Lokalsykehus og akuttfunksjoner

INNLEGG I FJORDABLADET, 22. JULI 2008:

Lokalsykehus og akuttfunksjoner
Trond Inselseth, 22.07.08

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.


Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester, skriv Trond Insetseth. (Arkivfoto.) Dette skriv Trond Inselseth, fastlege og medisinsk rådgivende lege i Vågsøy, i dette innlegget.
Vil kort prøve å belyse den siste tids debatt om lokalsykehus og akuttfunksjoner fra primærlegens ståsted. Undertegnede har 24 års praksis som primærlege og langt over 2000 legevakter i utkant-Norge, nærmere bestemt i ytre Nordfjord.

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.

Synspunktene fra spesialistene ved Ullevål Sykehus er ukontroversielle. Pasienter med høyenergitraumer, multiskadde og hodeskader går allerede raskest mulig til region – eller sentralsykehus. Dette har lenge vært etablert medisinsk praksis, og selv sentralsykehuset passeres ofte i akuttfasen. Lokalsykehusene jeg kjenner er flinke til å se sine begrensninger og har vært pådrivere i etablering av slik pasientstyring..

Det er farlig på bakgrunn av denne lille pasientgruppen å trekke konklusjoner i forhold til den mye omtalte akuttfunksjonen, og å gi de ulike helseforetakene alibi for ytterligere å amputere beredskapen ved lokalsykehusene.

Mange lokalsykehus er allerede nede på det som må anses som en minimumsberedskap, nemlig:
• Medisinsk og kirurgisk (som regel ortopedisk) avdeling med døgnberedskap
• Heldøgns tilgang på radiologi og laboratorietjenester
• Heldøgn beredskap av anestesilege
• I de fleste tilfeller fødeavdeling med tilknyttet gynekolog/fødselslege med døgnberedskap

Akuttbegrepet omfatter i de fleste tilfeller alminnelige sykdommer og lidelser som trenger rask behandling i sykehus og der lokalsykehusene kan gi fullverdig og medisinsk god behandling. Når det gjelder bløtdelskirurgi er denne for lengst sentralisert. Den store gruppen av kirurgiske innleggelser dreier seg om ortopedi(sykdommer og skader i knokler og ledd). Mange av lokalsykehusene har solid ortopedisk kompetanse. Faller heldøgnsberedskapen, vil dette utløse følgende:

• Lokalsykehusets mulighet for å kunne fungere som utdanningsinstitusjon for turnuskandidater faller bort. Dette vil redusere kvalitet og kapasitet på utdanningen.
• Rekrutteringen til lokalsykehusene er allerede vanskelig, og ved å gjøre arbeidet mindre attraktivt vil små fagmiljøer kunne forvitre og bli borte.
• Store grupper pasienter vil få en uhensiktsmessig lang vei til behandling for tilstander der det ikke finnes medisinsk begrunning for slik tidsforlengelse og merkostnad.
• Lokalsykehusets funksjon som trygghetsbase reduseres i sterk grad med de psykologiske effekter dette vil ha for bosetting og etablering i distrikts-Norge på sikt.
• Lange reiseavstander på kveld og natt vil dramatisk øke antall samtidskonflikter og dermed kreve vesentlig økede ressurser til ambulansetjenesten. Slik satsing er ikke kjent..
• Ansvar og krav til primærlegene øker med avstand til sykehuset. Rekrutteringsvanskene i forhold til fastleger i distriktene tør være kjent. Nye leger vil i enda større grad vegre seg for fastlegestillinger langt fra sykehus med akuttfunksjon.

Dette er noen av argumentene for at det er viktig å tenke seg nøye om før det tas grep som endrer forutsetningene for dagens struktur i sykehusvesenet i utkant-Norge.
Jeg vil gjerne avslutte med å være litt personlig og illustrere situasjonen i mitt virkeområde. Eget fylke, Sogn og Fjordane, måler 150 km på kryss og tvers og deles av to dype fjorder. Fylket rommer 100 000 sjeler, knapt nok grunnlag for et sentralsykehus og i teorien mulig å betjene med ett sykehus ut fra folketall. Like fullt vil Nordfjords befolkning fra 1. august i henhold til Helse Førde sine planer sende all akutt ortopedi til Førde. Det vil si at pasienten sendes på reise i 2-3,5 timer med all akutt ortopedi, og den transport som går med ambulanse vil berøve aktuelle kommune for ambulansen i opp til sju timer.

For en hovedstadinnbygger ville dette bety at om han er så uheldig å falle og påføre seg et ankelbrudd ville han måtte dra langt nord for Lillehammer for å få hjelp. Om statsråden finner det for godt å la helseforetakene også nedlegge lokalsykehusenes fødeavdelinger, ville det samme gjelde for den fødende. Ingen i den regionen ville akseptere sånt.

Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester.

For næringslivet i en region som i stor grad bidrar til landets verdiskapning, er signalene provoserende. For den jevne mann og kvinne er signalene truende. Slik bør selv et fakkeltog møte en viss forståelse.

Vedtaket i Helse Førde er spesielt trist ettersom lokalsykehuset på Nordfjordeid i øyeblikket har det beste ortopediske miljøet i fylket. Jeg og mine kolleger i Nordfjord kan vanskelig skjønne hvordan man finner saklige argumenter for vedtaket. Vi kan ikke skjønne annet enn at helseforetaket skyter seg selv i foten. De bør se at lekkasjen ut av helseforetaket vil øke ettersom vi i Nordfjord både av beredskaps- og bekvemmelighetshensyn vil søke nordover.

Det kan argumenteres for sentralsykehus når det gjelder mange av de mindre spesialitetene, men ulempene ved og ytterligere amputere Nordfjord Sykehus fra dagens status er mange.

For å avslutte vil jeg påpeke at lokalsykehusene er grunnmuren i sykehustjenestene for distrikts-Norge. Om denne forvitrer og svekkes ytterligere vil konsekvensene fort bli større enn man i utgangspunktet hadde tenkt..

• LES INNLEGGET I FJORDABLADET PÅ NETT VED Å KLIKKE HER ELLER PÅ OVERSKRIFTA