KLASSEKAMPEN 5.12.2012
VELLYKKET: Innføringen av helseforetak har vært en dundrende suksess. Det sier Ap-nestleder Helga Pedersen, som avviser at politikerne har gitt fra seg styringen over Sykehus-Norge.
- Etter ti års erfaring kan vi si det sikkert: Ordningen med helseforetak har gitt veldig gode resultater, sier Ap-nestleder Helga Pedersen.
Arbeiderpartiet har til nå ligget lavt i den opphetede diskusjonen om sykehusreformen av 2002.
Men ti år etter at reformen ble innført, skryter partiets nestkommanderende nå uhemmet av resultatene:
* Antallet polikliniske konsultasjoner har økt med 79 prosent.
* Tilsvarende tall for psykiatrien er 139 prosent.
* Norge er i verdenstoppen i behandling av flere kreftformer.
- De siste syv årene har norske sykehus behandlet 1,4 millioner pasienter flere enn tidligere, og kvaliteten på behandlingen er dramatisk bedret. Her har reformen spilt en nøkkelrolle, sier Pedersen.
Legger ballen død
Sykehusreformen flyttet kontrollen over norske sykehus fra fylkeskommunene til fire regionale helseforetak, styrt etter bedriftsprinsipper.
Med unntak av Ap vil samtlige partier på Stortinget legge ned helseforetakene og i stedet gi Stortinget makta over sykehusene. Det vakte derfor stor begeistring da Jens Stoltenberg åpnet for å legge om organiseringen av Sykehus-Norge.
Nå legges den muligheten død av Stoltenbergs egen nestleder.
- Ingen modell er støpt i betong, men det blir feil å starte en debatt om omorganisering nå. De ansatte trenger ro til å gjøre jobben vi har satt dem til: Behandle pasienter, sier hun.
Hovedkritikken mot reformen er at den flytter makt fra folkevalgte organer til sykehusbyråkrater.
- Vi har tatt kraftig grep for å styrke den politiske styringa, blant annet ved å sette inn flere politikere i foretaksstyrene og å pålegge sykehusstyrene tettere kontakt med kommuner og fylkeskommuner.
- Ikke mer markedsstyrt
Et gjennomgangstema i kritikken mot foretaksmodellen er at den reduserer sykehuspolitikk til rein økonomistyring. Det avviser Pedersen.
- God økonomi gjør det mulig å drive på en god måte og ha kvalitet i behandlingen. At sykehusene ikke lenger går i underskudd, betyr at det nå er midler til å investere i medisinsk utstyr, nye IKT-systemer, nye bygg og kompetanseutvikling.
- Men selve begrepet «foretak» avslører vel at sykehusene i dag er mer businessorientert?
- Jeg forstår hva du mener, men de regionale helseforetakene har også bidratt til å bedre planlegging og kvaliteten. Det sykehusspørsmålet som er gjenstand for heftigst debatt er lokalisering, og der er Helsedepartementet alltid inne. Det samme gjelder arbeidslivsspørsmål.
Pedersen sier motstanderne av sykehusreformen glemmer den virkelige trusselen mot et sterkt offentlig helsevesen: Regjeringsskifte.
- Høyre og Frp vil ha fri etableringsrett for private helsebedrifter, som vil tappe det offentlige for både ansatte og penger. Det er privatisering som er alternativet til dagens modell. Det må folk vite.
- Men også SV og Sp er mot dagens modell, uten at de tar til orde for privatisering?
- Det er mange sterke meninger i denne debatten, men jeg har ikke sett at noen har kommet med helhetlige alternativer til foretaksmodellen. Min konklusjon etter ti år er at vi bør beholde dagens modell og hele veien prøve å forbedre den.
Innrømmer mangler
På noen punkter innrømmer Pedersen at foretaksordningen har hatt uheldige utslag. I den ferske rapporten «Ti år etter» fra Fafo kommer det fram at mellomledere ved sykehusene mener detaljerte krav om måloppnåelse og stadig rapportering går ut over pasientbehandlingen.
- Det er mange og kompliserte mål og mye papirarbeid. Nettopp derfor er det bra at helseministeren har tatt initiativ til en kamp mot tidstyvene. Vi kan få bukt med dette problemet uten å snu hele reformen, sier hun.
For Pedersen ønsker seg på ingen måte tilbake til gamle dager, da fylkespolitikere hadde direkte styring over sykehusene.
- Fra min tid som vararepresentant i fylkesstyret i Finnmark husker jeg godt hvordan vi hvert år måtte ta penger fra veibygging og skoler for å dekke inn underskudd ved sykehusene. Om det var Kirkenes eller Hammerfest som skulle få ny røntgenmaskin ble avgjort av magefølelse mer enn faglige vurderinger. Nå er økonomien mye mer på stell, og fagfolk er inne i beslutningene, sier Pedersen, som innrømmer at optimismen ikke alltid har vært der.
- Jeg husker at fylkesordføreren gråt da vedtaket om å innføre sykehusreformen ble fattet. Men i dag kan vi smile, for resultatet ble godt.
• Les saken på Klassekampens nettsider ved å klikke her
- Etter ti års erfaring kan vi si det sikkert: Ordningen med helseforetak har gitt veldig gode resultater, sier Ap-nestleder Helga Pedersen.
Arbeiderpartiet har til nå ligget lavt i den opphetede diskusjonen om sykehusreformen av 2002.
Men ti år etter at reformen ble innført, skryter partiets nestkommanderende nå uhemmet av resultatene:
* Antallet polikliniske konsultasjoner har økt med 79 prosent.
* Tilsvarende tall for psykiatrien er 139 prosent.
* Norge er i verdenstoppen i behandling av flere kreftformer.
- De siste syv årene har norske sykehus behandlet 1,4 millioner pasienter flere enn tidligere, og kvaliteten på behandlingen er dramatisk bedret. Her har reformen spilt en nøkkelrolle, sier Pedersen.
Legger ballen død
Sykehusreformen flyttet kontrollen over norske sykehus fra fylkeskommunene til fire regionale helseforetak, styrt etter bedriftsprinsipper.
Med unntak av Ap vil samtlige partier på Stortinget legge ned helseforetakene og i stedet gi Stortinget makta over sykehusene. Det vakte derfor stor begeistring da Jens Stoltenberg åpnet for å legge om organiseringen av Sykehus-Norge.
Nå legges den muligheten død av Stoltenbergs egen nestleder.
- Ingen modell er støpt i betong, men det blir feil å starte en debatt om omorganisering nå. De ansatte trenger ro til å gjøre jobben vi har satt dem til: Behandle pasienter, sier hun.
Hovedkritikken mot reformen er at den flytter makt fra folkevalgte organer til sykehusbyråkrater.
- Vi har tatt kraftig grep for å styrke den politiske styringa, blant annet ved å sette inn flere politikere i foretaksstyrene og å pålegge sykehusstyrene tettere kontakt med kommuner og fylkeskommuner.
- Ikke mer markedsstyrt
Et gjennomgangstema i kritikken mot foretaksmodellen er at den reduserer sykehuspolitikk til rein økonomistyring. Det avviser Pedersen.
- God økonomi gjør det mulig å drive på en god måte og ha kvalitet i behandlingen. At sykehusene ikke lenger går i underskudd, betyr at det nå er midler til å investere i medisinsk utstyr, nye IKT-systemer, nye bygg og kompetanseutvikling.
- Men selve begrepet «foretak» avslører vel at sykehusene i dag er mer businessorientert?
- Jeg forstår hva du mener, men de regionale helseforetakene har også bidratt til å bedre planlegging og kvaliteten. Det sykehusspørsmålet som er gjenstand for heftigst debatt er lokalisering, og der er Helsedepartementet alltid inne. Det samme gjelder arbeidslivsspørsmål.
Pedersen sier motstanderne av sykehusreformen glemmer den virkelige trusselen mot et sterkt offentlig helsevesen: Regjeringsskifte.
- Høyre og Frp vil ha fri etableringsrett for private helsebedrifter, som vil tappe det offentlige for både ansatte og penger. Det er privatisering som er alternativet til dagens modell. Det må folk vite.
- Men også SV og Sp er mot dagens modell, uten at de tar til orde for privatisering?
- Det er mange sterke meninger i denne debatten, men jeg har ikke sett at noen har kommet med helhetlige alternativer til foretaksmodellen. Min konklusjon etter ti år er at vi bør beholde dagens modell og hele veien prøve å forbedre den.
Innrømmer mangler
På noen punkter innrømmer Pedersen at foretaksordningen har hatt uheldige utslag. I den ferske rapporten «Ti år etter» fra Fafo kommer det fram at mellomledere ved sykehusene mener detaljerte krav om måloppnåelse og stadig rapportering går ut over pasientbehandlingen.
- Det er mange og kompliserte mål og mye papirarbeid. Nettopp derfor er det bra at helseministeren har tatt initiativ til en kamp mot tidstyvene. Vi kan få bukt med dette problemet uten å snu hele reformen, sier hun.
For Pedersen ønsker seg på ingen måte tilbake til gamle dager, da fylkespolitikere hadde direkte styring over sykehusene.
- Fra min tid som vararepresentant i fylkesstyret i Finnmark husker jeg godt hvordan vi hvert år måtte ta penger fra veibygging og skoler for å dekke inn underskudd ved sykehusene. Om det var Kirkenes eller Hammerfest som skulle få ny røntgenmaskin ble avgjort av magefølelse mer enn faglige vurderinger. Nå er økonomien mye mer på stell, og fagfolk er inne i beslutningene, sier Pedersen, som innrømmer at optimismen ikke alltid har vært der.
- Jeg husker at fylkesordføreren gråt da vedtaket om å innføre sykehusreformen ble fattet. Men i dag kan vi smile, for resultatet ble godt.
• Les saken på Klassekampens nettsider ved å klikke her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar