Leder i Østlendingen: "Sjukehus-systemet"

Leder i Østlendingen mandag 9. mars:
«Uavhengig av fortsatt helseforetak eller statlig forvaltning, bør man starte med å definere premissene for den politiske styringen ...»

Arbeiderpartiet slo ring om helseforetakene i Soria Moria-erklæringen, men i dag er det sterke krefter også innad i Ap som ønsker å vurdere sjukehussystemet på nytt. Det er utbredt skepsis til foretaksmodellen i fagbevegelsen, og LO-kongressen i mai skal behandle et forslag om å legge sjukehusene tilbake under statlig forvaltning. I debatten som vil komme er det viktig at man ikke bare nøyer seg med å vurdere ja eller nei til foretaksmodellen, men at man vurderer alle sider ved styringen av helsevesenet.

Det kan være mye å lære av hvordan de styrer og administrerer sjukehusene i andre land, men det er ikke dermed sagt at direkte kopier vil passe for oss. Tilhengere av statlig forvaltning viser til gode erfaringer i Skottland med å avvikle helseforetakene. Skottene har oppnådd produktivitetsbesparelser på seks milliarder kroner i løpet av tre år med statlig forvaltning, men de gjorde mer samtidig. De kuttet ut stykkpris og innsatsstyrt finansiering, og gikk bort fra bestiller-utfører-modellen. Med ett eneste unntak regner de med at alle sjukehusene vil oppnå økonomisk balanse i år.
Daglig leder Roar Eilertsen i Defacto mener erfaringene fra Skottland er relevante og interessante for Norge. Han viser til at de er igang med flere reformer for å videreutvikle demokratisk styring av helsesektoren underlagt offentlig forvaltning. Stikkord er samarbeid under politisk styring.

Vi tror finansieringssystemet kan være vel så viktig som valg av foretaksmodell. Den innsatsstyrte finansieringen har vært aktivitetsdrivende på godt og ondt. Det har ført til at stadig flere pasienter får behandling, men det har påført sjukehusene store underskudd, fordi de behandler flere enn det er bevilgninger til. Den politiske styringen gjennom bestiller-utfører-modellen har ikke vært god nok på dette området.
Uavhengig av fortsatt helseforetak eller statlig forvaltning, bør man starte med å definere premissene for den politiske styringen, og det må i størst mulig grad være premisser som står seg gjennom skiftende regjeringer. Det finnes ingen snarveg til et optimalt sjukehusvesen, der nye medisiner og behandlingsmetoder fører til at man alltid er på etterskudd.

• Les lederen i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften