Koloss på leirføtter

LEDER I DAGENS MEDISIN 30-09-2010, AV LOTTELISE FOLGE, SJEFREDAKTØR
Det nærmer seg halvannet år siden daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen avduket prestisjeprosjektet - samhandlingsreformen.

Det tok ikke lang tid før reformen i praksis var plukket fra hverandre. Alle var enige om at samhandling i helsetjenesten var viktig og riktig, men reformen bar blant annet preg av et mildt sagt upresist forhold til forskningsresultatene reformen var basert på. Og man fikk fort følelsen av at Hansens reform var for en kladd å regne.

Siden den gang har regjeringen kjøpt seg tid for å flikke på reformen. Den ble vedtatt i vår, men samtidig ble det klart at selve grunnmuren i arbeidet med den, finansieringsmodellen, ikke var i nærheten av å kunne få bred politisk oppslutning. Stortinget vedtok med andre ord å reise et bygg uten å ha utredet om grunnen det skulle bygges på, besto av fjell eller kvikksand.

I disse dager jobber det omtalte statssekretærutvalget på spreng for å få ferdig noe som i alle fall kan få tilnærmet tilslutning på Løvebakken. I den anledning har professor Terje P. Hagen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo i denne avisen fremsatt fire hovedutfordringer som han mener reformarbeidet må kunne gi svar på. De er omtalt i detalj annet steds i avisen, men dreier seg om bedret kommunikasjon, styrket kompetanse i sykehjemmene, sterkere integrering av fastlegen i eldreomsorgen og utvikling av pasientprogrammer for selvhjelp.

Så enkelt og pedagogisk som dette kan virke, er det nok ikke når alt kommer til alt. Vi skal i denne omgang nøye oss med første punkt på Hagens liste - problemet med mangelfull kommunikasjon mellom nivåene i helsesektoren. For samtidig som regjeringen legger siste hånd på verket i det som den nå sjenerøst på egne vegne omtaler som en «overbygning over Samhandlingsreformen» (men som altså i realiteten er selve grunnmuren), foreslår tre sentrale helsepolitiske talspersoner fra opposisjonen en handlingsplan for en offentlig helseportal.

Det hadde kanskje vært et lurt trekk av regjeringen å begynne arbeidet med samhandlingsreformen med å komme dette forslaget i forkjøpet. Det mest sentrale elementet i forslaget er opprettelsen av et nasjonalt tilgjengelig journalsystem (EPJ), som gir både pasienter og behandlere adgang til de mest nødvendige helseopplysninger.

Det er nesten utrolig at informasjonsutveksling fremdeles er et problem mellom sykehus og fastlege ved for eksempel innleggelse/utskriving av pasienter.

Arbeidet med EPJ burde selvsagt for lengst ha vært implementert, men forskjellige IT-systemer - og en rekke småkonger med tro på egen fortreffelighet - har utsatt denne viktige jobben i altfor lang tid. Nå er sjansen der til å få dette på plass, og det vil etter vårt syn være et godt trekk av regjeringen snarest å imøtekomme opposisjonens anmodning i denne saken.

Vi mener selvsagt ikke å overforenkle en del vanskelige dilemmaer som elektronisk pasientjournal må overkomme. Personvernet er åpenbart den viktigste innsigelsen mot et fullt utbygd system, men det er vanskelig å se hvordan andre nasjoner har klart å få reisverket på plass uten at vi har kommet lengre enn til tegnebordet i Norge.

I land som Danmark, Sverige, USA og Storbritannia er EPJ i full funksjon og det fins derfor både erfaringer og programvare å hente kort vei unna våre grenser. Vi kan anbefale en studiereise: Den tar knappe fire timer med ferge fra Larvik og behøver ikke å belaste Stortingets reisebudsjett utilbørlig. Den bør finne sted relativt raskt.

For det er nå det gjelder.

• Les lederen i Dagens Medisin 15/10 ved å klikke her eller på overskrifte