Kontrollkomiteen på Stortinget skal ha høring om omstillingsprosessen i Oslo

Åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fredag 2. mars 2012

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Omstillingen ved Oslo universitetssykehus ().

Fredag 2. mars
	UTKAST TIL PROGRAM
09.00 - 09.05	Åpning ved komitéleder Anders Anundsen
09.05 - 10.25	Den norske legeforening Norsk sykepleierforbund Fagforbundet , Jan Davidsen, leder og Mari Sanden, leder Fagforbundet Oslo Jomar Kuvås
10.25 - 10.35	PAUSE
10.35 - 11.50	Stener Kvinnsland, styreleder Oslo universitetssykehus Bjørn Erikstein, adm. direktør Oslo universitetssykehus Steinar Marthinsen, tidl. styreleder Oslo universitetssykehus med bisittere Cathrine M. Lofthus, dr. med. og Eva Bjørstad, dir. for fag og pasientsikkerhet Siri Hatlen, tidl. adm. direktør Oslo universitetssykehus
11.50 - 12.10	PAUSE
12.10 - 13.20	Per Anders Oksum, styreleder Helse Sør-Øst RHF Frode Alhaug, tidl. styreleder Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen, adm. direktør Helse Sør-Øst RHF
13.25 - 14.30	Lars E. Hanssen, direktør Statens helsetilsyn med bisittere Geir Sverre Braut, ass. direktør og Gorm Are Gammeltvedt, avd. direktør Petter Schou, fylkeslege Oslo og Akershus
14.30 - 14.40	PAUSE
14.40 - 15.45	Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Helse- og omsorgsdepartementet

Høringen vil foregå i Stortingets komitéhus i Akersgt. 18 - rom Høringssal 1. Vi gjør oppmerksom på at høringene i rom HØRINGSSAL 1 normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 18.

• KLIKK HER FOR Å LESE SAKEN PÅ STORTINGETS NETTSIDER

• KLIKK HER FOR Å FØLGE SAKSGANGEN

Nordfjord: På dette sykehuset jobber operasjonsteamet med kryssord

TV2.NO:  En helt vanlig dag på jobben ved Nordfjord sjukehus. 

– Helt vanvittig at vi bare strikker, drikker kaffe og løser kryssord, sier sykepleierne.

Ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus i Nordfjordeid ble hastenedlagt før jul. Men operasjonsteamet ved avdelingen må fortsatt være i beredskap for keisersnitt.

Det betyr at teamet dag etter dag sitter i døgnberedskap nesten helt uten arbeidsoppgaver. Samtidig må folk vente i dagevis på operasjoner ved Førde sykehus, ti mil unna.

– Det er helt vanvittig hele greien. Her sitter vi og strikker og drikker kaffe, og gjør ingenting. Imens vokser helsekøene rundt oss, sier anestesisykepleier Hildegunn Este.

Pause hele dagen

For operasjonsteamet har byttet skalpell med kulepenn. Dagene som før gikk til operering av knuste håndledd og albuer, går nå til småprat og løsing av kryssord.

I fjor var situasjonen en ganske annen. Da ble det utført over tusen kirurgiske inngrep på ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus.

– Fra å være et høyt oppegående team i full aktivitet, sitter vi her nå og gjør veldig lite. Vi drikker kaffe, prater og strikker, sier anestesisykepleier Oddlaug Lyslo.

Ansatte reagerer

Nordfjord sjukehus er organisert under Helse Førde. I juni i fjor vedtok helseforetaket å hastenedlegge den ortopediske avdelingen. Ifølge de ansatte ble vedtaket truffet etter et benkeforslag.

Men siden fødeavdelingen fortsatt er i drift må operasjonsteamet på 16 personer rullere på å være i døgnberedskap, i tilfelle de må utføre et keisersnitt. Ifølge de ansatte skjer dette svært sjelden.

Operasjonssykepleier Siri Myklebust viser rundt i de tomme operasjonssalene.

– Det er veldig trist å se på nyhetene at helsekøene vokser når vi kunne tatt hånd om pasientene her, sier hun til TV 2.

– Helt vanvittig

Paradokset er slående: Mens resten av Helse-Norge sliter med lange køer og mangel på ressurser, har Nordfjord sykehus alt de trenger men får ikke lov til å hjelpe pasienter selv med enkle skader. Utstyret står her, flere titalls sengeposter er ledige og personalet er på jobb – på pauserommet.

Men de ansatte er alt annet enn tilfredse over late dager.

– Etter 25 år som anestesisykepleier, med full rulle hele tiden – så er dette helt vanvittig, sier anestesisykepleier Hildegunn Este.

– Jeg har ikke ord. Det er sløsing med kvalifisert personell som det er stort behov for ellers i landet. For ikke å snakke om de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er forferdelig at vi sitter her, sier Oddlaug Lyslo.

– Ikke optimalt

På spørsmål om hvorfor avdelingen ble hastenedlagt, får vi dette svaret fra Helse Førde:

– Det er fordi styret i Helse Førde mente det var bedre å legge ned med en gang. Vi skulle ønske at vi kunne brukt de ansatte mer aktivt enn det som er tilfelle i dag. Men det er sånn at i alle omstillingsprosesser så kan det bli vekselssituasjoner, når man skal gå over fra gammel til ny drift, som gjør at sånne situasjoner oppstår, sier Tore Dvergsdal klinikkdirektør ved kirurgisk klinikk i Helse Førde.

Helseforetaket har vedtatt at også fødeavdelingen ved Nordfjord sjukehus skal legges ned i oktober i år.

Venteliste ved andre sykehus

Konsekvensen av hastevedtaket er at pasienter fra hele Nordfjord sendes ti mil til Førde sentralsjukehus. Her forteller mange at de opplever å måtte vente i dagevis på nødvendige inngrep.

Ragnhild Bruvoll fra Sandane brakk hånden for tre uker siden. Hun måtte vente i ti dager før hun ble operert.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte vente i ti dager. Med de køene de har i Førde så virker det meningsløst at de ikke får operere i Nordfjord, når de har både kapasitet og alle ressursene, sier Bruvoll til TV 2.

Helse Førde hevder imidlertid at de har tilstrekkelig god nok kapasitet ved de andre sykehusene.

– Ja, det har vi. Det viser seg at ventelistene våre går ned og har gjort det over lengre tid, sier Tore Dvergsdal.

Men pasienten TV 2 treffer er ikke fornøyd.

– Da har jeg lyst til å spørre hva som er urimelig lange køer? Når du må vente i ti til 13 dager så tenker jeg at det er lenge og gå å verke. Dette har både en menneskelig side og en samfunnsøkonomisk side, sier Bruvoll.

• Se innslaget på TV2.no ved å klikke HER

Ahus-forsker med bok "På helsa løs" om den bedriftsøkonomiske tankegangen i helseforetakene

Mer ut av hver helsekrone

Sykehus-budsjettene er doblet på ti år.

ROMERIKES BLAD  Ahus-forsker Eli Berg kritiserer i sin nye bok «På helsa løs» den bedriftsøkonomiske tankegangen i helseforetakene og på sykehusene. Økonomimodellen er på kollisjonskurs med sykehusenes samfunnsoppdrag, mener forfatteren og legen som har fulgt 80 Ahus-ansatte før, under og etter omorganiseringen og innflyttingen i nytt sykehus på Nordbyhagen i Lørenskog.

Det er helsepersonellets bekymringer hun målbærer i boka. Det er forståelig at de ansatte uroes over at beslutningene de tar, ikke bare skal være medisinsk, men også økonomisk fundert.

Det var tidligere helseminister Tore Tønne (Ap) som for over ti år siden var hovedarkitekten bak modellen med helseforetak. Staten tok over sykehusene fra fylkeskommunene. Sykehusene fikk én eier framfor 19, og landet ble delt inn i helseregioner.

Modellen innebar også at sykehusene skulle drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, selv om helsetjenester skiller seg fra markedstenkningen på den måten at det gjerne er tilbudet som styrer etterspørselen. Helsekøer er jo gjerne et resultat av medisinske framskritt.

Sykehus kan ikke gå konkurs, men det er slutt på tiden da overskridelser ble dekket inn med ekstrabevilgninger. Budsjettdisiplinen er skjerpet. Ahus må i år gjennom en ny hestekur etter 200 millioner kroner i minus i 2011, et meget krevende år med utvidelse av opptaksområdet. Det kan sies mye om sykehusmodellen og kravet til forretningsmessig drift, men to momenter har i alle fall fungert: Det lønner seg nå å bruke utstyr og bygninger mer effektivt. Regioninndelingen gir også bedre arbeidsdeling sykehusene imellom.

Siden staten overtok sykehusene fra fylkene i 2002 er dessuten budsjettene doblet. Norge bruker mer enn de fleste europeiske land på helse, men vi får vi mindre ut av pengene enn nasjoner det er naturlig å sammenligne oss med. Derfor er det på sin plass å spørre om sykehusene våre drives effektivt nok. Den bedriftsøkonomiske tenkningen er ikke perfekt, men hjelper forhåpentlig sykehusene til å få mer ut av hver krone – til brukernes beste.

• Les saken i Romerikes blad ved å klikke HER

Lofoten: Ført bak lyset av Helse Nord

VESTERÅLEN ONLINE  Lofotposten har intervjuet ordfører i Vestvågøy Jonny Finstad om fødesituasjonen i Lofoten. Og Finstad er ikke fornøyd.

– Det har aldri vært fremme i dagen å selektere gravide til Vesterålen. I alt vi er forelagt av dokumenter og rapporter står det at Bodø er vårt andre sykehus. Vi er direkte ført bak lyset og nå må noen røske opp i dette, sier han og viser til at Helse Nord har styremøte i Oslo tirsdag.

– Tilliten til foretaket begynner å bli tynnslitt. Jeg ser for meg at de nå vil sende brorparten til Vesterålen, sier Finstad.

Fra sykehuset i Vesterålen er det ikke lagt skjul på at man venter flere fødsler i 2012 som direkte følge av forholdene omtalt. I 2009 og 2010 var det begge årene 14 lofotkvinner som fødte på Stokmarknes. I 2011 var det 29. Det tallet ventes å stige inneværende år.

• Les saken på Vesterålen Online ved å klikke HER

Narvik: Folkemøte onsdag 22. februar kl. 18 - Felles fremtid og felles løft for UNN og kommunen

Universitetssykehuset Nord- Norge og Narvik kommune inviterer til Folkemøte
onsdag 22. februar kl. 1800
i bystyresalen, Narvik rådhus

Felles framtid og felles løft for UNN og kommunen 
Møteleder: Hilde Pettersen
Varighet: kl. 1800-1930
Velkommen til folkemøte ved Hilde Pettersen

Tid
Onsdag 22. februar 2012

Program:
Kort om bakgrunnen for møtet og hvorfor kommunen og sykehuset arrangerer dette sammen.
Grunnpilarer for et godt lokalsykehus i Narvik ved administrerende direktør, Tor Ingebrigtsen

Renovering av dagens sykehusbygg - status
Nytt sykehus i Narvik - status
Styrking av fødeavdelingen med nyrekruttering
Styrking av ledelsen i UNN Narvik
Helseekspressen mellom Narvik og Tromsø
Samhandling mellom Narvik kommune og UNN; hva gjør vi konkret nå?
Narvik kommune som vertskap for lokalsykehuset –
muligheter for samarbeid og felles utvikling
ved ordfører Tore Nyseter og kommunalsjef Wenche Folberg

Senter for rehabilitering, observasjon og etterbehandling (REO)
Andre tema fra Narvik kommune?

Spørsmål fra salen
Avslutning

Vesterålen: Fødselstallene stiger

VESTERÅLEN ONLINE  Fødselstallene i Vesterålen stiger. Det har blant annet å gjøre med overføringer fra Lofoten.

Helse Nord gjennomførte en større prosjekt i 2011 som hadde med fremtiden for desentralisert fødselsomsorg i Nord-Norge. Det prosjektet videreføres inneværende år.

Styrker fødselsomsorgen

I påvente av en ferdig plan har direktør Lar Vorland i Helse Nord iverksatt en ressursmessig styrking av fødselsomsorgen i nord. Helseforetakene har totalt fått tildelt 6,5 millioner kroner. Seks millioner kroner er fordelt til HF-ene, og er tenkt å dekke nye stillinger for jordmødre og leger. Tildeling av eventuelle ytterligere ressurser for 2012 skal vurderes i forbindelse med budsjettregulering våren 2012.

I hele landet skjer den glidningen at såkalte risikofødende overføres fra fødestuer til fødeavdelinger og fra fødeavdelinger til kvinneklinikker. De endringene som gir størst utslag er at overvektige fødende og kvinner som tidligere har hatt keisersnitt nå skal tas imot på et høyere nivå. Grovt estimert forventer man at rundt 10 prosent av alle fødende flyttes opp et nivå. Dette vil gi kvinneklinikkene en utfordring, da de per dags dato i begrenset grad er rustet til å ta imot det høyere pasientantallet. De små fødeinstitusjoner kan få utfordringer ved at fødselstallene blir lave. De nye kriteriene planlegges innført i Helse Nord fra 1. mars 2012.

Flere til Vesterålen

For sykehuset i Vesterålen sin del vil endringene føre til flere fødende. Sykehuset i Lofoten har fødestue, og der blir vanskelige tilfeller overført til Vesterålen, som igjen overfører de vanskeligste tilfellene til Bodø.

Dette gjelder eksempelvis insulinavhengige sukkersyke fødende, og i tilfeller der fødselen ser ut til å starte tidlig - før uke 35.

Vil øke med minst 50

- Endringene trådte for vår del i kraft i fjor høst, og vi merket en større pågang. Den pågangen tar vi med oss inn i dette året, og fødselstallene vil dermed stige i Vesterålen, sier jordmor Vibeke Slåttnes, som antyder at man kan ende på godt over 50 flere fødsler i 2012 enn det var i fjor.

- Vi har også en del innvandrere i regionen. De bidrar til å holde fødselstallene oppe, og det gjør også støtteordninger som gjør det vanligere med tre og fire barn nå enn det vi så tidligere, sier hun.

Svært lav dødelighet

Det kan forøvrig være verdt å merke seg at dødeligheten rundt fødsel ifølge Folkehelseinstitutttet nå er så lav i Norge at man ikke kan forvente noe særlig videre reduksjon. Likevel ønsker man i Helse Nord å gjøre tjenesten mer forutsigbar, robust og sikker. På denne måten vil kvinnene og deres familier få oppleve trygghet for at de blir behandlet på rett sted til enhver tid med rett kompetanse tilgjengelig, når det er behov for det og uten risiko for overbehandling. Kravene legger opp til at systemet sikrer at risikoen for å gjøre feil er redusert til et minimum, heter det i begrunnelsene for det siste års omlegginger.

• LES SAKEN I VESTERÅLEN ONLINE VED Å KLIKKE HER

Mari siste førstefødende på Tynset

AVISA ØSTLENDINGEN 

Mari Øien fra Alvdal er den aller siste førstegangsfødende som får lov til å føde på fødestua ved sjukehuset på Tynset. Heretter vil hennes medsøstre bli sendt til Elverum eller Trondheim.

– Jeg er veldig glad for at jeg får føde på Tynset, og slipper å bli sendt langt vekk, sier Mari Øien i Alvdal.

Øien har termin 1. mars, og har fått beskjed om at hun er den siste førstegangsfødende som får føde ved fødestua på Tynset.

– Det er så godt å tenke på at jeg slipper å bli kjørt langt med rier til sjukehuset, og slipper hjemturen dagen etter fødselen, sier Øien, som er spent på om det kommer jente eller gutt.

Førstegangsfødende Mali Hagen Hogstad i Tylldalen har derimot fått klar beskjed om at hun skal sendes vekk når hun skal føde, enten 19 mil til Elverum eller 17 til Trondheim. Hun har termin 14. april.

– Hadde jeg fått lov, hadde jeg nok valgt å føde på Tynset. Men ettersom det ikke lenger er noe alternativ vil jeg nok dra til Trondheim, sier Hagen Hogstad.

– Bør føde lokalt

Hun synes det er dumt at førstegangsfødende nå nektes å føde lokalt.

– Så lenge alt ser normalt ut, burde også førstegangsfødende få føde på Tynset, mener Hagen Bolstad.

Etter de gjeldende retningslinjene skal ikke førstegangsfødende føde på fødestuer, men skal henvises til fødeavdelinger eller fødeklinikker.

Fødestua ved sjukehuset på Tynset har siden 2002 hatt dispensasjon, slik at førstegangsfødende likevel har fått lov til å føde.

Dette i påvente av en doktorgradsavhandling angående førstegangsfødende, som det til slutt ikke ble noe av.

Forrige uke ble det bestemt at det ikke lenger skulle søkes slik dispensasjon.

– Fulgt rådet

– Vi har fulgt rådet fra fødestuas faglige rådgiver, og heretter vil vi drive fødestua etter de statlige retningslinjer som er satt, sier konstituert divisjonsdirektør ved sjukehuset på Tynset, Astrid Skotte.

Hun påpeker at medisinske tilrådinger er det aller viktigste, ikke antall fødende på fødestua.

– Kan dette være starten på slutten for fødestua på Tynset?

– Nei. Vi vil jobbe aktivt med at jordmødrene får mer og bedre hospitering, sier Skotte.

Men hun påpeker at det er bekymringsfullt dersom de som kan føde på Tynset, velger bort den lokale fødestua.

Jordmor Marian Eggen påpeker at det årlig har vært mellom åtte til 18 førstegangsfødende som har fått lov til å føde på Tynset.

I fjor ble det født totalt 61 unger på fødestua i Tynset, mens 80 fødende ble sendt for å føde enten i Trondheim eller Elverum.

– Bør beholde fødetilbudet

Høyres Berit Nordseth Moen mener Tynset kommune bør kjempe for å beholde fødetilbudet. 

– Dette er en politisk sak som ordføreren bør ta tak i, sier Moen.

Hun frykter at kutt i det lokale fødetilbudet for førstegangsfødende bare er starten på enda flere kutt.

– Det er stor politisk enighet i Tynset om at sjukehuset på Tynset bør ha et fullverdig fødetilbud. Til slutt kan det ende med at fødestua legges ned og alle de fødende blir sendt vekk når de skal føde, sier Moen.

Ambulanse og rier

Hun har selv erfaring med å bli kjørt i ambulanse til Elverum med kraftige rier, noe hun endte opp med på fødsel nummer to.

– Dette er ikke noe jeg vil anbefale andre, selv om det er fint at tilbudet finnes når man må. Men har man en forventet ukomplisert fødsel, bør også førstegangsfødende få føde lokalt, sier hun.

På Tynset-ordfører Bersvend Salbu (SV) kom kuttet i fødetilbudet som en overraskelse.

– Det var beklagelig. Dette har vi ikke blitt informert om, sier han.

Ordføreren har forståelse for at nasjonale retningslinjer skal følges, men mener det likevel må være mulig å søke dispensasjon.

– Dette med bakgrunn i de lange avstandene vi har til nærmeste fødeavdeling, sier Salbu som lover å ta saken videre.

• Les saken i avisa Østlendingen ved å klikke HER

Koordinators kommentar: Vi som har forsvart små fødeavdelinger og forsterkede fødestuer er ofte blitt møtt med at fødestua på Tynset har så bred oppslutning - og at det går så bra der. 

Opplysningen om at det er flere fødekvinner som blir sendt til Trondheim og Elverum enn som føder på Tynset er helt nye for oss og direkte i strid med det vi er blitt fortalt tidligere. 

Hvis det nå vil bli ennå færre som føder på fødestua på Tynset, så vet vi jo av erfaring hvordan det vil gå i neste runde. 

Høring om endringer i helseforetaksloven - frist 20. mars!

HØRINGSBREV FRA 22. DESEMBER 2011, FRA HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

OM ENDRINGER I HELSEFORETAKSLOVEN. HØRINGSFRIST 20. MARS.


KLIKK HER FOR Å FINNE SAKSPAPIRENE.

Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette forslag til endringer i helseforetaksloven på høring.

Det er ti år siden helseforetaksmodellen ble tatt i bruk som tilknytningsform for spesialisthelsetjenesten. I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) ble Stortinget orientert om at regjeringen, på grunnlag av de erfaringene som er gjort til nå, vil foreta en gjennomgang med sikte på mulige forbedringer i modellen og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering av styringspraksis, og regional og lokal forankring. Det tas sikte på at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden.

I innstillingen til meldingen til Stortinget, viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til Soria Moria II-erklæringen som omhandler foretaksmodellen, og som slår fast at spesialisthelsetjenesten er et statlig ansvar, og at det vesentlige av tjenestene bør utføres gjennom de statlig eide helseforetakene. Flertallet mener at eierstyringen av foretakene som hovedregel bør konsentreres om overordnede forhold, men slår fast at dagens helseforetaksmodell ikke setter noen begrensning på eiers rett til å styre. Det vil alltid være politisk myndighet som har øverste beslutningskompetanse og ansvar for hvilke saker som skal styres politisk.

Komiteen støttet at det skal gjøres en gjennomgang og en evaluering med sikte på forbedringer av helseforetaksmodellen og nødvendige endringer/tilpasninger i lovverket. Komiteen mener det er nødvendig at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden. Komiteen mener at det i denne gjennomgangen og evalueringen må legges vekt på rolle, størrelse, befolkningsgrunnlag, funksjon og hvordan styrene fungerer, styrenes legitimitet, samt regional og lokal forankring.

Departementet mener at det på to områder er spesielt behov for å fremskaffe et bedre faktagrunnlag før det foretas en nærmere vurdering av om det bør foretas mer omfattende endringer av modellen. Det er ønskelig med en ekstern, uavhengig kartlegging av de regionale helseforetakenes roller, funksjon og ressursbruk innenfor systemet før det tas standpunkt til det regionale nivåets fremtidige rolle.

Styrene har ansvaret for oppnåelsen av de helsepolitiske målsettingene som settes for foretakene. Styrene skal bidra til å skape legitimitet for de regionale helseforetakene og helseforetakene som selvstendige virksomheter. Det vil derfor bli gjennomført en evaluering for å belyse om styrene faktisk bidrar til å fylle rollene de var tiltenkt i modellen og hvilken merverdi dette gir i et styringsmessig perspektiv. I denne sammenheng er det aktuelt å vurdere styrenes sammensetning og om prosessen for utnevning av flere aktive politikere bidrar til økt legitimitet og bedre lokal og regional forankring. Det er foretatt utlysning av oppdrag om ”Kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk” og ”Evaluering av rolle og funksjon for styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene”. Det var frist for å komme med tilbud 1. desember 2011. Det forventes at arbeidet ferdigstilles sommeren 2012.

Forslaget til endringer i helseforetaksloven som sendes på høring nå, er basert på erfaringer med helseforetaksmodellen i praksis. I løpet av de ti årene som har gått har det blitt foretatt noen endringer i modellen uten at det har vært nødvendig med lovendringer, for eksempel krav om åpne styremøter. Departementet foreslår at disse endringene blir tatt inn i loven slik at loven selv kan gi et mer helhetlig bilde av helseforetaksmodellen. I tillegg foreslås å utvide de organisatoriske valgmulighetene som det i praksis har vist seg at det er behov for, for eksempel åpne for mer omfattende bruk av helseforetak som alternativ til ansvarlig selskap og aksjeselskap. Det foreslås også at den nasjonale styringen av spesialisthelsetjenesten i større grad synliggjøres i helseforetaksloven.

Høringsfristen er satt til 20. mars 2012.

Høringsnotat kan lastes ned fra helse- og omsorgsdepartementets internettsider på følgende adresse:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer

Vi ber fortrinnsvis om at høringsuttalelser blir sendt elektronisk til:
Postmottak@hod.dep.no

Høringsuttalelser kan også sendes i papirversjon til:

Helse- og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo

Med vennlig hilsen

Kari Sønderland e.f.
ekspedisjonssjef
                                                                              Lise Forfang
                                                                              spesialrådgiver