Stortinget i dag: Sjøli spør om fødetilbud

Stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) er opptatt av rapporten som det avgåtte Nasjonalt Råd for fødselsomsorg leverte midt i februar og stilte i dag spørsmål til Sylvia Brustad om hvordan hun vurderte innholdet i den. (I Klassekampen 5. mars blir Sjøli sitert på at "Liv kan gå tapt" om ikke de små fødeavdelingene blir omgjort til fødestuer - til tross for at rapporten hun viser til ikke har noen dokumentasjon på at de små fødeavdelingene utgjør noen risiko! Sjøli viste også i Stortinget til påstander om at de små fødeavdelingene er farlige.)

Statsråd Brustad svarte:
"Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som Stortinget vedtok opprettelsen av i 2001, skulle bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Som Stortinget kjenner til, og som representanten Sjøli også kjenner til, la medlemmene av rådet ned sine verv i november 2007.

I sluttrapporten fra det tidligere rådet redegjør de for det omstillingsarbeidet rådet har vært involvert i fra 2002 til 2007. I denne rapporten gir de et godt bilde av hvor krevende slike omstillingsprosesser kan være. Omstillinger fra liten fødeavdeling til fødestue, som i Lærdal og Mosjøen, for å nevne noen eksempler, har blitt møtt med sterk lokal motstand både fra lokale fagfolk, lokalpolitikere og lokalbefolkningen.

Rapporten hevder at det er kvalitetsproblemer ved små fødeavdelinger på grunn av ustabil bemanning og vikarbruk. Det er bekymringer jeg sjølsagt tar på veldig stort alvor, fordi alle fødeinstitusjoner, store eller små, skal ha god kvalitet. Det må gjelde uansett antall fødsler. Jeg har derfor forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp rådets bekymring for kvaliteten ved de små fødeavdelingene. Kvinner må være trygge når de skal føde, uavhengig av om fødselen skjer på fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk.

Når det er sagt, er det viktig å understreke – og det vet jeg godt at representanten Sjøli vet – at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder en svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Når det gjelder alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel, er Norge heldigvis blant de land som har de aller laveste tallene. Men jeg vil allikevel presisere at jeg ikke har satt som forutsetning at dagens struktur innen fødselsomsorgen skal bevares – det har jeg ikke gjort – slik det avgåtte rådet hevder i sin rapport. Dette redegjorde jeg også for i høringa med helse- og omsorgskomiteen 15. november i fjor.

I 2001 vedtok Stortinget som kjent en ny struktur med en fødselsomsorg på tre nivåer, og en nedre grense for fødselstall i hvert nivå, men som jeg også forstår ikke var en absolutt grense: Kvinneklinikk med minst 1 500 fødsler, fødeavdeling med minst 400–500 fødsler og fødestue med en nedre grense på 40 fødsler. Denne strukturen i fødselsomsorgen har bestått både gjennom denne regjeringa, så langt, og gjennom Bondevik II-regjeringa. Til tross for de omstillinger vi har hatt siden 2001, er dagens situasjon at det nå er flere fødeenheter som har enda lavere fødselstall enn de tall som har vært angitt fra Stortingets side. I 2006 var det 5 400 fødsler, altså 10 pst., som fant sted ved fødeenheter som har færre fødsler enn det Stortinget har angitt.

Som jeg redegjorde for i høringa, mener jeg det nå er nødvendig å vurdere denne situasjonen, men jeg vektla at jeg enda ikke har konkludert med at retningslinjene bør endres. Det er av de ting vi nå ser på. Men som jeg sa: Vi må også ta hensyn til Norges geografi og behovet for lokale tilpassinger. Men det skal sjølsagt ikke gå på bekostning av kravet om faglig forsvarlighet, som er det aller, aller viktigste.

Vi er nå i gang med å oppnevne nye medlemmer til det nye nasjonale rådet for fødselsomsorg, i tråd med Stortingets vedtak. Rådets leder er utpekt, og vi venter på forslag til kandidater fra de aktuelle fagorganisasjoner, brukere og kommuner. Det nye rådet vil, sammen med Sosial- og helsedirektoratet, bli aktivt trukket inn i arbeidet med en strategi for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.

Svangerskap og fødsel er noe som angår alle i dette landet. Som helseminister er det en viktig oppgave for meg å sikre en god plattform for den prosessen vi nå ønsker om framtidas tjenester på dette feltet. Jeg håper derfor at det nye rådet får ro til å ta fatt på de viktige oppgaver som venter.

Det er som kjent nødvendig å forbedre deler av svangerskaps- og barselomsorgen i Norge, for også hos oss forekommer det uønskede hendelser. Det skjer ting som ikke bør skje. Jeg mener f.eks. at kvinner må ha reell mulighet til å velge mellom fastlege og jordmor i svangerskapet. I dag er det – og det vet også representanten Sjøli veldig godt – kommuner som helt mangler jordmor, eller har veldig lave stillingsbrøker, og det er ikke bra nok. Barselsomsorgen er et annet område som jeg mener vi særskilt må se på, siden liggetida på barselavdelinger er blitt betydelig kortere den siste tida.

Det arbeidet som nå er startet opp med en strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, har nettopp dette som utgangspunkt: Hvordan skal vi sikre landets gravide og fødende et tilbud av høy kvalitet? Da må vi også fokusere på helhet og kontinuitet i dette tilbudet."

• Klikk på overskriften for å lese saken på Stortingets nettsider, med spørsmål og videre replikkveksling.