OECD-RAPPORTEN fra 2012 (Health at a Glance 2012) har en rekke definerte indikatorer der 35-40 land fra Europa, Asia, og Nord- og Sør-Amerika blir sammenlignet hvert år. Rapporten viser at Norge tildeles begrensede helseressurser og ligger over gjennomsnittet av OECD land når det gjelder en rekke alvorlige tilstander.

En firedel av den voksne befolkningen på over 15 år rapporterer ikke god helse, en tredel har kronisk sykdom eller helseproblem - og det er en relativt sett en høy total dødelighet sammenlignet med andre OECD-land.

LEVETID. Forventet levetid for kvinner og menn er dessuten lavere i Norge enn for en rekke andre land vi liker å sammenligne oss med.

Norge ligger betydelig over OECD-gjennomsnittet - med hensyn til det totale antallet nye krefttilfeller som blir påvist hvert år. Dette inkluderer både brystkreft og prostatakreft. Dødelighet av prostatakreft og kolorektal kreft ligger over OECD-gjennomsnittet.

Bare Estland har høyere dødelighet av prostatakreft enn Norge.

BEREDSKAPSRISIKO. OECD-rapporten viser at Norge har dårlig sykehuskapasitet til å ta seg av alle sine syke pasienter (se tabellen). Norge ligger nesten på jumboplass når det gjelder sykehussenger og har et uforsvarlig høyt sengebelegg, noe som medfører korridorpasienter, fortetting på sengerom, dårligere behandling og fare for smittespredning innen og mellom helsenivåer.

Et høyt sengebelegg på 91,6 prosent ved akuttsykehus i Norge utgjør en klar beredskapsrisiko. Denne prosenten bør ikke være over 82-85 prosent for å drive forsvarlig akuttmedisin under normale forhold. Det må være en ekstra buffer å gå på ved akutte hendelser som store trafikkulykker, naturkatastrofer, svineinfluensaen i 2009 og terrorangrepene 22. juli 2011.

MISBRUK. Liggetiden per pasient er blant de laveste i Europa. Bare Tyrkia har kortere liggetid i sykehuset. At antallet utskrivelser per 1000 innbyggere likevel er lavere enn OECD gjennomsnittet, kan tyde på feil i statistiske registreringer eller underslag av data.

Høyt sengebelegg, få senger og kort liggetid tyder på et misbruk av dagens sykehus - ved at pasienter blir gjemt bort i korridorsenger og overbelegg på små sengerom. Faren er stor for utilstrekkelig diagnostikk og behandling.

HELSEPERSONELL. I henhold til OECD-rapporten ligger Norge bra an med hensyn til praktiserende leger per 1000 innbyggere, men Norge har en meget lav andel av spesialister: 40 prosent er langt under OECD-snittet, og bare Irland har en lavere andel av spesialister.

Dette kan være et uttrykk for at svært mange leger blir sittende med henvisningspraksis - og at det oppstår køer hos spesialisten, slik vi ser det i dag.

Den norske befolkningen er ikke overforbrukere av legekonsultasjoner ettersom disse er godt under OECD-snittet per innbygger. Det er trolig heller ikke et overforbruk av konsultasjoner som lager de lange ventelistene og køene ved sykehusene.

HELSEØKONOMI. Fremdeles benyttes en for lav andel av vårt brutto nasjonalprodukt til helse ettersom vi bare ligger på gjennomsnittet av OECD-land, slik tabellen viser. Allerede i 2000 hadde Norge en lavere helseandel av brutto nasjonalprodukt (BNP) enn 17 av 28 OECD-land fra alle verdensdeler. Norge lå klart under OECD-gjennomsnittet med 7,5 prosent - mot gjennomsnittet på åtte prosent.

Med «New Public Management» (NPM) i helsevesenet fra 2001 til 2002 ble livremmen - særlig for sykehusene - strammet ytterligere til, og pengene forsvant ut i byråkratiet.

UNDER OECD-SNITTET. Enda verre er det at OECD-rapporten avslører at bare 56 prosent av norske helseutgifter brukes til selve pasientbehandlingen i og utenfor sykehus. Her ligger vi klart under OECD-gjennomsnittet.

Når utgifter til pasienttransport og laboratorieundersøkelser i og utenfor sykehus inngår i sykehusutgiftene - blir det enda mindre igjen til pasientene.

FLAUT. Alt tyder på en meget dårlig helsepolitikk. I svært mange år, og med vekslende politisk ledelse, har helsevesenet i Norge vært underbudsjettert.

Følgene har vært kapasitetsmangel ved sykehusene, manglende helseinnsats og stort fravær av forebyggende arbeid og vedlikehold i helsesektoren. Fagfolk er ikke hørt, mens ledere stort sett har sagt det deres sjefer forventet å høre oppover i systemet. Alle ledere har vært lei seg og beklaget for alle hendelser, men ingen har hatt mot til å ta på seg støvlene for å undersøke om noe satt fast ute på samlebåndet.

Ingen har undersøkt om noe kunne være råttent - også i det norske helsevesenet. Det er det grunn til å bli flau over i rike Norge.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2013