søndag 29. juni 2008

Folkebevegelsen for lokalsykehusene tar ferie i juli


Med mindre det skjer noe helt ekstraordinært, tar Folkebevegelsen for lokalsykehusene ferie hele juli måned, og bloggen blir da ikke oppdatert.

Vi ønsker alle lesere og støttespillere en riktig god sommer!

lørdag 28. juni 2008

Aker Sykehus Venner fylte kirurgisk auditorium med engasjerte Akerentusiaster

(Denne skulle vært lagt ut i april, selvfølgelig!) Mandag 21 april inviterte Aker Sykehus Venner (ASV) til debatt om Akers fremtid. Kirurgisk auditorium fikk bruk for alle radene, og spennende innledere inspirerte de fremmøtte til kamp for et bedre helsevesen generelt og for Aker spesielt.

ASV har mobilisert flere hundre medlemmer, og er i vekst om dagen. De er en politisk nøytral forening som arbeider for sterkere politisk styring av helsevesenet og tettere samarbeid mellom Aker universitetssykehus og de kommunale tjenestene. Utgangspunktet deres var og er etter eget sigende "Å være vaktbikkje og slå ring rundt sykehuset og de som arbeider der til beste for pasientene og pårørende".

• Les mer på Helse Sør-Østs nettsider ved å klikke her eller på overskriften

fredag 27. juni 2008

Legane i Nordfjord er lojale mot eigne pasientar og ikkje styrevedtak i Helse Førde


FJORDENES TIDENDE: Nordfjordrådet firer ikkje ein tomme. Dei krev at eigne innbyggjarar får behandling av fagfolk på Eid og ikkje vikarar i Førde. Kommunelege i Eid, Einar Sandven, seier at legane i Nordfjord er lojale mot eigne pasientar og ikkje styrevedtak i Helse Førde.

• Les heile saka i Fjordenes Tidende ved å klikke her eller på overskrifta

Sogn og Fjordane Arbeidarparti: Lokalsjukehus og ortopeditenester


Sogn og Fjordane Arbeidarparti har merka seg debatten om korleis ortopeditenestene skal vere i fylket. Spesielt har vi merka oss at Helse Førde no ønskjer å flytte deler av pasientgruppa innanfor operasjonar av ortopedi frå lokalsjukehusa til Førde Sentralsjukehus.

Ei flytting av pasientane vil på sikt svekke grunnlaget for gode ortopeditenester ved lokalsjukehusa. Eit svekka pasientgrunnlag vil og kunne bidra til legeflukt og dermed gjere det vanskelig for lokalsjukehusa å ha fagleg gode tenester til dei vanlegaste pasientgruppene og pasientar med samansette problem.

Sogn og Fjordane Arbeidarparti er sterkt uroa over denne utviklinga. Vi viser til vårt helserådslag "Eit godt og likeverdig helse- og sjukehustilbod til alle", vedteke på representantskapsmøte 5 april d.å., der vi meiner at lokalsjukehusa må gje tenester i akuttberedskap innan kirurgi og ortopedi.

Det vil vere beklageleg om ein no øydelegg eit godt velfungerande og solid fagmiljø ved Nordfjord sjukehus.

Sogn og Fjordane har fleire geografiske utfordringar som ein må ta omsyn til, som t.d. lange avstandar, fjordar og fjell og varierande vêrforhald. Dette tilseier at sjukehusstrukturen og tenestene må vere desentralisert.

• Henta frå Sogn og Fjordane Arbeidarparti sine nettsider. Les saka ved å klikke her eller på overskrifta

onsdag 25. juni 2008

Ny politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet fra 20. juni

Leserne har selvfølgelig fått med seg statsrådsskiftet, og at den nye helse- og omsorgsministeren heter Bjarne Håkon Hanssen.

Det er i tillegg kommet en ny statssekretær Dagfinn Sundsbø (Sp) og en ny politisk rådgiver Ketil Lindseth (Ap), se egne saker her.

Ny statssekretær: Dagfinn Sundsbø (Sp)


Dagfinn Sundsbø (Sp)
(Utdrag av personalia hentet fra Stortingets nettsider)
Født 1946 i Lindås, Hordaland. Høgskolekandidat 1976-1978
Ansatt ved Margarincentralen A/S 1963-1966, A. H. Noreng A/S 1966-1969, Senterungdommen/Sp 1969-1976, Time kommune 1978-1980 og Norges Bondelag 1980-2001
Medlem Fet kommunestyre 1987-1991 og Akershus fylkesting 1991-1995, 1995-1999, 1999-2003, 2003-2005
Offentlige verv: Domsmann Herredsretten Romerike til 2005, medlem Kulturstyret Akershus 1991-1995, leder 2003-2005, leder Helse- og sosialstyret Akershus 1995-2003, medlem Oppgavefordelingsutvalget 1999-2001 (NOU), leder Kinopolitikkutvalget 2000-2001 (NOU), varamedlem Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene fra 2006
Generalsekretær Sp 2001-2005 og nestleder Akershus Sp. Leder Fet Nei til EU 1993-1995
2005-2009: Vararepresentant nr. 1 for Akershus 2005-2009, Sp og medlem Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget 19.10.2005-20.06.2008.

Ny politisk rådgiver: Ketil Lindseth (Ap)


Ketil Lindseth (Ap)
(Født ca 1977)
(Omtalen under hentet fra Arbeiderpartiets nettsider, fra da Lindseth fra 12. september 2007 ble politisk rådgiver for Bjarne Håkon Hanssen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.)
Lindseth har grunnfag i sosiologi og medievitenskap, hatt en rekke verv i AUF, vært medlem av Nord-Trøndelag Fylkesting og rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han har fra 2002 jobbet med kommunikasjon, både som selvstendig næringsdrivende, som samfunns- og kommunikasjonssjef i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité og inntil nylig (sommeren 2007, min anmerkning) som seniorrådgiver i JKL group.

tirsdag 24. juni 2008

Spår at regjeringen legger ned lokalsykehus


- Regjeringen kommer ikke utenom en slanking av Sykehus-Norge. Kunsten blir å gjøre det på en måte som ikke utløser påstander om brudd på Soria Moria-erklæringen.BI-professor Jan Grundt tror ikke de har noe valg, skriver Dagbladet.

Dette sier BI-professor i helseøkonomi Jan Grundt, for tiden også rektor ved Høgskolen i Akershus. Han synes den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har valgt en fornuftig tilnærming til jobben han overtok fredag.

- Han vil reise rundt i landet, lytte og møte profesjonsgruppene og pasientene. Dette skaper tillit. Han velger en riktig strategi. Helse-Norge er for tiden er vepsebol, og det er viktig å få roet det hele ned, sier Grundt til NTB.

• Les hele saken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften

Litt sjeldnere oppdatering i sommer

Jeg beklager at det vil bli litt sjeldnere oppdatering av nyhetsbloggen i sommer.

tirsdag 17. juni 2008

Brustad: Akuttfunksjonene skal bestå


Helseminister Sylvia Brustad er krystallklar. Akuttfunksjonene skal bestå, både ved Sykehuset Telemark og på sykehuset på Rjukan, skriver Telemarksavisa.

- Etter nær kontakt med Helse Sør-Øst kan jeg si at det ikke blir noen sammenslåing mellom Telemark og Vestfold. Det er også kjempeviktig at også akuttfunksjonene består her. Dette er selvsagt viktig i et omrdåe der det bor mye mennesker, her er det stor industriaktivitet og dessverre er det til tider også mange ulykker, sa helseministeren på en pressekonferanse for kort tid siden.

JA TIL AKUTT
Helseministeren var også klar på at akuttfunksjonene skal opprettholdes ved sykehuset på Rjukan.
- Jeg synes engasjementet som befolkningen på Rjukan viser er bra. Så jeg kan si klart og tydelig at sykehusetpå Rjukan skal bestå. Vi skal ha gode tjenester så nær folk som mulig. De som bor i nedslagsfeltet til Rjukan skal også være trygge på at de vil kunne få akutt hjelp der, sier Sylvia Brustad.

IKKE LYKKELITEN
Men overprøve vedtaket om å legge ned fødetillbudet Lykkeliten vil statsråden ikke gjøre.
- Når 70 prosent av de fødende som sokner til Rjukan føder andre steder så må vi ta hensyn til dette. Men jeg ønsker å invitere til nybrottsarbeid for å sikre de fødende et best mulig tilbud opgså i framtida, sier statsråden.

• Les saken i Telemarksavisa ved å klikke her eller på overskriften

Sykehusaksjon Kongsberg etablert - vellykket møte 16. juni


Mer enn 150 mennesker møtet opp da Interimstyret til sykehusaksjon inviterte til folkemøte. Innledere Olaf Bakke, Gernot Ernst og Rolf Sørby forklarte om situasjonen, møteleder var Liv Jorunn Frogner. Referat vil bli lagt ut på Sykehusaksjon Kongsbergs hjemmesider snart.

Sykehusaksjonen Kongsberg skriver:
Rapporten fra Helse Sør-Øst om "hovedstadsprosessen" er kommet ut, høringsfristen ble etter mange protester forlengret til 20. oktober 2008. Rapporten ser litt forsiktigere ut enn de signalene vi har hørt fra før.

Men husk at innsparingene har funnet sted og finner sted. Blefjell sykehus har et redusert tilbud til pasienter og vi må regne med at det blir ytteligere rasert utover høsten.

Hva kan DU gjøre?

Skriv allerede i dag et eller flere brev/ mail til Buskerudbenken og Helsepolitikkere. Bruke egne ord, skriv om bekymringene.

Privatpersoner, familier, bedrifter, lag, foreninger, organisasjoner, politiske partier, institusjoner, kommuner og næringsliv kan slutte seg til Sykehusaksjon Kongsberg ved å sende oss
- epost til info@sykehusaksjonkongsberg.net, eller
- brev til Sykehusaksjon Kongsberg v/ Gernot Ernst, Otto Amundsensvei 15, 3610 Kongsberg

Sykehusaksjon Kongsberg har konto: 1503.05.70895

Hver eneste som slutter seg til oss hjelper oss til å øke press på Helse Sør-Øst og politikere. Oppfordre dine venner, kolleger, naboer å gjøre det samme. Legg ut underskriftslister i butikker og forretninger.

Interimstyret Sykehusaksjon Kongsberg
Anne Berger (SP), Gernot Ernst (Attac), Veslemøy Fjerdingstad (Rødt), Liv Jorunn Frogner (SP), Erik Høivoll (Rødt), Knut-Helge Klonteig (Fagforbundet), Toril Mesna (Attac), Thor Sundqvist (V), Rolf Sørbye (Venner av Lindrende Enhet, SV), Gro Sel Tveito (H)


• Klikk her eller på overskriften for å komme til Sykehusaksjon Kongsbergs hjemmesider

Helse Sør-Øst vil slå sammen

AFTENPOSTEN: Lokalsykehusene skal stå for 80-90 prosent av behandlingene, mens spesialistsykehusene skal bli færre, men med bedre og større fagmiljøer.

Det ble klart da ledelsen i Helse Sør-Øst mandag fram planene for omorganiseringen av sykehusene i landets største helseregion.
– En stor dag, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.
Hun kom ikke inn på konkrete planer for hvert av de 10 fylkene som omfattes av Helse Sør-Øst, men understreket at mer en 700 fagfolk, tillitsvalgte, administratorer og brukere har arbeidet i ett år for å tegne framtidens helsekart. Rapporten skal nå ut på en omfattende høring.

Ikke spareprosjekt
– Dette er ikke et spareprosjekt, men vi ønsker å omprioritere tilbudene. Det viktigste målet er å sikre robuste helsetjenester der folk bor. I dag brukes altfor mye penger til å administrere funksjoner framfor å tilby helsetjenester, sa Mikkelsen.
De nærmeste årene vil helsevesenet får en stor utfordring ved at mange nye eldre pasienter vil melde seg for behandling. Det er snakk om flere hundre tusen mennesker.
– Generelt kan vi si at 10 prosent av behandlingen foregår i spesialisthelsetjenesten, mens 90 prosent skjer i den kommunale helsetjenesten. Det vil bli snakk om å flytte en del av kompetansen i spesialisthelsetjenesten til den kommunale helsetjenesten, påpekte Mikkelsen.

Oslo-området
Det har vært stilt mange spørsmål om hva som skal skje i Oslo-området. Her kunne ledelsen opplyse at det foreligger to modeller som skal ut på høring.
Begge modellene tar sikte på å samle flere av funksjonene som særlig Ullevål og Rikshospitalet har hatt dobbelt opp av. Spesialistkompetanse skal samles i større fagmiljøer. I alt er det 28 slike spesialistavdelinger i Oslo som kan samles.
Ullevål sykehus skal få flere akuttfunksjoner, mens Aker sykehus skal i tillegg til å være et bredt lokalsykehus ta seg mer av psykisk helsevern, rus og forskning.
Nye Akershus universitetssykehus vil ta over flere pasienter fra Oslo øst, samt befolkningen i Follo. Akershus universitetssykehus er det nyeste sykehuset bygningsmessig og skal sikres tilstrekkelig befolkningsgrunnlag.

• Les mer i Aftenposten på nett ved å klikke her eller på overskriften

mandag 16. juni 2008

Hele lokalsamfunnet slutter opp om Rjukan - kommuneansatte får fri for å demonstrere mot Brustad


Flere busser blir satt opp fra Rjukan når helseministeren kommer til Grenland tirsdag. Grunnen er at Sylvia Brustad har bestemt at fødeavdelingen «Lykkeliten» på Rjukan sykehus skal legges ned. Man frykter også at sykehusets akuttfunksjoner vil bli borte.

En egen aksjonsgruppe - med varaordfører Turid Opedal (Ap) i spissen - står bak demonstrasjonen, og i en annonse i lokalavisen oppfordrer de lokalbefolkningen til å møte fram når helseministeren kommer på besøk.

Opedal er ikke i tvil om at det er riktig å demonstrere mot «sin egen» statsråd: - Nei, fordi vi er nødt til å få dem til å våkne, for å gi oss det de har lovet oss gjennom Soria Moria. Og vi er fotfolket deres, og må gjøre dette for å få dem på banen. Det er viktig at vi er en gruppe som viser oss fram, sier Opedal til Nettavisen.

Varaordføreren mener regjeringen raserer sykehuset bit for bit, og at det dette kan få svært store konsekvenser for lokalsamfunnet. - Vi er nødt til å be dem holde det vi alle sammen har gått til valg på, sier hun bestemt.

Får fri med lønn
- Situasjonen for Rjukan sykehus er alvorlig. Det er viktig med mobilisering fra lokalsamfunnet, skriver rådmann Rune Lødøen i eposten.

Rådmannen har bedt kommunens enhetsledere om å strekke seg så langt som mulig overfor sine ansatte for å få gitt dem fri. - De kommunale tjenestene må selvsagt holdes i drift, men det skal vises fleksibilitet i forhold til å gi ansatte som ønsker å delta i denne viktige markeringa fri, påpeker Lødøen.

Med denne annonsen oppfordrer aksjonsgruppa lokalbefolkningen til å bli med på demonstrasjon mot Sylvia Brustad.
Han avslutter med å oppfordre alle som kan til å bli med:

- Det er viktig å vise at lokalsamfunnet støtter Rjukan sykehus og jeg oppfordrer ansatte fra Tinn kommune å bli med til Skien, skriver rådmannen.

Lødøen er for tiden på tjenestereise, men assisterende rådmann Ingebjørg Skavlebø forteller til Nettavisen at de ansatte som vil demonstrere, ikke vil bli trukket i lønn. - Dette er en viktig sak for kommunen, sier Skavlebø.

Les hele saken i Nettavisen ved å klikke her eller på overskriften

søndag 15. juni 2008

Ny sykehusaksjon på Kongsberg: Folkemøte mandag 16. juni

Interimstyret for en ny sykehusaksjon på Kongsberg inviterer til et folkemøte mandag 16. juni 2008, kl 19 på Auditoriet i Kongsberg sykehus (inngang gjennom resepsjonen, følg skiltene).

Der skal vi
- Informere om situasjonen
- Samle oss til en Sykehusaksjon Kongsberg
- Diskutere muligheter for politisk påvirkning og motstand



De som underskriver for interimsstyret sykehusaksjon Kongsberg representerer ulike partier og grupper:
Veslemøy Fjerdingstad (Rødt), Anne Berger (SP), Gernot Ernst (Attac), Knut-Helge Klonteig (Fagforbundet), Toril Mesna (Attac), Thor Sundqvist (V), Rolf Sørbye (Venner av Lindrende Enhet, SV), Gro Sel Tveito (H)

• Klikk her eller på overskriften for å komme til Kongsbergaksjonens nettsider. Det er også lagt inn lenke under "AKSJONER PÅ NETT" i venstre kolonne.

lørdag 14. juni 2008

Brustad i Midt-Norge: Skrøt av sykehusøkonomien


Helseminister Sylvia Brustad (Ap) besøkte Helse Nordmøre og Romsdal i dag, skriver Tidens Krav.

Etter først å ha vært en svipptur innom Ålesund, var statsråden i ettermiddag på visitt på sykehuset i Molde. Der ble hun informert om utfordringene i helseforetaket generelt, og spesielt rundt behovet for nytt sykehus i Molde. Det er planlagt nytt sykehus i Molde til 2,8 milliarder kroner.

Ministeren skrøt av økonomisk snuoperasjon – Helse Midt-Norge har snudd 700 millioner kroner i minus. Det vil jeg rose, sa statsråden. Brustad mener den bedrede sykehusøkonomien i Midt-Norge, regionhelseforetaket driver i tilnærmet balanse, mens Helse Nordmøre og Romsdal ligger an til overskudd i år, gjør mulighetene for å få på plass investering av nye Molde sjukehus enklere.

• Les hele saken i Tidens Krav på nett ved å klikke her eller på overskriften

Bjørn H. Rudjord: Nye Ahus.com (Kronikk i Dagbladet)


Vi mennesker synes å være skapt slik at vi er tilbøyelig til å tro på enhver påstand bare den blir gjentatt ofte nok. Dette synes å gjelde uansett hvor urimelig påstanden er. En av de mest seiglivede myter er at vi bare kan løse problemene med manglende behandlingsplasser i spesialisthelsetjenesten ved å bevilge mer penger. Utgiftene til spesialisthelsetjenesten var i 2007 økt til hele 80 milliarder kroner. Vi burde se nærmere på bedre organisatoriske løsninger.

De første avdelingene ved Nye Akershus Universitetssykehus (Nye Ahus) ble tatt i bruk i april i år. Man har planlagt full drift av det nye sykehuset fra 1. oktober 2008. Men sykehuset åpner i etapper før dette skjer. Nye Ahus skal betjene hele befolkningen på Romerike og tre bydeler i Oslo. Stensby sykehus er et lokalsykehus på Romerike som nedlegges som et fullverdig sykehus.

Når vi får høre at Akershus universitetssykehus er så nedslitt at takene nesten ramler ned i hodene på folk, er det få eller ingen som protesterer. Ingen protesterer når de får høre at det er hensiktsmessig å rive Akershus universitetssykehus for å bygge opp et nytt sykehus, selv om kostnaden er på hele 8,1 milliarder kroner. Det nye sykehuset blir riktignok framstilt som en arkitektonisk perle og det blir mye ny, avansert og komplisert datateknologi. Men vi får bare en beskjeden økning i antall sengeplasser. Vi tar da med i regningen at Stensby sykehus skal nedlegges som et fullverdig sykehus. Bevilgningene til det nye sykehuset virker derfor langt på vei bortkastet. Det koster bare en brøkdel å pusse opp de to sykehusene som skal rives og nedlegges.

Bare rentene av dette beløpet er nok til å lønne omkring 400 privatpraktiserende spesialister i psykiatri. Da er både kontorhold og forbruksutstyr inkludert. En bedret tilgang til psykiatrisk behandling har i flere år framstått som et prioritert behov. Men her velger vi altså å bruke 8,1 milliarder kroner til å erstatte sykehus som er i full drift og nesten har samme kapasitet. Det virker rimelig at det også fra politikere kommer krav om gransking for å komme til bunns i beslutningsprosessene slik at samme fadese ikke skal gjenta seg.


• Les resten av kronikken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften

Lofoten og Vesterålen: Skal ikke styres lokalt lengre

Fra Vesterålen Online:
Nordlandssykehuset vil ta styringa over sykehuset i Lofoten og Vesterålen. Foretaksledelsen legger opp til at det ikke lenger skal være lokal ledelse ved de to lokalsykehusene.

Bladet Vesterålen meldte lørdag at ledelsen i Nordlandssykehuset vurderer å innføre en faglig inndelt ledelse fra Bodø på tvers av geografi. Ifølge lørdagens oppslag skulle en eventuell endring skje etter en god og åpen prosess som skulle avsluttes i oktober.

Men i dag melder Bladet Vesterålen at alt tyder på at foretaksledelsen allerede har bestemt seg for konklusjonene. Foran styremøtet 19. juni er det nemlig utarbeidet en innstilling der det fremgår at «prinsippet om gjennomgående klinisk ledelse avklares tidlig og gjøres ikke til gjenstand for behandling i arbeidsgruppene».

• Les hele saken på Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften

Kongsberg: – Møt opp for sykehuset


Hvis vi ikke gjør noe nå, blir sykehuset på Kongsberg redusert til en sykestue.
Med dette skrekkscenario i bakhodet, men med tro på at politisk, og bredt folkelig engasjement har effekt, inviterer sykehusaksjon Kongsberg til folkemøte. Det skjer mandag i auditoriet på sykehuset, skriver Laagendalsposten:

Konsekvensen av prosessen med å dele funksjoner mellom sykehusene i "Helseområde Vest" blir katastrofale, mener gruppen bak folkemøte om sykehuset på Kongsberg. Føden, akuttfunksjonen, lindrende enhet kan bukke under for sparekniven, mener de.

Få dialog
Invitasjonen til folkemøtet er også gått til alle gruppelederne i Kongsberg. – Vi forventer ikke at hele kommunestyret dukker opp, men at partiene sender en representant som vil og kan være en kontaktperson i denne saken, sier Anne Berger (Sp). Hun sitter i interimsstyret for aksjonsgruppa. Her er også brukere og ansatte representert.

Sykehussaken er ikke politisk sprengstoff lokalt. – I kommunen er vi jo enige. Det er mye viktigere med dialog inn mot fylke og storting. Det må politikere jobbe med, sier hun.


• Les mer i Laagendalsposten på nett ved å klikke her eller på overskriften

Rapport fra hovedstadsprosessen klar mandag 16. juni

En samlet rapport fra hovedstadsprosessen vil bli lagt fram mandag 16. juni. Rapporten, en egen rapport fra sykehusområde sentrum og et høringsnotat skal behandles av styret i Helse Sør-Øst 19. juni. Deretter sendes dette på bred høring fram til 17. oktober.

Høringsfristen var opprinnelig satt til 20. september. Etter tilbakemeldinger fra flere kommuner om at det ville være vanskelig å gi et høringssvar til da. For å sikre at alle berørte skal få anledning til å gi sine innspill, har Helse Sør-Øst valgt å flytte høringsfristen til 17. oktober. Sluttbehandling i styret forskyves dermed til november.

• Hentet fra Helse Sør-Østs sider, klikk her eller på overskriften for å lese saken der.

fredag 13. juni 2008

Rjukan: I busser på statsrådsjakt


VARDEN FORTELLER: De skal på jakt, befolkningen i Tinn og Vinje. På bussjakt etter statsråd Sylvia Brustad (Ap).

Hun har sagt nei til Rjukan-besøk. Men de vil finne henne i Grenland tirsdag neste uke.

– Vi fikk nei på spørsmål om statsråden kunne legge turen til Rjukan på sitt telemarkbesøk neste uke. Vi vet ikke noe om hennes program. Men vær sikker, vi skal finne henne og fortelle hva vi mener om dagens helsepolitikk. Busser er allerede bestilt til demonstrasjonen. Nå sitter fire personer på Rjukan og tar imot påmelding til jakten på Sylvia Brustad, sier varaordfører Turid Opedal (Ap) på Rjukan.

Hjelp
Nå er det ikke lenger "bare" fødestuen "Lykkeliten" man skal slåss for. Lokalsykehusene og deres innhold står i fokus. Utkantbefolkningen frykter for nedleggelse og tap av innhold i lokalsykehusene i månedene som kommer.


• Les mer om saken i Varden ved å klikke her eller på overskriften

VIL DU VÆRE MED PÅ STATSRÅDJAKT?
Påmelding kan skje til Turid Opedal mobil 93 22 84 40/97 00 73 70 eller til
Johannes Haukaas telefon 35 08 24 62 eller mobil 91 74 00 87.

Helse Sør-Øst/Hovedstadsprosessen: Innrømmer at Sykehusaksjonen Notodden har rett

HENTET FRA NETTSIDENE TIL SYKEHUSAKSJONEN NOTODDEN, DATERT 12. JUNI:

Kommunikasjonssjef for Hovedstadsprosessen, Jo Heldaas i Helse Sør-Øst, sier til TA i dag at han innrømmer at Sykehusaksjonen har rett i sine påstander om at Sintef-rapporten er lagt til grunn for styresaken i april, når han gjennom TAs jorunalist får seg framlagt Sykehusaksjonens bevis. Dette altså etter at viseadministrerende direktør, Mari Trommald, først benektet sammenhengen i TA den 6. juni.

Se bakgrunnen for saken nedenfor.

Artiklene i dagens TA finner du her:
- Folk blir ført bak lyset. (TA, 12.06.2008)
- Skrekkscenariene har hele tiden vært en del av grunnlaget. (TA, 12.06.2008)
- Ingenting er bestemt. (TA, 12.06.2008)

Helse Sør-Øst er i TA krystallklare på at ingenting er avgjort ennå.

Faren med denne situasjonen ligger imidlertid i at de overordnede vedtak som styret i Helse Sør-Øst skal fatte i tida som kommer baserer seg på myten om at det blir overkapasitet (for mange sykehussenger) i regionen framover. Dette er en gjennomgående påstand i Helse Sør-Øst sine dokumenter og uttalelser som ikke medfører riktighet. Styret risikerer med andre ord å gjøre vedtak for framtidas sykehustjenester i vår region som baserer seg på totalt feil forutsetninger i forhold til behovet.

Realiteten er at det i Helse Sør-Øst i økende grad vil bli underkapasitet (for få sykehussenger) i forhold til behovet framover. For å kunne melde om overkapasitet legger Sintef til grunn 100% gjennomføring av 5 scenarier som vil, om de blir gjennomført, innebære en helsereform i seg selv, og som det norske folk ikke har bedt om. De fem grepene (scenariene) som tas for å kunne vise overkapasitet er dramatiske, og forklares mer detaljert i vår artikkel nedenfor.

Det sier seg selv at når beslutninger om framtidas sykehusorganisering baserer seg på en gedigen misopfatning blant beslutningstakerne om at man har for mange sykehussenger så risikerer man at dette får dramatiske følger for pasientene. Sykehusaksjonen Notodden krever at Hovedstadsprosessen stanses til dette forholdet har blitt ryddet opp i, og vil følge opp våre krav til avklaringer av forholdene når det gjelder kapasitetsgrunnlaget i Hovedstadsprosessen i dagene som kommer.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til Sykehusaksjonen Notoddens nettsider

Hovedstadsprosessen/framskrivinger: Helse Sør-Øst benekter sammenheng

HENTET FRA NETTSIDENE TIL SYKEHUSAKSJONEN NOTODDEN, DATERT 9. JUNI:

Prosjektleder for Hovedstadsprosessen og viseadministrerende direktør Mari Trommald i Helse Sør-Øst benekter til avisa TA den 6. juni at det er en sammenheng mellom styresaken behandlet av Helse Sør-Øst i april og SINTEFs framskrivingsmodeller og scenariene som ligger til grunn for at Helse Sør-Øst skal kunne si det er en overkapasitet i sykehusene framover.
Sykehusaksjonen Notodden mener inntrykket som gies av overkapasitet er en myte basert på gjennomføring av dramatiske scenarier for pasientene, og ønsket å bringe forutsetningene fram i lyset i TA-artikkel den 30. mai.

Sykehusaksjonen Notodden kan imidlertid dokumentere en direkte referanse-lenke fra sakspapirene i styresaken fra april og til de fem scenariene i sintefrapporten som ligger til grunn for Hovedstadsprosessen, og som etter vårt syn kan innebære en helt ny måte å tenke helsevesen på - en helsereform i seg sjøl som det norske folk ikke har bedt om. Scenariene kan, om de blir gjennomført, bety betydelige ulemper for pasientene.

Mari Trommald kommenterer overhodet ikke scenariene fra SINTEF-rapportene i TA-artikkelen, men bedyrer at Sintef får stå inne for sine modeller, så forholder Helse Sør-Øst seg til sine styrevedtak og det som ligger i Helse Sør-Øst sine dokumenter.

Se også nyhetsoppslag "Feil i grunnlagsdokument til Helse Sør-Øst" på Sykehusaksjonen Notoddens nettsider, datert 29. mai 2008.

• Klikk her eller på overskriften for å komme til Sykehusaksjonen Notoddens nettsider.

torsdag 12. juni 2008

Også eldre skader på fødestuer skal kunne gi erstatning


– Det er urimelig at de første pasientskadereglene ikke ga det samme erstatningsrettslige vern ved fødsel på fødestue som ved fødsel på sykehus, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Nå ber helseministeren Stortinget godkjenne at erstatningskrav som gjelder skader voldt ved fødsel på offentlig fødestue skal dekkes av pasientskadereglene selv om skaden ble konstatert i perioden 1988-2003. Hun ber nå Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) om å behandle de eldre pasientskadesakene som gjelder fødestuer på særskilt oppdrag fra departementet. Brustad ber også NPE om å vurdere å gjenoppta aktuelle saker som tidligere er blitt avvist.

I dag har pasienter som blir påført skade etter fødsel den samme rett til erstatning enten fødselen finner sted på fødestue eller sykehus. Dette følger av Pasientskadeloven som trådte i kraft 1.1.2003. For skader konstatert etter 1.1.1988, men voldt før Pasientskadeloven trådte i kraft, har pasientskadeordningen imidlertid ikke omfattet alle landets fødestuer. Det skal de nå gjøre.

• Les saken på regjeringens nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Det nye rådet for fødselsomsorg har hatt sitt første møte


Helseminister Sylvia Brustad ønsket nytt Nasjonalt råd for fødselsomsorg lykke til i arbeidet da de 4. juni var samlet for første gang. Ny rådsleder er professor Tore Henriksen ved Rikshospitalet HF.

– Jeg er særlig glad for at vi har fått til en så bred sammensetning av rådet, med representanter både fra fagmiljøene, fra helseforvaltningen og fra brukerne. Mitt ønske er at de råd dere gir skal være faglig dokumenterte samtidig som myndighetene og brukernes stemmer får en framtredende plass. Ikke minst er brukernes erfaringer vesentlige bidrag for helsetjenestens samlede kompetanse, sa Sylvia Brustad.

På rådets første møte var det svangerskapsomsorgen som sto i fokus.

Nasjonalt råd for fødselsomsorg har 12 medlemmer. Rådet skal, sammen med Helsedirektoratet, være faglig rådgiver for Helse- og omsorgsdepartementet i arbeidet med stortingsmeldingen om svangerskap-, fødsels- og barselomsorgen som skal legges fram innen utgangen av 2008.

– Målet er at gravide og deres familier skal møte en helhetlig og sammenhengende svangerskap-, fødsels- og barselsomsorg uansett hvor de bor i Norge, sa Brustad.

• Les saken på regjeringens nettsider ved å klikke her eller på overskriften

• Hvem som sitter i det nye rådet finner du på bloggen her eller på regjeringens sider her

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har positive forventninger til at dette rådet, som er bredere sammensatt enn det forrige, kan bidra til løsninger som vil ha større legitimitet hos brukere og befolkning.

onsdag 11. juni 2008

Fråsegn frå Utval for helse, sosial og omsorg i Årdal kommune

Utval for helse, sosial og omsorg i Årdal kommune har vedteke denne fråsegna, som er sendt både til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, Helse Vest RHF og Helse Førde HF:

Vi ser med uro på stadig nye utspel frå styret i Helse Førde som går på nedbygging av tenester ved lokalsjukehuset i vår region.

Det siste eksempelet i så måte er styrevedtaket i mai d.å. om å greie ut nedlegging av ortopedisk døgnberedskap. Dette vedtaket kjem mindre enn eit år etter at Helse Førde sette i verk ein ortopediplan for føretaket.

Det er no på høg tid at befolkningen i regionen, og dei tilsette ved sjukehuset, får ro.

Fokus må bli snudd til å dreie seg om gode tenester for befolkninga, skikkelege arbeidsvilkår for tilsette og eit godt samarbeid mellom kommunehelseteneste og spesialisthelseteneste.

Nærleik til eit sjukehus med akuttfunksjonar og eit skikkeleg fødetilbod, har stor innverknad på om folk ynskjer å busetja seg i regionen vår, og på om vi får behalde dei innbyggarane som pr idag bur her.

Styret i Helse Førde må halde seg til retningslinene skissert i Soria Moria erklæringa, som også ved fleire høve har vore påpeikt av Helse- og Omsorgsministeren.

Lærdal kommune: Fråsegn om ortopediberedskap

Fråsegn frå Lærdal kommunestyre i møte 5. juni 2008, sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Vest RHF og Helse Førde HF:

Styret i Helse Førde gjorde 29. mai vedtak om å greie ut nedlegging av ortopedisk døgnberedskap ved lokalsjukehusa i Lærdal og på Eid som ledd i innsparing.

Vedtaket er klart i strid med nasjonale føringar. Statsråden er tydeleg på at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned og at det skal vere tilpassa akuttberedskap ved alle lokalsjukehus.

Det er berre eitt år sidan Helse Førde vedtok ein godt gjennomarbeidd ortopediplan, som skulle syte for å nytte kompetansen på tvers av sjukehusa, få betre prioritering, koordinering og samordning av ressursar, betre kvaliteten på utdanning av ulike yrkesgrupper m.m.

I ortopediplanen heiter det at Helse Førde skulle arbeide vidare med akuttmedisinske team ved sjukehusa. Sentralt i eit akuttmedisinsk team vil vere ein anestesilege i døgnkontinuerleg vaktberedskap. Så seint som i januar 2008 inviterte Helse Førde kommunane i Nordfjord og Sogn til vidare arbeid med slike team. Eventuell nedlegging av akuttberedskapen vil medføre at Helse Førde sin invitasjon til utvikling av akuttmedisinske team vert eit fromt ønskje, totalt utan konkret innhald.

Samstundes vil eventuell nedleggjing sjølvsagt få følgjer for beredskapen ved fødeavdelinga på Eid og den forsterka fødestova i Lærdal, truleg også for pasientgrupper ved medisinsk avdeling m.v.

I tillegg er det ei kjensgjerning at den beste kompetansen i ortopedi innan Helse Førde dei siste åra har vore knytt til sjukehusa på Eid og i Lærdal. Dette er og grunnlaget for dei mest sentrale delane av ortopediplanen, der legane i Lærdal og på Eid reiser til Førde for operasjonar. Ein byggjer ikkje ned velfungerande faglege gode ortopeditenester ved lokalsjukehusa for å styrkje tilbodet i Førde. Det vil til sjuande og sist vere til stor skade for det samla tilbodet i heile helseføretaket.

Ut frå dei følgjene Lærdal Kommune ser av ei nedleggjing av akuttberedskapen i ortopedi ved lokalsjukehusa, vil me på det sterkaste protestere mot ei slik utvikling, då dette kan medføre ei rasering av fleire andre tilbod ved lokalsjukehusa våre. Me vil derimot oppmode styret i Helse Førde om å halde fast ved den vedtekne ortopediplanen og halde fram arbeidet med å utvikle akuttmedisinske team ved knytt til sjukehusa i fylket.

Det er på tide at styret i helseforetaket gir dei tilsette ved lokalsjukehusa arbeidsro gjennom god tilrettelegging og motivering, slik at dei kan vidareutvikle det gode og viktige tenestetilbodet ved sjukehusa våre. Det er også viktig å få ro kring gode vedtak og strukturar, slik at befolkninga og pasientarne kan ha tillit til sjukehustilbodet i fylket.

• Klikk på overskrifta eller her og sjå fråsegna på Lærdal kommune sine heimesider

tirsdag 10. juni 2008

Liv lagas fødekonferanse

www.babyverden.no har reportasje om konferansen som brukerorganisasjonen Liv Laga arrangerte 26. mai (se tidligere innlegg om denne på bloggen her ved å søke på "Liv laga" i søkefeltet oppe til venstre).

- Det var 25 engasjerte brukere som kom fra hele landet for å høre på innlederne og diskutere hva brukerne selv ønsker av helsetjenestene, forteller nestleder Siv-Lise Bendixen og styremedlem Live Kjølstad i Liv Laga til Babyverden.no.

- Det var flott å møte så mange engasjerte mennesker, og det er tydelig et behov for at brukerne organiserer seg. Det satte vi i Liv laga stor pris på å høre! Det er mye å ta tak i og vi håper at enda flere engasjerer seg!

- Konferansen satte blant annet fokus på psykisk helse og spesielt barselomsorgen, fortsetter Stærk. - Et gjennomgangstema fra gruppearbeidet var at brukerne ønsker kontinuitet. Både gjennom å forholde seg til færrest mulig mennesker gjennom graviditet, fødsel og barsel, men også kontinuitet i form av samsvar i informasjonen som gis.

- Også trygghet rundt fødested er meget viktig. Ikke alle er klar over hva slags valgmuligheter som finnes, enten fordi jordmor eller fastlege ikke alltid er oppdatert, eller ikke interessert i å informere om alle mulighetene som finnes, supplerer Kjølstad.

Kvinnens helsetilstand avgjørende
- Brukerne er tydelige i sitt krav: Det er kvinnens helsetilstand og ikke legens holdninger som skal avgjøre om kvinnen kan velge hjemmefødsel, sier Kjølstad.

- Brukerkonferansen ga også et ganske klart inntrykk av at de som bor i distriktene stort sett er fornøyde med omsorgen de får, men de bekymrer seg for lang reisevei til fødeavdelingen. Å frakte en kvinne i fødsel tre timer i bil er ikke akseptabelt.

• Les resten av reportasjen ved å klikke her eller på overskriften

• Les også på Liv lagas egne nettsider. Ingeborg Altern Vedal skriver:
Vi er veldig fornøyd med brukerkonferansen vi arrangerte. Vi fikk mange nyttige innspill vi brukte på konferansen dagen etter. Og vi kommer til å følge opp arbeidet både gjennom Nasjonalt råd for fødselsomsorg (der jeg er medlem) og ellers i vår kontakt med myndighetene. Takk til alle som deltok og som hjalp oss med å spre informasjon!

Advarer mot elektronisk pasientregister

DAGENS MEDISIN SKRIVER:
– Et felles pasientregister med sensitive helseopplysninger er ikke bare en dårlig idé, det er også ulovlig etter EU-retten, sa den britiske professoren Ross Anderson i sitt foredrag i dag på Tromsø Telemedicine and eHealth Conference.

Han har fulgt utviklingen av den britiske pasientregisteret på nært hold, og har et godt råd til alle som vurderer å etablere et sentralisert pasientregister: Ikke gjør det!

Ny forskrift
Ifølge ny forskrift om pasientregister, skal Norsk Pasientregister nå samle inn personidentifiserbare helseopplysninger til et nasjonalt pasientregister. Hovedmålet med personidentifiserbare data er å kunne følge pasientene bedre gjennom deres behandlingsforløp samt å undersøke utbredelse og forløp av forskjellige sykdommer.

I Storbritannia har et liknende system fått den britiske legeforeningen (BMA) til å reagere. Ifølge Anderson anbefaler nå mange leger å boikotte systemet, hovedsaklig av hensyn til datasikkerheten.

• Les mer i Dagens Medisin på nett ved å klikke her eller på overskriften

Nytt sykehus for 500 000 innbyggere vest for Oslo

Tirsdag leverte ledelsen ved Sykehuset Buskerud sine planer for realiseringen av et nytt sykehus til Helse Sør-Øst, skriver NRK Østafjells.

Det nye sykehuset skal ikke bare være et sykehus for befolkningen i Buskerud, men et stort sykehus for alle innbyggerne vest for Oslo. - Det blir bortimot en halv million mennesker, forteller administrerende direktør ved Sykehuset Buskerud, Marit Lund Hamkoll.

Trenger nytt sykehus
Sykehuset Buskerud fikk et oppdrag fra Helse Sør-Øst om at de måtte bygget et billigere sykehus. Samtidig har man fått den såkalte hovedstadsprosessen, der Sykehuset Buskerud, Blefjell Sykehus, Ringerike Sykehus og Sykehuset Asker og Bærum er ett sykehusområde. I dette området trenger man et nytt sykehus som skal ha kapasitet til alle innbyggerne bortimot en halv million mennesker. Det er et sykehus med en budsjettramme på 3 milliarder kroner.

- Og et nytt sykehus skal forhåpentligvis være ferdig mellom 2016 og 2020. Det betyr at vi skal ha pasienter fra et større område, sier hun.


• Les hele saken på NRK Buskeruds nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Ap-opprør mot Brustad


Ap-veteran Erling Laland, tidligere ordfører i Kragerø, leder nå an i Ap-opprør i Telemark mot Sylvia Brustad. – Hun må fjernes eller instrueres, krever han - i følge Varden på nett.

KRAGERØ/TINN – Det er med bakgrunn i det som skjer med fødestua "Lykkeliten" på Rjukan at det nå kjennes på tide med et lokalt opprør. Mot ledelsen, mot Sylvia Brustad. Det er hun som er problemet. Hun har ikke vår tillit lenger. Skal Ap gjenvinne noe av det tapte, må hun gå av, eller instrueres. Det vi får i Telemark, og andre steder, er et dårligere helsetilbud. Dette er utrolig for oss i partiet. Vi trodde på erklæringen fra "Soria Moria", sier Erlig Laland som roser partifelle Terje Lien Aasland for hans engasjement i saken.

Et svik
Det legges ikke skjul på at nå opplever man det i Aps partikretser som svik det som skjer. Menneskene kommer i annen rekke. Det vises blant annet klart til gamle partisekretær Haakon Lie og hans tale om "de nederst ved bordet". Helseministeren later som det ikke er noen nederst ved bordet, heter det blant annet i utspillet.


Sykehjem
– Det må være lov å spørre. Hva vil våre folk? Hva vil Ap? Det hjelper ikke med en erklæring som skulle garantere for drift av lokalsykehusene når det hele tiden reduseres i tilbudene ut fra kyniske økonomiske kalkyler. Da sitter lokalsykehus igjen som mindre avanserte sykehjem, tilslørt som en del av helseforetaket, sier Erling Laland. Han nevner også nedbyggingen av sykehuset i Kragerø, gassrørledningen og løftene rundt Union. I tillegg kommer Eidangertunnelen og veier i Telemark.

Visjoner drukner
De som nå gjør opprør i Telemark Ap frykter for Finnmarkstilstander: at det dannes et "Velferdsparti". De frykter også for hva de skal si i kommende valgkamp, når tilbudet hele tiden reduseres. De skriver at nå drukner visjoner og fellesskapsløsninger i økonomisk snikksnakk.
– Ap sentralt må ta seg sammen, løfte blikket og se hva som er i ferd med å skje over det ganske land. Vi er i ferd med å få et Arbeiderparti som skyfler fra seg velgere i hopetall - også i Telemark. Bærebjelkene som "lokalsykehusene skal bestå" ga oss tro. Nå er det snart ikke noe igjen. Samtidig, vi kan ikke la Tinn kjempe alene. Nå må vi be våre egne ta grep og få vekk folk som motarbeider fellesskapsløsninger. Vi er det ledende partiet i regjering og jeg tror ikke SV og SP vil gå imot et Ap som snur og kjemper for lokalsykehusene, avslutter Erling Laland.


• Les saken i Varden på nett ved å klikke her eller på overskriften

Stokmarknes: Lokalsykehus i balanse

I Vesteraalens Avis kommer det frem at sykehuset på Stokmarknes har god orden på økonomien, skriver Vesterålen Online (vol.no).
- Ved utgangen av april var vi i balanse. Det har vi klart ved blant annet å redusere bruken av vikarer til et minimum, pluss utsettelse av vedlikehold og generelt stram styring av økonomien. Det sier direktør Jan Steffensen til avisen.

Han regner ikke med å kunne holde tøylene så stramt gjennom hele året, og tror på et underskudd på mellom seks og åtte millioner kroner på slutten av 2008.

Sykehuset i Vesterålen regnes for å være blant de mest kostnadseffektive i Nord-Norge. I hele sykehusvesenet har det over tid også vært gjort en innsats for å flytte ressurser fra døgnbehandling over til langt rimeligere dagbehandling.


• Les saken i Vesterålen online (vol.no) ved å klikke her eller på overskriften

Buskerud Ap: Krever at Brustad rydder opp

Arbeiderpartirepresentantene krever at helseministeren rydder opp i sykehusbråket, skriver NRK Østafjells:

Buskerud Arbeiderpartis medlemmer er irritert på Helse Sør-Øst og krever at helseminister Sylvia Brustad rydder opp og sikrer at det bygges sykehus med psykiatrisk avdeling på Gullaug i Lier.

I en enstemmig uttalelse heter det at arbeidet til Helse Sør-Øst går i en helt annen retning enn det befolkningen i Buskerud kan godta.

- Vi kan ikke leve med at det er knyttet en så stor usikkerhet til byggingen av et nytt sykehus i Buskerud, sier Bjørn Tore Ødegården som er fylkesleder i Buskerud Arbeiderparti.

Krever avklaring
Nå er det skapt usikkerhet om psykiatritilbudet, bygging av nytt sykehus og lokalsykehusenes framtid, slår representantskapet i Buskerud Arbeiderparti fast.

- Vi må ha en avklaring som kan gi oss en trygghet om at vi får et nytt sykehus så snart som mulig, sier Ødegården. Han mener prosessen har tatt alt for lang tid, og krever at helseministeren og regjeringen klargjør for hvilken sykehuspolitikk de driver.

Frykter lokalsykehusenes framtid
I tillegg til usikkerheten rundt byggingen av et nytt sykehus i Buskerud, er Arbeiderpartiet redd for hva som kommer til å skje med lokalsykehusene i fylket. - Dersom politikerne ikke gjør de riktige grep i forhold til sykehusene i Oslo vil det gå ut over pengene til Helse Sør-Øst, og da frykter jeg at det vil få konsekvenser for lokalsykehusene. Dette er usolidarisk og en situasjon vi ikke kan godta, sier Ødegården.


• Les saken på NRK Buskeruds nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Slett sykehusgjelden, Brustad!

Under overskriften "Helse er politikk" skriver journalist Irene Halvorsen i en kommentar i Dagsavisen bl.a.:
Det spiller ingen rolle hvor mange foretak du oppretter og overbetalte direktører du ansetter: Helse er politikk og de vanskelige sakene ender alltid på helseministerens bord.
...
...

Alle reformer har sin tid, og det kom noe godt ut av sykehusreformen: 17.000 færre pasienter hadde stått et år på venteliste året etter at staten overtok sykehusene. Og man fikk tilsynelatende bedre kontroll med økonomien. Antall tiggeturer til Helsedepartementet ble færre.

Men nå går det feil vei igjen, og i år har ventelistene økt med 20.000 til vel 220.000 pasienter. Samtidig øker sykehusenes gjeld og i februar i år skrev Aftenposten at sykehusene tar opp forbrukslån for å betale pensjoner og lønninger. På fem år har den totale gjelden økt fra 18 til 40 milliarder kroner. Det kan ikke være god økonomi.

Så her skal du få et forslag, Brustad: Slett sykehusenes gjeld til staten på 10 milliarder kroner og gi styrer og direktører en ny start. Da kan du sparke direktører og styrer som ikke klarer jobben.

Staten har gjort det før: Flytoget, som skulle ble landets mest lønnsomme kollektivtilbud, ble i stedet et bunnløst pengesluk. Totalt ble ni milliarder gjeldskroner slettet og sølvpilen framstår nå som en suksesshistorie.

Å gå til valg på en sykehussuksess, det hadde vært noe, det.


• Les hele kommentaren ved å klikke her eller på overskriften

mandag 9. juni 2008

Arbeiderpartiet: Mer penger til sykehusene i statsbudsjettet 2009


Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil rette opp skjevfordelingen mellom helseregionene her i landet. Det skal ikke tas penger fra noen, men skal skje gjennom økte bevilgninger. Regjeringen vil komme tilbake saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Magnussen-utvalgets innstilling ble overlevert helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad 11. januar i år. Deretter sendte Helse- og omsorgsdepartementet NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak på en bred høring. Høringsfristen var 11. april, og mange høringsinstanser har sendt inn svar til departementet. Regjeringen vil på bakgrunn av høringsuttalelsene gå gjennom Magnussenutvalget og på det grunnlaget ta stilling til omfanget av skjevfordeling mellom regionale helseforetak.

Regjeringen vil etter dette forslå å rette opp skjevfordeling som kan dokumenteres mellom de regionale helseforetakene. Opprettingen skal skje gjennom vekst i bevilgning. Regjeringen vil komme tilbake saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

• Les dette, og bakgrunnen (bl.a. historikken med Hagenutvalget osv.) på Arbeiderpartiets sider ved å klikke her eller på overskriften

Brustad til Bergens Tidende: Retter opp skjevfordelingen

Helseminister Sylvia Brustad lover å rette opp all skjevfordeling i sykehussektoren.

Det betyr at Helse Vest, som omfatter sykehusene i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland, kan regne med betydelige ekstrabevilgninger i forbindelse med statsbudsjettet.

Bidra til ro
– Vår overordnede prinsipp er at dette skal skje gjennom vekst. Jeg håper vi på denne måten kan bidra til å skape ro rundt denne situasjonen ved at vi er så tydelige allerede nå, sier Brustad.

Det betyr at ingen sykehus skal få mindre penger som følge av at skjevfordelingen rettes opp.

Vil ikke si hvor mye
Ifølge det regjeringsoppnevnte Magnussen-utvalget utgjør skjevfordelingen mellom Helse Sør-Øst og de andre helseforetakene 800 millioner kroner. Dersom hele dette beløpet skal rettes opp, uten at Helse Sør-Øst mister en krone, må de øvrige helseforetakene få til sammen 1,6 milliarder kroner mer.

I går ville helseministeren ikke si hvor stor beløpet blir, heller ikke hvor raskt skjevfordelingen skal rettes opp. – Det kommer vi tilbake til ved presentasjonen av statsbudsjettet, sier Brustad.

• Les saken i BT på nett ved å klikke her eller på overskriften

Telemarksavisa fikk endelig svar fra Sylvia Brustad

Etter fem dager med taushet kom det i går svar fra helseminister Sylvia Brustad på de spørsmålene Telemarksavisa gjerne ville ha svar på. Brustad ringte i går til Telemarksavisas redaksjon, men hun hadde bare 15 minutter til rådighet. Etter drøyt 20 minutter måtte hun avbryte intervjuet fordi hun hadde et annet oppdrag.

Dette er spørsmålene, og svarene fra Brustad:

MANDAT

* Hvem er det som har kommet med mandatet som ligger til grunn for grunnlagsdokumentene Sintef Helse har utarbeidet og var ministeren klar over omfanget av det som planlegges?

- Min rolle og regjeringens oppdrag etter sammenslåingen av Helse sør og Helse øst til Helse Sørøst er å sørge for en samordning med sykehusene med bedre kvalitet og bedre utnyttelse av ressursene. Vi hadde for mange spesialister samlet i Oslo som gjorde det samme. Det var nødvendig å få spesialistene ut av Oslo til flere sykehus rundt i landet. Helse Sørøst skal gjøre behandlingen ved at flere pasienter behandles utenfor Oslo. Det er det Helse Sørøst har ansvaret for, men det er departementet og Stortinget som har gjort vedtaket. Men det er Helse Sørøst som har gitt mandatet.


• Les resten av intervjuet med Brustad der Telemarksavisa blant annet spør om prosess, faktafeil, brudd på Soria Moria, nedlegging av Lykkeliten fødestue og mangel på politisk oppslutning, eierform for sykehusene og overføringen av ansvar til kommunene ved å klikke her eller på overskriften.

Narvik: Planlegger nytt sykehus

– Vi har hatt et hyggelig møte, og vi har fått mange positive meldinger i dag, sa ordfører Karen Margrethe Kuvaas etter møtet med UNN-ledelsen. Det er først og fremst planene om nytt sykehus i Narvik som får fram smilet. UNNs planer er at dette skal bli et utstillingsvindu for moderne lokalsykehus.

– Nå har vi sjansen til å lage noe som fungerer bra og er fleksibelt. Lokalsykehusene kommer til å få en svært viktig funksjon i framtiden. For oss er det også viktig at vi er et universitetssykehus. Det betyr at vi skal ivareta utdanningsbiten, sa sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen.

Sykehuset i Tromsø har ikke plass til å bygge ut, og det er heller ikke hensiktsmessig at stadig større pasientgrupper behandles her. Derimot kan heller pasienter fra et større omland, for eksempel Midt-Troms, henvises til Narvik sykehus. Det gjelder ikke minst når eldrebølgen slår inn for fullt.

• Les hele saken i Ofotens Tidende på nett ved å klikke her eller på overskriften

fredag 6. juni 2008

Slakter egen regjering


Fylkesrådsleder i Troms, Paul Dahlø (Ap), vil sloss mot regjeringen, som vil opprettholde skjevfordelingen mellom helseregionene.
...
- Jeg er rystet. Når Magnussen-utvalget er så glassklart i sin konklusjon om at det er en stor skjevfordeling mellom helseregionene, så skal altså regjeringen videreføre denne urettferdigheten. Det gjør meg rystet, sier en klokkeklar Paul Dahlø.

Og adressen på den klokkeklare meldingen går til egen helseminister, Arbeiderpartiets Sylvia Brustad.
...
Jeg er skuffet over egen regjering. Jeg godtar ikke at de ikke gjør noe med urettferdigheten. Spesielt når man også ser at når trykket blir stort nok så bygger de et nytt sykehotell i Oslo, noe som bare ytterligere øker skjevfordelingen. Det sier det meste om den holdninga man har i regjeringen, sier Dahlø.

- Dette er sterke ord mot eget parti, Dahlø.
- Ja, men dette er jeg klar på. Dette handler ikke om "min" egen regjering - dette handler om at man også i vår landsdel har krav på det samme tilbudet som på østlandet, sier Arbeiderpartiets fylkesrådsleder i Troms, Paul Dahlø.

• Les hele saken på NRK Troms og Finnmarks nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Ber Brustad gi mer


Opposisjonen på Stortinget støtter oppropet fra ni fylkesordførere som krever at regjeringen retter opp den geografiske skjevfordelingen av helsekroner.
– Jeg vil vite hva helseminister Sylvia Brustad (Ap) akter å gjøre for å rette opp i denne skjevheten. Hun har ikke nevnt dette med et kløyva ord i forslaget til revidert nasjonalbudsjett, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten til NTB.

– Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge diskrimineres når helsepengene fordeles, hevder ni fylkesordførere i en kronikk i Stavanger Aftenblad mandag. De viser til det regjeringsoppnevnte Magnussenutvalget, som tidligere i år slo fast at Helse Sør-Øst får 781 millioner kroner for mye i forhold til de tre andre helseregionene.

Kritikk fra sine egne
– Å opprettholde skjevfordelingen vil være et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning, skriver fylkesordførerne i kronikken.

Leder Harald Tom Nesvik (Frp) i Stortingets helse- og omsorgskomité merker seg at sju av de ni ordførerne representerer et regjeringsparti. – Det viser at ordførerne ikke har tiltro til egen regjering, og det synes jeg ikke er det minste rart. Regjeringen burde ha benyttet anledningen til å rette opp i skjevheten gjennom sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Det gjorde den ikke, sier Nesvik.

Det er to måter å rette opp skjevfordelingen på: Regjeringen tar 781 millioner kroner fra Helse Sør-Øst og fordeler pengene på de øvrige helseregionene. Alternativet er at de kan bevilge mer penger til resten av landet, nærmere bestemt 1,46 milliarder kroner.

Både KrF, Venstre og Frp tar til orde for det siste. – Vi foreslår å bevilge 700 millioner direkte til de andre helseregionene i revidert, ytterligere 700 millioner fordelt på samtlige regioner og rette opp resten av skjevhetene på 2009-budsjettet. Men jeg frykter stortingsflertallet går imot oss, sier Nesvik.

• Les hele saken i Tidens Krav ved å klikke her eller på overskriften

Hovedstadsprosessen: Trommald benekter hemmelighold

KAPASITET: Leder av Sykehusaksjonen Notodden, Asgeir Drugli, sto nylig frem i TA og sa at Hovedstadsprosessen drives fremover med et inntrykk av at det er overkapasitet i sykehus-Norge, mens han mener det er underkapasitet.

Foretak skriver ut «beroligende»
Mari Trommald er prosjektleder og viseadministrerende direktør i helseforetaket Sør-Øst. Hun gir i dette intervjuet en garanti for «gode lokalbaserte sykehus».

Helse Sør-Øst mener TA har kommet med skremselspropaganda i sykehusdebatten - selv om TAs artikler kun er basert på rapporter som er utarbeidet innad i helseforetaket. Nå skriver Helse Sør-Øst ut «beroligende».

1000 FAGFOLK
- Jeg er overrasket på vinklingen dette med Hovedstadsprosessen har fått. Vi bygger våre beslutninger på de faglige innspillene vi har fått. Over 1000 fagfolk har deltatt for å gi oss råd, og det er disse rådene som ligger til grunn for det arbeidet vi nå gjør. Jeg blir derfor overrasket over at det i TA står at vi driver et ukjent spill. Her er det ingenting som er hemmelig. Vi er opptatt av åpenhet og diskusjon, sier Trommald.

• Les hele intervjuet med Mari Trommald i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften

torsdag 5. juni 2008

Sykehusøkonomi: Dagens debatt i Stortinget





















Dagens debatt om statsrådens redegjørelse om helseforetakenes økonomi er tilgjengelig gjennom direkte overføring (her) og senere som arkivopptak.

I debatten deltar statsråd Sylvia Brustad og stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik (FrP), Gunvald Ludvigsen (V), Rune Skjælaaen (Sp), Knut Egil Hareide (KrF), Jan-Henrik Fredriksen (FrP), Dagfinn Høybråten (KrF), Elisabeth Røbekk Nørve (H), Bent Høie (H), Jorodd Asphjell (Ap), Solveig Horne (FrP), inge Lønning (H) m.fl.

Her er bare noen raske og "tilfeldige" notater fra direkteoverføringen, leseren oppfordres til selv å se opptak eller lese det skriftlige referatet fra 5. juni (på denne siden, klikk her) når det blir lagt ut for å få uttalelsene i sammenheng:

Statsråd Sylvi Brustad (Ap) mente at det var ressurser nok, at det er et spørsmål om organisering. Hun sa videre at prissettingen av diagnoser ikke skal være førende for beslutninger på avdelingsnivå.

Flere av representantene trakk frem konkrete eksempler på uheldige hendelser på sykehusene, som kvinnen som opplevde "transportfødsel" på St. Olav og mannen som ventet 5 dager på operasjon av ankelbrudd på Haukeland.

Både skjevfordeling og helsereformen var sentrale temaer.

Dagfinn Høybråten (KrF) sa at slik helsereformen hadde utviklet seg, var den temmelig venneløs i Stortinget. Det er vel bare statsrådens eget parti som fortsatt forsvarer reformen slik den er, sa han og mente at reformen nå er moden for reformering. Han oppfordret statsråden og regjeringen til å komme fra "se på" til "handle" på flere områder, blant annet mht skjevfordelingen mellom regionene.

Både Jan Sahl (KrF) og Gunvald Ludvigsen (V) var spesielt opptatt av lokalsykehusenes situasjon.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) vil rette opp skjevfordelingen gjennom friske midler og kom med skarp kritikk av Ap-representanter fra Oslo som hadde stilt spørsmål om de andre regionene virkelig hadde behov for flere penger. Bent Høie (H) påpekte at selv om statsråden sier at hjemsted ikke avgjør i politikken, så avgjør det i praksis hvilket tilbud pasientene får. Han pekte på at det f.eks. er vanskeligere for pasienter i Helse Vest å få rehabilitering. Høie var også opptatt av situasjonen for rusmisbrukere.

Jorodd Asphjell (Ap) mente at sykehustilbudet aldri har vært bedre enn nå, men at det heller aldri har vært klaget så mye.

Solveig Horne (FrP) var opptatt av skjevfordelingen og sa blant annet at om statsråden ikke lytter til FrP, så bad hun henne innstendig om i alle fall å lytte til sine partifeller.

Harald T. Nesvik (FrP) oppfordret statsråden til å ta kontakt med Helse Sør-Øst RHF for å ordne opp i det forhold at foretaket har sagt opp avtaler med private om langtidsplasser. Disse menneskene trenger langtidsplasser, sa han.


• Klikk her eller på overskriften for å komme til Stortingets arkiv og velg 05.06.08 i venstre kolonne for å se opptaket fra Stortingssalen.

• Klikk her for å komme til det det skriftlige referatet fra denne debatten (et foreløpig referat blir vanligvis lagt ut allerede noen timer etter at debatten er avsluttet).

Sp vil rette opp skjevfordelingen


Helse Sørøst kan se langt etter mer penger neste år. Sykehusene i resten av landet må i stedet få 1,5 milliarder kroner ekstra å rutte med. Det mener Senterpartiets Rune Skjælaaen.

– Det er en stor urettferdighet at halve landet blir diskriminert og må klare seg med færre helsekroner enn det sentrale Østlandet, sier Skjælaaen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Stortingsrepresentanten fra Hordaland mener at sykehusene på Vestlandet må få 520 millioner kroner ekstra neste år. Skjælaaen mener videre at Helse Midt-Norge må få 535 millioner mer å rutte med, mens sykehusene nord i landet får 400 millioner på deling.

Skjev fordeling
– For Senterpartiet er det viktig at vi har en likeverdig helsetjeneste i hele landet. Det er veldig bra at ni fylkesordførere har kommet på banen, sier Senterpartiets helsepolitiske talsmann.

Han viser til utredningen fra det såkalte Magnussen-utvalget, som viser at Helse Sørøst får 781 millioner kroner for mye av den samlede helsekaka, mens de tre andre regionene får tilsvarende for lite.

– Jeg innser at det er politisk umulig å kutte 781 millioner på budsjettet til helse Sørøst. Derfor vil løsningen måtte være å gi null til denne regionen, mens sykehusene i resten av landet får nesten det dobbelte i økning. Dette vil Senterpartiet gå inn for i neste års statsbudsjett, sier Skjælaaen.

• Les hele saken i Østlandets Blad ved å klikke her eller på overskriften

Presset på helseministeren øker

Opposisjonen er lei av pengemangel og sykehus som synes ute av kontroll. – I ettertidens lys ble helsereformen helt feil, sier Venstre-leder Lars Sponheim om Jens Stoltenbergs prestisjeprosjekt.
– At Hanne Harlem skal styre halve Helse-Norge er helt vilt. I praksis er politikerne redusert til lobbyister. Dette er blitt enda mer vidtrekkende etter sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten til Dagsavisen.

I dag debatterer Stortinget den økonomiske situasjonen ved landets helseforetak. I ukevis har krangelen gått i Helse-Norge om Magnussen-utvalgets påviste skjevfordeling av penger til Helse Sør-Øst og dets styreleder Hanne Harlem – og om tilbudet til pasientene faktisk skal være likt over hele landet. Opposisjonen etterlyser handlekraft fra helseminister Sylvia Brustad (Ap).
– Det sto ikke et kløyva ord om dette i revidert, det hadde vi ventet, fastslår Høybråten.

To dager på overtid fikk KrF i går svar fra helseministeren at regjeringen kommer tilbake til fordelingen av helsekroner i neste års statsbudsjett.<

• Les hele saken ved å klikke her eller på overskriften

Sykehotell-redegjørelse til Stortinget

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad sendte 3. juni over redegjørelsen om prosessen rundt nytt sykehotell ved Rikshospitalet HF til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

• Klikk her eller på overskriften for å finne dokumentene på regjeringens nettsider.

onsdag 4. juni 2008

Helse Vest rapporterer om fødetilbudet i Indre Sogn

Helse Vest har styremøte i dag og på sakskartet står blant annet rapportering til departementet om fødetilbudet i Indre Sogn. Helse Vest har i sakspapirene (på slutten av saken) valgt å gjennomgå 4 alternativ for fødetilbudet:

Alternativ I: Fødeavdeling ved Lærdal sjukehus
Alternativ II: Forsterka fødestove ved Lærdal sjukehus
Alternativ III: Vanleg jordmorstyrt fødestove (utan beredskap for naudkeisarsnitt) ved Lærdal sjukehus
Alternativ IV: Nedlegging av fødetilbod ved Lærdal sjukehus

• Du finner hele saksutgreiinga fra Helse Vest ved å klikke her
Klikk så på "Sak 065/08 B Fødetilbodet i Indre Sogn" og "Sak 065/08 B Vedlegg 1 Notat til Helse- og omsorgsdepartementet om fødetilbodet i Indre Sogn" for å laste ned dokumentene.

• Forsvar Lærdal sjukehus har på sin nyhetsblogg gjengitt notatet (lagt ut i dag), med egne kommentarer. Du kommer til denne bloggen ved å klikke her eller på overskriften

LHL Region vest: Nei til nedbygging av lokalsjukehus


Nettstaden Porten skriv: Regionmøtet i LHL Vest protesterer mot enkelte helseforetak sine planar om nedbygging av lokalsjukehus.

John Normann Melheim og Jarle Vindedal representerte Årdal og Lærdal på regionutvalsmøte i LHL Vest som nyleg vart skipa til i Bergen. LHL meiner lokalsjukehusa er viktige for at folk skal ha det trygt, mange av dei som er pasientar på eit lokalsjukehus, har ein hjarte- eller lungsjukdom. Dei vedtok difor eit protestskriv mot det dei kallar enkelte regionale helseforetak sine planar om nedbygging av lokalsjukehus. Både hjarte- og lungesjuke er heilt avhengig av eit heilskapleg, tverrfagleg og samanhengande behandlingstilbod. Dette gjeld ikkje minst ved akutte hendingar, som til dømes eit hjarteinfarkt eller forverringar i samband med kols, står det i brevet frå LHL.

Nei til nedbygging
Regionmøte i LHL seier nei til nedbygging av lokalsjukehusa, og krev at regjeringa held løftet sitt i "Soria Moria erklæringa der det heiter at dei vil oppretthalde eit desentralisert sjukehustilbod, som mellom anna sikrar nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod, vidare at ingen lokalsjukehus skal leggast ned, og at Regjeringa vil vidareføre arbeidet med ei betre arbeidsdeling mellom sjukehus som fremmar styrka kvalitet i pasientbehandlinga.

• Les heile saka på Porten ved å klikke her eller på overskrifta

tirsdag 3. juni 2008

Store endringer ved Ski sykehus

Aker-klinikksjef Lena Gjevert er prosjektleder for videreutviklingen av Ski sykehus. Medisinsk sengepost legges ned 1. juli. Andre tilbud blir bedre. Men ny Follo legevakt med utvidet tilbud kommer trolig ikke i gang før rundt årsskiftet skriver Østlandets Blad.

Lenger åpningstid
I forbindelse med ny legevakt utvides åpningstiden ved røntgenavdelingen.
I dag stenger den klokken 20. Ny åpningstid blir frem til klokken 24.
I tilknytning til ny og utvidet legevakt opprettes observasjonssenger. Men ressurssituasjonen gjør at dette blir en femdagersenhet. Observasjonssengene i Ski vil være i bruk mandag-fredag.
I helgen vil denne pasientgruppen få tilbud ved Aker på Sinsen, opplyser Gjevert.

Palliativ behandling
Medisinsk sengepost med 13 senger stenger permanent 1. juli. Palliativ enhet med seks senger berøres ikke av kuttvedtaket.
–I dag gjør vi all behandling her. Nå har vi en mulighet til å tenke alternativt. Kan tjenesten gjennomføres annerledes? Er palliativteam som reiser hjem til pasienten noe vi skal satse mer på? spør prosjektlederen. Hun vil involvere ansatte og brukere når hun utreder tilbudet.

Dagrehabiliteringstilbudet i Ski er i dag åpent tre dager i uken. På sikt er det snakk om å utvide til fire dager.

Ski sykehus under Ahus
Omstillingen fra Aker til Ahus er godt i gang. Da Follo-ordførerne møtte adm.dir. Erik Kreyberg Normann på for omvisning på nye Ahus 18. mai, sa. Normann sa at han ønsker å utvikle Ski sykehus til et distriktsmedisinsk senter med legevakt, dagkirurgi, dagmedisin, dialyse og observasjonspost. Gjerne også med gynekologisk kompetanse. Normann skisserte også muligheten for at Ski sykehus kan være utestasjon for barneavdelingen på Ahus.

Prosjektleder Lena Gjevert har vært i jobben noen uker. Fremtidig bruk av Ski sykehus er i støpeskjeen. Gjevert vil følgelig kunne være mer konkret om fremtidige planer når det blir formelt og endelig avklart i oktober at Follo skal få sitt sykehustilbud ved nye Ahus.


• Les hele saken på Østlandets Blads nettsider ved å klikke her eller på overskriften

---------------------------------------------------------------------------------------------
DET KOM RASKT SVAR FRA LOKAL SYKEHUSAKSJONIST (LESERINNLEGG I ØSTLANDETS BLAD):

Leser i ØB 29/5 at det først er når det formelt og endelig er avklart at vi skal til Ahus at du kan være mer konkret om fremtidige planer. Du vet at det er avgjort; Ahus ble bygget for stort og Follos befolkning må være med og fylle den, om vi vil eller ikke. Du vet sikkert også at så tidlig som 3. mars iår så sendte adm.dir Normann noen forslag til Helse Sør-Øst om bruken av Ski sykehus!

Follos befolkning ønsker å beholde de 13 medisinske sengene av i alle fall to grunner - nærhet til de syke (LEON), og manglende offentlig kommunikasjon til Ahus. Det er vel også en kjent sak at Ahus vil ha/har behov for de sengene. Aker legger dem ned for de må spare penger, men hvorfor kan ikke Ahus gå inn nå og opprettholde dem? Hvorfor blir ikke våre ønsker tatt hensyn til?

Det skal opprettes observasjonssenger sier du:
- v/ dagkirurgien hender det at pasienter må ligge over på med.avd til neste dag.
- du nevner en post med gynekologisk kompetanse.
- at det kan være en utestasjon for barneavd. på Ahus.
- evt. også "medisinske" pasienter.
Personlig er jeg veldig spent på kvalifikasjonene til de ansatte som skal spenn over et slikt spekter og observere!

Du sier det blir en 5 dagers-enhet. Men så lenge vi har palliativenhet med 6 senger må det jo være sykepleier/lege på vakt/tilgjengelig også i helgen!? Eller tenker du, på litt lengere sikt, å legge ned den palliative enheten og "flytte" behandlingen ut til kommunene v/pall. team? (Det som står i avisen kan faktisk tolkes slik).Slik det er nå kan hjemmesykepleien i kommunene komme til Ski sykehus og hospitere ved behov, - men selvfølgelig vil tjenesten kunne bli styrket med en palliativ team i tillegg!

At alt blir formelt i oktober er jo så sin sak, men har du vært inne på tanken å holde et åpen møte for Follos befolkning før den tid? Orientere om det du sier i Østlandets Blad 29/5; kanskje høre hva vi i Follo kunne ønske oss? Kort sagt ha en dialog!

Elsie Ørstavik
Ås


---------------------------------------------------------------------------------------------

Mammografi i Ski på vent

Det blir ikke mammografitilbud ved Ski sykehus fra i sommer, som planlagt - skriver Østlandets Blad. Og det er heller ikke satt noen dato for oppstart.

Adm.dir. Erik Kreyberg Normann ved AHUS bekrefter at det foreløpig ikke er avklart når mammografitilbudet ved Ski sykehus kommer i gang.

Justert investeringsbudsjett
– Jeg kan dessverre ikke gi noen konkret dato. Det jeg med sikkerhet kan si, er at vi ikke kommer i gang før etter sommerferien, sier Kreyberg Normann. Usikkerheten og utsettelsen skyldes blant annet at AHUS har 20 prosent mindre til investeringer enn antatt. Derfor må man gjøre en rekke omprioriteringer. Ikke minst for å sikre ferdigstillelsen av det nye sykehuset, sier adm.dir. Ved AHUS.

• Les hele saken i Østlandets Blad på nett ved å klikke her eller på overskriften

Ap-politikar i Helse Førde-styret får kjeft av sine eigne


Partifeller meiner Mowatt svekkar Arbeiderpartiet sitt truverde i Helse Førde-styret.

- Dette er eit ømtålig tema, så det gjeld oss alle, seier varaordførar i Luster, Anders Bolstad.

Trass i at Sogn og Fjordane Arbeidarparti i vår vedtok at det skal vere skuttberedskap innan ortopedi ved lokalsjukehusa, har ein av partiet sine fremste politikarar Harry Mowatt bede leiinga i Helse Førde om å utgreie ei nedlegging. Det betyr at alle som bryt eit bein i Nordfjord eller i Indre Sogn må til Førde for å få hjelp. Bolstad meiner Mowatt no er på ville vegar og at han øydelegg for partiet. - Dette er alvorleg, seier han.

Støtte frå Nordfjord
Og han får støtte frå partifellar i Nordfjord og Sogn, Vågsøy - ordførar Roger B. Silden seier at Nordfjordingane ikkje kan finne seg i at ideane til Mowatt vert gjennomførte. Legg ein ned akuttberedskapen så vil det også gå ut over annan beredskap på lokalsjukehusa fryktar han. - Dette med akuttberedskap og fødeavdeling er så viktig for oss i distrikta at dei må lære at dei kan ikkje terpe på dette kvar einaste månad. Vi må få ro for å diskutere økonomien i Helse Førde, seier han.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

Forsvar Lærdal sjukehus i dialogmøte med Helse Førde-styret

Forsvar Lærdal sjukehus og andre aksjonsgrupper var invitert til dialogmøte med styret i Helse Førde onsdag 28. februar.

Fra sykehusaksjonen møtte Siv Enerstvedt, Kari Rikheim og Bente Øien Hauge. De fleste medlemmene i styret i Helse Førde og enkelte representanter for administrasjonen deltok i møtet.

Aksjonsgruppa Forsvar Lærdal sjukehus hadde forberedt en presentasjon der vi bl.a. problematiserte om reell dialog er mulig mellom oss?
Når man sammenligner styret og aksjonistene er det stor avstand:
- Hva er vi opptatt av (fokus)?
- Hva ser vi etter (bekreftelse)?
- Hvilken informasjon har vi (og fra hvem)?
- Hvem er våre ”overordnede”/hvem svarer vi for?
- Hvilke dimensjoner argumenterer vi i forhold til? Faglige, politiske, økonomiske, praktiske …?

Videre pekte vi på ulike konfliktlinjer innenfor systemet på den ene siden og mellom systemet og "folket" på den andre siden.

Vi var innom den politiske dimensjonen, med muligheten for at helseforetaksreformen står foran en kollaps, med sine vedvarende politiske problemer, som: Underskudd - underfinansiering, uro blant befolkning og personale, regional skjevdeling, ventelister, brudd på Soria Moria-erklæringen og at tilbud legges ned av økonomiske årsaker, ikke faglige.

Det er skapt et inntrykk av behov for omfattende strukturrasjonalisering i spesialisthelsetjenesten. Er dette bildet riktig, spurte vi? For organiseringen, spesielt regnskaps- og økonomisystemet utfordres av folk som Fanny Voldnes, Bjarne Jensen, Unni Hagen, Egil Marstein m.fl. - som blant annet har påvist at Norge ikke bruker mer enn gjennomsnittlig på helsetjenester i forhold til BNP for andre OECD-land med høyt BNP. Og at helseforetakene ikke ville hatt underskudd dersom en hadde ført regnskap etter fylkeskommunale prinsipper (noe som er bekreftet i en Helse Vest-styresak i februar i år).

Alle styremedlemmene fikk hvert sitt eksemplar av den alternative evalueringsrapporten av helseforetaksreformen som Folkebevegelsen for lokalsykehusene laget i september ifjor. (Les sammendraget av rapporten her.)

Av konkrete saker vi var opptatt av, trakk vi frem fire områder:

1. FØDETILBUDET I INDRE SOGN
Prinsippet om forhåndsseleksjon fungerer ikke i praksis, for det skjer med ujevne mellomrom at fødselen går for fort til at de forventede komplikasjonsfødslene rekker frem til Førde. Da må de likevel til Lærdal for å få fødselshjelp. Og de forventede ukompliserte fødslene som er selektert til fødestuen kan utvikle seg katastrofalt - det har det jo vært flere eksempler på i år. Så det gir best kvalitet om en har lokal fødeavdeling, som er innstilt på å ta et større spekter av fødsler.
Vi mener det er uheldig at en så stor andel av de fødende må ut på veiene, aldeles unødig.
Vi ga også uttrykk for bekymring for alle som reiser i privatbil fra Førde/Voss til barselopphold i Lærdal (eller hjem) dagen etter fødselen.
Og så formidlet vi at mange gravide i Indre Sogn er urolige og har mange bekymringer i forhold til om de vil kunne rekke frem til, eller fullføre, fødselen på forventet fødested.

2. AKUTTBEREDSKAP OG OVERVÅKING
Det går rykter om at overvåkingsavdelingen skal legges ned, sa vi og etterlyste foretakets tanker i forhold til fremtidig akuttberedskap ved Lærdal sjukehus.

3. LOKAL ADMINISTRATIV LEDELSE
Til tross for at klinikkorganiseringen ser ut til å ha gitt bedre faglig samarbeid mellom instituasjonene i Helse Førde, er det vårt inntrykk, både fra Lærdal og andre steder, er at det savnes lokal administrativ ledelse, både driftsmessig og administrativt. Det fremstår som noe uklart hvilken rolle lokale koordinatorer skal ha. Vi pekte på at det kan oppstå frustrasjon og avmaktsfølelse med lange kommunikasjonslinjer, bl.a. i forhold til innkjøp og praktiske tiltak.

4. PROSESSER
Vi stilte spørsmål om Helse Førde hører på kritiske stemmer i prosessene eller om en, som styreleder i Helse Midt-Norge RHF har uttalt, "samarbeider med de som vil omstilling" og brukte eksempel med utsortering av gule lapper etter gruppearbeid.

AVSLUTNING PÅ VÅRT INNLEGG
- Ingen er mot utvikling og modernisering - selvfølgelig heller ikke aksjonister!
- Forandring må ikke skje på bakgrunn av økonomi, men til pasientens beste
- Vi ser at Helse Førde gjør mye bra, men det er fortsatt behov for oss som ”vaktbikkjer”, samtidig som vi faktisk er Helse Førdes allierte i kampen for økte rammer

• Klikk her for å lese Helse Førdes sider og her for å lese deres reportasje om dialogmøtene i forrige uke
• Klikk her for å lese nyheter fra aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus

mandag 2. juni 2008

Hele Rjukan sto stille i dag

I forbindelse med nedleggelsen av fødestuen Lykkeliten sto hele Rjukan stille i dag mellom 11.00 og 12.00.

Foran Rådhuset i Tinn samlet hundrevis av mennesker seg for å vise sin missnøye over helesminister Sylvia Brustads avgjørelse om å legge ned.


• Les saken i Varden på nett ved å klikke her eller på overskriften

– Hvem er mest verdt i helse-Norge? (Fylkesordførerenes kronikk i Stavanger Aftenblad i dag)


AFTENBLADET.NO - KRONIKK: – Å opprettholde skjevfordelingen vil bli et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning og sette det norske demokratiet på alvorlig prøve.

Da staten overtok ansvaret for sykehusene for seks år siden ble det varslet en grundig gjennomgang av finansieringsordningen. Et utvalg ledet av professor Terje P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo ble satt ned.

Hagen-utvalget konkluderte med at det burde innføres kostnadsnøkler knyttet til befolkningstall, alderssammensetning og lignende. Disse kostnadsnøklene tilsa at Helse Vest og Helse Midt-Norge var underfinansiert i forhold til de øvrige helseregionene.

Hagen-utvalgets konklusjoner fanget ikke opp Nord-Norges spesielle situasjon, noe som førte til at bare deler av skjevfordelingen ble rettet opp for Vestlandet og Midt-Norge for å skjerme Nord-Norge. Østlandet slapp unna, til sterke protester fra politikere i Midt-Norge og på Vestlandet.

Regjeringen valgte derfor for to år siden å sette ned et nytt utvalg, ledet av professor Jon Magnussen ved NTNU, for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregionene, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi.

OPPGAVEN var å lage et forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene - det vil si den delen av inntektene som ikke er direkte knyttet mot aktivitet - mellom de fire regionale helseforetakene. Målet er at foretakene skal settes i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen.

I januar konkluderte Magnussen-utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 millioner kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite.

Hvis pengene fordeles likt, etter utvalgets beregninger, skal Helse Midt-Norge ha 324 millioner av disse kronene, mens Helse Vest og Helse Nord skal ha henholdsvis 246 millioner kroner og 211 millioner kroner. Konklusjonen i utvalget var enstemmig, og det er verdt å merke seg at denne skjevfordelingen kommer på toppen av den delvise opprettingen som skjedde kjølevannet av Hagen-utvalget.

781 millioner er et stort tall. For å sette det i perspektiv: I årsverk snakker vi om en sum som utgjør om lag 1300 sykepleiere eller om lag 1000 leger.

BASISBEVILGNINGENE til drift må fordeles etter mest mulig objektive og nøkterne kriterier. Ikke minst er det viktig for å kunne opprettholde et godt helsetilbud i distriktene, og da uten at det blir kritikk om subsidier på grunn av vanskelig geografi. Det synes å være bred politisk enighet om at lokalsykehusene skal bestå, men det koster å drive dem.

Hvis vi ikke har økonomisk evne til å ha et oppegående helsevesen med lokal forankring i distriktene, vil flere pasienter benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg. Det igjen vil føre til økt press på de større sykehusene, og ikke minst: Mange som ønsker behandling nært hjemmet tvinges ut på en lengre reise, samtidig som økonomien og lokalsykehusfunksjonene for de som bor i byområdene blir satt under press.

OM STORTINGET velger å følge Magnussen-utvalgets resonnementer, er det neppe så enkelt som å ta 781 millioner kroner fra Helse Sør-Øst sitt budsjett og fordele pengene på de øvrige regionale hele foretakene. En så stor inntektsreduksjon vil forsterke allerede store utfordringer innen omstilling.

Den andre muligheten er å gå inn med friske midler for å skjerme Helse Sør-Øst for kutt. For å få en rettferdig fordeling da, har Professor Magnussen regnet ut at man må øke rammen med ca 1460 millioner kroner for å følge kriteriene for fordeling som utvalget ble enige om. Helse Sør-Øst beholder da de pengene som i utgangspunktet skulle ha tilfalt de andre regionene, mens Staten tar ekstraregningen. Fordelingen må da bli ca 520 millioner ekstra til Helse Vest, ca 535 millioner til Helse Midt og ca 400 millioner ekstra til Helse Nord.

OM VI IKKE skal legge Magnussen-utvalgets utredning til grunn for hvordan pengene skal fordeles mellom helseregionene: Hvem skal vi da støtte oss til? Har kritikerne den nødvendige kompetansen til å stille spørsmålstegn ved disse konklusjonene?

Magnussen-utvalget ble nedsatt for å fjerne tvilen som oppsto i diskusjonen etter Hagen-utvalget. Det blir direkte uholdbart om departementet på ny skal forsøke å regne vekk den dokumenterte skjevfordelingen, eller nedsette et nytt utvalg i håp om en konklusjon som favoriserer Helse Sør-Øst.

Det er et flertall på Stortinget bosatt i Helse Sør-Øst området. Enkelte stortingspolitikere fra dette området har tatt til orde for å sementere dagens situasjon og dermed opprettholde den urettferdige skjevfordelingen. Det vil i så fall bli et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning, og sette det norske demokratiet på alvorlig prøve, og vi vil få en særdeles uoversiktlig parlamentarisk situasjon.

DEN MEST naturlige og rettferdige løsningen blir derfor å utvide rammen med ca 1460 millioner på toppen av årlig regulert vekst innen sektoren. Da skjermes Helse Sør-Øst for kutt, mens skjevfordelingen rettes opp. I tillegg bør regjeringen i forbindelse med Nasjonalregnskapet sanere gjeld for Helse Vest, Midt og Nord, siden disse helseregionene har tyngre gjeldsbyrde som følge av den dokumenterte skjevfordelingen i årene siden 2002. Da kan alle bli fornøyde.

Til slutt vil vi gi uttrykk for at vi synes det er forstemmende hvor liten spalteplass og sendetid den dokumenterte skjevfordelingen får i nasjonale medier, sammenlignet med for eksempel saken om sykehotellet ved Rikshospitalet, som var langt mindre i både struktur og omfang. De nasjonale mediene har et særskilt ansvar for å opptre kritisk på vegne av befolkningen også utenfor den regionen de har sine hovedkontorer.

Tom Tvedt, fylkesordfører (Ap), Rogaland
Olav Bratland, fylkesordfører (H), Møre og Romsdal
Odd Eriksen, fylkesrådsleder (Ap), Nordland
Torill Selsvold Nyberg, fylkesordfører, (KrF) Hordaland
Tore O. Sandvik, fylkesordfører (Ap), Sør-Trøndelag
Paul Dahlø, fylkesrådsleder (Ap), Troms
Nils R. Sandal, fylkesordfører (Sp), Sogn og Fjordane
Susanne Bratli, fungerende fylkesrådsleder (Ap), Nord-Trøndelag
Runar Sjåstad, fylkesordfører (Ap), Finnmark

• Les kronikken i Stavanger Aftenblads nettutgave, aftenbladet.no, ved å klikke her eller på overskriften