KLASSEKAMPEN Massivt: Folket gir helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen klar beskjed. 85 prosent vil beholde akutt- og fødetilbud på lokalsykehusene, viser en ny undersøkelse.
I høst har debatten rast om strukturen i Sykehus-Norge. Sterke krefter i helseforetakene og Helse- og omsorgsdepartementet ivrer for å sentralisere føde- og akuttilbud som i dag er underlagt lokalsykehus i distriktene.
Nå får helsebyråkratene et klart signal fra folket. I en spørreundersøkelse Sentio har gjort på oppdrag fra Klassekampen svarer 85 prosent av de spurte at de ønsker å opprettholde føde- og akuttjenestene ved lokalsykehus i distriktene. Bare 8,5 prosent stiller seg positive til å sentralisere disse tjenestene ved større sykehus.
- Krystallklar melding
Av dem som har gjort seg opp en mening om saken sier 91 prosent nei til sentralisering.
Administrerende direktør Arve Østgaard i Sentio er ikke overrasket over tallene, tross de ekstreme utslagene.
- Det er bare å se på nyhetsbildet den siste tida, så forklarer det seg egentlig selv. Folk går ikke i tog for billigere bensin eller billigere strøm, de går i tog for å bevare lokalsykehusene. Dette er en krystallklar melding fra folk i en ømtålig sak, sier han.
Det er overveldende flertall for å bevare dagens sykehusstruktur i alle lag av befolkningen, men noen befolkningsgrupper er mer sentraliseringskritiske enn andre:
* Flest sentraliseringstilhengere finner vi ikke overraskende i Oslo/Akershus. 11,7 prosent av innbyggerne i de to fylkene er positive til å sentralisere føde- og akuttilbud. I motsatt ende av skalaen finner vi Midt-Norge og på Sørlandet med henholdsvis 5,6 og 5,7 prosent.
* Blant EU-tilhengerne er 15,4 prosent for sentralisering av sykehusfunksjoner. Blant EU-motstanderne er bare 5,4 prosent det samme.
* Sentraliseringstilhengerne er flere i grupper med høy utdanning enn i grupper med lav utdanning.
* Det samme mønsteret gjør seg gjeldende i grupper med høy inntekt. Blant dem som tjener over én million i året er 22,5 prosent positive til å sentralisere føde- og akuttjenester. Tilsvarende tall blant dem som tjener under 200.000 er 2,5 prosent.
Folkevilje mot faglige krav
Fredag leverte Helsedirektoratet sin høringsuttalelse til Nasjonal helse- og omsorgsplan, som nå er under utforming. Direktoratet mener den faglige utviklingen stiller krav til økt sentralisering av både føde- og akuttjenester.
Det står administrerende helsedirektør Bjørn Guldvog fast på, til tross for den klare beskjeden fra vanlige folk.
- Denne målingen viser at folk har tillit til helsetjenestene lokalt, og er en stor honnør til alle dem rundt på lokalsykehusene som gjør en kjempejobb. Det er vi naturligvis glade for. Men de faglige argumentene for å sentralisere føde- og akuttjenester vil bare bli større i framtida, sier han.
Guldvog mener den teknologiske utviklingen gjør at kravene til kompetent helsepersonell i akuttmedisinen bare vil øke og øke. Samtidig vil den såkalte samhandlingsreformen innebære en styrking av basishelsetjenester i kommunene.
- De siste ti-tyve årene har det blitt utviklet behandlingsmetoder det ikke er forsvarlig å utføre på de minste lokalsykehusene. Pasientgrunnlaget er ikke alltid stort nok til å opprettholde slike tilbud. Det gjelder en rekke kompliserte behandlinger, både innenfor fødsel og akutthelse, sier han. Som eksempler nevner han behandling av hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, store skader og flere tilstander med akutte magesmerter.
- Hvorfor klarer dere ikke å selge dette budskapet til befolkningen?
- Det vil alltid være en viss skepsis mot endring i befolkningen. Jeg har stor respekt for at folk ønsker å beholde lokalsykehuset sitt, ut ifra den betydningen disse sykehusene har hatt for lokalsamfunn landet over. Men politikerne er nødt til å veie ulike hensyn, og de faglige hensynene vil som sagt ikke bli svakere i tiden som kommer, sier Guldvog.
Frp og Sp for lokalsykehus
Uroen rundt mange lokalsykehus skyldes den såkalte foretaksmodellen. Ett etter ett har partiene på Stortinget erklært seg kritiske til modellen, og i forrige uke åpnet også statsminister Jens Stoltenberg for å evaluere de regionale helseforetakene.
Det er stor skepsis til å sentralisere føde- og akuttjenester i alle politiske partier. Mest positive til lokalsykehusene er man i Frp og Sp, der henholdsvis 92,4 og 91,7 prosent av velgerne er for å opprettholde føde- og akuttjenester ved lokalsykehus i distriktene.
Flest sentraliseringstilhengere finnes det i Venstre, der 14,9 prosent ønsker å sentralisere føde- og akuttjenester ved større sykehus. Blant Aps velgere er det bare 10,1 prosent av velgerne som ønsker seg mer sentralisering.
- Gurimalla!
Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene er begeistret når hun får referert Sentios spørreundersøkelse.
- Gurimalla! Dette bekrefter det innrykket vi har av folkeviljen, men det er alltid godt å få tall på slikt, sier hun.
Øien Hauge er spesielt glad over at så mange i byene er skeptisk til sentralisering av føde- og akuttjenester.
- Det viser at bybefolkningen stiller seg solidarisk med distriktene. Jeg er i det hele tatt imponert over at folk har gjennomskuet den kampanjen vi har sett i mediene den siste tiden, der man har forsøkt å framstille lokalsykehusene som institusjoner med dårlig kvalitet, sier hun.
Det er bare i toppsjiktene man er positive til sentralisering, hevder Øien Hauge.
- Det er på toppen i Arbeiderpartiet og i de regionale helseforetakene man er pådrivere for å sentralisere føde- og akuttavdelinger. Men dette bør Ap-ledelsen og Stoltenberg ta med seg inn i jula. Det er på tide at de tar konsekvente av hva folk mener, og bevarer akutt- og fødetjenester ved lokalsykehusene, sier hun.
- Den gruppen hvor det er størst sentraliseringsiver er dem som tjener over millionen. Hva tenker du om det?
- Dette er mennesker som bor i storbyer, og som har alle muligheter også når det gjelder å kjøpe seg private helsetjenester. Men også i denne gruppen er det stort flertall for dagens sykehusstruktur, sier sykehusaktivisten.
• Les saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar