KOMMENTAR: Vil Høie stille stormen?

Vil han stille stormen?

Det er store forventninger til den nye helseministeren.

Det blir interessant å se om han får arbeidsro, skriver Stein Aabø.

KOMMENTAR I DAGBLADET 21. OKTOBER 2013 AV STEIN AABØ

DE SISTE ÅRA har det nærmest vært borgerkrig i helsesektoren. Leger, sykepleiere og andre pleiere har reist seg på bakbeina og brølt mot den rødgrønne regjeringen og dens helsebyråkrati. Flere statsråder har fått unngjelde. Sylvia Brustad holdt ut i tre år. Bjarne Håkon Hanssen i ett, Anne Grete Strøm-Erichsen i tre år og Jonas Gahr Støre i ett, før velgerne avsatte ham og alle hans partifeller.

MISNØYEN MED helsepolitikken har vært bemerkelsesverdig. Kanskje har den også vært utslagsgivende. Ap-statsrådene og deres statssekretærer har nærmest tatt bolig i Dagsnytt 18 for å forsvare regjeringen og det inntil nå rådende helseregime. Mediene har hatt rikelig tilfang på skandaler, livsfarlige tilstander, uverdige forhold og ikke minst beretninger om et forhatt og ødeleggende helsebyråkrati. Bekymringsmeldinger ble med ett «hot stuff».

DET KAN NESTEN virke som om «alle» har fått spalteplass. Og den nyss utnevnte helseminister Bent Høie har hatt politisk nytte av opprøret. Langt på vei har han støttet det. På noen punkter er det også enighet mellom opprørerne og den nye regjeringen. Blant annet vil den adhoc-opprettede Helsetjenesteaksjonen og den nye regjeringen fjerne de regionale helseforetakene, selv om Høie nå har sagt at det kan drøye. Meningen med dem har vært å administrere helseressursene i en region, sørge for at arbeidsdelingen mellom sykehusene er optimal, at budsjettene overholdes, at det ikke brukes mer penger enn det Stortinget har bevilget og at investeringer er i henhold til planer og fornuft.

BÅDE REGJERINGEN og Helsetjenesteaksjonen vil at sykehusene - altså de enkelte helseforetak - får større selvstendighet, og at departementet holder overblikket over helseressurser og helseinnsats. Ved å fjerne regionene vil man slippe et administrativt mellomledd. Men det vil også innebære en sentralisering. De som i dag sorterer under Helse Nord, Helse Vest og Helse Midt-Norge vil trolig føle at avstanden til Oslo blir litt for stor. Representanter for disse regionene har i noen sammenhenger gitt uttrykk for at de slett ikke er imot regionale helseforetak.

Det er i Oslo krigen har rast. Og den har først og fremst sammenheng med sammenslåingen av Oslo-sykehusene, nedleggingen av Aker og flyttingen av et stort pasientgrunnlag til det nye, moderne sykehuset på Lørenskog, Ahus. Konflikten har i stor grad gått mellom tillitsvalgte i Oslo universitetssykehus og ledelsen i Helse Sør-Øst. Sjefen der het i mange år Bente Mikkelsen. Hun ledet og gjennomførte den såkalte Hovedstadsprosessen som sammenslåingen ble kalt. På papiret virket den logisk og fornuftig. Men den møtte motstand fra medisinskfaglig hold. I flere år har det derfor vært en stillingskrig mellom de ansatte og deres styrende.

EN FORLØPER VAR STRIDEN om sykehotellet ved Radiumhospitalet. Da sto leger, sykepleiere, pasienter og pårørende mot helsestatsråd og helsedirektører. Sykehusdirektøren som hadde tatt seg til rette måtte gå, men regjeringen tapte sympati. Det fortsatte under den langvarige og krevende samlingen av Oslo-sykehusene. Fagmiljøer ble brutt opp, tillitsvalgte kjempet imot i full offentlighet. Overflytting av helsepersonell fra OUS til Ahus gikk ikke som planlagt. Kriser oppsto begge steder. Og begge steder har sjefer måttet ta sin hatt og gå. Torsdag i uka som gikk skrev lederen for Helstetjenesteaksjonen, professor i geriatri, Torgeir Bruun Wyller, i sin blogg: «Enda en av sjakkbrikkene i den skandalebefengte Oslo-prosessen - Hulda Gunnlaugsdottir - har falt».

DE SISTE ÅRA har «byråkrat» fått sin renessanse som skjellsord. Det samme har skjedd med «New Public Management». Det er samlebetegnelser som egner seg godt som gode fiender. For ingen ser ut til å like byråkrati og målstyring. Særlig ikke på sin egen arbeidsplass. Leger og sykepleiere vil «ta faget tilbake». Ap har vært det eneste partiet som har forsvart helsereformen fra 2002. Men også i Ap har man innrømmet at det er svakheter i systemet. Protestene fra lege- og sykepleierhold har virket.

NÅ HAR BENT HØIE inntatt Helse- og omsorgsdepartementet. Det sies at hans oppgave er en «mission impossible». Det er slett ikke sikkert at Helsetjenesteaksjonen anser sin «mission accomplished.» Det er det foreløpig ingen tegn som tyder på. Jeg sier som redaktøren i Dagens Medisin, Markus Moe: «Lykke til, Høie».

• LES KOMMENTAREN (OG DEBATTEN UNDER) I DAGBLADET VED Å KLIKKE HER