fjor. Andelen korridorpasienter i forhold til antall sengeliggende pasienter var i begge periodene på 2,6 prosent.
Flest i Stavanger
Stavanger Universitetssykehus har flest korridorpasienter. Her ligger 7,2 prosent av de innlagte pasientene på korridoren.
Også Ringerike sykehus, Helse Nord-Trøndelag HF og Helgelandssykehuset HF har over fire prosent av pasientene plassert på gangen.
Den største økningen av korridorpasienter fra i fjor til i år har skjedd i Helse Bergen – fra 1,2 prosent til 2,6 prosent. I Helse Nord-Trøndelag har det vært en økning fra 2,5 prosent til 4,2 prosent. Også i Helse Midt-Norge har det vært en økning, fra 2,7 prosent til 3,2 prosent.
Færre på gangen i Helse Sør-Øst
Den største reduksjonen i andel korridorpasienter har Helse Sør-Øst.
Ullevål universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Diakonhjemmet sykehus har hatt størst reduksjon i andelen korridorpasienter, med en reduksjon på over ett prosentpoeng.
Under en halv prosent
Mange sykehus greier å holde antallet korridorpasienter under 0,5 prosent. Dette gjaldt i første kvartal i år for Sykehuset Innlandet Elverum, Blefjell sykehus Rjukan, Sandefjord sykehus, Voss sjukehus, Nordfjord sjukehus, Lærdal sjukehus, Narvik sjukehus og Helse Finnmark Hammerfest, alle tre sykehusene i Sørlandet HF, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Sunnås.
Statistikken gjelder for somatiske avdelinger.
• Les saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften
Kunne spart 30 millioner til flytransport
NRK NORDLAND En egen MR ved Nordlandssykehuset Vesterålen kunne spart sykehuset for utgifter til flytransport.
Utgifter til flyturer for pasientene beløper seg årlig til 30 millioner kroner for sykehuset på Stokmarknes, skriver Bladet Vesterålen.
Stortingsrepresentant Kenneth Svendsen fra FrP sier til avisen at det er tragisk at det ikke investeres i en MR på Stokmarknes.
Totalt sett bruker sykehuset mye penger på å flytte pasienter til andre sykehus. I tillegg til flybillettene kommer utgifter til andre reisemåter.
• Les saken på NRK Nordlands sider ved å klikke her eller på overskriften
Slår ring om Lofoten sykehus
NRK NORDLAND Lofotrådet kjemper for nå for å beholde den lokale ledelsen ved sykehuset. Rådet, som består av alle Lofot-kommunene, frykter ei nedbygging av lokalsykehuset dersom ledelsen blir sentralisert til Bodø.
Styret i Nordlandssykehuset skal på et møte i november avgjøre om den lokale ledelsen skal fjernes.
Ordførar i Flakstad, Stein Iversen, advarer mot ei slik omorganisering. - Vi er redd for at Lofoten sykehus skal bli en salderingspost for Nordlandssykehuset i Bodø, sier Iversen.
Sammen med sine ordførerkolleger er han redd for å miste den stedlige direktøren på sykehuset på Gravdal. I dag er det ennå sånn at Lofoten og Vesterålen har hver sin avdelingsdirektør.
Ny modell for sykehusene
Nå utredes en ny klinikkmodell for Nordlandssykehuset , og resultatet kan bli at avdelingsdirektørene forsvinner.
Samtidig skal Nordlandssykehuset gjennomføre innsparinger i 100 millionersklassen.
I Lofoten frykter de framtida dersom den lokale ledelsen blir borte. - Lofotrådet er engstelig for eksistensen og opprettholdelsen av beredskapen og sykehuset i seg selv. For når du fjerner administrasjonen fra distriktssykehusene og inn mot senteret, så ligger det i menneskets natur å konsentrere seg om det som foregår i nærmiljøet, og da blir nærmiljøet Bodø, sier Iversen.
Og Lofot-ordførerne sitter ikke stille og ser på at avdelingsdirektøren forsvinner. 10. oktober skal de i møte med ledelsen i Helse Nord og Nordlandssykehuset.
Styrelederen i Nordlandssykehuset, Stig Fossum, sier erfaringene med å fjerne den lokale ledelsen i Narvik og Harstad er gode. Men avgjørelsen er ennå ikke tatt i Nordlandssykehuset. Og nedbygging trenger Lofotrådet ikke å være redd for, sier Fossum:
- Det er investert betydelig i Lofoten i løpet av de siste årene. I forhold til rammene for 2009 er Lofoten skjermet, og samtidig jobber vi med et byggeprosjekt i Vesterålen på nesten 1 milliard kroner. Så å si at dette skal representere en form for nedbygging, er i mine øyne en helt feil måte å se det på, sier Fossum.
• Les saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke her eller på overskriften
Lofoten: Ønsker aksjon for sykehuset
Tar med en sak fra i sommer, som nå er aktualisert (se over): LOFOTPOSTEN Ordførerne Jonny Finstad (Vestvågøy) og Stein Iversen (Flakstad) ønsker en ny folkeaksjon som slår ring rundt lokalsykehuset på Gravdal.
Det er flere forhold som gjør at ordførerne nå roper varsko for lokalsykehusets framtid. Styret i Nordlandsykehuset skal i høst vurdere om ledelsen av helseforetaket, som omfatter sykehusene i Bodø, Gravdal og Stokmarknes, skal sentraliseres til Bodø.
I tillegg varsler helseminister Bjarne Håkon Hanssen en ny vurdering av sykehussektoren.
- Jeg får en god del henvendelser fra folk som er bekymret for lokalsykehuset. Lofoten er for lite på banen. Vi må klarere gi beskjed om vår bekymring, og være på vakt, sier Flakstad-ordfører Stein Iversen som sammen med Vestvågøy-ordfører Jonny Finstad vil sette sykehuset på den politiske dagsorden i Lofoten.
- Jeg er bekymret, og det hører jeg at mange andre er. I vår møtte jeg direktør Eivind Solheim i Nordlandsykehuset og sykehusledelsen der vi ble lovet å bli orientert. Dagen etter så jeg i avisene at det er foreslått å sentralisere ledelsen til Bodø. Det gjorde meg bekymret, sier Jonny Finstad.
• Les hele saken i Lofotposten ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 11. september 2008
Stovner bydel: Tilbake til Aker sykehus?
GRORUDDALEN.NO Bydelene har blitt bedt om å avgi høringsuttalelse i forbindelse med hovedstadsprosessen. Tidligere soknet beboerne i Bydel Stovner til Aker sykehus, mens man i nyere tid har soknet til Ahus. Bydelspolitikerne er ikke enige om hva som er det beste alternative.
- Uttalelsen bydelsadministrasjonen har formulert er bra, men vi ønsker en endring, sa Grete Andberg (Ap).
Stovner og Aker
«Sykehustilhørigheten for Bydel Stovner og resten av Groruddalen bør vurderes på nytt i forhold til Aker sykehus, som må rustes opp til et tidsmessig lokalsykehus med de funksjoner som er nødvendige. Bydelen vil påpeke at Oslo kommune er organisert annerledes enn øvrige kommuner innenfor Ahus sitt opptaksområde og har andre behov,» står det i forslaget fra Arbeiderpartiet.
• Les hele saken på Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften
- Uttalelsen bydelsadministrasjonen har formulert er bra, men vi ønsker en endring, sa Grete Andberg (Ap).
Stovner og Aker
«Sykehustilhørigheten for Bydel Stovner og resten av Groruddalen bør vurderes på nytt i forhold til Aker sykehus, som må rustes opp til et tidsmessig lokalsykehus med de funksjoner som er nødvendige. Bydelen vil påpeke at Oslo kommune er organisert annerledes enn øvrige kommuner innenfor Ahus sitt opptaksområde og har andre behov,» står det i forslaget fra Arbeiderpartiet.
• Les hele saken på Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften
AHUS sliter
Med 27 millioner kroner i underskudd går Akershus universitetssykehus en knalltøff høst i møte.
Adm.dir. Erik Kreyberg Normann (bildet) varsler betydelige kutt utover høsten for å oppnå budsjettbalanse.
Dundrende underskudd
Helse Sør-Øst la torsdag frem tall som viser at flere av helseforetakene går med dundrende underskudd.
Ved utgangen av juli er budsjettavviket på hele 246 millioner kroner. Vedtatte omstillingsvedtak er viktigste forklaring ifølge Helse Sør-Øst-ledelsen.
Ahus og Rikshospitalet (minus 34 millioner) er blant "verstingene"i oversikten som Helse Sør-Øs-styret sendte t ut etter styremøtet 4. september.
Aker derimot kan skilte med "bare" 6,4 millioner kroner i underskudd.
Sunnaas sykehus HF er i budsjettbalanse, viser talloversikten fra helse Sør-Øst.
• Les saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften
- Ett skritt nærmere realisering av Vesterålssykehuset
VOL Hadselordfører Kjell Børge Freiberg (Frp) gleder seg stort over nyheten om at Helse Nord får 400 millioner kroner over statsbudsjettet.
• Les saken på Vesterålen online ved å klikke her eller på overskriften
Helse Sør-Øst: Inntaksstopp for atrieflimmer
DAGENS MEDISIN Rikshospitalet tar ikke lenger imot pasienter til behandling av atrieflimmer, og nå vurderer også Ullevål universitetssykehus å gå til inntaksstopp.
- Det er lite hensiktsmessig å sette opp pasienter på liste tre år frem i tid, sier overlege Finn Hegbom på Ullevål.
Dermed har pasienter med atrieflimmer i Helse Sør-Øst et stort problem. De andre regionene har nemlig nok med egne pasienter og tar ikke imot fra andre helseregioner.
- Det er svært lange ventelister i hele landet, og i Helse Sør-Øst er ventetiden på over tre år, sier overlege Finn Hegbom.
Han understreker at dette er pasienter som er mye plaget. - De fleste pasientene har prøvd flere typer medisiner, og dette er siste utvei for dem. Mange av pasientene går sykmeldt. Dette er en vanskelig situasjon, sier Hegbom.
• Les mer i Dagens Medisin på nett ved å klikke her eller på overskriften
• Du kan lese mer om atrieflimmer i Pasienthåndboka, klikk her
- Det er lite hensiktsmessig å sette opp pasienter på liste tre år frem i tid, sier overlege Finn Hegbom på Ullevål.
Dermed har pasienter med atrieflimmer i Helse Sør-Øst et stort problem. De andre regionene har nemlig nok med egne pasienter og tar ikke imot fra andre helseregioner.
- Det er svært lange ventelister i hele landet, og i Helse Sør-Øst er ventetiden på over tre år, sier overlege Finn Hegbom.
Han understreker at dette er pasienter som er mye plaget. - De fleste pasientene har prøvd flere typer medisiner, og dette er siste utvei for dem. Mange av pasientene går sykmeldt. Dette er en vanskelig situasjon, sier Hegbom.
• Les mer i Dagens Medisin på nett ved å klikke her eller på overskriften
• Du kan lese mer om atrieflimmer i Pasienthåndboka, klikk her
Helse Sør-Øst: 15 millioner mer til rusbehandling
HALDEN ARBEIDERBLAD: Styret i Helse Sør-Øst bevilget i styremøtet torsdag 15 millioner kroner ekstra til rusbehandling ut dette året.
Bakgrunnen for vedtaket er økende ventelister innenfor rusfeltet.
– Vi har satset på rusfeltet siden vi overtok ansvaret i 2004. Det har vært en satsing på mer helsefaglig kompetanse og en økning i ressursbruken, men det er fortsatt behov for mer, sier viseadm.dir i Helse Sør-Øst RHF Mari Trommald i en pressemelding.
– Vi har et sørge-for-ansvar for befolkningen i hele vår region og det er behovet hos pasientene som styrer vår utvikling, sa Trommald i styremøtet. Hun minnet om at rusmiddelmisbrukerne ikke er en ensartet gruppe.
– Vi skal ha tilbud i vår region for rusmiddelmisbrukere i alle aldre, og med ulike misbruk. De som ønsker seg tilbake til standardiserte behandlingsforløp slik det var tidligere, lukker øynene for framtidas behov, sa hun.
Det er spesielt fire områder hvor kapasiteten og ventelistene er for lange og Helse Sør-Øst ønsker å kjøpe behandlingstilbud:
*Pasienter med omfattende problematikk både ift rus og psykiske lidelser - både korttid og langtid
*Pasienter med mye omsorgsbehov (tilleggsproblematikk) og mindre behov for aktiv behandling
*Unge menn med rusproblemer og atferdsmessige tilleggsproblemer som ikke kan være i terapeutiske samfunn
*Avgiftning narkotika
• Les saken i Halden Arbeiderblad ved å klikke her eller på overskriften
Bakgrunnen for vedtaket er økende ventelister innenfor rusfeltet.
– Vi har satset på rusfeltet siden vi overtok ansvaret i 2004. Det har vært en satsing på mer helsefaglig kompetanse og en økning i ressursbruken, men det er fortsatt behov for mer, sier viseadm.dir i Helse Sør-Øst RHF Mari Trommald i en pressemelding.
– Vi har et sørge-for-ansvar for befolkningen i hele vår region og det er behovet hos pasientene som styrer vår utvikling, sa Trommald i styremøtet. Hun minnet om at rusmiddelmisbrukerne ikke er en ensartet gruppe.
– Vi skal ha tilbud i vår region for rusmiddelmisbrukere i alle aldre, og med ulike misbruk. De som ønsker seg tilbake til standardiserte behandlingsforløp slik det var tidligere, lukker øynene for framtidas behov, sa hun.
Det er spesielt fire områder hvor kapasiteten og ventelistene er for lange og Helse Sør-Øst ønsker å kjøpe behandlingstilbud:
*Pasienter med omfattende problematikk både ift rus og psykiske lidelser - både korttid og langtid
*Pasienter med mye omsorgsbehov (tilleggsproblematikk) og mindre behov for aktiv behandling
*Unge menn med rusproblemer og atferdsmessige tilleggsproblemer som ikke kan være i terapeutiske samfunn
*Avgiftning narkotika
• Les saken i Halden Arbeiderblad ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 10. september 2008
Helse Bergen: Fagfolk protesterer mot nedleggelse av tilbud til unge schizofrene
INNLEGG I BERGENS TIDENDE I DAG, 10. SEPTEMBER
av
Hans E. Hellerud, overlege, spesialist i psykiatri og indremedisin
Inger Greve Isdahl, overlege, spesialist i psykiatri
cand.polit.Anne Grete Skogstad, senior psykologspesialist
Kjerstin Iren Mæland Søvik, overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
Ta vare på Blåbærlia!
Vi ber ledelsen, og de ansvarlige personer i styret for Helse Bergen, ta innover seg at det er de sykeste ungdommene - den svakeste pasientgruppen - som nå er i ferd med å miste sitt tilbud.
Schizofreni er den mest alvorlige av våre psykiske lidelser. Sykdommen får omfattende konsekvenser for dem det gjelder og deres familier. Dette er en pasientgruppe som ikke lager støy i media. Deres pårørende er som oftest utslitt av at de i mange år har måttet navigere i et komplisert helsevesen, hvor nettopp disse pasientene svært ofte ikke ivaretas og faller igjennom. Som behandlingsansvarlige for den sårbare pasientgruppen unge mennesker med schizofreni, vil vi derfor rope et varsku mot nedleggelse av seksjon B1, Blåbærlia!
Hele fagmiljøet, de tillitsvalgte, verneombudene og representanter for pårørendeforeningen har argumentert klart imot nedleggelse. Våre argumenter blir verken hørt eller vurdert av ledelsen i psykiatrisk divisjon. Vi ønsker derfor å peke på følgende:
Ledelsen tar feil
Ledelsen tar feil når de hevder at beslutningen om nedleggelse er faglig forsvarlig og at disse pasientene vil få et fullgodtbehandlingstilbud ved DPS. (DPS er de psykiatriske poliklinikkene og få sengeplasser tilknyttet disse). Vi spør hvem som har gitt de faglige rådene i denne saken, når og av hvem eventuelt vedtak måtte være fattet.
• Les hele innlegget i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften
av
Hans E. Hellerud, overlege, spesialist i psykiatri og indremedisin
Inger Greve Isdahl, overlege, spesialist i psykiatri
cand.polit.Anne Grete Skogstad, senior psykologspesialist
Kjerstin Iren Mæland Søvik, overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
Ta vare på Blåbærlia!
Vi ber ledelsen, og de ansvarlige personer i styret for Helse Bergen, ta innover seg at det er de sykeste ungdommene - den svakeste pasientgruppen - som nå er i ferd med å miste sitt tilbud.
Schizofreni er den mest alvorlige av våre psykiske lidelser. Sykdommen får omfattende konsekvenser for dem det gjelder og deres familier. Dette er en pasientgruppe som ikke lager støy i media. Deres pårørende er som oftest utslitt av at de i mange år har måttet navigere i et komplisert helsevesen, hvor nettopp disse pasientene svært ofte ikke ivaretas og faller igjennom. Som behandlingsansvarlige for den sårbare pasientgruppen unge mennesker med schizofreni, vil vi derfor rope et varsku mot nedleggelse av seksjon B1, Blåbærlia!
Hele fagmiljøet, de tillitsvalgte, verneombudene og representanter for pårørendeforeningen har argumentert klart imot nedleggelse. Våre argumenter blir verken hørt eller vurdert av ledelsen i psykiatrisk divisjon. Vi ønsker derfor å peke på følgende:
Ledelsen tar feil
Ledelsen tar feil når de hevder at beslutningen om nedleggelse er faglig forsvarlig og at disse pasientene vil få et fullgodtbehandlingstilbud ved DPS. (DPS er de psykiatriske poliklinikkene og få sengeplasser tilknyttet disse). Vi spør hvem som har gitt de faglige rådene i denne saken, når og av hvem eventuelt vedtak måtte være fattet.
• Les hele innlegget i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften
Helse-Hanssen på sykepleierjakt, ny reform øker problemet
DAGSAVISEN: Norge trenger 7.700 nye sykepleiere de neste årene på grunn av eldrebølgen og stadig større helseproblemer. Nå gjør Bjarne Håkon Hanssens nye helsereform behovet for sykepleierhender enda større.
• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
tirsdag 9. september 2008
Faglig høringsseminar: "Framtidens lokalsykehus - hvem kan ivareta akuttberedskapen?"
FRA HELSE NORDS NETTSIDER:
Den medisinske utviklingen har ført til stadig flere leger med spisskompetanse innenfor stadig smalere områder. Å etablere komplette sykehus innenfor en slik struktur innebærer et behov for mange leger, og derfor store enheter. Dette vil komme i konflikt med befolkningens ønske om nærhet til tjenestene og kort vei til hjelp ved akutte tilstander, og er tema for høringsseminaret.
Tidspunkt
fra: 17.10.2008 kl. 10.00
til: 17.10.2008 kl. 18.00
Sted: Gardermoen, SAS Radisson Hotell
Lokalsykehusenes akuttfunksjoner har lenge vært et tema. Både regjeringen, tilsynsmyndigheter, diverse nasjonale utvalg/arbeidsgrupper og fagmedisinske foreninger har laget utredninger, rapporter og erklæringer om akuttberedskap ved lokalsykehus. Våre naboland har innført fagområdet akuttmedisin for å styrke arbeidet med akutte skader og sykdommer i akuttmottaket.
Vil spesialister i akuttmedisin, med bred kompetanse på håndtering av alle former for akutte skader og sykdommer, kunne dekke akuttberedskapen på mindre sykehus?
De fire RHFene nedsatte høsten 2007 en arbeidsgruppe for å utrede dette spørsmålet, etter at HOD hadde gitt tilskudd til slikt utredningsarbeid.
Arbeidsgruppen inviterer til høringsseminar på SAS Radisson Hotell, Gardermoen, 17. oktober 2008, 10.00 – 18.00
Følgende aktører/utvalg er invitert til å ha innlegg i seminaret:
Politisk og administrativ ledelse i Helse- og Omsorgsdepartementet
Helsetilsynet
Lokalsykehusutvalget
Arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til Traumesystem
Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine
Styret i Norsk Kirurgisk forening
Norsk Forening for allmennmedisin
Spørsmål til innlederne er:
Trenger vi akuttmedisinere (”Emergency Physicians”) i norske sykehus? I så fall; kan vi benytte disse ved lokalsykehus eller kun ved de store akuttmottakene?
Allmenpraktikerne er de siste generalistene. Kan vi utdanne allmennmedisinere til å arbeide i akuttmottakene for å sikre breddekompetanse- og erfarne leger i fremste linje?
Vil vi kunne ha kirurger til å ivareta akuttberedskap ved små lokalsykehus i framtiden? I så fall; hvordan kan småsykehusene i distriktene, med lavt befolkningstall, være attraktive arbeidsplasser når volum på kirurgisk virksomhet er lav?
På seminaret vil vi også presentere noen modeller fra Skottland, som er interessante for oss, og vi har invitert akuttmedisiner Leo Murrey, McKinnon Memorial Hospital, Isle of Skye til å presentere ”Rural Practitioner-modellen” som er utviklet på Skye.
Allmennpraktikere, kirurger, anestesiologer og indremedisinere ved lokalsykehus i distriktene inviteres til seminaret. Hold av datoen 17. oktober.
Interesserte kan allerede nå melde seg på seminaret til undertegnede på trude.groenlund@helse-nord.no
• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på Helse Nords nettsider
Den medisinske utviklingen har ført til stadig flere leger med spisskompetanse innenfor stadig smalere områder. Å etablere komplette sykehus innenfor en slik struktur innebærer et behov for mange leger, og derfor store enheter. Dette vil komme i konflikt med befolkningens ønske om nærhet til tjenestene og kort vei til hjelp ved akutte tilstander, og er tema for høringsseminaret.
Tidspunkt
fra: 17.10.2008 kl. 10.00
til: 17.10.2008 kl. 18.00
Sted: Gardermoen, SAS Radisson Hotell
Lokalsykehusenes akuttfunksjoner har lenge vært et tema. Både regjeringen, tilsynsmyndigheter, diverse nasjonale utvalg/arbeidsgrupper og fagmedisinske foreninger har laget utredninger, rapporter og erklæringer om akuttberedskap ved lokalsykehus. Våre naboland har innført fagområdet akuttmedisin for å styrke arbeidet med akutte skader og sykdommer i akuttmottaket.
Vil spesialister i akuttmedisin, med bred kompetanse på håndtering av alle former for akutte skader og sykdommer, kunne dekke akuttberedskapen på mindre sykehus?
De fire RHFene nedsatte høsten 2007 en arbeidsgruppe for å utrede dette spørsmålet, etter at HOD hadde gitt tilskudd til slikt utredningsarbeid.
Arbeidsgruppen inviterer til høringsseminar på SAS Radisson Hotell, Gardermoen, 17. oktober 2008, 10.00 – 18.00
Følgende aktører/utvalg er invitert til å ha innlegg i seminaret:
Politisk og administrativ ledelse i Helse- og Omsorgsdepartementet
Helsetilsynet
Lokalsykehusutvalget
Arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til Traumesystem
Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine
Styret i Norsk Kirurgisk forening
Norsk Forening for allmennmedisin
Spørsmål til innlederne er:
Trenger vi akuttmedisinere (”Emergency Physicians”) i norske sykehus? I så fall; kan vi benytte disse ved lokalsykehus eller kun ved de store akuttmottakene?
Allmenpraktikerne er de siste generalistene. Kan vi utdanne allmennmedisinere til å arbeide i akuttmottakene for å sikre breddekompetanse- og erfarne leger i fremste linje?
Vil vi kunne ha kirurger til å ivareta akuttberedskap ved små lokalsykehus i framtiden? I så fall; hvordan kan småsykehusene i distriktene, med lavt befolkningstall, være attraktive arbeidsplasser når volum på kirurgisk virksomhet er lav?
På seminaret vil vi også presentere noen modeller fra Skottland, som er interessante for oss, og vi har invitert akuttmedisiner Leo Murrey, McKinnon Memorial Hospital, Isle of Skye til å presentere ”Rural Practitioner-modellen” som er utviklet på Skye.
Allmennpraktikere, kirurger, anestesiologer og indremedisinere ved lokalsykehus i distriktene inviteres til seminaret. Hold av datoen 17. oktober.
Interesserte kan allerede nå melde seg på seminaret til undertegnede på trude.groenlund@helse-nord.no
• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på Helse Nords nettsider
Midt-Norge: Vil be Riksrevisjonen granske ambulansesaka
ROMSDALS BUDSTIKKE: Riksrevisjonen bør granske ambulansesaka og Helse Midt-Norges håndtering av anbudene, mener Fagforbundet. I går ettermiddag varslet konserntillitsvalgt i Fagforbundet, Sigmund Eidem, at hans organisasjon vil be Riksrevisjonen granske omstendighetene rundt ambulansekontraktene i Midt-Norge og måten Helse Midt-Norge har håndtert ambulansesaka på.
• Les saka i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskrifta
• Les saka i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskrifta
Helse Nord: Millioninnsparinger, åtte hjelpepleiere får sparken
AVISA NORDLAND: Millioninnsparingene i Nordlandssykehuset HF slår kraftig ut for åtte hjelpepleiere ved kirurgisk avdeling i Bodø. Neste uke kan de får sparken.Mye tyder på at det er åtte hjelpepleiere som må gå og at oppsigelsene kommer neste uke.
– Det er en trist sorti etter 36 år som hjelpepleier ved Nordlandssykehuset, sier 57 år gamle Erna-Marie Pettersen. Hun var på møtet med NAV i går for å få kunnskap om sine rettigheter dersom hun mister jobben. – Jeg syns dette er forferdelig urettferdig, sier hun.
Ledelsen i helseforetaket beklager det som nå skjer. – Vi beklager dette og forstår at det er en vanskelig situasjon, sier personalsjef Kerstin Thoresen.
• Les hele saken i Avisa Nordland ved å klikke her eller på overskriften
Statsbudsjettet 2009/skjevdeling: Helse Nord får 400 millioner
NRK NORDLAND: Får 400 millioner kroner. Helse Nord får millioner på statsbudsjettet.
Helseforetaket Helse Sør-Øst har fått for mye penger i forhold til de andre helseforetakene i Norge. Nå skal denne tabben rettes opp.
- Når statsbudsjettet blir lagt fram 7. oktober blir dette rettet opp. Det skjer gjennom friske midler, for Helse Nord betyr det 400 millioner kroner, sier stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap). Han sitter i Stortingets helse- og omsorgskomitee.
Visste ingenting
Skjevheten i bevilgningene mellom helseforetakene ble avdekket av Magnussen-utvalget tidligere i år. Det har etter den tid blitt spekulert i hvordan skjevhetene skal rettes opp. Asphjell sier at det er utelukket å kreve penger tilbake fra Helse Sør-Øst, derfor kommer det mer penger til de andre foretakene.
- Dette har jeg ikke hørt noe om, men skulle skjevheten rettes opp så måtte vi få penger, sier styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord.
- Hva betyr dette for Helse Nord?
- Hvis vi er så heldige at vi får 400 millioner kan vi stabilisere dagens drift og takle de merkostnadene vi vet kommer.
• Les saken på NRK Nords sider ved å klikke her eller på overskriften
Helseforetaket Helse Sør-Øst har fått for mye penger i forhold til de andre helseforetakene i Norge. Nå skal denne tabben rettes opp.
- Når statsbudsjettet blir lagt fram 7. oktober blir dette rettet opp. Det skjer gjennom friske midler, for Helse Nord betyr det 400 millioner kroner, sier stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap). Han sitter i Stortingets helse- og omsorgskomitee.
Visste ingenting
Skjevheten i bevilgningene mellom helseforetakene ble avdekket av Magnussen-utvalget tidligere i år. Det har etter den tid blitt spekulert i hvordan skjevhetene skal rettes opp. Asphjell sier at det er utelukket å kreve penger tilbake fra Helse Sør-Øst, derfor kommer det mer penger til de andre foretakene.
- Dette har jeg ikke hørt noe om, men skulle skjevheten rettes opp så måtte vi få penger, sier styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord.
- Hva betyr dette for Helse Nord?
- Hvis vi er så heldige at vi får 400 millioner kan vi stabilisere dagens drift og takle de merkostnadene vi vet kommer.
• Les saken på NRK Nords sider ved å klikke her eller på overskriften
Landstinget TV2 - en mikrofon for "folkets røst"
TV2s serie Landstinget starter opp igjen nå i høst, og har følgende reiserute:
10. september Stamsund i Lofoten
17. september Stavanger
1. oktober Namsos
8. oktober Drammen
22. oktober Volda
29. oktober Tromsø
5. november Kvinesdal
12. november Skien
19. november Austevoll
26. november Svinesund
3. desember Geilo
I programserien får publikum anledning til å stille spørsmål til panelet, der sentrale politikere også er med. - La dem ikke glemme sykehusene!
• For å se TV2s sider om Landstinget, klikk her eller på overskriften.
Oslo AUF vil gjennomgå reformen
VI TAR MED EN KOMMENTAR SOM STOD I DAGSAVISEN 8. MAI I ÅR.
FORFATTER ER HELÉN INGRID ANDREASSEN, LEDER AUF I OSLO
NÅR PASIENTER BLIR VARER
Tankegang fra økonomi og næringsliv kan ikke få erstatte medisinsk faglighet.
I 2002 gjennomførte Stoltenberg 1-regjeringen en prestisjetung sykehusreform. Da sykehusreformen ble innført i 2002 skulle den legge til rette for «bedre politisk styring». Det overordnede målet var at «helsetjenestenes innhold skal bli bedre sett fra pasientens ståsted». Dessverre har vi heller fått et system der sykehus har blitt butikk og behandlingstilbudet blir dårligere. Alt for ofte hører vi om millionunderskudd, korridorpasienter, nedbemanninger, stengte sykehusavdelinger og lange behandlingskøer. I den senere tid eksemplifisert med sykehushotellsaken.
Reformen gikk ut på å ta ansvaret for sykehus bort fra fylkeskommunene og erstatte dem med regionale helseforetak. De regionale helseforetakene (HelseSør/Øst, Helse Vest, Helse Nord osv) er eiere av de lokale helseforetakene (sykehusene). Helseforetakene er dermed ikke underlagt folkevalgt styring, men styrt av bedriftsøkonomiske prinsipper. Det settes prislapper på operasjoner og behandlinger av pasienter. De enkle operasjonene er lønnsomme, de kompliserte operasjonene er dyrere.
Tankegang fra økonomi og næringsliv kan ikke få erstatte medisinsk faglighet. Troen på at helsetjenester lett kan telles, veies og måles, og at finansieringen bør styres som i næringslivet generelt sett, er grunnleggende feil. Dagens modell gjør pasienter til varer og medisin til butikk. Hvordan kan vi akseptere en slik situasjon?
Sykehusene må tilbake til de folkevalgtes styring. Den viktigste offentlige tjenesten vi har kan ikke være underlagt bedriftsøkonomiske prinsipper. Oslo AUF krever at de som forvalter en av de viktigste offentlige velferdsgodene også må ha et politisk ansvar og at sykehusreformen må gjennomgås. Vi trenger et system som sikrer en demokratisk styring av sykehusene, der de folkevalgte må stå til ansvar for folket og hvor man ikke legger budsjettbalansen til grunn for styring av sykehusene.
• Les kommentaren i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
FORFATTER ER HELÉN INGRID ANDREASSEN, LEDER AUF I OSLO
NÅR PASIENTER BLIR VARER
Tankegang fra økonomi og næringsliv kan ikke få erstatte medisinsk faglighet.
I 2002 gjennomførte Stoltenberg 1-regjeringen en prestisjetung sykehusreform. Da sykehusreformen ble innført i 2002 skulle den legge til rette for «bedre politisk styring». Det overordnede målet var at «helsetjenestenes innhold skal bli bedre sett fra pasientens ståsted». Dessverre har vi heller fått et system der sykehus har blitt butikk og behandlingstilbudet blir dårligere. Alt for ofte hører vi om millionunderskudd, korridorpasienter, nedbemanninger, stengte sykehusavdelinger og lange behandlingskøer. I den senere tid eksemplifisert med sykehushotellsaken.
Reformen gikk ut på å ta ansvaret for sykehus bort fra fylkeskommunene og erstatte dem med regionale helseforetak. De regionale helseforetakene (HelseSør/Øst, Helse Vest, Helse Nord osv) er eiere av de lokale helseforetakene (sykehusene). Helseforetakene er dermed ikke underlagt folkevalgt styring, men styrt av bedriftsøkonomiske prinsipper. Det settes prislapper på operasjoner og behandlinger av pasienter. De enkle operasjonene er lønnsomme, de kompliserte operasjonene er dyrere.
Tankegang fra økonomi og næringsliv kan ikke få erstatte medisinsk faglighet. Troen på at helsetjenester lett kan telles, veies og måles, og at finansieringen bør styres som i næringslivet generelt sett, er grunnleggende feil. Dagens modell gjør pasienter til varer og medisin til butikk. Hvordan kan vi akseptere en slik situasjon?
Sykehusene må tilbake til de folkevalgtes styring. Den viktigste offentlige tjenesten vi har kan ikke være underlagt bedriftsøkonomiske prinsipper. Oslo AUF krever at de som forvalter en av de viktigste offentlige velferdsgodene også må ha et politisk ansvar og at sykehusreformen må gjennomgås. Vi trenger et system som sikrer en demokratisk styring av sykehusene, der de folkevalgte må stå til ansvar for folket og hvor man ikke legger budsjettbalansen til grunn for styring av sykehusene.
• Les kommentaren i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
Om for snevert økonomisk perspektiv på helse: Respekt for mennesket!
MENINGER, BT 31. AUGUST 2008
Av Jens Ramfjord, psykologspesialist og jobber til daglig i Bergensklinikkene
Til dem som har et for snevert økonomisk perspektiv på helse: Det lønner seg på sikt, menneskelig, men også rent økonomisk, å gi en grundig, lydhør og omsorgsfull hjelp. Det er en påstand!
Diskusjonene ift. helsevesenet og andre hjelpe- og omsorgssystemer i Norge kretser gjerne rundt tema som økonomi, kompetanse og teknologi. Perspektivet til den som søker hjelp (og hjelperens perspektiv) kommer likevel ofte litt mer i bakgrunnen i den offentlige debatten. Nå diskuteres det en ny helsereform, og derfor fikk jeg lyst til å komme med noen momenter som nok lett kan bli litt forsømt om en ikke har et nok direkte fokus på dem underveis.
(Klippet følgende avsnitt av plasshensyn: Underliggende verdier, Menneskers liv, Innhold og kvalitet, Lidelse og penger, Alle vil bli berørt, Andres ve og vel)
Brukernes perspektiv
For helse, og generelt det å jobbe med mennesker som trenger hjelp, kan bare i begrenset grad forstås og styres ut fra snevre markeds- og bedriftsøkonomiske verdier og strategier. Økonomer og mer økonomisk orienterte politikere forstår alltid ikke det like godt; det er ikke deres fremste kompetanseområde. Og brukerne vil alltid trenge mer enn bare piller, penger, tekniske løsninger, korte konsultasjoner og hastverkspreget hjelp m.m. Mennesker i en sårbar situasjon trenger å bli sett og lyttet til. Og om en i dannelsesprosessen ift. den varslede helsereformen klarer å lytte til brukernes perspektiv i større grad (foruten hjelpernes), vil det etter mitt syn medføre en betydelig beriking og kvalitetsheving.
• ANBEFALES! Les hele innlegget i BT ved å klikke her eller på overskriften
Av Jens Ramfjord, psykologspesialist og jobber til daglig i Bergensklinikkene
Til dem som har et for snevert økonomisk perspektiv på helse: Det lønner seg på sikt, menneskelig, men også rent økonomisk, å gi en grundig, lydhør og omsorgsfull hjelp. Det er en påstand!
Diskusjonene ift. helsevesenet og andre hjelpe- og omsorgssystemer i Norge kretser gjerne rundt tema som økonomi, kompetanse og teknologi. Perspektivet til den som søker hjelp (og hjelperens perspektiv) kommer likevel ofte litt mer i bakgrunnen i den offentlige debatten. Nå diskuteres det en ny helsereform, og derfor fikk jeg lyst til å komme med noen momenter som nok lett kan bli litt forsømt om en ikke har et nok direkte fokus på dem underveis.
(Klippet følgende avsnitt av plasshensyn: Underliggende verdier, Menneskers liv, Innhold og kvalitet, Lidelse og penger, Alle vil bli berørt, Andres ve og vel)
Brukernes perspektiv
For helse, og generelt det å jobbe med mennesker som trenger hjelp, kan bare i begrenset grad forstås og styres ut fra snevre markeds- og bedriftsøkonomiske verdier og strategier. Økonomer og mer økonomisk orienterte politikere forstår alltid ikke det like godt; det er ikke deres fremste kompetanseområde. Og brukerne vil alltid trenge mer enn bare piller, penger, tekniske løsninger, korte konsultasjoner og hastverkspreget hjelp m.m. Mennesker i en sårbar situasjon trenger å bli sett og lyttet til. Og om en i dannelsesprosessen ift. den varslede helsereformen klarer å lytte til brukernes perspektiv i større grad (foruten hjelpernes), vil det etter mitt syn medføre en betydelig beriking og kvalitetsheving.
• ANBEFALES! Les hele innlegget i BT ved å klikke her eller på overskriften
Blefjell sykehus: Har sagt opp 25 – trenger 30 mill
TELEN Hestekuren ved Blefjell sykehus fortsetter. 25 ansatte er sagt opp, innsparingstiltak med en årseffekt på 32 millioner er gjort. Nå trenger sykehuset minst 30 friske millioner i 2009-budsjettet.
–Denne situasjonen sliter på, men det er en fantastisk gjeng av ansatte som hele tiden er opptatt av å levere kvalitet. Det gjør de. Pasienter og pårørende er svært godt fornøyd. Nå må vi få gjennomslag for en ny inntektsmodell for Blefjell i 2009. Om vi ikke gjør det, må Helse Sør-Øst si hva vi skal legge ned og hva vi skal gjøre, sier direktør Ivar Dahl.
Underskudd i sju år
Blefjell sykehus har gått med underskudd helt siden helsereformen ble innført i 2002. Ingen annen bedrift hadde hatt muligheten til det, men med statlig eier dekker staten selv dette opp. Ivar Dahl er opptatt av å rydde opp, men da må eieren også være innstilt på å legge inntektsrammer for sykehuset som samsvar med det de faktisk bestiller av helsetjenester fra Blefjell sykehus.
– Vi hadde denne saken på agendaen lenge, dialogen var god, men resultatene har uteblitt. Nå forventer jeg at det kommer til uttrykk i føringene for 2009-budsjettet for Blefjell. Om ikke det skjer, må de Helse Sør-Øst selv ta ansvaret for endringer i pasienttilbudet ved de tre sykehusene, sier Ivar Dahl.
Sykehusdirektør Ivar Dahl skal 23. september legge fram sparepakker tilsvarende 22 millioner kroner for styret. – De blir konkrete til tross for at vi ikke kjenner 2009-budsjettet og om vi får en ny inntektsmodell, sier Dahl.
• Les mer i Telen ved å klikke her eller på overskriften
Nordmøre og Romsdal: Tillitsvalgte med epostaksjon mot de regionale helseforetakene
ROMSDALS BUDSTIKKEDe tillitsvalgte i Helse Nordmøre og Romsdal mener det er på tide å vurdere å legge ned regionale helseforetak. Nå går de til e-post-aksjon.
- Helsereformen skulle være veien ut av uføret, en innholdsreform med faglighet og kvalitet som ledetråd. Ansvar og myndighet ble samlet på Statens hånd for å kunne gjennomføre nødvendig omstilling, skriver Bernd Müller, Oddbjørn Tomren og Knut Ivar Egset i et felles brev. De er hovedtillitsvalgte lokalt for henholdsvis legeforeningen, sjukepleierforbundet og Fagforbundet. Brevet sendes ut til mange - og mottakerne oppfordres til å sende mailen videre.
I brevet skriver det at byråkratiet har fått leve sitt eget liv og vokst seg stor. Samtidig har det blir langt fra golvet i det enkelte sjukehus til toppene i Stjørdal.
- Helse Midt-Norge er en foretaksfamilie, men føler vi at vi er i samme båt? Hvordan omgås vi hverandre? Har vi gode beslutningsprosesser internt i Helse Midt-Norge, eller strides vi til liten nytte for pasientene? spør de tillitsvalgte.
De mener helsereformen er moden for reform og at opprettelsen av de regionale helseforetakene var et feilgrep. - Vi spiller helsemonopol med spilleregler som tilpasses til stadighet. Så langt har ikke regelendringene vært i våre pasienters favør.
• Les hele saken i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften
- Helsereformen skulle være veien ut av uføret, en innholdsreform med faglighet og kvalitet som ledetråd. Ansvar og myndighet ble samlet på Statens hånd for å kunne gjennomføre nødvendig omstilling, skriver Bernd Müller, Oddbjørn Tomren og Knut Ivar Egset i et felles brev. De er hovedtillitsvalgte lokalt for henholdsvis legeforeningen, sjukepleierforbundet og Fagforbundet. Brevet sendes ut til mange - og mottakerne oppfordres til å sende mailen videre.
I brevet skriver det at byråkratiet har fått leve sitt eget liv og vokst seg stor. Samtidig har det blir langt fra golvet i det enkelte sjukehus til toppene i Stjørdal.
- Helse Midt-Norge er en foretaksfamilie, men føler vi at vi er i samme båt? Hvordan omgås vi hverandre? Har vi gode beslutningsprosesser internt i Helse Midt-Norge, eller strides vi til liten nytte for pasientene? spør de tillitsvalgte.
De mener helsereformen er moden for reform og at opprettelsen av de regionale helseforetakene var et feilgrep. - Vi spiller helsemonopol med spilleregler som tilpasses til stadighet. Så langt har ikke regelendringene vært i våre pasienters favør.
• Les hele saken i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften
Oslo: Vil ha tilbake rusomsorgen - helsereformen førte til kø
KOMMUNAL RAPPORT: Narkomane i Oslo må vente å mange måneder på å komme til behandling. Nå vil kommunen ha tilbake ansvaret for rusomsorgen fra staten.
- Det er blitt kø på behandlingen, både for å motta metadon og Subutex og for å bli avruset. Det er en vanskelig situasjon for de narkomane, som ofte må vente i flere måneder for å komme inn på avrusning. Det er helt uholdbart, sier sosialbyråd Jøran Kallmyr (Frp) til NRK Østlandssendingen.
Byrådet ønsker nå å søke staten om å få tilbake de tjenestene den overtok i forbindelse med sykehusreformen, som et prøveprosjekt.
Før reformen var det ikke kø i rusbehandlingen, sier Kallmyr. - Vi hadde et veldig godt tilbud tilpasset Oslos befolkningsstrøm, men det er nå blitt spredt utover til hele Østlandet. Det er lov å ta feil, men da må man rette opp feilen. Vi kan ikke ofre narkomane for politiske prinsipper.
• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften
- Det er blitt kø på behandlingen, både for å motta metadon og Subutex og for å bli avruset. Det er en vanskelig situasjon for de narkomane, som ofte må vente i flere måneder for å komme inn på avrusning. Det er helt uholdbart, sier sosialbyråd Jøran Kallmyr (Frp) til NRK Østlandssendingen.
Byrådet ønsker nå å søke staten om å få tilbake de tjenestene den overtok i forbindelse med sykehusreformen, som et prøveprosjekt.
Før reformen var det ikke kø i rusbehandlingen, sier Kallmyr. - Vi hadde et veldig godt tilbud tilpasset Oslos befolkningsstrøm, men det er nå blitt spredt utover til hele Østlandet. Det er lov å ta feil, men da må man rette opp feilen. Vi kan ikke ofre narkomane for politiske prinsipper.
• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften
OECD kritiserer stykkprisfinansieringen
KLASSEKAMPEN har vært på foredrag med statsminister Jens Stoltenberg, som avviser en OECD-rapport med kritikk av den norske økonomien. Avisen skriver blant annet:
Også sykehusreformen får på pukkelen av OECD. Organisasjonen kritiserer stykkprisfinansieringen for å ha bidratt til faretruende kostnadsøkninger i helsevesenet. Statistisk sentralbyrå (SSB) har tidligere vist at de totale helseutgiftene økte fra 94 milliarder i 1997 til 203 milliarder i 2007, altså mer enn en dobling på ti år. Utgiftene til helse er nå ni prosent av BNP, midt på treet i OECD-sammenheng.
• Les hele saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften
Narvik: Åpent møte om nytt sykehus i Folkets Hus tirsdag 16. september kl. 18.30
OFOTENS TIDENDE: Det skal bygges nytt sykehus i Narvik, men hva skal det inneholde? Akkurat det er et svært viktig spørsmål for befolkningen i Ofoten.
– Sykehustilbudet er en av grunnsteinene i et bærekraftig samfunn. Det er viktig for alle som bor og eventuelt skal flytte hit, og derfor er det også viktig for bedrifter og nyetableringer, sier Anita Fjellfoss fra LO Ofoten.
Det er LO og Arbeiderpartiet som står bak folkemøtet, og de har ventet lenge på en dato for å få selveste UNN-direktør Tor Ingebrigtsen med.
– Det vi må gjøre nå er å stille noen krav til direktøren. Hva slags funksjoner mener vi et nytt sykehus skal ha. Det er for sent å komme med innspill når bygget er ferdig, da er gjerne rammene lagt, poengterer Eva Opshaug Teigen, som også forteller at plassering av sykehuset ikke er et tema for møtet.
– Den saken skal bystyret i Narvik behandle.
Ingebrigtsen skal ha en liten innledning på møtet, og ellers sitte i et panel sammen med varaordfører Tore Nysæter, Åsunn Lyngedal fra Narvik Næringsforum, Dagny Pettersen fra Aksjonskomiteen for Narvik sykehus og lege/tillitsvalgt Stein Johansen. Disse skal både diskutere og svare på spørsmål fra salen.
Møte avholdes i Studiosalen i Folkets Hus tirsdag 16. september kl. 18.30.
• Les saken i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften
Sykehusreformen tema på Globaliseringskonferansen 6.-9. november
"Demokratisk styring eller marknadsstyring – sjukehusreforma" er ett av mange seminarer på Globaliseringskonferansen i Oslo, under temaene Demokrati/Samfunnssystemer.
Konferansen arrangeres på Folkets Hus i Oslo fra 6. til 9. november. Det er rimelig og gradert deltakeravgift.
• For informasjon og påmelding, se www.globalisering.no (Klikk her eller på overskriften for å se det foreløpige programmet.)
lørdag 6. september 2008
Usynlige lokalsykehus
DEBATTINNLEGG I AFTENPOSTEN 19. AUGUST 2008
Lokalsykehusene skal ha ansvar for 60-70 prosent av befolkningen. Hvorfor debatteres ikke denne delen av det offentlige helsestellet oftere?
GRETHE G. FOSSUM, divisjonsdirektør, Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Nært befolkningen. Lokalsykehus er et godt innarbeidet begrep i norsk helsevesen og i befolkningen. De fleste steder er det et tett og nært forhold til lokalsykehuset, noe som gjenspeiles i de protestene som kommer når det foreslås endringer eller nedleggelser.
Jeg har med undring fulgt med for å se og høre hvem som uttaler seg, hva som blir sagt om sykehus og helse, og observert at det sjelden er kompetansen til lokalsykehusspesialistene som blir etterspurt.
Eksperter med fagkompetanse fra store universitetssykehus trekkes frem for å uttale seg om sykehusets økonomi, administrasjon, ledelse og naturligvis fag, og svært få av dem har satt sin fot i et lokalsykehus og vet hvilke kvaliteter som finnes der.
Er det kanskje på tide å rette søkelyset mot lokalsykehusene ?
Nye pasientgrupper.
Hvilke pasientgrupper vil vokse i årene fremover?
Sett fra mitt ståsted vil lokalsykehusene få flere eldre med sammensatte sykdommer, flere kronikere og flere kreftpasienter. Livsstilssykdommene vil gi økning av diabetes, KOLS og overvekt. Rehabilitering vil bli en viktig del av oppgavene på et lokalsykehus. Siden lokalsykehusene som oftest er små, må personalet til enhver tid inneha breddekompetanse.
Akuttberedskap nødvendig.
Et lokalsykehus skal gi trygghet, og da er det helt nødvendig med en akuttberedskap som kan behandle og stabilisere pasienter. Lynnedslaget som rammet 91 tilskuerne på Rallycrosstevne i Åsnes kommune tidlig i august, viser viktigheten av at man klarer å mobilisere sykehustjenester lokalt, på kort varsel.
Vi bør stille fire krav til utvikling av lokalsykehusene:
1. Fagkompetanse.
På et lokalsykehus er det viktig at personalet har breddekompetanse. Breddekompetanse er dessverre ikke høyt verdsatt blant legene, men lokalsykehusenes pasientsammensetning krever generalister!
Hvem tar ansvaret når kompetansen ikke finnes?
Myndighetene må gjennom kompetanseplanlegging iverksette tiltak som gjør at lokalsykehusene får den kompetansen blant pleiepersonell som 60-70 prosent av befolkningen trenger, både gjennom økt utdanningskapasitet og motiveringstiltak.
2. Samarbeid med kommunene.
Samarbeidet med kommunene og primærhelsetjenesten må gjøres mer praktisk og målrettet. Det er viktig å kjenne hverandres rutiner og den store fordelen på små lokalsykehus, vi kjenner ordførerne, rådmennene og helsepersonellet også!
Ønskes mer samarbeid, må det gjenspeiles i mer penger!
3. Samarbeid mellom sykehus.
Avstanden mellom Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus er 3,5 km. Den geografiske avstanden bør ikke være til hinder for samarbeid, men ulike kulturer, konkurransementalitet og mangel på kunnskap om hverandre synes å være de største bremseklossene for at to eller flere sykehus skal samhandle.
4. Økonomisk system
som ivaretar lokalsykehusfunksjonene. Sykehusene er i dag finansiert gjennom basistilskudd og det såkalte DRG-systemet. Ethvert finansieringssystem har sine styrker og svakheter, men i alle systemer er det nødvendig at politiske prioriteringer blir understøttet av økonomiske midler. Dersom man ønsker felles akuttmottak, ambulerende rehabiliteringsteam og observasjonssenger i sykehusene, så må dette følges opp med økonomiske incitamenter!
Også på andre områder stemmer ikke arbeidsinnsatsen helt med den økonomiske "belønningen".
Finansiering av tidkrevende medisinske undersøkelser og behandlinger av mennesker med et sammensatt sykdomsbilde kontra et kirurgisk inngrep med liggetid på fire dager, betales forskjellig.
Nettopp fordi lokalsykehusene skal ivareta behovet til 60-70 prosent av befolkningen, med mange eldre og kronisk syke, er det viktig å diskutere tilbudet som skal gis, det økonomiske systemet, fagkompetansen og deretter hva de store spesialiserte sykehusene skal bidra med.
• Les innlegget i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften
Lokalsykehusene skal ha ansvar for 60-70 prosent av befolkningen. Hvorfor debatteres ikke denne delen av det offentlige helsestellet oftere?
GRETHE G. FOSSUM, divisjonsdirektør, Sykehuset Innlandet Kongsvinger
Nært befolkningen. Lokalsykehus er et godt innarbeidet begrep i norsk helsevesen og i befolkningen. De fleste steder er det et tett og nært forhold til lokalsykehuset, noe som gjenspeiles i de protestene som kommer når det foreslås endringer eller nedleggelser.
Jeg har med undring fulgt med for å se og høre hvem som uttaler seg, hva som blir sagt om sykehus og helse, og observert at det sjelden er kompetansen til lokalsykehusspesialistene som blir etterspurt.
Eksperter med fagkompetanse fra store universitetssykehus trekkes frem for å uttale seg om sykehusets økonomi, administrasjon, ledelse og naturligvis fag, og svært få av dem har satt sin fot i et lokalsykehus og vet hvilke kvaliteter som finnes der.
Er det kanskje på tide å rette søkelyset mot lokalsykehusene ?
Nye pasientgrupper.
Hvilke pasientgrupper vil vokse i årene fremover?
Sett fra mitt ståsted vil lokalsykehusene få flere eldre med sammensatte sykdommer, flere kronikere og flere kreftpasienter. Livsstilssykdommene vil gi økning av diabetes, KOLS og overvekt. Rehabilitering vil bli en viktig del av oppgavene på et lokalsykehus. Siden lokalsykehusene som oftest er små, må personalet til enhver tid inneha breddekompetanse.
Akuttberedskap nødvendig.
Et lokalsykehus skal gi trygghet, og da er det helt nødvendig med en akuttberedskap som kan behandle og stabilisere pasienter. Lynnedslaget som rammet 91 tilskuerne på Rallycrosstevne i Åsnes kommune tidlig i august, viser viktigheten av at man klarer å mobilisere sykehustjenester lokalt, på kort varsel.
Vi bør stille fire krav til utvikling av lokalsykehusene:
1. Fagkompetanse.
På et lokalsykehus er det viktig at personalet har breddekompetanse. Breddekompetanse er dessverre ikke høyt verdsatt blant legene, men lokalsykehusenes pasientsammensetning krever generalister!
Hvem tar ansvaret når kompetansen ikke finnes?
Myndighetene må gjennom kompetanseplanlegging iverksette tiltak som gjør at lokalsykehusene får den kompetansen blant pleiepersonell som 60-70 prosent av befolkningen trenger, både gjennom økt utdanningskapasitet og motiveringstiltak.
2. Samarbeid med kommunene.
Samarbeidet med kommunene og primærhelsetjenesten må gjøres mer praktisk og målrettet. Det er viktig å kjenne hverandres rutiner og den store fordelen på små lokalsykehus, vi kjenner ordførerne, rådmennene og helsepersonellet også!
Ønskes mer samarbeid, må det gjenspeiles i mer penger!
3. Samarbeid mellom sykehus.
Avstanden mellom Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus er 3,5 km. Den geografiske avstanden bør ikke være til hinder for samarbeid, men ulike kulturer, konkurransementalitet og mangel på kunnskap om hverandre synes å være de største bremseklossene for at to eller flere sykehus skal samhandle.
4. Økonomisk system
som ivaretar lokalsykehusfunksjonene. Sykehusene er i dag finansiert gjennom basistilskudd og det såkalte DRG-systemet. Ethvert finansieringssystem har sine styrker og svakheter, men i alle systemer er det nødvendig at politiske prioriteringer blir understøttet av økonomiske midler. Dersom man ønsker felles akuttmottak, ambulerende rehabiliteringsteam og observasjonssenger i sykehusene, så må dette følges opp med økonomiske incitamenter!
Også på andre områder stemmer ikke arbeidsinnsatsen helt med den økonomiske "belønningen".
Finansiering av tidkrevende medisinske undersøkelser og behandlinger av mennesker med et sammensatt sykdomsbilde kontra et kirurgisk inngrep med liggetid på fire dager, betales forskjellig.
Nettopp fordi lokalsykehusene skal ivareta behovet til 60-70 prosent av befolkningen, med mange eldre og kronisk syke, er det viktig å diskutere tilbudet som skal gis, det økonomiske systemet, fagkompetansen og deretter hva de store spesialiserte sykehusene skal bidra med.
• Les innlegget i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften
fredag 5. september 2008
Ny milliardsmell for sykehusene i 2008
AFTENPOSTEN Sykehusene går mot et underskudd på 900 millioner i 2008. Det er nesten halvparten av underskuddet i fjor, men nok til å gi helse- og omsorgsministeren hodepine.
Gigantunderskudd i Sykehus-Norge har gitt den ene helseministeren etter den andre hodepine de siste ti årene.
I tur og orden har Dagfinn Høybråten (KrF), Tore Tønne (Ap), Ansgar Gabrielsen (H) og Sylvia Brustad (Ap) sagt at underskudd er uakseptabelt, og lovet at nå skal de få sykehusøkonomien på rett kjøl og i balanse.
Tomme løfter
Så langt har det vært tomme løfter. Fasiten for 2007 er et underskudd på 1,5 milliarder kroner og et kumulert underskudd for sykehusene på 9.4 milliarder kroner.
Prognoser for 2008 viser at tidligere helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads knallharde holdning overfor sykehusene ikke gir grunn til 100 prosent friskmelding i år heller. Det går mot et underskudd på 900 millioner i 2008. Dermed sitter sykehusene med samlede underskudd på over 10 milliarder kroner.
Lover balanse
Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen har overtatt stafettpinnen.
- Blir du den neste ministeren i en lang rekke som lover bot, bedring og balanse uten å innfri?
- Ja, jeg gjør nok det. Men dersom jeg får velgernes tillit i valget neste år, lover jeg at sykehusene kommer i balanse i min statsrådsperiode, sier Hanssen, som ser lys i tunnelen for en skakkjørt sykehusøkonomi.
- Det er i år en veldig klar utvikling i riktig retning. Jeg er imponert over hva sykehusene har fått til. Men et underskudd på nærmere én milliard kroner er for mye, sier han, og understreker at sykehusenes totale budsjett i 2008 er på hele 85 milliarder. Et underskudd på rundt én prosent er ingen katastrofe, men likevel mye penger.
Friskmeldt
Hanssen friskmelder Helse Midt, som har gått fra å være helseregionen med de største underskuddene til å bli best i klassen på to år. Fra helseministerens hjemtrakter meldes det om en økonomi i balanse.
- Det nytter ikke å si at det er umulig, for Helse Midt har vist at det er mulig, slår Hanssen fast. Han ser lyst på meldingene fra Helse Vest også. Der er prognosene rundt 100 millioner i underskudd. Helse Nord derimot bidrar til helseministerens hodepine med prognoser på 200 millioner i minus. Det samme gjør Helse-SørØst, med prognoser på 600 millioner i underskudd i år.
- Det har vært gitt lovende prognoser mange år tidligere på denne tiden av året. Når fasit gjøres opp, har underskuddene vist seg å være langt større. Hvorfor tror du på prognosene nå?
- Vi sitter ikke og ser på. Vi styrer langt sterkere herfra nå enn før. I dag har det rykket ut folk herfra til Helse Nord, som gjennomgår økonomien. Det foreslås økonomiske innstramningstiltak som sykehusene ikke nødvendigvis ønsker, men vi går inn og gjør endringer.
På krita
Denne uken offentliggjorde Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten årsrapporten for 2007. Det er dyster lesning. Underskuddet bare øker. Den langsiktige gjelden øker fra dag til dag, og egenkapitalen skrumper inn i tråd med overforbruket. Sykehusene bruker stadig mer penger på renter. Samtidig får stadig flere syke hjelp ved våre sykehus.
- Sykehusgjelden øker, bekymrer det deg?
- Jeg er for at investeringer skal lånefinansieres. Vi har mange utslitte sykehus med stort behov for oppgradering.
- Men det lånes også penger til drift, og kassakredittene øker?
- Det er vanlig i alle typer bedrifter, og ikke vanskelig å forklare, sier Hanssen.
• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 3. september 2008
BUS: Milliardsmell for sykehusene
VG Nett: Årsrapporten fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten (BUS) som ble lagt frem mandag, viser at tallene fortsatt står i rødt, og at sykehusene i 2007 ikke ble flinkere til å få mer utbytte av pengene sine.
I forhold til kravet fra Helse- og omsorgsdepartementet gikk de fire helseregionene samlet med 1,5 milliarder i underskudd i fjor. De siste fem årene har man til sammen gått med et underskudd på 9,4 milliarder i forhold til det man fikk beskjed om fra eier, som i dette tilfellet er departementet.
Samtidig hevder BUS det er store sprik i aktivitetstallene de selv har funnet mot tallene helseregionene selv melder inn.
Lenger vekk fra kravet etter sammenslåing
Dårligst ut av helseregionene kommer Helse Sør-Øst, som er den desidert største regionene og som dekker halvparten av landets befolkning.
Sammenslåingen av de to regionene sør og øst har heller ikke bedret situasjonen i 2007, ifølge utvalget.
«Helse Sør-Øst har et årsresultat som er betydelig lengre fra eiers styringskrav enn hva Helse Sør og Helse Øst hadde samlet i 2006», oppsummerer BUS.
Samtidig øker gjelden for sykehusene totalt: 3,3 milliarder mer i rentebærende gjeld er status fra 2006 til 2007, samtidig som gjeld som brukes til løpende utgifter - såkalt driftskreditt - øker med nesten to milliarder.
• Les mer i VG Nett ved å klikke her eller på overskriften.
Årsrapporten fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten
Årsrapporten fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten er datert 1. september 2008. Rapporten kan lastes ned ved å klikke her eller på overskriften.
Fra forordet:
Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten avleverer med dette sin
årsrapport for 2008. Rapporten favner tematisk noe bredere enn tidligere år ved
at produktivitetsutvikling og sammenligninger med andre nordiske land tas opp, i
tillegg til temaene ressursbruk, aktivitet, økonomisk situasjon og viktige
kostnadskomponenter. Rapporten inneholder både en beskrivende faktadel og et
sammendrag med utvalgets vurderinger.
Arbeidet med årets rapport har avdekket mangler når det gjelder nøkkeltall for
spesialisthelsetjenesten i Norden. Utvalget har derfor satt i gang et arbeid for å
fremskaffe et bedre datagrunnlag for å vurdere spesialisthelsetjenesten i Norge
sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark. Det er utvalgets intensjon at
neste års rapport vil gi en mer utfyllende behandling av dette tema.
Datagrunnlaget for rapporten er i hovedsak SSB, SINTEF Helse, Norsk
pasientregister, NOMESCO og Spekter.
Utdrag fra kapitlet om utvalgets mandat og sammensetning:
BUS har som formål å opparbeide et nøytralt faktagrunnlag om
spesialisthelsetjenesten. Faktagrunnlaget skal baseres på tilgjengelige data.
BUS skal gi en faglig tolkning av faktagrunnlaget som sammenstilles. BUS er
et rådgivende organ for Helse- og omsorgsdepartementet.
Utvalgets sammensetning:
Professor Tor Iversen, Universitetet i Oslo (leder)
Forskningssjef Jorid Kalseth, SINTEF Helse
Førsteamanuensis Kari Nyland, Trondheim Økonomiske høyskole
Viseadministrerende direktør Helge Bryne, Helse Vest RHF
Viseadministrerende direktør Mari Trommald, Helse Sør-Øst RHF
Seniorrådgiver Nils Otto Skribeland, Helse- og omsorgsdepartementet
Førstekonsulent Stig Økland, Finansdepartementet
Fra forordet:
Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten avleverer med dette sin
årsrapport for 2008. Rapporten favner tematisk noe bredere enn tidligere år ved
at produktivitetsutvikling og sammenligninger med andre nordiske land tas opp, i
tillegg til temaene ressursbruk, aktivitet, økonomisk situasjon og viktige
kostnadskomponenter. Rapporten inneholder både en beskrivende faktadel og et
sammendrag med utvalgets vurderinger.
Arbeidet med årets rapport har avdekket mangler når det gjelder nøkkeltall for
spesialisthelsetjenesten i Norden. Utvalget har derfor satt i gang et arbeid for å
fremskaffe et bedre datagrunnlag for å vurdere spesialisthelsetjenesten i Norge
sammenlignet med Sverige, Finland og Danmark. Det er utvalgets intensjon at
neste års rapport vil gi en mer utfyllende behandling av dette tema.
Datagrunnlaget for rapporten er i hovedsak SSB, SINTEF Helse, Norsk
pasientregister, NOMESCO og Spekter.
Utdrag fra kapitlet om utvalgets mandat og sammensetning:
BUS har som formål å opparbeide et nøytralt faktagrunnlag om
spesialisthelsetjenesten. Faktagrunnlaget skal baseres på tilgjengelige data.
BUS skal gi en faglig tolkning av faktagrunnlaget som sammenstilles. BUS er
et rådgivende organ for Helse- og omsorgsdepartementet.
Utvalgets sammensetning:
Professor Tor Iversen, Universitetet i Oslo (leder)
Forskningssjef Jorid Kalseth, SINTEF Helse
Førsteamanuensis Kari Nyland, Trondheim Økonomiske høyskole
Viseadministrerende direktør Helge Bryne, Helse Vest RHF
Viseadministrerende direktør Mari Trommald, Helse Sør-Øst RHF
Seniorrådgiver Nils Otto Skribeland, Helse- og omsorgsdepartementet
Førstekonsulent Stig Økland, Finansdepartementet
tirsdag 2. september 2008
Nordlandssykehuset: - De sparer seg til fant
NRK Nordland De sier opp folk for å spare penger, men Nordlandssykehuset bruker mer penger på innleie i år enn i fjor.
Nordlandssykehuset varsler at de kommer til å si opp ansatte for å spare penger. Helseforetaket er pålagt å gå i balanse før året er omme.
De skal spare penger ved å si opp ansatte.
- Spesialister
Men så langt i år har Nordlandssykehuset brukt mer penger på inneleid arbeidskraft enn på samme tid i fjor.
Sykehuset er avhengige av å bruke innleid arbeidskraft sier sykehusdirektør Eivind Solheim.
Fire millioner
Nordlandssykehuset har brukt nær fire millioner kroner mer på innleid arbeidskraft første halvår i år sammenlignet med samme tid i fjor. Samtidig brukte sykehuset i overkant av 800.000 kroner mindre på overtid. I all hovedsak er pengene brukt til å leie inn spesialsykepleiere og leger.
Men før helga varslet ledelsen i sykehuset oppsigelser. Hjelpepleier Erna Marie Pettersen jobber på kirurgisk avdeling i Bodø og hun har fått beskjed om at hun kan miste jobben.
- Sykehuset sparer seg til fattigmann. De kutter stillinger, samtidig som de kaller inn flere ekstravakter. Det kan vel neppe kalles innsparing, sier Pettersen.
Stopper ikke innleie
Nordlandssykehuset sliter med økonomien og er pålagt å gå i balanse innen utgangen av året. Det betyr at de må spare mellom 100 og 120 millioner kroner. Derfor har ikke sykehuset lenger råd til å leie inn personale.
- Likevel kan vi ikke stoppe innleie av folk. I vår virksomhet lar det seg ikke gjøre, sier Solheim.
- Innleie av arbeidstakere er en naturlig og nødvendig del driften ved ethvert nord-norsk lokalsykehus. Denne arbeidskraften er i stor grad knyttet til spesialavdelinger hvor vi mangler, sykepleiere, leger og andre spesialister. Hvor mange vi leier inn kan variere fra det ene året til det neste. I år ser vi en oppgang, spesielt på innleie av sykepleiere, sier direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset.
• Les mer på NRK Nordlands nettsider ved å klikke her eller på overskriften
Kjempeunderskudd for Helse Sør-Øst
NRK Østafjells: Underskuddet kan bli på opptil 600 millioner kroner.
Ledelsen frykter et gigantunderskudd som kan bli å stort som opptil 600 millioner kroner i år.
Ved Blefjell Sykehus må det gjennomføres store nedskjæringer for å komme i balanse.
Men ledelsen i Helse Sør-Øst er nå redd for at sykehusene ikke greier å gjennomføre kuttene. I slutten av uken legges problemene frem for styret i Helse Sør-Øst.
Midt på sommeren viste regnskapstallene at Helse-Sør Øst allerede nå har et underskudd på nær 250 millioner kroner. Og det er altså de store Oslo-sykehusene, Rikshospitalet og Ullevål, som sammen med Sørlandet Sykehus, Blefjell Sykehus og Sykehuset Buskerud er de store syndebukkene.
Den viktigste forklaringen er at sykehusene ikke klarer å gjennomføre de nedskjæringene som må til for å komme i balanse, mener ledelsen i Helse Sør-Øst. Ivar Dahl er direktør ved Blefjell Sykehus. Han er lite fornøyd med å havne på verstinglisten til Helse Sør-Øst igjen.
- Dette er en situasjon som vi selvsagt ikke føler oss særlig bekvemme med. At vi kommer så dårlig ut økonomisk sett er en utfordring, som vi ønsker å komme ut av, sier han.
Mindre sykehus - verre stilt
Bente Mikkelsen, som er toppsjefen i Helse Sør-Øst, sier at det er ingen bønn. Sykehusene skal være i balanse ved årets slutt. Ved Sykehuset Buskerud har styret vedtatt å kutte i driften for hele 130 millioner kroner i år. Til nå har det ikke gått så galt, fordi sykehuset har solgt en rekke eiendommer, men ledelsen i Helse Sør-Øst er redd for at det kan gå langt verre i månedene framover.
Til nå i år viser driften ved Sykehuset Buskerud et underskudd på 21 millioner kroner.
• Les mer på NRK Østafjells ved å klikke her eller på overskriften
Ledelsen frykter et gigantunderskudd som kan bli å stort som opptil 600 millioner kroner i år.
Ved Blefjell Sykehus må det gjennomføres store nedskjæringer for å komme i balanse.
Men ledelsen i Helse Sør-Øst er nå redd for at sykehusene ikke greier å gjennomføre kuttene. I slutten av uken legges problemene frem for styret i Helse Sør-Øst.
Midt på sommeren viste regnskapstallene at Helse-Sør Øst allerede nå har et underskudd på nær 250 millioner kroner. Og det er altså de store Oslo-sykehusene, Rikshospitalet og Ullevål, som sammen med Sørlandet Sykehus, Blefjell Sykehus og Sykehuset Buskerud er de store syndebukkene.
Den viktigste forklaringen er at sykehusene ikke klarer å gjennomføre de nedskjæringene som må til for å komme i balanse, mener ledelsen i Helse Sør-Øst. Ivar Dahl er direktør ved Blefjell Sykehus. Han er lite fornøyd med å havne på verstinglisten til Helse Sør-Øst igjen.
- Dette er en situasjon som vi selvsagt ikke føler oss særlig bekvemme med. At vi kommer så dårlig ut økonomisk sett er en utfordring, som vi ønsker å komme ut av, sier han.
Mindre sykehus - verre stilt
Bente Mikkelsen, som er toppsjefen i Helse Sør-Øst, sier at det er ingen bønn. Sykehusene skal være i balanse ved årets slutt. Ved Sykehuset Buskerud har styret vedtatt å kutte i driften for hele 130 millioner kroner i år. Til nå har det ikke gått så galt, fordi sykehuset har solgt en rekke eiendommer, men ledelsen i Helse Sør-Øst er redd for at det kan gå langt verre i månedene framover.
Til nå i år viser driften ved Sykehuset Buskerud et underskudd på 21 millioner kroner.
• Les mer på NRK Østafjells ved å klikke her eller på overskriften
Abonner på:
Innlegg (Atom)