Møt opp til sykehusdemonstrasjon foran Stortinget mandag 16. juni kl 11.30! TOGET STARTER FRA OSLO S KL 11!

.

MADS GILBERT HOLDER APPELL!
Demonstrasjon mot nedlegging av lokalsykehus! Vi kommer fra hele landet!

NB! Demonstrasjonstoget starter fra Jernbanetorget/Oslo S kl. 11!


I forbindelse med Stortingets behandling av forslaget om at sykehusstruktur og endring av vesentlige oppgaver ved sykehus skal avgjøres av Stortinget i en nasjonal helse- og sykehusplan, blir det avholdt demonstrasjon foran Stortinget mandag 16. juni kl. 11.30. Vi krever at nedleggingsprosessene stoppes inntil en slik plan er vedtatt.

NB! DEMONSTRASJONSTOGET STARTER FRA OSLO S KLOKKEN 11! 

Det er sykehusaksjonister fra Rjukan som drar igang denne demonstrasjonen, etter at helseminister Høie har velsignet nedleggingen av akuttfunksjoner ved Rjukan sykehus.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har lenge argumentert for at større endringer, planer og vedtak må settes på vent til Stortinget har vedtatt en nasjonal helse- og sjukehusplan. Hva slags helsevesen og sykehusstruktur vi skal ha i dette landet handler nemlig om beredskap, fag, bosetting, næringsliv, distriktspolitikk og en rekke andre faktorer som må være demokratisk styrt. 

Vedtaket om å sentralisere akuttfunksjoner i Telemark betyr at alle lokalsykehus er truet. Demonstrasjonen får derfor full støtte fra lokale aksjoner fra hele landet!

Blant appellantene er lege Mads Gilbert og Mette Nord fra Fagforbundet. Det blir også kulturinnslag.

Appellanter:
* MADS GILBERT, Norsk lege. Han er spesialist i anestesiologi og avdelingsleder for Akuttmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Han har vært professor II i akuttmedisin ved Universitetet i Tromsø siden 1995.

* METTE NORD, Leder av Fagforbundet.

* AUDUN LYSBAKKEN, Partileder og parlamentarisk leder i SV og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.

* KJERSTI TOPPE, Senterpartiet, Første nestleder: Helse- og omsorgskomiteen

* SANDRA YEOMANS, Telemark Unge Venstre 

* MONS LIE, Hjertespesialist ved Ullevål Sykehus. Har jobbet på Rjukan sykehus.

* BENTE ØIEN HAUGE, koordinator Folkebevegelsene for lokalsykehusene.

Korte appeller ved Ordførerene i Tinn og Kragerø.

Flere appellanter kommer, mer info etterhvert!

Underholdning og konferansier kommer info etterhvert.LYD: Kittelsen lydproduksjon 

FØLG MED PÅ FACEBOOK-HENDELSEN 
"STOPP RASERINGEN AV HELSE-NORGE" 
FOR OPPDATERINGER!

Møt opp på Jernbanetorget/Oslo S, bli med til Stortinget og vis politikerne hva vi mener om saken! Ta med plakater som viser at vi kommer fra hele landet! Vi kommer nemlig ikke bare fra Rjukan men også fra Narvik, Kongsberg, Lærdal og en rekke andre steder!


Kontaktpersoner for demonstrasjonen foran Stortinget er Rjukan-aksjonistene:
Elin Haatvedt, elinhaatvedt @ hotmail.com, 418 42 816
Berit Eide, jazzercise.rjukan @ gmail.com, 452 43 493


.
*Komitéens innstilling skal behandles i Stortinget neste dag, den 17. juni. Det er Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen til å løse saken.

LYSBAKKENS BLOGG: - Vil Ap berge sykehusene?

.

SV-LEDER AUDUN LYSBAKKENS BLOGG, 6. JUNI 2014

Pengene har tatt makten i helse-Norge. Helt siden H, Frp og Ap trumfet gjennom en ny sykehusreform på begynnelsen av forrige tiår har den politiske styringen med sykehusene forvitret, og butikkprinsippene sneket seg inn. Altfor ofte tas viktige beslutninger utfra økonomiske motiver, ikke faglige vurderinger av hva som skaper trygghet  for pasienter og samfunn. Beslutningen om å legge ned akuttfunksjonene i Kragerø og på Rjukan sykehus er en trist illustrasjon på denne utviklingen. Nedleggingen skaper sterke reaksjoner i befolkningen i Telemark, og blant fagfolk i Kragerø og på Rjukan. Men i går bekreftet helseministeren at han ikke støtter lokalbefolkningen, og ikke vil gripe inn. Høyre-ordførerne i Tinn og Kragerø raser, med god grunn.

I et land som Norge er det fornuftig å ha mange små sykehus. Avstandene er store, og nærhet til helsetjenester betyr mye for folks trygghet. Selv om enkelte oppgaver krever så stor grad av spesialkompetanse at de må sentraliseres, er det lite som tyder på at små enheter i seg selv innebærer dårligere tilbud til pasientene. Tvert om viser vel erfaringene med det nye megasykehuset i Oslo at for store enheter kan føre til ansvarspulverisering, med alvorlige konsekvenser for pasienter og ansatte.

Vi har en demokratikrise i sykehusene våre. Når folk skal protestere mot nedleggingen i Kragerø og Rjukan har de ikke noe sted å gå. Ledelsen i helseforetakene er ikke valgt av folket, og Stortinget er satt på sidelinjen. Mens Stortinget bestemmer over en rekke detaljer i helsepolitikken er de største avgjørelsene, som hvor sykehus skal ligge og hva de skal drive med, overlatt til økonomene og byråkratene. Det er på tide at de folkevalgte tar makten tilbake.

17.juni skal Stortinget behandle et forslag som vil bli avgjørende for Rjukan og Kragerø, og kanskje sykehus i mange andre deler av landet. KrF, Senterpartiet, Venstre og SV er enige om å be “regjeringen sørge for at vesentlige endringer i sykehusstruktur og sykehusoppgaver – spesielt endringer i eksisterende føde- og akuttberedskap – blir avgjort av Stortinget i nasjonal helse- og sykehusplan”.

Sykehusplanen er varslet fra regjeringen høsten 2015. Hvis Stortinget vedtar å fryse nedleggingsvedtak fram til den tid vil Bent Høie måtte ta konsekvensen av det, og legge nedleggelsene i Telemark på is. Men sentrumspartiene og SV har jo ikke flertall i Stortinget. Det hele står nå på Arbeiderpartiets representanter. Vil de støtte H og Frp, eller vil de gå sammen med sentrum, SV og folk i Telemark?

• LES INNLEGGET PÅ AUDUN LYSBAKKENS BLOGG VED Å KLIKKE HER

NARVIK: Allmennpraktiserende leger sjokkert og skuffet over UNN - skriver åpent brev

HENTET FRA FREMOVERPULS, KLIKK HER FOR Å SE INNLEGGET DER.

Allmennlegeutvalget, c/o Alléen legesenter, Postboks 793, 8510 Narvik

tirsdag 3. juni 2014

Vi, allmennpraktiserende leger i Narvik kommune, er sjokkert og skuffet over tanker fra ledelsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge om en eventuell nedleggelse av de akuttkirurgiske funksjoner og innskrenkning av fødeavdelingen ved UNN Narvik.

Vi ser oss nødt å reagere på det som vi tolker som en gradvis demontering av det vitale behandlingssenteret vi har i Ofoten og indre Troms for øyeblikkelig hjelp, nemlig UNN Narvik.
Noen av oss har tidligere praktisert i Sverige og Danmark, og vi kjenner igjen forandringsprosessene og den retorikk som brukes for å drepe et lokalsykehus.

Vi har de siste tre årene bl.a. vært vitne til:
At den akuttortopediske funksjonen er flyttet til nabobyen Harstad.
At svært syke / gamle pasienter blir transportert lange reiser med ambulanse på dårlige veier til Harstad eller Tromsø istedenfor å få behandling lokalt i Narvik.
At sammenslåing av kirurgiske og medisinske sengeposter, samt reduksjon av totalt sengeantall har svært store konsekvenser for våre pasienter: for tidlig utskrivelse, og svært høy terskel for innleggelse.

Vi har sett at mange dyktige medarbeidere ved UNN Narvik er blitt nedbrutt og frustrert over det de selv tolker som uforsvarlige beslutninger, som tas over deres hoder.
Narviks befolkning er blitt lovet et ”nytt sykehus.” Det har blitt presentert i lokalavisen som at alt kommer å bli bedre.

Man snakker om ”kvalitets forbedringer,” ”kompetanse høyning ” ved flytting av vitale funksjoner til Tromsø. Vi mener at slik retorikk er en måte å distrahere befolkningen på, fra den virkelige agendaen; å gjøre UNN Narvik til et ”Distriktsmedisinske senter” (DMS). Les: sykestue.
Det er blitt sagt at det er vanskelig å rekruttere leger til Narvik. Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen. Dog er vi meget urolige for Narvik sykehus´ fremtidige funksjon som utdanningsinstitusjon og rekrutteringsbase for alle helsefaggrupper hvis dr. Arthur Revhaugs intensjoner får gjennomslag.

Vi har fått løfte om at UNN Narvik skal bli et ”fullverdig sykehus.” Samme retorikk kjenner vi igjen, der selve definisjonen av et fullverdig sykehus endres underveis. Når frustrasjon, manglende vitale funksjoner og sviktende pasientsikkerhet inntreffer, flykter kompetansen. Vi har ennå ikke nådd det punktet og ønsker ikke å komme dit heller.

En grunnleggende akuttkirurgisk funksjon inkluderer ikke bare rene operasjoner, uten også traumebehandling, en fullverdig fødeavdeling og en palliativ enhet.
Med Narvik kommunes ambisjon å øke folketallet, utvikle industri, samt turistnæring, ser vi det som nødvendig å stå vakt.

Her må vi være krystallklare: Uten akutt kirurgi og fødeavdeling vil folk dø unødvendig.
Vi føler oss nødt å be Helse Nord om et svar på hva det framtidige UNN Narvik kommer å inneholde. Vi bryr oss ikke om at sykehuset er lokalisert til Sykehushaugen, Furumoen eller Idrettens hus for den del. For oss er det viktig å vite følgende:
Kommer UNN Narvik til å beholde akuttkirurgisk beredskap, samt fullverdig fødeavdeling med kirurgisk, anestesiologisk og gynekologisk beredskap i døgnet rundt funksjon, 365 dager pr år ?

Vennlig hilsen,

Benjamin Lischner
Spesialist i allmennmedisin
Leder allmennlegeutvalget
Sverre Håkon Evju
Spesialist i allmennmedisin
Tillitsvalgt for
allmennpraktiserende leger
i Narvik kommune
Karl Børre Sværd Andersen
Spesialist i allmennmedisin
Kommuneoverlege
Jack Sommerseth
Spesialist i allmennmedisin
Per Arne Hansen
Spesialist i allmennmedisin
Viggo Opshaug
Spesialist i allmennmedisin
Bjørn Ivar Stokvold
Allmennpraktiserende lege
Bernard Holthe
Spesialist i allmennmedisin
Henrik Jensen
Allmennpraktiserende lege
Jonas Eliasson
Allmennpraktiserende lege
Einar Aronsen
Allmennpraktiserende lege
Hilde Klukstad
Allmennpraktiserende lege
Stine Nilsen
Allmennpraktiserende lege
Leif Gunnar Olausen
Spesialist i allmennmedisin
Merethe Sommerseth
Spesialist i allmennmedisin
Ellen Opshaug
Spesialist i allmennmedisin
Sverre Vollen
Spesialist i allmennmedisin
Lars Opshaug
Allmennpraktiserende lege
Idar Hansen
Allmennpraktiserende lege
Andreas Holund
Spesialist i allmennmedisin

RJUKAN OG KRAGERØ: Høie bekrefter nedlegging av akuttfunksjonene

NRK TELEMARK 5. JUNI 2014

Helseminister Bent Høie har stadfestet vedtaket fra Sykehuset Telemark og Helse Sør-Øst om å legge ned akuttfunksjonene ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus.

Det opplyste Høie til NRK klokken 8.45.

• Alt om sykehuskampen i Telemark

Styret i Helse Sør-Øst vedtok denne uken å støtte vedtaket som ble gjort ved Sykehuset Telemark HF. Dermed ser det ut til at akuttfunksjonene ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus blir lagt ned.

Telemark har en befolkning på 170 000 innbyggere og akuttfunksjoner fire steder. Det gir for dårlig grunnlag for å opprettholde kvalitet og tilfredsstille fremtidige krav til kompetanse og kvalitet i akuttmottakene i fylket, mener ministeren.

Samler akuttfunksjoner i Skien og Notodden

– Jeg har stadfestet vedtaket fra styret i Helse Sør-Øst om å legge ned akuttfunksjonene i Kragerø og på Rjukan, sier Høie.

• Les også: En siste bønn for Rjukan sykehus | – Vi har ikke tenkt å gi oss

– Det er en konklusjon som jeg mener best ivaretar pasientsikkerhet og kvalitet for hele befolkningen i Telemark, ved å samle akuttfunksjonene i Skien og Notodden, sier helseministeren.

– Samtidig har jeg også sagt at Sykehuset Telemark må oppdatere og fornye sine planer for de prehospitale tjenestene, det som er akuttfunksjoner utenfor sykehusene, før tilbudet på Rjukan blir lagt ned, sier Høie om beslutningen sin.

Forstår at det oppleves tungt

Saken er dermed avsluttet, sier Høie. Slike vanskelige saker skal avgjøres av ham.

– Jeg har valgt å til slutt ta denne beslutningen inn til meg, for jeg mener at det er en så vesentlig endring at den må behandles politisk hos meg. Jeg gjør derfor ikke som mine forgjengere har gjort, å skyve dette nedover. Jeg tar derfor ansvaret for den viktige beslutningen, som jeg forstår oppleves svært tungt for de berørte kommunene, sier han.

Høie sier han har hatt flere møter med ordførerne i begge de berørte kommunene, begge Høyre-ordførere.

– Jeg har lyttet til det de har sagt, og de har slåss som løver for sine sykehustilbud. Men jeg har gått inn i saken og har vært nødt til å ta hensyn til hva som er best for sikkerhet og kvalitet for hele fylket, sier Høie.

– Og det som er fremtidsrettet og robust er å ha to akuttmiljøer, på Notodden og i Skien. Det å utsette beslutningen ville bare vært å forlenge en vanskelig diskusjon, sier helseministeren.

Helse- og omsorgsministeren understreker at det fortsatt vil være poliklinikk og dagbehandlingstilbud både på Rjukan og i Kragerø.

Venter ikke på behandling i Stortinget

Opposisjonen på Stortinget og mange mennesker på Rjukan og i Kragerø har ønsket at denne saken skulle bli behandlet i Stortinget, så hvorfor har ikke Høie ventet på en behandling der?

– Dette er ikke den type avgjørelse som det er Stortinget som tar, det er etter loven helseministeren sitt. Det ansvaret tar jeg, jeg skyver ikke det fra meg. Det er til slutt min beslutning, sier Høie.

Vedtaket til Høie er dermed endelig. Det håpet som folk i Kragerø og på Rjukan nå klamrer seg til, er et forslag fra SV, Sp, KrF og V i Stortinget om å stoppe alle endringer inntil Høies nasjonale sykehusplan kommer neste høst.

Det ser ikke ut til at det forslaget får flertall i Stortinget, for Ap flagget tidligere i dag at de ikke kommer til å stemme for det, selv om Telemark Ap støtter forslaget om utsettelse.

• LES SAKEN PÅ NRK TELEMARKS SIDER VED Å KLIKKE HER

.

NARVIK: Ordføreren måtte gå omveier for å få se styredokumenter til UNN

AVISEN FRAMOVER 4. JUNI 2014

- Å holde dokumentene unna offentligheten vil kunne medføre nye spekulasjoner og avstedkomme mistenksomhet, forteller ordføreren i Narvik

I går skrev han brev til styret og beskrev «hemmeligholdet» som bemerkelsesverdig og uheldig.

Da hadde ordføreren både kontaktet styrelederen og administrerende direktør Tor Ingebrigtsen for å få ut et eksemplar av rapporten, men uten å lykkes.

– Feil

– Fra Ingebrigtsen fikk jeg forklaringen at det var feil at saken var oppført som at den skulle behandles av styret. Den skulle legges fram som en orienteringssak, og innstillingen gikk på at styret skulle ta den til foreløpig orientering, forteller Nysæter.

Bakgrunnen for ordførerens engasjement er bråket som oppsto da det ble kjent at en klinikksjef, Artur Revhaug, hadde foreslått vidt forskjellige roller for klinikkene i Harstad og Narvik, der UNN Narvik ble den absolutte lillebror. Blant annet bare med et «tilpasset føde- og barseltilbud».

Ingebrigtsen har valgt ikke å kommentere utspillet fra klinikksjefen personlig. I et innlegg fra kommunikasjonssjef Hilde Pettersen i UNN, ble Revhaugs notat kommentert slik: «Det er (derfor) svært beklagelig at en bemerkning fra en av UNNs klinikksjefer som er hentet fra et uferdig diskusjonsnotat, blir løftet fram i offentligheten og presentert som om det er en beslutning eller et svar med to streker under».

Velkjent

Men i et utkast til rapport – som har sirkulert blant sykehusansatte og som også Fremover har fått tilgang til – framkommer de samme formuleringene. Og det framstår også som at de var velkjent internt i UNN. For:

– Kildene til dokumentet er relevant skriftlig materiale – styringsdokumenter og eksisterende mål og strategier på ulike områder – klinikkenes innspill til strategi, og arbeidsseminaret med direktørens ledergruppe 6. mai, framgår det av innledningen til det første utkastet.

Rett før helga kom en revidert utgave av rapporten i sirkulasjon.

Der er formuleringene om Harstad og Narvik endret, men i den reviderte utgaven vises det i stedet til et styrevedtak i det regionale helseforetaket Helse Nord fra 2007.

– Med å referere til dette vedtaket fra 2007, er akuttfunksjonen i kirurgi og fødeavdelingen truet, hevder Nysæter.

For til tross for at rapporten ikke er distribuert offentlig, har Narvik-ordføreren fått et eksemplar – via omveier, som han sier.

Foreldet

Ordføreren begrunner påstanden om at tilbudet kan være truet, med å vise til at vedtaket fra 2007 er foreldet, og at det foreligger et nytt fra 2011 der det er bestemt at Narvik både skal ha fødeavdeling, traumefunksjon og fødeavdeling.

Han har også liten sans fra at dette er noe han skal være nødt til å finne ut av gjennom rapporter som han altså har fått «via omveier».

– Jeg synes ikke om at det skal være slik.

– Jeg ville foretrukket å få tilgang til rapporten ved at den var blitt gjort offentlig.

– Dette er et dokument som angår svært mange, og har stor offentlig interesse. Å holde den unna offentligheten vil kunne medføre nye spekulasjoner og avstedkomme mistenksomhet, mener ordføreren som har følgende oppfordring til styret og til administrasjonen:

– Strategijobbingen bør foregå så åpent som mulig.

 • LES SAKEN PÅ NETTSIDENE TIL AVISEN FREMOVER VED Å KLIKKE HER

DEMONSTRASJON? Stortinget: Innstilling avgitt, foreløpig dato for behandling av komitéforslaget er 17. juni

.

OBS! OBS! OBS!

Demonstrasjon 16. juni starter kl 11 på Jernbanetorget/Oslo S

STORTINGET, HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN
Dokument 8:25 S (2013-2014), Innst. 199 S (2013-2014)




















.

.


.

Senterpartiets Geir Pollestad, Ivar Odnes, Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen har foreslått at "sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan"Saksordfører er Audun Lysbakken fra SV.


Folkebevegelsen for lokalsykehusene var blant deltakerne på høringen om saken den 24. april. 

Komitéen avga sin innstilling 20. mai.


Foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 17. juni.

• Saksgangen finner du ved å klikke HER
• Bakgrunn for forslaget og forslaget ligger HER
• Komitéens innstilling ligger HER

OBS! OBS! OBS!

Demonstrasjon 16. juni starter kl 11 på Jernbanetorget/Oslo S

.

RJUKAN OG KRAGERØ: Helse Sør-Øst la ned akutt-beredskap

avisen agder tORSDAG 5. JUNI 2014

Tirsdag vedtok Helse Sør-Øst å legge ned akuttberedskapen ved Rjukan og Kragerø sykehus. Torsdag skal helseminister Bent Høie vurdere avgjørelsene.

I dag vedtok Helse Sør-Øst å legge ned akuttberedskapen ved Rjukan og Kragerø sykehus. Allerede 
400 000 nordmenn har over én times kjøring til sitt nærmeste akuttmottak, og en rekke sykehus over hele landet er foreslått nedlagt.

Både økonomi, samfunnsanalyse og styrets beslutningsgrunnlag var temaer som ble diskutert da styret i Helse Sør-Øst behandlet sykehusplanen for Telemark.Telemarksavisa melder at det var også ganske så tydelig at styremedlemmene var veldig usikre på sin egen rolle iforhold til å behandle saken. Flere av de ansattes representanter i styret foreslo å utsette behandling av saken til den nasjonale helseplanen foreligger.

Det var en debatt på Stortinget 21. mai om Rjukan og Kragerø som også kan få betydning for Sørlandet sykehus sin behandling av Utviklingsplan 2030.

Se også Helsekomiteens innstilling

Toppe mener Høie bløffer om sykehusdemokrati

Høie lover Lillemor sykehusdemokrati

Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) utfordret helseministeren i forhold til vedtaket i Sykehuset Telemark HF som fattet beslutningen i en sak om Utviklingsplanen 2014-2016 om å legge ned akuttfunksjonen ved Rjukan sykehus og flytte tilbudet til Notodden og å legge ned akuttfunksjonen ved Kragerø sykehus, til fordel for Skien.

Toppe viste til lov om helseforetak der det står at vesentlige endringer ikke kan avgjøres endelig av helseforetaket.
– Hvordan vil statsråden følge opp Sykehuset Telemark HF sitt vedtak politisk?, undret Toppe.

Skal vurdere saken – Sykehuset Telemark har gjort et viktig arbeid med sin utviklingsplan. Styret har gjort sitt vedtak og saken skal sendes til Helse Sør-Øst. Jeg vil høre deres vurdering, så skal den saken på mitt bord. Det har jeg vært tydelig på. Å stanse alle endringer vil svekke pasienttilbudet, men det er mitt ansvar å påse at de endringer som skjer er i tråd med regjeringens politikk, innledet Helse- og omsorgsminister Bent Høie sitt svar.
– Denne saken har departementet blitt holdt godt orientert om av de mest sentrale parter i saken. Det er viktig at styret lager gode planer for å sikre god behandlingskvalitet for fremtiden. Sykehuset Telemark har arbeidet lenge med denne planen og vi kjenner innholdet godt. Jeg har derfor uttalt tidligere at jeg i utgangspunktet ikke vil stoppe arbeidet med planene, men jeg skal ta en vurdering av planene nå som vedtak er fattet. I regjeringsplattformen slår vi fast at det er kvalitet og pasientsikkerhetshensyn som skal begrunne endringer i akutt og fødetilbud. Jeg vil være sikker på at det er hensynet til pasienter og tjenestene vi kan tilby de som ligger bak sykehuset Telemark sine planer. Jeg er opptatt av å få en rask endelig avklaring, ikke minst av hensyn til de berørte ansatte, men også av hensyn til pasientene som fortjener å få en forsikring om at de har et godt og trygt helsetilbud. Alle skal ha trygge og gode helsetjenester og da er det nødvendig å se på hvordan sykehusene utvikler seg for å møte det som er fremtidens behov. Endringer skal være endringer som er til beste for pasientene.

Avgjøres torsdag  Sykehuset Telemark og Helse Sør-Øst har levert sin innstilling. Torsdag får helseminister Bent Høie det siste ordet i saken og skal avgjøre om innbyggerne i Tinn mister sitt døgnbemannede akuttsykehus. En lang liste med lokalsykehus står fortsatt i fare for å bli nedlagt.
 - En times ekstra reisevei betyr dårligere helseberedskap og kommer til å koste liv, advarer leder av Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) Bjørn Sverre Birkeland.
 
Han viser blant annet til forskning som fastslår at jo lengre avstand det er mellom sykehus og pasient, jo større sjanse er det for å omkomme på vei fra ulykkesstedet til sykehus (Thomas Kristiansen 2013). Tilsvarende viser forskning på hjerneslag at tilgang til rask behandling er avgjørende for hvilke prognoser pasientene har.
 - Dette er forskning som ikke kan ignoreres. Nedleggelsen av Rjukan sykehus er et svært godt eksempel på at spørsmål om helseberedskap ikke prioriteres, sier Birkeland.
 
Fersk undersøkelse
En landsomfattende spørreundersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av KIL, fastslår at det allerede er omtrent 400 000 nordmenn (8 %) som oppgir å ha over én times kjøring til nærmeste døgnbemannede akuttsykehus. Høyt utdannede nordmenn i byene har best tilgang på akutt legehjelp, mens lavt utdannede i distriktene har lengre kjøreavstand.
 - Dessverre er konsekvensen at lokalsykehus legges ned, mens avstanden mellom distriktene og akuttberedskapen blir større. Nå står Rjukan for tur, uten at det er kartlagt hva snø- og veiras, flom og tåke gjør med beredskapen. Jo lenger tid det tar å komme til sykehus, jo flere invalide og døde, sier Birkeland.

Stenger før nasjonal plan  Akuttberedskapen ved Rjukan sykehus skal stenge dørene innen utgangen av juni 2015. Det er bare tre måneder før regjeringen legger frem en ny nasjonal sykehusplan som skal legge føringer for akuttberedskapen i helse-Norge.
 
 Undersøkelsens hovedkonklusjoner:

• Nesten fire av fem nordmenn (79%) oppgir at de har under en halvtimes kjøring fra eget bosted til nærmeste døgnbemannede akuttmottak/ sykehus.
• 8 % (ca. 400 000) av Norges befolkning oppgir å ha over én times kjøreavstand fra sitt eget bosted til nærmeste døgnbemannede akuttmottak/ sykehus.
• 90 % av nordmenn med lengre utdanning (fem år + på universitets- eller høyskolenivå) har under en halvtimes kjøreavstand fra bosted til nærmeste døgnbemannede sykehus. Tilgjengeligheten synker jo lavere utdannet man er. Kun 75 % av de med videregående utdanning oppgir å ha kort kjøreavstand (under en halvtime) til nærmeste sykehus. Kun 68 % av de med grunnskole opplyser det samme.
• Fire av fem (76 %) oppgir at de syns det er viktig å ha tilgang på døgnbemannede akuttmottak/sykehus i nærheten av sitt bosted.
• En av tre nordmenn oppgir at de er negative til å flytte til et sted med dårligere tilgang til døgnbemannet akuttmottak/ sykehus.

 Planlagte sykehusnedleggelser (Fra Helsereformer på feil premisser KIL/Bjarne Jensen 2014)

• Helse Nord: Sykehusene i Narvik, Lofoten og på Helgeland er i faresonen. 
• Helse Midt-Norge: Sykehusene i Orkdal, Kristiansund, Molde og Volda er i faresonen. *Røros er allerede kraftig bygget ned.
• Helse Vest: Sykehusene i Nordfjord, Lærdal, Odda og Stord er i faresonen. Her er det også allerede foretatt nedbygginger.
• Helse Sør–Øst: Sykehusene i Flekkefjord, Kragerø, Rjukan, Kongsberg, Moss, Elverum, Gjøvik og Lillehammer er i faresonen.

• LES DENNE OG RELATERTE SAKER I AVISEN AGDER VED Å KLIKKE HER

UNN: LEGEOPPRØR I NORD

TV2-NYHETENE TIRSDAG 3. JUNI 2014

Legeopprør ved Universitetssykehuset i Norge-Norge:

Over 40 leger med knallhard kritikk – hevder ansatte trues av ledelsen

TROMSØ (TV 2): Over 40 overleger hevder ledelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge truer ansatte som er kritiske til omstillingene ved sykehuset. 

Det er legeopprør ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN).

Over førti leger slår alarm om kritikkverdig ledelse av sykehuset og et tilbud til pasientene som er blitt svekket.

Dette er noe av det som kommer fram i en bekymringmelding vedrørende ledelsen av Universitetet i Nord-Norge (UNN) som TV 2 har fått tilgang til:

• Innsparinger og kutt rammer pasientsikkerheten.
• Omorganisering som tvinges igjennom, til tross for faglige advarsler.
• Pasienttilbudet svekkes.
• Leger som ikke tør ta opp problematiske forhold, i frykt for represalier.
• Tillitsvalgte opplever sanksjoner og trusler om oppsigelse.

Bekymringmeldingen er underskrevet av 42 overleger fra Tromsø, Narvik og Harstad, og skal ha blitt sendt til styreleder i Helse Nord, samt til Legeforeningen og helseministeren.

KRITISK: Overlege ved avdeling for ortopedi og plastikkirurgi ved UNN, Louis de Weerd. Foto: Orset/Askjer/Mildestveit

– Det er slik at ansatte er engstelige for å komme med konstruktiv kritikk, eller med forslag om ting som kan gjøres bedre, sier sier overlege ved avdeling for ortopedi og plastikkirurgi ved UNN, Louis de Weerd, til TV 2.

Ukentlige bekymringsmeldinger

– Jeg synes dette er veldig alvorlig, fordi jeg ser at sykehuset har hatt det på denne måten lenge. Det sliter ut de ansatte, og vår bekymring er: på hvilken måte går dette ut over pasientbehandling?, sier Hege Gjessing, president i legeforeningen, til TV 2.

Det er ikke første gang det uttrykkes bekymring om forholdene ved UNN. Allerede i 2012 Gjessing at situasjonen ved UNN var alvorlig og bekymringsfull. 

– Dette handler om en holdning og en stemning ved sykehuset hvor egentlig all form for kritikk og innspill blir dempet og slått ganske hardt ned på. Det skaper jo en stemning hvor folk ikke sier ifra. Du får ingen åpne diskusjoner, sa Gjessing til TV 2. 

Ønsker ikke kommentere

HAR TILLIT TIL LEDELSEN: Styreleder i Helse Nord, Bjørn Kaldhol. Orset/Askjer/Mildestveit

Styreleder i Helse Nord Bjørn Kaldhol bekrefter overfor TV 2 at han har mottatt brevet.

– Jeg har lest det, og det er jo en blanding av noen bekymringer og noen synspunkter på hvordan sykehuset skal ledes. Og så er det naturligvis litt frustrasjon over at UNN er i en kontinuerlig og tøff omstillingsprosess, sier Kaldhol til TV 2.

Han sier at også de er bekymret for beleggsprosenten ved sykehuset.

– Dette har ledelsen ved UNN tatt opp med oss og vi vet at UNN er i dialog Fylkesmannen i Troms og med Tromsø kommune for å løse dette.

Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen vil ikke la seg intervjue av TV 2, men henviser til Helse Nord.

– Truet med oppsigelse

Ifølge Gjessing mottar fortsatt legeforeningen en jevn strøm av henvendelser fra leger og tillitsvalgte ved UNN. 

BEKYMRET: President i legeforeningen, Hege Gjessing. FOTO: TV 2.

I brevet skriver overlegene at ledelsen mangler forståelse for hvordan deres vedtak påvirker den kliniske hverdagen. Kolleger og tillitsvalgte som tar opp problematiske forhold blir møtt med sanksjoner, hevdes det. 

Det vises til at overlege Sigurd Sparr i 2010 ønsket å skrive en kronikk om hvordan handlingsreformen kunne svekke tilbudet for eldre pasienter. Da fikk han munnkurv fra ledelsen, og ble truet med oppsigelse, hevdes det i bekymringmeldingen. 

«Tross senere forsikringer om at dette var en enkelt glipp fra direktørens side er det kjent at flere tillitsvalgte etter denne episoden har mottatt lignende trusler og blitt utsatt for ydmykende og utmattende prosesser fra ledelsens side.», skriver overlegene. 

Videre framheves det at det er et for stort fokus på økonomi.

Kaldhol i Helse Nord sier at de har full tillit til ledelsen på UNN sin måte å håndtere driften av sykehuset.

– Dialog, medvirkning og kommunikasjon er da kjempeviktig og en forutsetning for å få til gode prosesser. Vi vet at dette er krevende i store organisasjoner. Her kan også Universitetssykehuset Nord-Norge bli bedre framhever, sier styreleder Kaldhol.

• LES SAKEN PÅ TV2-NYHETENE VED Å KLIKKE HER

.