To møter med Helse-Norge: Ullevål vs Orkdal

LESERBREV I VG 13.12.2010 Etter å ha mottatt svar på røntgenundersøkelse av bekken og hofter med diagnosen « ... helt destruert leddspalte i venstre hofte...», ble jeg henvist til Ullevål universitetssykehus – UUS.

Etter å ha sittet på venteavdelingen en stund, blir navnet mitt ropt opp av en mannsperson (legen) som står der sammen med en kvinnelig sykepleier. Jeg har vanskeligheter med å reise meg og kan ikke gå fort. Før jeg har kommet meg på beina er begge forsvunnet bortover gangen. Jeg finner døren med legens navn og blir da henvist til en stol 3–4 meter fra hvor han «ligger» i sin kontorstol med armene foldet over brystet, og med ryggen til dataskjermen hvor jeg ser et røntgenbilde.

Legen (spesialist i ortopedisk kirurgi) forteller meg kort og i all hovedsak om hva som eventuelt kan gå galt under en sånn operasjon. Så svinger han sin kontorstol, og med ryggen mot meg forklarer han sykepleieren ut fra røntgenbildet, om operasjonen. For ham er JEG ikke til stede.

Fordi jeg bor alene i 3. etasje i en leilighet uten heis, spør jeg ham om muligheten til å bli sendt på rehabilitering, og da svarer han noe slik som at «det er typisk at man vil på rehabilitering, og det er vel for å få tilbake noe av det man har innbetalt til trygden..».

Altså vil jeg bli sendt rett hjem fra sykehuset etter operasjonen. Å antyde noe tidspunkt for operasjon kan han ikke.
Når jeg går der ifra, føler jeg ingen tillit til denne unge legen.

Grunnet store smerter med derav store søvnvansker, ringer jeg pasientkoordinator ved UUS hvor jeg på mitt spørsmål om operasjonsdato får det svar at UUS ikke vil kunne operere meg innenfor ventelistegarantien.

Jeg går da inn på min datamaskin under «Fritt sykehusvalg» og finner der at UUS har landets lengste venteliste for denne type operasjoner, 36 uker, men at Orkdal Sjukehus, St. Olavs Hospital, bare har 4 uker. Jeg tar umiddelbart kontakt, og aldri glemmer jeg koordinatorens svar: «Det hær ska vi årn sjø».

Mine røntgenbilder ble sendt fra UUS til Orkdal hvor jeg ble innkalt til ny utredning allerede 6 dager senere og operasjon etter 20 dager.

Utredningen forgikk etter timeplan: kl. 0800–1500. Vi var 9 personer som gjennomgikk alt i forbindelse med operasjonen med bl.a. ortopedisk sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut, og til slutt; «minikurs i krykker». Den enkelte ble også tatt ut av gruppen for møte både med ortoped og anestesilege, og jeg følte at jeg var i en «annen verden» da jeg møtte han som nå skal operere meg. Han forklarer MEG om operasjonen ut fra røntgenbildet på skjermen mens operasjonssykepleier står i bakgrunnen. Ullevål sykehus har nok litt å lære her av «lille» Orkdal Sjukehus.

W.S.,
Oslo

PS. Tre dager etter operasjonen ble jeg sendt på en ukes rehabilitering.

• Innlegget er trykket i papirutgaven av VG mandag 13. desember 2010. Du kan kjøpe pdf-utgaven av VG ved å klikke her eller på overskriften.