Sykehusnøtten

LEDER I BERGENS TIDENDE, 9. DESEMBER 2010 Sykehusstrukturen kan ikke være hogget i stein. Men det er grunn til å ile langsomt med eventuelle nedleggelser og store endringer.

DET KOKER rundt lokalsykehusene. I helgen ble sykehustoppene Harry Mowatt og Clara Øberg kastet i nominasjonen til Sogn og Fjordane Ap. I går samlet demonstranter seg foran Stortinget, hvor de med stor innlevelse talte de små distriktssykehusenes sak.

Saken er blitt en gedigen nøtt for helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og regjeringen. De rødgrønne har seg selv å takke – med den klokkeklare formuleringen fra Soria Moria om at ingen lokalsykehus skal legges ned.

I går gjentok helseministeren denne forsikringen, men hun er samtidig uenig med aksjonistene om hva som utgjør et sykehus. SV og Sp tar på sin side åpent stilling med nedleggingsmotstandere i distriktene. Hvem som er mest og minst lojal til regjeringsprosjektet, er åpent for diskusjon.

DEN NORSKE sykehusstrukturen kan ikke og skal ikke være fasttømret en gang for alle. I en tid med rivende faglig og teknologisk utvikling, nye og kostbare behandlingsformer, bedre kommunikasjoner og lavere vekst i de økonomiske rammene ville det være direkte uansvarlig å sementere den strukturen vi har i dag.

De minste sykehusenes problem er at de for en lang rekke medisinske tilstander ikke har tilstrekkelig pasientgrunnlag og behandlingsvolum til å levere den kvaliteten som dagens samfunn etterspør. Nærhet er ikke det samme som kvalitet for de høyspesialiserte delene av medisinen. I dagens ordnede arbeidsliv er det også et problem at den bemanningen som er påkrevd for å drifte et døgnkontinuerlig beredskapssykehus, vanskelig lar seg forsvare rent økonomisk på de minste sykehusene. Mange av de tårene som nå faller for de små sykehusene felles mange år for sent.

PÅ DEN ANNEN side er det høyst forståelig at lokalbefolkningen på steder som Nordfjordeid og Lærdal er bekymret – enten det nå gjelder arbeidsplasser eller følelsen av trygghet; to argumenter som forøvrig ofte blandes. Helsetjenester berører de mest fundamentale behov vi mennesker har – fra fødsel til død. Det er all grunn for regjeringen til å gå forsiktig frem og ta den motstanden som nå luftes på alvor.

Aksjonistene mener regjeringen bør avvente fremleggelsen av Nasjonal helse- og omsorgsplan, med høringsfrist i januar, før helseforetakene får gjennomføre kutt i sykehustilbudet. Det kan det være gode grunner til, for eventuelle strukturendringer bør sees i en større sammenheng, på tvers av helseregionenes grenser.

Samtidig blir det noe lettvint å skylde på foretaksmodellen fra 2002, som Ap som det eneste partiet i regjering føler eierskap og forpliktelse til. Foretaksstyrene prøver jo bare å svare på kravet om økonomisk balanse og fornuftig ressursinnsats, som det ikke er gitt at fylkeskommunene eller instanser på andre styringsnivåer ville vært bedre rustet til å innfri.

Pragmatisme både lokalt og på regjeringshold fremstår som den beste medisinen.

• Les lederen i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften