KONGSVINGER: Går til ny kamp for sykehuset

AVISA GLÅMDALEN 18.6.2013

En avklaring om Kongsvinger sjukehus skal tilhøre innlandet eller Ahus må komme raskt, og budsjettkuttene må stoppes.

Det krever aksjonsgruppa «Slå ring om Kongsvinger sjukehus!». Etter at Sykehuset Innlandet har pålagt sykehuset i Kongsvinger å spare millionbeløp hvert år de nærmeste årene, har aksjonsgruppa gått på barrikadene – nok en gang.

– Nå er situasjonen for sykehuset dramatisk, og vi kan ikke godta ytterligere nedskjæringer, sier LO-leder Per Johnny Voldseth i Kongsvinger, som sammen med ordfører Øystein Østgaard går tungt inn i aksjonen for å få sykehuset ut av Innlandet og inn under Akershus universitetssykehus. Aksjonsgruppa vil nå ta kontakt med Helse Sør-Øst, styret i Sykehuset Innlandet og helseminister Jonas Gahr Støre med krav om at tilhørigheten for sykehuset blir avklart og budsjettkuttene stoppet.

• Les også: Ber Støre gripe inn

– Sykehuset Innlandet er i ferd med å radere ut Kongsvinger sjukehus sakte, men sikkert. Hvis det ikke kommer noen avklaring veldig fort, frykter jeg at det kan være for sent, sier aksjonsleder May Sønsterud.

– Viktig for hele regionen

– Vi må bruke alle krefter i kampen for sykehuset nå, og det er viktig at styret i Sykehuset Innlandet skjønner at det er tyngde bak kravene fra aksjonsgruppa, både fra de ulike politiske partier og fra organisasjonene som representerer en stor gruppe av befolkningen. En avklaring om tilhørigheten er viktig også på mange andre områder, ikke minst for samferdselen. Hvis Kongsvinger sjukehus innlemmes i Akershus universitetssykehus, vil det være en pekepinn på hvor vi ender i omorganiseringen av kommune- og fylkesgrenser i framtida, mener ordfører Øystein Østgaard i Kongsvinger.

Han tar nå opp spørsmålet om hvor Kongsvinger sjukehus skal tilhøre i Glåmdal regionråd.

– Det vil overraske meg om det ikke er et stort flertall som ønsker at sykehuset skal tilhøre Akershus, sier Østgaard, og mener usikkerheten om sykehusets framtid skaper vanskeligheter for rekrutteringen av spesialister ved sykehuset.

– Det kan fort bli en ond sirkel, og derfor er det avgjørende at vi får en avklaring som kan skape ro, mener han.

Etterlyser de tillitsvalgte

LO-leder Per Johnny Voldseth kommer også med en bredside til de tillitsvalgte ved sykehuset. Han mener de har vært altfor solidariske, og at de burde ha kjempet mye hardere.

– Det hjelper lite om de tillitsvalgte engasjerer seg så lenge argumentene blir holdt innenfor sykehusets egne vegger. Det er befolkningen og beslutningstakerne som må få vite hva sykehusets egne ansatte mener, sier Per Johnny Voldseth.

FÅR SAKEN: Helseminister Jonas Gahr Støre har fått sykehussaken i Kongsvinger på sitt bord.

LES OGSÅ

Brukere raser mot BrukerutvalgetFatter ikke hvordan en nedgradering av sykehuset kan være til det beste for pasientene.02.07.13 - 22:00

Divisjonsdirektøren er ikke overbevist om Ahus25.06.13 - 22:00

Betaler 15 mill. årlig for Nes-pasienter18.07.13 - 22:00

Budsjettsprekk på 4,2 millioner27.06.13 - 22:00

Lokalsykehuset vårt står på spill27.06.13 - 22:00

Regner på hva MR-drift vil koste18.07.13 - 22:00

Forskjellig forståelse av komplisert Ahus-avtale18.07.13 - 22:00

Blir «Ahus-selger»16.07.13 - 22:00

Ber Støre gripe inn18.06.13 - 22:00

Sønsterud (Ap) går for Ahus23.06.13 - 22:00

Ikke enige om sykehustilhørighet25.06.13 - 22:00

Vil avvikle sykehuset27.06.13 - 22:00

Taper på gammel avtale16.07.13 - 22:00

---

• Les saken på avisa Glåmdalens sider ved å klikke HER

---

MINNEORD

Til Martin J. Bolstads minne

 Då eg for 10 år sidan engasjerte meg i kampen for Lærdal sjukehus, var det ein spesiell mann som hadde gått opp spora framfor meg og som vart ein utrøytteleg og lojal forbundsfelle i tjukt og tynt. Det var Martin J. Bolstad.

Martin brann for lokalsjukehuset med ei kraft som få andre. Han hadde lenge stått i front for å samla inn midlar til å kjøpa nytt utstyr til Lærdal sjukehus - og med det bidrege til eit betre tilbod til befolkninga i Indre Sogn.

I aksjonsgruppa Forsvar Lærdal sjukehus vart Martin ein iherdig vaktbikkje på ”Helsa Førde” sine styremøte (Martin sa alltid ”Helsa Førde” – ikkje ”Helse”) og ein trygg sjåfør på vegen til og frå desse møta.

Martin var praktikar, planleggar og paroleberar i demonstrasjonar. Det var Martin som overrekte listene med over 13000 underskrifter for å bevare akuttberedskap og fødetilbod til helseminister Høybråten i Oslo då me reiste inn dit med buss i april 2003. Han hadde gode nettverk i andre organisasjonar som LHL - og han var minnebank om kva som var skjedd rundt sjukehuset før om åra. Martin sin store kunnskap og gode minne var ein viktig ressurs i aksjonsarbeidet.

Martin hadde alltid eit skarpt blikk for maktmisbruk og fusk, men samstundes var han lenge ein ukueleg optimist når det gjaldt sjukehuskampen. Han ville ikkje - og kunne ikkje - godta urett. Rettferd sat i ryggmargen på han.

Når det storma som verst rundt sjukehuset vårt, og lokalradioen hadde ei sak på lufta, gjekk det aldri lenge før Martin ringte: Har du høyrt på? Høyrde du kva ho sa? Svært ofte hadde han merka seg noko som kunne vere eit poeng for aksjonen å leggja ut på nettet eller nytta i ein diskusjon.

Den mangelen på logikk som ligg bakom nedbygging av helsetjenester i distrikta var uforståeleg og provoserande for Martin. Alle veit kva han ville sagt om tunnelulukka i Gudvangen og behovet for akuttberedskap. Eg høyrer liksom stemma hans og den karakteristiske uttrykksmåten.

Martin var ein god kamerat med eit brennande aksjonisthjarte. Forsvar Lærdal sjukehus heidrar minnet hans med stor takksemd.

Bente Øien Hauge

For aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus  

9.8.2013

ALTAPOSTEN 31. JULI 2013

– Føderapporten er et bestillingsverk

Trine Noodt (V) mener Helse Nord har bestemt seg for konklusjonen på forhånd.

Altaposten omtalte mandag den nye rapporten, som konkluderer med at fødetilbudet i Alta er svært bra. Trine Noodt er ikke imponert over arbeidet.

– Fødetilbudet er bra i Alta, men det gjelder for de kvinnene som faktisk får føde i Alta. Det var i 2012 bare 36 prosent. 175 kvinner måtte fortsatt til Hammerfest, sier Noodt.

Les også: – Veldig bra fødetilbud i Alta

– Bestemt på forhånd

Hun mener rapporten som er laget av SKDE er laget kun for å passe inn i konklusjonen Helse Nord ønsker seg, i og med at helseforetaket allerede har bestemt seg for å bygge nytt sykehus i Hammerfest.

  – Det er rett og slett et bestillingsverk. Helse Nord har bestemt seg for hvordan de vil ha det, og lager en rapport som passer inn i det bildet, sier Noodt.

Hun peker også på at færre og færre vil få føde på fødestue, ettersom kravene skjerpes.

– Frem til 2007 var det nærmere 50 prosent, mens snittet fra 2007 ligger på litt over 30 prosent. Dette tallet vil bare gå ned, så flere og flere må over Sennalandet. De siste årene har over 170 kvinner måtte dra til Hammerfest for å føde hvert eneste år.

196 måtte til Hammerfest

– I 2011 måtte hele 196 ta turen til Hammerfest. Dermed blir det veldig misvisende av Helse Nord å ta med «fødestuekandidater». Det betyr ingenting, sier Venstre-politikeren, som nylig fikk med seg partiledelsen på kravet om sykehus til Alta.

Les også: Krever full utredning

– I tillegg måler ikke analysen noe om usikkerheten og frykten til de to tredjedeler som faktisk må til Hammerfest. Den sier ingenting om hvordan det føles for dem. De kommer også med en uforpliktende konklusjon, og en formulering om at det er «rimelig med fødeavdeling i Tromsø og Hammerfest», noe jeg tror er for å komme oppdragsgiver i møte, sier en provosert Noodt, som mener folkevett er noe som er totalt fraværende.

Les også: Når storebror blir lillebror

• LES SAKEN I ALTAPOSTEN VED Å KLIKKE HER

BEKREFTET: LANDSSAMLING I FOLKEBEVEGELSEN, 17. – 18. AUGUST 2013

VI ER NÅ NOK PÅMELDTE, SÅ DET BLIR SAMLING DENNE HELGEN:

Folkebevegelsen for lokalsykehusene inviterer lokale aksjoner og andre interesserte til landssamling på Perminalen hotell i Oslo, lørdag 17. og søndag 18. august.

Blant innlederne er
• Are Saastad (forfatter av boka Feil medisin - historien om Norges største sykehusskandale),
• Marit Kirkevold (fra Helsetjenesteaksjonen) og
• Mads Gilbert (presentasjon overflødig).

Vi inviterer også
• Helse- og omsorgsdepartementet til å innlede om prosjektet Fremtidens lokalsykehus, som la frem en rapport fra pilotprosjektet på Nordfjordeid i mars 2013.

Endelig program blir lagt ut her senere, men vi begynner ca kl 12 lørdag og avslutter innen kl 14 søndag. Pris kr 1500, som inkluderer deltakeravgift, enkel lunsj, frukt, kaffe og vann begge dager.

Forhåndspåmelding til lokalsykehus@hotmail.com innen 30. juli.

Spørsmål kan rettes til samme epost eller til koordinator Bente Øien Hauge på mobil 90759624
(ikke 15.-22.7.).

NB! Det er tilstrekkelig antall påmeldte, så samlingen blir gjennomført. De som venter på å bestille billige, ikke-refuserbare flybilletter kan derfor sette i gang. ;-)

Helsetjenesteaksjonen med varslerbrev til det norske folk

Under finner du, i sin helhet, Helsetjenesteaksjonens første varslerbrev. 

Aksjonen har sendt ut ytterligere to brev, som du bør lese! De finnes her: Brev 2 og brev 3

Følg også med på nyheter, utspill og omtaler på nettsiden Helsetjenesteaksjonen.no

Varslerbrev til det norske folk

«Norsk helsetjeneste er blant de beste i verden», sier helseminister Støre. Dessverre ser vi at utviklingen går i feil retning. I verdens rikeste land burde vi ha tilstrekkelig personell til å ta vare på for tidlig fødte spebarn. Vi burde sikre at kreftpasienter slipper å vente i helsekøer. Det burde være en selvfølge at syke og gamle får verdig behandling og pleie.  Vi ser stadig flere tydelige tegn til at Norges helsetjeneste nå smuldrer gradvis. I dagens system blir vi helseansatte pålagt å bruke mer tid på byråkrati, møter og papirer enn på pasientene. Stadig rasjonaliseres stillinger bort i «effektivitetens» navn.  Norge og Tyrkia er de to landene i OECD som nå har færrest sykehussenger til rådighet. Norske pasienter har kortest gjennomsnittlig liggetid av alle OECD-land.  Det skyldes ikke at vi har så effektive behandlinger, men at vi er pålagt å skrive ut pasientene så fort som over hodet mulig. Så mange som tjue prosent må legges inn igjen akutt.

Vi kan ikke lenger tie om dette. Vi kan ikke lenger la det norske folk leve med den falske tryggheten som følger av politikernes og byråkratenes fagre ord. Kursen må endres - nå. Systemet må endres, slik at vi får tilstrekkelig med kompetente helsearbeidere som bruker mer tid til pasientene. 

I dag er sykehjem, sykehus og hjemmesykepleien pålagt å drives som helsefabrikker. De skal tjene penger på pasientene. Dette ble særlig tydelig for sykehusene da de ble omgjort til foretak i 2001, og for kommunene etter samhandlingsreformen i 2011. Nå omtales faktisk du som står i helsekø eller skal behandles, som "ordrereserve" og «biomasse» i systemene våre. Behandling heter "produksjon".

Helsetjenesteaksjonen mener dette er uverdig. For oss er en pasient et levende menneske, ikke en ordrereserve. Politikerne som styrer samfunnet, må tåle at det er en utgift å hjelpe folk til best mulig helse. Det er flott at helseministeren er opptatt av forebygging. Men når sykdommen har oppstått, må vi få lindre og hjelpe, selv om det er en ren utgift.  

Enkeltmennesker lider under dette. Konsekvensene av dagens pengestyrte helsesystem ser vi nesten daglig i media. Eksemplene er nærmest utallige. Her er noen flere hentet fra vår hverdag:

·        En sykepleier i hjemmetjenesten så at en pasient hadde begynt å hangle. Men pasienten hadde bare vedtak på at det skulle gis medisiner, ikke at pasientens skulle vurderes for andre behov. Hvis sykepleieren skulle gått nærmere inn i dette, ville hun sprengt tidsskjemaet - og dermed utgiftene. Pasienten fortsatte å hangle til hun ble innlagt i sykehus med alvorlige bivirkninger - men sykehusets "produktivitet" økte. Slik kan vi ikke ha det.

·        En sykepleier i kommunens bestillerkontor fikk beskjed fra sykehuset om at en pasient var "utskrivningsklar". Hun visste at pasienten absolutt trengte enerom på demensenhet, men en slik plass var ikke ledig før om to dager. Problemet var at hvis kommunen ventet i to dager, måtte den betalt bot til sykehuset. Derfor skaffet sykepleieren i hui og hast plass på et tomannsrom på en stor og bråkete avdeling. Pasienten ble urolig, redd og aggressiv, og de pårørende fortvilet. Men kommunen fikk berømmelse for god "samhandling". Slik kan vi ikke ha det

·        En sykehuslege vurderte at en døende kreftpasient burde bli i sykehuset. Men sengetallet var kuttet ned, og det strømmet på med nye pasienter. Flere lå i korridoren, og ledelsen presset stadig på for å redusere liggetiden. Sykehuset tjener lite penger på døende kreftpasienter. Pasienten og pårørende protesterte til ingen nytte. Pasienten ble skrevet ut som «ferdigbehandlet» og døde to dager senere. Slik kan vi ikke ha det.

·        En 85 år gammel dame som aldri hadde ligget i sykehus før, ble uklar og lagt inn til utredning. Man fant ikke noe galt ved undersøkelsen, så hun ble sendt til sykehjem. Dagen etter fikk de ikke kontakt med henne, og hun ble lagt inn igjen. I løpet av en uke var hun fem ganger i ambulanse på vei til og fra sykehus – erklært «ferdigbehandlet» hver gang.  Helseforetaket bokførte fem innleggelser i stedet for én, som hun ville hatt om hun hadde fått litt mer tid på sykehuset første gang. Slik kan vi ikke ha det.

Vi vet at dagens situasjon har ført til flere dødsfall. Dette må stoppe. Nå! Økonomifokuset går ut over pleie og behandling. Pasientenes lidelser kan ikke utgiftføres i noe regnskap. 

Vi sier likevel ikke at alt er feil eller elendig. Det er fortsatt mye bra i norsk helsetjeneste. Men de siste årene har vi dessverre tapt når det gjelder verdighet og kvalitet. Dersom utviklingen ikke snus, vil vi tape enda mer.

Vi har fortsatt mye å slåss for. Det er ikke for sent, men politikerne må forstå at vi trenger stø kurs ut av uføret. Helsetjenesteaksjonen ønsker å erstatte dagens markedsmekanisme, der fokuset er på økonomien. I stedet vil vi ha tilbake helsefagenes historiske verdigrunnlag. Den setter omsorgen for enkeltmennesket i sentrum. Vi vil ha tilbake tiden vi trenger til å diagnostisere, behandle, pleie og å gi omsorg til pasientene. Neste gang kan det bli meg som trenger hjelp. Eller deg...

·        Vi oppfordrer deg til å lese mer om vårt varsku. Her kan du lese mer om helsetjenesten, HTA og hva tallene viser: http://helsetjenesteaksjonen.no

·       Les også vårt neste varslerbrev i media.

·       Støtt vår kamp for et bedre og mer humant helsevesen med ditt klikk på "Helsetjenesteaksjonen" på Facebook.

NARVIK: Krever tidligere byggestart og økt aktivitetsnivå!

ÅPENT BREV TIL HELSEMINISTEREN FRA AKSJONSKOMITEEN FOR NARVIK SYKEHUS

Til Helseminister Jonas Gahr Støre

                                                                               Narvik 24.juni 2013

KAMPEN FOR NARVIK SYKEHUS

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus krever:

-       økt aktivitetsnivå ved UNN Narvik

-       tidligere byggestart for Nye Narvik sykehus

UNN Narvik skal være et fullverdig lokalsykehus for befolkningen i Ofoten og deler av Midt-Troms, og betjene ei befolkning på 30-40.000.  På somatisk side omfatter tilbudet generell kirurgi/ortopedi, indremedisin, intensivmedisin, gynekologisk tilbud /fødeavdeling, røntgenavdeling og laboratorium.

UNN Narvik har de siste årene lykkes i å rekruttere mange kompetente og entusiastiske overleger.  Paradoksalt nok erfarer vi at ambisjonsnivået for Narvik sykehus senkes og er i ferd med å bli så lavt at vi frykter for sykehusets fremtid.

UNN-styrets vedtak i sak 29/2011 uttrykker klart at UNN Narvik kun skal ha en minimumsbemanning for å ivareta kirurgisk vaktberedskap. Det faktum at UNN Narvik kun er tiltenkt en minimumsfunksjon på kirurgisk side er, etter vår vurdering, en klar trussel mot sykehusets fremtidige eksistens.

Når forventinger og ambisjonsnivå legges så lavt, er det vanskelig å rekruttere og beholde dyktige fagfolk og opprettholde faglig standard.  Som eksempler på problemområder vil vi nevne:

• Sykehuset har to ortopedistillinger, men ikke lenger vaktberedskap i ortopedi selv om mer enn tre fjerdedeler av all kirurgisk øyeblikkelig hjelp er nettopp dette.

• Kirurgisk seksjon har fire utdanningsstillinger for leger, men får bare ansette tre. Dette fører blant annet til at Helseministerens pålegg om tredelt vaktsjikt ikke kan gjennomføres. Dette fører videre til en uholdbar vaktbelastning for overlegene.

• Sykehuset oppfyller i dag alle krav til nest høyeste nivå (nivå 2) innen intensivmedisinsk behandling. Likevel har Helse Nord bestemt at UNN Narvik skal skaleres ned på laveste nivå. Intensivpasientene må da oftere kjøres til Harstad eller flys til Tromsø. Et slikt vedtak gjør det mer strevsomt å være pasient og mindre interessant å være anestesilege i Narvik. I tillegg er slik transport meget kostbar.

• Operasjonsavdelingen er allerede nedbemannet for å imøtekomme kravet til minimumsbemanning. 

• Medisinsk poliklinikk har i dag den laveste behandlingsandel av egne pasienter i hele Helse Nord. Dekningsgrad poliklinisk behandling: Unn Tromsø har 95 % dekning for sine pasienter, UNN Harstad har 82 %, mens UNN Narvik bare har 58 % dekning på poliklinisk behandling. Det betyr at 42 % av ”våre pasienter” må reise til andre sykehus.

• Helse Nord vedtok tidligere at de skulle utdanne gynekologer i nord for å sikre rekrutteringen til denne faggruppen. Det er ikke blitt gjort.

• Kirurgisk- og medisinsk sengepost er slått sammen. Antall pasientsenger er redusert fra 43 til 35, mot de ansattes tydelige råd. SINTEF Helse har beregnet behovet i Nye Narvik sykehus til 44 somatiske senger.

Et gledelig unntak er røntgenavdelingen, som rustes opp og styrkes.

Ambisjonsnivået for UNN Narvik i dag er for lavt til å opprettholde et faglig godt tilbud. Vi ønsker at lokalsykehuset vårt skal utrede og behandle en større del av pasientene i vår region.

For lav aktivitet gir lite faglige utfordringer, noe som fører til at dyktige leger søker seg til andre og mer aktive sykehus. Vi ser at UNN Harstad har helt andre vilkår for sin drift. Antall stillinger og størrelse på budsjettene er svært forskjellige.

UNN Narvik har nå ca. halvparten så mange pasienter, halvparten så mange overleger,

og halve budsjettet i forhold til Unn Harstad

Kompetanse er i dag ferskvare og leger er en mobil yrkesgruppe som lett søker seg til sykehus med bedre framtidsutsikter. Vi frykter at det med dagens aktivitetsnivå styres mot et distriktsmedisinsk senter, i stedet for sykehus, i Narvik.

Vi krever at Helseministeren, direktøren i Helse Nord RHF, og direktøren i Unn tar et

Initiativ til en heving av ambisjonsnivået ved UNN Narvik.

Vi er overbevist om at det vil gi et lønnsomt bidrag til pasientene og UNN.

Helse Nord har nettopp besluttet å utsette bygging av Nye Narvik sykehus fra 2018 til 2019. Dette mener vi er meget uheldig. Det gamle sykehusbygget er for lengst utdatert og lite egnet til sykehusdrift, til tross for omfattende nødreparasjoner.

Narvik er kjent for sin malmtransport med anløp av store malmskip, Ofotbanen med utskiping av jernmalm og omfattende godstransport. Og ikke minst så har vi en enorm godstrafikk på E6 gjennom byen. Vi har rasutsatte veier. Vi har to alpinanlegg og ekstremsport i Narvikfjellet. Vi har Norcems fabrikk i Tysfjord kommune, sør for Narvik, for å nevne noe. Dette gjør det nødvendig med nærhet til gode sykehustjenester.

Kvalitet er viktig og i Nord-Norge må det tas hensyn til avstand og geografi.

Aksjonskomiteen for Narvik sykehus

Eva Opshaug, Stein Johansen, Anta Fjellfoss, Eva V. Sørensen, Dagny Pettersen

Kopi: Helse Nord, UNN, ordfører i Narvik (vertskommune), Narvikregionen Næringsforening, Ofoten regionråd og media

--------------------------------------------------------------------------------------------------------
LES MER OM KAMPEN FOR NARVIK SYKEHUS HER: http://narviksykehus.blogspot.no

LOFOTEN: Etterlyser ROS(-analyse) fra Støre

LOFOTPOSTEN 17. APRIL 2013


Fødeaksjonsgruppa etterlyser risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) for fødende.

Aksjonsgruppen for et fullverdig fødetilbud har i likhet med politikere og innbyggere i lengre tid etterspurt en risiko- og sårbarhetsanalyse for Lofoten.

Ifølge Anders Paulsen i aksjonsgruppen fikk de under lokalsykehuskonferansen i august 2012, et «tåkete» svar om når den skal utføres.

– Det er særdeles viktig å få denne utredningen, for den er bærebjelken for Helse-Norge og Helse Nord sin vurdering av fødetilbudet. Når vi ikke får tilbakemelding og tidfesting kommer vi ikke videre, sier Paulsen.

LES OGSÅ: Hva ble sagt under den nasjonale fødekonferansen?

Derfor sendes det med hjelp av partiet Venstre, nå inn et skriftlig spørsmål til helseminister Jonas Gahr Støre om når utredningen kommer.

– Helseministeren må svare skriftlig på spørsmålet, sier Paulsen.

– Hvilke forventninger har dere til svaret?

– Vi forventer å få et konkret svar på når analysen skal utføres, samt at vi får svar på hvordan ministeren vil satse på kjernefunksjonene i Lofoten framover, sier han.

Gruppa har begrunnet spørsmålet med de kjente utfordringene, som vær, føre og avstander. Men ikke bare. Den nye seleksjonspraksisen skal oppleves utfordrende og tung.

– Den oppleves som et betydelig belastning og reduserer mulighetene for fars deltakelse, skriver gruppa.

De opplyser også i sitt brev til Støre, at det fortsatt ikke er opprettet følgetjeneste.

LES OGSÅ: – Fød på våren

• LES SAKEN I LOFOTPOSTEN VED Å KLIKKE HER