INNLEGG AV ARE SAASTAD, I DAGSAVISENS DEBATTFORUM NYE MENINGER, MANDAG 7. NOVEMBER 2011:
Mandag døde sykehusfusjonen i Oslo
Det er oppsiktsvekkende at det var nedleggelsen av østkantsykehuset Aker og sykehusskandalen i Oslo som skulle klare å samle de borgerlige. For ekte venner av velferdsstaten var mandag 7. november likevel en svært god dag.
For de som fortsatt ikke helt har forstått det, så klapper den vanskapte kjempen Oslo universitetssykehus nå i hop.
Gårsdagens felles pressekonferanse med partilederne i Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre var en så mektig tverrpolitisk manifestasjon av støtte til fusjonskritikerne, at den i realiteten setter spikeren i kista for dette vanvittige prosjektet.
Det har mindre betydning at disse partiene ikke har flertall i Stortinget. SV og Senterpartiet har ikke lenger noe valg: De må støtte kravet om time-out i fusjonsprosessen. Det er det eneste rette, og det vet de utmerket godt. Velgerne deres (dem de måtte ha igjen) vet det også.
Tilbake som fusjonsforsvarere står bare Arbeiderpartiet, det vil si; Jens Stoltenberg. Jens med sin stive nakke, Jens som ikke vil gi opp sin baby - sykehusreformen - og Jens som har tatt hele partiet som gissel for å kunne redde sitt ansikt.
Og partiet hans taper dette nå.
Raymond Johansen, som partisekretær har du sannelig ikke taklet denne saken særlig bra! Tenk bare på hvor oppsiktsvekkende det er at det skulle bli nedleggelsen av østkantsykehuset Aker og OUS-fusjonen som skulle få på plass den samlingen på borgerlig side som hittil har vært umulig for dem.
Husk: Det var nettopp mangel på samling som forhindret de borgerlige fra å vinne i 2009.
Nå kan statsministerens stivnakkethet i sykehusspørsmålet vise seg å bli en hovedgrunn for et rødgrønt regjeringstap i 2013.
Tror du ikke fusjonen faller, sier du? Mener du jeg foregriper for mye?
Følg så bare med. Mitt stalltips er at i tiden som kommer vil vi bli vitne til en faneflukt av de sjeldne. Den har egentlig allerede begynt:
Folk som hittil har vært steinharde tilhengere av "beslutningene" vil ymte stadig sterkere om at de egentlig alltid har vært skeptiske, ja, de har selvfølgelig vært motstandere av fusjonen de også, fra dag én.
Vi skal stagge kvalmen og se det som et godt tegn. Velkommen etter, sier vi da!
Som vi også skal se det som et godt tegn når pampene begynner å snakke uforståelig. Det gjør de fordi de har behov for å skjule sine spor. For hvem i helsedelen av fagbevegelsen sitter med æren i behold, når denne saken skal gjøres opp?
Det gjør Fagforbundet Aker, Legeforeningen - som snudde i tide og har gjort en fantastisk avsløringsjobb i høst - og Radiografforbundet, som hele tiden har beholdt sin frie stemme.
De andre har stilltiende eller aktivt vært med på å sikre fusjonen. De har aldri gått mot nedleggelsen av Aker (det er det for øvrig bare Fagforbundet Aker som har gjort). De har ikke sagt at fusjonen skal settes på vent, eller at den må legges død.
I stedet har pampene sittet på helseforetaksdiretørenes og helsebyråkratenes fang, der det har vært godt, varmt og trygt.
Hvor trygt føles det å sitte på det fanget nå?
Fra politisk hold og i foretaket vil vi se en strøm av små snuoperasjoner, nye utredninger, endrete flytteplaner og risikoanalyser som i sum innebærer at fusjonen stanser opp. De vil ikke innrømme det, selvsagt, men det er realiteten.
Arbeiderpartiet har allerede begynt: Vi er for mer penger, kvalitetssikring og stedlig ledelse, sier helsepolitisk talsmann Tore Hagebakken nå. Og, selvfølgelig: De har jo også satt inn et nytt styre, som skal ansette en ny direktør! Det er ynkelig, og viser begynnende panikk.
Mens Jens allerede skråsikkert har slått fast at fusjonen fortsetter.
Vi vil se at ledere forsvinner til andre jobber så raskt de bare kan, for slik å slippe å bli stilt til ansvar. Klinikksjef Siri Vedeld Hammer i Klinikk for kirurgi og nevrofag gikk fra borde i forrige uke. Allerede i mai forsvant klinikksjef i psykiatri- og rusklinikken, Øystein Mæland, og straks etter: Siri Hatlen. Flere vil følge.
Bente Mikkelsens dager er sannsynligvis også talte. Jeg tipper det skjer slik: En dag vil vi høre at Mikkelsen har søkt og fått seg en ny toppjobb, sannsynligvis i et departement, eller - muligens, om de vil ha henne - i næringslivet. Mikkelsen vil ikke bli savnet én eneste dag, og hun vil neppe bli erstattet. Helse Sør-Øst vil falle, som de andre regionale helseforetakene vil det.
Årsaken er enkel: Ingen skjønner lengre vitsen med å ha dem. De regionale foretakene er dyre, dumme og distanserte.
Til slutt, bare så det er sagt; vi tar ingen ting på forskudd. Vi skal fortsette å si fra om galskapen i styringen rundt oss - i OUS, på Ahus, i Helse Sør-Øst. Om det stadige tullballet fra det noen nå bare kaller "Den tragiske trio" - helseminister Strøm-Erichsen med sine våpendragere Robin Kåss og Tord Dale. Vi skal si fra om det politiske renkespillet, om pampenes ansvar og om foretakenes unndragelser.
Vi skal fortsette å hamre inn behovet for å redde Aker sykehus som fullverdig sykehus, og som selve nøkkelen til å forhindre sykehuskaos både i Oslo og på Ahus.
For vi vet at dette faller nå.
Men: Vi følger deg helt til døra, Jens!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar