LEGEFORENINGEN: – Nordlandssykehuset bagatelliserer ambulansekuttene

NRK NORDLAND 29. MARS 2015




– Nordlandssykehuset bagatelliserer ambulansekuttene

Nordland legeforening reagerer kraftig på Nordlandssykehusets avgjørelse om å kutte i ambulanseberedskapen.

Styret i Nordlandssykehuset vedtok tirsdag kveld å innføre et sparetiltak i ambulansetjenesten. Det totale beløpet som skal spares i de sju sonene som strekker seg fra Andøy i nord til Engavågen i sør er 6,4 millioner kroner.

Strakstiltaket går ut på at det blant annet ikke skal settes inn vikarer ved sykdom, dersom dette innebærer overtid. Ifølge Nordlandssykehuset innebærer dette en reduksjon på 1–2 prosent i ambulanseberedskapen.

• LES OGSÅ: – Det kan stå mellom liv og død

– Liv kan gå tapt

Nordland legeforening reagerer på at det fra Nordlandssykehuset påstås en 1–2 prosents reduksjon i beredskap.

– Det er teknisk sett sikker rett, men det er ikke slik befolkningen vil oppleve det, mener leder Stian Holmvik i Nordland legeforening.

RISIKERER LIV: – Det er stor sjanse for at liv vil gå tapt ved å innføre ambulansekutt, sier Holmvik i legeforeningen. 

FOTO: JUNGE, HEIKO / SCANPIX

Han mener ambulansepersonell vil føle seg presset til å gå på jobb selv om de er syke.

– Vi ønsker ikke å ha halvsyke ambulansepersonell i utrykning i Nordland.

Holmvik mener opptatte ambulanser og lange kjøreavstander vil mangedoble responstiden i distriktene.

– Vi ser at pasientene våre blir liggende hjemme altfor lenge. Det skal spares i en tjeneste som allerede er tynnslitt og presset. Det kan gi mange kritiske situasjoner og det er stor sjanse for at liv vil gå tapt på grunn av det.

Avviser kritikk

Nordlandssykehuset avviser i en pressemelding at ambulansekuttene vil gå ut over akuttberedskapen.

MÅ SPARE: Nordlandssykehuset må spare 120 millioner kroner i 2015, og har vedtatt å kutte i ambulanseberedskapen.

FOTO: HÅKON JACOBSEN / NRK

– Vi registrerer at dette vedtaket har skapt bekymring i deler av befolkningen. Vi ønsker derfor å tydeliggjøre at ambulanser ikke vil bli tatt ut av drift dersom dette ikke anses forsvarlig ut fra beredskapssituasjonen på det aktuelle tidspunkt, heter det i pressemeldingen.

– Dette er en bagatellisering av noe vi opplever som svært alvorlig. Ambulansetjenesten er kuttet nok til beinet allerede. Man bør heller finne andre sparetiltak, sier Holmvik.

• LES OGSÅ: – Dette er gambling med folks liv

– Ikke grunn til engstelse

Flertallet i Nordlandssykehusets styre mener på sin side at det ikke er grunn til engstelse. Styreleder Svein Blix i Nordlandssykehuset har sagt til NRK at han har forståelse for folks reaksjoner på vedtaket.

– Jeg forstår godt at mange vil ha det som de har hatt det. For de fleste områdene har vi en god dekning av ambulanse, sammenlignet med andre.

• LES SAKEN PÅ NRK NORDLANDS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

.

NARVIK: Harstad og Narvik står sammen i kampen

.

FREMOVER.NO 20. MARS 2015

"Helsemyndighetene driver for tiden en prosess med å tømme lokalsykehusene for innhold"

Støtteforeninga for Harstad Sykehus stiller seg bak Aksjonsgruppa for Narvik Sykehus sin kamp for sommeråpen fødeavdeling.

Det skriver gruppa i en pressemelding.

- I fjor sommer ble fødeavdelinga ved Harstad sykehus stengt. Den gang ble renovering brukt som begrunnelse for stenginga, noe vi betvilte var den reelle årsaken. I år ser vi at UNN-ledelsen planlegger vekselvis stenging av fødeavdelingene for fremtidige sommerferieavviklinger, skriver støtteforeninga.

De mener at en sommeråpen fødeavdeling er viktig for å gi et forsvarlig tilbud:

- Støtteforeninga for Harstad Sykehus krever et godt og nært føde- og barseltilbud for våre innbyggere. Vi krever en bemanning ved sykehusene som kan gi et forsvarlig tilbud gjennom hele året både for Narvik og Harstad Sykehus. Den løsninga UNN-ledelsen har valgt, skaper et unødig stress hos kommende mødre, skriver gruppa.

Også i Harstad ser man en tendens hvor helesmyndighetene bygger ned lokalsykehus.

- Det er nødvendig å stanse den pågående praksis med å bygge ned livsviktige funksjoner. Helsemyndighetene driver for tiden en prosess med å tømme lokalsykehusene for innhold. Til slutt vil lokalsykehusene ikke være mer enn medisinske senter. Derfor må det mobiliseres for å beholde de tilbudene vi i det minste har hatt.

• KLIKK HER FOR Å LESE SAKEN PÅ FREMOVER.NO

.

RJUKAN: Stengte akutten umiddelbart

RADIO RJUKAN.NO 16. MARS 2015

Stenger akutten ved Rjukan Sykehus umiddelbart

Sykehuset Telemark har besluttet å stenge akuttmottaket på Rjukan. 

Avgjørelsen er tatt av hensyn til både pasienter og ansatte, etter langvarig sultefôring av ressursansatte ved Rjukan sykehus som følge av beslutningen i nedleggelsesplanen for Sykehuset Telemark tre lokalsykehus Rjukan, Kragerø  og Porsgrunn.

I en pressemelding som Sykehuset Telemark HF har lagt ut på sine nettsider står det:

​Situasjonen ved Rjukan sykehus har blitt vurdert fra dag til dag i en lengre periode, og mandag 16.03.15 avgjorde ledelsen ved Sykehuset Telemark at det ikke lenger er forsvarlig å opprettholde akuttmottaket på Rjukan.

Belastningen på de ansatte ved sykehuset har vært stor de siste ukene, og i samråd med hovedverneombudet og Arbeidstilsynet mener ledelsen ved sykehuset at det ikke lenger er forsvarlig å drifte akuttmottaket.

Akutt syke pasienter blir sendt til Notodden sykehus fra og med 16.03.15. Dette er kommunisert med Notodden sykehus, AMK, ambulansetjenesten, de kommunale legevaktene, berørte kommuner og Fylkeslegen.
Akuttmottaket på Notodden sykehus ble forsterket i begynnelsen av mars, og ambulansetjenesten i Øvre Telemark er også styrket. Det er nå to døgnbemannede ambulanser på plass i Tinn, samt to ambulanser i Tokke/Vinje. Akuttmottaket ved Rjukan sykehus har vært stengt i vinterferien og enkelte helger. Berørte parter er derfor godt kjent med de rutiner som nå blir innført permanent.

I den nøytrale pressemeldingen som STHF har lagt ut står det ingenting om at det i nedleggelsespanen for sykehusets viktigste avdelinger var satt 20. juni som nedleggelsesdato for akuttfunksjonen ved sykehuset.

I tiden etter medleggelse av ortopedien 1. oktober, har Rjukan sykehus stadig blitt tilført færre ressurser, og sykehusledelsen har ført en nervekrig med ansatte som har måttet stille opp på ekstravakter for å sørge for at bemanningen har vært god nok.


Fra 1. mars var det heller ingen turnusleger som er satt inn i vakt ved sykehuset, og da forventet ledelsen at de få gjenværende legene skulle dekke akutte innleggelser ved å vekkes opp på natta, noe de mener bryter lov om overtidsarbeid.


Det sistnevne kom som en overraskelse på ledelse, ifølge Per Urdahl, som også uttalte at han hadde kommet frem til felles forståelse om det i ettertid.

Det som nok ble dråpen for at funksjonene ved sykehuset kunne opprettholdes, 

var at den siste som kunne kalles for en ansvarlig leder på sykehuset, 

Grith Petersen ble fatatt alle funksjoner for noen dager siden, 

noe som har forferdet en rekke ansatte Radio Rjukan har vært i kontakt med.

I tillegg har antallet sykemeldinger vært økende, i det som mange ansatte 

regelrett uttaler har vært en lang nervekrig mot dem fra ledelsens side, 

og som har gjort at det har vært tunge dager for mange ansatte de siste dagene.

Det har lenge vært klart at Rjukan sykehus sine dager som akuttsykehus 

har vært talte, og klinikksjef Per Urdahl har uttalt at de tar løpende vurderinger 

i forholdet til at det var forsvarlig for pasienter og ansatte. Nå har man altså 

kommet til at det ikke lenger er forsvarlig.

Det hører med til saken at Notodden sykehus ikke er utbygget i forhold til 

å ta mot pasientene fra Rjukan, men har omgjort 2-sengsrom til 4-sengsrom 

og 1-sengsrom til 2-sengsrom. Urdahl har også bekreftet overfor Radio Rjukan 

at belegget i Skien har vært svært fullt den sist tiden.


Utbygging i Skien er skjøvet ut i det blå, etter at Helse Sør-Øst har bekreftet 

at det ikke blir satt av penger i kommende års budsjett. Sannsynligheten er 

at det ikke blir satt av penger til utbygging heller i 2017.

Radio Rjukan følger opp saken de kommende dager.


• LES SAKEN PÅ RADIO RJUKANS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

.

AKER SYKEHUS: ÅPENT ÅRSMØTE - FOREDRAG OM LOKALSYKEHUSSITUASJONEN

GRORUDDALEN.NO 15. MARS

Aker Sykehus Venner inviterer til åpent årsmøte. På agendaen står blant annet foredrag om lokalsykehussituasjonen i landet.

– Jeg er spesielt spent på foredraget til professor Sven Erik Gisvold fra NTNU og Helsetjenesteaksjonen. Han skal snakke om hvorfor vi må bevare mange av de små sykehusene og satse på samspill mellom de store og de små, forteller Maren Rismyhr, som på møtet blir foreslått som ny leder av foreningen.

– Vi merker et opprør blant folk i hele Norge. Det begynte med sykehustalen til helseminister Bent Høie (H). Han ønsker å få bort halvparten av Norges lokalsykehus. Det har gjort at folk mobiliserer, forteller hun.

Et vendepunkt

Rismyhr peker på at Helsetjenesteaksjonen gjør opprør mot helseforetaksreformen, som ifølge henne tenker mer på penger enn pasienter.

– Det er mer butikk og penger i fokus enn helse. Vi merker at folk ikke finner seg i situasjonen mer, spesielt på Facebook. Det er noe på gang, sier hun.

– Dette året har vært et vendepunkt for oss. Campus Oslo har slått sprekker. Det har vært et godt år for Aker Sykehus Venner.

Selv om møtet er for medlemmer, inviteres alle.

– Det er ikke vanskelig å bli medlem hos oss. Det kan man bli i døra. Det hele skjer på Aker sykehus førstkommende mandag 16. mars, smiler hun.

Les mer om Aker Sykehus Venner i Akers Avis Groruddalen og i vår eAvis.

.

AKER SYKEHUS VENNER: INNKALLING TIL ÅRSMØTE MANDAG 16. MARS KL 18

.

NARVIK: Sommerstenger fødeavdelingen i 6 uker

FREMOVER.NO 10. MARS 2015

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) innførte i samråd med Helse Nord, vekslende sommerstenging av fødeavdelingene i Harstad og Narvik i 2014. 

I sommerferien 2015 vil fødeavdelingen ved UNN Narvik bli stengt i seks uker fra 29. juni til 10. august.

Det skriver UNN i en pressemelding

- UNN ønsker i størst mulig grad å ha fødeavdelingene bemannet med fast ansatte, også om sommeren. Våre ansatte representerer kvaliteten i tilbudet vi gir, og har nødvendig kunnskap om interne rutiner og forhold. Beslutningen om vekslende sommerstenging i Harstad og Narvik gjøres med bakgrunn i kravene som fremkommer i den nasjonale veileder ”Et trygt fødetilbud – kvalitetskrav i fødeomsorgen”. Den stiller større krav til beredskap og en høyere bemanning, også i sommerferien. Ved å gjennomføre vekselvis stenging av fødetilbudet ved de minste fødeavdelingene, vil vi oppnå større stabilitet i bemanningen og bedre kvalitet i tilbudet, skriver UNN.

- UNN Narvik og UNN Harstad har erfaring med å stenge fødeavdelingene i sommerferien. I 2012 var fødeavdelingen i Harstad stengt i 4 uker og 19 kvinner fra Harstad fødte i Narvik. Året etter fødte 45 kvinner fra Narvik i Harstad mens operasjonsstuer og fødeavdelingen i Narvik ble renovert. I 2014 kom 30 harstadværinger til verden ved UNN Narvik. Evalueringen av disse sommerstengingene viser at god planlegging og tett oppfølging av de gravide er avgjørende for at fødende kvinnene skal føle seg trygg og ivaretatt, skriver UNN videre.

Det jobbes nå med planleggingen.

- Det utarbeides nå detaljert informasjon til gravide fra Narvik og til primærhelsetjenesten. Det etableres også en følgetjeneste for å ivareta kvinner som må reise ut av sitt lokalsykehusområde for å føde. Ved gynekologisk poliklinikk blir det normal drift med gynekolog til stede i perioden mens fødeavdelingen er stengt, avslutter UNN.

• KLIKK HER FOR Å LESE SAKEN PÅ AVISEN FREMOVERS NETTSIDER



.

ORKDAL: Over 1000 i ring rundt sykehuset

ADRESSEAVISEN/ADRESSA.NO 7. MARS 2015

.







Det var en overveldet Ingrunn Snuruås som ankom Orkdal sjukehus lørdag morgen. Hun sto bak aksjonen for å bevare akuttmottaket ved sykehuset – som over tusen mennesker har stilt seg bak.

- Jeg så aldri for meg at det skulle bli så svært, sier Snuruås.
Dekket hver meter


Over 1100 mennesker meldte seg på arrangementet «Slå ring rundt akutten ved Orkdal sjukehus» på Facebook. Klokken 10 lørdag morgen var det sannsynligvis enda flere oppmøtte utenfor hovedinngangen ved sykehuset.

Les på PLUSS: Akuttmottaket i Orkdal kan bli nedlagt

Etter tale fra initiativtaker Snuruås og appeller fra tre ordførere, lagde barn og voksne lenke rundt sykehuset. Foruten en liten åpning foran akuttmottakets inngang av hensyn til akuttpasienter, var hver meter av sykeshusveggen dekket av mennesker.

Det ble full jubel da folk fikk vite at de var en del av ei fullverdig lenke rundt sykehuset, deriblant fra Hanne Aune.

- Jeg er her fordi jeg synes pasientene er glemt. Det er greit at det er fysisk mulig å flytte pasientene frem og tilbake, men de glemmer de som faktisk blir flyttet. En ting er arbeidsplassene her og lokalsykehuset her. Men bare tanken på at de skal frakte de frem og tilbake i ambulanse, gjør at jeg nesten begynner å grine. Jeg synes det er helt forferdelig, sier Aune til adressa.no.

Fikk ideen da hun var innlagt

Ingrunn Snuruås var ikke helt alene om å sette i gang folkeaksjonen. Liv Anne Kiellan hadde også en finger med i spillet.

- Jeg var innlagt på akuttmottaket ved Orkdal sjukehus mens jeg ventet på CT-skanning. Da slo det meg: Jeg er for å slå en ring rundt sykehuset, sier Kielland, som la ut en melding om sine tanker på Facebook.

Snuruås tente på ideen med en gang, og opprettet Facebook-arrangementet.

- Det er folket som har møtt opp i dag som gjør den viktige jobben. Vi måtte bare gi dem et spark bak, sier Snuruås.

Ordførerne tar opp kampen

- Som lokalpolitikere vil vi arbeide for å beholde akuttavdelingen. Å ta bort enda flere vitale funksjoner ved sykehuset i Orkdal er urettferdig, uforståelig og uklokt, sa Orkdals ordfører, Gunnar H. Lysholm i sin appell.

Les på PLUSS: - Nedleggelse av Orkdal sjukehus er uaktuelt

Han mener det er viktig og inspirerende at nettopp folket står bak aksjonen.

- Det er ikke et politisk parti eller meg som ordfører som har gjort dette. Folket står bak – noe som gjør det hele langt sterkere, sier Lysholm til adressa.no.

Ordføreren frykter hva nedleggelse av akutten vil føre til.

- Nedleggelse medfører bare et dårligere tilbud. Først og fremst for folket i regionen, men også fordi leger vil søke seg bort grunnet manglende utfordringer, sa Lysholm i appellen.

- Galskapen må stoppes

De 6000 innbyggerne i Surnadal kommune utgjør en del av pasientgrunnlaget til Orkdal sjukehus. Ordfører i Surnadal, Lilly Gunn Nyheim, snakket til helseminister Bent Høie i sin appell.

- Vi opplever en sentralisering vi aldri har sett maken til. Galskapen må stoppes! Helseminister Høie, hører du oss – ser du oss? sa Nyheim.

Også ordfører i Agdenes kommune, Oddvar Indergård, tok ordet:

- Det er meldt storm i dag. Den eneste stormen skal skje rundt denne sykehuset. La stormen høres!

KLIKK HER FOR Å LESE SAKEN I ADRESSA.NO


.

KRISTIANSUND 8. MARS: Solidaritetskonsert "Veit et sted" mot sykehusnedleggelse

KLASSEKAMPEN, 7. MARS 

På kvinnedagen samles 2000 nordmøringer til protestkonsert mot sykehusnedleggelse i Kristiansund.

I Kristiansund synger nå folk ut sin misnøye. Brynjar og Håvard Takle Ohrs har skrevet «I min hjæmby» for lokalsykehuset. De er noen av artistene som spiller gratis på protestkonserten 8. mars.

– Forbannelsen og redselen for konsekvensene av nedleggelse sprer seg, sier Arne Grødahl, en av initiativtakerne til konserten.

Den lokale aksjonsgruppen for sykehuset har 11.000 medlemmer på Facebook og har samlet inn en halv million kroner for å dekke juridiske utgifter. Grødahl regner med å samle inn 300.000 kroner til sykehuskampanjen fra konserten.

SYKEHUSSTRIDEN - FAKTA

• 19. desember i fjor besluttet helseminister Bent Høie at det nye akuttsykehuset for Nordmøre og Romsdal skal bygges i Molde. Vedtaket skapte sterke reaksjoner i Kristiansund. 

• Engasjementet tok en ny vending da et spedbarn døde på vei til St. Olavs hospital 22. februar i år. 

• Det utredes om en av årsakene til dødsfallet er helgestengingen av barneavdelingen ved sykehuset i Kristiansund. 

• Det er solgt nesten 2000 billetter til arrangementet 8. mars

DENNE SAKEN ER IKKE PÅ KLASSEKAMPENS NETTSIDER, MEN DU KAN KJØPE AVISEN SOM PDF-FIL HER


.

KRISTIANSUND: Høyre vil starte nasjonalt sykehusopprør fra Kristiansund

.

TIDENS KRAV, 5. MARS 2015

– I denne saken kunne vi gått i kompaniskap med Stalin om så var!

En som alltid spissformulert Dagfinn Ripnes føler ikke det minste politisk ubehag over å alliere seg med Gaza-lege, akuttlege-autoritet og Rødt-politiker Mads Gilbert i kampen for lokalsykehusenes framtid.

Nå planlegger nemlig Kristiansund Høyre sammen med Gilbert å starte et landsomfattende sykehusopprør med utgangspunkt i Kristiansund.

– Vi har ingenting imot å stille oss i spissen for en aksjon som gjør at lokalsykehus kan overleve i Helse-Norge. Mads Gilbert vil gjerne bidra og har sagt seg villig til å holde en lokalsykehusappell. Det skjer 25. april, samtidig med at han er her i byen som foredragsholder under Nordic Light, sier Ripnes.

Høyres lokalparti appellerer samtidig til kreftene som slåss for å bevare akuttberedskapen ved Orkdal sjukehus.

– Slik kan vi få engasjert hele Nordmøre i et sykehusopprør. Vi håper selvsagt på full oppslutning, sier Anton Monge.

Styreleder Torbjørn Sagen understreker at Gilbert ikke tar standpunkt til striden om sykehuslokalisering.

– For ham handler dette om lokalsykehusene. Her hadde han ikke større betenkeligheter med å samarbeide med meg som Høyre-mann enn jeg har med ham, sier Sagen.

– Dette er Norge i rødt, hvitt og blått. Saken er overordnet politisk farge, sier Monge.

• KLIKK HER FOR Å LESE SAKEN PÅ TIDENS KRAVS NETTSIDER

.

STORTINGET: Kjersti Toppe vil tvinge frem motsetningene i helsepolitikken

BERGENS TIDENDE, 16. FEBRUAR 2015

Tirsdag skal Stortinget behandle ni saker. Fem av disse kommer fra Senterpartiets Kjersti Toppe. - Det er viktig å tvinge frem motsetningene i helsepolitikken, sier hun.

Fire av de fem forslagene taper hun, det femte blir en liten seier. Norge skal innføre en handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier. Dette var helseminister Bent Høie mot i høst. Nå har han snudd, og gir Kjersti Toppen en politisk gevinst.

- Ofte høres det ut som om alle helsepolitikere er enige om mange saker, alle snakker positivt om de fleste tiltak. Men når det komme til stykket, og vi tvinger frem en avstemming i Stortinget, kommer forskjellene frem.

- Hvor går skillelinjene i dag, mener du

- Uten tvil mellom Høyre/Frp/Venstre på den ene siden, og Ap, Sp, SV og KrF på den andre.

Ikke alkoholmarking

Det forslaget Kjersti Toppe synes det er mest leit å tape, er merking av innholdet i alkoholholdig drikk. Her er alle partiene enige om at det er viktig å gi forbrukerne nødvendig informasjon, slik vi får på de fleste andre mat og drikkevarer. Men regjeringen frykter at en slik særnorsk merking på flaskene vil komme i strid med EØS-avtalen. Dermed hopper Venstre over til regjeringen også her, og sørger for at forslaget blir avvist.

Kvinner og LAR

Kjersti Toppe vil ha en offentlig utredning om kvinners helse spesielt. I helsekomiteen er alle partiene enige om at kvinnehelse er viktig, ja bent frem prioritert. Men når det kommer til det konkrete forslaget, blir dette også stemt ned. Flertallet vil ha en strategi, ikke en NOU.

Alle snakker også varmt i LAR-behandling av narkomane, og deres mange rettigheter og tilbud. Men en gjennomgang av ordningen vil de ikke ha, H/Frp og Venstre,

Endelig blir Sp-Toppe stående alene, sammen med SV, på et krav om en spesialavdeling ved det snart nedlagte Rjukan sykehus. Flertallet vil ikke overstyre Helse Øst, går det frem av innstillingen.

 KLIKK HER FOR Å LESE SAKEN PÅ BERGENS TIDENDES NETTSIDER 

TELEMARK: Slik skal Rjukan sykehus fylles

NRK TELEMARK 4. FEBRUAR 2015

Slik skal Rjukan sykehus fylles

Et toppet lag skal fylle Rjukan sykehus etter nedleggelsen. Flere kjente navn er med i den nye prosjektgruppa.

Det er Tinn-ordfører Steinar Bergsland som sier at de topper laget for å fylle Rjukan sykehus etter sommeren.

Ser fremover

Gruppas jobb starter i disse dager, men for kun kort tid siden var det meste helsvart med nedleggelse, demonstrasjoner, sorg og sinne.

Tinn-ordfører Steinar Bergsland har tro på gruppa som skal fylle Rjukan sykehus.

FOTO: SOLFRID LEIRGUL ØVERBØ / NRK

Nå ser Tinn kommune kun fremover. Når sykehuset offisielt legges ned til sommeren, vil det fortsatt være legevakt og andre tilbud der.

Likevel er det plass til mer, og ordfører Steinar Bergsland kan for første gang røpe hvem som sitter i næringsgruppen og skal lokke helsebedrifter til Rjukan.

– Gruppa ledes av tidligere nærings- og helseminister Ansgar Gabrielsen fra Høyre. Vi har også fått med leder i Norsk Industri Stein Lier Hansen og sykehusdirektør Bess Frøyshov, sier Bergsland.

• Full splid i sykehussaken på Rjukan

Tror på gode tilbud

I tillegg til er Evy Anni Evensen og Per Arne Olsen noen av navnene.

Ordføreren har stor tro på at prosjektgruppa, sammen med de ansatte, skal få Rjukan sykehus til å skinne igjen.

– Jeg tror på at vi skal få til gode og fremtidsrettede tilbud ved sykehuset, sier han.

• LES SAKEN PÅ NRK TELEMARKS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER

.

KVALITETSKRAV TRUER NESTEN ALLE SYKEHUS: Trenger ny sykehuskamp

HELGELENDINGEN 14. OKTOBER 2014

– Trenger ny sykehuskamp

I Nord-Norge vil bare sykehusene i Bodø og Tromsø tilfredsstille de nye kravene til akuttberedskap.

– Dette er veldig dramatisk for lokalsykehusene. Det blir vanskelig å etablere vaktlag, noe som blant annet rammer fødeavdelingene som må kunne utføre keisersnitt, sier Gunnvald Lindset. Han er regionkontakt i Nord-Norge for Folkebevelgelsen for lokalsykehusene. Han er også leder i sykehusaksjonen i Mosjøen og engasjert lokalpolitiker i Rødt. 

Nå roper Folkebevegelsen for lokalsykehusene varsku. De advarer mot Helsedirektoratets forslag om en ny, nasjonal veileder for organisering og drift av akuttmottak i Norge. 

Lokal mobilisering 

– Lokalsykehusene utgjør grunnsteinen i akuttkjeden. Mellom 60 og 70 prosent av alle øyeblikkelig hjelp innleggelsene kan ferdigbehandles på lokalsykehusene, sier Gunnvald Lindset. 

Nå oppfordrer han folkelige organisasjoner, særlig fagbevegelsen, men også næringslivet, lokalpolitikere og andre om å engasjere seg i saken. 

– En gjennomføring av kravene fra Helsedirektoratet vil være en katastrofe for Distrikts-Norge, sier Lindset. 

– Hvordan tror du kravene vil påvirke strukturprosessen i Helgelandssykehuset som snart skal ut på høring? 

– På Helgeland blir debatten en annen enn i landet for øvrig. Toventunnelen er snart ferdig og E6 skal rustes opp. Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana knyttes tettere sammen. Når framtidig struktur skal vedtas må vi se på hva som er mest tjenlig for hele befolkningen på Helgeland. 

• Les også: Ideel plassering av nytt sykehus

Like kvalitetskrav 

Helsedirektoratets forslag i rapporten «Legers spesialitetsstruktur og organisering av akuttmottak» kommer på bakgrunn av et ønske om å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten ved akuttmottakene. 

Folkebevegelsen er enig i at det ikke skal fires på kvalitetskravene, men påpeker at "det beste" risikerer å bli det godes fiende. 

- Det kan ikke stilles kvalitetskrav som gjør at de (lokalsykehusene red anm) ikke kan utføre oppgavene sine, skriver Folkebevegelsen i et innspill til Nasjonal helse- og sykehusplan. 

– For strenge krav 

Helse Nord, Nordland Legeforening og sykehusansatte er kritiske til Helsedirektoratets forslag om en ny, nasjonal veileder for organisering og drift av akuttmottak i Norge. 

Helsedirektoratet foreslår blant annet at mellom seks og åtte mage- og tarmkirurger skal utgjøre ett vaktlag. 

Styret i Helse Nord advarer mot konsekvensene. 

– På sikt kan forslaget derfor få betydelige konsekvenser for Helse Nords lokalsykehusstruktur ved at endringen vanskeliggjør muligheten til å opprettholde kirurgisk akuttberedskap, skriver styret i en høringsuttalelse.

Kompetanse 

Også Nordland legeforening er bekymret hvis forslaget gjennomføres. De mener mindre sykehus vil få store utfordringer med å rekruttere og utdanne tilstrekkelig med gastrokirurger. 

– Vi føler oss ikke trygg på at alle lokalsykehusene vil overleve en slik endring, sier styremedlem i Nordland legeforening, Olaf Antonsen til NRK Nordland.

• LES SAKEN I HELGELENDINGENS NETTUTGAVE VED Å KLIKKE HER

.

OSLO: Gigantsykehus uten støtte

AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO 15. OKTOBER 2014

Styret i Oslo Universitetssykehus har brukt 30 millioner kroner på å utrede det nye sykehuset Campus Oslo. Lederen av Stortingets helsekomité Kari Kjønaas Kjos (Frp) har ingen tro på prosjektet.

I desember 2012 fikk styret i Oslo Universitetssykehus (OUS) mandat til å se på fremtidige sykehus-løsninger i Oslo. Til nå har de brukt 30 millioner på å utrede tre alternativer på Blindern, Ullevål og Gaustad. Under møtet til Aker sykehus venner onsdag, argumenterte OUS-direktør Bjørn Erikstein for å samle hele OUS på Gaustad. Det vil koste omlag 40 milliarder kroner, blant annet fordi det krever at ringveien legges i tunnel.

–  Vi har mange bygg som er i svært dårlig stand. Det er åpenbart at noe må gjøres. Det fine med Campus er at prosjektet kan bygges i tre eller fire etapper, noe som gjør at vi kan komme i gang med første byggetrinn i 2023. Da kan vi erstatte de dårligste byggene våre, sier Erikstein til Akers Avis Groruddalen.

Han påpeker at en utredning fra Multiconsult konkluderer med at omtrent halvparten av bygningsmassen på Ullevål er i kritisk dårlig stand. Bygningsmassen på Rikshospitalet holder fortsatt brukbart nivå, mens det vil koste om lag en milliard kroner å få Aker sykehus i god stand.

Møter motstand

Men gigantprosjektet Campus, som ifølge Erikstein skal bli 672.000 kvadratmeter stort, møter massiv motstand. Lederen av Stortingets helse- og omsorgskomité, Kari Kjønaas Kjos (Frp), sier at hun ikke tror på prosjektet.

–  Jeg undres over hvor langt Oslo Universitetssykehus bør gå i en prosess som det neppe blir noe av av, sier hun.

Hun var selv kommunepolitiker i Lørenskog da Ahus ble bygget. Kjos forteller om hvor lang tid det tok og hvor frustrerende det føltes da sykehuset viste seg å være for lite.

–  Personlig har jeg ingen tro på Campus-prosjektet. Vi har så mange slitne bygninger i OUS, og de må vi gjøre noe med. Derfor klarer jeg ikke å se at det er lurt å starte et nytt kjempe-prosjekt, sier hun.

– Helt urealistisk

Kjos understreker at saken ennå ikke er behandlet av Frp eller av Stortinget.

Arbeiderpartiets Jan Bøhler, som også sitter på Stortinget, er svært kritisk til Campus Oslo.

–  Vi er nødt til å løse problemene vi har i dag, om fem år og om ti år før vi kan tenke på et eventyr-prosjekt som kanskje står ferdig i 2040. Vi kan ikke lukke øynene og tro at Campus skal løse all problemene, sier Bøhler.

Han påpeker flere ting: Groruddalens pasienter har ikke et fast lokalsykehus og at flere av OUS-bygg trenger en rehabilitering.

– Da Siri Hatlen var OUS-direktør ville hun samle store deler av OUS på Ullevål. Det skulle koste 17 milliarder og de utredet i to år, men fikk ikke gjennosmlag. Jeg tror ikke at OUS tåler nok et havari. Det er urealistisk å snakke om Campus før dagens problemer er under kontroll, slår Bøhler fast.

– Bør stoppe nå

Han er svært kritisk til at OUS har brukt 30 millioner på utredninger.

–  Jeg kjenner ingen politiker på Stortinget som vil gå med på å selge Ullevål og Aker sykehus for å finansiere Campus. Det vil utløse store protester i befolkningen.

–  Uten politisk forankring er det ingen gode argumenter for å fortsette utredningene, mener Bøhler.

Den første Campus-utredningen er på høring fram til 1. november. Deretter skal innspillene styrebehandles, før saken sendes til Helse Sør-Øst.

Overlegeforeningen har uttalt seg kritisk til utbygging. Christian Grimsgaard, som er medlem og tillitsvalgt på OUS begrunner hvorfor:

–  Flere av byggene er i elendig stand og fusjonen av OUS viste seg å ikke være så økonomisk som styret argumenterte for. Vi er skeptisk til et så stort prosjekt, sier han.

Har ikke støtte

Grimsgaard opplever at dagens OUS-styre har en forutinntatt holdning.

–  Det virker som de har bestemt seg for ett alternativ. Faktum er at vi må legge en plan for de neste 20 årene. Dessuten trenger vi gode lokalsykehus-funksjoner, og det tror jeg ikke at Campus klarer å ivareta på en god måte, sier han.

Etter å ha hørt innleggene fra Kjos, Bøhler og Grimsgaard, innrømmer OUS-direktør Bjørn Erikstein at han ikke føler støtte til Campus-prosjektet.

–  Nei, jeg opplever ikke støtte til Campus. Men mange av argumentene som brukes mot oss, blant annet at vi har mye dårlig bygningsmasse, er nettopp argumenter for å bygge et nytt sykehus på Gaustad. Samtidig registrerer jeg at vi må gjøre en pedagogisk jobb for å nå ut med budskapet vårt, sier Erikstein.

– Hvor langt kan du kjøre dette prosjektet uten politisk forankring?

–  Dette er slik systemet fungerer. Vi er pliktet til å gjøre utredninger, og når vi er ferdig, så går saken til Helse Sør-Øst som igjen tar den videre. Når det er sagt, så har både den tidligere og den nåværende helseministeren blitt holdt orientert om saken, avslutter han.

• LES SAKEN OG DELTA I KOMMENTARFELTET PÅ GRORUDDALEN.NO VED Å KLIKKE HER

.

HELSE NORD: Helsedirektoratets forslag vil få store konsekvenser for mindre sykehus

HELSE NORDS NETTSIDER, 2. OKTOBER 2014

Høring om spesialistutdanning:

Store konsekvenser for mindre sykehus

Styret i Helse Nord har svart på Helsedirektoratets høring om ”Legers spesialiststruktur og organisering av akuttmottak”. Høringsforslaget kan få store konsekvenser for Helse Nords sykehusstruktur, tjenestetilbud, økonomi, rekruttering og stabilisering av legespesialister.

Av: Kenneth Lauritsen

Helsedirektoratets forslag legger til grunn at den akuttkirurgiske beredskapen på sykehusene skal bæres av gastrokirurger.

En slik løsning vil kreve seks til åtte gastrokirurger pr. vaktlag, med tilhørende arbeidsoppgaver og befolkningsgrunnlag. Mindre sykehus vil få store utfordringer med å rekruttere og utdanne tilstrekkelig med gastrokirurger. 

Økt kvalitet for pasientene

Helsedirektoratets høring om ”Legers spesialiststruktur og organisering av akuttmottak” oppfattes av styret i Helse Nord som en fremtidsrettet kvalitetsreform, hvis intensjoner styret stiller seg bak.

Økt spesialisering av kompetansen hos leger, samt den nye spesialiteten i mottaks- og indremedisin, bidrar således til økt kvalitet for pasientene.

Akuttkirurgisk beredskap

Små sykehus kan vanskelig etablere gastrokirurgiske vaktlag slik forslaget legger opp til, noe som på sikt vil føre til tap av akuttkirurgisk beredskap.

Akuttkirurgisk beredskap påvirker sykehusets andre funksjoner, som for eksempel muligheten til å opprettholde fødeavdeling med beredskap for keisersnitt.

Betydelige konsekvenser

På sikt kan forslaget derfor få betydelige konsekvenser for Helse Nords lokalsykehusstruktur ved at endringen vanskeliggjør muligheten til å opprettholde kirurgisk akuttberedskap.

Helsedirektoratets forslag har derfor sentraliserende konsekvenser og forsterker den pågående sentraliseringen som følger av faglig utvikling. 

Lokalt tilbud

Samtidig er det viktig at det finnes et lokalt tilbud til de vanligste og mest utbredte lidelsene. Den faglige utviklingen med stadig sterkere spissing gjør det utfordrende å etablere og opprettholde robuste fagmiljø innen alle fagområder. Det rammer særlig de mindre sykehusene og må veies opp mot hensynet til at pasientene i Helse Nord skal ha et likeverdig behandlingstilbud der kvaliteten følger nasjonale standarder og retningslinjer.

Styrets vedtak i saken:

1.Styret i Helse Nord RHF vedtar høringsuttalelsen ad. Legers spesialitetsstruktur og organisering av akuttmottak – høring fra Helsedirektoratet.

2.Styret ber Helse- og omsorgsdepartementet om å sørge for at legenes spesialitetsstruktur og organiseringen av akuttmottak utformes på en måte som sikrer likeverdige spesialisthelsetjenester for befolkningen i Nord-Norge.

3.Styret ber videre om at fagområdene psykisk helsevern og rusmiddelavhengighet vies større oppmerksomhet i den endelige strukturen. I tillegg bør pasientsikkerhet inngå i de langsgående kompetansemodulene for alle spesialiteter.

4.De økonomiske konsekvensene av forslaget om legers spesialitetsstruktur og organisering av akuttmottak må beregnes tilstrekkelig.

5. Styret ber Helse- og omsorgsdepartementet om å se nærmere på utdannings- og spesialiseringsstrukturen for allmenn- og samfunnsmedisin for å sikre kompetansen i sykehjems- og kommunehelsetjenesten i lys av samhandlingsreformen.

Relaterte artikler

• Styremøte i Helse Nord RHF 2. oktober 2014

Publisert: 02.10.2014 kl. 09:52 | Endret: 07.10.2014 kl. 18:53

• LES SAKEN PÅ HELSE NORDS NETTSIDER VED Å KLIKKE HER