Hvorfor er vi så glade for at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trekker seg?

Enkelte forstår ikke hvorfor aksjonister kan juble når Nasjonalt Råd for fødselsomsorg går av. Noe av bakgrunnen er dette:

IDEOLOGISK BLINDGATE
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg arbeider, slik vi ser det, ikke for interessene til fødekvinner i distriktene. De har i mange år sittet fast i en ideologisk blindgate der en av hovedsakene er å få fjernet legene fra de små fødeavdelingene. De vil ha fødestuer, ikke fødeavdelinger. Det vil si at de vil ta fra fødekvinner i distriktene mulighet til medisinsk smertelindring (som epidural) og lokal legehjelp (som vakum, keisersnitt og rask inngripen ved blødninger etter fødsel).

Rådet insisterer på at fødselskomplikasjoner kan forutses, slik at fødekvinner uten forventet risiko ikke trenger legeberedskap lokalt. Men dette har det aldri vært faglig konsensus om i Norge! (Den faglige uenigheten er blant annet avspeilet i diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening.)

Ca 15 små fødeavdelinger (som har færre enn 400 fødsler i året) ville rådet legge ned, men de har bare fått det gjennomført to steder: Lærdal og Mosjøen. Og ingen av disse stedene har omleggingen vært vellykket. Befolkningen protesterer, fødselstallene raser.

Nasjonalt Råd for fødselsomsorg viser bl.a. til hvor bra det går med hjemmefødsler i Nederland (der ingen innbygger har mer enn 15 minutters avstand til sykehus med akuttberedskap) når de argumenterer for å fjerne legeberedskapen på fødeenheter i distriktene i Norge. De reklamerer for fødestuer med å vise til et vellykket prøveprosjekt i Lofoten, men fortier at Helsetilsynet fant helt andre resultater da de inspiserte stedet etter at prøveperioden var over. Også et tidligere medlem av rådet, Nina Schmidt, har erkjent at det er vanskelig å gjennomføre forhåndsseleksjon av fødende til fødestuer: Hun kjemper for oppgradering til fødeavdeling av sin egen fødestue i Alta og argumenterer med at 10-20% av fødslene der egentlig burde foregått på fødeavdeling med legeberedskap!


KONSEKVENSENE I LÆRDAL
I Sogn kunne 80% av fødepopulasjonen føde lokalt da det var fødeavdeling ved Lærdal sjukehus. Etter omleggingen til fødestue er det under 30% som har denne muligheten, mens resten av kvinnene må sendes til Førde eller Voss - med de fysiske, psykiske og praktiske ulemper som det medfører for kvinnen og hennes pårørende.

Om en sliten fødekvinne på fødestuen i Lærdal ikke klarer å fullføre fødselen selv og f.eks. trenger hjelp av vakum for å få ut barnet, sier reglene for fødestuen at hun skal spennes fast på en båre og sendes i ambulanse 14 mil til sentralsykehuset i Førde. I praksis kan det gjerne ta tre timer eller mer før en har fått ambulanse, fått flyttet kvinnen, fraktet henne til Førde og fått henne på plass på bordet … Samtidig som det sitter gynekologer på bakvakt i Lærdal som kunne gitt henne hjelpen i løpet av et kvarter.

Grunnen til at professor Pål Øian i Nasjonalt Råd for fødselsomsorg hamrer løs på fødetilbudet i Lærdal, er at daværende helseminister Dagfinn Høybråten lot sykehuset få beholde gynekolog i bakvakt. Løsningen ble kalt "forsterket fødestove". Gynekologberedskapen har reddet flere liv når akutte keisersnitt har vært nødvendig! Men ordningen var i strid med rådets ideologi om "normale fødsler", og dermed et nederlag for dem …

Fødestuen i Lærdal har også tillatt seg, i enkelte tilfelle, å tilkalle gynekologene som var i bakvakt for å hjelpe fødekvinner med vakum eller på andre måter - i steden for å utsette kvinnen for den lange turen på båre til Førde. For dette er de blitt hengt ut i fagmiljøer og media. Slik hjelp kalles i Nasjonalt Råds terminologi for "uheldig praksis", "avvik" osv. Dermed har Nasjonalt Råd for fødselsomsorg skapt et bilde av at det er "farlig" å føde i Lærdal, mens realiteten er at kvinner har fått hjelp lokalt av høyst kvalifiserte og oppegående overleger!


RÅDET SATT PÅ OPPSIGELSE DA DE SA OPP
I problemnotatet som er sendt ut, og som Nasjonalt Råd kritiserer, foreslås rådet nedlagt i sin nåværende form.

Departementet vil erstatte dem med et bredere sammensatt råd og skriver:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter."

Det er vel nesten litt komisk at den som er truet av oppsigelse, sier opp i protest? Men de innser kanskje ikke selv at de har mislykkes i sin oppgave, når de ikke klarer å etablere tillit til de som er berørt av arbeidsområdet deres?


RÅDET FØLTE SEG TRUET
Et annet forslag i problemnotatet har sikkert vært veldig vanskelig å svelge, fordi det utfordrer rådets ideologi:

Departementet lanserer nemlig tanken om å oppheve det formelle skillet mellom fødestue og fødeavdeling, og heller la hensyn som den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi o.l. avgjøre hvem som kan føde hvor:

"Forskjellen mellom en forsterket fødestue (Odda) og liten fødeavdeling (Kirkenes) kan være vanskelig å forstå for befolkning og brukere, og det kan diskuteres om det er faglig hensiktsmessig å opprettholde et slikt skille."

Det argumenteres med at dette vil være i tråd med prinsippene som lokalsykehusutvalget kom frem til:

"I rapporten ”Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede" fremheves det at den eksisterende tenkningen med stor vekt på en nasjonal sykehusstruktur og en nasjonalt fastsatt ansvarsdeling mellom nivåer, yrkesgrupper og spesialiteter må suppleres med en tilnærming med mer vekt på samhandling, lokalt tilpassede behandlingskjeder på tvers av nivåer og sykehus, tidlig diagnostikk for raskt å lede pasienter inn i riktig behandlingskjede og forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer. Dersom man legger denne tenkningen til grunn for hvordan fødselsomsorgen bør organiseres i et lokalsykehusområde, vil det måtte legges større vekt på lokale forhold, faktisk (dokumentert) kompetanse og kvalitet enn på strenge krav til struktur og fødselstall."

Dette prinsippet vil nok kunne få aksept både i lokale fagmiljøer og befolkningen ellers. Mange av oss har nemlig sans for å ta utgangspunkt i realiteter som lokale forhold, faktisk kompetanse og kvalitet.


PROSESSEN RUNDT PROBLEMNOTATET FRA DEPARTEMENTET
Professor Pål Øian har beklaget seg over at fagfolk (Nasjonalt Råd for fødselsomsorg, gynekologforeningen, jordmorforeningen osv.) ikke har blitt tatt med på råd i prosessen med den nye fødeplanen. Dette er ikke sant!

Departementet har i forbindelse med planarbeidet arrangert to møter (30. mai på Gardermoen og 16. oktober i Oslo) med 60-70 deltakere, der alle relevante faggrupper har vært invitert til å delta. Og planarbeidet har vært en bred og inkluderende prosess, der både fagpersoner og brukere har fått komme med innspill.

På arbeidsseminaret 30. mai var Bjørn Backe (som sitter i rådet + ledelsen for gynekologforeningen) invitert som innleder. Det samme var representanter for jordmødre, kommuneleger og en rekke andre faggrupper. (Pål Øian var for øvrig også til stede, men jeg kan ikke huske at han sa noe som helst den dagen.)

Problemet for Nasjonalt Råd er vel at brukerne også fikk komme til orde på dette seminaret. Det kom tydelig frem på det neste møtet, høringsmøtet i Oslo 16. oktober, da Bjørn Backe sa det rett ut: "Brukerne får for mye innflytelse her." Det er vel en ganske oppsiktsvekkende holdning i 2007?

Fristen for innspill til problemnotatet er 5. november. Deretter har departementet sagt at de vil lage et planutkast som så skal ut på ny høring.

Det er en underlig situasjon når en som aksjonist skal forsvare departementet. Men jeg har selv vært vitne til at både gynekologer, jordmødre og andre faglige miljøer har vært invitert til å delta i planarbeidet gjennom møter og innspill. Det er ille at et samlet pressekorps og stortingsrepresentanter gikk rett i fella og trodde hvert ord i pressemeldingen fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg.

Hvis Pål Øian & co har forsømt seg, er det bare deres egen skyld. Ikke Brustads eller departementets.

PROBLEMNOTATET
Selv problemnotatet kan lastes ned her:
http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Problemnotat%2024.pdf