onsdag 30. april 2008

Oslo LO: 1. mai 2008 Politisk grunnlag

Lo i Oslo har i en helsides annonse i Dagsavisen i dag 19 saker som representantskapet har vedtatt som politisk grunnlag for 1. mai i år. Blant dem er parolene:
- Ikke rør Aker sykehus!
- Sykehus ut av foretakene!
- Stopp hovedstadsprosessen!

Under disse parolene står det:
"Sykehusreformen fra 2001 innførte klare markedsmekanismer i styring av sykehusene. Dette var noe Fremskrittspartiet hadde kjempet for i mange år. På tross av at skadevirkningene blir tydeligere for hvert år, er det likevel ikke politisk vilje til å gå tilbake til en folkevalgt styringsform innenfor forvaltningen. Det må nå tas et nødvendig oppgjør med kuttpolitikken og privatiseringen som den såkalte markedsstyringen har ført til. Å slå sammen Helse Øst og Sør til en helseregion var nok et skritt i feil retning. Målet er å spare hundrevis av millioner på sykehus som allerede har alt for stramme rammer. Dette vil føre til enda mer rasjonalisering, feilbehandling av pasienter og et totalt sett kvalitativt dårligere sykehustilbud.

I Oslo er Aker sykehus direkte truet med nedleggelse. Aker sykehus er et godt lokalsykehus for store deler av Oslo Østs befolkning. Det må derfor arbeides aktivt for at Aker sykehus skal bevares, og kampen for å endre den ødeleggende sykehusreformen må fortsette.

"Hovedstadsprosessen" har som formål å samordne sykehusene i Hovedstadsområdet slik at at en mer effektiv organisering skal føre til mer ressurser og fagfolk ut av Oslo til resten av landet. Omfattende omorganisering av sykehusene i Oslo skal vedtas og gjennomføres i løpet av 2008. Det er åpenbart at det i seg selv vil føre til svekket sykehusetilbud til Oslos befolkning. Samtidig foretas det store kutt i sykehusene, spesielt ved Ullevål og Rikshospitalet, som innebærer å nedlegge tjenester som i sterk grad berører pasienttilbudet. Begge disse sykehusene har landsdekkende, høyt spesialiserte behandlingstilbud. Ingen ser ut til å kunne redegjøre for konsekvensene av de dramatiske budsjettkuttene. I tillegg må det klargjøres hva slags konsekvenser et redusert sykehustilbud har for kommunehelsetjenesten. Det er derfor helt nødvendig å stoppe Hovedstadsprosessen i sin nåværende form. Alle prosesser må sees i en sammenheng og arbeidet må derfor reorganiseres slik at det blir mulig å behandle disse spørsmålene på en helhetlig måte.
Hovedstadsprosessen må stoppes og reorganiseres for å se hele spesialisthelsetjenesten i en nødvendig sammenheng. Konsekvensene for kommunehelsetjenesten må inkluderes."


Skrevet av fra Dagsavisens papirutgave onsdag 30. april.

Fødeavdelinga må på plass att

Dette gjev unge kvinner i Indre Sogn klart uttrykk for i eit ope brev til Clara Øberg og resten av styret i Helse Førde.
Brevet vart overlevert til styreleiaren Clara Øberg av Lise Cirotzki, Brita Hunderi, Gro Agnete Nybø og Ingrid Hval før helseføretaket sitt styremøte i Lærdal onsdag.

• Les saka på Porten ved å klikke på overskrifta her.

Lærdal: Mødre og gravide møtte styreleiar med krav om fødeavdeling

Det var ei gripande stund rett før styremøtet i Helse Førde i dag, då nokre ferske mødre og gravide fekk møte styreleiar Clara Øberg og overlevera eit skriv med krav om å få gjenoppretta ei fullverdig fødeavdeling ved Lærdal sjukehus. I skrivet frå mødrene står det:

Til Clara Øberg og styret i Helse Førde på møte 30. april 2008

LA OSS FÅ ATT FØDEAVDELINGA VÅR

Unge kvinner i Indre Sogn er lei av å vere usikre på kor hen me kan føde, om me kan føde på Lærdal eller må reisa til Førde eller Voss!

Me hadde ei god og trygg fødeavdeling før 2004. Der kunne me få alt, som epidural og planlagte keisersnitt. Me er glad for fødestova vår har beredskap, for det har me hatt god bruk for. Men me ønskjer tilbake det gode tilbodet me hadde før.

To barneliv er redda, berre i april, på grunn av beredskapen i Lærdal:
Gro Agnete Nybø fra Lærdal hadde to veker att til termin, forventa normal fødsel og var selektert til å føde ved fødestova. Ho hadde nett laga middag då vatnet gjekk 12. april, med mykje blod. Ho reiste til Lærdal sjukehus. Då jordmor tilkalla legen på grunn av symptomene vart det oppdaga at morkaka var begynt å løsne. Det vart full narkose og naudkeisersnitt. Alt gjekk bra denne gongen, men utan gynekolog og operasjonsberedskap ville ungen ikkje klart seg på grunn av oksygenmangel. Det er òg eit spørsmål om Gro Agnete ville overlevd transport til Førde eller Voss med blødningar.
Monica Øvstetun frå Årdal hadde eit normalt svangerskap og forventa normal fødsel. Ho var selektert til å føde ved fødestova. Vatnet gikk halv åtte om morgonen 14. april, og ho reiste inn til Lærdal sjukehus. Straks etter at Monica kom fram – før jordmor hadde undersøkt henne – fekk ho navlesnorsfremfall. Takka vere at personale var på plass, kunne dei ta katastrofekeisersnitt. Sjå reportasjen i Sogn Avis 17. april.

Me veit om fleire tilfeller der beredskapen har vore viktig for at det gjekk bra, og me likar ikkje at det stadig er trekt fram at det er for dyrt med beredskap i Lærdal når det er snakk om økonomien i Helse Førde. Er ikkje ungane våre verdt denne prisen?

Det er så mykje styr rundt dette med føde for oss. Det skapar uro under svangerskapet. Før 2004 kunne nesten alle føde i Lærdal, no er det berre kvar tredje sognekvinne som får det. Utviklinga har gått feil veg for oss.

Av og til kunne me ønskt at dei som styrer over dette fekk prøve korleis det er å gå å lure på korhen ein skal føde. Det er ikkje lov å transportere kyr eller sau i fødsel, men sognekvinner er det visst ikkje så nøye med! Korleis trur de det er å liggje fastspent på båre med veer? Korleis trur de at me har det når me må køyre Sogndalsdalen og Kjøsnesfjorden vinterstid med veer?

Dei fleste vil sjølvsagt føde i Sogn. Her har me heimen vår og familien vår. Me ønskjer oss ein god opplevelse rundt fødselen, få vere heime så lenge som me kan. Å reise så langt tar vekk alt det fine rundt å få ein unge. Det som skal vere ei fin oppleving i livet, med graviditet og fødsel, blir fylt med uro og bekymring. Det er grusomt å ligge med barseltårer i Førde og ikkje få besøk.

No ber me deg og styret ditt vere så modige at de bestemmer dykk for å ta til vit og gje oss att fødeavdelinga vår!


• Klikk på overskrifta her og sjå saka, med bilete i Sogn Avis på nett

Sandefjord: Full sal på sykehusmøte, etterlyser mobilisering og samarbeid

Rundt 70-80 mennesker møtte opp da Sykehusets venner i Sandefjord arrangerte møte i går kveld. Arrangøren hadde fått sentrale innledere til å gi forklaringer på hvorfor det går galt avsted i sykehussektoren.

Tønsbergs Blad skriver:
Revisor Fanny Voldnes åpnet møtet med å vise hvordan sykehusreformen, med nytt økonomistyringssystem, har ødelagt for økonomien til sykehusene. – Det at sykehusene nå må forholde seg til regnskapsloven er et eksempel. Det nye systemet førte også til at Helse Sørs (nå Helse Sør-Øst) varige driftsmidler økte med hele sju milliarder over natten fra 31. desember 2002 til 1. januar 2003, forklarte hun.

– Vi trenger en folkelig mobilisering. Det er på tide å brette opp armene. Systemet ruller og går av seg selv uavhengig av politisk flertall. Noen må stoppe det, formante rådgiver ved samfunnspolitisk avdeling i Fagforbundet, Unni Hagen. Hun mener at dagens sykehusstruktur med lokalsykehus står for fall, og at hovedstadsprosessen vil endre mye på sykehuset slik vi kjenner det i dag.

Økonomiprofessor ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, pekte på paradokset om at verdens rikeste land ikke har råd til å opprettholde lokalsykehusene. Og det til stor applaus fra de fremmøtte.


Flere tok til orde for mer kontakt over fylkesgrensene. Stilt overfor trusselen om dramatisk sentralisering av akuttberedskap i et stort område, må politikere og andre engasjerte samarbeide bedre på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Tønsbergs Blad skriver:
Alle er enige om at kampen mot nedlegging av lokalsykehus må intensiveres, men hva man skal gjøre, det er det ingen som vet.

• Les reportasjen i Tønsbergs Blad på nett ved å klikke på overskriften her

tirsdag 29. april 2008

Kragerø: Hold fakkelen klar

Leder i Kragerø blad:
"Sammenslåingen av Telemark og Vestfold til ett sykehusområde, er et skummelt faktum. Beslutningen fra styret i Helse Sørøst er mottatt med uro i Kragerø. Ordfører Preben Hegland med flere mener det er all grunn til å være på vakt.

Styret i Helse Sørøst vil nemlig samle akuttfunksjonene for nedre Telemark og Vestfold i ett sykehus. Kampen står mellom Tønsberg og Skien. Blir disse samlet i Tønsberg, er det reell frykt for fremtiden til Kragerø sykehus. En degradering av Sykehuset Telemark til et lokalsykehus, kan fort bety at vårt eget sykehus blir for lite i systemet.

For Kragerø og omegns del vil det bety en svekkelse av tilbudet dersom akuttfunksjonene legges til Tønsberg. Avstanden til Grenland er overkommelig, en times kjøring har vi blitt vant til. Men til Tønsberg tar det i beste fall ytterligere tre kvarter - hvis trafikken flyter jevnt. Vestfold er imidlertid en trafikkmessig flaskehals uten like, så en lokalisering til Tønsberg kan by på store utfordringer for pasienter fra hele Telemark-siden. Selv om transporten skulle foregå i ambulanse.

Det virkelig bitre med denne samlokaliseringen er at den ikke har vært nødvendig for Telemarks del. Sykehuset drives i balanse. Det er sykehusene i osloområdet som har fremtvunget denne nye samlokaliseringen.

Dersom dette øker presset mot tilbudet ved Kragerø sykehus ytterligere, er det bare å finne frem faklene igjen. Det skal kjempes for de tjenestene sykehuset fortsatt har."


• Les lederen i Kragerø blad Vestmar på nett ved å klikke på overskriften her

mandag 28. april 2008

UNN: Færre ansatte, "produserer" like mye - de ansatte bekymret for kvaliteten

Ofotens Tidende forteller:
Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen besøkte fredag Narvik for å ha allmøte med de ansatte. Her orienterte han om etablering av nye klinikker, men han benyttet også anledningen til å fortelle om situasjonen i Universitetssykehuset (UNN) generelt.
- Sykehuset går fortsatt med underskudd, men det er et mindre underskudd enn i fjor, så vi er på rett vei, fortalte han de ansatte.

Årsaken er at sykehuset har klart å kutte i antall årsverk.
- I april i år hadde vi 183 færre månedsverk enn i april i fjor. Det har vi klart i hovedsak gjennom naturlig avgang. Noen oppsigelser har det vært, blant annet på anestesi her i Narvik. Samtidig har vi produsert like mye, - det vil si at vi har behandlet samme antall pasienter. Vi har heller ikke brukt mer overtid, og vi har ikke fått større sykefravær. Det er vi veldig fornøyd med, sa en begeistret direktør.

De ansatte i Narvik var ikke like fornøyd.
- Vi synes ikke dette er like imponerende. Vi er bekymret for pasientene, og vi er bekymret for de ansatte. Det blir mer travelt på jobb, og vi får mindre tid til hver pasient. Jeg tror at når dette får virke ei tid kan gå ut over kvaliteten på tjenestene, sa en av de ansatte.


• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her

Åpent brev til Helseminister Sylvia Brustad: UFØDT BABY SELGES FOR KR. 500.000,-

Prisen på et barn settes til kr. 500.000 i Ofoten på sommeren av Helse Nord. Har vi kommet så langt i dette demokratiske landet at helseforetakene skal sette prislapp på et ufødt barn?

Landet vårt er bygd opp på solidaritet og verdier, men hvor er disse blitt av?
Hvordan forklarer man de unge i familien at deres bror/søster døde under fødselen fordi sykehuset var stengt og veien til neste ble for lang – eller for den saks skyld at deres mor døde?

Å føde barn er et mirakel og det største som kan hende en familie og et samfunn. Vår region har så store avstander og er i slik vekst at ei stengt fødeavdeling er en katastrofe. Å spare penger er en ting men ” å gamble” med livet til mor og barn er å gå for langt.

Så hva galt har vi gjort siden helseforetakene ikke skal kunne garantere vår trygghet når vi skal føde barn på sommeren?

Samfunnet vårt har en utfordring på pleie- og omsorgsfronten i hele landet og hvis vi på lengre sikt ikke har yngre krefter til å betjene disse vil det koste oss flere milliarder mer - enn ei sommeråpen fødeavdeling.

Spørsmålene er mange og svarene uteblir. Vi føler frustrasjon, redsel og avmakt ved å bli behandlet på denne måten av våre myndigheter. Utsagn fra direktøren i UNN om at han ikke skjønner hvorfor vi lager så mye oppstyr for en sånn LITEN SAK er helt uforståelige for oss.

Hvilke verdier har direktøren i UNN og Helse Nord egentlig og hvordan kan disse menneskene bli satt til å styre en OMSORGSSEKTOR?

Vi er et samlet Ofoten som nekter at lokalsykehuset vårt blir rasert! Vi takker helse- og omsorgsministeren for at du denne gangen grep inn og stoppet galskapen. Vi ber om du sørger for at helseforetakene får nok midler til å holde alle fødeenheter i landet åpne i høytider og sommerferie i årene framover.

På forhånd takk.

Med hilsen Anita Fjellfoss
Aksjonskomiteen for Narvik Sykehus

• Hentet fra Ofotens Tidende på nett, klikk på overskriften for å se saken der

lørdag 26. april 2008

Brustad møtte ikke

Som kjent var blant andre Folkebevegelsen for lokalsykehusene invitert til å møte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad torsdag 24. april. Statsråden ble i siste øyeblikk forhindret fra å møte. Møtet ble derfor gjennomført med statssekretær Rigmor Aasrud, som også tok i mot materialet organisasjonene hadde med seg. Statssekretæren møtte med representanter for embetsverket og tok seg god tid til diskusjon med organisasjonene.

Telemarksavisa fulgte en av representantene for Folkebevegelsen, Turid Opedal, og skriver:
"Det ble en durabelig nedtur for representantene fra de fire interesseorganisasjonene som i går tok turen til Helse- og omsorgsdepartementet for å møte helseminister Sylvia Brustad. Statsråden møtte nemlig ikke opp, til stor skuffelse for de fremmøtte.

- SKUFFET
Det var representanter for Folkebevegelsen for lokalsykehus, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Diabetesforbund og landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, som i går hadde tatt veien til Oslo og regjeringskvartalet for å møte Sylvia Brustad. Men Brustad dukket ikke opp.

- Nei, dessverre. Statsråden ble forhindret fra å komme på grunn av en regjeringskonferanse. Det er derfor jeg stiller på vegne av statsråden, sa statssekretær Rigmor Aaserud til de 12 forventingsfulle møtedeltakerne som hadde kommet fra hele landet for å diskutere sykehus og helsereform.

- Selvfølgelig er jeg skuffet over ikke å få helseministeren i direkte dialog. Men tross dette, føler jeg at vi fikk frem budskapene vi ønsket å formidle på en grei måte, sier regionskontakt Turid Opedal fra Rjukan.

Hun og de andre 11 hadde forberedt seg lenge og vel for å gi statsråden deres syn på hvor skoen trykker i Helse-Norge for tiden.
"

• Les resten av reportasjen i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

Sykehuslegene: Fjernere fra helsereformens mål nå enn tidligere!

Pål E. Martinussen, dr. polit. og seniorforsker, SINTEF Helse oppsummerte i Helserevyen i januar noen viktige funn som han og professor Terje P. Hagen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi (UiO) samt forskningssjef Olaf G. Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt kom frem til ifjor:

"Da Forskningsrådet i fjor leverte sin sluttrapport om evalueringen av sykehusreformen konkluderte helse- og omsorgsministeren med at ”det eneste som virkelig teller, er om sykehusreformen har ført til en bedre helsetjeneste, med sykehus som gir oss gode og trygge tjenester når vi trenger det”. Ifølge statsråden viser evalueringen at reformen i store trekk har innfridd. Nå foreligger imidlertid resultatene fra den første undersøkelsen som har tatt utgangspunkt i sykehuslegenes vurderinger, og den viser at bildet nok ikke er fullt så entydig.


Våre resultater gir for det første grunnlag for å konkludere med at sykehuslegene generelt sett er kritiske til effektene av sykehusreformen. Hovedtendensen i materialet er nemlig klar: bare 18 prosent mener effektene stort sett er positive, mens 49 prosent av sykehuslegene mener at sykehusreformen stort sett har hatt negative effekter for sykehusene.

Det er ikke bare slik at en vurderer målsettingene om større likhet, bedre kvalitet og bedre organisering som ikke nådd. Etter sykehuslegenes syn har en også fjernet seg fra disse målene. Dette gjelder særlig målet om bedre medisinsk kvalitet i helsetjenestene. Også når det gjelder bedre organisering var det en klar overvekt som mente en har fjernet seg fra målet. Bare i forhold til ett av de målene vi har undersøkt vurderer legene målsettingen med reformen som oppnådd, og det gjelder målet om økt produktivitet.
"

• Les resten av oppsummeringen i Helserevyen ved å klikke på overskriften her. Kronikken er også lagt inn som lenke i venstre kolonne under TEMA: SYKEHUSREFORMEN.

fredag 25. april 2008

To katastrofekeisarsnitt samme veka på fødestova i Lærdal

Utan full beredskap ville eit truleg hatt to tragiske utfall av fødslar ved fødestova i Lærdal midt i april. For med berre to dagars mellomrom måtte personalet ta katastrofekeisarsnitt på kvinner med forventa normale fødslar. I det eine tilfellet var det navlestrengsframfall, og i det andre tilfellet var det begynnande morkakeløysing. I begge tilfella gjekk det heldigvis bra bra med mor og born.

Vedtaket om omlegging av fødeavdelinga i Lærdal til fødestove vart gjort i 2003. Då jordmødre, gynekologar, politikarar, aksjonistar og befolkninga ellers kjempa mot nedlegging av fødeavdelinga argumenterte me m.a. med at akkurat slike situasjonar kan oppstå. Men vart møtt med at dette skjedde så sjeldan at det ikkje var relevant. Dåverande helseminister Dagfinn Høybråten overprøvde det nasjonale rådet for fødselsomsorg, som ville ha ei rein fødestove utan gynekologforsterking. Og noverande helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har sytt for at beredskapen ikkje har blitt fjerna seinare, sjølv om kostnaden har vore diskutert i budsjettsamanheng i Helse Førde fleire gonger.

No kan me alle vere glade for at ikkje Nasjonalt Råd for fødselsomsorg fekk viljen sin!

Full beredskap redda liv på fødestova i Lærdal: Dramatisk start for vesle Kasper

SOGN AVIS - ÅRDAL - JOURNALIST HANNE STEDJE:

Takka vera lynrask reaksjon frå personalet ved Lærdal sjukehus, berga Kasper livet med katastrofe-keisarsnitt.

I løpet av sekund gjekk fødselen frå å vera ganske vanleg og rutinemessig til å bli eit sjeldant og alvorleg tilfelle der det stod om liv. Kasper vart forløyst ved såkalla katastrofesnitt berre tolv minuttar etter at mamma Monica kom til sjukehuset.

Stod om livet
I halv åttetida om morgonen gjekk vatnet, og Monica Øvstetun (23) frå Øvre Årdal gav seg i veg til Lærdal sjukehus saman med sambuar Kjartan Smedegård (29), små to dagar på overtid. På fødestova rakk ikkje jordmor Satu M. Henell ein gong å undersøkja den blivande mora, før utviklinga tok ei drastisk vending.

– Eg skulle ein tur på toalettet, då eg merka at det skjedde eitt eller anna. Eg visste ikkje heilt kva det var, og gjekk for å spørja jordmora, som sin tur reagerte kontant, fortel Monica, som vart lagt på operasjonsbordet i hui og hast og merka lite til dramatikken, medan staben på Lærdal kjempa ein tøff men effektiv kamp mot klokka.

Jordmor Satu, derimot, visste med det same kva som var i ferd med å skje då Monica med eitt stod der med navlestrengen i handa. Ho visste også at det stod om livet.

Griseflaks og englevakt
– Navlestrengsframfall er ein særs sjeldan, men særs alvorleg komplikasjon som kan oppstå under ein fødsel. Me er sjølvsagt utdanna i å handtera slike situasjonar, men det er altså så uvanleg at du eigentleg ikkje tenkjer over at det kan skje, seier ho, som ikkje nølte eitt sekund med å tilkalla alt tilgjengeleg personell for å hjelpa til med katastrofe-keisarsnittet som måtte til for å få babyen ut. I ettertid ser både mamma Monica og pappa Kjartan at dei hadde både griseflaks og englevakt.

– Eg tør ikkje tenkja på kva som hadde skjedd om me ikkje alt hadde vore på Lærdal – og at det var innanfor såkalla ordinær opningstid med gynekolog, anestesilege og operasjonspersonale til stades. Hadde dette skjedd om natta, ville me nok ikkje ha hatt han hjå oss i dag, seier Kjartan på telefon frå Verket, og vedgår at det var ei nokså sjokkarta oppleving.

– Eg har ikkje vore med på dette før og visste ikkje heilt kva eg skulle tenkja og tru. Eigentleg var det lite tenking etter at eg høyrde jordmorda byrja å ropa om legar og operasjonssal. Eg var med og trilla Monica inn, men etter det vart eg sendt ut att. Ei av jordmødrene snakka litt med meg om kva som skjedde, men det tok jo berre nokre få minuttar, alt saman, så eg rakk nok ikkje heilt å skjønna alvoret i det før etterpå, seier han.

Raskt og effektivt
Det gjorde derimot overlege og vakthavande gynekolog Christer Borgfeldt, som i løpet av sitt 15 år lange virke som lege berre har sett eitt einskild liknande tilfelle.

– Det er som sagt uhyre sjeldan, og er dessutan noko som godt kan oppstå i samband med tvillingfødslar når tvilling nummer to skal ut, men då er me jo førebudde og kan setja i verk naudsynte tiltak. I dette tilfellet var det annleis, og det er eine og åleine fordi det var både gynekolog, anestesilege og eit heilt operasjonslag var tilgjengelege på dette tidspunktet. Om det hadde gått ti minuttar til, er eg redd utfallet hadde vorte eit heilt anna, seier han, og legg til at det var hektisk inne på operasjonsstova med ni personar i arbeid.

– Legar, jordmødrer, sjukepleiarar og hjelpepleiarar jobba side om side i eit prikkfritt samarbeid. Fagleg sett var det fantastisk å sjå kor effektivt, dette er ein skikkeleg lagsiger og det er ingen tvil om at det redda livet til Kasper, seier han, som legg til at den nyfødde årdølen nok var litt prega av oppstyret då han endeleg såg dagens lys.

God innstilling
– Me kjende heile tida på pulseringa på navlestrengen at han fekk nok blod og oksygen, men det vart svakare og svakare. Då han kom ut, hadde han puls, men pusta ikkje, så han fekk raskt tilført oksygen. Etter berre eit par minuttar henta han seg veldig godt inn att og har sidan vore i veldig bra form, seier doktor Borgfeldt. Med sin godt over 3.600 gram og 52 centimeter må Kasper nok seiast å vera ein liten kraftkar. Det at han alt på eit så tidleg tidspunkt har synt både godt tempo og god fighter-innstilling, meiner pappa er ein stor fordel.

– Eg vil tru det kjem godt med, ja – faktisk kan eg garantera at me vil få sjå det att på midtbana om nokre år, seier den tidlegare ÅFK-kapteinen. Monica er på si side letta over at det er overstått.

Offer for innsparingar
– Det var så supereffektivt alt saman, det gjekk så fort at det først er etterpå du byrjar å tenkja på kva som kunne ha skjedd. Det prøver eg verkeleg å lata vera med, og heller fokusera på at me har han her hjå oss i staden. Men det er klart, det er skremmande å tenkja på at han kunne ha blitt offer for innsparingar i helseføretaka. Eg høyrer dei seier at dette ikkje skjer så ofte, neivel – men det skjedde med oss. Dette viser vel meir enn noko som helst anna kor viktig det er at me har eit trygt og forsvarleg fødetilbod med akuttberedskap i nærleiken, slår ho fast.

• Henta frå Sogn Avis si nettutgåve, klikk på overskrifta for å lese saka der og sjå bilete av mor og barn

torsdag 24. april 2008

Rusomsorgen: Brustads behandling

Psykiater Jan Sunder Halvorsen har skrevet et debattinnlegg i Dagbladet, etter at Helse Sør-Øst nå vil avslutte avtaler med behandlingsinstitusjoner som kan vise til gode resultater og redusere totalt antall senger innen området med 70, trass i at rusbehandling er et helsepolitisk prioritert satsingsområde:

"Tidlig på året snakket Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad varmt om opptrappingsplanen i rusomsorgen. Den nye rusreformen, som kom for fire år siden, hadde svakheter som skulle rettes opp. Men når Helse Sør-Øst for noen dager siden offentliggjorde tildelingen av behandlingsplasser, er det nedskjæring, ikke opptrapping som er realiteten! 70 behandlingsplasser tas bort. Flere utmerkede institusjoner som hadde avtale med Statens helseforetak fikk den ikke fornyet og må trolig nedlegges. Føyer Brustad seg til rekken av politikere vi ikke kan stole på, som sier det ene og gjør det andre?

Da Helse Sør-Øst ble konfrontert med det problematiske i å redusere behandlingsplassene med 70 senger, syntes de ikke det er noe problem. Tapet av kapasitet skal kompenseres med større vekt på korttidsbehandling. I det målet de selv stilte opp ved anbudsinnbydelsen, pekte de på at fordelingen i dag er 70-30 mellom langtidsbehandling og korttidsbehandling. Målet nå var å komme opp i fordeling 50-50. I det nye avtaleutkastet når de 36%.
"

• Les hele innlegget til psykiater Jan Sunder Halvorsen i Dagbladet ved å klikke på overskriften her

onsdag 23. april 2008

Rjukan: Sykehusleger i harnisk over regelstridig overføring av røntgenlegestilling

Telemarksavisa forteller en ganske oppsiktsvekkende historie:

"Legene ved Blefjell sykehus Rjukan er nå i harnisk over ledelsens håndtering av en overlegestilling som regelstridig har blitt overført til Kongsberg.

Denne saken er basert på anonyme kilder og skriftlig materiale som ikke er ment for allmennheten.

BRUDD PÅ HOVEDAVTALEN
Radiologstillingen på Rjukan er bestemt flyttet til Kongsberg. Saken ble tatt opp av ansatterepresentant i Blefjell styre, Arild Standal, i siste styremøte. Der var TA tilstede. Han påpekte at dette hadde blitt gjort uten drøftelser med andre og at det var et brudd på hovedavtalen.

Konstituert direktør Ivar Dahl nikket til svar, men sa til styret at tilbudet på Rjukan ville bli bedre ved å gjøre det på denne måten. Han sa også at vikarstafetten skulle fortsette og at det var helt vanlig å flytte på legestillinger.

FØRT FOLK BAK LYSET
Det er slett ikke legene på Rjukan enig i. Mange er forbannet over at en overlegestilling ved røntgenavdelingen nærmest over natta kunne forsvinne til Kongsberg - for å bli lyst ut igjen der - som en fast stilling. Dette ble først informert som om det gjaldt en intern og kurant sak, men i dag kan TA avsløre at folk er ført bak lyset.

Den 13. mars hadde en klinikksjef et møte med de radiologiske avdelingene i Blefjell sykehus. Resultatet av møtet var at det ble fastslått at alle tre avdelingene i helseforetaket måtte ha radiologi på dagtid. Samtidig ble det bestemt at Kongsberg kunne sette i gang med å omgjøre en LIS-stilling (lege i spesialisering) til en overlegestilling og at stillingen som seksjonslege ved Rjukan skulle lyses ut.

NYTT VEDTAK
1. april - drøye 14 dager etterpå - ble det arrangert et nytt møte. Denne gangen med klinikksjefen og bare radiologiavdelingene på Notodden og Kongsberg. I dette møtet skrotes det gamle vedtaket og det besluttes å lyse ut en fast overlegestilling på Kongsberg. Det bestemmes også at radiologstillingen på Rjukan ikke skal lyses ut. Etter det TA erfarer ble det også snakket om å fjerne radiologvikarene fra Rjukan.

Det hører med til historien at dette skjer samtidig som man installerer en ny CT-maskin på Rjukan til en verdi av mange millioner kroner.

Legene på Rjukan finner det merkelig at man kan bestemme dette - når bare deler av avdelingen var tilstede - og når det foreligger et annet vedtak som sier noe annet.

KONGSBERG-KUPP
TA vet at sistnevnte vedtak først ble presentert som at det ikke var fattet noe vedtak. Det var det - og i tillegg rakk man å lyse ut denne stillingen - før referatet fra møtet ble sendt ut. Flere leger i Rjukan mener saksbehandlingen i denne saken har vært helt på viddene. Man spør seg hva slags «møte» dette var - som egentlig bestemte hva som skulle skje med radiologstillingen på Rjukan. Alle avdelingslederne var ikke innkalt og ikke var alle avdelingene representert.

Heller ikke alle de tillitsvalgte var tilstede på møtet. Etter det TA erfarer var flesteparten av legene som deltok på møtet 1. april fra Kongsberg."

• Les resten av artikkelen i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

Dramatisk kutt i rusbehandling i Helse Sør-Øst: mister 70 behandlingsplasser

Mens helseministeren og flertallet i Stortinget er enige om at rus og psykiatri skal være satsingsområder, har Helse Sør-Øst besluttet å fjerne 70 behandlingsplasser, skriver Dagbladet i dag. Dette skjer gjennom vraking av en rekke instituasjoner som har gode resultater å vise til, blant andre ValdresKlinikken.

"ValdresKlinikken har i løpet av 17 års drift hatt 2200 rusmisbrukere til behandling. 1500 av dem var fortsatt rusfrie to år etter at behandlingen opphørte.

- Helt siden 1991 har vi fungert som en aktiv og oppegående korttidsbehandlingsinstitusjon for rusmisbrukere, brukt av fem ulike fylker. Langsomt bygde vi opp stedet til å bli en velfungerende institusjon der hundrevis av mennesker og deres familier har fått hjelp til å stoppe all destruktiviteten rus fører med seg. Nå må vi legge ned 1. juli, fordi Helse Sør-Øst ikke ønsker å forlenge avtalen, sier psykiater Jan Sunder Halvorsen ved Valdresklinikken.

Dagbladet har snakket med en rekke fagfolk som stiller seg hoderystende til reduksjonen i behandlingstilbudet.
- Det er paradoksalt at justisminister Knut Storberget lover en stostilt satsing på behandling av rusmisbrukere i fengslene samtdig som helseministert Sylvia Brustad lar ledelsen i Helse Sør-Øst kappe dramatisk i det eksisterende behandlingstilbudet, sier terapeut Paal Sandø."

Saken er hentet fra papirutgaven av Dagbladet onsdag 23. april.

GLADMELDING! Sylvia om føde: Kvalitet er ikke bare tall

Stortinget diskuterte fødetilbud i går, i forbindelse med en interpellasjon fra Sonja Sjøli (H).

Det ble da klart at strategiarbeidet med en helhetlig plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg vil munne ut i en egen stortingsmelding. Det ble også klart at helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad fastholder at brukerperspektivet skal veie tungt. Og ennå viktigere: At tall ikke er ensbetydende med kvalitet.

Fra det foreløpige referatet henter vi følgende sitat fra Brustad, på Stortingets talerstol:
"Regjeringa planlegger å legge fram denne stortingsmeldinga inneværende år. Jeg vil her gi Stortinget tilbakemelding om situasjonen sju år etter vedtaket om nivåinndeling av fødeinstitusjoner. Jeg ønsker videre å legge fram forslag om hvordan helsemyndighetene best kan sikre kvaliteten i fødeinstitusjonene. Det landsomfattende tilsynet med fødeinstitusjoner i 2004 viste ingen klar sammenheng mellom størrelsen på fødeinstitusjonen og antallet avvik og merknader. Det vør derfor vurderes, slik Regjeringa ser det, om det kan utarbeides bedre mål på kvalitet enn de angitte grensene for antallet fødsler."
(Vår utheving.)

- Det er godt å kunne formidle en gladmelding som dette!

• Klikk på overskriften her for å komme til det foreløpige referatet og lese hva Sylvia Brustad, Sonja Irene Sjøli, Gunvald Ludvigsen, Rune Skjælaaen, Laila Dåvøy, Harald T. Nesvik, Sonja Mandt-Bartholsen, Linda C. Hofstad Helleland og Bent Høie sa i debatten 22. april

Og når det midlertidige referatet erstattes med et korrekturlest, finner du det mellom andre Stortingsreferater her:
http://www.stortinget.no/stid/2007/index.shtml

tirsdag 22. april 2008

FFOs uttalelse til helse- og omsorgsministerens redegjørelse om sykehusøkonomi

Blant deltakerne på høringene om helse- og omsorgsministerens redegjørelse om sykehusøkonomi 1., 7. og 8. april var Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). (De tre høringsdagene var filmet og ligger i arkivet til Stortingets nett-tv, lenker finner du i venstre kolonne).

FFO skriver i sin uttale bl.a.: "Med stadig nye behandlingsmuligheter og et økende antall pasienter, blant annet som følge av stadig flere eldre og flere utvikler kroniske lidelser, er det i årene som kommer fortsatt behov for en betydelig vekst i budsjettrammene til spesialisthelsetjenesten." FFO understreker imidlertid at kampen om mer penger etter deres syn må tas i de årlige budsjettforhandlingene, og ikke gjennom budsjettoverskridelser i helseforetakene.

FFO fremhever lokalsykehusenes rolle og funksjon i en samlet behandlingskjede og ber helse- og omsorgskomiteen i sin innstilling vise til anbefalingene i sluttrapporten fra Erikstein-utvalget.

• Les hele uttalelsen fra FFO ved å klikke på overskriften her.

Styret i Oslo Ap trekker forslaget om sykehusdirektorat

Vi har fått opplyst at partistyret (Oslo Ap) kommer til å trekke forslaget om sykehusdirektorat i innstillingen til representantskapet. Det arbeides også med andre endringer.

• Klikk på overskriften for å se på innstillingen på Oslo Arbeiderpartis sider

Færre liggedøgn på sykehus

Norske sykehuspasienter skrives stadig oftere ut samme dag som de legges inn. Mens dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner fortsatt øker i antall, går antall liggedøgn ned.

• Klikk på overskriften her for å lese mer, bl.a. om hva vi legges inn for, på Helserevyen.

Helsekonferansen - noen få plasser igjen

Den årlige helsekonferansen arrangeres av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Helsedirektoratet.
I år holdes den 6. og 7. mai på Radisson SAS Plaza Hotel, Oslo
Konferanseavgift (inkludert lunsj/kaffe) kr. 1500,-. Festmiddag kr. 500,-

• Les mer om konferansen ved å klikke på overskriften her

Sykehusenes gjeld tilsvarer 5 500 hofteoperasjoner

(En sak fra mars, men aktuell nå før revidert statsbudsjett:)

Gjeldsrentene tynger norske sykehus med 820 millioner kroner i år. Det tilsvarer 5.500 hofteoperasjoner av den dyreste typen.

For to år siden måtte norske sykehus ut med 330 millioner kroner i renter til staten og norske banker. I år ligger rentekostnadene på 820 millioner kroner, ifølge en gjennomgang av helseforetakenes budsjetter som Aftenposten har gjennomført.

• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her

Lønnsoppgjør kan føre til ytterligere kutt på 500 millioner

Sykehusene får et akutt innstrammingsbehov på en halv milliard kroner dersom lønnsoppgjøret ender på 6 og ikke 5 prosent. I sykehusenes budsjett for 2008 er det lagt opp til en lønnsøkning på 5 prosent. Men dersom de ansatte får enda mer å rutte med etter årets lønnsoppgjør, vil det få konsekvenser for pasientbehandlingen og slå tilbake på de ansatte, sier forhandlingsleder Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter til Dagens Næringsliv.

Mens virksomhetene i statsforvaltningen, som politiet og direktorater, får kompensert for lønnsoppgjør som går ut over det Stortinget har lagt inn i budsjettet, må sykehusene ta støyten ved «gode» oppgjør selv.

Lønnsforhandlingene i sykehussektoren starter denne uka, men vil pågå i flere uker. Dersom oppgjøret ender på 6 prosent, og dermed havner over frontfagene i LO som fikk et tillegg på 5,6 prosent, betyr det 500 millioner kroner som må effektiviseres bort.

• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her

mandag 21. april 2008

- Har dere tenkt over hva dere egentlig sparer?

Mange pasienter hadde møtt opp for å protestere mot kuttforslagene under styremøtet til Helse Bergen.

Jon Lekven, Esther Lekven og Ingeleiv Haugen var møtt opp for å protestere mot Magne Lussand og Helse Bergens kuttforslag. Ingeleiv Haugen og Esther Lekven var blant de som hadde stilt seg opp utenfor personalkantinen, hvor styret i Helse Bergen skal vedta budsjettkutt verd 100 millioner kroner i dag.

Som BA skrev i helgen vurderer man å kutte ned på antall pasienter som får bruke varmtvannsbassenget til sykehuset.

VELDIG VIKTIG
På vei inn til styremøtet stoppet nestleder Magne Lussand opp for å snakke med de fremmøtte.
- Det er så viktig for oss dette bassenget. Vi lurer på om dere har tenkt over hva dere egentlig sparer, sier Esther Lekven.

- Det vil få konsekvenser for liggetiden til pasienter dette. Bassenget og de to stillingene som aktivitører er direkte pasientrettede tiltak. Legges dette ned vil det gå utover de andre avdelingene, legger Haugen til

- VANSKELIG
- Jeg hører hva dere sier og skal ta dette med meg inn. Men jeg syntes det er veldig vanskelig dette, uansett hva vi gjør blir noen rammet, sier Lussand før han går inn til styremøtet.

Haugen, som er regionsleder for handikapforbundet, håper deres oppmøte bidrar positivt til saken. - Jeg forventer at de ser de store konsekvensene det vil ha å stenge folk ute fra bassenget. At de ser oss her i dag, håper jeg hjelper, sier hun til BA.

• Hentet fra Bergensavisen på nett, klikk på overskriften for å lese saken der.

KOMMENTAR: Bergensavisen skriver det ikke, men demonstranten Jon Lekven er jo faktisk professor i medisin ved UiB og tidligere styremedlem i Helse Vest ...

Aker skal til Oslo

I styremøtet 17. april vedtok Helse Sør-Øst at Aker universitetssykehus skal inngå i det sykehusområdet de kaller Sentrum, sammen med Rikshospitalet, Ullevål, Diakonhjemmet og Lovisenberg.

- Vi er glade for at Helse Sør-Øst har valgt å legge Aker til det området der vi kan bidra best overfor pasientene og inn i de endringene som nå skal gjøres, sier Hulda Gunnlaugsdottir, Adm dir på Aker universitetssykehus.

- Dette er i tråd med vår egen høringsuttalelse, der vi redegjør for hvordan Aker i fremtiden vil ta en naturlig rolle som Storbysykehuset, med spesialkompetanse innen storbyens særskilte sykehusbehov, samt med god håndtering av samhandlingen overfor Oslo kommune, fastleger og avtalespesialister.

- En god løsning
Område Øst omfatter Ahus, og det inkluderer Follobefolkningen som hittil har vært en del av Akers opptaksområde.

- Dette er en god løsning for hovedstaden, for Follobefolkningen og for Aker, fortsetter hun. Vi forstår at enda en endring er problematisk for befolkningen i Follo, men mener allikevel at det er på tide at follofamilien kan behandles på ett helseforetak uansett alder og diagnose.

Helse Sør-Øst endelig er tydelige på at de forventer både kvalitative og økonomiske gevinster av prosessen.

• Les saken i Groruddalen på nett ved å klikke på overskriften her

Ordførerene i Follo: Skuffet, men ikke overrasket

Follos ordførere er skuffet, men ikke overrasket over at Ahus igjen blir sykehus for Follos innbyggere. Det positive er at sykehuset gir et helhetlig tilbud.

• Les reaksjonene fra Follo-ordførerne i Østlandets Blad på nett ved å klikke på overskriften her

Oslo Ap vil ha sykehusdirektorat! OPPDATERING 22.4.: Forslaget trekkes, se egen sak lenger oppe på siden!

Oslo Arbeiderparti avholder representantskapsmøte om "helsevesenet" tirsdag 22. april kl. 18.00 i Samfunnssalen i Samfunnshuset.

Hovedinnleder er partileder Jan Bøhler. Helse - og sosialpolitisk talsperson i bystyret, Nina Bachke, og leder i Fagforbundet i Oslo, Mari Sanden, vil holde forberedte innlegg i debatten.

Partistyrets forslag til uttalelse har overskriften "Et helsevesen som henger sammen" og starter slik:

"En hovedutfordring i norsk helsevesen ligger i at nær 70% kommer til sykehusene som øyeblikkelig hjelp-pasienter. De sendes dit direkte fra sykehjem, fastleger, legevakter, m m. Undersøkelser har vist at 30-40% av innleggelsene kunne vært unngått ved bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehus.

Dette avspeiler seg også i ressursbruken: Norge troner i verdenstoppen i bruk av offentlige penger på sykehus, mens vi ligger relativt lavt i satsing på forebygging og primærhelsetjeneste (OECD/Nordforsk). Det eneste som kan forhindre en stadig økende pasientstrøm og nye budsjettkriser ved sykehusene, er at vi greier å vri ressursene og endre denne ubalansen."

Lenger ute i forslaget til uttalelse listes opp 10 forslag til nye tiltak for å skape mer helhetlig pasientbehandling og bedre ressursbruk. Blant disse er forslaget om et statlig sykehusdirektorat (en ide som FrP og Høyre tidligere har frontet):

"Sterkere statlig styring trengs for å lykkes med avgjørende omstillinger i helsevesenet i tida som kommer. Det gjelder samling av høyspesialisert behandling på noen få steder for å høyne kvalitet og pasientsikkerhet. Det gjelder desentralisering av andre tjenester til lokalmedisinske sentra og lokalsykehus. Det gjelder innføring av felles IKT-systemer i hele helse-Norge. Det gjelder felles innkjøp av medisiner som staten finansierer enten det er via helseforetak eller folketrygden, osv. For å få til en klarere folkevalgt styring av slike prosesser og skape et likeverdig helhetlig helsevesen landet rundt, bør dagens fire helseregioner, hvorav en har 55% av befolkningen - erstattes med ett felles statlig direktorat. Dermed vil vi få færre lag mellom pasient og politikk, og ressursene kan brukes mer til produksjon og mindre til administrasjon."

• Les resten av forslaget og mer om representantskapsmøtet i Oslo Ap ved å klikke på overskriften her
MIN KOMMENTAR: Det er langt fra Oslo til distriktene. "By og land - lenger frå einann"?

OPPDATERING 22.4.: LENKEN FØRER NÅ TIL NYTT FORSLAG FRA STYRET, DET ANDRE ER IKKE LENGER TILGJENGELIG

Husk møtet om Aker sykehus' fremtid i kveld, mandag 21. kl. 18!

• Les mer ved å klikke på overskriften her

Får ikke svar fra Brustad om Larvik og nedlegging av akuttfunksjon

LO i Larvik og Lardal etterlyser svar fra Sylvia Brustad på spørsmålet om nedleggelse av akuttfunksjonen på sykehuset i Larvik kommer inn under Foretakslovens § 30.

I slutten av februar hadde de møte med blant annet Rigmor Aasrud og etterlyste en avklaring. Tidligere statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet Wegard Harsvik har ved to ulike anledninger på vegne av departementet lovet at en slik sak skulle behandles etter § 30. Senere har LO i Larvik og Lardal skrevet brev til Brustad, uten å få svar.

I brevet til helse- og omsorgsministeren skriver LO i Larvik og Lardal blant annet:

"Det ble videre i møtet fra departementets side pekt på at det er opprettet en god dialog mellom SiV ledelse og Larvik Kommune i sakens anledning. På direkte forespørsel fra oss etter møtet kjenner verken Ordfører eller Rådmann til at det er opprettet en slik god dialog.

Videre ble det pekt på at innsparingene er beregnet til ca 14.6 mill kroner, vi vil peke på at dette er brutto tall, og at det reelle tallet etter div investeringer og lignende kommer ned ca 4.5 mill kroner.

Flytting av akutten fra Larvik vil også innebære langt mer ambulansetransport mellom Larvik og Tønsberg, med følger som økt trafikk, større CO2 utslipp og muligheter for flere ulykker på veiene i fylket.

Vi mener at liv vil gå tapt fordi ventetiden øker på behandling i Tønsberg, men også fordi det tar lenger tid fra ulykken eller et akutt sykdomsfall oppstår til man er på sykehus som kan gi adekvat akuttbehandling. Dette har også allmennleger og sykepleiere uttalt. Responstiden for ambulansene er heller ikke i tråd med kravene.

Hva med bekymringsmeldingene fra ansatte som faktisk jobber med akuttbehandling i Tønsberg , der det er problemer med logostikk og fysisk plass. Hva med lovet konsekvensanalyse som SiV skulle utarbeide ?

SiV Tønsberg kjøper tjenester eksternt selv om det er ledig kapasitet i Larvik. Hva med laboratorieprøver og radiologi ?

Hva med pålegget om å kjøpe tjenester fra Sykehuspartner, som beviselig øker utgiftene ?

Alt dette og mer til viser en slett behandling av SiV Tønsberg, som i denne sammenheng kan sies å være ”bukken og havresekken”.

På møtet i departementet 28.2, ble vi lovet raskt svar på våre spørsmål, kan vi nå 3 uker etter møtet, forvente et svar på våre spørsmål?"

Brevet ble sendt 15. mars, men leder Raymond Marthinsen og nestleder Rune Gutterød venter fortsatt på svar …

lørdag 19. april 2008

Mangler 15 millioner for å ferdigstille distriktspsykiatrisk senter

Halden-klinikken må snarest tas i bruk, mener både brukere og sykehusledelsen. Det distriktspsykiatriske senteret skulle ha åpnet i Gamle Halden Sykehus for nærmere et år siden, men bygget står fremdeles tomt. En av årsakene til at senteret fremdeles ennå ikke er klart for åpning er at Sykehuset Østfold mangler penger til å gjøre ferdig byggearbeidet.

Sykehusdirektør mener det er skammelig om Haldenklinikken ikke åpner etter at 80 millioner er brukt på prosjektet.

Det er anslått at det kommer til å koste ytterligere 15 millioner kroner å ferdigstille Haldenklinikken.

• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på NRK Østfolds nettsider

Ansatte i Helse Fonna: Må melde fra hvis de snakker med medier

Helse Fonna krever at de ansatte sier fra til ledelsen hvis de snakker med medier. Påbudet skaper reaksjoner hos de ansatte, melder NRK.

Påbudet er en del av en ny medie- og kommunikasjonsstrategi for helseforetaket. Helse Fonna omfatter sykehusene i sørlige deler av Hordaland og Nord-Rogaland. Saken ble behandlet på et styremøte torsdag.

• Les mer på Aftenbladets nettsider ved å klikke på overskriften her

Invitert til høringsmøte hos Brustad 24. april

Folkebevegelsen for lokalsykehusene er, sammen med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Diabetesforbund og Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, invitert til et møte med Sylvia Brustad torsdag 24. april.

Helse- og omsorgsministeren ønsker å høre organisasjonenes "erfaringer og synspunkter, både på dagens situasjon og på hvordan vi skal lykkes i å utforme framtidas helsetjeneste".

Statsråden tok dette initiativet i forbindelse med Stortingets høring av hennes redegjørelse om sykehusøkonomien.

Åpent møte om Aker sykehus' fremtid mandag 21. april kl. 18!

Aker sykehus venner arrangerer åpent møte og årsmøte mandag 21. april. Møtet starter kl. 18, og holdes i Kirurgisk auditorium på Aker universitetssykehus.

Første del av møtet har tema "HOVEDSTADSPROSESSEN - Hvor står Aker universitetssykehus i denne prosessen?" Det blir innlegg ved adm. dir. Hulda Gunnlaugsdottir og tillitsvalgte Are Saastad og Ole Kristian Haug Furulund. Ledende Oslo-politikere er invitert til paneldebatt.

Andre del av møtet er ordinært årsmøte.

Avisen Groruddalen skriver i forkant av møtet:
"I over 100 år har Aker Universitetssykehus sørget for et godt helsetilbud for Groruddalens befolkning. Mange har fått et nært og godt forhold til sykehuset, og minst like mange frykter hva som vil skje med institusjonen i fremtiden. Mandag inviterer Aker Sykehus Venner til årsmøte. Her skal planene Helse Sør-Øst har for omorganiseringen rundt sykehuset forklares og debatteres. Den planlagte Hovedstadsprosessen kan bety slutten for Aker som Groruddalens og Follo-regionens eget lokale sykehus.

Sykehusvennene frykter at sykehuset på sikt blir lagt ned dersom sykehuset fratas pasientgrupper og viktige funksjoner. Derfor håper de på et stort oppmøte og mange interesserte som kan være med å sette en stopper for dette. Vi - avisa -mener at Aker Universitetssykehus tilhører lokalbefolkningen. Derfor håper vi en løsning som ikke svekker sykehustilbudet ,- men som styrker det, kan bli fremtiden.

Det bør ikke herske noen tvil om hva Akers Avis Groruddalen mener om Aker sykehus. Samtidig er vi innforstått med at verden forandrer seg, men i tilfellet Aker kan vi ikke se at de stadige forandringene har medført annet enn urolige ansatte og et urolig nærmiljø. Er det verdt det? Eller blir historien om Aker nok et eksempel på ordtaket «never change a winning team»...

Til slutt oppfordrer vi folk til å møte opp og si sin mening på møtet som venneforeningen så prisverdig har tatt initiativet til. De har virkelig holdt fanen høyt - i mange, mange år nå!"

• Klikk på overskriften her for å lese innlegget i Groruddalen på nett.

fredag 18. april 2008

Vedtatt i Helse Størst, men legene godtar ikke å jobbe på flere sykehus

Helse Sør-Øst vedtok i går at spesialister bør ambulere mellom sykehus innen samme sykehusområde. – Dette kan vi ikke godta. Vedtaket vil også få følger for leger i Nord-Norge, sier Arne Refsum, leder for Overlegeforeningen.

Styret i Helse Sør-Øst gikk inn for at spesialister bør ambulere mellom sykehus, hospitere på ”søsteravdelinger” og at spesialister kan inngå i vaktordninger ved andre sykehus enn hovedarbeidsstedet.

– Jeg godtar ikke uholdbare arbeidsforhold for mine medlemmer, sier Arne Refsum, leder for Overlegeforeningen.

Umulig situasjon
Refsum mener det er uforsvarlig å pålegge en lege vakt på to sykehus samtidig, og påpeker at det står i tariffavtalen at dette ikke skal skje.

– La oss si at en spesialist har vakt på dagtid på Bærum sykehus, og opererer pasienter. På kvelden har legen bakvakt på Buskerud sykehus, og må dra dit og operere en pasient. Hva skjer da hvis pasienten på Bærum får komplikasjoner på kvelden og trenger spesialisthjelp? Dette setter legen i en umulig situasjon, noe vi ikke kan akseptere, sier Refsum.

• Les mer i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften her

Grenlandsindustrien kan bli avgjørende for akuttberedskap

Behovet for en akuttberedskap knyttet opp mot industrien i Grenland kan bli et avgjørende argument for at Sykehuset Telemark skal få beholde akuttfunksjoner også i framtida. Ammoniakktank, gasstransport og gasslagring, samt de mange arbeidsplassene knyttet til dette vil være viktig når styret i Helse Sør-Øst skal behandle dette spørsmålet senere i år. Det bekrefter administrerende direktør Bente Mikkelsen overfor TA.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

Helse Sør-Øst: 82 mill kr i budsjettavvik ved utgangen av februar

Sammenslåingen av Helse Øst og Helse Sør skulle gi en gevinst på 7-800 millioner kroner, var det ikke så? Foreløpig lar det vente på seg, for på Helse Sør-Østs nettsider ble denne saken lagt ut i dag:

BEKYMRING FOR ØKONOMISKE RESULTATER

- Den økonomiske utviklingen i Helse Sør-Øst er fortsatt svært bekymringsfull og vil kreve forsterket styring og oppfølging, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen under styremøtet i Kristiansand denne uken. Der fikk styret presentert en rapport som viser et budsjettavvik per utgangen av februar 2008 på minus 82,4 millioner kroner.

Økning på i underkant av 500 månedsårsverk
Mesteparten av avviket skyldes lavere inntektsnivå, manglende realisering av planlagte omstillingstiltak samt bemanningsutviklingen. Per februar var det rapportert effekt av omstillingstiltakene som ligger på 78 prosent av planlagt omstilling - vel 22 prosent under det budsjetterte. Omstillingstiltakene forutsetter en stor grad av nedbemanning. Det er likevel en netto økning i bemanningen på i underkant av 500 månedsverk i forhold til samme periode i fjor. - Dette er svært bekymringsfullt, sa viseadministrerende direktør Atle Brynestad, som presenterte økonomirapporten for styret.

Fire av helseforetakene har spesielt store budsjettavvik i perioden januar-februar:
- Rikshospitalet HF - 11,1 millioner kroner
- Sykehuset Østfold HF - 10,7 millioner kroner
- Sørlandet sykehus HF - 10,7 millioner kroner
- Ullevål universitetssykehus HF - 30,6 millioner kroner

De foreløpige tallene som inkluderer mars viser at disse helseforetakene fortsatt har de største budsjettavvikene. Dessuten har Sykehuset Buskerud et større budsjettavvik ved utgangen av mars.

• Les hele saken på Helse Sør-Østs egne sider ved å klikke på overskriften her.

Pressemelding fra UNN om Narvik

FØDETILBUDET VED UNN NARVIK SOMMEREN 2008

Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge har i dag tatt avgjørelsen om å holde fødeavdelingen i Narvik åpen sommeren 2008. Avgjørelsen er tatt i samråd med Kvinneklinikkens ledelse.

På bakgrunn av den iherdige jobben som lokal leder ved Kvinneklinikken på UNN Narvik, Bodil Eilertsen, har gjort for å framskaffe ulike personalgrupper som kan arbeid i sommer, så besluttet Kvinneklinikkens ledelse å holde fødeavdelingen åpen sommeren 2008.

Det er leid inn vikarer som i hovedsak tidligere har vært vikar i avdelingen. Turnus og vaktlister er utarbeidet ut fra en ordinær sommerdrift. Ansatte har angivelig gitt uttrykk for en stor fleksibilitet med hensyn til endret eller større stillingsprosent for at avdelingen skal kunne holde åpent i sommer.

Kvinneklinikken ønsker fødende og deres familier lykke til med svangerskapet, fødsel og barseltid, og minner om viktige telefonnummer:

Narvik: 76 96 84 80 Vaktrom jordmor fødeavd.
Narvik: 76 96 80 00 Sentralbord

• Hentet fra UNNs egne nettsider, klikk på overskriften her for å komme til saken der

ET LITE SPØRSMÅL PRESSER SEG PÅ, I GLEDESRUSEN:
Hva mener ledelsen i UNN med å bruke uttrykket "angivelig" i pressemeldingen? De skriver "Ansatte har angivelig gitt uttrykk for en stor fleksibilitet …". Tror de ikke på at de ansatte virkelig har sagt det, eller hva?

Nordlys-leder: Klokt føde-ja

DET ER flere ting å si om Helse Nords og UNNs faglige og politiske retrett om stengt fødeavdeling i Narvik. For det første har en gruppe kvinner i Narvik gjort en fabelaktig jobb. Blant annet kuppet de nylig statsministermøtet på Riksgrensen. De fikk Jens Stoltenberg i tale, og fikk sagt fra direkte til ham.

FOR DET ANDRE er det fastslått at statsråden er sjef, hvis hun vil. Sylvia Brustad tok kontakt med UNN-eieren Helse Nord i Bodø som «etter en totalvurdering» ba UNN «søke å holde fødeavdelingen i Narvik åpen i hele sommer».

DET ER en real overkjøring av Tor Ingebrigtsen og UNN-ledelsen. Det ser ut til at de svelger ydmykelsen, og det er bra. Balansen mellom statsråd, helseforetak og sykehus er finstemt. Til nå har politikerne avstått fra å gripe inn. Nå har Brustad gjort det. Faglig er hun på trygg grunn. Det er viktig.

BÅDE statsråden og Lars Vorland i Helse Nord legger vekt på at Narvikregionen er befolkningsrik, i tillegg til at avstanden til andre fødeavdelinger er svært lang.

DESSUTEN vet både de og UNN-sjef Tor Ingebrigtsen at vaktkabaler og bemanning går i hop. Det ville vært temmelig pinlig om UNN sa nei selv om det var skaffet til veie både penger og folk.

FOR BARE få dager siden uttalte NHO at de rødgrønne har ribbet styrene i Helse-Norge for makt og påvirkningskraft. Det er satt inn flere styremedlemmer med politisk erfaring og næringslivsfolk er blitt skjøvet ut.

OG HVA så? Sykehus og helse er også politikk. Det er en politisk beslutning at sykehus skal være desentralisert her til lands. Det skal balanseres mot behovet for å samle spisskompetanse, gi faglig gode nok sykehustilbud og utnytte milliardene effektivt nok.

DET ER både fag, ledelse og politikk. Vi mener Sylvia Brustad balanserer de tre hensynene godt i fødesaken.

• Hentet fra nettutgaven av Nordlys, klikk på overskriften her for å lese saken der

Føden i Narvik: Det blir sommeråpent

Den lokale ledelsen ved kvinneklinikken i Narvik og ansatte får en stor del av æren, når det nå er klar at det blir åpent hele sommeren ved fødeavdelingen i Narvik.

• Hentet fra fremover.no. Saken blir sikkert oppdatert både der og på ofotenstidende.no

Nervekrig om fødeavdelingen

Innen klokka 14 i dag vil UNN-ledelsen i Tromsø ha bestemt seg om «sommertilbudet» for fødende i Narvik sykehusområde
etter at UNN-ledelsen har kommet med antydninger om at det kan bli stenging - til tross for at Helse Nord og helseministeren har bedt om at fødeavdelingen blir holdt åpen.

• Les saken på Fremover på nett ved å klikke på overskriften her

Narvik: Vil UNN trosse Sylvia?

Eva Opshaug Teigen, som er leder aksjonskomiteen for Narvik sykehus UNN, har i dag henvendt seg til helse- og omsorgsminister Sylvia K. Brustad vedrørende sommeråpen fødeavdeling. Her uttrykker hun stor bekymring, ikke minst på bakgrunn av direktør Tor Ingebriktsen uttalelser til Nordnyttt i går. Her sier UNN-direktøren at det er store muligheter for at det likevel ville bli sommerstengt i Narvik i 2008.

Hun har også fått vite at UNN har ikke tatt kontakt med miljøet i Narvik, til tross for at de tillitsvalgte laget en fullstendig vaktplan for fødeavdelingen i sommer. De var da i kontakt med utleiebyrået NarkoPolo som kan stille med kvalifiserte gynekologer i den aktuelle perioden. Dersom disse ikke blir kontaktet snarest, det vil si i dag, kan de bli engasjert andre steder.

Det heter videre i brevet til ministeren: "UNN`s passivitet i denne saken kan føre til problemer. Miljøet i Narvik har prøvd å komme i kontakt med direktør Tor Ingebriktsen UNN, men forgjeves."

• Les saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her

2,6 millioner mennesker i fem sykehusområder - med fem akuttmottak? For å effektivisere i Oslo???

Helse Sør-Øst skal i løpet av året omorganisere helseforetakene i Oslo, slå sammen Telemark og Vestfold og området fra Asker og Bærum og til Notodden i hvert sitt geografiske sykehusområde.

I Oslo skal etter planen fem sykehus slås sammen i ett sykehusområde. Det samme gjelder sykehusene i Buskerud og Asker og Bærum, samt Blefjell sykehus på Notodden. Telemark og Vestfold foreslås også slått sammen.

Omorganiseringen er en del av Helse Sør-Østs hovedstadsprosess, der målet er å effektivisere bruken av sykehusene i Oslo. Den geografiske organiseringen omfatter sykehustjenestene til rundt 2,6 millioner pasienter i Helse Sør-Øst.

Det gjenstår å avklare organiseringen av akuttfunksjonene, som i utgangspunktet skal legges til ett sykehus i hvert sykehusområde. I vedtaket heter det at: - Ett sykehus innenfor hvert sykehusområde skal normalt ivareta akuttfunksjoner og faglig koordinering for kirurgiske og ortopediske tjenester. Der lokale forhold tilsier at slike akuttfunksjoner skal finnes på flere sykehus, organiseres dette i et samarbeid mellom sykehuset som innehar koordineringsansvar og det enkelte lokalsykehus.

• Les mer i Helserevyen ved å klikke på overskriften her

Sommerstengt føde - "en liten sak"???

I en pressemelding fra Helse Nord fastslås det blant annet at det ikke er ønskelig at avdelingen blir holdt stengt i sommer. – Ut fra en totalvurdering av situasjonen har vi bedt UNN om å holde fødeavdelingen i Narvik i åpen i hele sommer, framgår det av pressemeldingen fra Helse Nord.

Onsdag fikk UNN beskjed fra Helse Nord om at det ikke under noen omstendighet ville være aktuelt å holde avdelingen stengt i mer enn tre uker.

– Det hadde vært ønskelig at denne saken hadde vært avklart på et tidligere tidspunkt, sier styreleder Lars Vorland ifølge pressemeldingen.

• Dette er hentet fra Fremover på nett, klikk på overskriften her for å lese saken der

Men det er interessant å få med seg også noe som står i papirutgaven av Fremover i dag:

"– Jeg er ikke overrasket over at Helse Nord og departementet har grepet inn i denne saken som følge av den store oppmerksomheten denne saken har fått. MEN JEG ER OVERRASKET OVER DET STORE ENGASJEMENTET FOR EN SÅ LITEN SAK, kommenterer UNN-direktør Tor Ingebrigtsen anmodningen fra Helse Nord om å holde sommeråpen fødeavdeling i Narvik (vår fremheving)."

og når det gjelder den påståtte bemanningskrisen refererer avisa følgende:
"Styreleder i Helse Nord, Lars Vorland sier til Fremover at i denne totalvurderingen ligger også det faktum at det har vist seg at det ikke har vært så vanskelig å få tak i fagfolk som først antatt."

torsdag 17. april 2008

Helgeland: Hva skal sykehus egentlig gjøre?

Direktøren etterlyser klar beskjed om hva sykehuset faktisk skal drive med. – Hva er godt nok? Forventningene til oss er nesten ustyrbar. Kunnskapen om drift av lokalsykehus er altfor dårlig, sier direktør Ivar Kirkfjell ved sykehuset i Sandnessjøen.

– Det tror jeg også, sier stortingsrepresentant Jan Sahl (KrF), som gjestet Kirkfjells sykehus torsdag. Direktøren brukte mye av møtetida til å liste opp store utfordringer, og han var helt klar på at hverdagen er blitt en eneste stor prioritering.

– Vi må sortere nøye mellom hva vi må gjøre, bør gjøre og kan gjøre. "Kan" må komme i siste rekke, samtidig som vi har en ventelistegaranti. Å prioritere bare etter økonomi er en dårlig måte å drive helsearbeid på, sier direktør Kirkfjell.

Den gamle sykehusvisa på Helgeland er full av økonomiske bekymringer.

– Akkurat nå er Sandnessjøen det sykehuset i helseforetaket som er mest i økonomisk ubalanse. Vi har et underskudd på fire millioner kroner bare de to siste månedene. Det er et problem ettersom vi har lovet balanse i 2008. Kanskje tilsier dette at vi har for høy aktivitet, men det er vanskelig å ta den ned. Det er problematisk å si opp spesialister, for det er ikke sikkert at vi får dem tilbake igjen en annen gang, sier Kirkfjell. 2007 var et år med stor økning på kirurgi i Sandnessjøen, men også på medisin.

– Samtidig har vi begrenset personell og areal, og mange pasienter har vært nødt til å ligge på gangen. Slik skal det helst ikke være, sier Kirkfjell.

• Les hele saken i Rana Blad på nett ved å klikke på overskriften her

Sylvia holder tett, men Gunn snakker

Ingen i Helse- og omsorgsdepartementet vil kommentere den planlagte sammenslåingen av Telemark og Vestfold til ett sykehusområde. Den politiske ledelsen velger å være taus. I dag starter styremøtet i Helse Sør-Øst der saken skal behandles.

- Vi ønsker ikke å kommentere det nå, skriver statssekretær Arvid Libak i Helse- og omsorgsdepartementet i en tekstmelding. Den meldingen kommer etter at TA har spurt om statsråd Sylvia Brustad er tilgjengelig eller om det er andre i den politiske ledelsen i departementet som kan kommentere saken.

Kommentere saken gjør imidlertid stortingsrepresentant Gunn Olsen, som sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Ap.

- NÅ FÅR DE RYDDE OPP
- Det er jo sånn systemet er. De kommenterer ikke ting som er til behandling i helseforetakene. Men det gjør gjerne jeg, sier Gunn Olsen.

- Vi har gitt klar beskjed til Sylvia Brustad om at vi ikke vil ha noen sammenslåing. Nå må det ryddes opp der det er mest å hente. Nå får helseforetaket konsentrere seg om de store prosjektene, sier Gunn Olsen.

- Telemark og Vestfold trenger ingen sammenslåing for å samarbeide. Det gjør de jo allerede. Men en sammenslåing som det nå legges opp til vil skape en helt unødvendig usikkerhet, sier hun.

Gunn Olsen sier også at hun er usikker på hva en sammenslåing vil kunne føre til på lengre sikt.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

onsdag 16. april 2008

BRUSTAD VARSLER SYKEHUSMASSAKRE

• Klikk her for å lese mer

KOMMENTARER TIL BRUSTADS UTSPILL

• Klikk her for å lese kommentarer til den varslede sykehusmassakren

Vestfold uten akuttmottak?

Vestfold kan bli helt uten akuttmottak, og akuttpasienter kan måtte fraktes helt til Skien. Dette går fram av sakspapirene til styret i Helse Sør-Øst, som møtes onsdag og torsdag.

Det foreslås vedtatt å slå sammen Telemark og Vestfold til ett sykehusområde. Under punktet om akuttfunksjoner står det: «Ett sykehus innenfor hvert sykehusområde skal normalt ivareta akuttfunksjoner...». Det kan, i verste fall for Vestfolds del, bety at alle akutte tilfeller sendes til akuttmottaket i Skien. I dag går mange i sørfylket til Tønsberg. Noen sendes til Larvik, men akuttmottaket der legges ned i juni i år.

• Les hele saken i Sandefjords blad på nett ved å klikke på overskriften her

Fortvilelse over sparetiltakene i helsevesenet

Ragnar Hannestad frustrert, pensjonert kir/uro-overlege fra Sandefjord sykehus har skrevet et leserinnlegg, publisert 16. april:

"Er dere orientert om hva som skjer i Vestfold og Vest- Agder – med lokalsykehusene? I Soria Moria- erklæringen sier de at "ingen lokalsykehus skal legges ned".

Her i Vestfold er Horten sykehus lagt ned. Sandefjord sykehus er nesten nedlagt, blir helt nedlagt 31.12.2009. Larvik sykehus kommer antakelig til å gå samme veien. Alt skal sentraliseres i det nye SiV Tønsberg – som har for lite plass medfor få senger, hvilket gir cirka 200 korridorpasienter i måneden (2005/2006)."

• Les hele leserinnlegget i Sandefjords blad på nett ved å klikke på overskrifte her

Helse Blefjell: –Alt skal drøftes

–Her ligger det utfordringer, sa Notodden-politikeren Torgeir Fossli til Telen rett etter at han hadde deltatt i sitt aller første styremøte i det hardt pressete Blefjell sykehus i går.

–Det er uro både i befolkningen og også innad i foretaka, i forhold til både struktur og innhold. Alt, absolutt alt ligger nå i realiteten oppe til drøfting.

• Les hele saken på Telen på nett ved å klikke på overskriften her

Blefjell sykehus går for fødenedlegging - skal spare fem millioner

Lykkeliten Fødeavdeling anbefales fortsatt nedlagt av Blefjell Sykehus, og har sendt det videre til Helse Sør-Øst etter endelig styrebehandling. Saken sendes nå tilbake til Helse Sør-Øst for videre behandling.

Den nye direktøren Ivar Dahls anmerkninger om at tilbudet fødende i området vil få er forsvarlig, ligger nå til grunn for at fødeavdelingen nedlegges. Han mener også at helseministeren ikke bør være den som avgjøre nedleggelsen av Lykkeliten.

Det innebærer at sykehusets ledelse har gitt opp kampen for å beholde fødeavdelingen ved sykehuset, og at det nå brenner et blått lys for den.

Det kan spares opptil 5 millioner kroner å legge ned fødetilbudet på Rjukan Sykehus.

• Les hele saken på Radio Rjukans nettsider ved å klikke på overskriften her

Nedleggingen av Stensby i "Landstinget" på TV2 i kveld

Blant spørsmålene som engasjerte salen sterkt i kveldens utgave av "Landstinget" på TV2 var nedleggelsen av Stensby sykehus og lokalsykehus ellers.

Det var en ung mann som stilte det første spørsmålet om sykehus. Og regjeringens representanter forsvarte vedtaket.
Kristin Halvorsen: "Vi må regne med at det blir endringer i sykehusstrukturen framover."
Jonas Gahr Støre: "Vi trenger mer konsentrasjon for å kunne håndtere kompliserte operasjoner - kreft osv."

Så ble det fra salen stilt spørsmål om den politiske styringen av sykehusene.
Halvorsen ville ikke gjemme seg bak Helse Øst og sa at "Vedtaket er gjort, jeg vil ikke holde dere for narr og late som vi får tilbake akuttfunksjonen her". Hun oppfordret til å spille på lag med Ahus og insisterte på at den knappeste ressursen i helsevesenet var kompetente leger og sykepleiere.

Siv Jensen pekte på at dette "dreier seg om vilje til å betale for det" og høstet applaus fra salen. Men Kristin Halvorsen mente at en kunne bruke mange milliarder mer på sykehus uten å få mere behandling for det.

Programleder Arill Riise oppsummerte at Stensby var nedlagt og at regjeringen varsler flere strukturendringer for sykehusene.

• Klikk på overskriften her for å lese programomtalen på TV2s nettsider

Aksjonistene vant: Føden i Narvik åpen i hele sommer!

Det harde arbeidet fra aksjonister, politikere, tillitsvalgte, næringsdrivende og andre gode krefter i Narvik lykkes: Sylvia har bestemt at UNN ikke får stenge fødeavdelingen i Narvik i sommer!

Når mange nok gikk sammen om protestene og en dessuten kunne dokumentere at sommerstengingen handlet om økonomi, ikke bemanningsproblemer - da gikk det til slutt!

VI GRATULERER FØDEKVINNENE OG BEFOLKNINGEN I NARVIK-REGIONEN!

VARSLER MASSAKRE: SYLVIA BRUSTAD VARSLER EN DRAMATISK OMLEGGING AV SYKEHUSSTRUKTUREN

Sylvia Brustad varsler en dramatisk omlegging av sykehusstrukturen. Mange lokalsykehus vil miste akuttbehandlingen. – For å få kvalitet i tjenestene må det tas noen nye grep, sa Sylvia Brustad (Ap) til Arbeiderpartiets ordførerkonferanse i Oslo tirsdag.

Helseministeren tok til orde for en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene. Brustad vil sentralisere kreftkirurgi, slagbehandling, hjerteinfarkt og akuttbehandling til færre sykehus.

Endringene skal komme allerede i år.

UFORSVARLIG
– Situasjonen er på grensen av det uforsvarlige ved halvparten av våre akuttmottak. Her kommer det endringer, sa hun og viste til at over 60 prosent av alle døgnopphold er akutte. – Ved akuttmottakene møter man ofte de ferskeste legene, ikke de med mest erfaring, sa hun.

Helseministeren la vekt på at det er vanskelig å rekruttere dyktige fagfolk, samtidig som pasientgrunnlaget mange steder er for svakt, noe som igjen gir helsepersonellet for lite trening.

LOKALE FUNKSJONER
På den annen side vil Brustad desentralisere andre oppgaver til lokalsykehusene. Det gjelder behandling av syke eldre, kronikere, rehabilitering og ambulante tjenester. Hun nevner også døgntilbud i indremedisin som aktuell opphave for lokalsykehusene.

Hun lover ikke noe voldsomt løft i bevilgningene og trekker fram at det i år skal brukes 86 milliarder kroner ved sykehusene. – Vi må ha evne til å gi gode helsetjenester for de pengene, sa hun.

GIR RESULTATER
Helseministeren viste til en vellykket sentralisering av behandling for kreft i eggstokker og bryst, som har gitt resultat i form av at flere overlever. Hun pekte på at det i dag foretas operasjon av tykktarmskreft ved 50 sykehus. Noen sykehus har bare fem slike operasjoner i året. – Dette må vi ha slutt på, sa Brustad. Hun tok også til orde for spesialisering og samarbeid i Norden, og endog i Nord-Europa når det gjelder helt spesielle tilfeller.

Hun tror mange pasienter er villig til å kjøre litt lenger dersom de vet at de får bedre hjelp. På den annen side bør dialyse av nyrepasienter foretas ved lokalsykehusene.

Brustad gjør det også klart at det må bli en diskusjon om hvor mange ambulanser og redningshelikoptre vi må ha. (ANB)

• Les hele saken i Namdalsavisa på nett ved å klikke på overskriften her

Mye ulogisk i Sylvias begrunnelse!

Umiddelbare kommentarer til utspillet fra helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad:

AKUTTMOTTAK
Jeg kan ikke se at Helsetilsynsrapportene på noen måte konkluderer med at det er dårligere kvalitet på akuttmottakene ved de små sykehusene. Det virker derfor ulogisk at en skal sentralisere akuttbehandling med henvisning til denne!

Å legge ned akuttmottak på grunn av dårlig kvalitet er som å helle barnet ut med badevannet. Myndighetene bør sette i verk for å sikre og bedre kvaliteten på mottakene - ikke fjerne dem!

Ved mange sykdommer og skader er tidsfaktoren kritisk. Sentralisering av akuttmottak vil få konsekvenser for pasientene som ikke rekker frem i tide. Norge er et langstrakt land og pasienttransport en utfordrende øvelse i store deler av året, under varierende vær- og føreforhold.

SENTRALISERING
Sentralisering av behandling kommer lett i strid med LEON-prinsippet: Det beste for alle er at pasienten behandles på Lavest Effektive OmsorgsNivå. Lokalsykehus kan gi fullgod behandling for ca 70% av våre sykdommer og skader. Behandling av vanlige lidelser ved innleggelse i spesialiserte sykehus og på spesialiserte enheter er et dårligere og dyrere tilbud.

Det er dokumentert sammenheng mellom svært spesialisert behandling og treningsvolum, ja. Men faktisk ikke for mer trivielle inngrep! Det er ingen som krever avansert brystkreftkirurgi "på hvert nes", men vi må kunne få hjelp for vanlige skader og sykdommer i rimelig nærhet, også når det haster! Hva hjelper det å komme til Det Store Sykehuset hvis vi dør på veien? ("Herre, ta meg heim. Men ikkje om Førde." Sitat fra Indre Sogn.)

Hvor er det blitt av Erikstein-rapportens konklusjoner? Ville det blitt for dyrt å satse på utvalgets anbefalinger? Har Norge ikke råd til forbedring og kvalitetsheving av sykehusene innenfor eksisterende struktur? Har vi ikke sett nok tilfeller av pasienter på høyspesialiserte sykehus, pasienter som faller mellom to stoler og blir feilbehandlet fordi breddekompetansen mangler? Skal en virkelig fortsette å gå i den gammeldagse sentraliseringstakten? Hvordan kan noen fortsatt tro at størrelse = kvalitet? Det er da ingen automatisk sammenheng her!

Bente Øien Hauge, koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene

Frp ut mot Brustad

Fremskrittspartiet går hardt ut mot helseminister Sylvia Brustad, som har varslet en dramatisk omlegging av sykehusstrukturen.

– Helseministeren har ikke tatt inn over seg at Helse-Norge blør, sier Harald T. Nesvik (Frp). Han leder helsekomiteen på Stortinget og har merket seg at Sylvia Brustad vil sentralisere mange sykehusoppgaver til færre sykehus. Flere sykehus vil miste akuttbehandling.

SPARE PENGER
Nesvik mener at helseministeren kutter oppgaver ved lokalsykehusene bare for å spare penger. Han tror ikke på Brustads argument om bedre kvalitet. – Det sier seg nesten selv, at når du ønsker å fjerne akuttfunksjoner fra lokalsykehusene, så fjerner du også tryggheten som den enkelte føler ved å ha et slikt tilbud i nærområdet, sier Nesvik. Han viser til at Frp har foreslått å tilleggsbevilge 1,5 milliarder kroner til helsesektoren.

MED TO TUNGER
Nesvik mener Brustad taler med to tunger. – Vi har en helseminister som har gjennomført, og ønsker å trappe opp, en reell sniknedleggelse av lokalsykehusene. Det blir merkverdig at den samme helseministeren gang på gang forsikrer om at ingen lokalsykehus skal legges ned, sier Nesvik. (ANB)

• Hentet fra Namdalsavisa på nett, les saken der ved å klikke på overskriften her

BRUSTAD VIL HA FÆRRE AKUTTSYKEHUS

Fra NRK Tekst-TV 16. april:

Helseminister Sylvia Brustad (Ap) varsler en dramatisk omlegging av sykehusstrukturen med en ny arbeidsfordeling mellom sykehusene. Mange lokalsykehus vil miste akuttbehandlingen, melder nyhetsbyrået ANB. Brustad vil blant annet sentralisere kreftkirurgi, slagbehandling, hjerteinfarkt og begrense akuttbehandling til færre sykehus. Endringene er ment å komme allerede i år.

Alle steiner snudd på Haukeland: Reduserer aktivitet, kutter PET og rehabilitering

- Alle steiner er snudd. Skulle vi stramme ytterligere inn på aktiviteten, kunne det bety at vi ville få problemer med å nå resultatkravet som er å skaffe balanse i regnskapet, sier Kvinnsland til bt.no.

Likevel går det mot knappe tider på landets største sykehus resten av året. 53 millioner kroner skal spares ved at aktiviteten ved avdelingene blir redusert. I tillegg skal 10 millioner kroner ved såkalte ”strukturelle” tiltak.

Blant annet blir oppstarten av PET-senteret og det regionale rehabiliteringssenteret på Nordås forsinket. Direktøren vil også vurdere å flytte barnekirurgisk sengepost fra hode/hals klinikken. Dessuten blir det dyrere å parkere på Haukeland fra 1. juli.

• Les mer i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her, blant annet forteller avisen at Helse Vest krever at Helse Bergen setter av "reservekapital" på 38 millioner!

Nye sykehusområder i Sør-Øst: Sentralisering av akuttberedskap

Helse Sør-Øst vil dele regionen opp i syv sykehusområder, og målet er at inntil 90 prosent av innbyggerne behandles innenfor sitt område. For noen betyr dette å forholde seg til nye sykehus.

I dag og i morgen skal styret i Helse Sør-Øst bestemme prinsippene som avgjør hvilke sykehus vi skal behandles på. Et av de viktigste grepene er å lage såkalte sykehusområder. Målet er at sykehusene innenfor hvert slikt område skal fordele pasienter og oppgaver mellom seg.

- Det som skal behandles på styremøtet, er overordnede prinsipper som fører oss i en ganske annen retning enn før, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.

Men striden om hva slags funksjoner og spesialiteter hvert enkelt sykehus skal tilby og hvem som får kalle seg universitetssykehus, står frem mot styremøtet 19. juni. Da skal prinsippene settes ut i livet.

DELER OG SAMLER
- Vi skal desentralisere mer ved at 80 til 90 prosent av behovene til pasientene skal dekkes innenfor hvert sykehusområde. Samtidig vil vi sentralisere mer innenfor hvert sykehusområde. For eksempel foreslår vi at man samler akuttkirurgisk beredskap innenfor hvert sykehusområde, sier Mikkelsen.

• Les mer om disse store strukturelle endringene innen spesialisthelsetjenesten i Aftenposten på nett ved å klikke på overskriften her

tirsdag 15. april 2008

Hovedstadsprosessen - i resten av landet?

Sykepleien omtaler hovedstadsprosessen under overskriften "Snuoperasjon med høyt turtall":

"Informasjon og forankring er nøkkelord i sykehusomstillingen som berører 69 000 ansatte og 2 600 000 pasienter i hovedstadsområdet. Genistrek eller utopi?" heter det i ingressen.

Lenger nede i artiklen finner en følgende avsnitt:

"KONSEKVENSER FOR REGIONENE
Det er ikke bare Sør-Øst som følger hovedstadsprosessen med argusøyne. Løsningene som velges for hovedstadsområdet kan få betydning for helsetjenesten i andre deler av landet. Da helseminister Sylvia Brustad redegjorde for sykehusøkonomien i Stortinget i februar, sa hun at en dialog med de andre helseregionene må være på plass.

Større opptaksområder, sentralisering av fagmiljøene og Magnussen-utvalgets beregninger, som viser en forfordeling av helsemidlene, kan komme til å bli stridstema i landets øvrige helseregioner senere i år."

Min kommentar: Om det stemmer at hovedstadsprosessen skal danne mønster for prosesser i de andre helseforetakene, må sykehusaksjoner over hele landet ruste seg til nye og vesentlig hardere slag enn det vi hittil har kjempet!

• Les artikkelen i Sykepleien på nett ved å klikke på overskriften her

mandag 14. april 2008

4 uker stengt fødeavdeling i Narvik

Fra skriv som er sendt ut til kommunehelsetjenesten i opptaksområdet til Narvik sykehus:

Direktøren ved UNN har besluttet at overnevnte seksjon UNN Narvik skal ha feriestengt 4 uker i sommer.

Siste inntak av fødepasienter blir søndag 6. juli kl. 15.00
Disse blir utskrevet 7. juli kl. 12.00 eventuelt overflyttet til annen fødeavdeling etter behov.
Fødeavdelingen åpner mandag 12. august kl. 08.00

Jordmortjenesten vil imidlertid ha kontordag to dager i uken i stengingsperioden. I tillegg vil det bli etablert en beredskap/vurderingstj eneste der du kan få råd av jordmor og evt. følge under transport hvis dette er nødvendig. Denne tjenesten vil vi informere om i eget skriv som sendes i uke 18.

Det vil dessverre ikke være tilgjengelig gynekolog ved UNN Narvik i samme periode.

For de gravide som har termin i vår feriestengning vil vi tilby samtale og undersøkelse ved fødeavdelingen i god tid før fødselstermin. Vi vil da også orientere om transport til det aktuelle fødestedet.

Fornuft og følelser i fødselsomsorgen

Alle som er interessert i diskusjonen om fødselsomsorgen (fødeavdeling kontra fødestue, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg osv.), bør ha lest denne kronikken som stod i Legetidsskriftet høsten 2005. Den er forfattet av legene D. Moster, R. Lie og T. Markestad som peker på at den påståtte tryggheten ved selekterte fødsler på fødeenheter med lav beredskap faktisk ikke er vitenskapelig dokumentert.

• Klikk på overskriften her for å lese kronikken i nettutgaven av Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 20/20. oktober 2005.

søndag 13. april 2008

SV landsstyre: SV må utvikle en helhetlig helsepolitikk

SV vil i tiden fram mot landsmøtet i 2009 prioritere å utvikle en helhetlig helsepolitikk som utfordrer dagens styringsmodell og kan forbedre helsetilbudet, heter det i en uttalelse vedtatt av SVs landsstyre 12. april 2008.
SVs landsstyre mener det må være en prioritert oppgave for partiet å utvikle en helhetlig helsepolitikk som utfordrer dagens styringsmodell og kan forbedre helsetilbudet, fram mot landsmøtet i 2009.

En slik helhetlig helsepolitikk må blant annet ta opp:
- Demokratisk styring av helsevesenet
- Ressurssituasjonen ved norske sykehus
- En dreining fra reparasjon til forebygging
- Likhet i helsetilbud over hele landet
- En mer rettferdig finansieringsordning
- Større kvalitet på helsetjenestene

Landsstyret ber partiledelselsen og arbeidsprogramkomiteen om å legge til rette for en bred, åpen debatt om helsepolitikk i partiet, med sikte på å utvikle en helhetlig helsepolitikk som kan utgjøre et reelt alternativ til dagens modell. Landsstyret oppfordrer også partiledelsen og programkomiteen til å arrangere et seminar om helsepolitikk i tilknytning til programprosessen.

• Hentet fra SVs nettsider, les uttalelsen der ved å klikke på overskriften her

Etterlyser etterrettelighet og konsekvenstenkning fra myndighetene

I en kommentar i Oslo legeforenings blad skriver styremedlem og tidligere visepresident i Legeforeningen Per Meinich:

" Statsbudsjettet for 2008 dekker ikke på langt nær de forventede kostnadene sykehusene vil ha for å fortsette driften på 2007-nivå. Sykehusene er i tillegg pålagt å spare inn svarende til underskuddene i 2007. Situasjonen er dramatisk.

Regjeringen har hevdet at budsjettet gir spesialisthelsetjenesten mer enn noen gang. Dette er i beste fall en sannhet med betydelige behov for modifikasjoner. Selv enkle analyser viser at sykehusene pålegges innsparinger i milliardklassen.

Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten økte fra 2007 til 2008 med 3,9 milliarder kroner til 85 milliarder kroner. Bare 1,79 av de 3,9 milliardene står til disposisjon for å dekke økte kostnader. Resten er bundet opp til spesifikke formål som investeringer, opptrappingsplan for psykisk helse etc.

… …

Legelønn utgjør (…) en brøkdel av sykehusenes totale lønnsbudsjetter; resten utgjøres i stor grad av grupper jeg tror alle er enige om bør ha en lønnsutvikling minst på linje med resten av samfunnet. Krisen i sykehusøkonomien er således ikke et resultat av verken legers eller andre gruppers ublu lønnsutvikling eller krav!

Jeg etterlyser større grad av etterrettelighet fra våre politiske myndigheter. Heller enn å fortelle oss hvor mye sykehusene får ("mer enn noen gang") bør man innrømme at det skal spares i et omfang som krever strukturendringer og aktivitetsavgrensninger. De politikerne som har vedtatt dette bør være de første til å dra i gang en mer langsiktig debatt om hvordan vi best skal få dette til.

Først etter at eventuelle reduksjoner og effektiviseringstiltak kan (og bør!) bevilgningene reduseres. Dagens situasjon, hvor pengene fjernes før tiltakene er realisert, gir sulteforede sykehus der beslutningene ofte blir svært kortsiktige. Det er ingen tjent med!

• Last ned Oslo Legeforenings blad Journalen 1/2008 ved å klikke på overskriften her og les hele Meinichs kommentar samt andre innspill om sykehusøkonomi.

Narvik: Uriktige opplysninger om vikarproblem

Helse Nord skylder på bemanningsproblemer når de vil stenge fødeavdelingen i Narvik i sommer, men Ofotens Tidende påpeker at dette ikke er riktig:
- Vikarbyrå har fortsatt ledige gynekologer.
- Jordmødrene og barnepleierne i Narvik har lovet at de vil strekke seg langt for å unngå stenging.

Så Sylvia, hva venter du på?

• Les om bemanningen i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her

Narvik bystyre gir 1000 pr representant for å holde fødeavdelingen åpen i sommer

Under torsdagens bystyremøter vedtok bystyret, etter forslag fra ordføreren å bevilge penger til innsamlingsaksjonen for å unngå fødestenging til sommeren.

Det opprinnelige forslaget fra ordføreren var at det skulle bevilges 30.000 kroner. Torgeir Trældal var rakst oppe på talerstolen og foreslo at det skulle bevilges 1000 kroner per bystyrerepresentant, totalt 41.000. Han mente også at man burde benytte anledningen til å utfordre andre kommuner, for eksempel Ballangen, til å gjøre det samme.

Gruppeleder for flertallet, Hans Ola Pedersen (AP) støttet Trældal fullt ut. Det samme gjorde Trude Hoel fra SV og Frid Opdahl (FrP).

Ordføreren påpekte at dette vil gi et positivt signal til aksjonskomiteen. I tillegg oppnår man ikke minst å gi et signal til UNN som får en klar beskjed om at sommerstenging ikke er akseptabelt.

• Hentet fra Ofotens Tidende på nett, les saken der ved å klikk på overskriften her

Minner om nasjonal fødeaksjon: LIV LAGA

Liv laga ble stiftet 4. mars i år.

Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal få:
- den omsorg de trenger,
- bli møtt med respekt for sine valg og ønsker,
- og til enhver tid gjennom svangerskap, fødsel og barseltid føle seg trygge.

Alle aksjoner som kjemper for lokale fødetilbud bør slutte seg til Liv laga!

• Klikk på overskriften her for å komme til Liv lagas nettsider

lørdag 12. april 2008

Må skifte sykehus nok en gang

I fem år har de hatt Aker på Sinsen som sitt lokalsykehus. Nå vil ledelsen i Helse Sør-Øst kaste ut Follo-pasientene og flytte dem til nye Ahus på Lørenskog.

Innbyggerne i Follo har aldri fått sitt eget sykehus. Når sykehusene i Oslo-området nå skal omorganiseres, vil Follo-pasientene bli flyttet på.

Nesoddens ordfører, Christian Hintze Holm, som også er leder i Follorådet, er lei av å være kasteball og håper på ro. - Vi er ikke begeistret for den kortsiktigheten. Det er jo få år vi har tilhørt Aker, men vi tar til etterretning at Helse Sør-Øst tenker oss inn i en Ahus-sammenheng. Vi vet jo hvilken støvsuger de har bygd der oppe når det gjelder pasienter, sier Hintze Holm.

- AKER LIGGER MER HENSIKTSMESSIG TIL
- Men har dere noe imot å bli pasienter ved Europas mest moderne sykehus?
- Nei det er selvfølgelig en bra ting. Men vi håper det blir slutt på den utpregede funksjonsdelingen hvor man blir sendt ulike steder med ulike tilstander, sier han.

- Det er jo ikke til å komme ifra at man må gjennom Oslo-trafikken for å komme til sykehuset når vi i dag har et sykehus som ligger mye mer hensiktsmessig til.

Alle sykehusene i Oslo blir nærsykehus for Oslos befolkning, bortsett fra groruddølene. De skal til Ahus. Sykehuset i Bærum og innbyggerne i vest-fylket skal inn i samme område som sykehusene i Buskerud.

• Les hele saken på NRK Østlandssendingens nettsider ved å klikke på overskriften her

Rjukan sykehus under press - Lykkeliten fødestue legges ned?

Ledelsen ved HF Blefjell sykehus mener det er forsvarlig at Rjukans fødestue Lykkeliten nedlegges. Det har de allerede meddelt Helse Sør-Øst .

Tirsdag skal det nyvalgte styret i HF Blefjell sykehus ta stilling til om Lykkeliten fødestue på Rjukan skal nedlegges. En sak som nå har versert i over et halvt år.

REAGERER KRAFTIG
- Jeg mener bestemt at en nedleggelse av Lykkeliten vil gi et sammenbrudd i en kvalitetssikret forsvarlig tjeneste til de gravide og deres familier. En nedleggelse vil dessuten stride mot de vedtak, anbefalinger og retningslinjer som er førende for hvordan fødselsomsorgen skal organiseres til beste for brukerne, sier seksjonsjordmor Lisbeth Strømme til TA.
Gjennom et fem siders langt notat har hun belyst vesentlige forhold rundt fødetilbudene for gravide i kommunene Tinn, Vinje og Tokke.

- GROV UFORSTAND
- På ledelsesnivå i Blefjell sykehus blir det uttalt at det ikke er medisinsk uforsvarlig å legge ned Lykkeliten. «Det er jo bare friske kvinner det er snakk om», sies det. Dette blir brukt som et argument for å overbevise om at det er greit å gjennomføre nedleggingen. Dette vitner om grov uforstand ovenfor en fødende kvinne og hennes families situasjon. En fødsel er, selv om den er normal, en akutt og øyeblikkelig hendelse som krever håndtering av kvalifisert medisinsk personell, skriver Strømme, som også tillater seg å henvise til helseministerens oppdragsdokument for 2008.

- Her heter det at foretakene skal jobbe for en helhetlig svangerskap, fødsel og barseltid, og at det skal utvikles lavrisikotilbud til kvinner med normale svangerskap og fødsler. Og det er jo nettopp det Lykkeliten fødestue representerer, sier Strømme, som er mildt sagt oppgitt over alle forsøkene og grepene som blir gjort i forsøkene med å spare utgifter.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

fredag 11. april 2008

Rapport fra et bekymret Narvik

Leserbrev av Per Henrik Mørk, Narvik SV, medlem i Narvik bystyre:

"Nåværende regjering har garantert for at ingen lokalsykehus skulle legges ned, ei heller vel fungerende fødeavdelinger. Vi som bor i Narvik har opplevd, helt siden den fatale helsereformen ble innført, et uavbrutt forsøk på en omgåelse av dette vedtaket fra de nåværende eierne, Helse Nord og UNN. Siden dette, til nå, ikke har lyktes tas det i stedet stadig nye grep for gradvis å redusere og svekke tilbudet ved Narvik sykehus.

Alle husker vi vel Hålogalandssykehuset og støyen rundt oppbyggingen av Harstad sykehus på bekostning av Stokmarknes og Narvik sykehus. Tross iherdige protester både fra kommunene, fra deler av sykehusstyret og fra sykehusene selv, fikk dette foregå nærmest uten at sentrale myndigheter reagerte.

Så ble vi overført til UNN! Mange i vår region trakk et lettelsens sukk. Hvorfor skulle vel UNN ha interesse av å svekke vårt sykehus til fordel for det svære universitetssykehuset? Ja, si det? Realiteten er i alle fall at UNN-ledelsen nå har løst eller klart å knekke den norske «helsekoden», den som sier at ingen lokalsykehus kan legges ned!

VIPS VEKK
Og det har de gjort på følgende måte: Først fjerner de den lokale ledelsen på sykehuset (gjelder både Narvik og Harstad). Så deler de hele UNN inn i ti klinikker.

Og, så vips: Narvik sykehus er pr. definisjon ikke en selvstendig enhet lenger, men bare deler av UNNs klinikksystem. Det vil igjen si at vårt sykehus er overlatt til UNN-ledelsens til enhver tids forgodtbefinnende. Ikke særlig beroligende, spør du meg.

Endelig har de fått det til, disse byråkratene i Bodø og Tromsø. De har så å si, ved ei sirlig og ganske smart restrukturering av sin organisasjonsstruktur, radert bort et vel fungerende lokalsykehus og det uten at så mange har oppdaget det.

Narvik sykehus ligger selvfølgelig fortsatt på Sykehushaugen. Sannsynligvis vil det likevel bli bygd et nytt sykehus innen ganske kort tid. Hva dette skal inneholde vil imidlertid Helse Nord og UNN selv ha fullstendig og 100 prosent kontroll på. Narvik sykehus finnes nemlig ikke i UNNs organisasjonsstruktur!

Så smart går det altså an å være i vårt demokratiske samfunn, vel å merke hvis målet er å kare til seg selv for enhver pris! Og,... det er jo nettopp dette det dreier seg om.

UVERDIG KAMP
Jeg har tidligere påstått at Helse Nords langsiktige mål er å sentralisere helsetilbudet i Nord-Norge til to steder, Bodø og Tromsø. Så skal disse slåss seg imellom hvem som får det største sykehuset. En uverdig kamp etter min mening. Samtidig reduseres tilbudet ved andre sykehus, for på den måte å skaffe større grunnlag for mammutinvesteringene, først i Bodø, og så vil Tromsø ganske snart følge etter.

Første offer i denne strategien var Vefsn sykehus. Nå er det altså Narvik sykehus sin tur, der fødeavdelingen allerede reduseres til ei fødestue, også dette gradvis blant annet gjennom bedriftsavisen Pingvinen som liksom helt tilfeldig omtaler fødeavdelingen i Narvik som ei fødestue. Sommerstengingen er kun et delmål i denne strategien.

Noen synes kanskje jeg overreagerer, ja, til og med at jeg nærmest er blitt paranoid! At jeg ser spøkelser ved høylys dag? Jeg håper virkelig de har rett, men jeg tror det ikke!"

• Les resten av leserinnlegget i Nordlys på nett ved å klikke på overskriften her

Nye sykehusområder er å begynne i feil ende!

(Denne er fra Sykepleien 10. mars, men er vel fortsatt aktuell å lese foran Helse Sør-Østs styremøte 16. april:)
"Sykehusene i Oslo og omegn skal omstilles. Helse Sør-Øst har nå foreslått større sykehusområder. – Dette er å begynne i feil ende, mener Ragnhild Hegg (bildet), fylkesleder i NSF Akershus

Sykehusene i landets største helseregion har travle tider. Parallelt med budsjettarbeidet foregår også den såkalte hovedstadsprosessen. Helseforetakene i Helse Sør-Øst må omstille seg, særlig de i hovedstaden og omegn, har departementet bestemt. Ressursene må utnyttes bedre, og sykehusene må i større grad samordne sine funksjoner, er signalet fra helseminister Sylvia Brustad. Første vedtak i prosessen skal skje på et styremøte i Helse Sør-Øst i april.

NYE SYKEHUSOMRÅDER
I et innspillsnotat har Helse Sør-Øst foreslått nye og større opptaksområder i regionen. «Opptaksområder» er et geografisk område knyttet til enkeltsykehus. Helse Sør-Øst innfører nå et nytt begrep i Norge; «sykehusområder». Dette omfatter flere sykehus som samarbeider. For Oslo og Akershus omfatter de foreslåtte områdene rundt 450 000 innbyggere.

Det går igjen i notatet at Helse Sør-Øst ønsker å slå sammen de akuttkirurgiske funksjonene i hovedstadsområdet. Også andre spesialiserte funksjoner skal samordnes.

FORSLAGENE
Her er Helse Sør-Østs forslag til områdeinndeling:

* For Oslo, Romerike og Folloer det to alternative forslag til inndeling.
I det første alternativet er Akershus universitetssykehus og Aker universitetssykehus slått sammen i ett område, og sykehusene Riksen, Ullevål, Lovisenberg og Diakonhjemmet i ett.
I det andre alternativet er Ahus i ett område og de øvrige sykehusene i ett.
* Sykehusene Asker og Bærum, Buskerud, Blefjell og Ringerike ses som ett område med 460 000 innbyggere. Kanskje må deler av Blefjell (Rjukan og Notodden) vurderes i forhold til Telemark, ifølge Helse Sør-Øst.
* Sykehuset Innlandet, som har 400 000 innbyggere i sitt område, foreslås stort sett uendret.
* Sykehuset Østfold har 270 000 innbyggere i sitt område, og er muligens for lite, ifølge notatet. Kanskje bør deler av Follo inkluderes.
* Nok et område er sykehusene i Telemark og Vestfold og psykiatrien i Vestfold. Dette omfatter 340 000 innbyggere. Kanskje bør deler av Blefjell med her.
* Sørlandetsykehus har 270 000 innbyggere i opptaksområdet. Muligens for lite, mener Helse Sør-Øst.
* Om Sunnaas sykehussier Helse Sør-Øst: «Spesialisert rehabilitering utredes.»

– FOR UTYDELIG
Ragnhild Hegg, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Akershus er bekymret: – Forslaget fra Helse Sør-Øst er prematurt. Innspillet blir for utydelig. Hegg synes det er vanskelig å ta stilling til de inndelingene i sykehusområdene som Helse Sør-Øst foreslår, fordi premissene for inndelingen mangler. Hun savner begrepsforklaringer. – Hva er et lokalsykehus, for eksempel. Det blir ikke definert.

Man bør også tenke funksjonsfordeling før man tenker på opptaks- eller sykehusområder, mener Hegg, som frykter at gode fagmiljøer kan gå tapt hvis funksjonene spres på for mange sykehus. – Dette er en utrolig viktig diskusjon. Men det er lite som tyder på at disse nye inndelingene fører til et bedre tilbud til pasientene. I notatet finner jeg ingen argumenter om at dette bedrer kvaliteten.

– Men er ikke poenget å tenke på ressursbruken? – Ser ut som det er det eneste poenget så langt. Det står ingenting om samhandling med kommunehelsetjenesten. Hvis liggetiden skal ned, hvor skal pasientene være da? Hjemme? Hvis man skal lykkes med reformen, må Helse Sør-Øst ta et tak i forhold til kommunene, sier Hegg. "

• Les hele saken i Sykepleien på nett ved å klikke på overskriften her

Ingen garantier fra styreleder Harlem

Styreleder Hanne Harlem i Helsemastodonten Helse Sør-Øst besøkte Rjukan forrige fredag uten å komme med noen løfter i sykehusstrukturdebatten.
- Vi vil ta hensyn til avstander i strukturavgjørelsen, lovte hun imidlertid, uten å gå nærmere inn på hva det innebærer.

• Les mer på Radio Rjukans nettsider ved å klikke på overskriften her

Kutt for 22.2 millioner i Helse Blefjell

Blefjell sykehus må finne dekning for underskuddet. - Vi må kutte i tilbudet, sier direktør.

På tirsdag møtes styret i Blefjell sykehus. Foran styremøtet krever Helse Sør-Øst at sykehuset finner dekning for underskuddet på 22.2 millioner kroner. I følge sykehusdirektøren må man kutte i tilbudet for å få balanse i budsjettet.

- Vi må gjøre strukturelle endringer. Det kan være å kutte kraftig i et tilbud, fjerne en aktivitet eller andre lignende løsninger, sier konstituert sykehusdirektør Ivar Dahl.

• Les hele saken på nettsidene til NRK Østafjells ved å klikke på overskriften her

Ap-politiker frykter dårligere akuttilbud om Telemark og Vestfold blir ett sykehusområde

Telemark og Vestfold skal gjøres om til ett sykehusområde, foreslår administrerende direktør i Helse Sør-Øst. Robin Kåss, leder av Porsgrunn Arbeiderparti, frykter at dette kan føre til et dårligere akuttilbud i Telemark.
- Jeg frykter at Telemark på sikt kan få et dårligere akuttilbud, spesielt i forhold til akutt kirurgi. Det andre jeg frykter er at vi kan få en opprivende debatt og krangel mellom Telemark og Vestfold om hvor funksjoner og tilbud skal ligge, sier Robin Kåss.
Torsdag la administrerende direktør Bente Mikkelsen fram forslag til nye sykehusområder for hele Helse Sør-Øst. Mens både Østfold og Sørlandet skal fortsette som i dag, foreslår hun som ett av mange tiltak å slå sammen Telemark og Vestfold til ett område.

FRYKTER FORSKYVNING
- På kort sikt er Sykehuset Telemark robust, pasientene vil ikke merke store endringer som følge av dette forslaget umiddelbart. Men det jeg frykter er at det på sikt kan bli flytting av de viktigste funksjonene, sier Robin Kåss (Ap), som selv er lege.
- Noen spesialister mener at det må bo minst 200 000 mennesker i nedslagsfeltet til et sykehus for å ha et godt akuttkirurgisk tilbud. Da blir Sykehuset Telemark for lite. Det betyr at dette kan bli flytta til Tønsberg, noe som igjen vil bety at det ikke vil være noe slikt tilbud mellom Tønsberg og Kristiansand, sier Kåss.
Kåss håper nå at styret i Helse Sør-Øst setter foten ned på det kommende styremøtet. - Det er viktig at det regionale helseforetaket forstår at de skal levere tjenester til alle. Dette er et dårlig forslag, sier han.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke på overskriften her

torsdag 10. april 2008

Mosjøen: Taper 10 mill. på omstilling!

Dagkirurgioperasjonene som utføres ved sykehuset i Mosjøen, som for eksempel innen urologi, er dårligere betalt enn sengekrevende operasjoner som sykehuset utførte tidligere.

Etter ett år kommer virkningen av omstillingen ved Helgelandssykehuset i Mosjøen for full tyngde. Underskuddet har økt fra 2,8 til 11,4 millioner kroner.

Fra 1. november 2006 ble ikke bare den akuttkirurgiske beredskapen lagt ned. Det samme skjedde med de inntektsbringende, planlagte ortopedi-operasjonene. De ble flyttet til Rana. – Inntektsbortfallet er på 10 millioner kroner, sier avdelingsdirektør Jan Inge Pettersen.

Dermed forklares hele økningen i underskuddet med et strategisk valg om funksjonsfordeling. Samtidig som kravet til organisasjonen i Mosjøen er å komme opp med tiltak som mer enn halverer underskuddet i løpet av året. Resultatkravet er minus 5 millioner kroner for 2008.

• Les hele saken i Helgeland Arbeiderblad på nett ved å klikke på overskriften her

Sandnessjøen: "Hva skal sykehuset gjøre?"

Sykehuset i Sandnessjøen har fire millioner i underskudd på de siste to månedene. Direktøren etterlyser klar beskjed om hva sykehuset hans faktisk skal drive med.

STEINER FALLER: Renteutviklingen kan gå ut over vedlikehold ved sykehuset i Sandnessjøen. Hovedinngangen er stengt som følge av løs stein på veggen mot Prestmarkveien.

– Hva er godt nok? Forventningene til oss er nesten ustyrbar. Kunnskapen om drift av lokalsykehus er altfor dårlig, sier direktør Ivar Kirkfjell ved sykehuset i Sandnessjøen. – Det tror jeg også, sier stortingsrepresentant Jan Sahl (KrF), som gjestet Kirkfjells sykehus torsdag. Direktøren brukte mye av møtetida til å liste opp store utfordringer, og han var helt klar på at hverdagen er blitt en eneste stor prioritering.

– Vi må sortere nøye mellom hva vi må gjøre, bør gjøre og kan gjøre. "Kan" må komme i siste rekke, samtidig som vi har en ventelistegaranti. Å prioritere bare etter økonomi er en dårlig måte å drive helsearbeid på, sier direktør Kirkfjell.

FOLK PÅ GANGEN
Den gamle sykehusvisa på Helgeland er full av økonomiske bekymringer. – Akkurat nå er Sandnessjøen det sykehuset i helseforetaket som er mest i økonomisk ubalanse. Vi har et underskudd på fire millioner kroner bare de to siste månedene. Det er et problem ettersom vi har lovet balanse i 2008. Kanskje tilsier dette at vi har for høy aktivitet, men det er vanskelig å ta den ned. Det er problematisk å si opp spesialister, for det er ikke sikkert at vi får dem tilbake igjen en annen gang, sier Kirkfjell. 2007 var et år med stor økning på kirurgi i Sandnessjøen, men også på medisin. – Samtidig har vi begrenset personell og areal, og mange pasienter har vært nødt til å ligge på gangen. Slik skal det helst ikke være, sier Kirkfjell.

• Les hele saken i Helgeland Arbeiderblad på nett ved å klikke på overskriften her

Sommerstengt føde tema i Stortingets spørretime

Sommerstenging av fødetilbud, som bl.a. i Narvik, var tema i Stortinget spørretime onsdag 9. april, med diskusjon mellom bl.a. Sylvia Brustad, Laila Dåvøy og Sonja Sjølie.

• Klikk på overskriften her for å lese mer i Ofotens Tidende på nett om dette