Tillitskrisens mareritt

KOMMENTAR I AFTENPOSTEN 16.12.2010 AV HÅVARD NARUM, KOMMENTATOR OG LEDERSKRIBENT I politikk er det viktigere å bevare velgernes tillit enn å stå på sin rett. Dette rammer Ap sterkt i striden om organiseringen av sykehusene.

Statsminister Jens Stoltenberg opplever nå én av de største tillitskriser som har rammet Arbeiderpartiet i hans ledertid. Håndteringen av sykehusstridene i mange av landets fylker er i ferd med å komme ut av kontroll. Helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen er i løpet av en drøy uke blitt pepet ut av hissige demonstranter både i Oslo og i Molde. Og partiets lokalpolitikere er mange steder så frustrert over det de oppfatter som løftebrudd og handlingslammelse fra sine egne på toppen, at de truer med å melde seg ut av partiet eller legge ned sine verv.

Med et slikt bakteppe var det opplagt at opposisjonspartiene rettet hovedskytset mot Regjeringens sykehuspolitikk da statsministeren i går deltok i årets siste spørretime i Stortinget. Og de fikk godt betalt. For første gang åpnet statsministeren for en vurdering av de regionale helseforetakenes fremtid.

Ap alene
Stoltenberg understreket at det viktigste for ham er at staten fortsatt skal eie sykehusene. Det er det utvilsomt flertall for. Men det er det også for å avvikle Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord. Ap står nå alene om å forsvare de regionale helseforetakene. Det er håpløst for et parti som opplever en tillitskrise i sykehuspolitikken, et saksfelt som mer enn noe annet appellerer til velgernes trygghetsbehov.

Da Soria Moria-erklæringen ble revidert etter valgseieren i 2009, klarte Ap å presse regjeringspartnerne, SV og Senterpartiet, til å skrive under på at «foretaksmodellen innenfor spesialhelsetjenesten videreføres.» I dag er det knapt mulig å finne ledende SV- eller Sp-politikere som mener dette innebærer fortsatt støtte til de fire helseregionene. Senterpartiets helsepolitiske talskvinne, Kjersti Toppe, sa til og med til Dagsavisen forleden at Regjeringens sykehuspolitikk nesten er en hån mot folk.
Ansvarsfraskrivelse

Og opposisjonen står samlet i kravet om å fjerne helseregionene. Der er det bred støtte for uttalelsen fra Kristelig Folkepartis leder, Dagfinn Høybråten, om at Regjeringen bruker dem til å skrive fra seg ansvar i stedet for å ta ansvar.
Helseregionene ble opprettet blant annet for å sikre et mest mulig likt sykehustilbud over hele landet. At dette målet er ikke er nådd, svekker tilliten til modellen. Enda verre er det at folk flest føler at sykehusenes fremtid avgjøres av høytlønnede helsebyråkrater, og ikke av politikere som velgerne kan stille til ansvar.

Følelser av fremmedgjøring og avmakt er en sterk politisk kraft, uansett om det er reell dekning for følelsene eller ikke. For Ap er tillitskrisen nå så alvorlig at Stoltenberg må lete etter alle mulige virkemidler for å unngå en valgkatastrofe i enkelte deler av landet. Da kan de regionale helseforetakene bli et nødvendig offerlam.

Styringsbehov
En eventuell nedleggelse av foretakene kan kanskje varsles, men ikke gjennomføres, før valget. Og den løser ikke alle problemer med styringen av norske sykehus.

Den mest sannsynlige erstatningen ligger i Høyres modell, som i hovedsak støttes også av de andre opposisjonspartiene. Den forutsetter en nasjonal helseplan der rammene for ressurser og prioritering i spesialhelsetjenesten blir lagt. Så skal de lokale helseforetakene styre sykehusene innenfor disse rammene.
Det er langt fra selvsagt at Høyre-leder Erna Solbergs håp om at dette vil føre til mindre strid om sykehustilbudet, blir oppfylt. Sykehus skaper alltid sterke følelser. Da blir lojaliteten til lokalsamfunnet sterkere enn partilojaliteten. Ap rammes nå hardt av dette.

Fordelen med opposisjonens alternativ er ansvarsforholdene blir klarere. Politikere i storting og regjering blir bedømt etter sine egne vedtak, ikke på grunnlag av beslutninger som er fattet av styrer og ledere i organer folk flest hverken har kjennskap eller tillit til.

Stor og liten skrift
Med et slikt system blir det lettere å avgjøre om politikere lever opp til sine løfter eller ikke. Men ingen partier kan noen gang oppfylle alle forventninger om sykehus. Alle som kommer i regjeringsposisjon, vil erfare at pengene ikke strekker til.
I Molde tviler ingen på at Regjeringens tidligere valgløfter om at det skulle bygges nytt sykehus i byen i 2012, er brutt. Derfor hjalp det ingenting at helseminister Strøm-Erichsen var modig nok til å møte rasende sykehusaktivister i byen tidligere i uken. De nektet å lytte til hva hun hadde å si.

I Stortinget i går forsøkte statsministeren gang på gang å forklare at løftet var gitt under forutsetning av at Helse Midt hadde investeringspenger. Men det budskapet var aldri spesielt fremtredende i valgkampen.
Lærdommen må være at det er livsfarlig å levere lokkende løfter med stor skrift mens forbeholdene skrives med liten. Velgerne oppfatter bare den store skriften. Politikere som ikke har forstått dette, har seg selv å takke når de ikke makter å vinne frem med sine forsøk på å motbevise løftebrudd.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften