Fremtidens lokalsykehus - utenfor Stortinget torsdag 1. desember kl. 15

Folkebevegelsen for lokalsykehusene åpner installasjonen Fremtidens lokalsykehus utenfor Stortinget torsdag 1. desember kl. 15. 

Arrangementet er et slags gateteater, en helt annen arbeidsform enn vi tidligere har brukt.

Statsministeren, helseministeren, regjering, helse- og omsorgskomitéen, de politiske partiene, sykepleier- og legenes foreninger og fagbevegelsen er invitert til åpningen av "Fremtidens lokalsykehus".

Folkebevegelsen vil prøve å illustrere det nye lokalsykehuset slik vi ser det for oss i Odda, Lærdal, Kongsberg og mange andre steder om den nåværende utvikling får fortsette. Blant de medvirkende er Mads Gilbert, kjent akuttmedisiner fra Nord-Norge.

Navnet "Fremtidens lokalsykehus" er også navnet på et pilotprosjekt som regjeringen vedtok 1. april der omstillingen av Nordfjord sykehus i Sogn og Fjordane skal stå modell for omstillingsprosessene i andre lokalsykehus rundt om i landet. 

http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2011/gar-inn-for-jordmorstyrte-fodestuer-i-ve.html?id=637603

Fremtidens lokalsykehus skal åpenbart ikke ha sentrale sykehusfunksjoner som fødetilbud eller kirurgi. Det kan derfor bli spennende å se hvordan man vil bemanne og drifte disse konstruksjonene og hva slags hjelp de i realiteten kan gi befolkningen i distrikts-Norge. Vi registrerer jo at man bygger ned akuttberedskap samtidig som man sier at den skal utvikles. 

Vi i Folkebevegelsen gleder oss til å prøve å sy sammen ord og handling i Fremtidens lokalsykehus torsdag ettermiddag og håper på et engasjert publikum!

Neste dag, fredag 2. desember skal Folkebevegelsen møte statssekretær Rita Skjærvik (fra statsministerens kontor) og statssekretær Robin Martin Kåss (Helse- og omsorgsdepartementet) m.fl. Dette møtet er kommet i stand som en oppfølging av vår anklage om at statsminister Jens Stoltenberg har en skjult plan for nedbygging av landets lokalsykehus, jfr. uttalen vår fra landssamlingen i oktober (se øverst i venstre kolonne).

Velkommen!

Ukeavisen Ledelse: Sykehuskrisen øker på

Mens de tillitsvalgte melder at Oslo Universitetssykehus rakner, er den nye styrelederen optimist. Og øverst i systemet sitter statssekretær Robin Kåss som minner om at de ikke må glemme å søke om mer penger, hvis en trenger det. En merkverdig forestilling om ansvarsfraskrivelse, skriver redaktør Magne Lerø.

LEDER I UKEAVISEN LEDELSE 7. NOVEMBER 2011  

Det er en visst «komiske Ali»-preg over statssekretær Robin Kåss når hevder at den bygningsmessige kollapsen på Ullevål skyldes at «sykehuset ikke har bedt om penger». Er det noe Ullevål har mast om i årevis, er det behovet for vedlikehold av bygningsmassen. Men sykehuset har ikke kunnet prioritere dette innenfor de rammene de har fått tildelt. De har prioritert pasientbehandling framfor vedlikehold. Helseministeren har godtatt det år etter år. Det er et faktum.

Torsdag kunne Dagen Næringsliv fortelle at Multiconsult har beregnet hva det vil koste å gjøre de forbedringer på Ullevål som Arbeidstilsynet krever. Prislappen er på nærmere ni milliarder kroner. Prosjektlederen mener 70.000 kvadratmeter av bygningene er i en så elendig forfatning at de bør rives.

I slutten av mai la daværende direktør Siri Hatlen fram en langtidsplan for fusjonen mellom Ullevål og Rikshositalet/Radiumhospitalet som viste at behovet for investeringer lå på 17,5 milliarder i årene framover. Denne planen ville ikke Helse Sør-Øst vite noe av. Det var ikke penger i systemet. Hun kunne bare glemme det. For Siri Hatlen var det helt avgjørende å lage en realistisk plan for å få gjennomført fusjonen. Det endte med at hun trakk seg. Hun hadde ikke den støtten oppover i systemet som hun trengte.

Pålegg

Nå kommer Arbeidstilsynet og sier det samme som Hatlen. Arbeidstilsynet kan ikke Departementet avsette. Det foreligger nå pålegg om forbedringer som ikke kan settes til side. Det Robin Kåss burde ha gjort, var å si at de tar Arbeidstilsynets konklusjoner til etterretning og de er rede til gi ekstra bevilgninger til Oslo Universitetssykehus. Istedenfor begynner Kåss å spille teater

– Problemet fra vår side er at vi ser det er behov for investering, vi leser om prosjekter i avisene, men vi har ikke fått noen prosjektsøknader – med unntak av én og den innvilget vi i statsbudsjettet. De kan jo ikke få penger de ikke har søkt om, sier Kåss til DN.

Det er sjelden statssekretærer forsøker å slippe unne med å stikke hodet så dypt ned i sanden. Det må være grenser for ansvarsfraskrivelse. Her sitter han som statssekretær og later som om de har penger, hvis det er det om å gjøre. Problemet er bare at noen har glemt å søke. Det er omtrent som å glemme å melde seg opp til eksamen.

Det er ikke rart de borgerlige partiene har innkalt til felles pressekonferanse i dag. Kåss ber om juling når han på vegne av regjeringen på en så hjelpeløs måte forsøker å fri seg fra ansvar.

Innenfor rammene

Ingen har vært i tvil om at departementet mener fusjonen og driften ved Oslo Universitetssykehus skal være innenfor de rammer som er gitt.  Tanken er det at man skal kunne ta ut synergier gjennom fusjonen. Disse skal igjen danne grunnlag for investeringer. 

Siri Hatlen insisterte på å få lage en plan der synergieffekter og investeringsbehov ble sett i sammenheng. Det vendte Helse Sør-Øst tommelen ned for. Det er mulig det er styret i Helse Sør-Øst Kåss mener har skyld i at søknader om investeringer ikke er sent fram. Eller er det styret i Oslo Universitetssykehus? Eller er det Siri Hatlen?

Han er mest opptatt av å gjøre Siri Hatlen til syndebukk. Det er ganske vanlig at det skjer når ledere går av. Han har tidligere anklaget Hatlen for å legge opp til at OUS ville ta midler fra andre sykehus. Hvor han har dette fra, er det ingen som vet. Men det passer å ha noen å skylde på.

Kåss sier han er opptatt av midler til vedlikehold og nye bygg ikke skal gå til sykepleiere som skulle fulgt med de 160.000 innbyggerne til Ahus. I all anstendighets navn; at Ullevål er falleferdig har da ingen ting med overflyttingen av 160.000 Osloborgere til A-hus å gjøre. Kåss bør få med seg forskjellen på drift og investeringer.

Trond Giske forlangte i sin tid at de ble ro i rekkene ved Nasjonalmuseet før han ga klarsignal om bygging av nytt museum. Det virker som om Kåss vil stille krav om at sykehuset skal gå i balanse før de får midler for å sikre at ikke Ullevål faller i hodet på pasientene. Det er et stykke dit. Det ligger an til et driftsunderskudd  på en milliard  i år. Nå skal det kuttes 600 stillinger.

Overlege ved Ortopedisk avdeling og tillitsvalgt, Christian Grimsgaard, sier til Dagsavisen lørdag at sykehuset nå rakner fullstendig. Flere ledere varsler at de kommer til å si opp i protest dersom de kutt det nå legges opp til, skal gjennomføres.  Ved Ortopedisk avdeling der ventetiden det siste året er økt fra 125 til 158 dager, skal det kuttes 20 prosent neste år. Men det skal ikke gå ut over pasientene.

Den nye styrelederen, Stener Kvinnsland, sier han er optimistisk og at han har kolossal tro på sykehuset. Han tror ikke pasientene blir skadelidende av den prosessen de nå skal igjennom.

Når man har en styreleder som er optimistisk, kan de ansatte regne med at styret mener alvor med de kuttene som nå planlegges. Det er også Kvinnslands optimisme de satser i Helse Sør-øst og i Helsedepartementet. Alle de ansatte og tillitsvalgte tar feil. Stener Kvinnsland og alle andre oppover i systemet har rett.

Men en ting til slutt, noen må huske å søke om ni milliarder. 

• Les kommentaren i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her 

"Fremtidens lokalsykehus" - utenfor Stortinget 1. desember kl. 15

Folkebevegelsen for lokalsykehusene åpner Fremtidens lokalsykehus utenfor Stortinget torsdag 1. desember kl. 15. 


Velkommen!

Liv laga: Brukerseminar om fødselsomsorg søndag 20. november

Ensomme ildsjeler står i fare for å brenne ut. Det vil Liv laga forhindre.

Organisasjonen Liv laga arbeider for bedre fødselsomsorg og arrangerer i november seminaret «Sammen for starten – lokalt og nasjonalt». Dit inviterer de både egne medlemmer og andre som brenner for å gi småbarnsfamilier en god start.

– Vi vet at det sitter mange engasjerte kvinner og menn rundt om i landet som ønsker at gravide skal ha en trygg og god fødselsopplevelse. Nå inviterer vi alle disse på seminar, forteller leder i Liv laga, Guro Kjølstad Røste.

– Hvordan kan et lite seminar forebygge at enkeltpersoner sliter seg ut på å jobbe alene?

– Ofte ser vi at det er noen få enkeltpersoner som står hardt på for å bevare eller forbedre tilbudene lokalt. Det er naturlig å bli sliten og kanskje føle seg alene om engasjementet og oppgavene. Når vi samler mange ildsjeler håper vi at vi skal lære av hverandre, inspirere hverandre og også bruke hverandre etter seminaret, sier Røste.

Hun håper at seminaret skal sette i gang nettverk i alle landsdeler og på tvers av landsdelene.

– Vi er noen få og ganske små organisasjoner som jobber med svangerskap, fødsel og barseltid. Da er det ekstra viktig at vi vet om hverandre og samarbeider, sier hun.

– Norge er vel det tryggeste landet i verden å føde i. Hva er det dere jobber for da?

– De aller fleste barn i Norge blir født uten fare for verken deres eller morens liv. Likevel vet vi at det hvert år er noen som dør eller blir unødvendig og alvorlig skadet, og for dem som rammes er det en tragedie uansett om det går bra med «alle andre». Dessuten ser vi at det mange som får mindre skader eller traumer som gjør at starten som foreldre blir vanskelig. Ofte er det ganske små forbedringer som skal til både for å forhindre de små og de store problemene, mener Guro Kjølstad Røste.

– Hva tenker du på da?

– Bare det å slippe å grue seg i svangerskapet, at foreldrene er trygge på at de får den hjelpen de trenger når de trenger det, kan forebygge skader. Stress øker faren for komplikasjoner. Lang reisevei uten følge av jordmor eller overfylte fødeavdelinger kan skremme noen og enhver. Noen grupper er ekstra sårbare, for eksempel kvinner som ikke kan norsk språk og kultur, kvinner og jenter som er under psykiatrisk omsorg eller i rus når de er gravide og føder, sier hun.

Liv laga mener at både innvandrerkvinner og andre sårbare grupper kan få god hjelp av såkalte doulaer, fødselshjelpere som ikke er helsepersonell.

– En doula kan både spare ressurser og samtidig gi kvinnene et bedre tilbud. De kan tilby kvinnene kontinuitet gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og forebygge kommunikasjonsproblemer med helsepersonell, forteller Røste og legger til:

– Jeg er sikker på at det rundt om i Norge finnes mange andre gode ideer til enkle forbedringer. Det gjelder bare å få dem fram og spre dem, og det håper vi seminaret skal bidra til.

Kontakt oss for mer informasjon:

Guro: 94 05 03 18
Ingeborg: 94 13 18 16

Mandag døde sykehusfusjonen i Oslo

INNLEGG AV ARE SAASTAD, I DAGSAVISENS DEBATTFORUM NYE MENINGER, MANDAG 7. NOVEMBER 2011:

Mandag døde sykehusfusjonen i Oslo

Det er oppsiktsvekkende at det var nedleggelsen av østkantsykehuset Aker og sykehusskandalen i Oslo som skulle klare å samle de borgerlige. For ekte venner av velferdsstaten var mandag 7. november likevel en svært god dag.

For de som fortsatt ikke helt har forstått det, så klapper den vanskapte kjempen Oslo universitetssykehus nå i hop.

Gårsdagens felles pressekonferanse med partilederne i Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre var en så mektig tverrpolitisk manifestasjon av støtte til fusjonskritikerne, at den i realiteten setter spikeren i kista for dette vanvittige prosjektet.

Det har mindre betydning at disse partiene ikke har flertall i Stortinget. SV og Senterpartiet har ikke lenger noe valg: De må støtte kravet om time-out i fusjonsprosessen. Det er det eneste rette, og det vet de utmerket godt. Velgerne deres (dem de måtte ha igjen) vet det også.

Tilbake som fusjonsforsvarere står bare Arbeiderpartiet, det vil si; Jens Stoltenberg. Jens med sin stive nakke, Jens som ikke vil gi opp sin baby - sykehusreformen - og Jens som har tatt hele partiet som gissel for å kunne redde sitt ansikt.

Og partiet hans taper dette nå. 

Raymond Johansen, som partisekretær har du sannelig ikke taklet denne saken særlig bra! Tenk bare på hvor oppsiktsvekkende det er at det skulle bli nedleggelsen av østkantsykehuset Aker og OUS-fusjonen som skulle få på plass den samlingen på borgerlig side som hittil har vært umulig for dem.

Husk: Det var nettopp mangel på samling som forhindret de borgerlige fra å vinne i 2009.

Nå kan statsministerens stivnakkethet i sykehusspørsmålet vise seg å bli en hovedgrunn for et rødgrønt regjeringstap i 2013.

Tror du ikke fusjonen faller, sier du? Mener du jeg foregriper for mye?

Følg så bare med. Mitt stalltips er at i tiden som kommer vil vi bli vitne til en faneflukt av de sjeldne. Den har egentlig allerede begynt:

Folk som hittil har vært steinharde tilhengere av "beslutningene" vil ymte stadig sterkere om at de egentlig alltid har vært skeptiske, ja, de har selvfølgelig vært motstandere av fusjonen de også, fra dag én.

Vi skal stagge kvalmen og se det som et godt tegn. Velkommen etter, sier vi da!

Som vi også skal se det som et godt tegn når pampene begynner å snakke uforståelig. Det gjør de fordi de har behov for å skjule sine spor. For hvem i helsedelen av fagbevegelsen sitter med æren i behold, når denne saken skal gjøres opp?

Det gjør Fagforbundet Aker, Legeforeningen - som snudde i tide og har gjort en fantastisk avsløringsjobb i høst - og Radiografforbundet, som hele tiden har beholdt sin frie stemme.

De andre har stilltiende eller aktivt vært med på å sikre fusjonen. De har aldri gått mot nedleggelsen av Aker (det er det for øvrig bare Fagforbundet Aker som har gjort). De har ikke sagt at fusjonen skal settes på vent, eller at den må legges død.

I stedet har pampene sittet på helseforetaksdiretørenes og helsebyråkratenes fang, der det har vært godt, varmt og trygt.

Hvor trygt føles det å sitte på det fanget nå?

Fra politisk hold og i foretaket vil vi se en strøm av små snuoperasjoner, nye utredninger, endrete flytteplaner og risikoanalyser som i sum innebærer at fusjonen stanser opp. De vil ikke innrømme det, selvsagt, men det er realiteten.

Arbeiderpartiet har allerede begynt: Vi er for mer penger, kvalitetssikring og stedlig ledelse, sier helsepolitisk talsmann Tore Hagebakken nå. Og, selvfølgelig: De har jo også satt inn et nytt styre, som skal ansette en ny direktør! Det er ynkelig, og viser begynnende panikk.

Mens Jens allerede skråsikkert har slått fast at fusjonen fortsetter.

Vi vil se at ledere forsvinner til andre jobber så raskt de bare kan, for slik å slippe å bli stilt til ansvar. Klinikksjef Siri Vedeld Hammer i Klinikk for kirurgi og nevrofag gikk fra borde i forrige uke. Allerede i mai forsvant klinikksjef i psykiatri- og rusklinikken, Øystein Mæland, og straks etter: Siri Hatlen. Flere vil følge.

Bente Mikkelsens dager er sannsynligvis også talte. Jeg tipper det skjer slik: En dag vil vi høre at Mikkelsen har søkt og fått seg en ny toppjobb, sannsynligvis i et departement, eller - muligens, om de vil ha henne - i næringslivet. Mikkelsen vil ikke bli savnet én eneste dag, og hun vil neppe bli erstattet. Helse Sør-Øst vil falle, som de andre regionale helseforetakene vil det.

Årsaken er enkel: Ingen skjønner lengre vitsen med å ha dem. De regionale foretakene er dyre, dumme og distanserte.

Til slutt, bare så det er sagt; vi tar ingen ting på forskudd. Vi skal fortsette å si fra om galskapen i styringen rundt oss - i OUS, på Ahus, i Helse Sør-Øst. Om det stadige tullballet fra det noen nå bare kaller "Den tragiske trio" - helseminister Strøm-Erichsen med sine våpendragere Robin Kåss og Tord Dale. Vi skal si fra om det politiske renkespillet, om pampenes ansvar og om foretakenes unndragelser.

Vi skal fortsette å hamre inn behovet for å redde Aker sykehus som fullverdig sykehus, og som selve nøkkelen til å forhindre sykehuskaos både i Oslo og på Ahus.

For vi vet at dette faller nå.

Men: Vi følger deg helt til døra, Jens!

• LES ARE SAASTADS INNLEGG, FØLG LENKENE OG SE KOMMENTARER I DAGSAVISENS DEBATTFORUM NYE MENINGER VED Å KLIKKE HER

Må lytte til de ansatte

DAGENS MEDISIN: - Dette er gode og nødvendige tiltak. Men skal omstillingene komme på rett spor, må dialog og involvering på dagsordenen.

Dette sier Legeforeningens president, Hege Gjessing, i en kommentar til tiltakene som Høyre, Frp, Krf og Venstre lanserte i går for å bedre situasjonen både ved Oslo universitetssykehus (OUS) og i helsetjenesten generelt.

– Grundigere risikoanalyser, stedlig ledelse og en sterk statlig satsing på informasjons og kommunikasjonsteknologi er nødvendig, men er ikke tilstrekkelig for å styrke omstillingsevnen i helsetjenesten, sier legepresidenten til Legeforeningens nettsted.

Alle fakta på bordet
Gjessing karakteriserer forslagene fra opposisjonspartiene på Stortinget som gode og nødvendige tiltak. – Men skal omstillingene komme på rett spor, må også dialog og involvering settes på dagsordenen, sier Gjessing.

– Når pasienter, ansatte og tilsynsmyndigheter har en helt ulik oppfatning av virkeligheten enn ledelsen og departementet, er det riktig å stoppe opp for å få alle fakta på bordet. Vi er tilfreds med at Stortinget har lyttet til bekymringsmeldingene som har kommet fra flere hold, ikke minst fra ansatte og fylkeslegen, forklarer hun.

Bedre ledelse
Stedlig ledelse er viktig for Legeforeningen.

– Vi ser en rekke negative konsekvenser av at stedlig ledelse fjernes når funksjoner slås sammen, men fortsatt skal være delt på ulike steder. Verken daglig drift eller arbeid med ønsket endring vil fungere uten en leder som er fysisk til stede på arbeidsplassen, mener Gjessing.

IKT – en forutsetning
En satsing på IKT er også helt nødvendig.

– Investeringer i bedre IKT-systemer vil komme hele helsetjenesten til gode. Derfor må dette være et statlig ansvar, ikke minst finansielt. Norge er på sisteplass i Norden når det gjelder investeringer i IKT. Skal samordning og samhandling forbedres, er gode IKT-systemer en forutsetning, sier Hege Gjessing til Legeforeningens nettside.

• LES SAKEN OG KOMMENTARENE I DAGENS MEDISIN VED Å KLIKKE HER

Åpent brev til Statsminister og Helseminister, fra ansatte ved Nordfjord sjukehus

Åpent brev til Statsminister og Helseminister                   Nordfjordeid  03.11.11

Dette er en direkte henvendelse til de som har ansvaret for at Nordfjord sykehus ( NSH ) blir nedlagt, den rød-grønne regjeringen v/ helseministeren og statsministeren.

Budskapet over flere år har vært at vi må være omstillingsvillige – alle kan ikke drive med alt. Det har vi vært, store endringer har vært gjort  der flere oppgaver innen kirurgi, er fjernet.

Vi tok utfordringen og bygde opp bred kompetanse innen scopisk ortopedi.

Lokalsykehusene skulle satse på det de var gode på, og det naturlige hos oss var denne delen av ortopedien. Og vi ble gode med et høgkompetent miljø.

Men nå er det en annen agenda:

Regjeringen har besluttet at NSH skal tilføres 25 mill. kr per år i 3 år til omstilling og utvikling for å gjøre NSH til fremtidens sykehus, en modell for alle landets lokalsykehus.

Pilotprosjektet NSH skulle være fyrtårn innen fremtidens lokalsykehusdrift.

Det som nå skjer, er ikke forenlig med det folk flest oppfatter med sykehusdrift.

I dag vet vi at NSH blir nedlagt som lokalsykehus høsten 2012.

Vi venter på Kvivsveien som  av myndighetene sies skal gi de fleste av de 30 000 innbyggerne i vårt nedslagsfelt kortere vei til sykehus.

Det medfører ikke riktighet. Rundt 4% av  innbyggerne  får kortere vei, de øvrige får mye lenger vei til sykehus.

I hver kommune er det 1 ambulanse, noen har 2 på dagtid. Med avstandene vi har og antall ambulanser, så blir det et enkelt regnestykke å tenke seg hvor ofte ambulansen ikke er tilgjengelig pga transport til sykehus.

Det er  alvorlig at 30 000 innbyggere i Nordfjord står i en situasjon der de blir fratatt den tryggheten et lokalsykehus gir og blir ført bak lyset av helseminister og helseforetak med at vi skal få et bedre og tryggere tilbud.

Hvordan er det mulig å påstå det?

Bærekraftige fagmiljø er et begrep som brukes mye, det samme er det med et sterkt sentralsykehus.

Ingen er uenig i det, men  det blir uforståelig at når man legger ned lokalsykehuset så høres det ut til at   disse tingene er oppnådd. Slik må man i alle fall tolke måten disse begrepene brukes på av ansvarlige myndigheter og foretaksledelse.

Hvor er logikken i det?

Fo få år siden ble all akutt ortopedi overført fra  lokalsykehus til sentralsykehuset.

Konsekvens: Pasienter som kunne blitt operert samme kveld, måtte reise 2-3 timer lenger og for en del av disse har det blitt operasjon først 2-3 dager senere.

Husk – den store gruppen her er de eldre med multiple plager/ sykdommer som blir liggende med frakturer i flere døgn før operasjon etter en lang transport.

Ortoped og operasjonsteam på NSH både ville og kunne ha operert samme kveld, men fikk ikke lov

Er dette verdighet og et bedre tilbud?

Hvordan begrunner helseministeren at dette er en bedre behandling?

Vi må kunne gå ut ifra a du er kjent med at dette har vært realitetene

Fra 16. desember 2011 blir all ortopedisk aktivitet avviklet ved sykehuset

NSH blir det eneste lokalsykehuset i landet uten kirurgisk  virksomhet.

Høsten 2012 avvikles fødeavdelingen.

Alle ortopedene slutter og har fått jobb i andre foretak

30 fast ansatte spesialsykepleiere innen operasjon, anestesi og intensiv står snart uten relevante arbeidsoppgaver.

Per november 2011 står over 800 pasienter på venteliste for ortopedisk konsultasjon i Sogn & Fj.

NSH har selvfølgelig ingen ventelister lenger siden vi er bestemt nedlagt,  alle henvisninger har lenge vært organisert og fordelt på sentralsykehuset.

Vet statsministeren og helseministeren dette?

Synes det da ikke ulogisk å legge ned  en slik virksomhet?

Vet dere at når ortopedisk virksomhet opphører, når overvåkningen blir avviklet, når anestesi-og operasjonspersavdelingen blir fjernet, når røntgen og og laboratorium får alvorlige kutt i bemanningen,

 da står vi kun tilbake med en medisinsk sengepost med 15 senger?

 Da er vi utrolig nær ” Et medisinsk senter”

Vi skal visst heller ikke ha radiolog.

Hvordan kan man gi avkall på den gruppen når vi vet at det er mangel på radiologer i hele landet?

Pass opp i alle landets lokalsykehus!

Den sniknedleggelsen av NSH  som  har blitt drevet i alle år siden den nye helsereformen ble innført, vil trolig bli gjennomført ved alle landets lokalsykehus. Husk at regjeringen har sagt at NSH skal være pilotprosjekt og være modell for hvordan alle lokalsykehus i landet skal drives.

Vi må tolke det slik at dette blir gjennomført med ansvarlige myndigheters godkjenning  i og med at ingen griper inn.

HF sitt forsvar til alle endringer/ nedlegginger som fører til at vi i realiteten står uten sykehus, er at  iverksetting av regjeringens vedtak er delegert til foretaket.

Hvem har sagt:

-       NSH skal være  fyrtårn innen ortopedi – lokalsykehusene skal  bygge videre på det de er gode                  

på.

-       Ingen lokalsykehus skal legges ned

-       Anestesiberedskap skal være som i dag

-       NSH skal få øremerked midler til å være pilotprosjekt

Det er scopisk ortopedi vi er gode på - er dere informert om det ?

Prosjektmidlene som var lovet og øremerket Pilotprosjekt ser nå ut til å bli brukt til å starte opp og drifte rusposten på Eid. Den har vært klar for oppstart i 3 år, men HF har ikke funnet midler i budsjettet til å starte opp. Det har fra myndighetenes side vært presisert at rusposten skal starte opp uavhengig av pilotprosjektet.

Nå  får vi inntrykk av at HF skal bruke mesteparten av disse midlene til å drifte rusposten, og har så langt vi forstår fått aksept for det. Det var ikke slik prosjektet med øremerkede midler ble presentert å skulle være.

Hvorfor griper ingen inn og presiserer bruken av disse midlene eller informerer de involverte på en ryddig måte om noe er endret?

Befolkningen og tilsette har lenge etterlyst innholdet i dette pilotprosjektet. Det har mye å bety i alles hverdag at man blir tatt på alvor.

Trygghet er bl.a.å vite at hjelpen er nær når akutte hendelser oppstår uventet, og situasjonen er uoversiktlig.

Men vi har helikopter, sier de ansvarlige da.

Men visste dere at:

30% av alle helikopterflyvninger fra Nordfjord sykehus kanselleres hovedsakelig pga dårlig ver?

Vinterhalvåret er selvsagt verst  der det enkelte vintre er opp mot 48% kanselleringer.

Vi har ført statistikk ved NSH over kansellerte oppdrag siden 2003.

Er det akseptable tall eller det urovekkende?

Er dere kjent med disse realitetene og hvilke konsekvenser det faktisk får for oss som bor her?

Ortopedisk avdeling var vedtatt nedlagt i 2012 , også med Kvivsveien som begrunnelse for valgt tidspunkt.

17.juni 2011, ble et benkeforslag vedtatt i styret der forslaget gikk ut på å fremskynde nedleggelsen 

Begrunnelse: Da slipper vi  mer bråk.

Konsekvensanalyse: 

• Ikke utarbeidet så langt vi er kjent med  - det var et benkeforslag med en uvanlig begrunnelse – nå må vi få fortest mulig  slutt på støyen.
• operasjonsteam med anestesi-og operasjonspersonell skal pga dette hastevedtaket gå i over 1 år og ikke ha andre oppgaver enn å vente på keisersnitt.

Dette må være en meningsløs bruk av ressurser i dagens helse-Norge!

Hvordan kan slike hastevedtak gå gjennom i et styre uten noen form for konsekvensanalyse?

Hvem må ta konsekvensen?  Det er befolkningen i Nordfjord og de lokalt tilsette, men det ser ikke ut til å bekymre de ansvarlige.

Tilsette har prøvd å varsle om slike konsekvenser, men blir ignorert og ikke tatt med i debatten.

                                           

                                    

Folk engasjerer seg og ser faren for at fagmiljøene blir rasert med flukt av nødvendig nøkkelpersonell ut av foretaket

Engasjement oppfattes som bråk. At man kan gjøre slike beslutninger med  ” at da blir det endelig slutt på bråket” som argument, er nesten ikke til å tro i et demokrati.

Men enda mer utrolig, er at ingen griper inn.

Hvorfor?

Hvorfor får ikke Nordfjords befolkning like retter når det gjelder spesialisthelsetenester som resten av fylket – vi skal vel ha like retter i et demokratisk samfunn?

Skal norsk helsevesen styres slik?

Styrelederen har selv sagt at de som er uenig, kan finne seg annet å gjøre.

Adm direktør har sagt at nå har jeg endelig makt til å legge dere ned.

Er det greit at det er slik?

Hele tiden har det vært etterlyst konsekvensanalyser uten at det har vært lagt frem.

Hva skjer: 

Vedtaket om framskyndet nedlegging står fast

Konsekvens: Ikke utarbeidet så vidt vi er kjent med.

Status per 3/11-11. Ingen på sykehuset vet hva som planlegges av aktivitet her når det er 1 mnd til ortopedisk avd nedlegges

Nå  brukes ortopedvikarer ved sentralsykehuset, men da kalles det faglig dyktighet.

Ved NSH har fast ansatte ortopeder over 10-20 år hele tiden blitt omtalt som dyre  vikarer i Nordsjøturnus,  omtalt som en altfor ustabil ordning og en av grunnene til å legge ned driften.

For få år siden sa fagdirektøren at det ikke var faglig forsvarlig å ha akutt ortopedi v/ NSH. En kunne risikere å måtte forholde seg til en turnuslege og ikke ortoped. Det var en av begrunnelsene for å stoppe akutt ortopedi v/ NSH. Men den gang hadde turnuslegen alltid ortoped i bakvakt.

I dag foreslår den samme fagdirektøren at turnuslegene v/ NSH skal drive skadepoliklinikk når ortopedisk avdeling er lagt ned.

I dag er det blitt faglig forsvarlig!

Turnuslegen har da ingen i nærheten til å veilede, kun ortoped på sentralsykehuset via telesamband

Hvor er logikken og forsvarligheten i dette?

Hvordan kan det plutselig være god pasientbehandling i dag uten ortoped når det ikke var det for få år siden med ortoped til stede?

Underlig – vi bare spør?

Når en først vedtar å legge ned ortopedisk virksomhet  og ortopedene slutter, hvorfor skal en da ha slike pasienter i det hele tatt?

Det er i seneste laget å tenke på at mange pasienter med små skader får lang reisetid, i verste fall 3-4 timer lenger hver vei.

I mandatet fra Helse Vest fra 20.09.11 står det at  sykehuset skal innrette seg for å tilby tenester til pasientgrupper som har størst behov for helsetenester lokalt.

Den eldre ortopediske pasient er en slik gruppe.

Hvorfor tillates det da å fjerne et kvalitativt godt tilbud til denne gruppen?

Er det slik vi vil utviklingen skal være?

Helseministeren har sagt at NSH skal utvikles til å behandle kronikere og eldre mennesker.

Alle vet at eldrebølgen er i anmarsj, men det tilbudet vi da kan tilby ved NSH er redusert til ingenting.

Vi vet at ca 70% av alle sykehusinnleggelser kan behandles ved lokalsykehusene, noe som er samfunnsøkonomisk og riktig sett i forhold til LEON-prinsippet.

Flere eldre pasienter skal behandles i nærhet til bosted som for eksempel v/ NSH, men samtidig gjennomfører HF en strategi der medisinsk avdeling skal reduseres til 15 senger, og ortopedisk tilbud avvikles.

I dag har medisinsk avd 20 senger, men kan dokumentere stort belegg ( over 100%  gj.snitt belegg ) og best inntjening av medisinske avd i foretaket.

Hvor skal disse overskytende medisinske pasientene sendes? Eller er det meningen at de ikke skal behandles i det hele tatt?

Hvor er logikken?  Hvor skal pasientene gjøre av seg?

Er helseministeren klar over disse fakta eller er har dere mottatt annen informasjon?

Budskap: Snakk også med lokalt tilsette for å få bredest mulig informasjon –  informasjonen dere viser til i ulike sammenhenger, er tydelig farget av ensidig informasjon fra foretaksledelsen og Helse Vest. og stemmer ikke alltid med vår virkelighet

Pilotprosjektet skulle ha lokal forankring og lokalt tilsette skulle være med i alle deler av prosessen.

Spesialister fra sentralsykehuset skal ambulere på å være på poliklinikker  her

Hva har skjedd:  

Ingen lokalt tilsette har vært med i noen deler av prosessen så vidt vi er kjent med. Men lokale ledere er med i nedbemanningsutvalget. En utakknemlig jobb, men pålagt.

Det foreligger ingen konkrete planer som vi er gjort kjent med om ambulering av spesialister til poliklinikkene.

Lokale ledere har bedt om møter for å bli informert om hva en skal drive med her fra januar 2012 og har bedt om å få være med å påvirke innholdet.

Tilbakemeldinga fra foretaksledelsen har konsekvent vært at ingen vet noen ting, de avventer HOD og Helse Vest .

Det er utrolig å ikke vite noe 1 mnd før store endringer skjer her. Respekten for lokalt tilsette er under enhver kritikk. Folk vet ikke hva innholdet her skal være eller hva de skal jobbe med.

Det kan se ut som at man har  begynt i feil ende og vært mer opptatt av å legge ned enn å planlegge framtidig innhold. Men selv det får passere uten konsekvens.

Prosessene har vært preget av manglende dialog, men likevel kan vi lese på intranett at prosessene er gode.

Gode for hvem?

Hele prosessen har vært preget av mye uærlighet, mangelfull  og ensidig informasjon, ignorering, gjentatte episoder med trakassering av lokalt tilsette. Tilsette har blitt kalt løgnere og  trassige når de har vært uenig med ledelsen. Det har også vært enkeltstående  tilfeller ved slik innkalling der arbeidsgiver møter med fagdirektør, klinikkdirektør og referent. Den tilsette møter med tillitsvalgt og 

Det bare speiler litt av det vi  har opplevd gjentatte ganger og vi bare spør – skal det være slik?

Har vi noen sjanse mot  slik makt  og manipulering av fakta ? Nei, vi har nok ikke det, men det er tid for å begynne å følge med på metodene som brukes så andre befolkningsgrupper slipper å oppleve samme respektløse behandling.

Makt er  uheldig når den ikke brukes til å forvalte den til det beste for dem det gjelder.

Vi syns å ha sett et mønster lenge der det ikke har vært vilje til at vi skal bestå som sykehus. Det  har blitt brukt vikarierende argumenter som økonomi, bærekraftige fagmiljø, kvalitet, reiseavstander, godt utbygd akuttberedskap i fylket og sågar nedsettende beskrivelser av enkelte fagmiljøer som begrunnelse for de beslutninger som tas.

Det hadde vært mer redelig med et annet utgangspunkt der vi ble fortalt at  det vi nå ser resultatet av,  er målet.

Da hadde i det minste debatten hatt et ærlig  utgangspunkt.

Det er skremmende å erfare at det kan foregå på denne måten i norsk arbeidsliv med staten som eier.

Vi savner en helt annen oppfølging fra sentralt hold – vi har ingen å henvende oss til fordi det vi sier konsekvent ikke blir hørt eller svart på.

Vi håper at omstillinger på andre lokalsykehus gjennomføres med mer åpne prosesser og respekt for de ansatte og befolkningsgruppene de berører. Det vi  har erfart  har  vært en skam og ikke noe forbilledlig når det gjelder behandling av lokalt tilsette, en hel befolkningsgruppe eller prosesser for øvrig. Vi vet fortsatt ikke hva vi skal drive med fra 2012.

For tilsette v/ Nordfjord sykehus

Synnøve Aasebø, intensivsykepleier

Oddlaug Lyslo, anestesisykepleier

Turid Torvanger, operasjonssykepleier

Astrid Solhaug, intensivsykepleier

Ann-Britt Nydal, intensivsykepleier

Toril Sørland, slagsykepleier

Nordfjordeid 03.11.11