Lokalsykehus og akuttfunksjoner

INNLEGG I FJORDABLADET, 22. JULI 2008:

Lokalsykehus og akuttfunksjoner
Trond Inselseth, 22.07.08

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.


Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester, skriv Trond Insetseth. (Arkivfoto.) Dette skriv Trond Inselseth, fastlege og medisinsk rådgivende lege i Vågsøy, i dette innlegget.
Vil kort prøve å belyse den siste tids debatt om lokalsykehus og akuttfunksjoner fra primærlegens ståsted. Undertegnede har 24 års praksis som primærlege og langt over 2000 legevakter i utkant-Norge, nærmere bestemt i ytre Nordfjord.

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.

Synspunktene fra spesialistene ved Ullevål Sykehus er ukontroversielle. Pasienter med høyenergitraumer, multiskadde og hodeskader går allerede raskest mulig til region – eller sentralsykehus. Dette har lenge vært etablert medisinsk praksis, og selv sentralsykehuset passeres ofte i akuttfasen. Lokalsykehusene jeg kjenner er flinke til å se sine begrensninger og har vært pådrivere i etablering av slik pasientstyring..

Det er farlig på bakgrunn av denne lille pasientgruppen å trekke konklusjoner i forhold til den mye omtalte akuttfunksjonen, og å gi de ulike helseforetakene alibi for ytterligere å amputere beredskapen ved lokalsykehusene.

Mange lokalsykehus er allerede nede på det som må anses som en minimumsberedskap, nemlig:
• Medisinsk og kirurgisk (som regel ortopedisk) avdeling med døgnberedskap
• Heldøgns tilgang på radiologi og laboratorietjenester
• Heldøgn beredskap av anestesilege
• I de fleste tilfeller fødeavdeling med tilknyttet gynekolog/fødselslege med døgnberedskap

Akuttbegrepet omfatter i de fleste tilfeller alminnelige sykdommer og lidelser som trenger rask behandling i sykehus og der lokalsykehusene kan gi fullverdig og medisinsk god behandling. Når det gjelder bløtdelskirurgi er denne for lengst sentralisert. Den store gruppen av kirurgiske innleggelser dreier seg om ortopedi(sykdommer og skader i knokler og ledd). Mange av lokalsykehusene har solid ortopedisk kompetanse. Faller heldøgnsberedskapen, vil dette utløse følgende:

• Lokalsykehusets mulighet for å kunne fungere som utdanningsinstitusjon for turnuskandidater faller bort. Dette vil redusere kvalitet og kapasitet på utdanningen.
• Rekrutteringen til lokalsykehusene er allerede vanskelig, og ved å gjøre arbeidet mindre attraktivt vil små fagmiljøer kunne forvitre og bli borte.
• Store grupper pasienter vil få en uhensiktsmessig lang vei til behandling for tilstander der det ikke finnes medisinsk begrunning for slik tidsforlengelse og merkostnad.
• Lokalsykehusets funksjon som trygghetsbase reduseres i sterk grad med de psykologiske effekter dette vil ha for bosetting og etablering i distrikts-Norge på sikt.
• Lange reiseavstander på kveld og natt vil dramatisk øke antall samtidskonflikter og dermed kreve vesentlig økede ressurser til ambulansetjenesten. Slik satsing er ikke kjent..
• Ansvar og krav til primærlegene øker med avstand til sykehuset. Rekrutteringsvanskene i forhold til fastleger i distriktene tør være kjent. Nye leger vil i enda større grad vegre seg for fastlegestillinger langt fra sykehus med akuttfunksjon.

Dette er noen av argumentene for at det er viktig å tenke seg nøye om før det tas grep som endrer forutsetningene for dagens struktur i sykehusvesenet i utkant-Norge.
Jeg vil gjerne avslutte med å være litt personlig og illustrere situasjonen i mitt virkeområde. Eget fylke, Sogn og Fjordane, måler 150 km på kryss og tvers og deles av to dype fjorder. Fylket rommer 100 000 sjeler, knapt nok grunnlag for et sentralsykehus og i teorien mulig å betjene med ett sykehus ut fra folketall. Like fullt vil Nordfjords befolkning fra 1. august i henhold til Helse Førde sine planer sende all akutt ortopedi til Førde. Det vil si at pasienten sendes på reise i 2-3,5 timer med all akutt ortopedi, og den transport som går med ambulanse vil berøve aktuelle kommune for ambulansen i opp til sju timer.

For en hovedstadinnbygger ville dette bety at om han er så uheldig å falle og påføre seg et ankelbrudd ville han måtte dra langt nord for Lillehammer for å få hjelp. Om statsråden finner det for godt å la helseforetakene også nedlegge lokalsykehusenes fødeavdelinger, ville det samme gjelde for den fødende. Ingen i den regionen ville akseptere sånt.

Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester.

For næringslivet i en region som i stor grad bidrar til landets verdiskapning, er signalene provoserende. For den jevne mann og kvinne er signalene truende. Slik bør selv et fakkeltog møte en viss forståelse.

Vedtaket i Helse Førde er spesielt trist ettersom lokalsykehuset på Nordfjordeid i øyeblikket har det beste ortopediske miljøet i fylket. Jeg og mine kolleger i Nordfjord kan vanskelig skjønne hvordan man finner saklige argumenter for vedtaket. Vi kan ikke skjønne annet enn at helseforetaket skyter seg selv i foten. De bør se at lekkasjen ut av helseforetaket vil øke ettersom vi i Nordfjord både av beredskaps- og bekvemmelighetshensyn vil søke nordover.

Det kan argumenteres for sentralsykehus når det gjelder mange av de mindre spesialitetene, men ulempene ved og ytterligere amputere Nordfjord Sykehus fra dagens status er mange.

For å avslutte vil jeg påpeke at lokalsykehusene er grunnmuren i sykehustjenestene for distrikts-Norge. Om denne forvitrer og svekkes ytterligere vil konsekvensene fort bli større enn man i utgangspunktet hadde tenkt..

• LES INNLEGGET I FJORDABLADET PÅ NETT VED Å KLIKKE HER ELLER PÅ OVERSKRIFTA

Alta: Varsler krig om helsekutt

FINNMARK DAGBLAD: Alta og Karasjok står i fare for å miste poliklinikker når Helse Finnmark skal kutte 20 årsverk. Alta varsler kamp.

Fredag tar styret i Helse Finnmark stilling til kutt på 20 årsverk. I sakspapirene fremgår det at kutt i Alta og Karasjoks desentraliserte poliklinikker vil styrke og sikre et bra tilbud ved sykehuset i Hammerfest. Det reagerer politikere i Alta sterkt på. – Dette er en ren krigserklæring mot det helsetilbudet er som er kjempet fram i Alta. Jeg spår voldsomme reaksjoner, sier leder for hovedutvalget for helse og sosial, Torfinn Reginiussen.

Må ha balanse
I følge direktør i Helse Finnmark, Eva Håheim Pedersen er det kravet om økonomisk balanse som fører til at det må kuttes. – Vi forsøkte med flere tiltak fra årets start, men det viser seg at tiltak som skulle bremse bruk av overtid og vikarer har slått feil. Derfor er vi blitt pålagt å kutte 20 årsverk for å løse de økonomiske problemene, sier Håheim Pedersen.

I følge direktøren er det viktigste å opprettholde akuttberedskapen som den er i dag, og at det derfor må gå ut over det polikliniske tilbudet. – De aller sykeste må komme i første rekke, fortsetter Håheim Pedersen.

• Les saken i Finnmark Dagblad ved å klikke her eller på overskriften

Se opp for helseministeren

AVISEN AGDER: LØRDAG ETTERMIDDAG slapp han katten ut av sekken, helseminister Bjarne Håkon Hansen. Det er under utarbeidelse en stor og omfattende strategiprosess i Helse Sør-Øst. Direktør Jan Roger Olsen og styret i Sørlandet sykehus har krystallklart slått fast at både akuttfunksjon og fødeavdeling for sykehuset i Flekkefjord skal bestå. Det har skapt en nødvendig ro i forhold til de ansatte på sykehuset i Flekkefjord, for ikke å snakke om befolkningen i Listerregionen. Men så åpner helseministeren munnen, og alt brannslukningsarbeid som har foregått det seneste halve året er fullstendig bortkastet.

FOR HØR BARE: Helseminister Hansen mener kvalitet er viktigere enn avstand. Han ser for seg en sentralisering av akuttfunksjonene for sykehussektoren. I hans uttalelse ligger det også at fødeavdelinger igjen skal bli kikket nærmere etter i kortene. Helseminister Hansen vet at utspillet betyr bråk, men han velger å lytte til fagkompetanse på et av de største sykehusene, nemlig Ullevål universitetssykehus. Med respekt å melde: Å påstå at avstand ikke betyr noe i forhold til akuttfunksjoner på sykehusene må være det glade vanvidd.

VI TØR PÅSTÅ at utspillet er fullstendig på kollisjonskurs med de løfter som den rødgrønne regjering har gitt gjennom Soria-Moria. Det er et utspill som igjen skaper usikkerhet ved mange lokalsykehus, og det er et utspill som kommer til å sette sinnene i kok utenfor de sentrale strøk.

IKKE MINST TAKTISK for Arbeiderpartiet er dette en uttalelse som både Bjarne Håkon Hansen og regjeringspartiene kommer til å blø for. Er det noe som skaper engasjement rundt i vårt langstrakte land, så er det spørsmål om lokalsykehus. Å komme med slike uttalelser som Bjarne Håkon Hansen kom med et år før neste stortingsvalg, kommer ikke akkurat til å hjelpe Ap-kandidater rundt i landet.

MEN DET VERSTE med helseministerens utspill er likevel den usikkerhet han igjen klarer å skape på lokalsykehusene. I Flekkefjord har man kjempet en intens kamp for å skaffe spesialistleger. Det er et sykehus som fungerer. Likevel vet vi at slike utspill som de helseministeren kom med lørdag gjør situasjonen på lokalsykehusene svært vanskelig. Meget uklokt og meget arrogant i forhold til alle de som jobber og sliter for å skape funksjonelle lokalsykehus i Norge.

• Les saken i Avisen Agder ved å klikke her eller på overskriften

Akuttsentralisering: Inga avklaring i år

- Helseministeren vil ikkje avgjera ei eventuell sentralisering av akuttmottaka i landet før til våren, seier statssekretær Kari Henriksen.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

VG: Gi den nye helseministeren ditt helseråd

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har nettopp reist rundt i landet fior å få innspill til hvilken vei helse-Norge bør gå. Hvilke råd vil du gi helseministeren?

• Klikk her eller på overskriften for å delta.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ber om møte med ministeren

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har i dag sendt en forespørsel til departementet, om å få møte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen så snart som mulig.

Vi hadde egentlig tenkt å vente med å sende en forespørsel om et møte med den nye statsråden til over sommeren. Men på bakgrunn av meldinger i media som varsler sentralisering av akuttberedskap, ønsker vi å komme i dialog med Hanssen så snart som mulig.

Vi håper blant annet å bidra til å sikre at statsråden også får med seg andre synspunkter og erfaringer enn de som høyspesialiserte fagmiljøer i hovedstaden og større byer har spilt inn under statsrådens reise i Helse-Norge.

Reaksjoner på helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssens utspill om sentralisering av akuttberedskap

- Det er ikke noe hjelp i at kvaliteten er god hvis pasienten er dau før han kommer frem.

Lørdag uttalte den nye helseministeren Bjarne Håkon Hanssen at han vil sentralisere akuttmottakene i Norge.
På Nordfjord sykehus i Eid kommune reagerer de med vantro på helseministerens utspill.

Har en del å lære
Ansatte på sykehuset mener de at har et oppegående tilbud som er viktig for befolkningen. Samtidig sier de at det er viktig å ha kunnskap nok til å stabilisere kritisk syke om været ikke tillater at de blir sendt avgårde til andre sykehus.
De liker uttalelsene fra helseminister Hanssen dårlig og reagerer på at han ikke har gått i dialog med fagfolk på ditrikssykehusene først.
- Han må gå mye grundigere til verks og ta inn informasjon fra en større del av Helse-Norge før han uttaler seg, sier varaordfører i Eid kommune, Kjell Magne Åshamar fra Senterpartiet til TV 2 Nyhetene.
- Så han vet ikke nok på dette tidspunktet?
- Det er helt tydelig at han har en del å lære.

Hjelper ikke om pasienten er dau
Bjarne Håkon Hanssen uttalte at nærhet ikke er det viktigste kriteriet om man er akutt syk, men at kvaliteten på akuttmotteket er på topp. 71 år gamle Bjarne Hundeide som er innlagt på Nordfjord sykehus med en infeksjon i blodet, er glad for at hans lokale sykehus har et akuttmottak. Til helseministerens utspill svarer han følgende:
- Det er ikke noe hjelp i at kvaliteten er god hvis pasienten er dau før han kommer frem.

• Les hele saken på TV2 ved å klikke her eller på overskriften