KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?

2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av
sykehusene våre?

Vi er ikke varer som skal produseres og transporteres; vi er mennesker og pasienter som
trenger god behandling og omsorg. Når omstillingsprosesser drives gjennom ene og alene
under press om budsjettbalanse er det hverken kvalitet på tilbudet, den medisinsk-tekniske
utviklingen eller hensynet til pasientene som får være avgjørende. Det er på tide at Stortinget
minner seg selv på hvem helsevesenet er til for!

Og når omstillingsprosesser er nødvendige i spesialisthelsetjenesten av hensyn til faktorene
ovenfor, må sektoren tilføres ekstra ressurser til utredning av konsekvenser, forberedelse,
lavere effektivitet i omstillingsperioden osv. – ikke tynes slik som nå. Skal sykehusene f.eks.
gå over til mer poliklinisk behandling og mer moderne operasjonsteknikker, må foretakene få
tilført mer midler til omlegging av lokaler og rutiner, kompetanseheving og evt. nyrekrut-
tering i en overgangsfase. Men nå er det faktisk det motsatte som skjer, og det rammer
pasientene.

Enkelte ønsker å skape en myte om at sykehus rundt om i landet blir ”drevet dårlig” hvis
foretakene ikke når budsjettbalanse. Dette vil vi advare sterkt mot! Helseforetak har vært
pålagt nye oppgaver uten finansiering og opplevd en økende grad av krav til rapportering og
rapporteringssystemer. De har også vært utsatt for endringer i regnskapssystemer og
verdifastsettingsberegninger – i det hele tatt er det en rekke faktorer som påføres utenfra og
som gir store økonomiske utslag. Dersom ledelsen ikke finner det forsvarlig å kutte i
pasienttilbud for å finansiere slike økonomiske belastninger som påføres foretakene utenfra,
kan det like gjerne dreie seg om ”god sykehusdrift” i den forstand at man prioriterer
befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og trygghet for nødvendig hjelp. Hverken
Storting eller statsråd kan i slike tilfelle beskylde helseforetakene for dårlig drift når ikke
tilstrekkelige midler er på plass!

Lokalsykehusene behandler de store pasientgruppene som har de mest vanlige lidelser. Men
finansieringsordningen er ikke tilpasset den behandlingen som lokalsykehusene utfører.
Kronikerne og eldre pasienter er ikke “lønnsomme”.

Sentralisering skjer med innsparing som reell begrunnelse, også når faglige krav blir brukt
som argumenter. Men nedbygging av tilbudene ved lokalsykehusene gir ikke et bedre tilbud
og strider med målsettingen om at pasientene skal få et likeverdig tilbud uavhengig av
økonomi og bosted.

Pasienter blir ikke borte selv om senger kuttes. Vi slutter ikke å bli akutt syke selv om
beredskapen sentraliseres. Men vi ser nå at styrene tyr til slike desperate tiltak for å oppnå
budsjettbalanse. Disse tiltakene rammer også områder som helt klart burde vært skjermet. Her
følger noen spredte eksempler på hva helseforetakene jobber med for tiden, som rammer både
store og små sykehus med lokalsykehusfunksjon:

• 300 årsverk kan bli kuttet ved Sykehuset Buskerud. Underskuddet blir trolig 70 til 100
millioner kroner mer enn først antatt. Under styremøtet mandag (12.11.) informerte styret
om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.4023078

• Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette
området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer. Denne
reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv
Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste
år. Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener
Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse
neste år.
http://www.ha-halden.no/artikkel.asp?Artid=171117

• Styret i Helse Nordmøre og Romsdal foreslår å legge ned en felles sengepost for å spare
penger. De ansatte ved sjukehusa i Molde og Kristiansund frykter for flere
korridorpasienter. 20 senger kan bli fjernet for å spare penger.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.3967859

• 11. desember skal styret for Blefjell sykehus vedta, eller ikke vedta, å nedlegge
akuttkirurgien på Notodden og Rjukan. Det samme styret vedtok som kjent enstemmig
nylig å utrede å samle disse funksjonene på Kongsberg, som en del av en sparepakke på
50 millioner kroner for neste år.
http://www.telen.no/article/20071103/NYHET/711030001/1003/ANNONSER

• Nordlandssykehuset har gjort det klart at de forventer underskudd på 150 millioner
kroner i drifta. - Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i
form av nedbygging av akutt- og intensivtilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart
for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener
Sortland Høyres Grete Ellingsen.
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487

• Helse Finnmark skårer høyt på flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene, men sliter
med de samme økonomiske problemene som så mange andre helseforetak:
Ambulansekostnadene øker og utgifter til gjestepasientkostnader og rus øker.
Foretaket har heller ikke fått den effekten av å kutte vikarer, overtid og sykefravær som de
hadde forventet. Avviket fra budsjett ser derfor ut til å bli 35 millioner, som gir et
årsunderskudd på 50 millioner. Foretaket leter nå etter “kompenserende tiltak” som skal
oppveie de manglende effektene.
http://www.helse-finnmark.no/article46904-21.html

• Kongsvinger sykehus kan risikere å måtte kutte opptil 10 senger. Kongsvinger
sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man
med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14
millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece

Vikarbruk og sentralt lønnsoppgjør skal være noe av årsaken til underskuddet ved
Kongsvinger sykehus.
Ved de andre sykehusene i helseforetaket kan det også bli kuttet 20 senger på
Lillehammer sykehus, et sted mellom 13 og 18 senger ved Gjøvik sykehus, et sted
mellom 10 - 18 ved sykehusene på Elverum og Hamar til sammen.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece

• Helse Førde går mot et underskudd på nærmere 90 millioner kroner for 2007, og
foreslår bl.a. legge ned de 12 sengene på nærsykehuset i Florø.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.3857694

I innsparingsgevinsten ved å legge ned i Florø inngår årlige avskrivninger på 7,6 mil-
lioner kroner fordi bygningsmassen (etter sentralt dekret) er verdsatt langt over lokalt
markedsnivå.
http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article3106442.ece

• Flere helseforetak har en tilsvarende “smørbrødliste” over tiltak som ligner denne (som
tilfeldigvis er fra Helse Førde), og den illustrerer godt hvordan kvaliteten på tilbudet nå
undermineres på grunn av balansekravet og underfinansieringen:
- Reduksjon i netto årsverk (klarer "bare" å redusere med 30 årsverk i 2007, målet var 100)
- Generell stillingsstopp i alle klinikker og administrasjon
- Kutt i budsjett for medisinsk-teknisk utstyr
- Kutt i senger ved medisinsk klinikk
- Skrive pasientene ut fortere (legene har f.eks. fått beskjed om at gjennomsnittlig liggetid på
4 dager er passe for pasienter på medisinsk avdeling)
- Holde ubesatt stillinger/stillingsprosenter innen medisinsk klinikk for bl.a. ergoterapeut,
fysioterapeut, sykepleier på barneavdeling og hjelpepleier på revmatologisk avdeling
- Redusere antall laboratorieprøver som blir tatt
- Inndratt stillinger for hjelpepleiere og holde ubesatte stillinger for radiograf/bioingeniør på
radiologisk avdeling, sentralsykehuset
- Flere pasienter må transporteres sammen, både ved innleggelse, overføring mellom sykehus
og hjemtransport (foretaket har bl.a. kjøpt inn tobåreambulanse)
- Overføring av pasienter mellom ambulanser (for å spare overtid ved lange transporter)
- Ferie- og periodestenging av sengeposter/avdelinger
- Redusert legeberedskap på kirurgisk akuttmottak (på sentralsykehuset)
- Fjerne gynekologberedskapen ved fødestuen
- La færre pasienter bli akutt innlagt på sykehus på kvelds- og nattetid
- Redusert bemanning i akuttmottaket (en skal bl.a. redusere innleie av vikar ved fravær av
personell på kveldstid)
- 100 % stilling som førskolelærer ved personalbarnehage har vært ubesatt, en kvitter seg
med barnehager (selger til kommunen)
- Reduserte tiltak på Opplæringsplanen
- Reduksjon i vaktberedskap for IT/omlegging til elektronisk pasientjournal
- Reduksjon i reise, årsverk, drift innen forskning og utvikling (FOU)
- Salg av boliger for sykehuspersonale, økning av husleie

Enhver som leser listen nøye må forstå at slike tiltak går ut over pasientene, sliter ut de
ansatte, underminerer beredskapstryggheten og kvaliteten på tilbudet, vanskeliggjør
rekruttering og på alle måter skader spesialisthelsetjenesten både på kort og på lang sikt. Med
nedbygging av senger i sykehusene, skyves ansvar og kostnader over på kommunene som, til
tross for økte overføringer, mangler både økonomiske og faglige ressurser til å overta. Det er
Stortingets ansvar å sørge for at denne uverdige situasjonen tar slutt.