RJUKAN OG KRAGERØ: Høie bekrefter nedlegging av akuttfunksjonene

NRK TELEMARK 5. JUNI 2014

Helseminister Bent Høie har stadfestet vedtaket fra Sykehuset Telemark og Helse Sør-Øst om å legge ned akuttfunksjonene ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus.

Det opplyste Høie til NRK klokken 8.45.

• Alt om sykehuskampen i Telemark

Styret i Helse Sør-Øst vedtok denne uken å støtte vedtaket som ble gjort ved Sykehuset Telemark HF. Dermed ser det ut til at akuttfunksjonene ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus blir lagt ned.

Telemark har en befolkning på 170 000 innbyggere og akuttfunksjoner fire steder. Det gir for dårlig grunnlag for å opprettholde kvalitet og tilfredsstille fremtidige krav til kompetanse og kvalitet i akuttmottakene i fylket, mener ministeren.

Samler akuttfunksjoner i Skien og Notodden

– Jeg har stadfestet vedtaket fra styret i Helse Sør-Øst om å legge ned akuttfunksjonene i Kragerø og på Rjukan, sier Høie.

• Les også: En siste bønn for Rjukan sykehus | – Vi har ikke tenkt å gi oss

– Det er en konklusjon som jeg mener best ivaretar pasientsikkerhet og kvalitet for hele befolkningen i Telemark, ved å samle akuttfunksjonene i Skien og Notodden, sier helseministeren.

– Samtidig har jeg også sagt at Sykehuset Telemark må oppdatere og fornye sine planer for de prehospitale tjenestene, det som er akuttfunksjoner utenfor sykehusene, før tilbudet på Rjukan blir lagt ned, sier Høie om beslutningen sin.

Forstår at det oppleves tungt

Saken er dermed avsluttet, sier Høie. Slike vanskelige saker skal avgjøres av ham.

– Jeg har valgt å til slutt ta denne beslutningen inn til meg, for jeg mener at det er en så vesentlig endring at den må behandles politisk hos meg. Jeg gjør derfor ikke som mine forgjengere har gjort, å skyve dette nedover. Jeg tar derfor ansvaret for den viktige beslutningen, som jeg forstår oppleves svært tungt for de berørte kommunene, sier han.

Høie sier han har hatt flere møter med ordførerne i begge de berørte kommunene, begge Høyre-ordførere.

– Jeg har lyttet til det de har sagt, og de har slåss som løver for sine sykehustilbud. Men jeg har gått inn i saken og har vært nødt til å ta hensyn til hva som er best for sikkerhet og kvalitet for hele fylket, sier Høie.

– Og det som er fremtidsrettet og robust er å ha to akuttmiljøer, på Notodden og i Skien. Det å utsette beslutningen ville bare vært å forlenge en vanskelig diskusjon, sier helseministeren.

Helse- og omsorgsministeren understreker at det fortsatt vil være poliklinikk og dagbehandlingstilbud både på Rjukan og i Kragerø.

Venter ikke på behandling i Stortinget

Opposisjonen på Stortinget og mange mennesker på Rjukan og i Kragerø har ønsket at denne saken skulle bli behandlet i Stortinget, så hvorfor har ikke Høie ventet på en behandling der?

– Dette er ikke den type avgjørelse som det er Stortinget som tar, det er etter loven helseministeren sitt. Det ansvaret tar jeg, jeg skyver ikke det fra meg. Det er til slutt min beslutning, sier Høie.

Vedtaket til Høie er dermed endelig. Det håpet som folk i Kragerø og på Rjukan nå klamrer seg til, er et forslag fra SV, Sp, KrF og V i Stortinget om å stoppe alle endringer inntil Høies nasjonale sykehusplan kommer neste høst.

Det ser ikke ut til at det forslaget får flertall i Stortinget, for Ap flagget tidligere i dag at de ikke kommer til å stemme for det, selv om Telemark Ap støtter forslaget om utsettelse.

• LES SAKEN PÅ NRK TELEMARKS SIDER VED Å KLIKKE HER

.

NARVIK: Ordføreren måtte gå omveier for å få se styredokumenter til UNN

AVISEN FRAMOVER 4. JUNI 2014

- Å holde dokumentene unna offentligheten vil kunne medføre nye spekulasjoner og avstedkomme mistenksomhet, forteller ordføreren i Narvik

I går skrev han brev til styret og beskrev «hemmeligholdet» som bemerkelsesverdig og uheldig.

Da hadde ordføreren både kontaktet styrelederen og administrerende direktør Tor Ingebrigtsen for å få ut et eksemplar av rapporten, men uten å lykkes.

– Feil

– Fra Ingebrigtsen fikk jeg forklaringen at det var feil at saken var oppført som at den skulle behandles av styret. Den skulle legges fram som en orienteringssak, og innstillingen gikk på at styret skulle ta den til foreløpig orientering, forteller Nysæter.

Bakgrunnen for ordførerens engasjement er bråket som oppsto da det ble kjent at en klinikksjef, Artur Revhaug, hadde foreslått vidt forskjellige roller for klinikkene i Harstad og Narvik, der UNN Narvik ble den absolutte lillebror. Blant annet bare med et «tilpasset føde- og barseltilbud».

Ingebrigtsen har valgt ikke å kommentere utspillet fra klinikksjefen personlig. I et innlegg fra kommunikasjonssjef Hilde Pettersen i UNN, ble Revhaugs notat kommentert slik: «Det er (derfor) svært beklagelig at en bemerkning fra en av UNNs klinikksjefer som er hentet fra et uferdig diskusjonsnotat, blir løftet fram i offentligheten og presentert som om det er en beslutning eller et svar med to streker under».

Velkjent

Men i et utkast til rapport – som har sirkulert blant sykehusansatte og som også Fremover har fått tilgang til – framkommer de samme formuleringene. Og det framstår også som at de var velkjent internt i UNN. For:

– Kildene til dokumentet er relevant skriftlig materiale – styringsdokumenter og eksisterende mål og strategier på ulike områder – klinikkenes innspill til strategi, og arbeidsseminaret med direktørens ledergruppe 6. mai, framgår det av innledningen til det første utkastet.

Rett før helga kom en revidert utgave av rapporten i sirkulasjon.

Der er formuleringene om Harstad og Narvik endret, men i den reviderte utgaven vises det i stedet til et styrevedtak i det regionale helseforetaket Helse Nord fra 2007.

– Med å referere til dette vedtaket fra 2007, er akuttfunksjonen i kirurgi og fødeavdelingen truet, hevder Nysæter.

For til tross for at rapporten ikke er distribuert offentlig, har Narvik-ordføreren fått et eksemplar – via omveier, som han sier.

Foreldet

Ordføreren begrunner påstanden om at tilbudet kan være truet, med å vise til at vedtaket fra 2007 er foreldet, og at det foreligger et nytt fra 2011 der det er bestemt at Narvik både skal ha fødeavdeling, traumefunksjon og fødeavdeling.

Han har også liten sans fra at dette er noe han skal være nødt til å finne ut av gjennom rapporter som han altså har fått «via omveier».

– Jeg synes ikke om at det skal være slik.

– Jeg ville foretrukket å få tilgang til rapporten ved at den var blitt gjort offentlig.

– Dette er et dokument som angår svært mange, og har stor offentlig interesse. Å holde den unna offentligheten vil kunne medføre nye spekulasjoner og avstedkomme mistenksomhet, mener ordføreren som har følgende oppfordring til styret og til administrasjonen:

– Strategijobbingen bør foregå så åpent som mulig.

 • LES SAKEN PÅ NETTSIDENE TIL AVISEN FREMOVER VED Å KLIKKE HER

DEMONSTRASJON? Stortinget: Innstilling avgitt, foreløpig dato for behandling av komitéforslaget er 17. juni

.

OBS! OBS! OBS!

Demonstrasjon 16. juni starter kl 11 på Jernbanetorget/Oslo S

STORTINGET, HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN
Dokument 8:25 S (2013-2014), Innst. 199 S (2013-2014)




















.

.


.

Senterpartiets Geir Pollestad, Ivar Odnes, Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen har foreslått at "sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan"Saksordfører er Audun Lysbakken fra SV.


Folkebevegelsen for lokalsykehusene var blant deltakerne på høringen om saken den 24. april. 

Komitéen avga sin innstilling 20. mai.


Foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 17. juni.

• Saksgangen finner du ved å klikke HER
• Bakgrunn for forslaget og forslaget ligger HER
• Komitéens innstilling ligger HER

OBS! OBS! OBS!

Demonstrasjon 16. juni starter kl 11 på Jernbanetorget/Oslo S

.

RJUKAN OG KRAGERØ: Helse Sør-Øst la ned akutt-beredskap

avisen agder tORSDAG 5. JUNI 2014

Tirsdag vedtok Helse Sør-Øst å legge ned akuttberedskapen ved Rjukan og Kragerø sykehus. Torsdag skal helseminister Bent Høie vurdere avgjørelsene.

I dag vedtok Helse Sør-Øst å legge ned akuttberedskapen ved Rjukan og Kragerø sykehus. Allerede 
400 000 nordmenn har over én times kjøring til sitt nærmeste akuttmottak, og en rekke sykehus over hele landet er foreslått nedlagt.

Både økonomi, samfunnsanalyse og styrets beslutningsgrunnlag var temaer som ble diskutert da styret i Helse Sør-Øst behandlet sykehusplanen for Telemark.Telemarksavisa melder at det var også ganske så tydelig at styremedlemmene var veldig usikre på sin egen rolle iforhold til å behandle saken. Flere av de ansattes representanter i styret foreslo å utsette behandling av saken til den nasjonale helseplanen foreligger.

Det var en debatt på Stortinget 21. mai om Rjukan og Kragerø som også kan få betydning for Sørlandet sykehus sin behandling av Utviklingsplan 2030.

Se også Helsekomiteens innstilling

Toppe mener Høie bløffer om sykehusdemokrati

Høie lover Lillemor sykehusdemokrati

Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) utfordret helseministeren i forhold til vedtaket i Sykehuset Telemark HF som fattet beslutningen i en sak om Utviklingsplanen 2014-2016 om å legge ned akuttfunksjonen ved Rjukan sykehus og flytte tilbudet til Notodden og å legge ned akuttfunksjonen ved Kragerø sykehus, til fordel for Skien.

Toppe viste til lov om helseforetak der det står at vesentlige endringer ikke kan avgjøres endelig av helseforetaket.
– Hvordan vil statsråden følge opp Sykehuset Telemark HF sitt vedtak politisk?, undret Toppe.

Skal vurdere saken – Sykehuset Telemark har gjort et viktig arbeid med sin utviklingsplan. Styret har gjort sitt vedtak og saken skal sendes til Helse Sør-Øst. Jeg vil høre deres vurdering, så skal den saken på mitt bord. Det har jeg vært tydelig på. Å stanse alle endringer vil svekke pasienttilbudet, men det er mitt ansvar å påse at de endringer som skjer er i tråd med regjeringens politikk, innledet Helse- og omsorgsminister Bent Høie sitt svar.
– Denne saken har departementet blitt holdt godt orientert om av de mest sentrale parter i saken. Det er viktig at styret lager gode planer for å sikre god behandlingskvalitet for fremtiden. Sykehuset Telemark har arbeidet lenge med denne planen og vi kjenner innholdet godt. Jeg har derfor uttalt tidligere at jeg i utgangspunktet ikke vil stoppe arbeidet med planene, men jeg skal ta en vurdering av planene nå som vedtak er fattet. I regjeringsplattformen slår vi fast at det er kvalitet og pasientsikkerhetshensyn som skal begrunne endringer i akutt og fødetilbud. Jeg vil være sikker på at det er hensynet til pasienter og tjenestene vi kan tilby de som ligger bak sykehuset Telemark sine planer. Jeg er opptatt av å få en rask endelig avklaring, ikke minst av hensyn til de berørte ansatte, men også av hensyn til pasientene som fortjener å få en forsikring om at de har et godt og trygt helsetilbud. Alle skal ha trygge og gode helsetjenester og da er det nødvendig å se på hvordan sykehusene utvikler seg for å møte det som er fremtidens behov. Endringer skal være endringer som er til beste for pasientene.

Avgjøres torsdag  Sykehuset Telemark og Helse Sør-Øst har levert sin innstilling. Torsdag får helseminister Bent Høie det siste ordet i saken og skal avgjøre om innbyggerne i Tinn mister sitt døgnbemannede akuttsykehus. En lang liste med lokalsykehus står fortsatt i fare for å bli nedlagt.
 - En times ekstra reisevei betyr dårligere helseberedskap og kommer til å koste liv, advarer leder av Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) Bjørn Sverre Birkeland.
 
Han viser blant annet til forskning som fastslår at jo lengre avstand det er mellom sykehus og pasient, jo større sjanse er det for å omkomme på vei fra ulykkesstedet til sykehus (Thomas Kristiansen 2013). Tilsvarende viser forskning på hjerneslag at tilgang til rask behandling er avgjørende for hvilke prognoser pasientene har.
 - Dette er forskning som ikke kan ignoreres. Nedleggelsen av Rjukan sykehus er et svært godt eksempel på at spørsmål om helseberedskap ikke prioriteres, sier Birkeland.
 
Fersk undersøkelse
En landsomfattende spørreundersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av KIL, fastslår at det allerede er omtrent 400 000 nordmenn (8 %) som oppgir å ha over én times kjøring til nærmeste døgnbemannede akuttsykehus. Høyt utdannede nordmenn i byene har best tilgang på akutt legehjelp, mens lavt utdannede i distriktene har lengre kjøreavstand.
 - Dessverre er konsekvensen at lokalsykehus legges ned, mens avstanden mellom distriktene og akuttberedskapen blir større. Nå står Rjukan for tur, uten at det er kartlagt hva snø- og veiras, flom og tåke gjør med beredskapen. Jo lenger tid det tar å komme til sykehus, jo flere invalide og døde, sier Birkeland.

Stenger før nasjonal plan  Akuttberedskapen ved Rjukan sykehus skal stenge dørene innen utgangen av juni 2015. Det er bare tre måneder før regjeringen legger frem en ny nasjonal sykehusplan som skal legge føringer for akuttberedskapen i helse-Norge.
 
 Undersøkelsens hovedkonklusjoner:

• Nesten fire av fem nordmenn (79%) oppgir at de har under en halvtimes kjøring fra eget bosted til nærmeste døgnbemannede akuttmottak/ sykehus.
• 8 % (ca. 400 000) av Norges befolkning oppgir å ha over én times kjøreavstand fra sitt eget bosted til nærmeste døgnbemannede akuttmottak/ sykehus.
• 90 % av nordmenn med lengre utdanning (fem år + på universitets- eller høyskolenivå) har under en halvtimes kjøreavstand fra bosted til nærmeste døgnbemannede sykehus. Tilgjengeligheten synker jo lavere utdannet man er. Kun 75 % av de med videregående utdanning oppgir å ha kort kjøreavstand (under en halvtime) til nærmeste sykehus. Kun 68 % av de med grunnskole opplyser det samme.
• Fire av fem (76 %) oppgir at de syns det er viktig å ha tilgang på døgnbemannede akuttmottak/sykehus i nærheten av sitt bosted.
• En av tre nordmenn oppgir at de er negative til å flytte til et sted med dårligere tilgang til døgnbemannet akuttmottak/ sykehus.

 Planlagte sykehusnedleggelser (Fra Helsereformer på feil premisser KIL/Bjarne Jensen 2014)

• Helse Nord: Sykehusene i Narvik, Lofoten og på Helgeland er i faresonen. 
• Helse Midt-Norge: Sykehusene i Orkdal, Kristiansund, Molde og Volda er i faresonen. *Røros er allerede kraftig bygget ned.
• Helse Vest: Sykehusene i Nordfjord, Lærdal, Odda og Stord er i faresonen. Her er det også allerede foretatt nedbygginger.
• Helse Sør–Øst: Sykehusene i Flekkefjord, Kragerø, Rjukan, Kongsberg, Moss, Elverum, Gjøvik og Lillehammer er i faresonen.

• LES DENNE OG RELATERTE SAKER I AVISEN AGDER VED Å KLIKKE HER

UNN: LEGEOPPRØR I NORD

TV2-NYHETENE TIRSDAG 3. JUNI 2014

Legeopprør ved Universitetssykehuset i Norge-Norge:

Over 40 leger med knallhard kritikk – hevder ansatte trues av ledelsen

TROMSØ (TV 2): Over 40 overleger hevder ledelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge truer ansatte som er kritiske til omstillingene ved sykehuset. 

Det er legeopprør ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN).

Over førti leger slår alarm om kritikkverdig ledelse av sykehuset og et tilbud til pasientene som er blitt svekket.

Dette er noe av det som kommer fram i en bekymringmelding vedrørende ledelsen av Universitetet i Nord-Norge (UNN) som TV 2 har fått tilgang til:

• Innsparinger og kutt rammer pasientsikkerheten.
• Omorganisering som tvinges igjennom, til tross for faglige advarsler.
• Pasienttilbudet svekkes.
• Leger som ikke tør ta opp problematiske forhold, i frykt for represalier.
• Tillitsvalgte opplever sanksjoner og trusler om oppsigelse.

Bekymringmeldingen er underskrevet av 42 overleger fra Tromsø, Narvik og Harstad, og skal ha blitt sendt til styreleder i Helse Nord, samt til Legeforeningen og helseministeren.

KRITISK: Overlege ved avdeling for ortopedi og plastikkirurgi ved UNN, Louis de Weerd. Foto: Orset/Askjer/Mildestveit

– Det er slik at ansatte er engstelige for å komme med konstruktiv kritikk, eller med forslag om ting som kan gjøres bedre, sier sier overlege ved avdeling for ortopedi og plastikkirurgi ved UNN, Louis de Weerd, til TV 2.

Ukentlige bekymringsmeldinger

– Jeg synes dette er veldig alvorlig, fordi jeg ser at sykehuset har hatt det på denne måten lenge. Det sliter ut de ansatte, og vår bekymring er: på hvilken måte går dette ut over pasientbehandling?, sier Hege Gjessing, president i legeforeningen, til TV 2.

Det er ikke første gang det uttrykkes bekymring om forholdene ved UNN. Allerede i 2012 Gjessing at situasjonen ved UNN var alvorlig og bekymringsfull. 

– Dette handler om en holdning og en stemning ved sykehuset hvor egentlig all form for kritikk og innspill blir dempet og slått ganske hardt ned på. Det skaper jo en stemning hvor folk ikke sier ifra. Du får ingen åpne diskusjoner, sa Gjessing til TV 2. 

Ønsker ikke kommentere

HAR TILLIT TIL LEDELSEN: Styreleder i Helse Nord, Bjørn Kaldhol. Orset/Askjer/Mildestveit

Styreleder i Helse Nord Bjørn Kaldhol bekrefter overfor TV 2 at han har mottatt brevet.

– Jeg har lest det, og det er jo en blanding av noen bekymringer og noen synspunkter på hvordan sykehuset skal ledes. Og så er det naturligvis litt frustrasjon over at UNN er i en kontinuerlig og tøff omstillingsprosess, sier Kaldhol til TV 2.

Han sier at også de er bekymret for beleggsprosenten ved sykehuset.

– Dette har ledelsen ved UNN tatt opp med oss og vi vet at UNN er i dialog Fylkesmannen i Troms og med Tromsø kommune for å løse dette.

Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen vil ikke la seg intervjue av TV 2, men henviser til Helse Nord.

– Truet med oppsigelse

Ifølge Gjessing mottar fortsatt legeforeningen en jevn strøm av henvendelser fra leger og tillitsvalgte ved UNN. 

BEKYMRET: President i legeforeningen, Hege Gjessing. FOTO: TV 2.

I brevet skriver overlegene at ledelsen mangler forståelse for hvordan deres vedtak påvirker den kliniske hverdagen. Kolleger og tillitsvalgte som tar opp problematiske forhold blir møtt med sanksjoner, hevdes det. 

Det vises til at overlege Sigurd Sparr i 2010 ønsket å skrive en kronikk om hvordan handlingsreformen kunne svekke tilbudet for eldre pasienter. Da fikk han munnkurv fra ledelsen, og ble truet med oppsigelse, hevdes det i bekymringmeldingen. 

«Tross senere forsikringer om at dette var en enkelt glipp fra direktørens side er det kjent at flere tillitsvalgte etter denne episoden har mottatt lignende trusler og blitt utsatt for ydmykende og utmattende prosesser fra ledelsens side.», skriver overlegene. 

Videre framheves det at det er et for stort fokus på økonomi.

Kaldhol i Helse Nord sier at de har full tillit til ledelsen på UNN sin måte å håndtere driften av sykehuset.

– Dialog, medvirkning og kommunikasjon er da kjempeviktig og en forutsetning for å få til gode prosesser. Vi vet at dette er krevende i store organisasjoner. Her kan også Universitetssykehuset Nord-Norge bli bedre framhever, sier styreleder Kaldhol.

• LES SAKEN PÅ TV2-NYHETENE VED Å KLIKKE HER

.

NARVIK: Sykehuslegene tar opp kampen for sykehuset i Narvik

AVISEN FREMOVER, 23. MAI 2014

Det er sjelden kost, når 28 sykehusleger signerer brev til UNN-ledelsen i sin kamp for sykehuset.

«Man kan ikke slanke en Belsen-fange i det uendelige», påpeker en samlet legestand på UNN Narvik, til ledelsen i Tromsø.

Spontanaksjon

Leserinnlegget, som presenteres i dagens Fremover, er også ment som en advarsel til politikere og til folk flest om hva som venter, dersom strupingen av institusjonen i Narvik får fortsette.

Brevet ble forfattet etter et møte i forrige uke, der leger samlet seg spontant etter at et notat fra klinikksjef Artur Revhaug ble kjent.

Der beskrives en framtid der UNN Narvik framstår som et «minisykehus» for Ofoten, mens Harstad blir hovedsykehus for Ofoten og Sør-Troms.

Særlig Revhaugs beskrivelser av fødetilbudet – med en robust fødeavdeling i Harstad og et «behovstilpasset føde- og barseltilbud i Narvik» – har fått legene til å reagere.

Utfordret

Fra kommuneledelsen er sykehusledelsen i UNN utfordret om å kommentere utspillet fra Revhaug.

Foreløpig har det vært resultatløst.

I går var Fremover i kontakt med UNN for å få kommentarer fra direktør Tor Ingebrigtsen både om situasjonen etter «Revhaug-notatet», og det at alle sykehuslegene nå har forfattet et opprop for UNN Narvik.

Tilbakemeldingen var at Ingebrigtsen vil avvente hva legene uttaler i dagens leserinnlegg, før han kan kommentere situasjonen.

Håper på dialog

Tillitsvalgt for legene ved sykehuset, David Nystad, sier at han ikke ønsker å spekulere noe om hvorfor ledelsen ikke har ytret seg i etterkant av Revhaugs notat og legenes spontane engasjement, og om hvorvidt det kan tolkes som at klinikksjefen har støtte for sitt syn også i andre deler av sykehuset.

– Men jeg håper at vi kan komme i dialog med ledelsen. Det er viktig at både politikere og folk flest blir klar over situasjonen, sier han.

Legene er nøye med å påpeke at sykehuset i Narvik – etter forholdene – fungerer godt, og de beskriver det som nesten bemerkelsesverdig hva de får til.

– Men dersom ytterligere nedskjæringer blir aktuelle, vil sykehuset være nærmere stupet enn noen gang, ifølge legene.

Deres poeng er at sykehuset er så lavt bemannet at driften blir lite rasjonell og dermed uøkonomisk.

Driften av UNN Narvik blir dermed unødig kostbar, hevder de, og mener en naturlig konsekvens av det vil være en flukt av spesialister, vanskelig å rekruttere nye, og at institusjonen som såkalt fullverdig sykehus, legges ned.

Slankes til døde

– Det er to måter å legge ned et sykehus på. Enten kan helsemyndighetene beslutte en nedleggelse, noe som er problematisk fordi det er en sikker kilde til spetakkel. Eller så kan man utarme sykehuset med små budsjetter, og samtidig – i det stille – plukke bort funksjoner. Etter en tid vil sykehuset havarere av seg selv. Det er dette vi frykter og det er dette vi advarer mot, skriver legene.

«De generelle driftsproblemene vil til slutt sette kroken på døra for det vi kan kalle et sykehus. Verken styreleder eller direktør kan med troverdighet fortsette å tilbakevise våre argumenter. Man kan ikke slanke en Belsenfange i det uendelige.», oppsummerer legene.

Derfor ber de heller om at bemanningen blir justert opp slik at kapasiteten som sykehuset vitterlig representerer, kan utnyttes, og beskriver nøyaktige mål for hvor mange overleger de mener bør være ansatt ved sykehuset, og det samme hvor mange assistentleger – eller LIS-leger som det heter i dag – som bør være tilsatt for å få et funksjonelt sykehus, og de avslutter:

– Dette er noe som angår alle i Narvik og nabokommunene.

• LES SAKEN I FREMOVER VED Å KLIKKE HER

NY RAPPORT: – Små sykehus er like gode som de store

AVISEN AGDER 6. MAI 2014

Små lokalsykehus driver like billig og produserer like gode helsetjenester som de store på de tjenester de ivaretar, viser gjennomgang av forskning og helsedata på området i Norge.

Sentralisering av sykehus og nedleggelse av mindre lokalsykehus kan ikke begrunnes verken faglig eller økonomisk, viser fersk rapport.
 
Halvparten av Norges lokalsykehus er truet av nedleggelse eller betydelig reduksjon fra dagens helsetilbud. En fersk rapport utarbeidet av Høgskolen i Hedmark finner ingen sammenheng mellom de påståtte årsakene til nedleggelsene, sett opp mot eksisterende forskning på området.
 Rapporten dokumenterer en omfattende gjennomgang av forskning på helsefag, helseøkonomi og statistikk fra myndighetene. Resultatene viser at nedleggelsene ikke kan begrunnes verken faglig eller økonomisk.

Rapporten ble også omtalt på høringen i helse og omsorgskomiteen på Stortinget.

 Kommunenes interesseforeningen for lokalsykehus (KIL) har bestilt rapporten, som viser sammenhengen mellom størrelsen på sykehuset og parametere som liggetid, risiko for død, reinnleggelse, pasienttilfredshet, økonomi, etterfølgende livskvalitet etc.
 - Det er gode og dårlige sykehus både blant de store og de små. På enkelte områder viser det seg at de minste sykehusene leverer bedre økonomiske og helsefaglige resultater enn de store. Rapporten viser at det er andre forhold enn størrelse og beliggenhet som avgjør hvor gode sykehusene er, sier Bjarne Jensen som har ledet arbeidet bak rapporten.
 
Misvisende analyser
Kommunenes interesseforeningen for lokalsykehus reagerer sterkt på at helseforetakene nå er i gang med å legge ned flere lokalsykehus, uten å demonstrere faglig grunnlag.
 - Noe av det mest alvorlige rapporten avdekker er at utredningene og planene ikke inneholder fakta som belyser økonomiske fordeler eller kvalitetsgevinster, og de tar ikke utgangspunkt befolkningens behov for sykehustjenester. Flere av de avgjørende premissene er direkte feil, til dels basert på misvisende analyser og til dels basert på tro som ikke har dekning i faktisk kunnskap, sier lederen av KIL, Bjørn Sverre Birkeland.
 
Rapporten presenterer tall som viser at omtrent halvparten av norske lokalsykehus er planlagt eller har allerede gjennomført kraftig nedbygging:

• Nord-Norge: fra 10 - 5/7 sykehus
• Midt-Norge: fra 9 – 4/5 sykehus
• Vest-Norge: fra 10 – 5 sykehus
• Sør-Øst Norge: fra 28 - 10 sykehus

Syv av disse er allerede nedlagt. Om de resterende nedleggelsene eller reduksjoner i tilbud blir realisert avhenger om det aksepteres politisk.
 
Legger ned i Telemark
Først ut er sykehusene i Telemark. 20. mai skal styret i Sykehuset Telemark HF behandle en Utviklingsplan for helseforetaket, som er en avviklingsplan for Kragerø og Rjukan sykehus, når det gjelder døgnsenger og akuttberedskap. Dette gjøres uten at det er framlagt god nok dokumentasjon av konsekvensene medisinskfaglig, samfunnsmessig og/eller beredskapsmessig.
 
Sykehuset Telemark HF legger også opp til at helseforetaket skal innføre en ny faglig standard, som er høyere enn i andre regionale foretak, som blant annet LIS-lege på aktivvakt i stedet for turnuslege (med overlege i bakvakt), og bløtdelskirurg tilstede når det skal utføres ortopediske operasjoner. Dette før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger, som nettopp skal sette den faglige standarden for hele landet, og ikke bare for et helseforetak.

Sviktende grunnlag  Rapportens hovedkonklusjoner kritiserer følgende premisser som er lagt til grunn for omstruktureringen av det norske helsevesenet:

• «Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn sammenlignbare land, og resultatene står ikke i forhold til ressursinnsatsen.» Rapporten dokumenterer at dette er feil, og at forestillingen baserer seg på en mistolkning av eksisterende statistiske data. Den dokumenterer videre at ressursutviklingen til sykehustjenester i Norge ligger på bunn i Europa.
• «Med flere eldre vil vi ikke makte å finansiere helsetjenestene og skaffe nok personell til helsesektoren etter 2030 uten disse reformer.» Rapporten dokumenterer at dette feil, og at departement og forvaltning ikke har evnet eller villet bearbeide/tolke tall og framskrivninger på en faglig korrekt måte.
• «Norge har et overforbruk av sykehustjenester» Rapporten dokumenterer at dette ikke er basert på faktisk viten, og at en spesialistgrupp Helse- og omsorgsdepartementet selv satte ned i 2011 konkluderte med det motsatte: At det ikke er dokumentert overforbruk av sykehustjenester hos eldre, men tvert imot et underforbruk av spesialisthelsetjeneste hos skrøpelige eldre ved innleggelse i sykehus. Det finnes faktisk ingen dokumentasjon på at unødvendige innleggelser er et systemproblem i norske sykehus.
• «Samfunnet kan spare store ressurser på redusert liggetid i sykehusene særlig ved at utskrivningsklare pasienter overføres raskere til kommunene.» Rapporten dokumenterer at dette utfra en total samfunnsøkonomisk betraktning er feil, og at tiltakene i samhandlingsreformen vil medføre helsemessige og økonomiske tap.
• «Deler av dagens sykehustjenester kan ivaretas mer effektivt i kommunehelsetjenestene gjennom såkalte lokalmedisinske sentra med døgntilbud, også i kommuner med kort vei til nærmeste sykehus.» Rapporten dokumenterer at påstanden mangler faglig belegg.
• «Større sykehus leverer generelt sykehustjenester med bedre kvalitet og til lavere kostnader enn mindre sykehus» En slik sammenheng kan ikke påvises ut fra de kvalitetsindikatorer og tall som foreligger offentlig. Mindre sykehus kommer like godt ut som større sykehus (og på noen områder bedre) både med hensyn til behandlingskvalitet og på kostnader for de tjenester et lokalsykehus skal ivareta.

 
- 60-70 % av sykehusinnleggelsene kan skje ved lokalsykehusene. Det er definitivt rimeligst og på en del tjenester gir det også best faglig kvalitet, fordi tiden er en sterk faktor i behandlingsresultatet, for eksempel ved hjerneslag, sier Birkeland som advarer Regjeringen mot å sitte stille og se på at helseforetakenes styrer legger ned lokalsykehus uten grunn.

• LES DENNE - OG RELATERTE SAKER -  I AVISEN AGDER VED Å KLIKKE HER

.