Revidert budsjett: Om akuttfunksjoner

http://www.statsbudsjett.dep.no/upload/Revidert_2008/dokumenter/pdf/stprp.pdf

Kap. 732 Regionale helseforetak

Akuttfunksjonene
Statens helsetilsyn har i et landsomfattende tilsyn i 2007 avdekket at mangelfull
styring og ledelse preger hverdagen i akuttmottakene og at dette til tider gir
uforsvarlig behandling. Velfungerende akuttfunksjoner er sentralt for
befolkningens trygghet for liv og helse, og det skal være sikkerhet for at tilbudet
ved akuttmottakene er faglig forsvarlig. I tillegg til den umiddelbare oppfølgingen
med foretaksmøter med de regionale helseforetakene om denne saken, legger
Regjeringen opp til en rekke tiltak for å sikre kvalitet og trygghet i hele den
akuttmedisinske kjeden i samarbeid med Helsedirektoratet.

I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger om lokalsykehusenes akuttfunksjoner,
legger Regjeringen vekt på at det akuttmedisinske tilbudet ved lokalsykehusene
må ses i sammenheng med og tilpasses lokale forhold. Det foreslås å etablere
lokalt tilpassede behandlingskjeder, tilrettelagt kompetanse og forpliktende
nettverk mellom sykehusene, for å sikre kvalitet i det akuttmedisinske tilbudet.
Med dette utgangspunktet, for å sikre god behandlingskvalitet, er det behov for
noen veiledende faglige standarder for akuttfunksjonene ved lokalsykehus.
For pasientene er det viktig med helhet og sammenheng i tjenestetilbudet. Felles
akuttmottak er en modell som er anbefalt av arbeidsgruppen. Her er kommunal
legevakt, skadestue, sykehusets akuttmottak og gjerne også ambulansestasjon
samlokalisert. Dette gjør at befolkningen har ett sted å gå til når akutt sykdom eller
skade oppstår, slik at man raskt kan få avklart diagnose, og enten bli ferdig
behandlet i mottaket, eller bli lagt inn i sykehuset til videre behandling.
Regjeringen foreslår å satse på videre utbygging av felles akuttmottak, og vil følge
opp arbeidet ved å avklare ansvarsforhold og organisering av akuttmottakene, i
samarbeid med Helsedirektoratet.

For lokalsykehus med hovedvekt på indremedisinske tilbud, elektiv
(ventelistepasienter) kirurgi og enklere kirurgisk beredskap foreslår Regjeringen, i
tråd med arbeidsgruppens anbefalinger, å etablere tilpassede akuttfunksjoner.
Disse sykehusene bør innrette sine akuttjenester mot de store pasientgruppene og
pasienter som trenger tett oppfølging og breddekompetanse (kronisk syke, eldre,
pasienter med sammensatte lidelser), jf. Nasjonal Helseplan. Disse gruppene
utgjør langt flere pasienter enn dem som trenger kirurgisk behandling, og de øker i
antall, noe som gjør at behovet for indremedisinske akuttjenester øker. Innen
kirurgi taler den teknologiske utviklingen for sentralisering av et økende antall
kirurgiske funksjoner. Pasientgrunnlaget innenfor kirurgi er ved mange
lokalsykehus for lite til at det er grunnlag for å etablere akseptable vaktordninger,
noe som også medfører rekrutteringsproblemer og dermed vikarstafetter. I tråd
med forslagene i rapporten om Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet
behandlingskjede, må beredskapen på lokalsykehus med tilpassede
akuttfunksjoner som et minimum ha indremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis
og anestesileger i døgnberedskap. Disse sykehusene bør kunne tilby elektive
kirurgiske tjenester innrettet mot store pasientgrupper, organisert enten som
dagkirurgi eller med mulighet for innleggelse i sengepost. I tillegg bør sykehusene
ha kompetanse i akuttkirurgiske prosedyrer på døgnbasis for enklere tilstander,
samt prosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter. Lokalsykehus med tilpassede
akuttfunksjoner bør også ha røntgen og laboratorietjenester tilgjengelig hele
døgnet, med tilgang til kvalifisert tolkning av prøveresultater helst gjennom
telemedisinske løsninger. Det kan være tilleggsfunksjoner ut over dette minimum,
dersom det anses som den beste lokale løsningen. Det forutsettes at
Helsedirektoratet kvalitetssikrer arbeidet med de faglige standardene og
understøtter de lokale prosessene under implementeringen.

For lokalsykehus som skal ta imot traumepasienter (hardt skadde pasienter)
foreslår Regjeringen at sykehusene skal ha spesifikke traumeteam, kunne beherske
et bredt sett av kirurgiske prosedyrer, og være organisert for å kunne ta imot og
håndtere alvorlig skadde pasienter. Dette er i tråd med de regionale
helseforetakenes traumeutvalg sin rapport; Traumesystem i Norge, 18.12.06, og
tilrådningene i rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet
behandlingskjede. Denne standarden, lokalsykehus med akuttfunksjoner
(akuttsykehus), foreslås å ha relativt bred kompetanse og aktivitet i kirurgi og
indremedisin, både akutt og elektiv virksomhet, samt innen radiologi og
laboratoriefunksjoner. Hvilke sykehus som skal ha bred kompetanse innen
akuttmedisin vil også være avhengig av transporttid og reiseavstander. Et
grunnleggende prinsipp, og som er framhevet i arbeidsgruppens rapport, er at hele
befolkningen kan ha tillit til at de kan få kompetent hjelp i akutte situasjoner. Det
er derfor nødvendig at det foretas grundig vurdering av transportmuligheter og
reiseavstander ved utvelgelse av disse sykehusene.