onsdag 10. april 2013

KRONIKK: Ei skjemaslave blir til


BERGENS TIDENDE, BT BLOGG, 10. APRIL
 Ein blivande lege si reise frå naiv idealist til resignert diagnosekodar. 
AV INGEBJØRN BLEIE, LEGE 

«Hvem skal ha utskriften? Hvorfor skrives dokumentet ut? Hvem er makuleringsansvarlig?»
Eg var på mi fyrste utplassering som medisinstudent, og hadde laga utskrivingsrapport til ein pasient. Sjølv etter å ha søkt om datatilgang eit par månader på førehand, skaffa meg politiattest, signert tausheitserklæringar både ein og to gonger og teke den hippokratiske med, var eg framleis ikkje trudd til å skriva ut frå journalen utan nøye loggføring. At eg på ti sekund kunne ha teke eit mobilfoto av skjermen og lagt heile stasen anonymt ut til glede for nokre milliardar internettbrukarar, hadde ikkje sige inn hjå dei som laga systemet.
Då det demra
Eg skal innrømma at eg ikkje heilt visste kva legar dreiv med då eg starta på medisinstudiet. Eg hadde knapt vore innanfor dørene på eit sjukehus, men rekna med at dei opererte tarmslyng, ordinerte blodtrykksmedisinar, forska på bakteriar og restarta hjarta på folk.
Rett nok visste eg at legar, ifølgje Legeforeininga, brukte rundt 50 % av tida si på ikkje-pasientretta arbeid, men eg forstod ikkje kva dette eigentleg tydde. Der eg sat og prøvde å få lov til å skriva ut dokumentet eg sjølv nettopp hadde forfatta, byrja det likevel å demra.
NPM dukkar opp
Dette var mitt fyrste møte med New Public Management (NPM) i helsevesenet. Me snakkar altså om denne blandingsrasen av ein politisk/administrativ-filosofi, som tilseier at ting blir meir oversiktleg og påliteleg dersom offentlege verksemder og institusjonar let som om dei opererer i ein marknad med kjøp og sal av varer og tenester.
NPM har det siste året blitt sabla ned av samfunnsdebattant-celebritetar frå både blåblå og blodraude deler av det politiske spekteret. Refrenget er at NPM gjer samfunnet handlingslamma og byråkratisk, og filosofien har meir eller mindre fått skulda for alt frå 22. juli til at lærarstudentar stryk i matte.
For min del sat konseptet den gong vagt i minnet frå samfunnsfagtimane på vidaregåande, og eg hugsa at eg reint intuitivt tykte det høyrdest ut som ein strålande fornuftig tankegang. No når eg fekk føla det på kroppen vart eg brått meir skeptisk.
Logg, logg, logg
Etter NPM-debuten min vart det mykje koding, kontroll og rapportering. Kvar medisinske diagnose hadde ein kode, kvar kirurgiske prosedyre hadde ein kode, nokre kodar skulle merkast med sverd, andre skulle merkast med stjerne. 
Kodinga levde eg for så vidt godt med. Den kanskje viktigaste arbeidsreiskapen me har i medisinsk forsking er god statistikk. Eg sit gjerne og sveittar over tastaturet og finpussar på tala slik at denne vert mest mogeleg riktig og informativ. Likevel kunne eg gjerne ha teke imot hjelp frå nokon av dei seks tusen nye, ikkje-medisinske tilsette som har kome til helsevesenet dei siste ti åra.
Meir tvilsamt var det å smått om senn oppdaga kva marknadstenkinga og stykkprisfinansieringa gjorde med måten eg og mine kollegaer tenkte og jobba på. 
Budsjettkontroll
Det viste seg først i eit fast ritual eikvar sjukehusavdeling har: Leiinga går med jamne mellomrom gjennom datasystemet og kjem med skryt eller skjenn alt etter kor mykje som er korrekt utfylt, ettersom det er det som til dels avgjer kor mykje pengar avdelinga/foretaket får refundert frå staten.
No har kanskje aldri legar gått rundt i korridorane og gjort high-five og gitt kompisklem for kvar gong dei sydde ekstra fine sting eller doserte akkurat rett mengde blodfortynnande. Det skurrar likevel aldri så lite når det vankar kake og godord på morgonmøtet for framragande utfylling av skjema, men sjeldan for god medisinfagleg innsats.
Avdelingsleiarar kan vanskeleg lastast for dette. Presset ovan- og utanfrå er stort, og manifesterer seg på mange vis.
Eksternt press
Mange kreftpasientar får blodcelleproduksjonen sin heilt slått ut av behandlinga dei får. Det finst ein medisin som enkelte kan nytta for å få produksjonen raskare i gang att, men denne er dyr, og kan berre delast ut etter individuell søknad til Helseøkonomiforvaltninga (HELFO) for kvar pasient. Grunngjevinga for å gje medisinen er derimot nesten heilt lik i kvart enkelt tilfelle.
Ei sjukehusavdeling austpå hadde difor laga seg ein standardtekst som dei limte inn på søknadsskjemaet. Det fungerte bra inntil dei fekk påpakning frå HELFO om at det kom for mange like søknader, og at søknadene måtte vera reelle. Så no sit legane til dagleg og diktar opp nye, finurlege måtar å sei akkurat det same på. Antal pasientar som får medisinen er truleg uendra.
Inn til klage
Eit anna døme er helseføretaket som vart klaga inn til Klagenemnda for offentlege anskaffingar av ein proteseprodusent. I anbodsprosessen for kva protesar ein skulle kjøpa inn dei komande åra, hadde foretaket vore så frekke å teke omsyn til kva det ville kosta å omskolera ortopedane sine dersom ein skifta protesetype.
Utstyret til ein proteseoperasjon er nok til å dekka eit ganske stort middagsbord. Det tek lang tid å bli fortruleg med det heile, og bruka det på kompetent vis i den ganske uføreseielege situasjonen ein har når ein driv og kuttar og kappar i menneskekroppen med hammar, meisel og sirkelsag.
Mislukka operasjon
Dersom berre eit fåtal av protesane må reopererast på grunn av feil, eller berre nokre få prosent færre pasientar kjem tilbake i arbeid på grunn av mislukka operasjon, har både helseføretaket og samfunnet langt større utgifter enn det ein sparar inn på anbodskonkurransar.
Eit anna helseføretak la nyleg ned hudpoliklinikken på eit lokalsjukehus. Det brukar i dag like mykje pengar i året på å frakta hundrevis av hudpasientar til regionsjukehuset og tilbake, som denne poliklinikken kosta. Transportkostnader kjem likevel på eit anna budsjett.
Berre trykk OK
Slik går no dagan. Venstresida kan lata som dei held oppe offentleg sektor, sjølv om dei jobbar hardt med å suga beinmergen ut av den, gjennom å viska vekk alle meiningsfulle forskjellar mellom offentleg og privat.
Høgre kan lata som om folk får masse valfridom og at markedets magi spelar fritt innan det offentlege, medan det heile går føre seg i eit gjennomregulert, statleg styrt teater. Når begge sider av det politiske spekteret er nøgde, då veit du at noko er gale.
Eit stille opprør
Sjølv har eg med tida resignert og gitt meg over. På lydig vis kodar eg inn dei mest spissfindige desimalkodar (med eller utan sverd og stjerne), fyller ut ferdigmeldingar, individuelle søknader og tilvisingar til fysioterapi (sjølv om fysioterapeuten sat ein meter frå meg på morgonmøtet og er fullt informert).
Men som mange andre som har selt sjela si gjer eg opprør i det stille, for å halda på ein snev av verdigheit: Kvar gong eg må fylla ut den tidlegare nemnde utskriftsloggen, trykkjer eg berre på ein masse tilfeldige tastar på tastaturet, og satsar på at ingen sjekkar den.
Så langt har eg ikkje høyrt noko.


SYKEHUSET INNLANDET: Ledelsen vil ha kvinneklinikk på Lillehammer


OPPLAND ARBEIDERBLAD, 9./10. APRIL 2013
Sykehuset Innlandet innkalte til pressekonferanse med Lang-Ree og fagdirektør Toril Kolås i ettermiddag.
Administrerende direktør Morten Lang-Ree avslørte sin innstilling til etablering av kvinneklinikk og ny fødestruktur.
Ifølge OAs journalist på stedet går ledelsen i Sykehuset Innlandet inn for kvinneklinikk på Lillehammer sykehus.

Lillehammer

Det sentrale punktet var om SI skal etablere én eller to kvinneklinikker i Innlandet. Med dette kan man ta seg av syke fødende/kompliserte fødsler, som i dag sendes til Oslo.
Arbeidsgruppen går inn for at kvinneklinikken skal legges til Lillehammer.
Denne arbeidsgruppa har jobbet med tre alternativer: Lillehammer, Lillehammer/Hamar og Lillehammer/Elverum.

Uenighet

Ifølge OAs journalist i Brumunddal var representantene fra Hedmark-siden uenige i at klinikken skal legges til Lillehammer.
Gjøvik har ikke noe å bekymre seg for, skal vi tro administrerende direktør Morten Lang-Ree:
– Fødetilbudet på Gjøvik vil bli opprettholdt, sier Lang-Ree til oa.no tirsdag ettermiddag.

Rustes opp

Kvinneklinikken på Lillehammer skal etter planen rustes opp for å kunne ta i mot kompliserte fødseler.
Den endelige avgjørelsen skal vedtas 19. april.

tirsdag 9. april 2013

Debatt: En tumleplass for tåkefyrster og svadakonger


DAGENS MEDISIN, 8. APRIL 2013

KOMMENTAR AV NILS-HALVDAN MORKEN

Nils-Halvdan Morken, overlege, PhD, Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus og Institutt for Global helse og samfunnsmedisin, UiB

Under et teppe av moteord og svadakommunikasjon ledes landets sykehus og helsevesen. Vi andre - vi som drifter sengeposten, operasjonsstuen, fødeavdelingen og vaskeriet i helsesektoren - befinner oss i et annet univers.

«MED HENSYN TIL en helsefaglig innovasjon effektueres brukertilfredsheten ut fra omstillingsprosessen». Dette sitatet kunne ha vært hentet fra et styringsdokument i et norsk helseforetak, eller fra Dagens Medisin etter en uttalelse fra en av våre helseledere, men nei, det er generert av helseadministrativ svadagenerator som finnes allment tilgjengelig på nettet; se http://gamma.kaldera.no/svada/helse.html
Virkelighetens svadakommunikasjon i helsesektoren holder et om mulig enda høyere nivå.

BETRYGGENDE. Sykehuspartners direktør, Ole Johan Kvan, uttrykker at han er fornøyd med ansettelsen av en ny kundedirektør, som heretter setter kundene først. Den nye kundedirektøren vil fortsette å bygge bro mellom samarbeidspartnere på sykehusene og Sykehuspartner - og har «som mål å etablere en enhetlig forståelse om utfordringene og hvordan man i fellesskap skal prioritere og beslutte». Bare tanken på behovet av gode IKT- og støttesystemer er drivende for kundedirektøren i hans nye stilling (Dagens Medisin 27/2-13).

To herrer fra øverste tilsynsmyndighet i et av våre fylker skriver i en kronikk i Dagens Medisin (03/2013) om den kommunale medfinansieringsplikten, økonomiske insentiver, unødige sykehusinnleggelser og fallgruver. Ifølge våre to embetsmenn er samhandlingsreformens mål et sømløst og kostnadseffektivt «pasientforløp».  De skriver videre at man i vekslingen mellom nivåene i helsetjenesten står overfor utfordringer i forhold til delte «eierskap» i helsesektoren-kommune versus stat-med ulike styrings- og finansieringssystemer og ulike lovverk. Ja vel.

LEDERFILOSOFI? Ved en av landets matriseorganiserte kirurgiske klinikker søkes det etter avdelingsoverlege/enhetsleder. Den heldige søker kan bli leder for det enhetsvise tverrfaglige team. Det søkes etter en proaktiv leder med forskningserfaring, dokumentert faglig basis (ECFMG eller tilsvarende), internasjonal tjenestetid som operativ kirurg og mulighet for opprettholdelse av internasjonalt faglig kontaktnett (legejobber.no 28/2-13). Hvem er disse skyggene som forfatter en slik stillingsannonse? Den som roper i skogen får sikkert svar.

Hvor kommer all svadaen fra? Hvem sa at dette var måten å lede tusenvis av offentlig ansatte helsearbeidere på i vår største og viktigste kunnskapsbedrift? Kanskje er det fra «New public management» de tar det.

Det er mulig at det bare er vi andre som ikke forstår. Vi som sitter på en sengekant og snakker om en alvorlig diagnose - eller som frustreres over «IKT-støttesystemer» som gjør alt annet enn å støtte.

TÅKEPRAT. Problemet med helseadministrativ svadakommunikasjon er at den i sin form blokkerer for nettopp ledelse. Det hjelper ikke om ideene og intensjonene er aldri så gode. Vi som skal ledes, forstår simpelthen ikke hvor dere vil. Alle i sykehus og helsesektor vil ledes, selv vi ustyrlige leger vil ledes, men la oss få ledere som vet hvor vi er og som i klart, tydelig og forståelig språk klarer å uttrykke hvor vi sammen skal gå. La oss få ledere som har faglig integritet, kan kunsten å lytte til lyden fra de grønn- og hvitkledde og som en kan lene seg til når det stormer. Dette er altfor viktig til at lederstolene på alle nivåer i helsesektoren fylles av disse som ustanselig snakker om robuste matrisestrukturer og finansieringssystemer med betydning for drivende pasientforløp i de enhetsvise tverrfaglige teamene. Bort med alle tåkefyrster og svadakonger!

Min drøm er at bunnen snart er nådd. Hvis så ikke er tilfelle, klarer jeg ikke mer: Jeg må til overflaten. Gi meg heller dem som kaller en spade for en spade - og vet hva den brukes til. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2013

Helseministeren svarer Sykehuset venner i Vesterålen om klinikkmodellen



For en tid siden henvendte Sykehusets venner i Vesterålen seg til helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre og uttrykte sin bekymring for en rekke forhold, blant annet innføring av klinikkmodellen ved Nordlandssykehuset HF.

Aksjonen fikk svar fra helseministeren:


Det vises til brev mottatt 25. februar 2013 om overnevnte.

Først og fremst vil jeg takke for et stort og viktig engasjement for det lokale spesialisthelsetilbudet i Vesterålen. De innsendte artiklene er lest, og jeg har merket meg at dere har en rekke synspunkter knyttet til utviklingen av helsetilbudet i Vesterålen, blant annet som følge av styrevedtak i Nordlandssykehuset HF fra 2008 (52/2008) om innføring av en klinikkmodell ved Nordlandssykehuset HF.

Et sentralt tema i deres henvendelse er kravet om stedlig ledelse. Jeg er enig i at en geografisk spredning av sykehusenes virksomhet gir noen særskilte utfordringer. Jeg forventer derfor at de regionale helseforetakene gjennomgår hvordan sykehusene innretter sine lederressurser i slike situasjoner. Dette tok jeg blant annet opp i min sykehustale 30. januar i år.

Jeg vil avslutningsvis nevne at jeg er kjent med at Nordlandssykehuset har etablert en ordning med lokale ledere som rapporterer i linjen til sin klinikk. Klinikkmodellen vil, etter hva jeg har forstått, bli evaluert i løpet av 2013, og denne evalueringen vil bli forelagt styret som en vedtakssak.

Men vennlig hilsen

Jonas Gahr Støre.

Kopi : Helse Nord RHF.

VELFERDSKONFERANSEN 2013 - 15. APRIL KL. 10–16



Velferdskonferansen arrangeres som vanlig i Oslo kongressenter/Folkets Hus. 
Årets konferanse går av stabelen 15. april. Programmet starter kl. 10, men det er registrering fra kl. 9.

Her finner du programmet for Velferdskonferansen 2013 - Slik vil vi styre offentlig sektor! Årets Velferdskonferanse setter fingeren på konsekvensene ved New Public Management og løsninger for å sikre en sterk offentlig sektor og demokratisk styring.



Program for Velferdskonferansen mandag 15. april 2013


09.00 – 10.00: Registrering

10.00 – 10.20: Åpning – Med tillit skal landet bygges, og ikke med mistillit ødes
        
    - John Leirvaagforbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).
10.20  12.00: Plenum 
De skjulte strateger
            -
 Rune Slagstad, professor ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA.
Fra engasjert fagperson til lydig byråkrat
            -
 Reidun Førdeprofessor ved Senter for medisinsk etikk ved UiO.Forvaltning eller forretning
            -
 Svenn Arne Lie, forfatter og statsviter.
HR og Lean production
            - Kjersti Barsok, nestleder i LO i Oslo.Møteleder: Asbjørn Wahl, daglig leder i For Velferdsstaten.
Ordbok for underklassen ved Arne Klyve og Jon Severud

12.00 – 13.00: Lunsj

13.00 – 15.00: Parallelle sesjoner
Sesjon A: Skjulte strateger – hvem er de og hvordan møter vi dem?Under markedsrettingen av offentlig sektor har bruken av eksterne konsulenter eksplodert. Hva har det å si for kvaliteten på politiske vedtak, for forståelsen av tjenestenes innhold, for ansattes medbestemmelse og for utøvelsen av faglig skjønn? Og hvordan bør dette møtes?

Konsulenter, strateger, magiske innsparingstall og motmakt
            -
 Linn Herningrådgiver i For velferdsstaten.
Kunnskap som bestilt
            -
 Mari Pettersvold, førskolelektor ved Høgskolen i Vestfold.
Møteleder Ida Søraunet Wangberg intervjuer:
            -
 Ellen Dalenleder for Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo.
            -
 Anette Dahl Wiigleder for Fagforbundet i Stavanger avd. 019.
Debatt med innlederne og Rune Slagstad. Åpent for spørsmål fra salen.

Sesjon B: Fra lydig byråkrat til engasjert fagperson
Detaljert målstyring, økt kontroll ovenfra, stykkprisfinansiering og markedsmekanismer setter stadig større begrensninger på det handlingsrommet ansatte i offentlig sektor har for å utøve faglig skjønn. Hvordan påvirker det profesjoner og fagkompetanse, og hva gjør det med tjenestekvaliteten?
Fra systemdrevet triksing til god helseforvaltning
            -
 Christian Grimsgaardtillitsvalgt for Overlegene ved Oslo Universitetssykehus. Dressur eller tilrettelegging - hva er god ledelse?
            -
 Bitten Nordrikforsker og ansatt i De Facto.
Stå opp for samfunnsoppdraget mot kontrollregimet
            - Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet.
Debatt med innlederne og Reidun Førde. Åpent for spørsmål fra salen.
Møteleder: Asbjørn Wahl, daglig leder i For Velferdsstaten.

Sesjon C: Fra markedsretting til demokratisk styring
Offentlig velferd var del av en større visjon, men har blitt offer for markedsliberale eksperimenter. Hvordan går vi fra dagens markedsmodeller til demokratisk styring, og hva er resultatene der det er gjort? Hvordan utvikler vi demokratiske alternativer til dagens markedsmodeller av det offentlige?

Velferd som fellesskap - med visjoner om et annet samfunn 
         
   - David Eklind Kloo, internasjonal sekretær i Handelsanställdas förbund.Skottland tok sykehusene tilbake
            - 
Eli Berg, lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.På tide å avbestille bestiller-utførermodellene?
            - 
Helene Bank, spesialrådgiver i For Velferdsstaten. 
Debatt med innlederne og Kjersti Barsok. Åpent for spørsmål fra salen. 

Sesjon D: Forretning eller forvaltning i det offentlige?Forretning eller forvaltning i offentlig sektor – hva er forskjellene og hvorfor er de så viktige? Hva skiller offentlig fra privat sektor? Hva er forskjellene på å tjene penger og å tjene samfunnet, og hvilke konsekvenser bør det ha for organiseringen av velferdstjenestene?

Ledelse, medbestemmelse og den norske modellen              
            - Tor Hæhrenestleder av fagforbundet Lederne.
Erfaringer og refleksjoner etter Prosjekt inneklima i offentlige bygg     
            - Kjell Haugenregiondirektør i Arbeidstilsynet Indre Østland.
Debatt med innlederne og Sven Arne Lie. Åpent for spørsmål fra salen.

15.00 – 15.20: Pause

15.20 – 16.00: Plenum  Det finnes alternativer
Fra defensiv til offensiv: Vi har alternativene
            -
 David Eklind Kloointernasjonal sekretær i Handelsanställ­das förbund.
Helsetjenesteaksjonen
Europa - Mellom krise og rekommunalisering
            - Asbjørn Wahldaglig leder i For velferdsstaten. 
En demokratisk offentlig sektor etter brukernes og befolkningens behov
            -
 Jan Davidsenleder i Fagforbundet.
Møteleder: Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten.


KLIKK HER FOR Å LESE MER OM VELFERDSKONFERANSEN - MELD DEG GJERNE PÅ!

torsdag 4. april 2013

ARENDAL: Mobiliserer på nytt for sykehuset - folkemøte 15. mai


NRK SØRLANDET 2. APRIL 2013   
Den 15. mai håper arrangørene å samle minst 1000 personer til et nytt folkemøte for sykehuset i Arendal.

To og et halvt år etter forrige store folkeaksjon til støtte for sykehuset i Arendal samles kreftene på nytt.
I dag var flere politikere og representanter fra SSA i våre hjerter, Inger Maries fakkelfond samlet på Arendals-ordførerens kontor for å planlegge nytt folkemøte for å slå ring om sykehuset.

– Flaut

– Det er nesten flaut at vi må dra i gang dette igjen. Den opplevelsen folk har hele tiden nå er at de blir lurt. Folk har ikke tillit til sykehusstyret, folk hører murring over alt, og det er faktisk barna våre det dreier seg om, sier Benedikte Nilsen i Inger Maries fakkelfond.
Sykehusdirektør Jan Roger Olsen lovet at 2013 skulle være et fredens år mellom de to sykehusene i Kristiansand og Arendal.
– Jeg synes dette er en merkelig måte å lage fred på. Jeg skjønner godt at det ikke er fred rundt omkring i verden hvis det er denne måten folk som sitter i styret tenker man lager fred på, sier Nilsen.
Leder Sigurd Ledaal i stiftelsen «SSA i våre hjerter» sier folk i Arendal er bekymret for fremtiden.
– Vi får mange henvendelser fra pårørende til barn på sykehuset og ansatte ved sykehuset i Arendal som sier konflikten sliter på dem. De sier de ikke vet noe om fremtiden og er bekymret, sier Ledaal.

Folkeopprør

I folkemøtet som skal holdes i Kulturhuset i Arendal håper arrangørene på 1000 deltakere som vil slå ring om sykehuset i Arendal, og spesielt for barneposten ved sykehuset.
– Det er foreløpig ikke bestemt hva som skal skje på folkemøtet. Men det viktigste er det som skjer fra i dag av og frem til 15. mai. Da må vi gjøre små og store folkeopprør i Aust-Agder. Alle må ta tak. Barnehager og skoler må sette i gang med å lage paroler. Dette dreier seg om alle. Alle trenger det sykehuset og en god akutt. også etter klokken 16. Nå har de tenkt å legger ned akutten etter arbeidstid, da må vi reise til Kristiansand. Det passer veldig dårlig for oss i Aust-Agder, sier Benedikte Nilsen.
– Vi er redde for å miste akuttfunksjonen, først og fremst på barneavdelingen. Dermed gir det en ringvirkning på mange andre ting. Vi har fått innspill fra pårørende og ansatte som er slitne etter trykket fra media og ledelse. Vi vil nå sette dette på dagsorden igjen, sier Sigurd Ledaal.
Arrangørene tror på stor deltakelse og mener austegdene er lei av brutte løfter fra sykehus-styret.
– Jeg tror salen i Kulturhuset fylles helt opp. Vi får forhåpentligvis også politikerne på Agder-benken på Stortinget til å møte opp, og vi sender invitasjon til alle ordførere i Aust- og Vest-Agder, sier Ledaal.



tirsdag 2. april 2013

STAVANGER: Direktøren taus om hvor kuttene kommer

AFTENBLADET (STAVANGER) 31. MARS 2013

De fleste avdelingene driver i dag med store underskudd. Nå må sykehuset stramme livreima kraftig inn.


Styret har tidligere vedtatt å drive med 90 millioner kroner i overskudd i år - overskuddet skal bidra til finansiering av nytt sykehusbygg.

- Av et budsjett på 5,5 milliarder kroner er ikke 90 millioner kroner i pluss noe veldig stort positivt resultat. Men det er større enn vi noensinne har klart.

Hos oss blir det jobbet hardt og gjort en stor innsats, men vi er nødt til å gå gjennom omstillinger og effektivisering som andre helseforetak, sier Bård Lilleeng, administrerende direktør i Helse Stavanger/Stavanger Universitetssjukehus.
Underskudd på 6,9 mill.

Problemet er at per februar ligger det an til et underskudd på 6,9 millioner kroner, mens det er budsjettert med et overskudd på 15 millioner - altså et negativt avvik på 21,9 millioner for årets to første måneder.

Budsjettoverskridelsene hittil i år har skjedd på de fleste avdelingene. Disse må nå øke inntektene sine og redusere kostnadene.

- Den konkrete gjennomgangen fra avdeling til avdeling skal jeg redegjøre for overfor styret. Det er en rekke tiltak som må presenteres i en helhet. De kommer i styremøtet, sier Lilleeng.

- Ansatte Aftenbladet har snakket med forteller om tøffe arbeidsdager, overtid og mange vakter på grunn av stram økonomi i dag. Har du forståelse for dette?
- Alltid travelt

- Jeg har stor forståelse for dem. Det er travelt å jobbe på sykehus. Det er en arbeidsplass som alltid er åpen og til tjeneste for befolkningen. Det betyr at ansatte delvis må jobbe på ukomfortable tidspunkter.

Det skal være kjekt å jobbe på SUS, men det kommer alltid til å være travelt.

Vi opplever at vi rekrutterer bedre nå enn for et halvt år siden og opplever ikke lekkasje, men har en viss turnover av sykepleiere. Jeg ser at vi har en oppgave med å tilby hele og interessante stillinger, sier Lilleeng.


mandag 1. april 2013

KRONIKK: Det nye påskeopprøret


KRONIKK AV PARTILEDER BJØRNAR MOXNES, RØDT, I DAGBLADET, 27.3.2013



La oss få fart på helseopprøret før Jonas Gahr Støre rekker å komme seg ned fra påskefjellet.


















Jonas Gahr Støre må aldri begynne å lage lister. Det blir for konkret. For lett å se hva han ikke har tenkt til å gjøre. Det burde helseministeren ha skjønt da han tidligere i år presenterte sine ti grep for bedre sykehus.

Kort tid etter dukket det opp en motliste. Ti grep for reell endring i sykehusene. Fjern helseforetakene. Slank byråkratiet. Avskaff sykehusstyrene. Skill investering og drift. Dropp stykkprisen. Sykehusansatte, frustrert over økt byråkrati og bunnlinjefokus, fikk et program å samle seg bak. Det har vokst til Helsetjenesteaksjonen. Nå må alle som ønsker en reell kursendring i Helse-Norge bruke ferien lurt. La oss få fart på helseopprøret før Jonas Gahr Støre rekker å komme seg ned fra påskefjellet.

Et helsevesen hvor du fikk hjelpen du trengte, uansett lommebok, pleide å være like typisk norsk som Kvikk Lunsj og appelsin på skitur. Så kom helseforetak, stykkprisfinansiering og konkurranse om pasientene. Og i neste omgang kraftig vekst i byråkrati og kontrollregimer. Med ett var det flere byråkrater enn leger på sykehusene, og de legene som var igjen brukte mindre tid på pasientene.

Lønnsomhet ble det nye kompasset å styre etter. Vi fikk et helsevesen for de ressurssterke, de som kan rettighetene sine på rams og har tid og ork til å mase seg fram gjennom systemet. Eller betale seg fram i køen og kjøpe behandling fra kommersielle aktører. Men nå har frustrerte ansatte bestemt seg for at nok er nok, og er klare til å ta faget tilbake. De vil sette pasienten i sentrum — ikke bunnlinja. De har vår fulle støtte.

Det er New Public Management striden står om. Eller Old Private Management som det heller bør hete, siden tanken er at offentlig sektor blir bedre og mer effektiv av å drives etter 50-tallsprinsipper fra næringslivet, som moderne kunnskapsbedrifter for lengst har forlatt. Resultatet er at du får det verste fra to verdener: Pengefokus fra privat business, og et kontrollregime så omfattende at en Sovjet-byråkrat ville rødme av skam over at de ikke fant på noe så byråkratisk selv.

Old Private Management nådde sykehusene med full styrke i 2001, med sykehusreformen. I reformen, som er Jens Stoltenbergs prestisjeprosjekt, ble sykehusene overført fra folkevalgte fylkespolitikere til høytlønte direktører i regionale helseforetak som driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper. «Dette er bortimot en blåkopi av Frp's politikk. I store trekk kunne jeg ha skrevet dette selv», som Frp's helsepolitiker John Alvheim presist uttrykte det. Det var da også Frp og Høyre som sikret Arbeiderpartiet flertallet de trengte for å få reformen gjennom. I mediene framstår riktignok Høyre og Arbeiderpartiet som uenige for tiden, siden Høyre vil fjerne de regionale helseforetakene. Men prinsippet om konkurranse om pasientene og bunnlinjestyring vil ikke Høyre røre. De vil tvert imot ha mer av det. De vil fortsatt leke butikk i helsevesenet.

Jonas Gahr Støre har ingen grunn til å være forundret over det voksende opprøret mot konsekvensen av sykehusreformen. Advarslene var tydelige allerede i 2000: «Det dreier seg om vi skal gjennomføre et fundamentalt systemskifte — fra et politisk forvaltningsstyre med pasienten som uegennyttig mål — til et bedriftsøkonomisk markedsstyre med pasienten som et middel for økonomisk inntjening», het det i Motmeldinga til sykehusreformen. Dessverre fikk den rett.

Det Motmeldinga ikke forutså, var at reformen ikke bare ville forandre driften av sykehusene, men også språket som ble snakket der. I den ferske boka Ordbok for underklassen beskriver Arne Klyve og Jon Severud hvordan nye ord oppstår i kjølvannet av Old Private Management: Et helseforetak ba institusjonen i sin egen region om å innhente tall på biomasse. Eller finne ut hvor mange som sto på venteliste, som det heter på norsk. Slike nyord skaper avstand. Det er farlig når kjernen i jobben er å ta vare på mennesker. Hvem har lyst til å bli behandlet som biomasse i et foretak — ikke et menneske i en sykeseng? Dette har også helsearbeidere ropt varsku om: Sykehusreformen fører til moralsk nedbryting.

Helsetjenesteaksjonen tyder på at Ap, Høyre og Frp er i utakt med fotfolket når de tviholder på sykehusreformen. Heldigvis er det mulig å snu. Rødt vil gjøre det samme som de gjorde i Skottland for flere år siden: Samarbeid i stedet for konkurranse. I 2004 kvittet skottene seg med helseforetakene, etter å ha forsøkt modellen i ti år. Nå har de ingen stykkpris, men et fast, forutsigbart budsjett å forholde seg til. Skyldes en budsjettsprekk uventet pasienttilstrømning, kan sykehuset få flere penger. Skyldes det dårlig drift, blir det satt inn tiltak for å endre kursen. Resultatet er et mer moderne og mindre byråkratisk helsevesen. De har bedre budsjettkontroll, effektiviteten bedrer seg og sykefraværet er på vei ned.

Den skotske helseministeren Nicola Sturgeon (SNP) har sagt følgende om kursendringen: «Vi tror det er fornuftig å levere helsetjenester med utgangspunkt i samarbeid og samvirke i stedet for oppsplitting og konkurranse. Vi er motstandere av at offentlige penger skal brukes til å hjelpe privat sektor til å konkurrere med NHS (det offentlige tilbudet).» Vi kunne ikke vært mer enige.

Et godt, offentlig helsevesen er den eneste helseforsikringen som virkelig fungerer for alle. Det er verdt å kjempe for. Og hvis mange nok av oss det gjør det, må til slutt Støre høre. I byen, skiheisen eller solveggen — uansett hvor du er i påsken: snakk med sidemannen, spør en helsearbeider eller engasjer deg på Facebook. Gjør opprør på din egen måte.

Det virker kanskje litt frekt å oppfordre til helseopprør mens sjefene er på ferie. Men slapp av, Jens og Jonas. Det er ikke vondt ment.

Vi gjør det av kjærlighet.Til pasientene.