AFTENBLADET.NO - KRONIKK: – Å opprettholde skjevfordelingen vil bli et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning og sette det norske demokratiet på alvorlig prøve.
Da staten overtok ansvaret for sykehusene for seks år siden ble det varslet en grundig gjennomgang av finansieringsordningen. Et utvalg ledet av professor Terje P. Hagen ved Senter for helseadministrasjon ved Universitetet i Oslo ble satt ned.
Hagen-utvalget konkluderte med at det burde innføres kostnadsnøkler knyttet til befolkningstall, alderssammensetning og lignende. Disse kostnadsnøklene tilsa at Helse Vest og Helse Midt-Norge var underfinansiert i forhold til de øvrige helseregionene.
Hagen-utvalgets konklusjoner fanget ikke opp Nord-Norges spesielle situasjon, noe som førte til at bare deler av skjevfordelingen ble rettet opp for Vestlandet og Midt-Norge for å skjerme Nord-Norge. Østlandet slapp unna, til sterke protester fra politikere i Midt-Norge og på Vestlandet.
Regjeringen valgte derfor for to år siden å sette ned et nytt utvalg, ledet av professor Jon Magnussen ved NTNU, for å avklare om det fantes en vedvarende økonomisk skjevfordeling innen helse-Norge. Utvalget har bestått av representanter fra hele landet og alle helseregionene, blant dem landets fremste eksperter på helseøkonomi.
OPPGAVEN var å lage et forslag til modell for fordeling av basisbevilgningene - det vil si den delen av inntektene som ikke er direkte knyttet mot aktivitet - mellom de fire regionale helseforetakene. Målet er at foretakene skal settes i stand til å gi et likeverdig tilbud til befolkningen.
I januar konkluderte Magnussen-utvalget som følger: Helse Sør-Øst får 781 millioner kroner for mye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som får tilsvarende for lite.
Hvis pengene fordeles likt, etter utvalgets beregninger, skal Helse Midt-Norge ha 324 millioner av disse kronene, mens Helse Vest og Helse Nord skal ha henholdsvis 246 millioner kroner og 211 millioner kroner. Konklusjonen i utvalget var enstemmig, og det er verdt å merke seg at denne skjevfordelingen kommer på toppen av den delvise opprettingen som skjedde kjølevannet av Hagen-utvalget.
781 millioner er et stort tall. For å sette det i perspektiv: I årsverk snakker vi om en sum som utgjør om lag 1300 sykepleiere eller om lag 1000 leger.
BASISBEVILGNINGENE til drift må fordeles etter mest mulig objektive og nøkterne kriterier. Ikke minst er det viktig for å kunne opprettholde et godt helsetilbud i distriktene, og da uten at det blir kritikk om subsidier på grunn av vanskelig geografi. Det synes å være bred politisk enighet om at lokalsykehusene skal bestå, men det koster å drive dem.
Hvis vi ikke har økonomisk evne til å ha et oppegående helsevesen med lokal forankring i distriktene, vil flere pasienter benytte seg av ordningen med fritt sykehusvalg. Det igjen vil føre til økt press på de større sykehusene, og ikke minst: Mange som ønsker behandling nært hjemmet tvinges ut på en lengre reise, samtidig som økonomien og lokalsykehusfunksjonene for de som bor i byområdene blir satt under press.
OM STORTINGET velger å følge Magnussen-utvalgets resonnementer, er det neppe så enkelt som å ta 781 millioner kroner fra Helse Sør-Øst sitt budsjett og fordele pengene på de øvrige regionale hele foretakene. En så stor inntektsreduksjon vil forsterke allerede store utfordringer innen omstilling.
Den andre muligheten er å gå inn med friske midler for å skjerme Helse Sør-Øst for kutt. For å få en rettferdig fordeling da, har Professor Magnussen regnet ut at man må øke rammen med ca 1460 millioner kroner for å følge kriteriene for fordeling som utvalget ble enige om. Helse Sør-Øst beholder da de pengene som i utgangspunktet skulle ha tilfalt de andre regionene, mens Staten tar ekstraregningen. Fordelingen må da bli ca 520 millioner ekstra til Helse Vest, ca 535 millioner til Helse Midt og ca 400 millioner ekstra til Helse Nord.
OM VI IKKE skal legge Magnussen-utvalgets utredning til grunn for hvordan pengene skal fordeles mellom helseregionene: Hvem skal vi da støtte oss til? Har kritikerne den nødvendige kompetansen til å stille spørsmålstegn ved disse konklusjonene?
Magnussen-utvalget ble nedsatt for å fjerne tvilen som oppsto i diskusjonen etter Hagen-utvalget. Det blir direkte uholdbart om departementet på ny skal forsøke å regne vekk den dokumenterte skjevfordelingen, eller nedsette et nytt utvalg i håp om en konklusjon som favoriserer Helse Sør-Øst.
Det er et flertall på Stortinget bosatt i Helse Sør-Øst området. Enkelte stortingspolitikere fra dette området har tatt til orde for å sementere dagens situasjon og dermed opprettholde den urettferdige skjevfordelingen. Det vil i så fall bli et særdeles grovt maktovergrep mot nesten halvparten av landets befolkning, og sette det norske demokratiet på alvorlig prøve, og vi vil få en særdeles uoversiktlig parlamentarisk situasjon.
DEN MEST naturlige og rettferdige løsningen blir derfor å utvide rammen med ca 1460 millioner på toppen av årlig regulert vekst innen sektoren. Da skjermes Helse Sør-Øst for kutt, mens skjevfordelingen rettes opp. I tillegg bør regjeringen i forbindelse med Nasjonalregnskapet sanere gjeld for Helse Vest, Midt og Nord, siden disse helseregionene har tyngre gjeldsbyrde som følge av den dokumenterte skjevfordelingen i årene siden 2002. Da kan alle bli fornøyde.
Til slutt vil vi gi uttrykk for at vi synes det er forstemmende hvor liten spalteplass og sendetid den dokumenterte skjevfordelingen får i nasjonale medier, sammenlignet med for eksempel saken om sykehotellet ved Rikshospitalet, som var langt mindre i både struktur og omfang. De nasjonale mediene har et særskilt ansvar for å opptre kritisk på vegne av befolkningen også utenfor den regionen de har sine hovedkontorer.
Tom Tvedt, fylkesordfører (Ap), Rogaland
Olav Bratland, fylkesordfører (H), Møre og Romsdal
Odd Eriksen, fylkesrådsleder (Ap), Nordland
Torill Selsvold Nyberg, fylkesordfører, (KrF) Hordaland
Tore O. Sandvik, fylkesordfører (Ap), Sør-Trøndelag
Paul Dahlø, fylkesrådsleder (Ap), Troms
Nils R. Sandal, fylkesordfører (Sp), Sogn og Fjordane
Susanne Bratli, fungerende fylkesrådsleder (Ap), Nord-Trøndelag
Runar Sjåstad, fylkesordfører (Ap), Finnmark
• Les kronikken i Stavanger Aftenblads nettutgave, aftenbladet.no, ved å klikke her eller på overskriften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar