Om det nye partiet "Trygghet"

Som tidligere omtalt, er det i Finnmark startet et nytt parti som kaller seg "Trygghet". Interimstyrets leder Jørn Haga skriver i et leserinnlegg:

"Bevegelsen TRYGGHET er stiftet. Bakgrunnen for etableringen er oppgitthet, skuffelse og til dels forbannelse over at storting og regjering ikke viser vilje til å gi befolkningen i Finnmark de samme livsbetingelser som landets øvrige befolkning. Vi opplever at det offentlige tjenestetilbudet blir stadig dårligere, og hensynet til økonomi synes å være det eneste som har betydning. Befolkningen i Finnmark aksepterer ikke lengre å være offer for en politikk som ikke ivaretar våre behov for trygghet og sikkerhet på samme måte som befolkningen i mer sentrale deler av landet.

TRYGGHET har som erklært målsetting å vinne to mandater ved Stortingsvalget i 2009. Der skal vi profilere saker som angår hver enkelt finnmarking og befolkningen i ”distrikts-Norge”. Vi vil bruke alle våre krefter på å lage et godt politisk fundament for en folkebevegelse som stiller egen liste ved førstkommende valg til Stortinget."

Jørn Haga, som har vært sentral i sykehusaksjonen i Kirkenes forteller at ett av de fire hovedområdene partiet satser på er "helse og omsorg". Spesialisthelsetjenesten har vært utsatt for nedbygging og nedskjæring, mener partiet. I tillegg er det for dårlige rammer til psykiatri, rus og ettervern. Partiet Trygghet vil på Stortinget kreve evaluering av Nasjonal Helseplan, samt gjennomgang av finansieringsordning og helsevesenets organisering.

De tre andre hovedområdene i partiets plattform er "politi og beredskap", "kommunikasjon" og "skole og utdanning".

• Klikk på overskriften her for å komme til det nye partiets hjemmeside www.trygghet.as, der det etter hvert vil bli lagt ut mer informasjon om arbeidet, plattformen etc.

-----

Med all den uro nye sykehuskutt vil medføre rundt om i landet, må en regne med at tilsvarende initiativ vil oppstå i andre fylker. Interessen er der, og ideen har lenge vært diskutert i sykehusaksjonistmiljøer. Jørn Haga og initiativtakerne i nord vil, slik jeg forstår dem, gjerne samarbeide med aktuelle kandidater i andre fylker.

Nye politiske partier må registreres i Brønnøysundregistrene (enhetsregisteret og partiregisteret) for å sikre seg enerett på navnet sitt. Ved forberedelsen av valg legger valgmyndighetene til grunn opplysningene som er registrert i Partiregisteret pr. 31. mars i valgåret.

Sjansene er vel gode for at et parti med hovedsak "trygghet" kan slå an? Når til og med Victor Norman etterlyser sikring av velferdssamfunnet gjennom skatteøkninger, ser en at engasjementet for å forsvare velferdsstaten går på tvers av de vanlige partigrensene. Og det ferske stortingsvedtaket om å fortsatt underfinansiere sykehusene vil nok være god drahjelp i partibyggingen.

Også i fagbevegelsen murres det sterkt for tiden mot kutt i sykehus og andre velferdstilbud. LO-leder Roar Flåthen har engasjert seg i flere av kampene mot kutt i lokale sykehus. Underfinansiering og det som kalles "New Public Management" og "New Public Financial Management" møter stadig mer kritikk, både i fagbevegelsen og ulike forskingsmiljøer.

Nyheter om dette, og tilsvarende initiativ, vil bli omtalt på bloggen her.

Folkebevegelsens kommentarer til statsbudsjettet: Fullversjon fra 14. november

For de som vil lese hele dokumentet med Folkebevegelsen for lokalsykehusenes kommentarer til forslag til statsbudsjettet, slik det ble sendt helse- og omsorgskomiteen på Stortinget 14. november, så er fullversjonen nå lagt ut på Harstadaksjonens sider.

• Klikk på overskriften her for å finne dokumentet i pdf-format (6 sider).

Frykter rasering av sykehus

Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter at pasientene blir rammet etter at Stortinget mandag kuttet 1 milliard kroner i helsebudsjettet.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) har i neste års statsbudsjett lagt opp til nye kutt. Hun vil at sykehusene samlet skal spare 1 milliard kroner sammenlignet med årets forbruk. Stortinget behandlet mandag budsjettet, og flertallet blant de folkevalgte skrev under på Brustads kur, skriver Nationen.

Budsjettet innebærer økte bevilgninger til sykehus med 1,79 milliarder kroner, men for å oppnå budsjettbalanse må helseforetakene likevel kutte med 1 milliard kroner totalt.

– Vi er svært urolige for hva som skjer. Kravene om budsjettkutt på til sammen 1 milliard kroner kan ikke gjennomføres uten at det rammer pasientene. Lokalsykehusene er de mest sårbare i denne prosessen, sier koordinator Bente Øien Hauge i Folkebevegelsen for lokalsykehusene til Klassekampen.

Konsekvensene av kuttet kan bli store. Ifølge Nationen vil mange mindre sykehus måtte nedbemanne eller legge ned avdelinger. Telemark Arbeiderblad skriver at lokalsykehuset på Rjukan kan bli verst rammet, ved at sykehuset blir gjort om til distriktsmedisinsk senter.

I Soria Moria-erklæringen heter det at ingen lokalsykehus skal legges ned.

• Hentet fra Dagens Næringsliv, klikk på overskriften for å lese saken der

Flere sykehus skviser tilbudet

Lokalbefolkningen flere steder i landet reagerer på forslag om kutt i sykehustilbudet. Regjeringen var i Soria Moria-erklæringen klar på at den vil opprettholde et desentralisert sykehustilbud. Ingen lokalsykehus skulle legges ned, og nærheten til akuttfunksjoner og fødetilbud skulle sikres.

Men bare de siste dagene har det vært fire saker der lokalbefolkningen står i fare for å få kuttet vesentlige tilbud ved sine lokale sykehus.

NOTODDEN OG RJUKAN

* Mandag denne uka gikk 2000 mennesker på Notodden i tog for å bevare Notodden sykehus. Ifølge lokalavisa Telen blir det nå for første gang åpent snakket om at man kan komme til å måtte legge ned et av de tre sykehusene under det statlige helseforetaket Blefjell sykehus.
– Vi demonstrerer fordi Blefjell sykehus er blitt underlagt et innsparingskrav på 50 millioner kroner som ikke kan sette ut i livet uten store og merkbare kutt. Vi er opptatt av alle lokalsykehus i Norge, men vi er lokalisert på Notodden, og vår oppgave å forsvare sykehuset her, sier lederen av sykehusaksjonen på Notodden, Asgeir Drugli.

* I Rjukan i Telemark frykter kommunen og sykehusaksjonister at Blefjell sykehus nok en gang vil prøve å legge ned fødeavdelingen ved sykehuset.
Overfor avisa Varden har administrerende direktør Per Christian Voss ved Blefjell sykehus bekreftet at fødetilbudene står på lista over tilbud som er under vurdering for nedleggelse.


FLORØ OG HAMMERFEST

* Helseforetaket i Sogn og Fjordane har vedtatt å kutte sengeposten ved nærsykehuset i Florø. Formelt har ikke Florø sykehus de siste årene vært et eget sykehus, men en avdeling av Førde sentralsjukehus.
Styret i Helse Førde har vedtatt å legge ned sengeposten ved nærsykehuset i Florø. Denne uka godkjente også styret i Helse Vest nedleggelsen.

* AMK-sentralen i Hammerfest er foreslått nedlagt.


ØKONOMIEN STYRER

Arbeiderpartiet har i sitt program gått til valg på at det er uakseptabelt at trang økonomi tvinger fram stengte avdelinger og redusert pasienttilbud. Venstres helsepolitiske talsmann på Stortinget mener likevel det er nettopp det som skjer.
Ifølge Aftenposten ser helseforetakene ut til å styre mot et underskudd på 2,6 milliarder kroner i 2007, nesten dobbelt så stort som budsjettert.
– Når styret får en sak på sitt bord er det balansekrav og underskuddsprognoser som blir fokuset. Jeg tror det er økonomien som styrer. Så her jukser regjeringen på et vis, sier Gunvald Ludvigsen (V).

• Klikk på overskriften og les hele saken i Nationen på nett

Folkebevegelsen og FrP: Kutt rammer småsykehus

I neste års statsbudsjett har helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) lagt opp til nok en tøff hestekur for sykehusene. Hun vil at sykehusene samlet sett skal spare en milliard kroner sammenlignet med årets forbruk.

I går behandlet Stortinget budsjettet. Det ble da klart at flertallet i Stortinget skriver under på Sylvia Brustads hestekur.

Listen over kuttene er lang og konsekvensene dramatiske for mange småsykehus. Mange mindre sykehus vil måtte nedbemanne eller legge ned avdelinger. Lokalsykehuset på Rjukan kan bli aller verst rammet. Ifølge Telemark Arbeiderblad er det aktuelt å gjøre dette om til et distriktsmedisinsk senter. I Soria Moria-erklæringen sier de rødgrønne partiene at ingen lokalsykehus skal legges ned.

Både Folkebevegelsen for lokalsykehusene og Frp mener nå at årets budsjett legger opp til så tøffe kutt at mange av de små sykehusene i distriktene vil bli rammet veldig hardt.

- Kuttene kommer på både de store og små sykehus, men slik kutt rammer små sykehus mest, fordi det rammer hele sykehusets eksisens, sier Bente Øien Hauge, koordinator for Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun mener regjeringen nå handler i strid Soria Moria-erklæringen. - Man kan ikke si at man skal ha nærhet til akutt- og fødetilbud, og samtidig kutte i budsjettet med en milliard, sier Øien Hauge.

Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Harald T. Nesvik (Frp) er svært kritisk til regjeringens sykehuskutt: - Hvis man skal spare inn en milliard er det to måter å gjøre det på. Enten kan man kutte ned på pasientbehandlingen, eller så kan man si opp folk. Men også det siste vil føre til dårligere pasientbehandling, sier Nesvik.

- Ofte rammes dessverre de små sykehusene i distriktene aller mest. Når du skal effektivisere på toppen av alle effektiviseringer, omstillinger og nedskjæringer som allerede har vært gjort de siste årene, da blir det ekstra tøft. Det er all mulig grunn til å tro at dette vil gå vesentlig utover pasientbehandlingen vesentlig, sier Nesvik.

Han mener regjeringen løper fra løftene sine om distriktssykehusene i Soria Moria. - Det de nå gjør vil ikke sikre lokalsykehusene, men gi dem knalltøffe nedskjæringer, sier Nesvik.

• Klikk på overskriften og les hele saken på Nationens nettsider

Fra debatten i Stortinget: Selektiv sitatbruk fra Asphjell

Den som leser referatet fra Stortingets debatt om bevilgningene til sykehusene (midlertidig versjon), vil finne følgende i et innlegg fra representanten Jorodd Asphjell (Ap):

"Og det snakkes om lokalsykehus. Når det gjelder lokalsykehusaksjonen, sier de:
«Helse- og omsorgsministeren omtaler budsjettet som en «historisk satsing». Og det skal ikke være tvil om at denne regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn noen tidligere regjering har gjort.»
Det sier altså lokalsykehusaksjonen."

Det må nok karakteriseres som relativt freidig å bruke denne setningen utenfor sammenhengen! Folkebevegelsen for lokalsykehusene skrev en kommentar til statsbudsjettet som ble sendt til helse- og omsorgskomiteens medlemmer 14. november. Brevet var på drøye 5 sider, og denne ene setningen var vel det eneste positive utsagnet om budsjettet.

I eposten til komitemedlemmene oppsummerte vi slik:
-------------------------------------------------------------------------------------
"Vedlagt oversendes kommentarer til statsbudsjett 2008 fra Folkebevegelsen for lokalsykehusene.
Vi kommenterer kap. 732 Regionale helseforetak.

- Regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn noen tidligere regjering har gjort.
- Men det er fortsatt underfinansiering, noe som fører til sentralisering av funksjoner og rammer lokalsykehusene. Sykehusene våre må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og vedlikehold av bygninger. De må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet.
- I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav.
- Folkebevegelsen krever en ny og bredere evaluering av helseforetaksreformen.
- Aktuelle eksempler fra små og store sykehus med lokalsykehusfunksjon."
-------------------------------------------------------------------------------------

• Klikk på overskriften her for å lese referatet fra debatten i Stortinget 10. desember

Fra debatten i Stortinget: Sylvia om bevilgningene til sykehuset

Hvor er logikken når statsråden i Stortingssalen mandag 10. desember forteller at sykehusene i 2008 må redusere med 1 milliard i forhold til i år, og samtidig hevder at budsjettet gir rom for 18 000 flere behandlinger???

Her fra referatet (midlertidig versjon) fra hva statsråd Sylvia Brustad sa:
"Jeg tror ikke det kan være noen tvil om at sjukehusa neste år styrkes vesentlig. Det er aldri før blitt satset så mye i et enkelt år på sjukehussektoren som det gjøres neste år hvis Stortinget vedtar Regjeringas forslag. For første gang etter 2002 budsjetteres det med aktivitetsvekst.

Det legges bl.a. til rette for, noe flere talere har vært inne på, en økning i all pasientbehandling med 1,5 pst. fra 2007 til 2008. Det er altså lagt inn midler slik at vi neste år kan tilby om lag 18 000 flere behandlinger.

Regjeringa mener også at sjukehusa ikke skal være nødt til å ta opp dyre lån for å gjenanskaffe helt nødvendig bygg og utstyr. Det er bakgrunnen for vårt forslag om 1,67 milliarder kr nettopp til dette, slik at vi neste år totalt kan bevilge 5,3 milliarder kr til dette formålet. Hvis Stortinget slutter seg til disse forslagene, vil vi få på plass en svært viktig forutsetning for hele sjukehusreformen. På den måten vil sjukehusa betale mindre i renteutgifter, og dermed vil sjukehusa også få mer penger direkte til pasientbehandling.

Til tross for det meget gode økonomiske opplegget for sjukehusa neste år, er det heller ingen tvil om at sjukehusa fortsatt står overfor store utfordringer. For å oppnå økonomisk balanse for neste år, må kostnadene reduseres med om lag 1 milliard kr sammenlignet med i år. Helseforetakene verken kan eller bør bruke mer penger enn det Stortinget til enhver tid stiller til disposisjon, og det håper jeg alle er enig i."

• Klikk på overskriften for å lese referat fra stortingsdebatten mandag 10. desember.

Sykehuskrisa i tall

* Fjoråret var det verste underskuddsåret i Helse-Norge siden reformen i 2002. Sykehusenes samlede underskudd var på 4,3 milliarder kroner, en økning på hele 36 prosent fra 2005 til 2006.

* Det er særlig Helse Nord og Helse Sør-Øst som bidrar til årets underskudd. For Helse Midt-Norges del går det bedre enn i fjor.

* Helseforetakene har mulighet til å ta opp lån til bygg og utstyr ved store investeringer. Fra 2002 til 2006 skaffet de seg slik gjeld på 10,2 milliarder kroner.

(ANB) (Kilde: Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet)

• Hentet fra Porsgrunns dagblad på nett, klikk på overskriften her for å komme til saken

Frp vil gi sykehusene 1,7 mrd mer

Fremskrittspartiet vil gi mer penger til sykehusene, øke ISF til 60% og legge ned de regionale helseforetakene til fordel for et statlig sykehusdirektorat. Helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet skriver i sine generelle merknader til regjeringens forslag til bevilgninger bl.a.:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Vigdis Giltun, lederen Harald T Nesvik og Bjørn Sturla Odden, ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes økonomi og utfordringene knyttet til ventelister og behandlingskøer. Bare det siste året er det blitt 20.000 flere mennesker i behandlingskø, og antallet er nå kommet langt over 200.000. Disse medlemmer ønsker derfor å gjennomføre en rekke omfattende tiltak for å styrke og bedre denne sektoren i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å øke sykehusenes budsjett for 2008 med 1,7 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, samtidig som private tilbydere likestilles med det offentlige helsevesen.

For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet ønsker disse medlemmer å øke den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 60 prosent.

Disse medlemmer ser i likhet med Regjeringen behovet for effektivisering knyttet til spesialisthelsetjenesten og mener det er svært mye ugjort i denne forbindelse. Disse medlemmer ønsker derfor å legge ned de regionale helseforetakene og opprette et statlig sykehusdirektorat. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, føre til store effektiviseringsgevinster samtidig som de geografiske forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte mottar, vil bli visket ut. Med dagens organisering med regionale helseforetak er det bostedsadressen som er avgjørende for hvilken hjelp du mottar. En ser også en tendens til at hvert enkelt regionalt helseforetak skal bygge opp egne tilbud innenfor alle felt i stedet for å skjele til hvilken kapasitet som finnes andre steder."

• Klikk på lenken for å komme til generelle merknader fra partiene

Bevilgningene til sykehusene, i Stortinget mandag 10.12.

Mandag 10. desember behandler Stortinget bevilgningene til sykehusene (B.innst.S.nr.11 (2007-2008)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 15))

I komiteens kommentarer til KAP. 732 REGIONALE HELSEFORETAK heter det bl.a.:

"Fratrukket 330 mill. kroner til opptrekksrenter for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet, foreslås det bevilget 83.986,5 mill. kroner for 2008 mot 78.476,7 mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2007. Etter behandlingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007) og Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2007 79.710 mill. kroner. Det er overført 4,8 mill. kroner fra 2006 til 2007. For 2008 foreslås det omdisponert 25 mill. kroner fra kap. 724, 3,5 mill. kroner fra kap. 761, 161,5 mill. kroner fra kap. 2711, 273,3 mill. kroner fra kap. 2751 og 457,9 mill. kroner fra kap. 601 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Videre foreslås det omdisponert 11,6 mill. kroner til kap. 725.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke den totale rammen til de regionale helseforetakene fra 78.676.739.000 kroner til 84.316.544.000 kroner totalt for 2008 sett i forhold til saldert budsjett 2007. Komiteen har videre merket seg at det ikke foreslås endringer i finansieringsmodellen når det gjelder de regionale helseforetakene, slik at en fortsetter med en basisfinansiering på 60 prosent og en innsatsstyrt finansieringsandel på 40 prosent. Regjeringen skriver i proposisjonen at med det fremlagte forslaget til budsjett vil en styrke sykehusenes økonomi med 3,46 mrd. kroner utover generell pris- og lønnsjustering sammenliknet med saldert budsjett for 2007. Denne økningen fordeler seg med 1,79 mrd. kroner til drift og 1,67 mrd. kroner i økt basisbevilgning til gjenanskaffelse av utstyr. Komiteen har merket seg at Regjeringen i henhold til proposisjonen legger opp til at de regionale helseforetakene gjennom økningen til driften skal kunne få en reell vekst i pasientbehandlingen med 1,5 prosent på nasjonalt nivå fra 2007 til 2008. Dette utgjør 900 mill. kroner ut fra de forutsetninger som er lagt til grunn i proposisjonen. Det er imidlertid grunn til å vise til at selv om de regionale helseforetakene styrer mot balanse i 2007, så ligger det likevel an til at de regionale helseforetakene går mot et underskudd i 2007 på vel 1 mrd. kroner, slik at en må finne omstillings- og effektiviseringstiltak for å oppnå balanse. Komiteen vil i den forbindelse vise til komiteens åpne høring med statsråden om den økonomiske situasjonen for de regionale helseforetakene 15. november i år, der det fremkom at det fortsatt knytter seg usikkerhet til hva som blir det endelige underskuddet for 2007. Det ble i den forbindelse påpekt at så langt i år ligger en an til ca 1 mrd. kroner i underskudd når en har sett igjennom tallene for årets tre første kvartal, men det ble videre også påpekt at rent historisk har tallene for siste kvartal en tendens til å vise en enda svakere utvikling.
Komiteen er bekymret for de regionale helseforetakenes økonomiske situasjon. Selv nå, etter flere år med til dels store omstillings- og effektiviseringstiltak, ser det ut som om en fortsatt er et stykke unna målet om økonomisk balanse. Stadige krav til effektiviseringer og omstillinger setter også sykehusenes ansatte på store prøver og utfordringer. Det er i den forbindelse grunn til å gi honnør til alle de tusener som arbeider innenfor denne sektoren, og som hver eneste dag gjør en formidabel innsats for at pasientene i så liten grad som mulig blir rammet av de innsparingene som de regionale helseforetakene gjør. Komiteen vil i denne forbindelse også uttrykke stor bekymring for gjeldssituasjonen til de regionale helseforetakene og peker videre spesielt på at situasjonen knyttet til bruk av driftskreditt er alvorlig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har også merket seg at ventelistene for å komme til behandling i spesialisthelsetjenesten det siste året har økt med ca 20.000 personer. Flertallet finner dette bekymringsfullt. Selv om helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i Stortingets muntlige spørretime 21. november 2007 viste til at en det siste året ikke har hatt en økning i ventetidene til tross for at antallet som venter har økt vesentlig, så finner likevel flertallet grunn til å be om at en setter i verk tiltak som kan få redusert antallet som venter, samt få til en ytterligere reduksjon i ventetidene. Det er etter flertallets mening grunn til å se nærmere på hva som er bakgrunnen for at en det siste året har fått en betydelig økning i ventelistene, mens en i de foregående årene etter at sykehusreformen ble i innført 2002, hadde en betydelig nedgang i ventelistene.
Flertallet viser til Norsk pasientregister som opplyser at antallet personer som venter på behandling per 2. tertial 2007, er 230.867 mot 215.180 i 2006 og 213.803 i 2005. Ventetiden er i samme periode økt fra 98 dager i 2005 og 2006 til 102 dager i 2007.
Flertallet har merket seg at Regjeringen bevilger 5,3 mrd. kroner gjennom en økning i basisrammen til de regionale helseforetakene til gjenanskaffelse av bygg og utstyr. Regjeringen mener at lånebehovet for de regionale helseforetakene etter dette vil bli lavere, og at en også dermed oppnår lavere rentekostnader. Flertallet har merket seg at det i proposisjonen forutsettes at de regionale helseforetakene går i balanse for budsjettåret 2008. Dette vil, slik flertallet ser det, bli en stor utfordring for de regionale helseforetakene i 2008. Flertallet vil videre påpeke at Regjeringens budsjettforslag som innebærer at man overfører 1,67 mrd. kroner til gjenanskaffelse og fornyelse av bygg og utstyr til basisfinansieringen, ikke bedrer sykehusenes økonomi vesentlig, sett i lys av at man for budsjettåret 2007 hadde muligheten til et regnskapsmessig underskudd på 1,4 mrd. kroner samlet sett. Flertallet viser til at man ikke har denne muligheten for budsjettåret 2008.
Flertallet vil vise til at signalene som kommer fra de regionale helseforetakene, tyder på at det er et betydelig etterslep knyttet til vedlikehold av både bygningsmasse og medisinsk utstyr, noe som flertallet finner svært bekymringsfullt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen sikre at man for fremtiden ivaretar det løpende vedlikeholdsbehovet, og at det i den forbindelse bes om at det vurderes å skille ut eiendomsmassen i et eget selskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg proposisjonens gjennomgang av evalueringsrapportene knyttet til sykehusreformen. Flertallet viser til at evalueringen viser en rekke positive effekter, blant annet når det gjelder ventetider og økt produktivitet. Flertallet er imidlertid av den oppfatning at sykehusreformen må videreutvikles, slik at spesialisthelsetjenesten organiseres på en hensiktsmessig måte både for pasientene og ut fra samfunnsmessige hensyn.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at helseforetak og private, ideelle sykehus som er etablert innenfor helseforetakenes « sørge for »-ansvar, får økte pensjonskostnader i størrelsesorden 3,2 mrd. kroner for RHF-ene samt 130 mill. kroner for de private, ideelle institusjonene. Dette flertallet viser videre til at helseforetakene har funnet en løsning som innebærer at de økte pensjonskostnadene unntas fra resultatkravet. Dette flertallet vil i den forbindelse vise til brev fra Lovisenberg Diakonale sykehus til helse- og omsorgskomiteen, datert 26. november 2007, der det gjøres oppmerksom på at den nevnte løsning ikke kan gjøres gjeldende for de private, ideelle sykehusene, fordi de private, ideelle sykehusene er pålagt blant annet å følge regnskapslovens bestemmelser. Dette flertallet viser videre til at de private, ideelle sykehusene ikke har noe konkursvern slik de offentlige sykehusene har, og at den foreslåtte løsning ikke tar opp de økonomiske problemene for inneværende år.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at fritaket for balansekravet ikke fører til en utilsiktet forskjellsbehandling for de private, ideelle sykehusene som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes « sørge for »-ansvar. »

Komiteens medlem fra Venstre mener at sykehusreformen ikke har vært god nok i forhold til målsettingen, og at helseforetakene bør underlegges folkevalgt styring og kontroll på fylkes- eller regionnivå. Stadige rapporter om behandlingskøer og manglende økonomisk styring viser at reformen ikke har vært vellykket."

• Ved å klikke på overskriften her kan du lese resten av kommentarene fra komiteen.

Komiteen kutter i overføringene til helseforetakene!

Medlemene frå Ap, SV og Sp avslutta måndag behandlinga av statsbudsjettet.

Det raudgrøne fleirtalet gjer framlegg om ei ekstraløyving på 17,7 millionar kroner til utvalde grupper. Dette skal finansierast med kutt i overføringane til dei regionale helseføretaka.

• Les heile saka på NRK Nyheter ved å klikke på overskrifta her

Statsbudsjettet: Komiteen har avgitt sin innstilling i dag

Helse- og omsorgskomiteen har avgitt sin innstilling i dag. Midlertidig versjon (ikke korrekturlest) er lagt ut på nett og vi finner blant annet:

"Komiteen minner om at Regjeringen ble bedt om å utrede og legge fram en ny plan for forsøksprosjekt, hvor målet skulle være å designe en spesialistutdanning for breddekompetanse. Leger med breddekompetanse er viktig og en forutsetning for effektiv drift av lokalsykehusene."

og
"Fra evalueringsrapportene vil komiteen særlig vise til påpekingen av behovet for bedre samhandling og samarbeid mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten. Det finnes store økonomiske og helsemessige gevinster ved å gi behandling så nær pasientens bosted som mulig i de tilfelle lokal behandling kan gjøres forsvarlig. Komiteen vil advare mot at pasienter skrives ut til lokal behandling og rehabilitering uten at det kommunale tilbudet er godt nok.
Komiteen vil også peke på de forbedringsmuligheter som er påpekt i evalueringsrapportene, ved en annen fordeling av pasientbehandlingen mellom lokalsykehus, middels store sykehus og store, regionale sykehus."

og
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står fast på Soria Moria-erklæringen som sier at ingen lokalsykehus skal legges ned."

og
"Komiteen viser til at Stortinget i mars 2007 bevilget 50 mill. kroner til tiltak for videreutvikling av lokalsykehusene og bedre samhandling med de kommunale tjenestene. Komiteen mener det er uheldig når det kommer hyppige forslag om å legge ned lokale helsetilbud som er viktige for at folk føler trygghet. Komiteen mener det i hvert regionalt helseforetak må arbeides videre med å desentralisere pasientbehandling som er egnet til dette ut fra lokale forhold, samtidig som det arbeides med å sentralisere høyt spesialisert behandling."

• Ved å klikke på overskriften her kommer du til relevant side på Stortingets nettsted, og kan klikke på "Kun midlertidig versjon tilgjengelig". Regner med at endelig versjon vil bli lagt ut på samme sted.

Brustad: Sykehusene må redusere med 1 mrd neste år (høring i Stortinget 15. nov -07)

I forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2008, var statsråd Sylvia Brustad på høring hos helse- og omsorgkomiteen den 15. november. På dagsorden stod to saker: sykehusøkonomi og situasjonen etter at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trakk seg.

Her sa hun bl.a.: "For meg er det grunnleggende at ikke noen deler av velferdsstaten skal bruke mer penger enn det som Stortinget bevilger. Dette må også gjelde for helseforetakene. Økonomisk kontroll er dessuten avgjørende for at vi skal få det handlingsrommet vi trenger for å videreutvikle tjenesten og kunne prioritere områder der tilbudet ikke er godt nok, øke innsatsen på forskning og utdanning.

For å oppnå økonomisk balanse i 2008 må kostnadene reduseres med over 1 mrd. kroner i forhold til nivået i 2007. Selv om dette for spesialisthelsetjenesten samlet kun representerer et effektiviseringskrav på i overkant av 1 pst, vil det kreve omfattende tiltak på svært mange områder. Det pågår nå en budsjettprosess i de regionale helseforetakene, og det må påregnes at det i sammenheng med denne vil fremmes forslag til tiltak som vil kunne skape debatt. Det er viktig at de enkelte helseforetakene gis mulighet til en fornuftig behandling av disse forsalgene i styrene slik at også de faglige og kvalitative sidene ved tiltakene kan belyses på en god måte."

• Hele Brustads innlegg om sykehusøkonomi kan du lese ved å klikke på overskriften her

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har sendt inn sine kommentarer til statsbudsjett (ligger som tre saker her på bloggen).

Brustad: Fødselsomsorgen (høring i Stortinget 15. nov -07)

- Jeg mener at det er nødvendig å vurdere situasjonen, særlig i lys av tilsynsrapporter fra Statens helsetilsyn. Jeg har ikke konkludert med at retningslinjene bør endres, eller hvilke konsekvenser dette eventuelt bør få. Men jeg mener at det må diskuteres. Kvinner skal være trygge når de skal føde, sa statsråd Sylvia Brustad under en høring om fødselsomsorgen i Norge i Stortinget 15. november.

Vi lever som kjent i en langstrakt land. Geografien byr på mange vanskelige avveininger også på dette området. Blant anna er det behov for lokale tilpassinger. Men det aller viktigste må være kravet om faglig forsvarlighet. Mitt mål med strategiarbeidet er å utvikle en felles plattform for svangerskaps- og fødselsomsorgen, som er forankra i oppdatert faglig kunnskap. Dette arbeidet vil kreve at a) brukere, b) fagfolk, c) lokalsamfunn og d) myndigheter har samme forståelse for utfordringene vi står overfor, og for hvilken vei vi skal gå for å skape et trygt fødetilbud med kontinuitet og forutsigbarhet i alle deler av landet.

Den kommende strategien skal legge grunnlaget for et helhetlig kvalitetssystem for svangerskaps- og fødselsområdet. Høy kvalitet i alle ledd i behandlingskjeden, som sikrer trygghet for mor og barn, må ha første prioritet.

Saken vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av 2008.

• Les hele innlegget til helse- og omsorgsministeren ved å klikke på overskriften

KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere

Statsbudsjettet 2008 - kommentarer fra Folkebevegelsen for
lokalsykehusene til kap. 732 Regionale helseforetak:

1. Flere doser av samme medisin, mens pasienten blir sykere

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av sykehusene med 1,79 mrd kroner (inkl.
videreføring av tilleggsbevilgningen på 700 millioner som ble gitt i 2007) og til fornyelse av
utstyr og bygninger med 1,67 mrd.
Helse- og omsorgsministeren omtaler budsjettet som en «historisk satsing». Og det skal ikke
være tvil om at denne regjeringen fortjener honnør for å ville gi sykehusene flere kroner enn
noen tidligere regjering har gjort.

Men regjeringen opprettholder resultatkravene. Og satt opp mot sykehusenes akkumulerte
regnskapsmessige underskudd på nesten 18 mrd kroner (i perioden 2002-2006) og den
negative økonomiske utviklingen som har vært fra 2005 til 2006 (jfr rapport fra
Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten, juli 2007), ser vi likevel ikke at regjeringen
gjør noe annet enn å skrive ut flere doser av samme uvirksomme medisin – underfinansiering
– samtidig som det blir stadig flere pasienter.

Departementet skriver (kap. 732 Regionale helseforetak): "Gjennomgang av de regionale
helseforetakenes økonomiske status etter 1. halvår viser at de fleste regioner har store omstil-
lingsutfordringer for å nå resultatkravet for 2007."
og videre:
"Som oppstillingene over resultatutviklingen og prognose for resultat i 2007 viser, er den
økonomiske situasjonen i de regionale helseforetakene fortsatt meget stram og alle regioner
arbeider aktivt for å tilpasse seg eiers resultatkrav. Samlet må det realiseres en betydelig
omstilling for å komme i økonomisk balanse. Departementet ser meget alvorlig på denne
situasjonen."
og videre:
"Selv om alle regionale helseforetak styrer mot balanse i 2007, ligger det nå an til et samlet
underskudd på om lag 1 mrd. kroner inneværende år. Regionale helseforetak må omstille og
effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For at de økte bevilgningene skal få
den tilsiktede effekt på pasienttilbudet, må det fortsatt være betydelig trykk på
omstillingsprosesser i helseforetakene."

Underfinansieringen og opprettholdelsen av resultatkravene - det som departementet kaller
"fortsatt betydelig trykk på omstilling" - vil svekke sykehustilbudet, øke rovdriften på de
ansatte i sektoren, gi dårligere kvalitet på pasientbehandlingen og forsterke utryggheten i
befolkningen.

Sykehusene må nå få rom for å fokusere på pasienter og kvalitet, i stedet for å bli
kjeppjaget til stadige omstillingsprosesser som ene og alene skyldes underfinansieringen
fra sentrale myndigheter.

I et land med så stor offentlig og privat rikdom er det absurd at helseforetakene skal
sultefores og kjempe med ryggen mot veggen for å nå et urealistisk resultatkrav.
Folkebevegelsen krever at det må tilføres vesentlig mer midler både til drift, utstyr og
vedlikehold av bygninger.

KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av sykehusene våre?

2. Er det virkelig kravet til budsjettbalanse som skal styre utviklingen av
sykehusene våre?

Vi er ikke varer som skal produseres og transporteres; vi er mennesker og pasienter som
trenger god behandling og omsorg. Når omstillingsprosesser drives gjennom ene og alene
under press om budsjettbalanse er det hverken kvalitet på tilbudet, den medisinsk-tekniske
utviklingen eller hensynet til pasientene som får være avgjørende. Det er på tide at Stortinget
minner seg selv på hvem helsevesenet er til for!

Og når omstillingsprosesser er nødvendige i spesialisthelsetjenesten av hensyn til faktorene
ovenfor, må sektoren tilføres ekstra ressurser til utredning av konsekvenser, forberedelse,
lavere effektivitet i omstillingsperioden osv. – ikke tynes slik som nå. Skal sykehusene f.eks.
gå over til mer poliklinisk behandling og mer moderne operasjonsteknikker, må foretakene få
tilført mer midler til omlegging av lokaler og rutiner, kompetanseheving og evt. nyrekrut-
tering i en overgangsfase. Men nå er det faktisk det motsatte som skjer, og det rammer
pasientene.

Enkelte ønsker å skape en myte om at sykehus rundt om i landet blir ”drevet dårlig” hvis
foretakene ikke når budsjettbalanse. Dette vil vi advare sterkt mot! Helseforetak har vært
pålagt nye oppgaver uten finansiering og opplevd en økende grad av krav til rapportering og
rapporteringssystemer. De har også vært utsatt for endringer i regnskapssystemer og
verdifastsettingsberegninger – i det hele tatt er det en rekke faktorer som påføres utenfra og
som gir store økonomiske utslag. Dersom ledelsen ikke finner det forsvarlig å kutte i
pasienttilbud for å finansiere slike økonomiske belastninger som påføres foretakene utenfra,
kan det like gjerne dreie seg om ”god sykehusdrift” i den forstand at man prioriterer
befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og trygghet for nødvendig hjelp. Hverken
Storting eller statsråd kan i slike tilfelle beskylde helseforetakene for dårlig drift når ikke
tilstrekkelige midler er på plass!

Lokalsykehusene behandler de store pasientgruppene som har de mest vanlige lidelser. Men
finansieringsordningen er ikke tilpasset den behandlingen som lokalsykehusene utfører.
Kronikerne og eldre pasienter er ikke “lønnsomme”.

Sentralisering skjer med innsparing som reell begrunnelse, også når faglige krav blir brukt
som argumenter. Men nedbygging av tilbudene ved lokalsykehusene gir ikke et bedre tilbud
og strider med målsettingen om at pasientene skal få et likeverdig tilbud uavhengig av
økonomi og bosted.

Pasienter blir ikke borte selv om senger kuttes. Vi slutter ikke å bli akutt syke selv om
beredskapen sentraliseres. Men vi ser nå at styrene tyr til slike desperate tiltak for å oppnå
budsjettbalanse. Disse tiltakene rammer også områder som helt klart burde vært skjermet. Her
følger noen spredte eksempler på hva helseforetakene jobber med for tiden, som rammer både
store og små sykehus med lokalsykehusfunksjon:

• 300 årsverk kan bli kuttet ved Sykehuset Buskerud. Underskuddet blir trolig 70 til 100
millioner kroner mer enn først antatt. Under styremøtet mandag (12.11.) informerte styret
om at underskuddet ved sykehuset kan bli nærmere 200 millioner kroner.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.4023078

• Tredelt fødselsomsorg gjorde Sykehuset Østfold til et foregangssykehus på dette
området, men det ble kostbart. Nå kan tilbudet bli redusert til to nivåer. Denne
reduksjonen i tilbudet til de fødende er ett av tiltakene som konstituert adm. dir. Leiv
Kvale ber om styrets klarsignal til å utrede videre med tanke på å oppnå besparinger neste
år. Sammen med ytterligere noen nye tiltak og tiltak som allerede er iverksatt i år, mener
Kvale det er mulig å oppnå en gevinst på 103 millioner kroner som skal gi budsjettbalanse
neste år.
http://www.ha-halden.no/artikkel.asp?Artid=171117

• Styret i Helse Nordmøre og Romsdal foreslår å legge ned en felles sengepost for å spare
penger. De ansatte ved sjukehusa i Molde og Kristiansund frykter for flere
korridorpasienter. 20 senger kan bli fjernet for å spare penger.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.3967859

• 11. desember skal styret for Blefjell sykehus vedta, eller ikke vedta, å nedlegge
akuttkirurgien på Notodden og Rjukan. Det samme styret vedtok som kjent enstemmig
nylig å utrede å samle disse funksjonene på Kongsberg, som en del av en sparepakke på
50 millioner kroner for neste år.
http://www.telen.no/article/20071103/NYHET/711030001/1003/ANNONSER

• Nordlandssykehuset har gjort det klart at de forventer underskudd på 150 millioner
kroner i drifta. - Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i
form av nedbygging av akutt- og intensivtilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart
for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener
Sortland Høyres Grete Ellingsen.
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487

• Helse Finnmark skårer høyt på flere av de nasjonale kvalitetsindikatorene, men sliter
med de samme økonomiske problemene som så mange andre helseforetak:
Ambulansekostnadene øker og utgifter til gjestepasientkostnader og rus øker.
Foretaket har heller ikke fått den effekten av å kutte vikarer, overtid og sykefravær som de
hadde forventet. Avviket fra budsjett ser derfor ut til å bli 35 millioner, som gir et
årsunderskudd på 50 millioner. Foretaket leter nå etter “kompenserende tiltak” som skal
oppveie de manglende effektene.
http://www.helse-finnmark.no/article46904-21.html

• Kongsvinger sykehus kan risikere å måtte kutte opptil 10 senger. Kongsvinger
sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man
med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14
millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece

Vikarbruk og sentralt lønnsoppgjør skal være noe av årsaken til underskuddet ved
Kongsvinger sykehus.
Ved de andre sykehusene i helseforetaket kan det også bli kuttet 20 senger på
Lillehammer sykehus, et sted mellom 13 og 18 senger ved Gjøvik sykehus, et sted
mellom 10 - 18 ved sykehusene på Elverum og Hamar til sammen.
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece

• Helse Førde går mot et underskudd på nærmere 90 millioner kroner for 2007, og
foreslår bl.a. legge ned de 12 sengene på nærsykehuset i Florø.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/1.3857694

I innsparingsgevinsten ved å legge ned i Florø inngår årlige avskrivninger på 7,6 mil-
lioner kroner fordi bygningsmassen (etter sentralt dekret) er verdsatt langt over lokalt
markedsnivå.
http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article3106442.ece

• Flere helseforetak har en tilsvarende “smørbrødliste” over tiltak som ligner denne (som
tilfeldigvis er fra Helse Førde), og den illustrerer godt hvordan kvaliteten på tilbudet nå
undermineres på grunn av balansekravet og underfinansieringen:
- Reduksjon i netto årsverk (klarer "bare" å redusere med 30 årsverk i 2007, målet var 100)
- Generell stillingsstopp i alle klinikker og administrasjon
- Kutt i budsjett for medisinsk-teknisk utstyr
- Kutt i senger ved medisinsk klinikk
- Skrive pasientene ut fortere (legene har f.eks. fått beskjed om at gjennomsnittlig liggetid på
4 dager er passe for pasienter på medisinsk avdeling)
- Holde ubesatt stillinger/stillingsprosenter innen medisinsk klinikk for bl.a. ergoterapeut,
fysioterapeut, sykepleier på barneavdeling og hjelpepleier på revmatologisk avdeling
- Redusere antall laboratorieprøver som blir tatt
- Inndratt stillinger for hjelpepleiere og holde ubesatte stillinger for radiograf/bioingeniør på
radiologisk avdeling, sentralsykehuset
- Flere pasienter må transporteres sammen, både ved innleggelse, overføring mellom sykehus
og hjemtransport (foretaket har bl.a. kjøpt inn tobåreambulanse)
- Overføring av pasienter mellom ambulanser (for å spare overtid ved lange transporter)
- Ferie- og periodestenging av sengeposter/avdelinger
- Redusert legeberedskap på kirurgisk akuttmottak (på sentralsykehuset)
- Fjerne gynekologberedskapen ved fødestuen
- La færre pasienter bli akutt innlagt på sykehus på kvelds- og nattetid
- Redusert bemanning i akuttmottaket (en skal bl.a. redusere innleie av vikar ved fravær av
personell på kveldstid)
- 100 % stilling som førskolelærer ved personalbarnehage har vært ubesatt, en kvitter seg
med barnehager (selger til kommunen)
- Reduserte tiltak på Opplæringsplanen
- Reduksjon i vaktberedskap for IT/omlegging til elektronisk pasientjournal
- Reduksjon i reise, årsverk, drift innen forskning og utvikling (FOU)
- Salg av boliger for sykehuspersonale, økning av husleie

Enhver som leser listen nøye må forstå at slike tiltak går ut over pasientene, sliter ut de
ansatte, underminerer beredskapstryggheten og kvaliteten på tilbudet, vanskeliggjør
rekruttering og på alle måter skader spesialisthelsetjenesten både på kort og på lang sikt. Med
nedbygging av senger i sykehusene, skyves ansvar og kostnader over på kommunene som, til
tross for økte overføringer, mangler både økonomiske og faglige ressurser til å overta. Det er
Stortingets ansvar å sørge for at denne uverdige situasjonen tar slutt.

KOMMENTARER TIL STATSBUDSJETT: 3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!

3. Folkebevegelsen krever ny og bredere evaluering av reformen!

I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evaluering av helseforetaksreformen
(presentert på konferanse i Oslo 3. september 2007) ble det påvist at evalueringen som er
gjennomført i regi av Forskningsrådet ikke er tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere
sykehusreformens faktiske konsekvenser på en rekke viktige områder.

Også i den siste av evalueringsrapportene innrømmes dette, når Forskningsrådet selv skriver:
”En viktig ambisjon for resultatevalueringen var å vurdere sykehusreformens effekt på
kvaliteten i behandlingstilbudet – både den faglige, men også slik den vurderes av
pasientene. Dessverre viste det seg vanskelig å få fram prosjekter som kunne vurdere dette.
Hovedgrunnen til dette er i stor grad mangelfullt datagrunnlag i Norge på disse viktige
områdene. Evalueringen har dermed ikke kunnet besvare denne delen av mandatet.
Det foreligger med andre ord ikke god kunnskap om mulige effekter av sykehusreformen på
behandlingstilbudets medisinske kvalitet og pasientenes opplevelse av det. Det mangler
analyser av reformens konsekvenser både med hensyn til behandlingsprosesser/-praksis,
medisinsk resultat og grad av involvering av og innflytelse fra pasientene i
behandlingsforløpet” (Resultatevaluering av sykehusreformen, 5.6. Kvalitet og faglig innhold
(s. 144). Norges forskningsråd 2007).

I statsbudsjettets avsnitt om "Oppfølging av evalueringen" skriver departementet at en har
gjennomført flere tiltak for å videreutvikle og forbedre modellen, og en avslutter med at
”Oppfølging av evalueringen i form av flere konkrete utviklings- og forbedringstiltak vil bli
gjennomført innenfor rammene av (Nasjonal helseplan)”.

Vi kan ikke se at departementet tar konsekvensen av at en faktisk ikke har fått evaluert flere
av de viktigste områdene! Generelt fremstilles resultatene fra evalueringen her på en måte
som ikke gjenspeiler de problemene befolkning, pasienter og ansatte opplever.

Det mangler også en diskusjon om foretaksmodellen faktisk er egnet for styring av
sykehussektoren, noe vi har utfordret regjeringen på i vår alternative evalueringsrapport.

Vi kan ikke se at den rød-grønne regjeringen gjennom sitt forslag til statsbudsjett tar inn over
seg den kraftige kritikken mot reformen som har vært fremmet av blant annet fagfolk innen
helse og organisasjon/ledelse.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever derfor en ny og bredere evaluering av
sykehusreformen. Vi trenger en evaluering som tar utgangspunkt i den politiske kritikken som
er reist om foretaksmodellens egnethet og de manglene ved evalueringen som også
fagmiljøene selv har pekt på.

På vegne av Folkebevegelsen for lokalsykehusene, november 2007
Bente Øien Hauge
- koordinator -

Legeforeningen om sykehusøkonomien

Legeforeningens kommentarer til statsbudsjettet er ikke lagt ut på nettet ennå, men rett etter at budsjettforslaget var lagt frem, uttalte foreningens president seg slik:

- Ved første øyekast ser det ut til at de regionale helseforetakene vil få tilført midler slik at de kan få orden i økonomien. Imidlertid er dette midler som er bundet opp til videreføring av aktivitetsnivået i 2006 og påbegynte prosjekter som for eksempel byggeprosjektene ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs hospital, sier Janbu.

Legeforeningen støtter regjeringens syn om at vedvarende underskuddsdrift ikke er ønskelig, men dette budsjettet vil ikke i ønsket grad bidra til at sykehusene får konsolidert driften og lagt fornuftige løp for videre utvikling av pasientbehandlingen. Legeforeningen synes imidlertid det er meget positivt at det foretas en utjevning mellom regionene og at statsbudsjettet legger opp til en raskere utjevning enn opprinnelig planlagt.

- Regjeringen har nok en gang undervurdert behovet for å vedlikeholde bygningsmasse og utstyr. Å legge opp til at det skal være mulig å gjenskaffe 80 % av den bygningsmasse og det utstyr som de regionale helseforetakene overtok i 2002, er ikke tilfredsstillende. Målet må minimum være 90 % gjenanskaffelsesverdi. Hvis ikke vil bygningsmassen og utstyret ikke kunne erstattes på et tilfredsstillende nivå, sier Janbu.

Hentet fra:
http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=107516&subid=0

FFO om statsbudsjettet: Øremerk til rehabilitering og utsett balansekravet!

FFO ba Stortingets Helse- og omsorgskomité sist mandag om å utsette kravet til de regionale helseforetakene om å komme i balanse med 1 år, det vil si til utgangen av 2008. FFO frykter store kutt og økte ventelister om man fastholder dagens balansekrav.

- Vi ber også Stortinget medvirke til at 100 mill kroner av det som er avsatt til drift av helseforetakene neste år øremerkes habilitering og rehabilitering. Dette som en nødvendig start på en opptrappingsplan, sa generalsekretær Liv Arum i FFO på høringen i Stortinget.

Les mer her:
http://www.ffo.no/no/Sidemeny/Nyhetsbrev/FFOs-Ukeseddel/Ukeseddel-362007/

Sykepleierforbundet om statsbudsjettet: Prioriter eller finansier!

Regjeringen vil øke pasientbehandlingen, men bevilgningene henger ikke sammen med ambisjonene. Enten må det mer penger på bordet, eller så må regjeringen prioritere bort noen av sykehusenes oppgaver, skriver NSF i innspill til Stortingets behandling av neste års statsbudsjett.

Les mer her:
http://www.sykepleierforbundet.no/article.php?articleID=17055