onsdag 25. mars 2009

Sogn Regionråd: Nei til nedbygging av akuttberedskapen

PORTEN Regionrådet ser med stor uro på HF administrasjonen sine kuttframlegg. Desse vert fredag lagt fram for styret i samband med saldering av budsjettet for 2009.

-Det er framlegget om endringar i ambulansetenesta i Luster, permanent nedlegging av ambulanseberedskapen i Aurland og endringane ved overvakingsavdelinga ved Lærdal Sjukehus som gir grunnlag for uroa. Endringane i ambulansetenesta vil gje færre bilar i aktiv teneste, lengre responstid og etter vår vurdering ei dårlegare teneste for innbyggjarane i Sogn.Det er helseforetaket si plikt å syte for ei god og tenleg ambulanseteneste for innbyggjarar i alle kommunar i fylket. Sogn Regionråd forventar at helseforetaket oppfyller denne plikta slik at innbyggjarane i alle sognekommunane kan vere trygge på at dei vert tekne hand om på beste vis ved behov, skriv ordførarane Arne Sanden, Jarle Aarvoll og Torodd Urnes i helsegruppa Sogn Regionråd.

Ytterlegare svekking
Rådet ser og med stor uro på endringane som det er gjort framlegg om ved Lærdal Sjukehus. Omlegging av den 10 år gamle overvakingsavdelinga ved sjukehuset betyr ei ytterlegare svekking av akuttberedskapen for innbyggjarane i Sogn. Omlegging av OVOP betyr at overvakinga av medisinske pasientar skal inn på eit rom ved medisinsk avdeling og at oppvakninga etter operasjonar skal takast hand om av akuttmedisinsk avdeling. Dette er løysingar som vart nytta på 1970 og 80 talet. Vi er usikre på om dette er ei oppretthalding av dagens nivå.

Konsekvensane av tiltaka som administrasjonen rår styret i foretaket til å gjennomføre, må utgreiast nærare. Sogn Regionråd ber derfor styret i Helse Førde om å gjennomføre ei konsekvensutgreiing av tiltaka før desse vert vedtekne i styret, skriv helsegruppa i Sogn regionråd.

• Les saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 24. mars 2009

Tillitsvalde kritiserer Helse Førde


FIRDA Hovudverneombod og tillitsvalde med sterk kritikk om budsjettprosessen i Helse Førde.

– Tida frå informasjon blir gitt til vedtak skal fattast er for kort, slik at tillitsvalde og verneombod ikkje får høve til å kommunisere med dei ein representerer.
Det skriv Inger Johanne Sætenes, Ftv Delta Helse Førde i ei pressemelding som er signert av seks ulike fagforeiningar i Helse Førde og hovudverneombod Guri Handeland.

Ambulansekutt
Fredag skal styret handsame framlegga til nye sparetiltak. Måndag denne veka vart det kjend gjennom media at helseføretaket planlegg fleire kutt i ambulanseberedskapen i fylket, samstundes som dei fleste kommunane i Sunnfjord og ytre Sogn går saman i eit legevaktsamarbeid.

"I prosessen rundt revidert budsjett 2009 har det ikkje vore særleg medverknad frå tillitsvalde og verneombod på avdelings-/klinikknivå frå starten av" skriv dei tillitsvalde, som viser til at både Arbeidsmiljølova, tariffavtalar og internt omstillingsdokument for Helse Førde understrekar at tilsette gjennom drøftingsplikta skal ha reell påverknad.

- Brot på drøftingsplikta
– Får vi ikkje høve til å påverke, er det eit brot på drøftingsplikta, seier dei tillitsvalde.

I pressemeldinga skriv dei at styredokumenta i Helse Førde er komne ut før informasjons- og drøftingsmøta er gjennomført med tillitsvalde og verneombod.

– Vi ser at det er krevjande med dei store økonomiske utfordringane som Helse Førde har, men vi som representerer dei tilsette og skal motivere dei til å delta i omstillingar, MÅ vere med for at slike prosessar skal lykkast. Elles er dette å sjå på som eit brot på lov og avtaleverk, står det i pressemeldinga.

• Les saka i Firda ved å klikke her eller på overskrifta

lørdag 21. mars 2009

Blefjell: Lokalsykehusene sliter


VARDEN Drøye tre måneder før sykehusene på Notodden og Rjukan innlemmes i Sykehuset Telemark, sliter Blefjell sykehus på flere områder.

Selv om det var lyspunkter under gårsdagens styremøte i Blefjell, der også Kongsberg sykehus inngår i tillegg til Rjukan og Notodden, var møtet preget av opplysninger om økt sykefravær, mindre aktivitet, svikt i inntektene, samtidig som utgiftene er høyere en budsjettert.

Høye rentekostnader
Fjorårets regnskap viste et minus på 30,9 millioner kroner. Det er 23 millioner kroner dårligere enn styringsmålet. Et aldri så lite tankekors er det at sykehusforetaket hadde 15,3 millioner kroner i rentekostnader på kassakreditten. Sykefraværet er stadig stigende og var på 9,1 prosent i 2008. Ved utgangen av februar var fraværet steget til 9,9 prosent. Muskel- og skjelettlidelser utgjør 37 prosent, mens 20 prosent av fraværet er begrunnet i psykiske lidelser. Sjansene for å bli syk når du jobber i helsevesenet er store.

• Klikk her eller på overskriften for å lese hele saken i Varden

fredag 20. mars 2009

Positiv høring om fødselsmelding


OFOTENS TIDENDE Eva Vassdal fra Liv laga og Aksjonskomiteen for Narvik sykehus, deltok på den muntlige høringen om Stortingsmelding nr. 12 (2008-2009): En gledelig begivenhet. Det opplevde hun som svært positivt.

– Vi var to fra Liv laga som var tilskuere til selve høringen, men hadde talerett på en uformell høring like etterpå. Responsen fra helse- og sosialkomiteen var god. De hadde mange spørsmål og var meget interessert i brukerorganisasjonens synspunkt, vurderinger osv. Vi ble blant annet oppfordret til å sende inn forslag på kvalitetskriterier, forteller Eva Vassdal, som opplevde høringen var svært positiv.

– Jeg har en god og sterk følelse av at brukerne vil få god sjanse og mulighet til å være med å påvirke veien videre til at den endelige planen blir vedtatt, sier hun.

I sitt muntlige høringsinnspillet la Eva Vassdal vekt på betydningen av å oppleve trygghet under svangerskap og fødsel. Og at dette er viktig for å få vekst i de små byene og distriktene. Hun var glad for at en ikke lenger skulle ha tallkriterier for å være fødeavdeling, og at brukertilfredshet bør være en kvalitetsindikator. Hun trakk også fram rapporten om kvaliteten ved 13 små fødeavdelinger, og hun mente at dersom kvaliteten skulle vurderes, burde det gjelde alle fødeavdelinger.

• Klikk her eller på overskriften for å lese saken i Ofotens Tidende

onsdag 18. mars 2009

Media i Narvik ikke interesserte i UNN-møte???


LESERBREV I OFOTENS TIDENDE:

Pinlig for lokale media?
Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) hadde styremøte i Narvik 11. mars i Peisestua i Søsterveien på Sykehushaugen.
Det er ca. et år siden forrige gang UNN hadde styremøte i Narvik.

Jeg hadde i god tid i forveien informert OT og Fremover om dette møtet og også gitt påminning flere ganger, sist dagen før møtet. Jeg hadde også gjort oppmerksom på en del ting i sakskartet som burde belyses fra media.

I god tid før møtestart var vi på plass, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i UNN og meg selv. Ingen flere! Ingen lokal media hadde heller opplyst at UNN hadde styremøte denne dagen.

Styret var forundret over så liten interesse fra lokal media og andre. Ellers er de vant til mye presseoppbud og tilhørere ved styremøter. Men altså ikke i Narvik.

Fra en herværende avis, som jeg ringte til mens styret hadde lunsj, ble det opplyst at en journalist skulle gjøre et intervju med UNNs direktør eller styreleder kl. 12. Etter lunsj sa kommunikasjonsdirektøren v/UNN til meg at ingen medier hadde tatt kontakt, og intet intervju var utført!!

Ellers var jeg imponert over spesielt to av ansatterepresentantene (Fagforbundet og Sykepleieforbundet) for deres engasjement og innspill. Uten dem tror jeg det meste av innstillingene ville blitt vedtatt uten særlig debatt.
Noe underlig for meg at ikke disse representantene fikk støtte for sitt forslag om at det i årsmeldingen for virksomheten burde stå at resursene er for knapp i forhold til behovet. Den som var mest lydhør for ansatterepresentantenes beskrivelse av arbeidssituasjonen var styremedlem Arne Luther.

Jeg hadde på forhånd sendt spørsmål til styreleder pva Aksjonskomiteen for Narvik sykehus, og i tillegg lagt disse spørsmålene på bordet til styreleder. Disse gjaldt felles akuttmottak, åpen fødeavdeling i sommer og om avtalespesialistene. Som absolutt siste punkt for dagens møte ble jeg opplyst om at styret ikke kunne svare på dette. Det var klinikkledernes ansvar.
Dett var dett!

Hvor lenge gidder jeg å bruke tid, krefter og engasjement på sykehussaken når ikke engang lokal media er interessert?


Hilsen
Dagny Pettersen
Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
Narvik 11. Mars 2009


• Se saken i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

lørdag 14. mars 2009

Få deltakere på komitéhøringen om fødselsomsorg i Stortinget 18. mars


Det er åpen høring i Stortingets helse- og omsorgskomité onsdag 18. mars 2009, men dessverre få deltakere og ingen brukerorganisasjoner. Jeg oppfordrer derfor alle som er engasjert i denne saken om å sende inn kommentarer til komiteen så fort som mulig!

Dette står på Stortingets sider:

Helse- og omsorgskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:
En gledelig begivenhet. Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg (St.meld. nr. 12 (2008-2009)).


Onsdag 18. mars
11.30 - 11.45 Den norske legeforening:
President Torunn Janbu
Leder i Allmennlegeforenignen Jan Emil Kristoffersen
Nestleder i Norsk Gynekologisk forening Bjørn Backe
Spesialrådgiver Miriam Kvanvik

11.45 - 12.00 KS:
Direktør Gudrun Haabeth Grindaker
Spesialrådgiver Sigrid J. Askum

12.00 - 12.15 Fellesorganisasjonen:
Tredje nestleder Mimmi Kvisvik
Vernepleierkonsulent Ann Mari Haug

Høringene i rom K-212 blir ikke overført på Stortingets nett-TV.
Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 21.


• Klikk her eller på overskriften for å lese saken på Stortingets sider

Leder i Østlendingen: "Sjukehus-systemet"


Leder i Østlendingen mandag 9. mars:
«Uavhengig av fortsatt helseforetak eller statlig forvaltning, bør man starte med å definere premissene for den politiske styringen ...»

Arbeiderpartiet slo ring om helseforetakene i Soria Moria-erklæringen, men i dag er det sterke krefter også innad i Ap som ønsker å vurdere sjukehussystemet på nytt. Det er utbredt skepsis til foretaksmodellen i fagbevegelsen, og LO-kongressen i mai skal behandle et forslag om å legge sjukehusene tilbake under statlig forvaltning. I debatten som vil komme er det viktig at man ikke bare nøyer seg med å vurdere ja eller nei til foretaksmodellen, men at man vurderer alle sider ved styringen av helsevesenet.

Det kan være mye å lære av hvordan de styrer og administrerer sjukehusene i andre land, men det er ikke dermed sagt at direkte kopier vil passe for oss. Tilhengere av statlig forvaltning viser til gode erfaringer i Skottland med å avvikle helseforetakene. Skottene har oppnådd produktivitetsbesparelser på seks milliarder kroner i løpet av tre år med statlig forvaltning, men de gjorde mer samtidig. De kuttet ut stykkpris og innsatsstyrt finansiering, og gikk bort fra bestiller-utfører-modellen. Med ett eneste unntak regner de med at alle sjukehusene vil oppnå økonomisk balanse i år.
Daglig leder Roar Eilertsen i Defacto mener erfaringene fra Skottland er relevante og interessante for Norge. Han viser til at de er igang med flere reformer for å videreutvikle demokratisk styring av helsesektoren underlagt offentlig forvaltning. Stikkord er samarbeid under politisk styring.

Vi tror finansieringssystemet kan være vel så viktig som valg av foretaksmodell. Den innsatsstyrte finansieringen har vært aktivitetsdrivende på godt og ondt. Det har ført til at stadig flere pasienter får behandling, men det har påført sjukehusene store underskudd, fordi de behandler flere enn det er bevilgninger til. Den politiske styringen gjennom bestiller-utfører-modellen har ikke vært god nok på dette området.
Uavhengig av fortsatt helseforetak eller statlig forvaltning, bør man starte med å definere premissene for den politiske styringen, og det må i størst mulig grad være premisser som står seg gjennom skiftende regjeringer. Det finnes ingen snarveg til et optimalt sjukehusvesen, der nye medisiner og behandlingsmetoder fører til at man alltid er på etterskudd.

• Les lederen i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

Helse Førde vil splitta overvakinga i Lærdal


SOGN AVIS Helse Førde vil halvera kostnadene ved overvåkinga ved Lærdal sjukehus gjennom omorganisering.

– Prinsipielt ulogisk, seier Bente Øien Hauge i aksjon Forsvar Lærdal sjukehus.
I eit notat Sogn Avis har fått tilgang til, skriv klinikkdirektør Arve Varden i Helse Førde at alle klinikkar og føretaksområde er pålagde å gjennomgå sine avdelingar med omsyn til å finna område som kan organiserast annleis enn i dag og til lågare kostnad.

Kan spara fem millionar
– Når det gjeld OVOP i Lærdal er budsjettet for 2009 like i underkant av 10 millionar kroner. Nær 100 prosent av kostnadene er knytt til løn. Ei omorganisering av tenesta vil etter klinikkdirektør si meining ha eit insparingspotensial på årsbasis på om lag fem millionar kroner, skriv Varden og understrekar at det ikkje er konkludert i saka.

Bente Øien Hauge i Forsvar Lærdal sjukehus er undrande til framlegget frå klinikkdirektøren som går ut på å dela overvåkinga i to, slik at overvåkinga av medisinske pasientar kan skje gjennom eit internmediært rom i medisinsk sengepost, og at oppvaking av opererte pasientar kan skje under avdeling for akuttmedisin.

Prinsipielt ulogisk
– Vil dei halvera totalkostnadene eller er det berre medisinsk klinikk som skuva fleire utgifter over på ortopedien og fødetenesta, spør ho, og meiner dette er eit døme på at klinikkorgansieringa er til hinder for heilskapleg tenking i sjukehusa og kallar ei slik løysing prinsipielt ulogisk.

– Dersom det blir slik at andre sjukepleiarar på avdelingane skal kunne steppe inn, vert det store kostnader, ettersom alle sjukeleiarar som skal jobbe på overvaking må kursast spesielt for det arbeidet. Vanlege sjukepleiarar er ikkje kvalifisert til å ta hand om overvåkningspasientar, seier Øien Hauge.

• Sjå saka på Sogn Avis sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 10. mars 2009

Helse - og omsorgskomiteen behandler stortingsmeldingen om fødselsomsorg


Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget behandler nå St.meld. nr. 12 (2008-2009) "En gledelig begivenhet".

Det blir en offentlig høring på Stortinget den 18. mars, men Folkebevegelsen for lokalsykehusene deltar ikke på denne. Vi tar imidlertid sikte på å sende inn skriftlige kommentarer til meldingen.

• Klikk her eller på overskriften for å følge med på saksgangen i komiteen.

mandag 9. mars 2009

Høringskonferanse om stortingsmeldingen "En gledelig begivenhet" i Høyres hus



Folkebevegelsen for lokalsykehusene sendte to deltakere til høringskonferansen om stortingsmeldingen om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som var arrangert av NSH i Høyres hus mandag 9. mars. Det var regionskontakt Elsie Ørstavik og koordinator Bente Øien Hauge som stilte for Folkebevegelsen.

Konferansen hadde 139 påmeldte og innledere fra sentrale faglige miljøer. Flere fremholdt fra talerstolen at det er få deler av helsetjenesten som engasjerer og berører så mange, og som er så politisk. Likevel var det ikke invitert noen innledere fra brukermiljøer og det var nok litt for stor grad av enighet mellom innlederne som var invitert. En del aspekter ved stortingsmeldingen ble derfor ikke belyst.

Til tross for den svakheten, var det svært interessant å følge konferansen.

Innlederer og i panelet: Stortingsrepresentant og medlem av Helse- og omsorgskomiteen Sonja Sjøli (H), leder av det forrige Nasjonalt Råd for fødselsomsorg Pål Øian (UNN), leder av nåværende Nasjonalt Råd for fødselsomsorg Tore Henriksen (Rikshospitalet), leder av Jordmorforeningen Marit Heiberg, leder av Jordmorforbundet Eva Sommerseth og Bjørn Backe fra Norsk gynekologisk forening. Møteleder Anne -Karin Nygård, styremedlem i NSH og generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

I salen var det deltakere fra hele landet: jordmødre, fødselsleger, høyskolefolk, tillitsvalgte fra helseforetakene m.m.

• Se om konferansen på NSH's sider ved å klikke her eller på overskriften. Her vil presentasjonene bli lagt ut i etterkant.

lørdag 7. mars 2009

De Facto-rapporten "De tok tilbake sykehusene"

FRA FORORDET:
Rapporten De tok tilbake sykehusene – Om Skottlands og New Zealands farvel med markedsmodeller i sykehussektoren er utarbeidet av De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte på oppdrag fra organisasjonen For velferdsstaten. Intensjonen har vært å få frem dokumentasjon og analyser som viser at det finnes gode alternativer til den markedsorienterte sykehusreformen som ble innført i Norge fra 2002.

Det er særlig to land som har bevist at det er fullt mulig å ta sykehussektoren tilbake til offentlig forvaltning etter i en periode å ha eksperimentert med markedsløsninger.

Mest konsekvent er den omleggingen som har skjedd i Skottland. Landet har sagt et kompromissløst farvel til all markedsinnblanding i helsesektoren, og arbeider nå aktivt med å videreutvikle en demokratisk styrt helsesektor innenfor rammene av offentlig forvaltning. Skottlands erfaringer er av stor interesse for alle som er opptatt av disse spørsmålene, og i denne rapporten presenteres en oppdatert oversikt over de viktigste skotske erfaringene.

De mest ytterliggående forsøkene med markedskrefter i helsesektoren skjedde i New Zealand på 1990-tallet. I løpet av de siste 8-10 årene har det også her skjedd en fundamental omlegging av politikken, og i rapporten dokumenterer vi denne historien. (…)

• Klikk her eller på overskriften for å se eller laste ned hele rapporten (pdf-format).

Skottland: Tar farvel med markedsstyrte sykehus


FRI FAGBEVEGELSE Sykehusene i Skottland er lagt under politisk styring. Alle markedselementer er fjernet. Det er blitt en suksess, ifølge en ny rapport skrevet av Roar Eilertsen i De Facto. Den ble presentert på Velferdskonferansen i Oslo denne uka.

• Les mer på Fri Fagbevegelses nettsider ved å klikke her eller på overskriften

onsdag 4. mars 2009

Velferdskonferansen: - Stans dansen rundt gullkalven


FAGBLADET Velferdskonferansen tok et formidabelt oppgjør med markedsorganisering i offentlig sektor. Fagforbundets leder Jan Davidsen advarer mot sniknedbygging av velferdsstaten.

- Velferdsstaten er ikke truet av politikere som direkte sier at de vil bygge den ned. Truslene er sniknedbygging av velferdstjenestene og new public management, som er ren markedstenkning i offentlig sektor, sa Fagforbundsder Jan Davidsen på velferdskonferansen som samlet nærmere 500 deltakere fra fagbevegelsen og venstresiden i norsk politikk.

Davidsen understreket at jobben nå er å skaffe kunnskap om hva dette betyr for offentlig sektor og hva som er de gode alternativene for å skape gode arbeidsplasser og et samfunn for fellesskapsløsninger, og som er bærekraftig i forhold til naturressursene.

Nødvendig selvransakelse
Dermed var tonen satt for velferdskonferansen som i to dager har satt søkelys på hva som egentlig skjer med velferdsstaten når markedstenkningen får bre om seg, og hva som er alternativene. Og det er grunn til selvransakelse også for fagbevegelsens og venstresidens aktører.

Gullstandard
Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, var klar på at markedstenkningen er på frammarsj, selv om noen liker å tro det motsatte. Forretnings- og bedriftsorganisering brer om seg, med en selvforklarende begrunnelse. Bedriftsorganisering er blitt selve gullstandarden som har satt seg i ryggmargen, også langt inn i de rødgrønnes rekker, sa han.

• Klikk her eller på overskriften for å lese hele saken på Fagbladets nettsider

mandag 2. mars 2009

Skottland: Droppet markeds-styring, sparer milliarder


KLASSEKAMPEN Skottland har gjort det som politikerne her hjemme mener er umulig, nemlig å reversere markedsreformene i det offentlige helsevesenet.

Skottland har tatt et oppgjør med markedsstyringa av det offentlige helsevesenet. De har spart seks milliarder kroner på tre år.
I 2002 kvittet skottene seg med bestiller-utfører-modellen, og i 2004 avviklet de helseforetakene og la de under statlig forvaltning. Stykkpris og innsatsstyrt finansiering er fullstendig avvist som styringsprinsipp fra politisk hold. Konkurranseutsetting og privatisering av støttetjenester i helsesektoren, som renhold, kantiner og vaskeri, er under full avvikling.

Sparte 6 milliarder kroner
I en rapport fra Defacto, som presenteres på Velferdskonferansen i dag, vises det at prosessen med å ta tilbake det offentlige helsevesenet i Skottland har vært utelukkende positiv i et økonomisk perspektiv.

I perioden etter avviklingen av helseforetakene, fra 2005 til 2008, har det skotske helsevesenet hatt en produktivitetsforbedring som tilsvarte en besparelse på 610 millioner pund (ca. 6 milliarder kroner).

Underskuddet i 2008 var 16 millioner pund (ca. 160 millioner kroner). Året før var det 92 millioner pund (920 millioner kroner). Den skotske riksrevisjonens rapport om økonomien i det skotske helsevesenet for 2007-2008 var uten negative anmerkinger. Alle sjukehusenhetene, bortsett fra ett, anslås å gå i økonomisk balanse i 2009. Til sammenlikning var underskuddet i den norske helsesektoren på ca. 800 millioner kroner i fjor.

• Les saken i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften