Helse- og omsorgskomiteens innstilling til stortingmeldingen En gledelig begivenhet, om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg ble diskutert i Stortinget i dag.
• Klikk her eller på overskriften for å lese det foreløpige referatet fra debatten.
torsdag 28. mai 2009
onsdag 27. mai 2009
Liv laga: Krever lovfestet rett til følgetjeneste
DETTE BREVET ER SENDT UT TIL EN REKKE POLITIKERE FOR Å PÅVIRKE OG BIDRA TIL AT GRAVIDE OG FØDENDE FÅR EN LOVFESTET RETT TIL FØLGETJENESTE TIL FØDEAVDELING DERSOM DE HAR MER EN EN TIMES REISEVEI TIL NÆRMESTE FØDEENHET.
Helse- og omsorgskomiteen har nå kommet med sin innstilling til Stortingsmeldingen "En gledelig begivenhet". Det borgerlige flertallet i komiteen foreslår å lovfeste retten til følgetjeneste for fødende kvinner med mer enn en times reisevei til fødeenheten de skal føde ved.
I 25 år har følgetjeneste vært en "bør-tjeneste", anbefalt i dokument etter dokument. Likevel opplever kvinner som trenger følge til sykehuset at de må klare seg uten hjelp. Følgetjeneste må bli en "skal-tjeneste", en rettighet for fødende, mener vi i Liv laga. Ikke minst er den tryggheten som en slik tjeneste gir den enkelte fødende viktig, både i månedene før fødselen og når hun skal føde. Svært mange kvinner rundt om i Norge har lang reisevei til stedet hvor de skal føde, og mange opplever uro og engstelse som følge av å ikke ha et tilbud om følge av jordmor under reisen.
Vi mener at det er en selvfølge at en slik tjeneste nå skal bli lovfestet. Det handler om å ta fødende i distrikts-Norge på alvor!
Vi vil innstendig be dere om å bringe dette videre til deres politiske kontakter, og bidra til å påvirke slik at kvinner i Norge skal føle seg trygge når de er i føsel og skal reise til det fødestedet de sokner til. Hvis alle de borgerlige representantene på Stortinget stemmer for forslaget, og får følge av tre representanter fra de rød-grønne vil forslaget bli vedtatt.
Vi håpet at det er minst tre Senterparti-, Arbeiderparti- eller Sosialistisk venstrepartimedlemmer på tinget som er enige i at følgetjeneste er viktig nok til å lovfestes!
Ta gjerne kontakt med oss dersom det er noe dere vil diskutere eller ha vårt synspunkt eller svar på.
Med vennlig hilsen
Eva Vassdal
nestleder i Liv laga
brukerorganisasjonen for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg
tlf 99 04 55 04
www.liv-laga.no
Helse- og omsorgskomiteen: Får ikke kutte i fødetilbud for å spare penger
I innstillingen om fødselsomsorg som Stortinget behandler i morgen, skriver helse- og omsorgskomiteen under pkt. 2.5 at helseforetakene ikke får kutte i fødetilbudet av økonomiske årsaker:
"Komiteen har merket seg at det de senere år på grunn av betydelige omstillingsprosesser i helseforetakene har vært foretatt økonomisk motiverte endringer i fødetilbudet ved en del fødeavdelinger, som har ført til et dårligere tilbud til fødende. Komiteen mener det er uakseptabelt at fødetilbudet svekkes av økonomiske årsaker, og at fødekvinnene opplever mer stress og større utrygghet. Komiteen vil understreke at det må stilles krav til de regionale helseforetakene om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud.
Komiteen vil påpeke at sommerstengte fødetilbud fører til lange reiseavstander og utrygghet for mange kvinner i distriktene. Problemet forsterkes ved at følgetjenesten ikke er tilstrekkelig utbygget, og at det ikke er jordmorberedskap. Komiteen mener det er uheldig å redusere kapasiteten og bemanningen når tilstrømmingen av antall fødende er størst, erfaringsmessig i juni, juli og august."
• Les hele innstillingen ved å klikke her eller på overskriften
"Komiteen har merket seg at det de senere år på grunn av betydelige omstillingsprosesser i helseforetakene har vært foretatt økonomisk motiverte endringer i fødetilbudet ved en del fødeavdelinger, som har ført til et dårligere tilbud til fødende. Komiteen mener det er uakseptabelt at fødetilbudet svekkes av økonomiske årsaker, og at fødekvinnene opplever mer stress og større utrygghet. Komiteen vil understreke at det må stilles krav til de regionale helseforetakene om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte omstillinger som fører til et dårligere fødetilbud.
Komiteen vil påpeke at sommerstengte fødetilbud fører til lange reiseavstander og utrygghet for mange kvinner i distriktene. Problemet forsterkes ved at følgetjenesten ikke er tilstrekkelig utbygget, og at det ikke er jordmorberedskap. Komiteen mener det er uheldig å redusere kapasiteten og bemanningen når tilstrømmingen av antall fødende er størst, erfaringsmessig i juni, juli og august."
• Les hele innstillingen ved å klikke her eller på overskriften
Helse- og omsorgskomiteen: Fødetilbudet må planlegges utifra bl.a. geografi
På mange måter en selvfølge, men det er likevel verdt å merke seg at Helse- og omsorgkomiteen støtter forslaget om at de regionale helseforetakene pålegges å samarbeide med kommunene om å utarbeide flerårige, helhetlige og lokale tilpassede planer for fødetilbudet:
"Komiteen støtter Regjeringens forslag om at de regionale helseforetakene pålegges å utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet sammen med berørte kommuner, og mener det er viktig at planen også omfatter svangerskaps- og barselomsorg. Komiteen mener planen må sikre tilstrekkelig kapasitet i forhold til fødselstall, og at den må være i samsvar med utvikling av akuttilbudet ved lokalsykehus. Komiteen vil understreke at det må sikres et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier. Videre vil komiteen understreke at planen også må omfatte planer for rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer, og at det sikres tilstrekkelig rekruttering av jordmødre.
Komiteen mener det er viktig i planleggingen å vektlegge antall fødende i opptaksområdet og å ta hensyn til geografi, kommunikasjonsmuligheter, struktur for lokal jordmortjeneste og følgetjeneste. Komiteen mener i tillegg at det skal tas hensyn til kultur- og språkforskjeller i de ulike regionene. Komiteen er opptatt av at brukere med relevant kompetanse trekkes med i utarbeidelsen av planen, og at både Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fødselsomsorg trekkes aktivt med i dette arbeidet."
• Les hele innstillingen ved å klikke her eller på overskriften
"Komiteen støtter Regjeringens forslag om at de regionale helseforetakene pålegges å utarbeide en flerårig helhetlig og lokalt tilpasset plan for fødetilbudet sammen med berørte kommuner, og mener det er viktig at planen også omfatter svangerskaps- og barselomsorg. Komiteen mener planen må sikre tilstrekkelig kapasitet i forhold til fødselstall, og at den må være i samsvar med utvikling av akuttilbudet ved lokalsykehus. Komiteen vil understreke at det må sikres et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier. Videre vil komiteen understreke at planen også må omfatte planer for rekruttering og plassering av utdanningsstillinger for gynekologer, og at det sikres tilstrekkelig rekruttering av jordmødre.
Komiteen mener det er viktig i planleggingen å vektlegge antall fødende i opptaksområdet og å ta hensyn til geografi, kommunikasjonsmuligheter, struktur for lokal jordmortjeneste og følgetjeneste. Komiteen mener i tillegg at det skal tas hensyn til kultur- og språkforskjeller i de ulike regionene. Komiteen er opptatt av at brukere med relevant kompetanse trekkes med i utarbeidelsen av planen, og at både Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fødselsomsorg trekkes aktivt med i dette arbeidet."
• Les hele innstillingen ved å klikke her eller på overskriften
Liv laga: Stortinget avgjør fødendes framtid i morgen, torsdag 28. mai
Torsdag 28. mai avgjør Stortinget morgendagens tilbud til fødende og nyfødte. Brukerorganisasjonene frykter at regjeringspartiene stemmer ned de borgerliges forslag.
- Stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» og komiteens innstilling om denne har flere gode forslag. Helsedepartementet og komiteen har tatt med mange av våre innspill. Men dette hjelper lite hvis Stortinget og regjeringen ikke følger opp med vedtak og handling, sier leder for Liv laga, Ingeborg Altern Vedal.
Barsleomsorg uten amming
Liv laga - organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg - står sammen med de andre brukerorganisasjonene, Ammehjelpen og Fødsel i Fokus. Alle tre har i flere år etterlyst bedre barselomsorg og ble skuffet da de leste stortingsmeldingen.
- Amming er helt sentralt i barseltiden, men nevnes knapt i kapittelet om «familievennlig barselomsorg. Jordmødrene og barnepleierne må ha kunnskap om amming og veiledning, og tid og ro for å kunne hjelpe mødrene sier Vibeke Høgseth, leder i Ammehjelpen.
Hun er glad for at komiteen er enig i at ingen mødre bør sendes hjem før ammingen eller flaskemating - der dét er riktig, er godt etablert, eller at fødestedet har forsikret seg om at kvinnen får god oppfølging.
- Barsel har vært en salderingspost lenge og konsekvensene er store for mange nybakte familier. Derfor etterlyser vi nå handling. Helseforetakene må få pålegg om å følge Stortingets anvisninger, sier Høgseth.
Bare fagre ord
Liv laga fremhever tre forslag som spesielt viktige: Flere jordmorstudenter, en ny tilskuddsordning og følgetjeneste.
- Hvis de rød-grønne partiene stemmer ned disse forslagene, spør jeg: Hvordan har de da tenkt å gjennomføre løftene i stortingsmeldingen?
Brukerne er svært glade for at komiteen tar til orde for en ny finansieringsordning.
- I dag er det dårlig butikk for sykehusene med naturlige fødsler. En ukomplisert fødsel gir lite refusjon, mens fødsler som krever riestimulering, tangforløsning og sying av rifter gir bedre inntjening. Dette gjør at en fødsel som oppleves som skremmende og vond for fødekvinnen og hennes ledsager lønner seg for sykehuset. «Mykenhetene» som har spesialisert seg på naturlige fødsler er under stadig press fordi de er ulønnsomme for helseforetakene. Fødeloftet i Stavanger og Storken i Bergen er blant tilbudene som forringes, og det haster med å få en ny ordning på plass, sier Altern Vedal.
Hun oppfordrer derfor Stortinget til å legge press på regjeringen i denne saken.
Valgår
Liv laga frykter at valget til høsten vil forsinke prosessen.
- Saken har ligget hos regjeringen i to år. Tilbudet er mange steder blitt dårligere i denne perioden. Regjeringen må handle raskt og sende saken videre til Helsedirektoratet, slik at saken ikke blir liggende brakk i det politiske apparatet gjennom valget, sier Altern Vedal.
Hun mener at kvinnehelse ikke er høyt prioritert.
- Det ligger mye forebygging i god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Slik forebygging kan ha livsvarig effekt, og det lønner seg samfunnsøkonomisk og menneskelig. Det handler om å gi familiene en god og trygg start, sier lederen i Liv laga.
• Les mer på Liv lagas hjemmesider ved å klikke her. Les om kravene ved å klikke her eller på overskriften.
- Stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» og komiteens innstilling om denne har flere gode forslag. Helsedepartementet og komiteen har tatt med mange av våre innspill. Men dette hjelper lite hvis Stortinget og regjeringen ikke følger opp med vedtak og handling, sier leder for Liv laga, Ingeborg Altern Vedal.
Barsleomsorg uten amming
Liv laga - organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg - står sammen med de andre brukerorganisasjonene, Ammehjelpen og Fødsel i Fokus. Alle tre har i flere år etterlyst bedre barselomsorg og ble skuffet da de leste stortingsmeldingen.
- Amming er helt sentralt i barseltiden, men nevnes knapt i kapittelet om «familievennlig barselomsorg. Jordmødrene og barnepleierne må ha kunnskap om amming og veiledning, og tid og ro for å kunne hjelpe mødrene sier Vibeke Høgseth, leder i Ammehjelpen.
Hun er glad for at komiteen er enig i at ingen mødre bør sendes hjem før ammingen eller flaskemating - der dét er riktig, er godt etablert, eller at fødestedet har forsikret seg om at kvinnen får god oppfølging.
- Barsel har vært en salderingspost lenge og konsekvensene er store for mange nybakte familier. Derfor etterlyser vi nå handling. Helseforetakene må få pålegg om å følge Stortingets anvisninger, sier Høgseth.
Bare fagre ord
Liv laga fremhever tre forslag som spesielt viktige: Flere jordmorstudenter, en ny tilskuddsordning og følgetjeneste.
- Hvis de rød-grønne partiene stemmer ned disse forslagene, spør jeg: Hvordan har de da tenkt å gjennomføre løftene i stortingsmeldingen?
Brukerne er svært glade for at komiteen tar til orde for en ny finansieringsordning.
- I dag er det dårlig butikk for sykehusene med naturlige fødsler. En ukomplisert fødsel gir lite refusjon, mens fødsler som krever riestimulering, tangforløsning og sying av rifter gir bedre inntjening. Dette gjør at en fødsel som oppleves som skremmende og vond for fødekvinnen og hennes ledsager lønner seg for sykehuset. «Mykenhetene» som har spesialisert seg på naturlige fødsler er under stadig press fordi de er ulønnsomme for helseforetakene. Fødeloftet i Stavanger og Storken i Bergen er blant tilbudene som forringes, og det haster med å få en ny ordning på plass, sier Altern Vedal.
Hun oppfordrer derfor Stortinget til å legge press på regjeringen i denne saken.
Valgår
Liv laga frykter at valget til høsten vil forsinke prosessen.
- Saken har ligget hos regjeringen i to år. Tilbudet er mange steder blitt dårligere i denne perioden. Regjeringen må handle raskt og sende saken videre til Helsedirektoratet, slik at saken ikke blir liggende brakk i det politiske apparatet gjennom valget, sier Altern Vedal.
Hun mener at kvinnehelse ikke er høyt prioritert.
- Det ligger mye forebygging i god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Slik forebygging kan ha livsvarig effekt, og det lønner seg samfunnsøkonomisk og menneskelig. Det handler om å gi familiene en god og trygg start, sier lederen i Liv laga.
• Les mer på Liv lagas hjemmesider ved å klikke her. Les om kravene ved å klikke her eller på overskriften.
onsdag 20. mai 2009
Helse- og omsorgskomiteen har lagt fram innstillingen "En gledelig begivenhet"
Innst. S. nr. 240 (2008–2009) (Midlertidig)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. En gledelig begivenhet
St.meld. nr. 12 (2008–2009)
• Klikk her eller på overskriften for å lese innstillingen på Stortingets nettsider
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. En gledelig begivenhet
St.meld. nr. 12 (2008–2009)
• Klikk her eller på overskriften for å lese innstillingen på Stortingets nettsider
fredag 15. mai 2009
LO presser regjeringen i sykehuskampen
FAGBLADET - Dette blir bra, sier Gerd Kristiansen, fersk nestleder i LO, om LO-kongressens forslag til ny sykehusorganisering. Vedtaket fra kongressen krever at den politiske styringen av sykehusene må styrkes. Videre krever det styrerepresentasjon med både politisk og geografisk bredde.
Satte hardt mot hardt
Dermed brøt LO-kongressen med det opprinnelige forslaget som kom fra LO-sekretariatet. Dette foreslo en evaluering av sykehusreformen, nye regnskapssystemer og innsatsstyrt finansiering.
Fagforbundet sto hardt på at nok en evaluering ikke var nødvendig. At det som nå trengs er klare vedtak, siden sykehusorganiseringen har blitt evaluert tre ganger tidligere.
LO-nestleder garanterer
– Det er riktig at vedtaket ikke nevner ordet forvaltningsreform, men dette blir bra. Jeg har vært med på å lage det, sier Kristiansen.
Andre fryktet at vedtaket var såpass diffust at det kunne tolkes i ulik retning. Samtidig blir valget av Gerd Kristiansen til LO-ledelsen oppfattet som en garanti for at Fagforbundets ønske om en ny sykehusorganisering videreføres i LO.
Ingen business i sykehusene
LO-kongressen var også klare på at helseforetakene må benytte regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift. Med andre ord et klart signal om å legge vekk dagens regnskaper, styrt etter businessprinsipper.
Ved siden av det nye LO-vedtaket om sykehus, ble også uttalelsen «En enda bedre helsetjeneste» vedtatt. Denne rettet klare spark mot markedstenkning i helsevesenet: Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er imot markedstenkning, bedriftsøkonomisk lønnsomhetsvurdering, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet, heter det i uttalelsen.
• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften
Les om Revidert statsbudsjett 2009
Finansdepartementet har nå offentliggjort Revidert nasjonalbudsjett 2009.
Ved å klikke på følgende lenker vil du komme til relevante dokumenter på departementets budsjettportal:
St.meld. nr. 2 (2008-2009): Revidert nasjonalbudsjett 2009
St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009
Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.
Ved å klikke på følgende lenker vil du komme til relevante dokumenter på departementets budsjettportal:
St.meld. nr. 2 (2008-2009): Revidert nasjonalbudsjett 2009
St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009
Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv.
Revidert statsbudsjett i dag, utdrag fra det som gjelder sykehus
Kap. 732 Regionale helseforetak
Helsepersonellkrav - nytt regelverk for innsatsstyrt finansiering (ISF) fra 1. 1.
2009
Fra 2009 er det innført nye regler i ISF-ordningen som innebærer at det ikke bare er helsehjelp gitt av legespesialist som skal kunne utløse refusjon. Det innebærer at enkelte konkrete spesialisthelsetjenester som i utgangspunktet utføres av andre
enn lege, vil utløse ISF-refusjon uten at legen må være direkte involvert. For eksempel vil kronikeromsorg utført av sykepleiere for diabetikere og pasienter med andre indremedisinske kroniske sykdommer utløse refusjon. Det er anslått en innsparing på 8 mill. kroner på landsbasis. Det foreslås å redusere basisbevilgingene til de regionale helseforetakene med til sammen 8 mill. kroner med følgende fordeling:
Post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF - 4,4 mill. kroner
Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF - 1,5 mill. kroner
Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF - 1,1 mill. kroner
Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF - 1,0 mill. kroner
(…)
Post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 6,0 mill. kroner som følge av nytt ISF
regelverk knyttet til helsepersonellkrav og ny forskrift for tuberkulosekontroll, jf.
omtale under kap. 732.
Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 2,1 mill. kroner som følge av nytt ISF
regelverk knyttet til helsepersonellkrav og ny forskrift for tuberkulosekontroll, jf.
omtale under kap. 732.
Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 1,5 mill. kroner som følge av nytt ISF
regelverk knyttet til helsepersonellkrav og ny forskrift for tuberkulosekontroll, jf.
omtale under kap. 732.
Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 1,4 mill. kroner som følge av nytt ISF
regelverk knyttet til helsepersonellkrav og ny forskrift for tuberkulosekontroll, jf.
omtale under kap. 732.
Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning
I saldert budsjett 2008 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007. Aktivitetsdata per første tertial 2008 tilsa imidlertid en vekst i pasientbehandlingen i 2008 på 1,2 pst. utover saldert budsjett 2008, og dette tallgrunnlaget ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009. Aktivitetstall per andre tertial 2008 tilsa en aktivitetsvekst i 2008 på om lag 0,5 pst., eller 80 mill. kroner utover saldert budsjett 2008, jf. forslag om bevilgningsøkning i St.prp. nr. 13 (2008-2009).
Foreløpige aktivitetstall for hele 2008 tilsier at utbetalinger for 2008 ble om lag som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007–2008), dvs. 1,5 pst. vekst fra 2007 til 2008. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2008, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2009. Eventuelle mer eller mindre utbetalinger i 2008 vil på vanlig måte bli motregnet mot a konto utbetalingene til de regionale helseforetakene for 2009.
Saldert budsjett 2009 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2008 til 2009 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009).
Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet, overslagsbevilgning
I saldert budsjett 2008 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 basert på regnskapstall fra mai 2007. Regnskapstall fra juni 2008 tilsa en vekst i utbetalingene i 2008 på om lag 4 pst. eller 83 mill. kroner utover saldert budsjett 2008, og dette tallgrunnlaget ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009. I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 13 (2008–2009) ble posten økt med 95 mill. kroner som følge av høyere aktivitet i 2008 enn anslått i saldert budsjett 2008. Endelige tall for hele året 2008 viser at aktiviteten og derav utbetalingene ble 44 mill. kroner høyere enn forutsatt etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 13 (2008-2009).
Saldert budsjett 2009 legger til rette for en vekst på 1,5 pst. utover anslått nivå i 2008 basert på regnskapstall fra juni 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009).
Post 79 Helse og rehabiliteringstjenester for sykmeldte
Helse Midt-Norge RHF utarbeidet i 2008 en rapport som grunnlag for et prøveprosjekt med rehabiliteringstilbud ved Hysnes Helsefort, med sikte på tilbakeføring til arbeid. Byggearbeidene ved Hysnes Helsefort er forsinket. Drift vil ikke kunne startes opp før i september 2010. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helse Midt-Norge om å benytte deler av de midler som er satt av til drift ved Hysnes Helsefort i 2008 og 2009 til kjøp av tjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner i 2009 innenfor ordningen Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.
Det ytes bidrag etter folketrygdloven § 5-22 til opphold ved Montebello-Senteret. Montebello-Senteret er utvidet med Montebello-Tunet. Deler av virksomheten vil være rettet mot å bidra til at sykmeldte, og personer som står i fare for å bli
sykmeldt, kommer tilbake til arbeid. Det foreslås å overføre 9 mill. kroner til kap. 2790, post 70. Midlene forutsettes benyttet til aktivitet ved Montebello-Senteret som har som mål å få kreftsyke raskere tilbake til arbeid. Bevilgningen foreslås satt ned med 9 mill. kroner.
Kap. 3732 Regionale helseforetak
Post 86 Driftskreditter
De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene.
Bevilgninger til de regionale helseforetakene skal dekke årlige kostnader, inklusive pensjonskostnader. Da pensjonskostnader er en ikke-betalbar kostnad, vil differansen mellom kostnad og den innbetalte pensjonspremien ha effekt på helseforetakenes likviditet og dermed bruk av driftskreditter. Dette tilsier at i tilfeller hvor pensjonskostnaden er lavere en pensjonspremien øker
likviditetsbehov i helseforetakene og dermed bruken av driftskreditter. Ved lavere premie enn kostnad har dette en positiv effekt på helseforetakenes likviditet, som skal brukes til nedbetaling av driftskreditter og nedsettelse av driftskredittrammen.
I saldert budsjett 2009 ble det lagt til grunn en nedsettelse av driftskredittrammen med 1,3 mrd. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid mottatt nye anslag fra KLP for foretakenes samlede netto premieinnbetaling i 2009. Anslagene medfører en reduksjon i overskuddslikviditet til nedbetaling av driftskreditter med 900 mill. kroner. Nedsettelsen av driftskredittrammene foreslås endret tilsvarende. Inntektene over kap. 3732, post 86 foreslås derfor satt til 400 mill. kroner. Endelig pensjonspremie for 2009 vil først kunne bli beregnet etter at lønns- og trygdeoppgjøret er gjennomført.
Basert på de nye premieanslagene, må den samlede driftskredittrammen for de regionale helseforetakene økes med 900 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2008-2009), fra 6 mrd. kroner til 6,9 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
• Hentet fra Stortingsproposisjon nr. 67 (2008-2009), Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2009 Tilråding fra Finansdepartementet av 15. mai 2009, godkjent i statsråd samme dag.
(Regjeringen Stoltenberg II)
Klikk her eller på overskriften for å lese hele dokumentet
•
onsdag 13. mai 2009
Rjukan: Sparekrav røyner på
VARDEN – I 38 år har jeg jobbet ved Rjukan sykehus. Jeg kan knapt huske et år uten krav om innsparinger. Tillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer ved lokalsykehuset på Rjukan, Kjellfrid Neset, er sliten og frustrert. Nå frykter hun og andre tillitsvalgte at presset på de ansatte skal øke ytterligere dersom 5,45 årsverk og seks senger blir fjernet slik det er lagt opp til.
Ikke på alvor
– Prosessen går veldig fort og det er vanskelig å henge med i svingene. Det er snakk om å redusere antall senger på kirurgen fra 15 til 11 og fra 12 til 10 på medisinsk. Arbeidsgruppa lokalt har et eget forslag, men vi føler at vi ikke blir tatt på alvor, sier Neset.
De tillitsvalgte mener også at man må forsøke å kutte den store innleien både av sykepleiere og leger og isteden jobbe for å rekruttere personell i fulle stillinger.
Dobbel pris
– I dag er det for eksempel tre 15 %-stillinger på sykepleiesiden på Rjukan. Når det gjøres slik, tvinges man til å leie inn til dobbel pris. Det er også krefter i Blefjell-systemet som vil gjøre om hjelpepleierstillinger til sykepleierstillinger. Noe som er med å skape et dårlig arbeidsmiljø, sier Kjellfrid Neset til Varden.
Selv om flere av de tillitsvalgte kunne tenkt seg et fortsatt liv innenfor Blefjell, istedenfor oppdeling, har årene i Blefjell vært ekstra slitsomme når det gjelder innsparinger.
Går en grense
– I 2005 gikk vi ned fra 22 til 15 senger på kirurgen. Og i fjor ble jo fødestua Lykkeliten lagt ned, sier Neset.
Tillitsvalgt i Norsk Fysioterapiforbund, Tone Høgberget, poengterer at innsparingene også vil ramme mulighetene for å få inntekter.
– Dessuten går det en grense for hvor liten du kan være før fagfolk mister interessen for å jobbe her. Rjukan sykehus har alltid hatt et godt rykte både når det gjelder effektivitet og faglig god behandling, sier hun.
Møter veggen
Sykefraværet i Blefjell sykehus er over 10 prosent. De tillitsvalgte er ikke i tvil om at det er sammenheng mellom fravær og press på de ansatte.
– Det har noe med å prosessene å gjøre. Folk blir slitne og mange møter veggen, sier Kjellfrid Neset.
Leder i Interessegruppa for Rjukan sykehus, Turid Opedal, sier at det snakkes altfor lite om pasienter og pasientbehandling, kun økonomi.
• Les saka i Varden ved å klikke her eller på overskriften
fredag 8. mai 2009
LO-kongressen: Uttaler seg om sykehus
LO-kongressen, som foregår i Oslo 11.-15. mai, skal bl.a. behandle forslag til uttalelse om sykehus. Forslaget inneholder gode påpekninger og formuleringer - også om lokalsykehus.
I utdraget under har jeg tillatt meg å fremheve punkter som er av spesiell interesse for oss som kjemper for lokalsykehus og en demokratisk styring av spesialisthelsetjenesten.
Legg spesielt merke til denne setningen: Vi må forsikre oss om at helseforetakene benytter regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift. LO følger her opp det kritiske fokuset på økonomistyringsmodellen som de også har har gitt uttrykk for tidligere. Det er kjempefint, og det er viktig! Hverken foretaksorganiseringen eller regnskapssystemet som sykehusene nå er underlagt, er egnet til å fremme "politisk oversikt, innsikt og god drift" i denne sektoren.
For å lese hele forslaget, klikk på overskriften. Det som er sitert under, er som sagt bare et utdrag av forslaget til kongressen.
Forslagsnr: 10112
Fra: Sekretariatet
EN ENDA BEDRE HELSETJENESTE
God helse er menneskets viktigste ressurs. Helsevesenet er en viktig del av velferdsstaten og må levere tjenester av høy kvalitet, med lave egenandeler og akseptabel ventetid til alle innbyggere, uavhengig av bosted, økonomi, kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion og alder. En viktig oppgave er å sikre mest mulig helse for hver krone.
Helsetjenester skal ikke være en handelsvare. LO er i mot markedstenking, konkurranseutsetting og privatisering i helsevesenet. Planlegging og dimensjonering av landets helsetilbud må være statens ansvar.
Framgang i medisinsk forskning, bedre ernæring og økt ressursbruk på helsetjenester har over tid gitt befolkningen bedre helse og økt levealder. Bare i perioden 2003-2007 økte pasientbehandlingen ved norske sykehus med nesten 15 prosent. Men både helse og levealder er ulikt fordelt mellom sosiale grupper; de som har best økonomi har også best helse. Det et sentralt mål for LO å få redusert de sosiale og kjønnsmessige helseforskjellene og de faktorer som bidrar til ulikhet i helse.
Vi står også overfor utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og en økende andel som lever med uførhet og kroniske sykdommer, som for eksempel diabetes og muskel- og skjelettsykdommer. Den vitenskapelige utviklingen sørger for stadig nye tilbud om helseforbedrende og livsforlengende tiltak. Dette er positivt, men gir oss samtidig svært krevende utfordringer i forhold til økonomi, fordeling og prioritering.
Det viktigste strategiske styringsdokumentet for helse- og omsorgstjenesten må være en rullerende nasjonal helseplan vedtatt av Stortinget.
Sykehus og kommunehelsetjeneste
Spesialisthelsetjenesten er kraftig utbygd de senere åra, og ressursbruken og aktiviteten i denne delen av helsetjenesten har hatt sterk vekst, både før og etter sykehusreformen i 2002.
Helseforetakene og systemet med innsatsstyrt finansiering må utvikles på en måte som gir god balanse mellom demokratisk styring og effektivitet i det enkelte foretak. Spesielt må økonomistyringen være gjenstand for kritisk gransking. Vi må forsikre oss om at helseforetakene benytter regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift.
Sykehusene skal i det vesentlige eies og drives av det offentlige. Det må opprettholdes en lokalsykehusstruktur og en ambulansetjeneste som sikrer trygg tilgang til akutthjelp og fødetilbud over hele landet. For å sikre høy kvalitet for alle pasienter er det samtidig viktig å samordne de høyspesialiserte tjenestene.
Ambulansetjenesten må være et offentlig ansvar, med stor grad av offentlig eierskap. Frivillige organisasjoner og andre som driver ambulansetjenester må sikres langsiktige og forutsigbare avtaler.
Samarbeidet mellom staten og arbeidslivets organisasjoner om omstilling og utvikling i spesialisthelsetjenesten, og herunder ordningen med pilotsykehus, må videreføres. Prosjektet må sikres finansiering, og det må gjennomføres en følgeevaluering.
For lite av de samlede ressursene i helsevesenet brukes til forebyggende arbeid, rehabilitering og lavterskeltilbud til kronikere i regi av primærhelsetjenesten. Dette fører til økte kostnader for samfunnet og gjør at kroniske sykdommer forverres unødig. Mange pasienter må reise langt for å få hjelp til enkle ting, og noen opplever å bli kasteballer mellom ulike institusjoner og behandlingsnivåer. Målet må være en mer ”sømløs” helsetjeneste med bedre kvalitet, mer helhetlige pasientforløp over institusjons- og sektorgrenser og flest mulig tilbud lokalt. For å oppnå dette må det iverksettes tiltak som styrker kommunehelsetjenesten og fastlegeordningen, og både organisatorisk og økonomisk stimulerer til systematisk samarbeid og arbeidsdeling mellom kommuner, fastleger og sykehus. LO støtter gjennomføring av en samhandlingsreform i helsevesenet som skal gi et bedre koordinert og integrert helsetilbud nærmest mulig hjemstedet, økt fokus på forebygging og rehabilitering og mer helse for pengene. Som en del av en slik reform bør det i tillegg til lokalsykehusene etableres såkalte lokalmedisinske sentre i kommunal- og interkommunal regi over hele landet. Sentrene skal blant annet gi tilbud om døgnplasser til pasienter både i stedet for, i forkant av og etter sykehusopphold.
• Les hele uttaleforslaget på LOs sider ved å klikke på overskriften. (Velg så å laste ned som pdf-fil.)
torsdag 7. mai 2009
Revidert statsbudsjett offentliggjøres 15. mai
Revidert statsbudsjett offentliggjøres 15. mai, og det skal bli spennende å se hva regjeringen kommer med til sykehusene. Du kan følge pressekonferansen på nett-tv.
• Klikk her eller på overskriften for å lese om saken på Finansdepartementets sider. Der kan du også bestille budsjettdokumentene (eller lenker til dem) tilsendt på epost.
onsdag 6. mai 2009
Narvik: Samarbeidet fortsetter
FREMOVER Et unikt legevakt-samarbeid mellom Narvik kommune og UNN blir videreført.
Bare blied fjes da ordfører Karen M Kuvaas og klinikksjef Per Meinich signerte en ny avtale om legevakt-samarbeid mellom UNN og Narvik kommune.
– Vi har fornyet avtalen. Dette er en gladmelding for kommunen og befolkningen, sier en fornøyd ordfører Karen M Kuvaas.
Fornøyd
Svært fornøyd er også klinikksjef Per Meinich ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Den nye avtalen sikrer et tilbud til befolkningen som er kvalitetsmessig godt og som jeg mener er et samhandlingstiltak til etterfølgelse for andre, er oppfatningen til Meinich.
Uvanlig opplegg
I noen år har kommunen og UNN samarbeidet om drift av kommunal legevakt i akuttmottaket til sykehuset i Narvik. Dette er et relativt uvanlig opplegg, ettersom legevakt er et rent kommunalt ansvar utenfor sykehuset.
Med denne samlokaliseringen og felles bruk av personale, der legevakt og sykehus hjelper hverandre, har man fått til et tilbud som byens befolkning har vært godt fornøyd med.
Lagt merke til
– Dessuten er dette samarbeidet viktig for det folk flest er opptatt av - et godt lokalsykehus, påpeker Karen M Kuvaas.
Den nye avtalen som ble undertegnet i går, innebærer også at legevakten blir styrket.
– Dette samarbeidet er blitt lagt merke til andre steder, og et eksempel på en god måte å utnytte ressursene på, sier Per Meinich.
Enda bedre
Den nye avtalen innebærer en tydeligere fordeling av ansvar og oppgaver mellom kommunen og sykehuset, samt at partene skal jobbe videre med å utvikle kvaliteten i tjenesten.
– Både kommunen og UNN har utfordringer i å gi en best mulig tjeneste. Den nye avtalen er et bevis på vilje til å finne gode løsninger. Brukerne av legevakten har vært fornøyd. Nå blir tilbudet enda bedre, sier ordfører Karen M Kuvaas.
• Les hele saken i Fremover ved å klikke her eller på overskriften
lørdag 2. mai 2009
Stord: "Vil ikke bli helsehus"
HAUGESUND AVIS – Helsehus er noe helt annet. Da legges sykehuset ned og alle spesialistene forsvinner, sier Anne Catherine Skaar.
Skaar er anestesilege ved Stord sjukehus. I går var det mye snakk om uttalelsene til tidligere direktør Johannes Kolnes i gangene på lokalsykehuset.
– Dette er jo hans personlige mening, men det er jo samtidig ett signal, sier Skaar.
Hun sier de ansatte er preget av frustrasjon etter flere uttalelser i media om sykehusets framtid.
– Men vi må ta i betraktning at forslaget fra Kolnes bare er en idé som ble luftet. Det er ikke noe som er drøftet i prosjektgruppen som arbeider med samhandlingsreformen, sier Skaar.
Hun legger til at legene ved Stord sjukehus ikke ønsker videre diskusjon om uttalelsen i media.
• Les hele saken i Haugesunds Avis ved å klikke her eller på overskriften
fredag 1. mai 2009
Porten.no: Helse eller forretning?
PORTEN.NO -Målet må vere at helsetenestene skal vere til det beste for pasienten, ikkje for at ein skal tene pengar og ha økonomisk lønsemd. Økonomisk styring etter forretningsmodellen fungerer ikkje i helseføretaka, det har gått skikkeleg galt, sa professor Bjarne Jensen ved Høgskulen i Hedmark. Her i samtale med stortingsrepresentant Erling Sande (Sp) og Trond Orre (Sv) på møte om sjukehuspolitikk i Lærdal onsdag.
Om lag 70 personar møtte var med på ope møte om sjukehuspolitikk og økonomistyring som "Sjukehusaksjonen" skipa til i Lærdal onsdag kveld. Innleiarar var professor ved Høgskulen i Hedmark, Bjarne Jensen og rådgjevar i Fagforbundet, Unni Hagen. Til debatt stillte Hilmar Høl (Ap), Erling Sande (Sp) og Trond Orre (Sv) og sjukehusaksjonist Bente Øien Hauge. Programleiar Knut Henning Grepstad sa innleiingsvis sjukehusdebatt og økonomistyring var eit vanskeleg og utfordrande tema.
Dei to innleiarane tok utgangspunkt i helsereforma frå 2002, då fylkeskommunen mista ansvaret for sjukehusa og vart erstatta av helseføretak der økonomien skulle styrast etter forretningsmessige prinsipp.
Gir mangelfull økonomistyring
Både Jensen og Hagen var veldig klare på at dette slett ikkje hadde fungert.
-Målet var jo å få kontroll over økonomien, men fakta er jo at underskota har auka frå år til år. Å erstatte det folkelege element med forretningsmessige prinsipp har gått skikkeleg galt, sa Jensen. Og la til; helsereforma var svært dårleg førebudd og gjennomført på rekordtid. Han meiner forretningsmodellen klart fører til mangelfull økonomistyring.
-I tillegg vert den overordna politiske styringa svekka, det bidreg til konkurranse mellom helseføretaka i staden for samarbeid. Modellen stimulerer til auka lønsemd for føretaka, ikkje til pasienten sine behov. Det er eit system som er skapt for omstilling i helsetenestene, og nedlegging av funksjonar ved lokalsjukehus. Forretningsrekneskap eignar seg rett og slett ikkje til å styre offentleg tenesteproduksjon, slo Jensen fast.
Folkeleg mobilisering
Rådgjevar i Fagforbundet, Unni Hagen sa offentleg sektor i løpet av året sløsa vekk milliardar av kroner, og ville ha ei folkeleg mobilisering som såg til at skattebetalarane sine pengar vart brukt på ein fornuftig måte.
-Prestisje er hovudproblemet for at ein ikkje er komne lengre enn ein er i dag, eg fryktar og at Samhandlingsreforma kan bli ei avsporing, sa Hagen. Som meinte ein må ta farvel med marknadsmodellen i sjukehusreforma slik det var gjort i Skottland og på New Zeland.
• Les heile saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta
Abonner på:
Innlegg (Atom)