lørdag 31. mai 2008

Palassrevolusjon i sykehus-Norge


TELEMARKSAVISA: I kulissene i «Hovedstadsprosessen» som skal forandre sykehus-Norge foregår det et ukjent spill. Grunnlagsdokumentene til Helse Sør-Øst inneholder graverende tallfeil og ingen vet helt hvem som har gitt mandatet.

Allmuen og sykehusstyrer blir fortalt at det er overkapasitet på senger, mens det i realiteten er underkapasitet.

En palassrevolusjon er et kupp eller styreomveltning som er utgått fra kretser som omgir et statsoverhode eller en leder. Sykehusaksjonen Notodden - som har gravd frem grunnlagsdokumentene kan nå dokumentere at mye av det som nå skjer i rekordtempo i helse-Norge er bygget på feil tall. Sintef - som har utarbeidet tallene - innrømmer feilene. Pluss har blitt minus og motsatt. Sykehusaksjonen Notodden mener Hovedstadsprosessen rett og slett må stoppes til man er enig i realitetsgrunnlaget.

SELGER EN MYTE
Sintef innrømmer manglende kvalitetssikring og modeller som underestimerer behovet for heldøgns sengeplasser i fremtiden i to rapporter. Dagens dokumenter «selger» ifølge Sykehusaksjonen en sannhet og en myte som rett og slett ikke er sann. Styret i aksjonsgruppa tror verken styrene i Blefjell eller Helse Sør-Øst - og heller ikke helseministeren selv - er helt klar over scenariene som ligger til grunn i grunnlagsdokumentene.

Det er de selvsamme rapportene som Helse Sør-Øst skal bygge hele Hovedstadsprosjektet sitt på. De fem scenariene som alt er bygget rundt vil bety dramatiske konsekvenser for pasientene og en omveltning uten sidestykke i norsk sykehushistorie - uten at det er blitt diskutert i offentligheten. Sykehusaksjonen Notodden spør seg nå hvem som egentlig har satt forutsetningene for fremtidas helsevesen - som Sintef altså har laget sine rapporter på. Det har ikke Sykehusaksjonen Notodden klart å finne ut av.

EN TOTAL OMLEGGING
Slik dagens system fungerer viser tallene underkapasitet, men ved å innføre en del kriterier i grunnlagsdokumentene - fem konkrete scenario - pluss at man innen 2025 skal hive folk i alle aldersgrupper ut av sykehusene etter gjennomsnittlig fire dager, blir resultatet en total omlegging av hvordan man tenker sykehusdrift i Norge.

- Tempoet gjør at verken folk flest eller stortingsrepresentanter for den saks skyld rekker å sette seg inn i saken, sier Asgeir Drugli, som leder Sykehusaksjonen Notodden og Hanne Thürmer, nestleder og lege.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften.
• Sykehusaksjonen Notoddens nettsider kommer du til ved å klikke her.

Fagforbundet Vestfold: Høyt helsepolitisk spill raserer pasienttilbudene

Hentet fra Tønsbergs blad:

Hele sykehusreformen oversvømmes av dårlige eksempler på ledelse og styring, hevder Fagforbundets fylkesleder i denne kommentaren

Merete Dahl Leder Fagforbundet Vestfold

De fleste husker rabalderet rundt 5PC, eller 5 Percent Community. Dette gamblersystemet ble slått hardt ned på av myndigheter og rettssystemet, fordi folk ble rundlurt. Kan vi analysere sykehuspolitikken på samme måte, fordi samfunnet blir rundlurt? 5 percent management kan være en reell betegnelse, eller fem prosent ledelse, om du vil.

Helseminister Sylvia Brustad var krystallklar da hun for ett år siden sa at ingen lokalsykehus skulle nedlegges. Det viktigste er at folk får de helsetjenester de trenger og at det er trygghet i befolkningen, sa hun. Departementet gir helseregionene styringsdirektiver som gir klare føringer på innhold og forventninger til sykehusdrift og kvalitet. Men hva er blitt realiteten? Styringsdokumentene oppleves som verbale tåkebanker levert i dokumenter som ikke følges opp. Sandefjord sykehus er borte.Larvik sykehus er i realiteten nedlagt. Akuttfunksjonen fjernes om kort tid, og da er dette ikke lenger et lokalsykehus. Dette har skjedd uten at ministeren har lettet på øyelokket, eller ofret det en tanke. Det var det med nedleggelser av lokalsykehus da, Brustad! Loven som styrer sykehusene, foretaksloven, har en § 30. Etter denne bestemmelsen skal endringer som har store faglige eller samfunnsmessige konsekvenser behandles av departementet. Men ikke denne, den velger ministeren å se forbi. Med andre ord, ca. 5 prosent ledelse.

Nå er det overhengende sannsynlig at Vestfold, Telemark og psykiatrien i Vestfold blir ett foretak. Dette er siste grepet fra Helse Sør Øst, der målet er økonomisk betinget og ikke fag eller samfunnssikkerhet. Det nye i "5PM"-tanken denne gang er at jo større område sykehuset dekker, jo billigere og mer effektivt blir det. Logikk eksisterer nemlig ikke i det nye tankesettet. Her er det kun teknisk /økonomiske bergninger etter bedriftsmessige tanker som gjelder.
Sparetiltakene ved Sykehuset i Vestfold (SiV) er en fare for pasientsikkerheten, mener helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet ber SiV om dokumentasjon for sikkerheten - registrering av antall ganger pasienter ikke får tilstrekkelig undersøkelser ved adkomst, antall feilmediseineringer og registrering av tilfeller der pleiepersonell opplever at pasienter ikke får pleie, medisiner og overvåkning nok, grunnet arbeidspress. Denne type beskjeder kommer ikke uten at det er nødvendig og har et konkret bakteppe.

Helseregionen svarer med et forsøk på å omorganisere seg vekk fra problemene. Mens helsetilsynet ber om registreringer på avvik som er til fare for pasientene på sykehuset i Vestfold, vil altså helseministeren og hennes lakeier etablere et gigantsykehus inne i gigantregionen, for om mulig å gjøre det hele enda mer uoversiktlig og ufaglig.

Hele sykehusreformen oversvømmes av dårlige eksempler på ledelse og styring, men de som sitter med hovedansvaret nekter ennå å ta inn over seg realitetene. Derfor er sammenligningen med det mye omtalte gamblerselskapet slående. Det er på høy tid at helsepersonell sammen med borgere og lokalpolitikere tar et oppgjør med denne gamblingen. Stopp det nå, dette går på helsa løs!


• Les saken i Tønsbergs blad på nett ved å klikke her eller på overskriften

Frykter sykehusreformen vil ramme psykisk syke

Alvorlig psykisk syke ligger allerede i korridorene på Akershus universitetssykehus. Nå kan sykehuset også bli pålagt å overta dagens pasienter fra Aker sykehus i Oslo. Helse Sør-Øst har åpenbart ikke tenkt på psykiatrien i den store sykehusreformen, mener tillitsvalgte som frykter reformen vil gå ut over de mest sårbare pasientene.

• Les hele saken i Dagsavisen på nett ved å klikke her eller på overskriften

Rjukan: Rasende og skuffet over egen statsråd


Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil ikke redde fødetilbudet Lykkeliten ved Rjukan sykehus, og høster raseri og skuffelse i egne rekker.

At hun ikke griper inn i saken om Lykkeliten bekreftet hun for første gang i Stortingets spørretime 28. mai, skriver Telemarksavisa:

I en pressemelding fra statsrådens egne partifeller Sigvald Oppebøen Hansen, Gunn Olsen og Terje Lien Aasland, sier de tre at svaret fra Brustad er trist og direkte i strid med Soria Moria- erklæringen. Der har regjeringen garantert for nærhet til fødetilbudet.

FORVENTET MEDHOLD
- Hvordan kan velgerne ha tillit til politikerne når det blir lovet en ting og så skjer det stikk motsatte?
- Det kan jeg ikke svare på, sier Oppebøen Hansen.

- Det må ministeren svare på, men vi er veldig skuffet over dette. Vi hadde forventet at statsråden hadde reddet Lykkeliten. På den annen side er vi glade for at helseministeren garanterer for at Rjukan sykehus skal opprettholdes og videreføres som lokalsykehus.

OVERVÅKER PROSESSEN
De lokale Ap-politikerne vil nå nøye følge arbeidet med Helse Sør - Øst.

- Når vi ikke målet om at bedre ressursutnyttelse i hovedstadsregionen skal komme distriktene til gode, samt målet om et sterkere og mer desentralisert helsetilbud, er det all grunn til å vurdere styringsmekanismene i helsereformen, uttaler telemarkspolitikerne fra Ap.

RASENDE I TINN
Varaordfører Turid Opedal (Ap) er leder for Interessegruppa for Rjukan sykehus. Etter statsrådens svar, er hun sint og moden for en enda større mobilisering enn noen gang.- Jeg er rasende og skuffet over at fødetilbudet skal legges ned på grunn av økonomi.


• Les hele saken i Telemarksavisa her eller klikk på overskriften

Aner ikke prisen på omorganisering i Sør-Øst!


Helse Sør-Øst har ennå ikke regnet på hvor mye det vil koste å omorganisere Oslo-sykehusene. I København skal man bruke 16 milliarder kroner på samme prosjekt.

15. oktober legger Helse Sør-Øst (HSØ) fram sitt styrevedtak om den nye strukturen på Sykehus-Oslo. Et sentralt mål i hovedstadsprosessen er å spare penger. Men ingen aner hvor mye det vil koste.

– Vi har ikke beregnet kostnadene for omstillingen ennå. Vi skal vurdere hva de ulike modellene vil innebære av investeringer fortløpende, sier viseadministrerendedirektør i Helse Sør-Øst Mari Trommald til Dagsavisen.

• Les hele saken i Dagsavisens nettutgave her eller klikk på overskriften

Beklager bloggepausen

På grunn av reising og dårlig tilgang til internett, har det vært en litt for lang pause i bloggingen her. Jeg beklager dette, både overfor tipsere og lesere!

Koordinator Bente Øien Hauge

tirsdag 20. mai 2008

Høringen om realisering av sykehotell ved Radiumhospitalet/Montebello

Det er mange som har engasjert seg i saken med oppstart av sykehotell, direktørens avskjed, private aktørers inntreden og utfordringer, styreleders fjernsynsopptreden, statsrådens krumspring, regjeringspartienes ideologiske utfordringer og den endelige løsningen med ekstrabevilgning i revidert budsjett.

I dag hadde Stortingets helse- og omsorgskomite kalt inn til høring om denne saken, men saksordfører Inge Lønning (H) og komiteleder Harald T. Nesvik (FrP) har visst fortsatt ubesvarte spørsmål etter høringen.

• Se høringen, som ligger i Stortingets arkiv for nett-tv her.

(På begynnelsen av høringen er det støy/problemer med lyden, men deltakerne venter til problemene er ordnet før høringen kommer i gang.)

Legeforeningens president på landsstyremøtet: Pasientene taper

Legeforeningens president Torunn Janbu åpnet foreningens årsmøte med en tale som Dagens Medisin refererer:

– Året 2008 kjennetegnes av stor politisk endringsiver av helsetjenesten, ofte med godt begrunnede mål, men ikke alltid nødvendig helhetsperspektiv og gode analyser som grunnlag. Vår oppgave er å påvirke slik at endringer betyr utvikling til en bedre helsetjeneste for befolkningen, sa Janbu.

I sin tale trakk hun blant annet frem forholdet mellom lokalsykehus og psykiatri, Taushetsplikt og IKT, turnus, arbeidsvilkår, fastlegeordningen og spesialistutdanningen.

– Pasienten taper
Da hun var innom temaet styring og omstilling, trakk hun frem pasienten som taper.
– I dagens situasjon har lokale tillitsvalgte, foretakstillitsvalgte og konserntillitsvalgte en vanskelig oppgave når helsetilbudet fjernes og arbeidsvilkår svekkes for å spare penger på kort sikt. Når faglige vurderinger taper terreng, rammes pasientene. Det gjelder ikke minst svake grupper som eldre, kronisk syke og innvandrere. Det blir mindre tid til våre viktigste oppgaver – å forebygge, stille diagnoser og behandle sykdom, lytte til pasientene og ha omsorg.


• Les hele saken i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften eller her

søndag 18. mai 2008

Stenger Stensby - mangler senger!


Ansatte ved Akershus Universitetssykehus (Ahus) mener det nye sykehuset er for lite. - Vi står foran en krevende periode, sier sykehusdirektør Erik Kreyberg Normann, som sier at han forstår de ansattes bekymring.

- Vi har fått et opptaksområde på 110.000 mennesker mer enn sykehuset var prosjektert for, sier Odd Grenager, overlege ved kar- og torakskirurgisk avdeling og tillitsvalgt for Overlegeforeningen (OF).

Sykehuset ble påbegynt i 2004, og ifølge planene skal det være ferdig i oktober - foruten en sengeavdeling.

Mest bekymret for sengene
- Sengeavdelingene får de største bekymringene fordi vi mangler et av de fire planlagte sengeområdene som var prosjektert ved det nye sykehuset, nye Ahus. Etter planen skal det siste sengeområdet - en av fire såkalte sengepirer - være ferdig i 2010. Dette er fordi en må rive den gamle bygningen for å få dette på plass, sier han.

Ahus driftet tidligere 60 senger ved Stensby Sykehus, men av dem står bare 25 igjen.

- Disse 60 sengene var en av forutsetningene for at man frem til 2010 skulle greie seg uten ett av sengeområdene. Budsjettproblematikken i høst gjorde at en måtte redusere disse sengeplassene. Den dagen vi virkelig må ta oss av 450.000 mennesker - så må vi ha mer senger, sier Grenager.

• Les hele saken i Dagens Medisin ved å klikke på overskriften her

fredag 16. mai 2008

SINTEF-rapport full av feil


- SINTEF-rapporten som danner grunnlaget for omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst er full av feil, mener seksjonsoverlege.

Seksjonsoverlege Atle Moen ved Sykehuset Buskerud mener SINTEF-rapporten som danner grunnlaget for omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst er et hastverksarbeid. Nå varsler han Legeforeningens tillitsvalgte om alle feilene han har funnet.

Ikke kvalitetssikret
- Sånn som det ser ut for meg nå, har det gått så fort at man ikke har hatt tid til å lese gjennom rapporten, luke ut feil og sørge for at de tallene som står der faktisk er riktige, sier Moen.


• Les hele saken på NRK Østafjells nettsider ved å klikke på overskriften her

Nordland RV: Øk presset på Stortinget fram til 20. juni!

Vesterålen Online gjengir et leserinnlegg av Gunnvald Lindset, Leder i Rødt Nordland, som omhandler foretaksreformen og ser spesielt på saken med sykehushotellet ved Radiumhospitalet. Innlegget avslutter slik:
"I sykehotellsaken ble det politiske presset så sterkt at regjeringa måtte snu. Penger til et offentlig eid pasienthotell blir med i regjeringas forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dermed har statsråd Sylvia Brustad for første gang innrømt at regjeringa har et direkte ansvar for sykehusene.

De som slåss mot sykehuskutt andre steder, har nå all grunn til å kreve likebehandling. Øk det politiske presset mot partienes stortingsgrupper i de nærmeste ukene. Da kan sykehusenes budsjettrammer bli utvidet for hele landet når Stortinget fredag 20. juni fatter vedtak om påplussinger på statsbudsjettet."


• Les hele leserinnlegget på Vol.no ved å klikke på overskriften her

FrP: Regjeringen skyver problemene foran seg

- Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er god lesning for staten, men dårlig lesning for folk flest. Mens staten tjener seg rekordrik svekkes tilbudet til befolkningen, sier Leirstein. Han er finanspolitisk talsmann for FrP.

- Det beste eksempelet er at mens helseforetakene mangler over 7 milliarder for å kompensere økte pensjonsutgifter, får de bare 3,5 mrd av regjeringen. Slik skyver regjeringen problemene foran seg og pasientene kan risikere å ikke få tilbudet de har krav på.

• Les hele saken på FrPs nettsider ved å klikke på overskriften her

torsdag 15. mai 2008

Høyres Inge Lønning: Budsjettforslaget dårlig økonomistyring



Etter å ha sett forslag til revidert nasjonalbudsjett i dag, mener Høyre at statsråd Sylvia Brustad ikke tar tak i en rekke helseutfordringer, forteller VG:

"Høyre-veteran Inge Lønning sier at man ikke har gjort noe i flere saker der man burde handlet. - Til tross for at det allerede i januar forelå dokumentasjon på at bevilgningene til helseregionene er skjevt fordelt, er det ingen forslag til løsning på dette, sier Lønning i en pressemelding.

- Burde klart å komme med et forslag
Overfor VG Nett utdyper han at Høyre nå vil foreslå at man dekker nesten 800 millioner til de regionale helseforetakene i vest, midt-Norge og i nord. - Departementet burde vært i stand til å komme opp med et forslag, men med det forslaget til budsjett man legger frem nå øker faktisk skjevdelingen på grunn av ekstratildelingen til Helse Sør-Øst i forbindelse med sykehotellet på Radiumhospitalet, sier Lønning. Han synes det er merkelig at man ikke heller valgte en av de mange private løsningene for sykehotellet, fremfor å bevilge mer penger til den største helseregionen.

- Overrasket
Det kom også frem i dag at Brustad dekker pensjonsutgifter i helsesektoren med 3,5 milliarder kroner, noe Lønning synes er bra. Men hvorfor hun lar det gjenstå 600 millioner kroner i det han kaller ubetalte regninger, skjønner han ikke. - Når man tar tak i dette pensjonsproblemet som har ligget der en stund er jeg overrasket over at man ikke gjør det med en gang og at man ikke kvitter seg med det problemet, sier Lønning.

Dette sier han vitner om dårlig økonomistyring og manglende evne til å løse problemene."


• Les hele saken i VGs nettutgave ved å klikke på overskriften her

Pressemeldingen finner du på Høyres nettsider, klikk her

Foreslår gigantsykehus i Oslo (ANB-NTB)

Helse Sør-Øst foreslo torsdag at Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus skal slås sammen til ett gigantsykehus. Dersom forslaget går igjennom, blir Ullevål sykehus lagt ned og funksjonene flyttes til Rikshospitalet, melder NRK.

Torsdag kveld offentliggjorde Helse Sør-Øst hvordan de ser for seg sykehusstrukturen i hovedstaden i framtiden.
I et av forslagene blir funksjonene til Ullevål universitetssykehus i praksis flyttet til Rikshospitalet. Det nye sykehuset skal ifølge rapporten bli et region- og områdesykehus. Det mister lokalsykehusoppgaver og blir mer spesialisert. En slik modell vil også kreve omfattende utbygging eller nybygg.


• Les mer om galskapen på Avisenes Nyhetsbyrås nettside - Siste.no - ved å klikke på overskriften her

Sjå reportasjen om gigantsjukehuset på NRK nett-tv



Full samanslåing av Rikshospitalet og Ullevål til et gigantsjukehus. Det er eitt av forslaga frå Helse Sør-Aust på korleis sjukehusa i hovedstaden skal organiserast i framtida.

• Les saka på NRK sine nettsider og sjå reportasjen på nett-tv ved å klikke på overskrifta her

Revidert statsbudsjett - kommentar fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene: "Ingen flere kroner til pasientene - sykehuskuttene fortsetter"

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ser med uro og bekymring på forslaget til revidert statsbudsjett. Regjeringen har lagt inn en bevilgning på totalt 3,5 milliarder kroner til helseforetakene og private helseinstitusjoner for å dekke økte utgifter til pensjoner, men gir ingen flere kroner til pasientbehandling.

Det fremlagte forslaget gir altså ingen forhåpninger om å sikre tilbudene ved lokalsykehusene og gir ingen håndsrekning til å stoppe igangsatte eller planlagte kutt.

Til tross for Soria Moria-erklæringens fagre løfter, er det i løpet av 2008 allerede nedlagt flere lokalsykehus, som Stensby og Sandefjord. Akuttberedskap er sentralisert og foreslås sentralisert flere steder. Fødetilbud som Lykkeliten på Rjukan er foreslått nedlagt. Disse endringene skjer av økonomiske grunner, ikke faglige. Med fortsatt underfinansiering av helseforetakene må vi forvente flere strukturelle sparetiltak på styrenes bord.

Forslaget til revidert budsjett forsterker inntrykket av at lokalsykehusene i realiteten nivåmessig skal bygges ned til avanserte sykestuer. Dette vil få alvorlige konsekvenser, både for befolkningens trygghet og for rekruttering av fagfolk til lokalsykehusene og primærhelsetjenesten i distriktene. Nedbygging av lokalsykehus til et lavere faglig nivå vil jo også føre til dårligere ressursutnyttelse, ved at de ikke lenger kan ferdigbehandle opptil 80% av pasientene, slik de kan i dag.


UTDRAG FRA REVIDERT STATSBUDSJETT OM "FØDSELSOMSORG", "AKUTTFUNKSJONER", "LOKALSYKEHUS" O.L. LIGGER SOM ENKELTSAKER PÅ BLOGGEN HER. BARE SKRIV "REVIDERT" I DET HVITE SØKEFELTET OPPE TIL VENSTRE FOR Å FÅ OPP DISSE INNLEGGENE.

Støtt opprop mot kutt i rusbehandlingsplasser i Helse Sør-Øst

"Da Staten nylig kjørte anbudsrunde for private rusbehandlingsklinikker, la de ned 49 behandlingsplasser. Et samlet Storting har bestemt at rusomsorgen skal trappes opp!
700.000 - sjuhundretusen – i Norge er daglig berørt av rusmisbruket. Vi kan ikke la regjeringen svekke behandlingen i det som er et gigantisk personlig, sosialt- og helseproblem i Norge.
" skriver Jan Sunder Halvorsen, psykiater ved ValdresKlinikken og Liss Bhadra Dahl, sykepleier ved ValdresKlinikken.

Halvorsen og Dahl har satt i gang en kampanje mot Helse Sør-Østs kutt i rusbehandlingsplasser. Du kan lett støtte kampanjen ved å signere brevet som gjengis under. Hvordan?
- Bare send en tom epost (med avsender, men uten emne) til: rusreformkampanje@gmail.com
Du blir da automatisk registrert, og en e-post med brevet under + din signatur vil bli sendt til Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad.



HER ER BREVET DU BES OM Å SIGNERE:

Til statsminister Jens Stoltenberg og statsråd Sylvia Brustad

Når Helse Sør-Øst nå skjærer ned på antallet behandlingsplasser for rusmisbruk, er det stikk i strid med regjeringens løfter om å trappe opp rusomsorgen. Når dere begge i Stortinget bedyrer at dere ikke svikter de 700.000 menneskene i Norge som rammes av dette store personlige, helsemessige og sosiale problemet vi har, stemmer ikke det dere sier med virkeligheten.

Den Norske Legeforeningen har både i 2006 og 2007 kritisert at rusreformen ikke følges opp med nødvendige bevilgninger. Planene er gode, men pengene mangler. Seinest i februar lovet du, Sylvia Brustad, en opptrapping av midler. Brukerorganisasjonene har gang på gang påpekt at den nye rusreformen blir sviktet av regjeringen. De blir ikke lyttet til.

Ryggraden i Statens behandlingstilbud for rusmisbrukere er private fra gammelt av. Når Helse Sør-Øst avslutter sin anbudsrunde med de private institusjonene, er resultatet at 49 behandlingsplasser skjæres bort. Dette er fullstendig uakseptabelt. Bare alkoholmisbruket koster samfunnet over 20 milliarder årlig! Og så skal innsatsen i rusomsorgen bli mindre! Hvor er logikken? Har den rødgrønne regjeringen glemt hva den gikk til valg på?

To eksempler. ValdresKlinikken, som har behandlingsresultater i internasjonal klasse, mister sin avtale. Det betyr at vanlige folk, som ikke har råd til å betale for en behandling selv, mister et helt nødvendig tilbud. Flere tusen står allerede i kø for behandling. Ressurssterke personer i Buskerud er klare til å åpne en institusjon for langtidsbehandling. 25 fagfolk har brettet opp armene for å styrke innsatsen i rusomsorgen, men blir avvist av Helse Sør-Øst!

Dette går på regjeringens troverdighet løs. Slutt med de fine frasene som skjuler nedskjæringer. Gi nødvendig støtte til institusjoner som vil og kan være en kraft i kampen mot dette sosiale problemet. I kjølvannet av rusmisbruk ligger ufattelige tragedier.

Gjør det nå og vis at dere fortjener den tilliten dere fikk ved valget!

Oppland Arbeiderblad: Rusplasser legges ned







Årlig dør et stort antall rusmisbrukere på grunn av overdose.

Tradisjonsrike Petershagen psykiatriske senter i Østre Toten skal legges ned. Årsaken er at institusjonen tapte anbudskonkurransen til Helse Sør-Øst. Dermed går et trettitalls arbeidsplasser tapt. De fleste ansatte vil sannsynligvis få seg nye jobber, kanskje også innen det samme fagfeltet. For verre er det at det samtidig blir borte 20 plasser innen psykiatri og rusomsorgen, plasser som har vært spesielt tilrettelagt for tyngre pasienter.

Denne uka ble det også kjent at Valdresklinikken i Aurdal trolig vil lide samme skjebne. Heller ikke den institusjonen har fått fornyet driftsavtalen med Helse Sør-Øst, angivelig blant annet fordi helsebyråkratene med Oslo-briller påstår at den ligger for avsides i forhold til hovedstaden. Den samme argumentasjonen er for øvrig blitt brukt mot andre institusjoner, blant annet én i Rollag i Numedal, en times kjøretur fra Drammen. Dermed må mellom 60 og 80 rusmisbrukere som årlig blir behandlet i korttidsplasser på Valdresklinikken finne seg i å bli behandlet på en annen institusjon. Hvis tilbudet overhodet kommer.

Helseforetaket har bestemt seg for å inngå avtale med 15 institusjoner for rusmisbrukere, blant dem Blå Kors på Eina, Riisby behandlingssenter ved Dokka og Solliakollektivet ved Reinsvoll. Til sammen 37 institusjoner la inn anbud. Dermed blir antallet behandlingsplasser i området til gamle Helse Øst redusert med 70. Både helseforetaket og helsemyndighetene hevder at tilbudet for rusmisbrukere er styrket som følge av denne anbudsrunden. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Rio, hevder imidlertid det motsatte og har bedt helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad gripe inn og vise hva hun mener med at rusfeltet skal være et satsingsområde. Foreløpig er det ikke kommet noe svar.

Årlig dør et stort antall rusmisbrukere på grunn av overdose. Vi ser også at narkotikamisbruk stadig øker i omfang. På bakgrunn av dette er det skuffende at regjeringen skviser ut de fleste private institusjonene av ideologiske grunner så lenge tusenvis av misbrukere står i behandlingskø.


• Hentet fra Oppland Arbeiderblad, klikk på overskriften her for å lese saken der

Husk påmelding til konferansene om fødselsomsorg!





Minner om brukerkonferanse mandag 26. mai, arrangert av "Liv laga" og en større konferanse tirsdag 27. mai, arrangert av Helse- og omsorgsdepartementet. Disse to konferansene blir viktige i utformingen av norsk svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg!

• Les mer i venstre kolonne, under overskriften AKTUELLE MØTER OG HENDELSER.

Kommuner og pasienter betaler regningen for omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst

Omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst RHF går altfor fort. Regningen sendes kommunene og pasientene blir taperne.
Det frykter Anne Lise Svanlund som er hovedtillitsvalgt i Hjartdal kommune og fylkesstyremedlem i Norsk Sykepleierforbund. Hun viser til vedtaket i april, og håper folk forstår at dette kun handler om å spare penger på sykehusdrift.

–Prosessen vil føre til store endringer i kommunene. Helseforetakene skal spare penger og legger opp til at 80 til 90 prosent av behandlingen og oppfølgingen av pasientene skal skje i kommunene. Det legges opp til flere korttidssenger og forsterkete sykehjem hvor kontrollen og oppfølgingen av pasientene skal foregå. Dette blir en utfordrende prosess for kommunene, sier Svanlund. Hun ser ikke at det er kapasitet til dette i dag, og viser til situasjonen i Hjartdal kommune.

• Les hele saken i Telen på nett ved å klikke på overskriften her

Helsetilsynet advarer mot sykehuskutt

Dagens Medisin kan fortelle at Helsetilsynet er bekymret for konsekvensene av sparetiltak ved Sykehuset i Vestfold og advarer mot tiltak som kan gå ut over pasientenes tilbud:

"Helsetilsynet i Vestfold har nå sendt et brev til Sykehuset i Vestfold (SiV), hvor de uttrykker bekymring for konsekvensene av innsparingstiltak. De er spesielt opptatt av forholdene ved Klinikk medisin, som tidligere har fått anmerkninger på grunn av overbelegg.

Grundig overvåkning
– Det er særlig reduksjonen i antall sengeplasser som vi frykter kan gå ut over pasienttilbudet. Bakgrunnen for dette er erfaringene fra et tilsyn vi gjennomførte ved Klinikk medisin i 2005. Da var belegget for høyt i forhold til bemanningen, og pasienter var dessuten lagt i korridorer og i senger ved andre avdelinger. Dette førte til forhold som ikke var forsvarlige, sier konstituert fylkeslege Grete Bjørang. Hun forteller at anmerkningene i 2005 førte til at sengekapasiteten ble økt. Fylkeslegen frykter derimot at forholdene på ny kan bli uholdbare dersom kapasiteten igjen skal reduseres. – Derfor har vi bedt sykehuset innføre en grundig overvåking av situasjonen og en skjerping av internkontrollen. Fra vår side kommer vi til å følge situasjonen meget nøye, sier Bjørang til avisen Østlands-Posten.

Bekymret for akuttberedskap
Helsetilsynet er også bekymret for situasjonen ved akuttmottaket. Når mottaket i Larvik legges ned i slutten av juni, forventes det at pågangen til akuttmottaket i Tønsberg vil øke ytterligere. – Helsetilsynet ser at høyt belegg i Klinikk medisin og økt pasienttilgang til akuttmottaket kan føre til opphoping av pasienter i akuttmottaket. Vi ber om at de oppfølgingskriteriene som besluttes for å sikre oppholdstiden i akuttmottaket følges opp og at Helsetilsynet blir informert om utviklingen, skriver fylkeslegen."


• Klikk på overskriften her for å lese saken i Dagens Medisin på nett

Revidert statsbudsjett lagt frem i dag, 15. mai 2008





Under finner du aktuelle utdrag fra revidert statsbudsjett 2008, som ble lagt frem i dag. Les hva regjeringen skriver om fødselsomsorg, lokalsykehus, akuttfunksjoner m.m.

• Du finner lenker til hoveddokumentene i venstre kolonne, og ved å klikke på overskriften her kan du lese Helse- og omsorgsdepartementets pressemelding om revidert budsjett.

Revidert budsjett: Om fødselsomsorg

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Stortingsmelding om fødselsomsorg

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om framtidig organisering og
struktur for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i primær- og
spesialisthelsetjenesten, herunder følgetjenesten. Meldingen vil bli lagt fram innen
utgangen av 2008. Det vil bli lagt vekt på tiltak som kan sikre høyest mulig faglig
kvalitet i fødselsomsorgen både ved store og små fødeavdelinger, og tilgjengelige
og trygge tilbud til gravide og fødende over hele landet. Kontinuitet og helhet skal
også prege tilbudet før og etter fødselen. Målet er at gravide og deres familier skal
møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg.
Meldingen vil derfor også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under
forløpet.

Revidert budsjett: Om lokalsykehus

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Lokalsykehus i en helhetlig behandlingskjede

Det vises til St.prp. nr 1 (2007-2008) hvor det redegjøres for rapporten
Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Regjeringen
foreslår, basert i hovedsak på denne rapporten og tilhørende høringsrunder, en
ramme for utvikling av lokalsykehusene innen den helhetlige behandlingskjeden,
med særlig fokus på akuttfunksjonene.

Pasientbehandlingen skal være av god kvalitet, og skal være tilgjengelig for
pasientene i hele landet. Det er viktig raskt å stille rett diagnose, og å komme til
riktig behandlingssted for å iverksette den behandlingen som er dokumentert å gi
effekt. Lokalsykehusene, og lokalsykehusfunksjonene ved de store sykehusene, er
sentrale i den helhetlige helsetjenesten. 50 – 70 pst. av pasientene som legges inn
for øyeblikkelig hjelp, kan ferdigbehandles på lokalsykehusnivå. Lokalsykehusene
bør innrette sine tjenester og sin kompetanse mot store pasientgrupper, framfor alt
kronisk syke og syke eldre, samt pasienter innen psykisk helse og rusbehandling,
som ofte trenger tett oppfølging og dermed nærhet til tjenestene. Den
medisinsktekniske utviklingen gir rom for å tilby tjenester til pasientene mer
desentralisert også gjennom mer spesialiserte behandlingsteknikker. Pasienter kan
i dag for eksempel få dialysebehandling og cellegiftbehandling også utenfor
sykehus, ved sykestuer og distriktsmedisinske sentra. I kreftkirurgi og i behandling
av hjerteinfarkt og hjerneslag er det utviklet behandlingsmetoder som gir bedre
overlevelse og behandlingsresultat, men som bør samles i færre enheter for å
opprettholde god kompetanse døgnet rundt. Denne behandlingen gis derfor oftest
ved mer spesialiserte sykehus. Dette tilsier også at fordelingen av oppgaver
mellom de ulike leddene i behandlingskjeden vil skifte i tråd med utviklingen i
behandlingsmetodene. Gjennom dette vil hele behandlingskjeden ha viktige
oppgaver for en optimal pasientbehandling, og med tilstrekkelig samordning og
arbeidsdeling vil tjenesten samlet kunne tilby dette. Regjeringen vil derfor legge
opp til en sterkere spesialisering når dette gir best behandlingskvalitet, i tillegg til
å utvikle desentraliserte tilbud og god samhandling i hele tjenesten.

I Nasjonal helseplan er det i samsvar med Soria Moria-erklæringen, slått fast at vi
skal ha en desentralisert sykehustjeneste, og at ingen lokalsykehus skal legges ned.
Lokalsykehusene skal levere tjenester med høy kvalitet, og lokalsykehusenes
fortrinn med nærhet og lokalkunnskap er viktige dimensjoner i kvalitetsarbeidet.
Dette kvalitetsaspektet må veies mot andre hensyn, blant annet den mer spesifikke
behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Volumet på den planlagte
pasientbehandlingen ved sykehusene må derfor som hovedregel være stort nok til
at det er mulig å sammenligne behandlingsresultat med andre sykehus for å kunne
avdekke og rette opp feil. Derfor legger Regjeringen vekt på en arbeidsdeling
mellom sykehusene for å ivareta behandlingskvaliteten. Dette kan som konsekvens
føre til endrede arbeidsoppgaver for lokalsykehusene.

Det er også viktige positive erfaringer med desentralisering av
spesialisthelsetjenester utenfor sykehus. Ved distriktsmedisinske sentra kan
ambulerende spesialister tilby polikliniske tjenester på en rekke områder, og det
kan tilbys tjenester som dialyse, cellegiftbehandling, og eventuelt også sengepost
for pasienter som kan og bør behandles i nærmiljøet, som mange syke eldre. Et
distriktsmedisinsk senter, eller sykestue, som står i nært samarbeid med et større
sykehus, kan samlet sett gi et bredt og godt tilbud til befolkningen i sitt
nærområde. Intermediærenheter, der kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten går sammen om drift av forsterket sykehjemstilbud til
pasienter som har fått klargjort behandlingsopplegget fra sykehus, men som
trenger videre oppfølging og opptrening, er evaluert og viser lavere dødelighet og
færre reinnleggelser til sykehus sammenlignet med tilsvarende behandling ved
sykehus. Ambulante tjenester er etablert innen mange fagområder, der
spesialisthelsetjenesten bistår i behandlingsopplegg for pasienter i eget hjem eller
på institusjon, i samarbeid med primærhelsetjenesten. Regjeringen vil satse på en
videre utvikling av desentraliserte spesialisthelsetjenester utenfor sykehus.

Lokale omstillingsprosesser innen sykehustjenestene, skal i tillegg til å bidra til
kvalitet i tilbudet, også bidra til trygghet for befolkningen. I tråd med
arbeidsgruppens tilrådninger i rapporten om lokalsykehusenes akuttfunksjoner,
legger Regjeringen vekt på at det skal være bredt involverende prosesser der
brukerne, kommunene og lokale fagfolk deltar i utviklings- og
omstillingsprosesser. Det er gitt styringssignaler om dette til de regionale
helseforetakene i oppdragsdokumentene for 2008.

Revidert budsjett: Om akuttfunksjoner

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Akuttfunksjonene
Statens helsetilsyn har i et landsomfattende tilsyn i 2007 avdekket at mangelfull
styring og ledelse preger hverdagen i akuttmottakene og at dette til tider gir
uforsvarlig behandling. Velfungerende akuttfunksjoner er sentralt for
befolkningens trygghet for liv og helse, og det skal være sikkerhet for at tilbudet
ved akuttmottakene er faglig forsvarlig. I tillegg til den umiddelbare oppfølgingen
med foretaksmøter med de regionale helseforetakene om denne saken, legger
Regjeringen opp til en rekke tiltak for å sikre kvalitet og trygghet i hele den
akuttmedisinske kjeden i samarbeid med Helsedirektoratet.

I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger om lokalsykehusenes akuttfunksjoner,
legger Regjeringen vekt på at det akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehusene
må ses i sammenheng med og tilpasses lokale forhold. Det foreslås å etablere
lokalt tilpassede behandlingskjeder, tilrettelagt kompetanse og forpliktende
nettverk mellom sykehusene, for å sikre kvalitet i det akuttmedisinske tilbudet.
Med dette utgangspunktet, for å sikre god behandlingskvalitet, er det behov for
noen veiledende faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus.
For pasientene er det viktig med helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Felles
akuttmottak er en modell som er anbefalt av arbeidsgruppen. Her er kommunal
legevakt, skadestue, sykehusets akuttmottak og gjerne også ambulansestasjon
samlokalisert. Dette gjør at befolkningen har ett sted å gå til når akutt sykdom eller
skade oppstår, slik at man raskt kan få avklart diagnose, og enten bli ferdig
behandlet i mottaket, eller bli lagt inn i sykehuset til videre behandling.
Regjeringen foreslår å satse på videre utbygging av felles akuttmottak, og vil følge
opp arbeidet ved å avklare ansvarsforhold og organisering av akuttmottakene, i
samarbeid med Helsedirektoratet.

For lokalsykehus med hovedvekt på indremedisinske tilbud, elektiv
(ventelistepasienter) kirurgi og enklere kirurgisk beredskap foreslår Regjeringen, i
tråd med arbeidsgruppens anbefalinger, å etablere tilpassede akuttfunksjoner.
Disse sykehusene bør innrette sine akuttjenester mot de store pasientgruppene og
pasienter som trenger tett oppfølging og breddekompetanse (kronisk syke, eldre,
pasienter med sammensatte lidelser), jf. Nasjonal Helseplan. Disse gruppene
utgjør langt flere pasienter enn dem som trenger kirurgisk behandling, og de øker i
antall, noe som gjør at behovet for indremedisinske akuttjenester øker. Innen
kirurgi taler den teknologiske utviklingen for sentralisering av et økende antall
kirurgiske funksjoner. Pasientgrunnlaget innenfor kirurgi er ved mange
lokalsykehus for lite til at det er grunnlag for å etablere akseptable vaktordninger,
noe som også medfører rekrutteringsproblemer og dermed vikarstafetter. I tråd
med forslagene i rapporten om Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet
behandlingskjede, må beredskapen på lokalsykehus med tilpassede
akuttfunksjoner som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis
og anestesileger i døgnberedskap. Disse sykehusene bør kunne tilby elektive
kirurgiske tjenester innrettet mot store pasientgrupper, organisert enten som
dagkirurgi eller med mulighet for innleggelse i sengepost. I tillegg bør sykehusene
ha kompetanse i akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis for enklere tilstander,
samt prosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter. Lokalsykehus med tilpassede
akuttfunksjoner bør også ha røntgen og laboratorietjenester tilgjengelig hele
døgnet, med tilgang til kvalifisert tolkning av prøveresultater helst gjennom
telemedisinske løsninger. Det kan være tilleggsfunksjoner ut over dette minimum,
dersom det anses som den beste lokale løsningen. Det forutsettes at
Helsedirektoratet kvalitetssikrer arbeidet med de faglige standardene og
understøtter de lokale prosessene under implementeringen.

For lokalsykehus som skal ta imot traumepasienter (hardt skadde pasienter)
foreslår Regjeringen at sykehusene skal ha spesifikke traumeteam, kunne beherske
et bredt sett av kirurgiske prosedyrer, og være organisert for å kunne ta imot og
håndtere alvorlig skadde pasienter. Dette er i tråd med de regionale
helseforetakenes traumeutvalg sin rapport; Traumesystem i Norge, 18.12.06, og
tilrådningene i rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet
behandlingskjede. Denne standarden, lokalsykehus med akuttfunksjoner
(akuttsykehus), foreslås å ha relativt bred kompetanse og aktivitet i kirurgi og
indremedisin, både akutt og elektiv virksomhet, samt innen radiologi og
laboratoriefunksjoner. Hvilke sykehus som skal ha bred kompetanse innen
akuttmedisin vil også være avhengig av transporttid og reiseavstander. Et
grunnleggende prinsipp, og som er framhevet i arbeidsgruppens rapport, er at hele
befolkningen kan ha tillit til at de kan få kompetent hjelp i akutte situasjoner. Det
er derfor nødvendig at det foretas grundig vurdering av transportmuligheter og
reiseavstander ved utvelgelse av disse sykehusene.

Revidert budsjett: Om ambulansetjenesten

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Prehospitale tjenester
Ambulansetjenesten er en stadig viktigere del av den akuttmedisinske
behandlingskjeden. Den er viktig både for tidlig diagnostikk ved akutt sykdom, for
transport til riktig nivå i det enkelte tilfelle, og ved noen tilstander også for å
igangsette tidlig behandling. Særlig i vårt vidstrakte land er en velfungerende
prehospital tjeneste sentral for å gi hele befolkningen tilgang til likverdige
tjenester. I rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet
behandlingskjede er det gitt uttrykk for at ambulansetjenesten bør utvikles både
med hensyn til kompetanse og kapasitet. Regjeringen vil sørge for tilgang på
kompetent personell ved ambulansene ved å følge opp utredningen fra
Helsedirektoratet om videreutdanning i akuttmedisin/prehospitalt arbeid for
ambulansepersonell (desember 2007).

Helse- og omsorgsdepartementet har i april 2008 oppnevnt en bredt sammensatt
arbeidsgruppe som har fått i mandat å foreta en gjennomgang av de preshospitale
tjenestene med hovedvekt på AMK-sentraler, bil- og båtambulansetjenesten, samt
komme med forslag til eventuelle endringer på områder der dette er aktuelt.
Utgangspunktet er at de prehospitale tjenestene skal sees som en del av den
helhetlige akuttmedisinske behandlingskjeden og ivareta befolkningens behov for
oppdatert prehospital behandling og transport til riktig behandlingsnivå i tråd med
moderne behandlingsprinsipper. Det skal vurderes hvilke kvalitative og
kvantitative konsekvenser omlegging til de ulike veiledende standardene for
akuttfunksjoner vil få for ambulansetjenesten. Arbeidsgruppen skal avgi rapport
ved årsskiftet 2008/2009.

Revidert budsjett: Om økte pensjonspremier og -kostnader

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72,
73, 74 og 75


Pensjoner

I St.prp. nr. 10 (2007-2008) ble det varslet at Regjeringen senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett 2008 ville komme tilbake til hvordan økte
pensjonskostnader og -premier, herunder konsekvensene for private ideelle
institusjoner, skulle håndteres i 2008.
Pensjonspremien er den faktiske innbetalingen fra de regionale helseforetakene til
de enkelte pensjonskassene. Pensjonskostnaden er et uttrykk for økningene i
foretakenes samlede pensjonsforpliktelser fra ett år til det neste.
Det foreslås at det bevilges 3 200 mill. kroner for å dekke behovet for nødvendig
likviditet knyttet til økte pensjonspremier for de regionale helseforetakene. Denne
bevilgningen vil innebære at pensjonskostnadene som allerede er unntatt fra
resultatkravet til de regionale helseforetakene reduseres tilsvarende med 3 200
mill. kroner, fra 3 800 mill. kroner til 600 mill. kroner.

… …
(klipp)
… …

Den langsiktige håndteringen av pensjonspremier- og kostnader for de regionale
helseforetakene og de private vil Regjeringen komme tilbake til i St.prp. nr. 1
(2008-2009).
Til sammen foreslås det bevilget 3 520 mill. kroner knyttet til pensjoner, der
3 200 mill. kroner er knyttet til økt pensjonspremie for de regionale
helseforetakene og 320 mill. kroner er knyttet til økte pensjonskostnader hos
private ideelle institusjoner med driftsavtale og andre private helseinstitusjoner
som de regionale helseforetakene har inngått kjøpsavtale med.

Revidert budsjett: Om ISF og ref. poliklinisk aktivitet, overslagsbevilgninger

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

Aktivitet 2007
I saldert budsjett 2007 var det lagt til grunn om lag uendret aktivitet fra 2006 til
2007.

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 tilsier utbetalinger for 2007 om lag som
forutsatt i St.prp. nr. 10 (2007–2008), hvor det på bakgrunn av aktivitetstall for
andre tertial 2007 ble foreslått bevilget 80 mill. kroner for å dekke opp for den
antatt høyere aktiviteten i 2007.

Analyser for hele 2007 tilsier at omfanget av endret registreringspraksis er som
lagt til grunn ved fastsetting av enhetsprisen og antall DRG-poeng i
oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene i 2007. Helse- og
omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregningsoppgjør for 2007,
inkludert eventuelle avkortinger og justeringer som følge av behandling av
enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2008.

Aktivitet 2008
Saldert budsjett for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007
til 2008 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007, jf. St.prp. nr. 1
(2007–2008).

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 viser at aktivitetsnivået for 2007 er om lag
som tidligere lagt til grunn i budsjettet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Dette innebærer at budsjettet for 2008 legger til rette for en aktivitetsvekst på om
lag 1,5 pst. på nasjonalt nivå, også når aktivitetstall for hele 2007 legges til grunn.


Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet, overslagsbevilgning

Aktivitet 2007
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble posten
økt med 189 mill. kroner som følge av høyere aktivitet i 2007 enn budsjettert.
Endelige tall for hele året 2007 viser at aktiviteten og derav utbetalingene var 40
mill. kroner over vedtatt budsjett 2007.

Aktivitet 2008
Saldert budsjett 2008 legger til rette for en vekst på 1,5 pst. utover anslått nivå i
2007 basert på regnskapstall fra mai 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Endelige regnskapstall for 2007 viser at det har vært en vekst ut over
budsjettforutsetningene innenfor poliklinisk aktivitet i 2007, spesielt på
laboratorie- og røntgenområdet. Det er derfor isolert sett ikke rom for videre vekst
i 2008 under ordningen.

søndag 11. mai 2008

Helsetilsynets ufullstendige og misvisende rapport om småfødeavdelinger

Eva Vassdal fra aksjonskomiteen for Narvik sykehus har skrevet et leserinnlegg med denne tittelen. Innlegget er blant annet gjengitt i Ofotens Tidende. I brevet kritiserer Vassdal rapporten som Helsetilsynet publiserte tidligere denne måneden. Hun skriver blant annet:

"Det er i utgangspunktet bra at Statens Helsetilsyn har gjort en gjennomgang av de små fødeavdelingene, men jeg er svært uenig i deres konklusjon. Jeg har problemer med å forstå hvorfor de ikke har tatt for seg de andre fødeinstitusjonene også slik at tilsynet, departementet og andre kunne fått et sammenligningsgrunnlag. Dessuten er flere av opplysningene i brevet direkte feil.

Rapporten er rett og slett en oppsummering av tilsynserfaringer og vurderinger av de små fødeavdelingene, og Helsetilsynet innrømmer selv at de dataene de støtter seg på er mangelfulle. Til tross for dette velger de å holde på sin tidligere konklusjon: ”Etter vår vurdering er det ikke tilsynsmessig grunnlag for å endre våre anbefalinger om å omgjøre de fleste av landets små fødeavdelinger til fødestuer.”

Jeg kan ikke annet enn å falle for fristelsen til å leke med tanken om at dette ser ut som et ”bestillingsverk” i forbindelse med at Pål Øian og det tidligere Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs lenge har hatt et ønske om å legge ned små fødeavdelinger. Men når dette er sagt så har det tidligere Rådet fulgt oppdraget de fikk av et enstemmig Storting i 2001, nemlig å jobbe for nedleggelse av de små fødeavdelingene.

Jeg synes det er merkelig at det lages en rapport som er så ufullstendig og ensidig. Det at den tar med, og forhåndsprosederer saker som er under behandling er også forunderlig. Jeg stiller meg undrende til om det virkelig er seriøst at den skal kunne vektlegges i forhold til arbeidet med den nye nasjonale planen for fødselsomsorg.

Det er neppe tilfeldig at denne rapporten kommer akkurat nå som det tidligere Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har blitt erstattet av et nytt, og det samtidig som fødselsomsorgen er under omstrukturering.

Dersom rapporten skulle ha hatt en reel verdi så måtte den for det første tatt for seg HELE "føde-Norge" - alle fødeenheter, store som små. Slik den er nå så gir den et bilde av at det kun er ved de nevnte små fødeavdelingene at tragiske hendelser skjer. Alle vet vi at dette ikke er tilfelle. Hendelser med tragisk utfall skjer i høyeste grad også ved store fødeavdelinger."


• Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget i Ofotens Tidende på nett.

lørdag 10. mai 2008

Lundteigen misliker nye sykehusutspill

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) misliker at allerede skrinlagte tomtealternativer i sykehusdebatten nå relanseres.

Etter at Drammen, Lier og Eiker-kommunene på ny har meldt seg på i kampen om å bli vertskommune for et etterlengtet og nytt sykehus i Drammens-regionen, refser den fritttalende Sp-politikeren alle sammen: – Nå må vi samle oss om noe som kan gi resultater. Om hovedstadsutredningen ikke finner plass til et nytt sykehus på Gullaug, gjenstår kun ett reelt alternativ - nemlig opprustning av eksisterende sykehus i Drammen, Ringerike og Kongsberg til moderne lokalsykehus, sier han.

Lundteigen peker på at det er dårlig økonomi i statens sykehus, at hovedstadsutredningen vil vise at det er for stor kapasitet på spesialsykehustjenester og at en økende andel av helsetjenester i fremtiden vil bli dekket av lokalsykehus. – Jeg frykter en ny ørkenvandring i sykehusspørsmålet når kommunene nå fremmer sine tidligere lokaliseringsalternativer, sier Lundteigen.


• Les saken i Drammens Tidende ved å klikke på overskriften her

Daens Medisin: Hotell i særklasse - sår som det kan ta lang tid å lege

Sjefredaktør i Dagens Medisin, Lottelise Folge, skriver på lederplass:

"SYKEHOTELLSAKEN er i disse dager i ferd med å påføre den rødgrønne regjeringen et sår som det kan ta lang tid å lege. Situasjonen har kommet så til de grader ut av kontroll at det akkurat nå er vanskelig å se for seg hvordan det er mulig for Brustad/Harlem/Mikkelsen å komme ut av dette med noe form for ære i behold.

Av og til oppstår det situasjoner i politikken, der symbol- og signalsaker kjøres frem og overskygger de sakene som er av virkelig betydning. Byggingen av et sykehotell på Radiumhospitalet er i et større perspektiv en fillesak som burde ha vært løst via en telefonsamtale eller to.

I forhold til de mange hundretalls millioner som det nå nærmest legges desperate planer for å spare inn på allerede trange budsjetter i hovedstadsområdet, er hotellprosjektet billig – og det vil betale seg i løpet av kort tid. Det vil rett og slett være å spare seg til fant ved å stanse byggingen av det. Det trengs ingen informasjonsrådgivere til å forstå den politiske fallhøyden man skaper seg ved å sløse bort 30–40 millioner kroner på å stoppe et fornuftig bygg – og i tillegg utsette seg for faren ved at prosessen kan komme til å munne ut i en endeløs rekke av rettssaker med forsmådde kontraktører. Det holder med vanlig og sunn politisk teft.

Debatten i Redaksjon 1 sist mandag viste for all verden at helseministeren for sent har forstått at denne saken dreier seg om tap av politisk autoritet. Det nytter ikke hvor mye Jan Bøhler forsøker å redde den siste rest av rødgrønn ære – tapet av autoritet er allerede godt synlig for folk flest. Ikke bare er det unødvendig, det kan vise seg å være katastrofalt for den situasjonen som oppstår når Brustad/Harlem/Mikkelsen skal motivere tusenvis av ansatte for de virkelig store utfordringene som hovedstadsprosessen er."


• Les hele lederen i Dagens Medisin ved å klikke på overskriften her

Aldri verre for sykehusenes økonomi - frykter at eldre og syke skvises

Pengeproblemene i sykehus-Norge vil føre til en nedprioritering av eldre og kronisk syke, frykter Norsk Overlegeforening.

– Sykehusene har aldri hatt en verre budsjettsituasjon enn nå. For å klare utfordringene er vi redde for at finansieringssystemet skal føre til at man vrir behandlingen over mot lønnsomme pasienter, og setter de ulønnsomme på ventelister, sier leder Arne Laudal Refsum i Norsk Overlegeforening til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Pasientene som er ulønnsomme for sykehusene er i hovedsak eldre og kronisk syke, ifølge overlegen. Det er blant annet disse gruppene han frykter vil skvises. – En ung, frisk fotballspiller med et lite lyskebrokk koster ikke så mye å behandle som en gammel mann med hjertesvikt og lyskebrokk, fordi sistnevnte må legges inn, illustrerer han.


• Les hele sakenpå ANBs nettsted siste.no ved å klikke på overskriften her

Sitter pengene løsere i øst?

Spørsmålet er det Rogalands Avis som stiller på lederplass, etter at helse- og omsorgsministeren ga ekstrabevilgning til å fullføre byggingen av pasienthotellet ved Radiumhospitalet:

"For en måned siden sto Brustad på Stortingets talerstol og hudflettet Helse Sør-Øst for manglende respekt for budsjettrammer. Statsråden slo fast at helseforetaket ikke skulle få et øre ekstra i revidert statsbudsjett. I går slapp hun nyheten om at Helse Sør-Øst kan realisere påbygget på Radiumhospitalet og det omdiskuterte sykehotellet ved hjelp av midler i revidert."

"– Fornuften seiret, er tittelen på Dagbladets leder om saken i går. Hvor fornuftig denne oppsiktsvekkende snuoperasjonen er avhenger sannsynligvis av hvor i landet man befinner seg. Det er grunn til å lytte til fylkesvaraordfører Ellen Solheim (KrF) når hun i dagens Rogalands Avis slår fast at pengene tydeligvis sitter løsere når det gjelder prosjekter på Østlandet.

Brustads vingling har vakt harme hos helseansatte og politikere alle andre steder i landet enn i hovedstaden. Hun har også sørget for å sette seg selv i en umulig situasjon foran behandlingen av revidert statsbudsjett. Nå vil resten av Helse-Norge kreve en skikkelig oppvask og en grundig og rettferdig fordeling av helsemilliardene. Ingen helseforetak vil komme til å finne seg i en fortsatt skjevfordeling når det tydeligvis ikke er problematisk å skaffe til veie penger til Oslo-prosjekter."


• Les hele lederen i Rogalands Avis ved å klikke på overskriften her

fredag 9. mai 2008

Tidsskriftet Sykepleien: Fødselskamp i distriktene

Tidsskriftet Sykepleien setter fokus på uenigheten rundt nivådifferensiering av fødselsomsorgen i distriktene i en "duell" mellom koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene Bente Øien Hauge og jordmor ved Nordlandssykehusets jordmorstyrte fødeenhet i Lofoten Reidun Karlsen.

– Yess, tenkte Bente Øien Hauge da det ble klart at Nasjonalt råd for fødselsomsorg gikk av i protest i høst.
– Synd, tenkte Reidun Karlsen. Nå kommer snart et nytt råd.



Bente Øien Hauge som slåss for lokalsykehusene synes det er tullete at det eneste kriteriet for å kalles fødeavdeling er dette tallet, og at det gamle rådet ikke godtok noe slingringsmonn. – Kriteriene bør heller gå på den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi og lignende, sier Hauge.

Jordmor Reidun Karlsen er ikke imot å ta slike hensyn, men er likevel enig med det gamle rådet her. – Et sted må grensen gå, og jeg synes den grensen som er satt lyder fornuftig. Man kan ikke forvente å få spesialister på alle fødestuer. Dessuten skal de ha noe å gjøre, det skal være økonomisk forsvarlig og det skal være faglig kontinuitet, sier hun.


• Les hele saken i Sykepleien på nett ved å klikke på overskriften her

Høyre på Stortinget med forslag om om en bedre svangerskapsomsorg, et tryggere fødetilbud og bedre oppfølging i barseltiden

Helse- og omsorgsdepartementet jobber med en egen stortingsmelding om en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, men Høyre er utålmodige og la 30. april frem et eget forslag om det samme. Det er representantene Sonja Irene Sjøli, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen som har signert "Representantforslag nr. 106 (2007-2008), Dok.nr.8:106 (2007-2008)"

Høyre ber Regjeringen om å:
1. Utarbeide en plan for å styrke jordmortjenesten i kommunene, både når det gjelder kvalitet og kapasitet. Økonomiske stimuleringsordninger må vurderes, og det må legges til rette for interkommunalt samarbeid.
2. Pålegge de regionale helseforetakene å dimensjonere kapasiteten i fødetilbudet i henhold til fødselstallene, for å sikre god kapasitet og reell valgfrihet med hensyn til fødested.
3. Pålegge de regionale helseforetakene å heve kvaliteten i fødetilbudet.
4. Innføre nye kvalitetsindikatorer for fødetilbudet.
5. Pålegge de regionale helseforetakene å sikre at fødetilbud så langt som mulig skal holdes åpent også i ferietiden.
6. Utarbeide retningslinjer som sikrer at kvinner i aktiv fødsel har tilbud om å ha jordmor til stede.
7. Fremlegge lovforslag som sikrer en individuell rett til følgetjeneste for gravide som har mer enn én times reisevei til fødestedet, og som har behov for slik tjeneste.
8. Etablere samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner for å sikre et godt tilbud om oppfølging i barseltiden.
9. Etablere tilskuddsordninger som legger til rette for forsøk med ulike modeller for helhetlig oppfølging gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
10. Kartlegge jordmødrenes arbeidssituasjon, herunder omfanget av nattevakter.
11. Gjennomføre Stortingets vedtak om en differensiert og desentralisert fødselsomsorg.
12. Utarbeide informasjonsmateriell om psykisk helse til alle gravide.
13. Styrke hjelpetiltakene for gravide og småbarnsforeldre med psykiske problemer.


• Les hele forslaget på Stortingets nettsider ved å klikke på overskriften her

Krever at Ski sykehus består

De har kjempet i årevis for å redde eller i det minste bedre situasjonen ved Ski sykehus. Nå ber ekteparet Alyanakian innstendig om at Ski opprettholdes som nærsykehus.

1. juli er det slutt for medisinsk avdeling ved Ski sykehus. 16 medisinske senger blir borte og det eneste sykehuset står igjen med da, er palliativ enhet med seks senger. Dette gjør Marion og Edmond Alyanakian opprørt.

– Nå henger vi i luften her i Follo. La oss få beholde Ski, for hvor skal alle pasientene som er på Ski i dag gjøre av seg? Alle som vi har snakket med og som har vært pasient på Ski, sier klart ifra om at dette tilbudet må vi ikke miste, sier Edmond Alyanakian. Han har skrevet brev til ordførere og stortingspolitikere for å få de til å kjempe for sykehuset. Så langt ser han ikke ut til å ha lykkes. Derfor kommer han med en siste bønn: La oss beholde Ski!

Feil grunnlag

– Ble styrevedtaket i mars om å legge ned i Ski gjort på riktig grunnlag, og visste styret på det tidspunkt om alternativene i Hovedstadsprosessen? Marion Alyanakian stiller spørsmålet. Hun synes det er rart at det går an å legge ned medisinsk avdeling i Ski når det ikke er bestemt om eller når Follo skal til Ahus.

Hun sitter i styret i Follo sykehus Venner som har innsett at det ikke kommer noe sykehus i Follo, og derfor jobber for i det minste å få beholde Ski. – Jeg lurer på hvordan de skal klare å drive den palliative enheten når medisinsk avdeling er lagt ned. Legene sier at det ikke kan fungere som i dag. Dessuten slutter ansatte og de som er igjen ser seg om etter andre jobber. Frustrasjonen er stor, sier hun.


• Les hele saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke på overskriften her

Rødt marsresultat for Blefjell Sykehus HF

Blefjell Sykehus HFs månedsresultat viser nok en gang underskudd. Marsresultatet viser et akkumulert resultat på 25,8 millioner kroner. Det er et avvik på 8,5 millioner i forhold til budsjett.

(Blefjell sykehus HF er sykehusene Rjukan, Notodden og Kongsberg.)

• Les mer i Laagendalspostens nettutgave ved å klikke på overskriften her

- Skaper presedens

Onsdag var det jubel hos de ansatte på Radiumhospitalet, men prosessen i Oslo gjør at andre sykehus også forventer nye midler i revidert statsbudsjett. Både i Vest og Nord er mange prosjekter på vent fordi det mangler penger.

Full retrett
For en måned siden gikk helseminister, Sylvia Brustad på Stortingets talerstol og sa at Helse Sør Øst manglet respekt for budsjettrammer og at de ikke skulle få en eneste krone ekstra i årets budsjett.

Brustad gjorde full retrett etter ukevis med kritikk mot henne og styreleder i Helse Sør Øst, Hanne Harlem.

- Det er håpet da at vi andre tilsies på tilsvarende måte når vi kommer til revidert, ellers blir det på ny en skjevfordeling av investeringsmidlene i landet, sier adm. dir. ved Haukeland Sykehus, Stener Kvinnsland.

Skaper presedens
Han gleder seg på kreftpasientenes vegne, men gjør oppmerksom på at de fleste kreftpasientene får behandling andre steder i landet.

- I det store spillet i helse-Norge om investeringsmidler vil dette være et tiltak som er et lokalt Helse Sør-Øst-tiltak. Og det er mange sykehusprosjektet i Norge som er prioritert langt over dette sykehushotellet, sier Kvinnsland.


• Les hele saken i NRK Nyheter på nett ved å klikke på overskriften her

torsdag 8. mai 2008

FrP ut om rasering av fødetilbudet i nord

Alle fødeavdelinger, bortsett fra Bodø og Tromsø, ligger an til å bli fødestuer - styrt av jordmødre, dersom Helsetilsynet får viljen sin.

Stortingsrepresentant Kenneth Svendsen fra FrP raser mot forslaget:
- Det er en utopi at Helsetilsynet får viljen sin om kun fødeavdelinger i hele Nord-Norge. Det finnes ikke bevis for at det er mer risikofylt å føde ved en liten fødeavdeliling, sier Svendsen.

• Les hele saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke på overskriften her

onsdag 7. mai 2008

Sannheten om norsk fødselsomsorg er ikke sagt med Helsetilsynets rapport!

Ofotens Tidende har intervjuet overlege Stein Johansen i Narvik om Helstilsynets rapport (se egen sak her på bloggen). Johansen har flere innvendinger til rapporten og sier blant annet:

"– Det er beskrevet 14 enkelthendelser fra de 15 små fødeavdelingene som finnes i landet, altså alle som har skjedd ved disse sykehusene i en toårsperiode. Det sies ingenting om de mange hendelsene på de store sykehusene. Dette gir rapporten en slagside, og det er helt sikkert: Sannheten om norsk fødselsomsorg er ikke sagt med denne rapporten, slår han fast.

Helsetilsynet skriver i en annen rapport at det i 2006 var meldt om 82 hendelser ved fødsler. For de største sykehusene var det 1,4 hendelser pr 1000 fødsler, mens det for mellomgruppen (500 til 1000 fødsler pr år) var 2,3 meldinger pr 1000 fødsler. For de mindre fødeavdelingene var det 0,9 hendelser pr 1000 fødsler. Totalt sett har også en svært liten del av hendelsene skjedd ved de små fødeavdelingene. "

• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke på overskriften her

VG nett fra Lærdal: - Vi kunne dødd uten fødselshjelp

VG Nett forteller om ferske hendelser fra fødestuen på Lærdal sjukehus, dramatiske fødsler i april som tidligere er omtalt her på bloggen og i Sogn Avis. Her er noen utdrag fra artikkelen:

"To ganger på tre dager trengtes det livreddende nødkirurgi på Lærdal fødestue - et sted der mange politikere vil fjerne legene."

"Lærdal sykehus er ett av stedene der fødeavdelingen skulle nedlegges og omgjøres til fødestue, men er i dag en mellomting - en såkalt forsterket fødestue med lege. Både Nybø og Øvstetun var førstegangsfødende og ingen av dem hadde fått noen indikasjoner på noe unormalt."

"Høyres Sonja Sjøli har vært blant dem som har talt sterkest for at regjeringen skal ivareta Stortingets vedtak fra 2001, som betyr at steder som Lærdal ikke vil ha mulighet til å gjøre kirurgiske inngrep."

"Hun vil ikke kommentere de to tilfellene Nybø og Øvstetun spesielt, men sier at det kan være flere problemer om man prøver å opprettholde store fødeavdelinger på små steder."

• Les hele saken i VG på nett ved å klikke på overskriften her

tirsdag 6. mai 2008

Ny milliard-sprekk for sykehusene: 3,2 mrd ekstra i pensjoner

Dagsavisen skriver:
"Enda en kjempesprekk ryster sykehusene. Nå må de ut med 3,2 milliarder kroner ekstra i pensjoner. Allerede må sykehusene kutte i budsjettene for å dekke inn gigantunderskuddet på 1,5 milliarder kroner fra i fjor. Nå kommer en regning som er over dobbelt så stor. Den ekstra pensjonsutgiften er på 3,2 milliarder kroner, etter det Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) kjenner til.

Ikke overrasket
For de ansatte på Rikshospitalet kommer ikke de økte pensjonsutgiftene som noen stor overraskelse. – Sylvia Brustad snakket om dette i januar, men beløpet er nok høyere enn vi hadde ventet, sier Olaug Villanger, hovedtillitsvalgt for overlegene ved Rikshospitalet. Hun mener det er helt urimelig at sykehusene skal ta milliardregningen. – Det har hele tiden vært sagt at pensjonsutgiftene skal holdes utenfor de øvrige kuttene og det må de stå ved, sier Villanger.

Rita von der Fehr som representerer jordmødrene og farmasøytene ved Rikshospitalet, mener sykehuset ikke tåler flere kutt. – Kuttene vi står overfor er urealistiske nok som de er. Jeg har ingen tro på at vi kommer i balanse i 2008. Det er ren utopi.

Brustad betaler
Rundt en milliard kroner av regningen stammer fra i fjor. I beløpet ligger det også pensjonskostnader ved private sykehus og institusjoner.

De ekstra pensjonskostnadene skyldes dels at lønnskostnadene og renteutgiftene har blitt høyere enn tidligere lagt til grunn, men mye av kostnadene kommer også av at man fra revisor- og regnskapshold har lagt opp til et strammere regime.

Etter at sykehusene kom på statens hender, må det dessuten settes av større beløp til pensjonsforpliktelser enn tidligere. Dette er fordi sykehusene i hovedsak skal følge bedriftsøkonomiske regnskapsprinsipper."

• Les hele saken i Dagsavisens nettutgave ved å klikke på overskriften her

Fødeavdelinger er liv laga

Jordmor og fødeavdelingsleder Grete Teigland mener fødeavdelinga i Kristiansund er liv laga. Det brygger opp til ny kamp om fødeavdelingene i Kristiansund og Volda skal bli fødestuer etter Helsetilsynets rapport.

• Les hele saken på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke på overskriften her

Statens Helsetilsyn ønsker fortsatt å legge ned de små fødeavdelingene

Statens Helsetilsyn har gått gjennom sitt materiale fra de siste årene og konkluderer med at flere små fødeavdelinger har så store utfordringer i forhold til bemanning, rutiner o.l. at nivådifferensieringen likevel bør gjennomføres, dvs. at de små fødeavdelingene bør legges ned og erstattes med jordmorstyrte fødestuer.

I oppsummeringen fra Helsetilsynet (som du kan lese ved å klikke på overskriften her), erkjennes det at man ikke har full oversikt over kvaliteten ved alle fødeenhetene, bare det materialet som tilsynet lokalt/sentralt har behandlet.

Det erkjennes også at utfordringene ved rekruttering og vikarbruk også er et problem for de store fødeavdelingene.

Helsetilsynet skriver dessuten: "Tallmessig er det få saker fra de små fødeavdelingene. Det er derfor ikke grunnlag for å foreta statistiske vurderinger."

Det er flere punkter som kan diskuteres i brevet, blant annet at Helsetilsynet fortsatt fastholder at fødestuene kan ta i mot opptil 70% av de fødende. Dette er ikke erfaringen fra fødestuene som er lagt om de senere år (heller ikke ved de differensierte fødeenhetene i større byer)! Det er underlig at Helsetilsynet ikke ønsker å ta inn over seg erfaringene fra omleggingene til disse fødestuene, er det et ønske om å støtte det avgåtte Nasjonale Rådet for fødselsomsorg?

Underlig er det også at man i steden for å se på hvordan man kan bedre kvaliteten ved de små fødeavdelingene, fortsetter å ville "kaste barnet ut med barnevannet" og legge ned alle! Det minste man få forvente, er reelle og konkrete vurderinger.

Helsetilsynet mener at de fleste fødende kan klare seg uten legeberedskap, men at det må være ordninger som ivaretar beredskap der det er langt til større fødeavdeling. De skriver:
"De fleste fødende kan forvente en normal fødsel. Disse vil kunne få et forsvarlig fødetilbud ved fødestuer som følger vedtatte kriterier for seleksjon og overflytting. Imidlertid mener vi at risikogravide og fødende som viser tegn på unormal utvikling under fødsel, vil ha en økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved å føde på en liten og sårbar fødeavdeling. Imidlertid kan vedvarende vikarordninger etter vår vurdering fungere tilfredsstillende der det er etablert fast samarbeid med andre institusjoner som sørger for kontinuitet og lokal kunnskap hos vikarene. Etter vår vurdering bør slike ordninger forbeholdes avdelinger med de lengste avstandene til en større fødeavdeling."
I den forbindelse minner jeg på en annen sak på bloggen her, med melding om at bare i april har beredskapen ved den forsterkede fødestuen i Lærdal reddet to barneliv. Disse tilfellene har dokumentert at når situasjonen blir akutt under en fødsel, er det snakk om minutter.

• Klikk på overskriften her for å lese brevet fra Helsetilsynet og gjør deg opp din egen mening.

mandag 5. mai 2008

Sogn Avis: Fødestova må oppgraderast

Sogn Avis har den siste månaden hatt fleire oppslag om fødetilbodet i Indre Sogn. I dag oppsummerer avisa på leiarplass under overskrifta "Fødestova må oppgraderast":

"To gonger i løpet av tre hektiske døger i april har akuttberedskapen ved den forsterka fødestova i Lærdal etter alt å dømma berga to nyfødde liv. Natt til 12. april kom en velskapt gut til verda etter eit hastekeisarsnitt ved sjukehuset. Gro Agnete Nybø frå Ljøsne er redd at det kunne gått heilt gale med den vesle guten hennar, om det ikkje hadde vore for Føden. Berre to døger etter hennar dramatiske oppleving, berga rask og kunnig inngripen frå den same staben livet til vesle Kasper då Monica Øvstetun fekk alvorlege komplikasjonar under fødselen.

I løpet av knappe tre døger opplevde altså to unge sognekvinner at den forsterka fødestova i Lærdal var skilnaden på katastrofe og lukke, liv og død rett og slett. I slike stunder blir diskusjonen om me skal ha eit tilfredsstillande tilbod til dei fødande kvinnene i denne regionen fullstendig meiningslaust. Ja, at det heile har vore eit tema er ille.

Det er få månader sidan det utruleg nok var konkrete utspel frå eit styremedlem i Helse Førde om å leggja ned også den forsterka fødestova i Lærdal. Me torer ikkje ein gong tenkja på kva som kunne ha skjedd i desse to konkrete tilfella, dersom slike tankar hadde fått gjennomslag.

Desse to tilfella fortel med all mogeleg tydlegheit at det aldri må skje, i staden er det langt meir naturleg å gå attende til fortida og oppgradera den forsterka fødestova til fullverdig fødeavdeling att.
"

• Les resten av leiaren i Sogn Avis ved å klikke på overskrifta her

fredag 2. mai 2008

Fagforbundet: Fra sykehusmøtet i Sandefjord 29. april

Fra Fagforbundets nettsider:
"Vi kunne både høre og kjenne engasjementet blant folk," sier fylkesleder Merete Dahl om gårsdagens (29. april, min anm.) åpne møte på Sandefjord sykehus arrangert av Sykehusets Venner.

Helse Sør-Øst har besluttet å slå sammen Vestfold og Telemark til ett sykehusområde, og de hundre fremmøtte var ikke det minste tvil om at dette var en dårlig løsning.

Fagbevegelsen var aktive deltakere under møtet, og flere fremtredende tillitsvalgte fra LO og Fagforbundet i Larvik, Sandefjord og Telemark hadde møtt opp. "Salen var full og engasjementet var stort. Vi har lenge påpekt de negative konsekvensene av å styre sykehussektoren etter forretningsbaserte prinsipper," sier Merete Dahl.

"Nå må vi virkelig brette opp ermene og sørge for at folk blir gjort oppmerksomme på det som skjer. Kjempeunderskuddene i sykehusene er et fiktivt problem som skyldes det nye økonomistyringssystemet som kom med helsereformen. Sykehusene kan ikke styres som private bedrifter. Møter som dette kan forhåpentlig bidra til å sette hele sjukehusdebatten i et nytt lys og gi rom for økt fokus på på sykehusenes primæroppgave - folks helse," sier Dahl."

• Klikk på overskriften her for å lese hele referatet på Fagforbundets nettsider om sosial og sykehus. Let deg så fram til "Sykehuskamp og tall" eller Fagforbundet Vestfold.

Viktige konferanser om fødselsomsorg 26. og 27. mai

Fra brukerorganisasjonen Liv lagas hjemmesider henter vi følgende:

Mandag 26. mai og tirsdag 27. mai arrangeres to viktige konferanser du ikke bør gå glipp av! Liv laga står først i spissen for en brukerkonferanse. Dagen etter avholder Kvinneuniversitetet Nord (KUN) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en konferanse om kvalitet i tjenestene.


Brukerkonferanse mandag 26. mai
For alle som er gravide eller har vært det de siste årene, samt deres partnere

Bli med og bestem!
Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen skal endres. Helse- og omsorgsdepartementet arrangerer tirsdag 27. mai en konferanse om kvalitet i helsetjenestene – kvalitetskonferansen. Liv laga og fire andre organisasjoner inviterer alle brukere til en egen konferanse dagen før, mandag 26. mai. Der skal vi sammen finne ut hva brukerne opplever og ønsker. Liv laga skal presentere funnene på kvalitetskonferansen dagen etter. Vi skal også bruke resultatene ellers i arbeidet med myndighetene.

Nå kan med andre ord du påvirke morgendagens helsetilbud! Hva er dine erfaringer? Hva fungerer? Hva er du fornøyd med? Er helsetjenestene på ditt hjemsted organisert på en spesielt bra måte? Hva er viktig for deg når du møter helsevesenet? Hva savner du? Hva fungerer ikke? Blir din fysiske og psykiske helse ivaretatt? Forbereder svangerskapsomsorgen deg på fødselen og barseltida? Er du trygg på deg sjøl og på å få den hjelp du trenger?

På brukerkonferansen skal fagfolk presentere fem forskjellige tema. Tre av dem er de samme som skal debatteres dagen etter (se lenger ned). De to andre er psykisk helse og differensiert fødselsomsorg.

Deretter skal deltakerne arbeide i grupper med temaene. Dette arbeidet ledes av firmaet Sølvpilen. Blant deltakerne skal tre som ønsker det plukkes ut til å delta i paneldebatter på kvalitetskonferansen. Der skal de representere brukerperspektivet.


• Les mer på http://www.liv-laga.no eller klikk på overskriften her for å komme rett til omtalen av konferansene

Nytt nasjonalt råd for fødselsomsorg - nå også med brukere!

Det er nå oppnevnt et nytt Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som blir ledet av professor Tore Henriksen ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Det nye rådet har 12 medlemmer, og brukerne er representert gjennom Ingeborg Altern Vedal fra organisasjonen Liv laga (som sprang ut av den tidligere Aksjon mot fødekaos).

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad og departementet fortjener skryt for at de tar brukerperspektivet på alvor i arbeidet med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Folkebevegelsen for lokalsykehusene kommer til å følge rådets arbeid tett, og ser frem til videre dialog med både rådet og departementet om utformingen av fødetilbudet ved lokalsykehusene.

Fra den offisielle meldingen om oppnevnelsen av rådet sakser vi følgende:
"Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen. I meldingen vil dagens grenser for hvor mange fødsler som skal finne sted ved kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer bli vurdert.

– Regjeringen planlegger å legge fram denne stortingsmeldingen inneværende år. Jeg vil her gi Stortinget tilbakemelding om situasjonen sju år etter vedtaket om nivåinndeling av fødeinstitusjoner. Det landsomfattende tilsynet med fødeinstitusjoner i 2004 viste ingen klar sammenheng mellom størrelsen på fødeinstitusjonen og antallet avvik og merknader. Det bør derfor vurderes, slik regjeringen ser det, om det kan utarbeides bedre mål på kvalitet enn de angitte grensene for antallet fødsler, sier Sylvia Brustad.

Regjeringen vil legge vekt på tiltak som sikrer en høyest mulig faglig kvalitet i fødselsomsorgen, både ved store og små fødeavdelinger.

– Kontinuitet og helhet skal prege tilbudet før og etter fødselen. Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og sammenhengende svangerskaps-, fødsel og barselomsorg. Meldingen vil også fokusere på fedrenes rolle som omsorgsperson under forløpet, sier helse- og omsorgsministeren.

Nasjonalt Råd for fødeselsomsorgen vil sammen med Helsedirektoratet være faglig rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med stortingsmeldingen. Rådet har en funksjonstid på to år, og består av følgende medlemmer:

Professor Tore Henriksen, Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF (leder)
Gynekolog Christian Bjelke, Helse Nordmøre og Romsdal HF
Allmennlege Hilde Beate Gudim, Skui legekontor
Barnelege Dag Moster, Helse Bergen HF
Ingeborg Altern Vedal, Liv laga, Oslo
Hanne Julie Nygård Berg, Ung Sanitet, Brønnøysund
Alka Kaur Chawla, Oslo
Jordmor Ellen Blix, Helse Finnmark HF
Jordmor Lena Henriksen, Ullevål universitetssykehus HF
Rådmann Erik Hillesund, Mandal kommune
Jordmor Sigrid Torblå, St. Olavs hospital HF
Helsesøster Astrid Grydeland Ersvik, Kristiansund
Medisinsk direktør Daniel Haga, Helse Midt-Norge RHF"


• Klikk på overskriften her for å lese hele saken på regjeringens nettsider

torsdag 1. mai 2008

Kragerø: Kondolansevisitt på dagrehab'en

Ordfører Kåre Preben Hegland avla fredag dagrehabiliteringsavdelingen på Kragerø sykehus en kondolansevisitt, i anledning av at den legges ned 1. mai.

Dagrehabiliteringen for eldre hjemmeboende legges ned fra 1. mai. Siden nyttår har sykehuset hatt et overforbruk på rundt 200.000 kroner måneden for å opprettholde den for 12-15 hjemmeboende eldre.

– Det er et kjempegodt tilbud, og alle er enige om at det er leit å legge det ned. Men vi har ennå ikke fått svar fra Helse Sør-Øst på vår henvendelse om midler til det. Vi er veldig skuffet over at det ikke er skjedd noe, men kan ikke la underskuddet fortsette, sier sykehusets direktør Grunde Grimsrud.

Trist stemning
Så langt har ikke kommunen sett noen mulighet for å kunne bidra til å opprettholde tilbudet, og ordførerens besøk der fredag fremsto som en kondolansevisitt. Stemningen var trist og oppgitt blant brukere og ansatte, og han nøyde seg med å håndhilse på og småprate med de 12 brukerne som var til stede under besøket. Vi vet ikke hva Hegland sa, men han hadde neppe mange oppmuntrende ord. Overfor pressen kunne han iallfall ikke love en eneste krone fra den økonomisk hardt pressede kommunen. Men den risikerer nå å få flere pleietrengende i køen for kommunale tilbud. Noe som i lengden kan koste mer enn de to-tre millionene som trengs årlig for å opprettholde dagrehabiliteringen.

– På vippen
– En del av brukerne er på vippen til å trenge økt omsorg når de mister dette tilbudet. Men det er ventelister for både omsorgsboliger og sykehjemsplass, og det nye kommunale tilbudet i Røde Kors-huset er beregnet på enn helt annen og frisk gruppe hjemmeboende, fastslår enhetsleder Siri Lundstrøm overfor KV.

Dagrehabiliteringen har i det siste krevd 3,7 årsverk. Sykehuset vil prøve å få de ansatte omplassert til andre stillinger, opplyser Grimsrud. Det er for øvrig et lite paradoks at sykehuset nå har i alt ca. 130 årsverk, mer enn noen gang tross at flere enheter/funksjoner er lagt ned de siste årene.

Grimsrud mener Helse Sør-Øst ikke har villet si noe om dagrehabiliteringstilbudet før helseforetaket har fått kontroll med økonomien og de kjempestore underskuddene.

• Hentet fra Kragerø Blad Vestmar på nett, klikk på overskriften for å lese saken der