onsdag 29. desember 2010
Brevet fra Helsetilsynet: Barn som dør under fødsel – gjennomgang av et tre-års materiale fra Helsetilsynet
Det har vært en del medieoppmerksomhet rundt et brev som Statens Helsetilsyn sendte til Helse- og omsorgsdepartementet. Brevet varsler at Helsetilsynet nå gjennomgår fødselsskader og død under fødsel i perioden 2006-2008. Brevet er gjengitt i sin helhet under.
Helsetilsynets brev er i media omtalt som en rapport og tatt til inntekt for at det er farlig å føde ved de små fødeavdelingene rundt om i Norge, selv om Helsetilsynet faktisk ikke ser ut til å ha koblet fødselsskader og -død opp mot sykehusenes (fødeavdelingenes) størrelse. Helsetilsynet bruker i brevet uttrykk som "kan" og "har inntrykk av" i tillegg til at de ikke vil trekke "bastante konklusjoner av materialet". Vi må derfor avvente resultatet av gjennomgangen og se om det eventuelt gir en slik dokumentasjon.
Det er interessant å merke seg at helsedirektør Lars E. Hanssen ikke ville stille opp til debatt om saken hverken i Dagsnytt 18 eller andre medier, bare til egen presentasjon av brevet og intervju om det.
Hanssen insisterte overfor medier på at han var en nøytral part som ikke ville blande seg opp i debatten om struktur på fødetjenestene. Samtidig hevdet han at det er de små fødeavdelingene som er sårbare, ikke de jordmorstyrte fødestuene.
Hanssen benektet videre at tidspunktet for brevet hadde noen sammenheng med demonstrasjonene eller det sterke politiske presset for å få beholde fødetilbud og akuttberedskap ved lokalsykehusene.
Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 OSLO
Dato: 10. desember 2010
Vår ref: 2008/648 L LHA
Statens helsetilsyn viser til vår gjennomgang av fødselsskader 2003-2005, publisert i Tidsskrift for den norske legeforening 2007;127:2670-2, og vårt brev til departementet av 5. mai 2008 med oppsummering av tilsynserfaringer og vurdering av de små fødeavdelingene (enheter med under 500 fødsler per år). Konklusjonene i nevnte brev gjelder fortsatt.
Vi er nå i ferd med å gjennomgå fødselsskader på barn i perioden 2006-2008 og vil gi status for denne gjennomgangen. Vi innhentet opplysninger fra Helsetilsynet i fylkene og fikk oversendt vedtaket i de enkelte sakene. Vedtaket gir en kort beskrivelse av hendelsen og en vurdering av helsehjelpen som ble gitt. Det er helseforetaket eller pasienten som har meldt de alvorlige hendelsene til Helsetilsynet. Dette materialet er således selektert og vi kan ikke regne med at det er en registrering av absolutt alle skader som har oppstått på barn under fødsel i denne perioden.
Det ble meldt 101 fødselsskader i denne perioden. Av disse var 81 alvorlige. Femtiåtte barn døde under fødsel eller umiddelbart etter. Tjuetre barn pådro seg en alvorlig hjerneskade.
I 96 % av fødslene forelå det kjente risikofaktorer. Under svangerskapet kunne dette være faktorer som tvillinger, tidligere keisersnitt, overvektig pasient, sukkersyke, men også andre tilstander. Under fødsel var det særlig forandringer i fosterovervåking (CTG), langsom framgang i fødsel og misfarget fostervann som dominerte. Det er altså de fødslene hvor det foreligger risikofaktorer før eller under fødselsforløpet som har størst risiko for komplikasjoner. Det virker ikke som risikoen alltid var erkjent. Det er kritisk at seleksjonskriteriene til de ulike typer fødeinstitusjoner overholdes.
Når det foreligger risikofaktorer skal det være kyndige fagpersoner tilstede under fødselen. Vi fant at gynekologspesialist bare var til stede ved 38 % av disse fødslene.
I materialet ble det konkludert med mangelfull overvåking av fosteret eller feiltolkning av fosterovervåkingen (CTG/STAN) i 55 fødsler. Dette er en stor andel og forklaringen ligger ofte i manglende kompetanse i tolkning av fosterovervåking. I tillegg er det i flere saker ikke brukt avansert fosterovervåking (CTG) selv om det var indikasjon for å bruke dette.
Materialet viser i tillegg at det ved fødeavdelinger med mindre enn 1500 fødsler oftere forekommer forsinket forløsning. Ved flere av disse avdelingene har gynekolog og anestesilege hjemmevaktsordning. Dette kan bidra til den forsinkelsen som oppsto ved operative forløsninger.
Feilvurdering av risiko ved fødselen skyldes ofte en kombinasjon av både gynekologens og jordmors vurdering. Det er overraskende at i 33 saker (41%) var det jordmor alene som hadde hovedansvaret. Dette er sannsynligvis et uttrykk for at jordmor ikke tilkaller lege i tide. Jordmor står altså alene med vurderingen av et komplisert fødselsforløp. Jordmødre skal ikke stå alene med et slikt ansvar.
Vi må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner av materialet, men det gir oss et inntrykk av at de små fødeavdelingene, unntatt rene fødestuer, men inkludert forsterkede fødestuer er sårbare. De må ofte bruke vikarer for å opprettholde driften av avdelingen. Bruk av vikarer innebærer ofte usikkerhet om vedkommendes kompetanse. Flere vikarer har lite erfaring med ren fødselshjelp, og de er ikke alltid oppdatert i moderne fosterovervåking. I tillegg har de små fødeavdelingene ofte vaktordninger som tilsier vakt fra hjemmet. Det er uheldig, og heller ikke forsvarlig at gynekolog/anestesilege skal oppholde seg i hjemmet når det ligger fødende kvinner på avdelingen med kjent risiko for komplikasjoner. Forsterkede fødestuer inngår bare med en fødsel i dette materialet. Helsedirektoratet utarbeider nå nye krav til fødeinstitusjoner og i dette arbeidet foreslår man at de minste fødeavdelingene vurderes omgjort til fødestuer og forsterkede fødestuene bør opphøre.
Lars E Hanssen
Lars T Johansen
seniorrådgiver
• Klikk her eller på overskriften for å lese brevet på Helsetilsynets egne sider
Oppdragsdokumenter
Oppdragsdokumenter for 2011 er sendt ut fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene.
REGJERINGEN.NO Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene har to formål:
• Det blir stilt styringskrav til de regionale helseforetakene
• Midlene i Stortingets budsjettvedtak blir formelt stilt til deres disposisjon
Oppdragsdokumentene sendes normalt ut en gang i året.
Oppdragsdokumenter 2011
- Oppdragsdokument 2011 Helse Nord RHF
- Oppdragsdokument 2011 Helse Midt-Norge RHF
- Oppdragsdokument 2011 Helse Vest RHF
- Oppdragsdokument 2011 Helse Sør-Øst RHF
Oppdrags-, bestillings- og styringsdokumenter tilbake til 2002 ligger også ute på regjeringens nettside.
• Klikk her eller på overskriften for å se oppdragsdokumentene på regjeringens nettside.
tirsdag 28. desember 2010
Lokalsykehus viktige for smittevernet
Publisert på Nye Meninger i Dagsavisen 28.12.2010
Av Bjørg Marit Andersen
Legges lokalsykehus ned, vil det gå ut over både smittevernet og kvaliteten i helsevesenet.
I vårt land får pasientene stort sett en god sykehusbehandling, men fremdeles er det slik at nesten hver 10. pasient får en komplikasjon i form av sykehusinfeksjon mens de er inne til behandling eller like etterpå. Det kan koste helsen og livet. Sykehusinfeksjoner er den fjerde hyppigste dødsårsaken i industrialiserte land. Dessuten er sykehusinfeksjoner meget dyrt for helsevesenet og for samfunnet.
Studier fra sykehus i Philadelphia, USA, viser at vel 12 prosent av de som har sykehusinfeksjon dør som en direkte følge eller som en relatert konsekvens av infeksjonen, mot vel 2 prosent av de som ikke rammes av sykehusinfeksjon. Både sykehusinfeksjoner og dødeligheten av disse er størst ved store sykehus som har mange kompliserte pasienter, mens de er minst ved små sykehus som er på nivå med våre mindre lokalsykehus.
Årsakene til dette kan blant annet være mer kompliserte inngrep og dårligere pasienter ved de store sykehusene, mer bruk av antibiotika, og utvikling av behandlingsresistente bakterier som meticillinresistente Staphylococcus aureus og antibiotikaresistente miljø- og tarmbakterier. Etter ett døgn i et sykehus er pasienten ofte kolonisert med miljømikrober fra sykehuset. Disse kan følge med pasienter, personell eller pårørende mellom sykehusene. Slik kan smitte spres mellom sykehus og avdelinger.
Det er dokumentert at pasienter som transporteres mellom enheter har større sjanse for å få sykehusinfeksjoner. Dette er en risiko som forebygges ved å etablere gode lokalsykehus som kan ta det meste som ikke trenger spesialbehandling. Ved nedlegging av lokalsykehus blir alle nødvendige spesialiteter for vanlig medisinsk/kirurgisk behandling «fordelt mellom diverse sykehus» som før egentlig hadde den samlede ekspertise. På dette viset reiser pasienter «Mjøsa rundt» for en fullverdig behandling ved subspesialiteter: Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum og så videre.
Pasienter skal ikke sendes som «pakkepost» mellom sykehusene. Og dette kravet vil øke med befolkningsveksten og med mange friske og syke eldre i aktivitet.
De fleste som er født etter 2000 i Europa og USA kommer til å feire sin 100-årsdag – selv om helseforhold ikke skulle endre seg i forhold til i dag. I EU var det 20 millioner eldre over 80 år i 2006, og dette antas å øke til 57 millioner i 2050. I Norge viser beregninger fra Statistisk sentralbyrå at 80-åringer og eldre vil øke fra 175.000 i dag til 550.000 i 2050. Samtidig vil antall fødsler trolig øke fra cirka 60.000 i 2008 til cirka 70.000 i 2030. «Babyboomen» vil med andre ord inntreffe i begge ender av livet, og i begge perioder har man behov for et godt utbygget helsevesen der man bor, det vil si ved lokalsykehusene.
Økt ung og eldre befolkning vil trolig medføre en større belastning på helsetjenesten: Mer kirurgi, mer øyeblikkelig hjelp, flere infeksjoner og sykehusinfeksjoner, færre årsverk til behandling og pleie, mer «global» behandling/helseshopping, mer import av resistente mikrober og epidemier, og mindre ressurser til helsevesenet. Europeiske langtidsstudier viser at behovet for sykehusbehandling og helseutgifter vil øke dramatisk i flere tiår framover, samtidig som finansieringen synes å bli dårligere. Derfor er det viktig å promotere god helse blant eldre.
Dette gjøres blant annet ved at gode sykehustilbud tilpasses pasientenes behov til rett tid og sted, og at dette settes som et overordnet fast, definert mål. Det må erstatte det meget bevegelige økonomiske målet som har dominert siden 2002. Helsevesenet trenger både høyspesialisert sykehusaktivitet og lokalsykehusenes bredde- og diagnostiske kompetanse for de vanlige sykdommene innen både kirurgi og medisin.
Norske lokalsykehus må derfor ikke legges ned, men rustes opp til å møte befolkningsøkningen, aldringen, «babyboomen», og samtidig redusere komplikasjoner som infeksjoner til et minimum.
• Publisert på Dagsavisens debattsider 28.12.2010. Klikk her eller på overskriften for å lese saken der.
Gilbert-kronikk i Dagbladet: Lokalsykehus redder liv
KRONIKK I DAGBLADET TIRSDAG 28. DESEMBER
Lokale akuttsykehus gir bedre overlevelse og behandlingsresultat når tidskritiske tilstander oppstår.
Av Mads Gilbert, klinikkoverlege/professor, Universitetssykehuset Nord-Norge
NÅR STATSMINISTEREN og to helsedirektører uttaler seg samstemt negativt om lokalsykehusenes framtid bør det bygge på gjennomtenkt politikk og god dokumentasjon. De tre mener færre lokalsykehus og flere store sykehusenheter vil «redde flere liv».
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen uttalte at «lokalmedisinske sentre» kan dekke svært mange behov som i dag dekkes av lokale akuttsykehus. Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog brukte skarpere lut da han forsvarte sentralisering av sykehusfunksjoner med uttalelsen «flere mennesker kan dø hvis lokalsykehusene opprettholdes som i dag».
Han mente seg feilsitert, men formulerte likevel at en sentralisering av medisinsk kompetanse vil kunne redde liv til pasienter som trenger avansert behandling, og viste til at bedre behandling av kreftpasienter og pasienter som har hatt hjerne- og hjerteslag har ført til at stadig flere av disse pasientene overlever. Statsministeren hevdet samme syn på sin pressekonferanse og sa at et mer sentralisert sykehusvesen med høyere spesialisering redder liv.
ANGREPENE blander begrep, behov, mål og metode på en måte som får lokalsykehusene til å framstå som farlige pasientfeller. For å rydde litt i rotet: Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal skje i større spesialiserte sykehusenheter. Tilsvarende skal for eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus.
Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, avakuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.
AKUTT HJERNESLAG og akutt hjerteinfarkt skal diagnostiseres og behandles innen kortest mulig tid for å redde både liv og funksjon. Hvert minutt teller. Behandlingsmålet er at blodproppen som hindrer blodstrøm til hjernen eller hjertemuskelen skal fjernes fortest mulig med blodproppoppløsende medikamenter («Plumbo»).
Dette kombineres med mer avansert «rørleggerarbeid» for permanent utblokking og reparasjon av skadde eller forsnevra blodkar på høyspesialiserte sykehus. Dette avtalte samspillet fungerer allerede godt mellom lokal- og sentralsykehus.
FOR Å KJØPE TID har vi i Nord-Norge bevisst og systematisk desentralisert slike nye, avanserte behandlingsformer de siste 12 åra. Ambulansene har blitt utstyrt med spesielle EKG-apparater og «Plumbo»-medikamenter, ambulansepersonell har fått grundig opplæring og delegerte myndigheter for avansert behandling av akutt hjerteinfarkt, landsdelens lokale akuttsykehus har skjerpet den lokale beredskap og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har 24-timers beredskap på sitt avanserte «rørleggerverksted» og på bildediagnostikk.
I løpet av de siste ti åra har dette nøye planlagte og faglig omforente samspillet mellom primærhelsetjeneste, ambulansene, lokale akuttsykehus og UNN-Tromsø spart halvannen time i akuttfasen før oppstart med «Plumbo» og redusert dødelighet ved akutt hjerteinfarkt med om lag 30 prosent.
TILSVARENDE overlevelseskjede gjelder diagnose og behandling av akutt hjerneslag som rammer 15 000 nordmenn årlig. Disse pasientene har også svært dårlig tid: 85 prosent med akutt hjerneslag har en livstruende blodpropp i en hjernepulsåre.
Primærlege og ambulanse samarbeider med AMK for raskest mulig å bringe pasienten til lokalt akuttsykehus for CT- diagnose. Hjerneblødning må utelukkes før «Plumbo»-behandling starter. Jo tidligere jo bedre resultat. Alle sykehus i vår region har egen slagenhet for oppfølging av disse pasientene. Å sentralisere lokalsykehusenes diagnose- og behandlingstilbud til akutte hjerte- og hjerneslagpasienter vil gi tidstap og ramme distriktsbefolkningen hardt. Oppgavene kan ikke overtas av Larsens «lokalmedisinske sentre».
DET ER INGEN motsetning mellom kjappe, avanserte responsmønstre forankret i gode akuttrutiner i kommunehelsetjenesten, ambulansetjenesten og lokale akuttsykehus som tidsbesparende førstelinje, og et planmessig andrelinjetilbud på større sentrale sykehus. Det er jo slik vi jobber i dag.
Kanskje Larsen, Guldvog og Stoltenberg bør ta ei uke voksenopplæring der ute hvor lokale akuttfunksjoner fungerer planmessig og godt basert på vitenskap, evidens, geografi og avtalt funksjonsfordeling mellom sykehusene? Vi er verken fanatiske lokalpatrioter eller faglig akterutseilte, men vi vet at tid er liv og tid er avstand.
KORTREIST akuttberedskap som bygger på gode lokalsykehus for dagligdagse sykdommer, kombinert med høyspesialiserte sentrale sykehus med klar funksjonsfordeling er en bærekraftig medisinsk modell. I tillegg er det positivt for miljøet, økonomien og desentralisert bosetting.
• Små sykehusenheter er billigere i drift enn store, sammenslåtte enheter. Sammenslåing gir bare unntakelsesvis innsparing. Lokalsykehusene er viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene.
• Forskning i USA har vist at langt flere pasienter dør av sykehusinfeksjoner på store sykehus sammenliknet med små. Norske data viser tilsvarende. Spesial- og regionsykehus har flest sykehusinfeksjoner, lokalsykehusene færrest.
• Nærhet til egen familie, venner og egne sosiale nettverk og til egen kultur, språk og heimsted har stor betydning for forløp av sykdom, skade og fødsel/barsel. Psykososial støtte fra eget nærmiljø kan styrke immunapparat og øke følelsen av kontroll over egen helse. Lange reiseavstander gjør det dyrt og vanskelig å holde familien samlet, spesielt i akuttsituasjoner.
• Lokal akuttberedskap med gode lokalsykehus er avgjørende for nasjonal beredskap. Askeskyen viste hvor sårbare luftambulansesystemene er. Vi som bor og jobber i distriktene vet at vinter, vær og samtidighet gjør at vi ofte ikke kan tilby kjapp transport direkte til fjerntliggende sentraliserte akuttsykehus. Da er lokalsykehusene også gode å ha.
EN BÆREKRAFTIG utvikling av norsk helsevesen skal så langt mulig sikre likeverdig helsetilbud til alle. Moderne akuttmedisin har styrket, ikke svekket, argumentene for gode lokale akuttsykehus. Nå er en tredel av våre rundt 50 lokalsykehus truet. En fersk meningsmåling viser at 9 av 10 vil opprettholde lokale akuttsykehus. Når statsminister og de to helsedirektørene bruker til dels villedende argumenter for å legge ned lokale akuttsykehus, er de på kollisjonskurs med både folk og fag.
• Les kronikken og kommentarene i Dagbladet på nett. Du finner den ved å klikke her eller på overskriften.
• Pdf-utgaven ("papirutgaven") av Dagbladet kan kjøpes gjennom Buy and read, klikk her.
onsdag 22. desember 2010
Guldvog vs. Gilbert i Her og nå (NRK P1) i dag
Ass. direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet er blitt sitert på at det bør bli færre lokalsykehus i Norge.
Onsdag 22. desember var han i debatt med lege Mads Gilbert fra Tromsø i Her og Nå (NRK P1). Gilbert argumenterte svært godt for lokalsykehusenes viktighet.
• Dessverre finner jeg ingen lenke direkte til dette programmet, og det er mulig at dette bare blir liggende ute noen dager. Men klikk her eller på overskriften for å høre programmet fra Her og Nå-arkivet (klikk på 22.12.2010 15.05.)
Krever nasjonal sykehusplan
P4 (Lillehammer): Mye av bråket om lokalsykehusene de siste ukene kunne vært unngått med en egen nasjonal plan for sykehusene.
Det mener president i Den norske lægeforening, Torunn Janbu.
Hun sier til NRK at helse- og omsorgsplanen som skal behandles neste år, må inneholde en plan om hva et sykehus skal være, og hvor sykehusene skal ligge.
Også Norsk Sykepleierforbund støtter kravet om en nasjonal sykehusplan.
• Les saken på P4 ved å klikke her eller på overskriften
Frykter ikke aksjonsdemokratiet
FRI FAGBEVEGELSEN Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, mener ekspertveldet utgjør en større fare for demokratiet enn aksjonister.
– Aksjonister er viktigere for demokratiet enn Iver Neumann, mener nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen.
Sist fredag ble professor og forskningssjef ved NUPI, Iver B. Neumann intervjuet av NRK Dagsnytt. Han sa at tendensen til at politikerne i Stortinget og regjeringen lar seg presse, gjør Norge spesiell.
– Hensynet til de små gruppene har gått altfor langt her i landet, og at tankegangen hos politikerne er problematisk for det store flertallet, mente professoren.
– Jeg ble svært provosert over det Iver Neumann sa, sier Helga Pedersen til LO-Aktuelt.
LO-Aktuelt møter nestlederen i Arbeiderpartiet helt på slutten av høstsesjonen i Stortinget, en høst som har vært preget av turbulens. Både kraftmastene i Hardanger og sykehussaken har skapt store bølger og tøffe nedturer på meningsmålingene for det største regjeringspartiet. Men akkurat nå er det en professor hun har i tankene.
– Neumann mener at regjeringa lar seg pushe fra sak til sak når det er et demonstrasjonstog. Underforstått mener han at slike beslutninger bør tas av dannete mennesker som skriver kronikker i Aftenposten og som har gått på skolen sammen med embetsverket i departementene.
– Denne utviklingen er en mye større trussel mot det norske demokratiet enn de som tar i bruk sin selvsagte rett til å ytre seg. Jeg frykter ikke for det norske demokratiet, men hvis man skal frykte noe så er ekspertveldet et større problem enn at folk engasjerer seg, slår Helga Pedersen fast.
Hun skryter av fagbevegelsens måte å arbeide på fordi en klarer å kombinere kunnskap med et folkelig engasjement. Dette er viktig for demokratiet og gir gode de politiske prosesser.
– Dette står i sterk kontrast til hva en opplever i resten av Europa hvor fagbevegelsen står på gata og roper. I Frankrike for eksempel kan en aldri bli toppbyråkrat hvis en ikke har gått på den rette skolen.
– Jeg ønsker meg mer folkelig engasjement, ikke mindre, sier hun.
• Les resten av saken i Fri Fagbevegelse ved å klikke her eller på overskriften
tirsdag 21. desember 2010
Sentio-undersøkelse viser: 9 av 10 for lokalsykehus
KLASSEKAMPEN Massivt: Folket gir helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen klar beskjed. 85 prosent vil beholde akutt- og fødetilbud på lokalsykehusene, viser en ny undersøkelse.
I høst har debatten rast om strukturen i Sykehus-Norge. Sterke krefter i helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet ivrer for å sentralisere føde- og akuttilbud som i dag er underlagt lokalsykehus i distriktene.
Nå får helsebyråkratene et klart signal fra folket. I en spørreundersøkelse Sentio har gjort på oppdrag fra Klassekampen svarer 85 prosent av de spurte at de ønsker å opprettholde føde- og akuttjenestene ved lokalsykehus i distriktene. Bare 8,5 prosent stiller seg positive til å sentralisere disse tjenestene ved større sykehus.
- Krystallklar melding
Av dem som har gjort seg opp en mening om saken sier 91 prosent nei til sentralisering.
Administrerende direktør Arve Østgaard i Sentio er ikke overrasket over tallene, tross de ekstreme utslagene.
- Det er bare å se på nyhetsbildet den siste tida, så forklarer det seg egentlig selv. Folk går ikke i tog for billigere bensin eller billigere strøm, de går i tog for å bevare lokalsykehusene. Dette er en krystallklar melding fra folk i en ømtålig sak, sier han.
Det er overveldende flertall for å bevare dagens sykehusstruktur i alle lag av befolkningen, men noen befolkningsgrupper er mer sentraliseringskritiske enn andre:
* Flest sentraliseringstilhengere finner vi ikke overraskende i Oslo/Akershus. 11,7 prosent av innbyggerne i de to fylkene er positive til å sentralisere føde- og akuttilbud. I motsatt ende av skalaen finner vi Midt-Norge og på Sørlandet med henholdsvis 5,6 og 5,7 prosent.
* Blant EU-tilhengerne er 15,4 prosent for sentralisering av sykehusfunksjoner. Blant EU-motstanderne er bare 5,4 prosent det samme.
* Sentraliseringstilhengerne er flere i grupper med høy utdanning enn i grupper med lav utdanning.
* Det samme mønsteret gjør seg gjeldende i grupper med høy inntekt. Blant dem som tjener over én million i året er 22,5 prosent positive til å sentralisere føde- og akuttjenester. Tilsvarende tall blant dem som tjener under 200.000 er 2,5 prosent.
Folkevilje mot faglige krav
Fredag leverte Helsedirektoratet sin høringsuttalelse til Nasjonal helse- og omsorgsplan, som nå er under utforming. Direktoratet mener den faglige utviklingen stiller krav til økt sentralisering av både føde- og akuttjenester.
Det står administrerende helsedirektør Bjørn Guldvog fast på, til tross for den klare beskjeden fra vanlige folk.
- Denne målingen viser at folk har tillit til helsetjenestene lokalt, og er en stor honnør til alle dem rundt på lokalsykehusene som gjør en kjempejobb. Det er vi naturligvis glade for. Men de faglige argumentene for å sentralisere føde- og akuttjenester vil bare bli større i framtida, sier han.
Guldvog mener den teknologiske utviklingen gjør at kravene til kompetent helsepersonell i akuttmedisinen bare vil øke og øke. Samtidig vil den såkalte samhandlingsreformen innebære en styrking av basishelsetjenester i kommunene.
- De siste ti-tyve årene har det blitt utviklet behandlingsmetoder det ikke er forsvarlig å utføre på de minste lokalsykehusene. Pasientgrunnlaget er ikke alltid stort nok til å opprettholde slike tilbud. Det gjelder en rekke kompliserte behandlinger, både innenfor fødsel og akutthelse, sier han. Som eksempler nevner han behandling av hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, store skader og flere tilstander med akutte magesmerter.
- Hvorfor klarer dere ikke å selge dette budskapet til befolkningen?
- Det vil alltid være en viss skepsis mot endring i befolkningen. Jeg har stor respekt for at folk ønsker å beholde lokalsykehuset sitt, ut ifra den betydningen disse sykehusene har hatt for lokalsamfunn landet over. Men politikerne er nødt til å veie ulike hensyn, og de faglige hensynene vil som sagt ikke bli svakere i tiden som kommer, sier Guldvog.
Frp og Sp for lokalsykehus
Uroen rundt mange lokalsykehus skyldes den såkalte foretaksmodellen. Ett etter ett har partiene på Stortinget erklært seg kritiske til modellen, og i forrige uke åpnet også statsminister Jens Stoltenberg for å evaluere de regionale helseforetakene.
Det er stor skepsis til å sentralisere føde- og akuttjenester i alle politiske partier. Mest positive til lokalsykehusene er man i Frp og Sp, der henholdsvis 92,4 og 91,7 prosent av velgerne er for å opprettholde føde- og akuttjenester ved lokalsykehus i distriktene.
Flest sentraliseringstilhengere finnes det i Venstre, der 14,9 prosent ønsker å sentralisere føde- og akuttjenester ved større sykehus. Blant Aps velgere er det bare 10,1 prosent av velgerne som ønsker seg mer sentralisering.
- Gurimalla!
Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene er begeistret når hun får referert Sentios spørreundersøkelse.
- Gurimalla! Dette bekrefter det innrykket vi har av folkeviljen, men det er alltid godt å få tall på slikt, sier hun.
Øien Hauge er spesielt glad over at så mange i byene er skeptisk til sentralisering av føde- og akuttjenester.
- Det viser at bybefolkningen stiller seg solidarisk med distriktene. Jeg er i det hele tatt imponert over at folk har gjennomskuet den kampanjen vi har sett i mediene den siste tiden, der man har forsøkt å framstille lokalsykehusene som institusjoner med dårlig kvalitet, sier hun.
Det er bare i toppsjiktene man er positive til sentralisering, hevder Øien Hauge.
- Det er på toppen i Arbeiderpartiet og i de regionale helseforetakene man er pådrivere for å sentralisere føde- og akuttavdelinger. Men dette bør Ap-ledelsen og Stoltenberg ta med seg inn i jula. Det er på tide at de tar konsekvente av hva folk mener, og bevarer akutt- og fødetjenester ved lokalsykehusene, sier hun.
- Den gruppen hvor det er størst sentraliseringsiver er dem som tjener over millionen. Hva tenker du om det?
- Dette er mennesker som bor i storbyer, og som har alle muligheter også når det gjelder å kjøpe seg private helsetjenester. Men også i denne gruppen er det stort flertall for dagens sykehusstruktur, sier sykehusaktivisten.
• Les saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften
søndag 19. desember 2010
SV: Etterlyser meir aktiv helseminister
NRK HORDALAND - Helseministeren må ta klarare politisk styring i spørsmål om lokalsjukehus, seier nestleiar i Hordaland SV, Signe Ekeland.
Framtida til lokalsjukehusa har igjen vore til debatt over heile landet denne hausten. Også i Hordaland kom det store reaksjonar etter at Helse Fonna i september vedtok å overføra delar av akuttilbodet ved lokalsjukehusa på Stord og i Odda til Haugesund og Bergen.
LES OGSÅ: - De raserer lokalsykehusene | Frykter utradering av lokalsykehus
Vil ta makta frå helseføretaka
No går Senterpartiet og SV i Hordaland saman for å ta makta frå dei lokale helseføretaka og leggja den over på politikarane.
- Sjukehustilbodet er eit politisk ansvar. Trass i at det i Soria Moria 2 tydeleg står at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, kjenner folk rundt Odda, Stord, Lærdal og Nordfjordeid seg utrygge fordi styra for dei ulike helseføretaka er i ferd med å leggja ned og svekka avgjerande akuttilbod, seier nestleiar i Hordaland SV, Signe Ekeland.
LES OGSÅ: Trua av fritt sykehusvalg| Klare til sjukehuskamp
- Må tydeleggjera omgrepet
Ho etterlyser klarare politisk styring frå helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
- Ho må vera tydeleg på kva ho legg i omgrepet lokalsjukehus. Det er eit minimum av innhald eit sjukehus skal ha for å vera eit sjukehus, seier ho.
Senterpartiet og Sv vil no ta initiativ til å få med andre fylkeslag av regjeringspartia i Hordaland og Sogn og Fjordane til å få ei slik klargjering frå helseministeren.
- Det trur me er starten på å få dette på rett veg igjen, seier ho.
• Les saka på NRK Hordaland ved å klikke her eller på overskrifta
KrF: - Legg ned de regionale helseforetakene
KOMMENTAR I ROGALANDS AVIS AV ELLEN SOLHEIM, FYLKESVARAORDFØRER (KRF) ROGALAND
KrF går inn for å avvikle de regionale helseforetakene og har bedt regjeringen fremme forslag for Stortinget om dette. KrF har også bedt regjeringen om omgående å fryse pågående omstillingsprosesser i lokalsykehusene inntil en nasjonal sykehusplan er utarbeidet.
Ved flere anledninger har det blåst opp til storm som følge av de regionale helseforetakenes avgjørelser, som det blant annet gjorde i forbindelse med nevrokirurgisaken ved Stavanger universitetssykehus for få år siden. Uenighet om nedleggelse av lokalsykehus, funksjonsfordelinger eller avvikling av tjenestetilbud, sykehusutbygginger- og sammenslåinger, skaper strid både lokalt og nasjonalt.
Det har også vært betydelig debatt om utviklingen av lønnsnivået til ledere i de regionale helseforetakene. Til eksempel kan nevnes at 46 direktører i Helse Vest RHF tjener til sammen 45 millioner kroner. Administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest ligger på topp lønnsmessig med 1,8 million kroner. Han er helt uenig i at direktørsjiktet i helseforetakene er for stort. KrF mener at direktører som ikke jobber ved sykehusene bør vekk.
Professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, som har laget en forskningsrapport om økonomi og styring av helseforetakene, sier at lønnsnivået var halvparten den gang det var en direktør ved hvert sykehus. I dag er både direktørlønninger og styrehonorarer tilpasset store forretningskonsern.
Samlet sett har dette bidratt til at de regionale helseforetakene mangler legitimitet for å foreta viktige grep for å sikre hensiktsmessig drift.
KrF mener det er behov for en tydelig politisk styring av spesialisthelsetjenesten, noe som vanskelig har latt seg gjøre innenfor eksisterende styringsmodell. Det er derfor ønskelig å fjerne de regionale helseforetakene, slik at landets 23 lokale helseforetak – som blant annet Helse Stavanger – slipper dette mellomleddet mellom egen institusjon og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi mener helseforetakene framstår som godt egnet til å bære et mer helhetlig ansvar for leveranse av spesialisthelsetjenester til befolkningen.
De lokale helseforetakene vil også gjennom dialog med kommunene i sine områder være godt rustet til å sørge for en utforming av tjenestetilbudet på en måte som vil ha tillit i befolkningen. Det blir spesielt viktig når samhandlingsreformen trer i kraft i 2012.
En avvikling av de fire (av opprinnelig fem) regionale helseforetakene vil bidra til forenkling og reduksjon av byråkratiet i helsetjenesten, slik at mest mulig av ressursene kan gå direkte til pasientbehandling. Dermed vil en kunne redusere historisk lange ventelister for undersøkelse, behandling og habilitering/rehabilitering ved våre sykehus.
Helse- og omsorgsdepartementet bør overta noen av oppgavene som de regionale helseforetakene har utført. En plassering av dette ansvaret i departementet vil bidra til sterkere overordnet politisk styring av sykehusene, og vil også kunne gi mer likeverdige helsetilbud i hele landet.
Lokalsykehusene er en viktig del av norsk helsetjeneste. De representerer en trygghetsbase som har sine fortrinn i nærhet, breddekompetanse og lokalkunnskap, slik det også redegjøres for i rapporten av 19. mars 2007 til Helse- og omsorgsdepartementet, Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. KrF krever derfor at regjeringen fryser alle prosesser med nedlegging av dagens tilbud. I regjeringens Soria-Moria-erklæring gir regjeringspartiene selv uttrykk for en forståelse av lokalsykehusenes betydning, men dette er ikke blitt fulgt opp i praksis. Derfor må det utarbeides en omforent definisjon av hva et lokalsykehus skal inneholde, for eksempel gjennom å definere minimumskriterier, og det må lages en nasjonal sykehusplan som en del av nasjonal helse- og omsorgsplan.
KrF er også opptatt av å ivareta ideelle og private tilbydere på en bedre måte, slik at pasientene kan gis et best mulig tilbud – ikke oppleve å bli satt ut på anbud. Disse institusjonene har i flere årtier vært leverandører innen somatikk, rusbehandling, psykisk helsevern og habilitering/rehabilitering, og utgjør et viktig supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten. De bør derfor sikres en sentral rolle i helsesektoren også i framtiden, med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser – som gir rom for kompetanseoppbygging og investeringer i bygninger og trygge arbeidsforhold for de ansatte. Ansvaret for disse tjenesteleverandørene bør ligge i departementet, slik at interessekonflikter kan unngås.
Ap hadde i 2001 støtte fra H og Frp da sykehusreformen ble vedtatt i Stortinget. KrF stemte imot. De to høyrepartiene har siden vendt sykehusmodellen ryggen, og dermed tyder mye på at de regionale helseforetakene blir avviklet med et regjeringsskifte etter neste valg.
Det er for øvrig flertall i Stortinget for å legge ned helseforetakene. Men det er et sørgelig faktum at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er forpliktet til å forsvare en sykehusmodell som bare Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter stiller seg bak og fortsatt synes å ha tro på.
Buskerud Ap har imidlertid nylig vedtatt å fremme forslag på Aps landsmøte om å fjerne de regionale helseforetakene, som de mener framstår som byråkratiske mellomledd i helsepolitikken. Fylkesleder i Buskerud Ap, Ødegården, mener at samspillet mellom de lokale og regionale helseforetakene og departementet krever for mye administrative ressurser. Samtidig peker han på at systemet gir rom for at helsebyråkrater kan overstyre og trenere politiske beslutninger.
Sterke krefter i Sp er også på linje med KrF i synet på de regionale helseforetakene. Både KrF og SP mener at det trengs en sterkere nasjonal helsepolitikk og mer lokal beslutningsmyndighet, og det er veldig vanskelig å oppnå det med den modellen Ap klamrer seg til. Hvis kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) og nestleder i helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe (Sp) mener alvor med den kritikken de har fremmet den siste tiden, så forventer jeg at de stemmer for KrFs forslag om avvikling av de regionale helseforetakene når saken kommer opp i Stortinget.
• Les Solheims kommentar i Rogalands Avis ved å klikke her eller på overskriften
Ystanes frå Folkebevegelsen: - Håplaus tilnærming frå direktøren i Helsedirektoratet
NRK HORDALAND Helsedirektøren meiner færre sjukehus aukar kvaliteten i helsetilbodet. - Men kva hjelper vel kvalitet, om me ikkje kjem fram i tide, spør lokalsjukehusforkjemparane.
Utspelet frå direktøren i Helsedirektoratet, Bjørn-Inge Larsen, vekker reaksjonar i distriktet.
Fredag gjekk han ut og sa at sjukehusstrukturen i Noreg går på helsa laus om han ikkje vert endra. Helsedirektøren vil ha færre sjukehus, fordi det vil styrka fagmiljøa ved dei største sjukehusa.
• LES heile høyringsuttalinga frå Helsedirektoratet.
- Folk må forstå at trygge og gode helsetenester ikkje berre dreier seg om nærleik, men også om kvalitet, sa han til NRK.
Vil vera trygge der dei er
Men i distrikta, der fleire no står i fare for å mista lokalsjukehus, kunne dei ikkje ha vore meir ueinige.
- Eg må ha hjelpen og tryggleiken der eg bur. Desse fagmiljøa vil vera så langt vekke, at eg kan risikera at eg døyr før eg kjem fram. Då hjelper det ikkje kor godt fagmiljøet er, seier regionkontakt i vest for Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Nils Johan Ystanes.
Han reagerer på at helsedirektøren går ut og lagar "dommedagsprofetiar for lokalsjukehusa".
- Dette er ei håplaus tilnærming. Han bør heller prata om lokalsjukehusa sin plass i Nasjonal helseplan og kor viktig lokalsjukehusa er for norsk helsevesen, meiner Ystanes.
LES ALT: Dette er sjukehusstriden i Noreg
- Dramatisk kursskifte
Ordførar i Odda, Gard Folkvord, har engasjert seg sterkt i kampen for å få behalda lokalsjukehuset i Odda slik det er. For ei veke sidan demonstrerte han saman med over 1000 andre framfor Stortinget i Oslo. No ser han med undring på utspelet frå helsedirektøren.
- Det ser ut til at dei planlegger eit helsevesen med store sjukehus i dei største byane i landet - og at det går utover sjukehusa i distrikta. Det er eit dramatisk kursskifte i politikken. Heilt frå krigen har lokalsjukehusa vore ein bærebjelke i samfunnet, meiner han.
I september i år vedtok styret i Helse Fonna å overføra delar av akuttilbodet ved lokalsjukehusa på Stord og i Odda til Haugesund og Bergen.
- Eg har nyleg sendt eit brev til helseministeren, der eg ber om at dette ikkje må skje før Nasjonal helseplan blir gjennomført. Så me får berre håpa, seier ordføraren.
- Viktig med nært tilbod
På Stord sit trebarnsmor Henriette Matre Hagenes. Ho har tidlegare kjempa for å få behalda fødetilbodet i kommunen, og ho har oppretta ei aksjonsgruppe for lokalsjukehuset med over 5000 medlemmar på Facebook.
- Som småbarnsmor veit eg kor viktig det er å ha eit fødetilbod nært. Og det er heilt håplaust om dei tar bort akuttberedskapen. Det er så mange trafikkulukker på Stord, og me har mange industriplassar. Eg er heilt sikker på at liv vil gå tapt om dei fjernar akutten, seier ho.
• Les saka - og høyr kva Larsen seier - ved å klikke her eller på overskrifta
Åpent brev til KrFs partileder Dagfinn Høybråten
LESERINNLEGG I TIDENS KRAV Som partileder i Kristelig Folkeparti har du engasjert deg offentlig i sykehusdebatten på Nordvestlandet med standpunkt om å bygge nytt lokalsykehus i Molde. Du har blant annet blitt intervjuet på riks-TV og tatt saken opp i spørretimen i Stortinget.
Vi i KrF lokalt synes det er prisverdig at vår partileder står opp for bevaring av gode og desentraliserte sykehustjenester i lokalsamfunnet. Det er helt i tråd med partiets politikk!
Som partileder regner jeg også med at du mener noe, ikke bare om Molde sitt sykehustilbud, men også om hvordan dette skal ivaretas for Nordmøres befolkning og for Distrikts-Norge generelt. Til din orientering så utgjør sykehusene i Molde og Kristiansund ett foretak i sykehussammenheng.
Det har i mange år foregått en uforsvarlig og kynisk årelating av Nordmøres sykehus i Kristiansund. Sentrale oppgaver og funksjoner har blitt flyttet til Molde. Ikke uten kamp - ja, til dels svært høylytte protester har det avstedkommet. Men vi har stort sett talt for døve ører. Kjøttvekta med god hjelp av helsebyråkrater har avgjort, og kanskje med taus akklamasjon fra deler av befolkningen i fylket litt lengre sør. Også enkelte tillitsvalgte i KrF på regionalt nivå (riktignok ikke alle) har bidradd til slik flytting. Noe av det siste foretaksstyret har vedtatt er flytting av fødeavdeling og akuttkirurgi fra Kristiansund til Molde. Kristiansund sykehus har i dag barneavdeling. Det har ikke Molde sykehus - enn så lenge! Dette var også KrFs representant i foretaksstyret med på å trumfe igjennom!
Denne kampen kan du ikke ha unngått å ha registrert! Som tidligere helseminister ville din støtte for bevaring av et fullverdig sykehus på Nordmøre blitt lagt merke til og vært en god støtte for oss på Nordmøre som har halvparten av befolkningen i foretaksområdet. Men nå er du på banen - og da synes jeg du i full offentlighet (som du har gjort i forhold til Molde lokalsykehus) kan gå ut og tydeliggjøre KrF sitt standpunkt også når det gjelder sykehusløsning for Nordmøre. Jeg har tre spørsmål til deg:
1. Barneavdeling og fødeavdeling på et lokalsykehus henger nøye sammen. Mener du det er god helsepolitikk å legge ned fødeavdelingen på et lokalsykehus med barneavdeling og flytte fødeavdelingen til et lokalsykehus uten barneavdeling?
2. Dersom (eller når) det bygges et nytt Molde lokalsykehus, mener du det kan dimensjoneres slik at det på litt sikt kan overta enda flere oppgaver/funksjoner fra Kristiansund?
3. Dersom økonomiske rammebetingelser sammen med en bred faglig forankring tilsier at regionen Nordmøre og Romsdal med dagens og fremtidens teknologi og kommunikasjon kun bør ha ett felles sykehus. Er det da riktig å legge dette til Molde kommune som er den sydligste kommunen i nedslagsfeltet?
Birger Saltbones,
bystyrerepresentant Kristiansund KrF
• Se leserinnlegget i Tidens krav ved å klikke her eller på overskriften
Musikkvideo frå Nordfjord til Jens Stoltenberg og regjeringa
Alle kreative verkemiddel vert no tekne i bruk for å nå fram til regjeringa i kampen for lokalsjukehusa! Måndag 6. desember var det demonstrasjon framfor Stortinget med representantar for sjukehusforkjemparar frå heile landet, den 13. desember var det overrekking av ljos og ynskjeliste til helseministeren og same ettermiddag song for sjukehuset ved julegrana omlag 10 stader i Sogn og Fjordane. Og i kveld fekk eg tilsendt lenke til ein musikkvideo som ligg ute på YouTube. Avsendaren skriv:
Denne songen er eit resultat av eit sterkt engasjement for bevaring av lokalsjukehuset vårt på Nordfjordeid. Denne songen er til støtte for alle som kjempar for sitt lokalsjukehus, frå dykkar allierte her på Nordfjordeid. Ei av hovudmålsettingane med songen er at statsminister Jens Stoltenberg skal ha høyrt denne songen innan jula ringast inn. Hjelp oss å få fram bodskapet!
Bodskapen i teksten er at den politiske leiinga i landet må ta ansvaret for å sjå heilskapen i samfunnsutviklinga. Bodskapen er at politisk leiing ikkje må la prosessar som endrar grunnleggjande strukturar innan helsetenestene gå sin gang utan at dette vert vurdert i ein større heilskap, og politisk bestemt av politikarar valt av folket. Bodskapen til Regjeringssjefen er vidare at det ikkje går an å definere seg vekk ifrå klare valløfter: folk er ikkje dumme. Og bodskapen til mitt eige parti og Liv Signe er at, sjølv om vi er eit lite parti i Regjeringa, ser det ut for at vi har ein stor jobb å gjere så lenge AP ikkje har tenkt å halde løfta. Dei må difor stå på og kan ikkje gje seg. Dette er ei sak vi ikkje kan tape, og det skin vel gjennom i teksten at eg meinar Liv Signe er tøff nok for den jobben på vegne av distrikta.
Det er eit positivt avhengighetsforhold mellom by og land. Det skjer ei stor verdiskaping i distrikta, og det er potensiale for meir. Framtida er ikkje bestemt på førehand, ein har heile tida eit val: Utvikle eller bygge ned. Å legge ned fødetilbod og lokalsjukehusa er eit val om å bygge ned lokalsamfunnet, og dermed også redusere potensiale for verdiskaping og vekst i dette området. Den sterke reaksjonen i folket og no også i næringslivet den siste tida syner dette.
• Klikk her eller på overskrifta for å sjå videoen på YouTube.
fredag 17. desember 2010
Helse Nord: Jobber målrettet med rekruttering av gynekologer
Det er mange måter å møte rekrutteringsproblemer på. Noen foreslår å legge ned avdelinger, andre jobber mer målrettet med å løse problemene. Helse Nord ser ut til å tilhøre sistnevnte gruppe:
Helse Nord Nytt nr. 11-2010: Ny utdanning av gynekologer
Helse Nord har de siste 10-15 årene hatt stor suksess med sine regionale utdanningsprogrammer. Fra 2011 opprettes en ny utdanning for spesialister i fødsels- og kvinnesykdommer.
Utdanningsprogrammenes suksessfaktorer bygger på ideen om å skape et større fagmiljø for rekrutteringssvake spesialiteter både for spesialister og leger i spesialisering (LIS), gjennom samlinger, faglig utvikling og de sosiale nettverk rundt programmene. Nettverket er limet i programmene og er det som skal knytte legene til landsdelen også etter endt spesialisering. Det skal være attraktivt å være i nord!
Starter våren 2011
Arbeidet med å etablere styringsgruppe og regionalt utdanningsutvalg for gynekologiprogrammet er allerede i gang. I første halvdel av 2011 vil vi starte opp selve utdanningen.
Innholdet i programmet bestemmes av styringsgruppa og utdanningsutvalget, både i tråd med spesialitetskravene og de utfordringer som gynekologer i landsdelen har. Utdanningsprogrammet skal både være et supplement til og ivareta de obligatoriske elementene i spesialitetskravene.
Nettverket er fra Helse Nords andre utdanningsprogrammer framholdt som noe av det viktigste elementet i programmet for både rekruttering og stabilisering av ferdige spesialister. Fra første dag knyttes alle overleger og LIS i gynekologi i Helse Nord opp mot utdanningsprogrammet.
Grunnelementer
Helse Nord har i dag flere utdanningsprogrammer. Utdanningsprogrammene har litt ulik oppbygging, alt etter spesialitetens krav, men grunnelementene for alle er:
• 3-4 faglige samlinger (à 2 dager) pr. år for LIS og overleger
• telematikkundervisning for LIS
• deltakelse på internasjonale kongresser for LIS og overleger
• eget nettverk for overlegene
• tilrettelegging for hele utdanningsløpet
Mer informasjon
Utdanningen i gynekologi skal koordineres av utdanningskoordinater i Helse Nord RHF.
Er du interessert i å delta eller gjøre en innsats i programmet, ta kontakt med utdanningskoordinator Brite Jacobsen, tlf. 75 51 29 77 eller e-post: brite.jacobsen@helse-nord.no.
• Les saken på Helse Nords sider ved å klikke her eller på overskriften
Fornøyd med at sykehusreformen skal under lupen
FAGBLADET (16.12.2010) Statsminister Jens Stoltenberg utelukker ikke at de regionale helseforetakene kan forsvinne når sykehusreformen skal evalueres. Det er Fagforbundets nestleder Mette Nord godt fornøyd med.
– Vi har hele tiden ment at sykehusreformen og foretaksmodellen som ble innført i 2001 ikke styrket helsetilbudet, men i stedet økte byråkratiseringen i helsesektoren. Derfor er vi svært positive til at statsministeren nå åpner for å se på andre måter å organisere helsevesenet på, sier Mette Nord til Fagbladet.
Åpne for å diskutere
Det var i gårsdagens spørretime i Stortinget at Jens Stoltenberg åpnet for å vurdere framtiden til de regionale helseforetakene:
– Vi er åpne for å diskutere og evaluere hvordan helsereformen skal innrettes. Men jeg er veldig trygg på at staten fortsatt skal være eier, og at vi fortsatt trenger foretak innenfor sykehussektoren. Hvordan vi skal organisere det og hvordan vi skal fordele ansvaret, er jeg gjerne åpen for å diskutere, sa Stoltenberg.
Misnøyen med sykehusforetakene er i ferd med å bre seg innad i Arbeiderpartiet. I forrige uke vedtok Buskerud Ap å sende et forslag til neste års landsmøte om å avvikle de regionale helseforetakene. Flere fylker mener det samme. De ønsker å styrke de lokale helseforetakene og gi dem en direkte linje til Helsedirektoratet.
Også andre partier er kritiske til dagens modell. Hvis den rødgrønne regjeringen skulle ønske å fjerne de regionale helseforetakene, vil dette ha bred politisk støtte.
Må bruke tid
Forslaget om å evaluere helsereformen ligger i nasjonal helseplan, som nå er sendt ut på høring.
Overfor Aftenposten ønsker ikke Stoltenberg å spekulere i utfallet av en evaluering:
– Vi har ikke lagt opp til endringer i denne perioden. Dette er så alvorlige ting at vi må bruke tid til å gå gjennom det, sier han.
Politisk ansvar
Mette Nord er opptatt av at en framtidig organisering av helsevesenet har en klar politisk styring.
– Det er viktig at våre demokratisk valgte politikere har både styringen og det direkte ansvaret for utformingen av et så viktig velferdstilbud som det offentlige helsevesenet representerer, sier hun.
• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften
torsdag 16. desember 2010
Tillitskrisens mareritt
KOMMENTAR I AFTENPOSTEN 16.12.2010 AV HÅVARD NARUM, KOMMENTATOR OG LEDERSKRIBENT I politikk er det viktigere å bevare velgernes tillit enn å stå på sin rett. Dette rammer Ap sterkt i striden om organiseringen av sykehusene.
Statsminister Jens Stoltenberg opplever nå én av de største tillitskriser som har rammet Arbeiderpartiet i hans ledertid. Håndteringen av sykehusstridene i mange av landets fylker er i ferd med å komme ut av kontroll. Helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen er i løpet av en drøy uke blitt pepet ut av hissige demonstranter både i Oslo og i Molde. Og partiets lokalpolitikere er mange steder så frustrert over det de oppfatter som løftebrudd og handlingslammelse fra sine egne på toppen, at de truer med å melde seg ut av partiet eller legge ned sine verv.
Med et slikt bakteppe var det opplagt at opposisjonspartiene rettet hovedskytset mot Regjeringens sykehuspolitikk da statsministeren i går deltok i årets siste spørretime i Stortinget. Og de fikk godt betalt. For første gang åpnet statsministeren for en vurdering av de regionale helseforetakenes fremtid.
Ap alene
Stoltenberg understreket at det viktigste for ham er at staten fortsatt skal eie sykehusene. Det er det utvilsomt flertall for. Men det er det også for å avvikle Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord. Ap står nå alene om å forsvare de regionale helseforetakene. Det er håpløst for et parti som opplever en tillitskrise i sykehuspolitikken, et saksfelt som mer enn noe annet appellerer til velgernes trygghetsbehov.
Da Soria Moria-erklæringen ble revidert etter valgseieren i 2009, klarte Ap å presse regjeringspartnerne, SV og Senterpartiet, til å skrive under på at «foretaksmodellen innenfor spesialhelsetjenesten videreføres.» I dag er det knapt mulig å finne ledende SV- eller Sp-politikere som mener dette innebærer fortsatt støtte til de fire helseregionene. Senterpartiets helsepolitiske talskvinne, Kjersti Toppe, sa til og med til Dagsavisen forleden at Regjeringens sykehuspolitikk nesten er en hån mot folk.
Ansvarsfraskrivelse
Og opposisjonen står samlet i kravet om å fjerne helseregionene. Der er det bred støtte for uttalelsen fra Kristelig Folkepartis leder, Dagfinn Høybråten, om at Regjeringen bruker dem til å skrive fra seg ansvar i stedet for å ta ansvar.
Helseregionene ble opprettet blant annet for å sikre et mest mulig likt sykehustilbud over hele landet. At dette målet er ikke er nådd, svekker tilliten til modellen. Enda verre er det at folk flest føler at sykehusenes fremtid avgjøres av høytlønnede helsebyråkrater, og ikke av politikere som velgerne kan stille til ansvar.
Følelser av fremmedgjøring og avmakt er en sterk politisk kraft, uansett om det er reell dekning for følelsene eller ikke. For Ap er tillitskrisen nå så alvorlig at Stoltenberg må lete etter alle mulige virkemidler for å unngå en valgkatastrofe i enkelte deler av landet. Da kan de regionale helseforetakene bli et nødvendig offerlam.
Styringsbehov
En eventuell nedleggelse av foretakene kan kanskje varsles, men ikke gjennomføres, før valget. Og den løser ikke alle problemer med styringen av norske sykehus.
Den mest sannsynlige erstatningen ligger i Høyres modell, som i hovedsak støttes også av de andre opposisjonspartiene. Den forutsetter en nasjonal helseplan der rammene for ressurser og prioritering i spesialhelsetjenesten blir lagt. Så skal de lokale helseforetakene styre sykehusene innenfor disse rammene.
Det er langt fra selvsagt at Høyre-leder Erna Solbergs håp om at dette vil føre til mindre strid om sykehustilbudet, blir oppfylt. Sykehus skaper alltid sterke følelser. Da blir lojaliteten til lokalsamfunnet sterkere enn partilojaliteten. Ap rammes nå hardt av dette.
Fordelen med opposisjonens alternativ er ansvarsforholdene blir klarere. Politikere i storting og regjering blir bedømt etter sine egne vedtak, ikke på grunnlag av beslutninger som er fattet av styrer og ledere i organer folk flest hverken har kjennskap eller tillit til.
Stor og liten skrift
Med et slikt system blir det lettere å avgjøre om politikere lever opp til sine løfter eller ikke. Men ingen partier kan noen gang oppfylle alle forventninger om sykehus. Alle som kommer i regjeringsposisjon, vil erfare at pengene ikke strekker til.
I Molde tviler ingen på at Regjeringens tidligere valgløfter om at det skulle bygges nytt sykehus i byen i 2012, er brutt. Derfor hjalp det ingenting at helseminister Strøm-Erichsen var modig nok til å møte rasende sykehusaktivister i byen tidligere i uken. De nektet å lytte til hva hun hadde å si.
I Stortinget i går forsøkte statsministeren gang på gang å forklare at løftet var gitt under forutsetning av at Helse Midt hadde investeringspenger. Men det budskapet var aldri spesielt fremtredende i valgkampen.
Lærdommen må være at det er livsfarlig å levere lokkende løfter med stor skrift mens forbeholdene skrives med liten. Velgerne oppfatter bare den store skriften. Politikere som ikke har forstått dette, har seg selv å takke når de ikke makter å vinne frem med sine forsøk på å motbevise løftebrudd.
• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften
onsdag 15. desember 2010
Tror tiden er ute for helseregionene
DAGSAVISEN Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) åpner for en ny organisering av sykehussektoren. Opposisjonen tror det betyr slutten for de fire regionale helseforetakene.
– I så fall vil vi applaudere. Vi stemte for sykehusreformen, men ønsket opprinnelig enn annen modell. Dersom de regionale helseforetakene legges ned, vil det bli mindre strid om det norske sykehustilbudet, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.
KrF-leder Dagfinn Høybråten mener det er tilstrekkelig med 23 lokale helseforetak, og slår fast at det regionale nivået må bort.
– Opposisjonen står samlet om dette. Og når SV og Senterpartiet ikke ville ha helseforetak i det hele tatt, er Arbeiderpartiet ganske alene om å forsvare dette regionale filteret, sier Høybråten.
Ny organisering
Sykehusreformen ble vedtatt av Ap, Høyre og Fremskrittspartiet under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001. Hovedgrepet var å flytte eierskapet fra fylkeskommunene til staten.
Helseregionene skulle blant annet sørge for bedre samordning mellom sykehusene – men nå mener mange at de har utspilt sin rolle.
– Det er opplagt at helseregionene må bort. I dag er det flere helsebyråkrater enn leger i landet, sier Fremskrittspartiets helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen.
Med utgangspunkt i striden om nye Molde sjukehus ble Stoltenberg presset hardt fra en samlet opposisjon i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Han avviste at det var et feilgrep å la staten overta sykehusene, men la til at selve organiseringen av eierskapet kan diskuteres.
– At staten overtok ansvaret for sykehusene har gitt tredoblede investeringer, kraftig økning i antallet pasienter som behandles og bedre samordning og arbeidsfordeling, sa Stoltenberg.
Ingen dødsdom
Statsministeren går ikke med på at det ble avsagt dødsdom for de regionale helseforetakene i Stortinget onsdag.
– Hva som eventuelt skal skje med helseregionene, får vi komme tilbake til. Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med en evaluering av sykehusreformen og foretaksmodellen. Jeg er trygg på at det statlige eierskapet vil komme godt ut av den gjennomgangen, sier Stoltenberg til NTB.
Han ønsker ikke å utdype hva han mener med å diskutere organiseringen av statens eierskap i sykehussektoren.
– Jeg vil ikke spekulere på dette før evalueringen er over. Det er målsettingen om et godt sykehustilbud vi er opptatt av, ikke virkemidlene, sier han.
Ifølge Helsedepartementet er det i forbindelse med forslaget til nasjonal helse- og omsorgsplan at evalueringen gjennomføres. Planen er nå ute på høring, og gjennomgangen skal være ferdig i løpet av stortingsperioden.
Det betyr at eventuelle endringer i sykehusstrukturen ikke nødvendigvis ligger like om hjørnet.
Avviser løftebrudd
I Molde og distriktene rundt er sinnene i kok etter at det ble kjent at det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge likevel ikke har penger til å starte byggingen av et nytt før tidligst i 2018.
Statsministeren sier det er uaktuelt med en ekstrabevilgning til Helse Midt-Norge, og slår fast at spillereglene må være like over hele landet.
– Vi har utvidet helseforetakenes økonomiske rammer, og det er innenfor disse rammene sykehusutbygging skal finansieres. Det gjelder også Helse Midt-Norge.
Han avviser at regjeringen har brutt noen løfter i striden om nye Molde sjukehus.
– Målsettingen var oppstart i 2012, men det ble understreket skriftlig og muntlig mange ganger at forutsetningen for investeringen er rammene i helseforetaket, sier Stoltenberg, uten å overbevise partifellene på Mørebenken.
– Vi har gått til valg to ganger på byggestart i 2012. Disse løftene har både statsministeren og flere statsråder fulgt opp, sier Ap-representant Svein Gjelseth til NTB. Han krever at Helse Midt-Norge gis økte rammer eller selv finner pengene som skal til for at byggingen av nye Molde sjukehus kan starte med det første. (NTB)
• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften
Styreleiar: - Helseministeren har skjult agenda
NRK MØRE OG ROMSDAL Styreleiaren i Helse Nordmøre og Romsdal skuldar regjeringa for løftebrot. Han meiner regjeringa har ein skjult plan for utviklinga av sjukehusa i området.
Styreleiar i Helse Nordmøre og Romsdal, Helge Aarseth, seier det berre er eit skalkeskjul når utsetjinga blir begrunna med økonomi.
– I klartekst betyr brevet frå helseministeren at ho går for ein annan sjukehusstruktur enn styra. Det betyr i klartekst også at Nye Molde sjukehus aldri kjem til å bli bygd. Men dette er kontroversielt å seie. Derfor blir det tilslørt på ulike måtar. Dette reagerer eg veldig sterkt på, seier Helge Aarseth.
Eitt sjukehus er den eigentlege planen
Då helseministeren besøkte Molde i går, stadfesta ho at eitt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal er eit aktuelt alernativ, og at det kan bety at sjukehuset kan bli bygt ein annan stad enn i Molde. No hevdar Helge Aarseth at dette er den eigentlege planen.
–Vilkåra for bygging er oppfylt
Aarseth meiner statsministeren og fleire helseministrar har lovt byggjestart i 2012. Desse lovnadene er brotne, seier han. Der var nokre vilkår, men desse er oppfylt, seier Aarseth.
– Det var knytt to vilkår til tidspunktet for byggjestart. Det eine var at kostnadsramma skulle reduserast. Det andre var at Helse Midt-Noreg skulle få orden på eigen økonomi. Begge desse føresetnadene er oppfylt. Kostnadsreduksjonen er innvevd i prosjektet. Og i 2009 leverte Helse Midt-Noreg eit positivt økonomisk resultat, seier Helge Aarseth.
– Helseforetaka er overkøyrde
Aarsth meiner helseforetaka er overkøyrde. For styret er dette problematisk.
– Eg føler at den tilsløringa som skjer no er uverdig for oss som arbeider i helseforetaket. Det seier seg sjølv at det blir meir enn problematisk å delta i styrearbeid når måla kan flyttast på heile tida og løfte ikkje blir stått ved, seier Aarseth.
– Betyr det at du har planar om å trekkje deg?
– Det har eg ingen kommentar til no, seier styreleiar Helge Aarseth.
• Les denne, og tilhøyrande saker, på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke her eller på overskrifta
Nordland fylkesting: Kutt helseforetaksmodellen – bevar lokalsykehusene!
Uttalelse fra SP, Rødt, FrP, KrF, Høyre og SV – Nordland fylkesting desember 2010:
Kutt helseforetaksmodellen – bevar lokalsykehusene!
Tiden er moden for nedleggelse av foretaksmodellen.
Nordland senterpartis svar på Helse Nords kutt og nedleggelse av helsetilbud er avvikling av hele helsefortaksmodellen. Drift av sykehusene må tilbake til en modell styrt av politikere.
De mange debattene i helseforetakene har skapt stor utrygghet i mange lokalsamfunn. Eksemplene er mange bare det siste året:
- Nye kvalitetskrav som underbygger videre eksistens for veletablerte fødetilbud.
- Hvordan anbudsordningen praktiseres, blant annet rehabiliteringstilbud.
- Reduksjon av akuttberedskap ved innføring av traumesykehus.
Vi har siden 2002 hatt en styringsform i sykehusene som baserer seg på bedriftsøkonomiske prinsipper (bestiller/utfører- modell). Dette har vært svært ødeleggende for helsevesenet. Vi erfarer nå at sykehus blir vedtatt nedlagt.
Helsetilbudene fjernes tilbud for tilbud. Resultatet er at lokalsykehusene som fullverdige sykehus er truet. Dermed øker transporttiden og gjør det mer og mer utrygt å bo i distriktene da disse renskes for ekspertise.
Omstillinger og reformer flommer innover de enkelte helseforetakene. Det blir stilt spørsmål ved kvalitet når tilbud blir nedlagt.Dagens helseforetak mangler tillit og viser en neglisjering i forhold til innbyggernes behov.
Nordland har sju lokalsykehus og en geografi som gjør at sykehusstrukturen må være desentralisert. Et minstekrav må være føde- og akuttilbud på alle lokalsykehus.
Tiden er inne for en helsepolitisk debatt på nasjonalt nivå!
Ann-Hege Lervåg SP
Ingeborg Steinholt Rødt
Dagfinn Olsen FrP
Randi Myrvang Næss KrF
Oddleif Olavsen Høyre
Per-Mikal Hilmo SV
Votering:
Uttalelsen fikk 33 stemmer og ble vedtatt
Ukeavisen Ledelse: Rødgrønt sykehuskaos
UKEAVISEN LEDELSE Sps febrilske kamp for lokalsykehusene gjør det umulig for Anne-Grete Strøm-Erichsen å styre sykehusene etter foretaksmodellen. Ap blir stående som forsvarer for en styring alle ser ikke holder mål, skriver redaktør Magne Lerø.
Professor og Ap-sympatisør Frank Aarebrot sier til Dagbladet i dag at det er for seint å redde Ap. Han tror partiet går på et dundrende nederlag ved kommuneutvalget neste år på grunn av all uroen rundt lokalsykehusene. I forrige uke red regjeringen stormen av i Kristiansund ved å love at planene om å flytte fødeavdelingen og akuttkirurgien til Molde, legges på is.
Denne uken har helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen blitt regelrett mobbet i Molde fordi hun ikke kan love penger til å bygge nytt sykehus. De må reparere og klare deg med det gamle sykehuset i 8–10 år til. Hele byen roper «løftebrudd» mot Strøm-Erichsen. På Dagsrevyen i går sto KrF-leder Dagfinn Høybråten fram og sa det samme.
Strøm- Erichsen ble pepet ut og fikk høre at hun både var feig, en løgner og løftebryter. Når det på rådhuset hang et gedigent banner med teksten «Ap voldtar demokratiet», viser det at situasjonen er kommet ut av kontroll.
10 steder
Det er 10 steder i landet hvor lokalsykehuset står i fare for å miste akuttkirurgien eller fødetilbudet. Dagsavisen skriver i dag at flere tillitsvalgte planlegger å melde seg ut av Ap og at det planlegges å starte nye lokal partier flere steder i landet. Det er misnøye med regjeringens sykehuspolitikk som er grunnen.
Vårt Land skriver i dag at alle ansatte ved Oslo Hospital er sagt opp etter at de tapte anbudet om å ta hånd om en del av de tyngste psykiatriske pasientene. Det sås tvil om Helse Sør Øst har et forsvarlig tilbud å gi hele gruppen. Pårørende protesterer mot at syke mennesker skal flyttes rundt på.
Oslo hospital
Oslo Hospital er en av de frivillige omsorgsinstitusjonene som de rødgrønne på Stortinget nylig har sagt skal sikres eksistensberettigelse. I praksis er det motsatte som skjer. Det skjer en rasering institusjoner som er drevet at frivillige organisasjoner eller ideelle stiftelser.
Det er verdt å merke seg at også når det gjelder Oslo Hospital, rykker Sps Kjersti Toppe ut mot regjeringen. Hun ber statsråden gripe og sikre videre drift av Oslo Hospital. Det kommer ikke til å skje. En statsråd kan ikke gripe inn og nulle ut en anbudsprosess. Det er systemet som er slik. Det offentlige har hogget av seg armer og bein. Systemet er nå slik at alle tjenester og drift skal legges ut på anbud. Det forutsettes de som legger inn anbud tilfredsstiller kravspesifikasjonen. Da er det den som har lavest pris som får tilslaget for en periode.
«Dere fikk ikke anbudet denne gang, men dere er hjertelig velkommen til å legge inn anbud ved en seinere anledning.» Omtrent slik er det Helse Sør Øst svarer, dannet og korrekt. Men Oslo Hospital har ikke penger til å holde folk gående uten avtale med det offentlige. Derfor er alle ansatte nå sagt opp. Oslo Hospital ble etablert i 1290. «Det overlevde svartedauden, men ikke de rødgrønne,» kommenterer Dagfinn Høybråten.
Sp krever stans i alle endringer i lokalsykehusene inntil Stortinget har fått drøftet en nasjonal helseplan. Men det har aldri vært meningen at Stortinget skal vedta om det skal være et fødetilbud i Nordfjordeid og Lærdal eller ikke. Det skal helseforetakene vedta. Slik er systemet, men en statsråd kan selvsagt gripe inn i helseforetakenes ansvarsområde. Det må imidlertid være unntaket fra regelen. Nå er det i ferd med å bli regelen hvis statsråden skal gripe inn alle steder der det er snakk om å endre tjenestetilbudet.
Intern opposisjon
Jens Stoltenberg vil ikke gi slipp på modellen med helseforetak som kun kan fungere dersom politikerne holder fingrene fra fatet. Han presses nå fra SV og Sp som i årevis har ønsket å skrote avtalen. Nå vokser også opposisjonen i eget parti.
– Livsviktige vedtak blir overlatt til ansiktsløse byråkrater, Frank Aarebrot. Denne oppfatningen brer seg nå innad i Ap.
Det er lite som tyder på at Sp vil gi opp kampen mot lokalsykehusene. Når de rødgrønne er så uenige som de er både innad og utad, blir det vanskelig å styre etter foretaksmodellen. Stoltenberg vil bli stående som forsvarer at et system som alle ser ikke fungerer tilfredsstillende. Under regjeringen Bondevik fungerte fortaksmodellen bra og langt bedre enn da fylkeskommunene drev sykehusene. De rødgrønne klarer ikke styre etter modellen. De kommer på defensiven og blir stående som halvveise forsvarere for vedtak helseforetakene fatter.
Spør man helseforetakene, vil de si at de rødgrønne surrer. Ingen vil si det offentlig, selvsagt. Men alle ser jo at det ikke er god nok plan og styring som preger det Anne-Grete Strøm-Erichsen fortar seg. Og jobben hennes blir nesten umulig når Sp kjører sin egen linje uansett.
• Les Magne Lerøs kommentar - og påfølgende debatt - i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften
Statsministeren svarte om sykehus i Stortingets spørretime i dag
NRK MØRE OG ROMSDAL Statsminister Jens Stoltenberg vek ikke en centimeter fra regjeringens sykehuspolitikk under spørretimen i dag. Han står fast på at Helse Midt-Norge må følge de samme reglene som andre i forbindelse med byggingen av nytt sykehus i Molde.
Over hele landet aksjoneres det nå for lokalsykehusene. Dette har fått flere stortingsrepresentanter til å stille spørsmål om regjeringens helsepolitikk.
I går møtte helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen piping og buing, da hun kom til Molde for å forklare hvorfor det ikke kan bygges nytt sykehus før etter 2018. Befolkningen og politikere der tror nå at det ikke kommer noe nytt sykehus til rosenes by.
– Det var ikke knyttet betingelser til byggingen
Siv Jensen viser til Jens Stoltenbergs helikoptertur, der Statsministeren gav løfter om bygging av sykehus.
– Det var ikke knyttet betingelser til bygging av Molde nye sykehus, sier Siv Jensen. Hvorfor blir dette prosjektet satt på vent, spør hun.
Statsminister åpnet med å ønske Siv Jensen god jul, og fortsatte:
- Vi har investert betydelig i sykehus. Inveseringene er tredoblet. Antall behandlede pasienter er økt. Er opptatt av å ha like vilkår over hele landet. Vi investerer store summer over hele landet. Vi har utvidet helseforetakenes økonomiske rammer og følger de samme spillereglene over alt. De samme reglene gjelder også for Helse Midt-Norge. De skal finanseiere etter samme regler som ellers i landet. Vi har fått plass til investeringer i Ålesund og Trondheim. Vi har hatt måsettinger for oppstart i Molde i 2012, men det har vært presisert at dette må realiseres innenfor de økonomiske rammer som helseregionen har, sa Jens Stoltenberg.
– Befolkningen føler seg lurt
– Befolkningen opplever det som om de blir lurt. Stoltenberg sa at sykehuset SKAL realiseres i 2012. Jeg hører Statsministeren fossro bort fra løftene. Nå forklarer han velgerne hvorfor han ikke mente det han sa "akkurat sånn", sa Siv Jensen.
– Vi har sagt tydelig at sykehuset i Molde må realiseres innenfor de økonomiske rammene. Vi kan ikke forskjellsbehandle Helse Midt-Norge. Det investeres for tre ganger så mye i sykehus nå, som det ble gjort før staten tok over, sier Stoltenberg.
–Jeg forstår at det er sterkt engasjement for sykehusene. Vi jobber også for å få til prosjektet i Molde. Men vi har understreket gang på gang at forutsetningen er at Helse Midt-Norge må holde orden på økonomien. Vi kan ikke forskjellsbehandle ulike sykehusprosjekter.
– De regionale helseforetakene bør avvikles
– Å tro på statsministeren er som å tro på julenissen, sier Bent Høie. En samla opposisjon mener det er på tide å avvikle de regionale helseforetakene, og å plassere helsepolitikken til Stortinget og regjeringen. Når vil Statsministeren innse av helseforetakene må avvikles, spør Bent Høie.
– Vi har fått en kraftig økning i behandlingen av pasienter. Vi behandler flere enn da fylkene hadde ansvaret. Dette betyr ikke at vi ikke har uløste problemer. Vi fikk bedre samordning da staten overtok. Det har gitt bedre behandlingstilbud. Så kan vi diskutere organiseringen, men jeg er sikker på at Staten skal ha ansvaret, sier Stoltenberg
– Staten stiller med sin andel den dagen Helse Midt-Norge stiller med sin andel, sier Statsminister Jens Stoltenberg.
– Holder regjeringa folk for narr?
Rigmor Andersen Eide har med seg en bunke med "brutte løfter". Hun refererer til tidligere helseminister Sylvia Brustad, som lovet nytt sykehus i Molde.
– Holder regjeringa befolkninga for narr, eller har regjeringa en skjult agenda om at det skal bli færre sykehus i Møre og Romsdal, spør Rigmor Andersen Eide.
– Vi investerer betydelig i flere sykehus. Men de må finansieres som alle andre sykehus. Helse Midt-Norge sier at de ikke kan følge reglene i dag. Da kan vi ikke sette i gang i 2012. Vi vi fortsette med å styrke økonomien til sykehusene, sier Stoltenberg.
– Regjeringen holder ikke det de lover
Trine Skei Grande (V) sier at folk føler de har en regjering som ikke holder det de lover. Nå ser vi at frustrasjonen holder på å bli stor, sier hun.
Skjønner statsministeren at folk føler utrygghet?
– Vi har sagt at vi skal opprettholde alle lokalsykehus. Han viser også til samhandlingsreformen. Det er ikke alltid slik at kvalitet måles i antall kilometer. Vi samler noen tilbud ved enkelte sykehus og får bedre kvalitet. At vi skal ha bedre arbeidsdeling svekker ikke tryggheten, men øker den. Vi får mer vellykket behandling nå enn før, sier Stoltenberg.
– Josef og Maria hadde også fødeproblemer
Dagfinn Høybråten (Krf) minner om julen og Josef og Maria som hadde problemer med å finne et sted å føde. Han trekker dette inn i striden om fødeavdelingene ved sykehusene. Sykehusreformen er blitt brukt til å skyve over ansvar på andre. Statsministeren skyver ansvaret over på andre. Hadde det ikke vært en tanke om at helseministeren, statsministeren og finansministeren kunne sette seg sammen og finne ut at rammene for sykehusbygging bør økes?
Stoltenberg ser ikke bort fra at fødetilbudet i Jerusalem var noe dårlig for over 2000 år siden.
– Vi må ta inn over at vi har et sykehusvesen der det jobber 115000 mennesker som jobber godt. Vi får til vesentlig bedre resultater nå enn før staten tok over. Produktiviteten har økt. Investeringene er tredoblet. Vi har fått bedre kvalitet og samordning. Alle reformer skal evalueres. Vi skal kunne reformere reformene. Vi må også kunne utvide rammene, og gjør det også. Men spillererglene må holdes, sier Stoltenberg.
– Hvor sitter ansvaret?
Dagfinn Høybråten sier han ikke tenkte på fødetilbudet i Jerusalem. Derimot refererte han til Josef og Marias leting etter et sted å føde i Betlehem i år 0. Deretter konstaterte han at det er opprør kysten rundt.
– Jeg må spørre om hvor ansvaret sitter, sa han.
– Vi tar ansvaret, men er opptatt av å gjøre det på en ryddig måte, og ikke forskjellsbehandle. Vi har tredoblet investeringene, og det skal brukes penger på å pusse opp sykehuset i Molde. Vi kan ikke forskjellsbehandle sykehusene. Vi har sagt hele tiden at investering i nytt sykehus i Helse Midt-Norge må skje innenfor rammene, sier Stoltenberg.
Den nye nasjonale helseplanen
Hvorfor tar ikke regjeringen styringen i forbindelse med nasjonal helseplan. Hvorfor definerer dere ikke hva et lokalsykehus skal være, og dermed skaper trygghet, sier Laila Dåvøy (Krf).
– Jeg mener det er riktig at helseforetakene gjennomgår fødetilbudene. Ikke for å spare penger, men for å skape kvalitet. Vi legger fram en nasjonal helseplan, og Stortinget skal få anledning til å diskutere dette allerede til våren.
Mistillit fra egne rekker
- Det uttrykkes mistillit fra egne rekker. Hvordan oppleves det?
- Det er tradisjon for engasjement rundt lokalsykehus. Det er viktig arbeidsplass og viktig kompetanse der. Vi skal se på arbeidsdelingen. Vi er opptatt av å øke investeringene i sykehus. Det investeres mer enn noen gang. Men vi er opptatt av at det skal være de samme spillereglene. Forutsetningene er at helseforetakene kan ta sin andel. Da tar staten sin andel. Dette gjør vi også i Helse Midt-Norge når de kan finansiere sin andel.
– Prøve privat/offentlig finansiering?
Bent Høie: Statsministeren forsvarer systemet. Behovet for nytt sykehus i Molde er åpenbart. Det må bruke flere hundre millioner til å pusse opp det gamle, mens man venter på å kunne bygge nytt. Bør man ikke få til en privat/offentlig finansiering?
– Bygging av nytt vil uansett kreve oppussing av det gamle sykehuset. Oppussing må uansett skje. Offentlig/privat samarbeid ble lansert i 2004, men ble stoppet av en borgerlig regjering. Det var hensynet til økonomi som gjorde at bygging ble utsatt i 2004, og det er dette som er årsaken også i dag.
Folk føder i biler og båter
Trine Skei Grande: Gjentar spørsmålet. Deler statsminister det synet at det er helt greit at det er ok å føde i bil, båt, ambulanse osv ..
– Nei, jeg mener det ikke er greit å føde i transportmidler. Fødsler skal skje i fødeavdelinger og det er det vi legger opp til., sier Stoltenberg. Folk skal ha nærhet til gode tilbud og vi skal ha mindre kvalitetsforskjeller, sier han. Hensikten er å forbedre og å styrke kvaliteten, ikke å svekke den.
Funksjonsfordeling
Statsministeren fikk spørsmål om han ikke kan definere hva et lokalsykehus bør være. Det ble også stilt spørsmål ved funksjonsfordelingen mellom sykehusene.
– Det skal være arbeidsdeling mellom lokalsykehusene. Vi får stadig mer spesialisering. Også innenfor akuttfunksjonene. Det beste er ikke alltid å komme til det nermeste sykehuset, men til det beste sykehuset.
Møre og Romsdal for tur
Da jeg var helseminister var det penger til St.Olavs i Trondheim som gjaldt. Vi utvidet rammene. Nå er det Møre og Romsdal som trenger nytt sykehus. Da bør rammene økes også der, sa Dagfinn Høybråten. Vil regjeringen øke rammene?
– Vi er opptatt at vi må finansiere sykehus med de samme reglene over hele landet. Det har vært overgangsordninger. Nå har vi bestemt at sykehus skal bygges innenfor rammene, og slik skal det være, sier Stoltenberg.
– Vil ministeren reise til Møre?
Trine Skei Grande (V) var opptatt av at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen måtte reise alene til «løvens hule» for å møte sykehusdemonstrantene. Stoltenberg brukte jo helikopter under valgkampen. Vil han reise til Møre og møte de engasjerte sykehusforkjemperne, spurte Skei Grande.
– Jeg har også reist mye rundt og besøkt norske sykehus. Jeg er opptatt av å jobbe mye med helsepolitikk. Det er store og viktige saker. Akkurat når og hvor jeg skal reise får vi komme tilbake til. Vi er opptatt av godt helsetilbud over hele landet. Vi er opptatt av å ha felles spilleregler, sier Stoltenberg.
• Les saken og delta i debatten på NRK Møre og Romsdals sider ved å klikke her eller på overskriften.
Abonner på:
Innlegg (Atom)