Sykehusene - versting som arbeidsgiver

UKEAVISEN LEDELSE/REDAKTØRENS MENING Hadde arbeidsforholdene i Telenor eller Statoil vært like elendige som på norske sykehus, ville rødgrønne politikere sporenstreks ha krevd Jon Fredrik Baksaas og Helge Lunds hoder på et fat. Når det er politikerne selv som har ansvaret, bryr man seg knapt, skriver redaktør Magne Lerø.

Arbeidstilsynet har kontrollert landet 27 største helseforetak som sysselsetter over 100.000 ansatte. 18 av disse bryter arbeidsmiljøloven.

«Flere helsearbeidere blir syke. Mange som står i jobb, burde vært sykemeldt. Det blir de på sikt», sier Pål Lund som er prosjektleder for undersøkelsen til Vårt Land.

Tilsynets rapport dokumenterer at arbeidsmiljøloven blir brutt ved at tidspresset stadig øker, arbeidsoppgavene er for store i forhold til tid og ressurser, en av fire får belastningsskader, skader blir ikke forebygget, ansatte opplever uheldige arbeidsbelastninger og kartlegging av potensielle farer er mangelfull.

Dette er egentlig gammelt nytt i den forstand at Arbeidstilsynet flere ganger tidligere har pekt på at arbeidssituasjonen er uholdbar ved flere av landets sykehus. Det drives regelrett rovdrift på medarbeiderne på flere avdelinger. Det er ingen grunn til å undre seg over at ansatte i helsevesenet går av med AFP så snart de får mulighet til det. Og mange helsearbeidere blir uføretrygdet før de fyller 62 år, forståelig nok. De har rett og slett ikke helse til å løpe så fort i gangene og løft så tungt og ofte som det må gjøres i helsevesenet.

Hvis helseforetakene sammenligner sin egen rapport med forrige ukes rapport fra Arbeidstilsynet om tilstanden i Nav, kan de selvsagt si at det står enda verre til der. Det er en dårlig trøst. Det er ille at det er sykehusene og Nav som ikke klarer å behandle sine ansatte på en skikkelig måte.

Det er ledelsen ved sykehusene som blir sittende med ansvaret. De er mellom barken og veden. De våger ikke lenger skrike ut det som er sant, at de ikke er i stand til å gi alle pasientene den hjelp de har krav på uten at det går ut over de ansatte. De er for få mennesker som skal gjøre for mye.

Slik holder man på år etter år i helsevesenet. Politikerne våger ikke å si hva helsevesenet skal nedprioritere. Derfor blir det ikke samsvar mellom befolkningens forventninger og de ressurser som er til disposisjon. Vi er inne i en ond sirkel.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen reiser nå land og strand rundt og sier det skal bli bedre. Mulig det. Men det er flere år til helsereformen kan begynne å virke. Om det er slett ikke sikkert vi får de forventede effekter ved å veve kommuneøkonomien inn i sykehusøkonomien. Hovedtrekkene i Hanssens helsereform er rettet inn mot å løse de utfordringer som vil øke i tiden fremover. Men vi kan ikke reformere oss ut av den situasjonen at det ikke er samsvar mellom forventninger og ressurser.

Det er pinlig for de rødgrønne at de ikke klarer å gi de ansatte tilfredsstillende arbeidsforhold der de selv har ansvaret. Hadde Arbeidstilsynet avdekket tilsvarende forhold hos Telenor eller Statoil, ville noen ha krevd Jon Fredrik Baksaas og Helge Lunds hoder på et fat umiddelbart. Da ville det blitt svingt med storslegga med påstander om å prioritere profitt fremfor ansattes helse og å ofre ansatte på lønnsomhetens alter.

• Les lederen i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften

FFO arrangerer politisk paneldebatt på Nordfjordeid 2. september

FFO Sogn og Fjordane inviterer til politisk paneldebatt i høve stortingsvalet 2009.

Debatten går føre seg 2. september kl. 18.30 i kommunestyresalen, Nordfjordeid

I panelet: Fylkespartia sine fremste kandidatar til stortinget

Debatten vert annonsert i avisene.

Vil kutte 1.000 årsverk i Helse Midt-Norge

DAGBLADET - Dette er uforsvarlig.
Styret i Helse Midt-Norge skal torsdag ta stilling til et forslag om å kutte 1.000 årsverk i helseregionen i løpet av de neste fem årene.
Det er langtidsbudsjettet som går fram til 2014 som skal behandles. I forslaget til vedtak ligger det krav om å kutte 165 millioner kroner neste år, 83 millioner kroner i 2011, 108 millioner kroner i 2012, 184 millioner kroner i 2013 og 121 millioner kroner i 2014.
Totalt utgjør dette 661 millioner kroner. Kuttet vil innebære en nedbemanning på 1.000 årsverk i løpet av femårsperioden. Allerede neste år betyr dette at 248 årsverk skal fjernes, skriver Adresseavisen.

Nyansatt styreleder Einar Strøm ved St. Olavs hospital, som er det største sykehuset i regionen, mener konsekvensene blir alvorlige dersom styret vedtar planen.
- Vi har sagt dette fra dag én. En slik innstramming, som kommer etter allerede store kutt, vil gå ut over både mengden av tilbud og kvaliteten av disse. Vi mener det er uforsvarlig, og det står vi på. Vi er allerede på grensen av det vi som sykehus på forsvarlig vis kan makte. Vi er inne i veldig tøffe tak i år, og neste år må vi etter planen kutte 100 millioner kroner. Når vi får disse ytterligere kravene om millionkutt, må vi diskutere grep som får store konsekvenser, enten for sykehusstrukturen eller kvaliteten på tjenestene, sier Strøm.

De tillitsvalgte ved St. Olavs hospital sendte 9. juni et brev til helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) for å uttrykke sin fortvilelse over situasjonen.
(NTB)

• Les hele saken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften

Regjeringens pressemelding om samhandlingsreformen

Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen er lagt frem i dag:


Pressemelding, 19.06.2009
Nr.: 103/09

Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid
Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Dette er de viktigste målene i St. meld. nr. 47 (2008-2009), Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid, som i dag legges fram.

– Vi står overfor store utfordringer i årene framover. Flere blir gamle, flere blir syke og trenger hjelp over lang tid og flere sykdommer kan behandles med ny teknologi, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Utviklingen vil ikke være bærekraftig uten at det tas nye grep. Det skal fortsatt satses på sykehusene, men mye av veksten i ressurser må gå til å bygge opp gode tjenester med solid kompetanse der folk bor. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad trenger spesialisthelsetjenester og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spille på lag.

– Folk skal få mer, bedre og tidligere helsetjenester nærmere hjem og pårørende, fortsetter statsminister Jens Stoltenberg.

Kommunene skal styrkes, de skal settes i stand til å følge opp pasientene med mye større kraft enn i dag. Derfor er samhandlingsreformen langt på vei en kommunehelsereform.

– Flere kommuner har bygd opp distrikts- og lokalmedisinske sentre med senger for pasienter som ikke trenger sykehus. For noen pasientgrupper erstatter dette tilbudet helt eller delvis sykehusopphold. Dette er bra for pasienter, for pårørende og et mer effektivt alternativ for helsevesenet. Slike sentre skal vi ha flere av, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

– Ikke alle kommuner vil ha mulighet til å etablere slike tilbud. Kommunene må derfor samarbeide om å opprette team, om sengeposter og om lærings- og mestringstjenester. Vi ser allerede at stadig flere kommuner nå planlegger samarbeid om helsetjenester, fortsetter statsråd Hanssen.

Samarbeid mellom kommuner og helseforetak skal lovfestes, og innholdet skal nedfelles i en forpliktende avtale som også skal følges opp av myndighetene i etterkant.

– Samhandlingsreformen skal være en god reform for kommunene. De vil få flere oppgaver, de vil få mer ressurser til å løse oppgavene, og de vil få bedre grunnlag for godt samarbeid med både helseforetak og med andre kommuner. Det er til det beste for alle om kommunene er i stand til å tilby et godt tjenestetilbud nærmere pasienten. Da må vi bygge opp kompetanse og gi mer penger til kommunene, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Regjeringen vil styrke kommunene på flere måter:
• Vekst i rammene til kommunene - en større andel av forventet vekst i helse- og omsorgssektorens budsjetter skal komme i form av frie inntekter til kommunene.
• Midler til forebygging.
• Ved en eventuell oppgaveoverføring skal ressurser følge med.
• Ved at veksten i legeressurser i hovedsak skal komme i kommunene.
• Etablere et nytt økonomisk insentivsystem.
• Overføre økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter til kommunene.

240 millioner kroner til forebyggende helsetjenester i kommunene
I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen foreslå 230 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester. I tillegg foreslås 10 millioner kroner til understøttende tiltak fra Helsedirektoratet, i form av veiledningsmateriell, kunnskapsoppbygning og evalueringer. Regjeringen vil også i årene framover legge til rette for at en større andel av forventet vekst i helsesektorens samlede budsjetter kommer i form av frie inntekter til kommunene. Innenfor denne veksten vil regjeringen styrke forebyggingsarbeidet.

– Vi vet at det er store gevinster å hente ved å oppdage sykdom tidlig og hjelpe brukerne til å legge om livsstil, mestre livet med sykdom og hindre komplikasjoner. Men de færreste kommuner har et system for å følge opp pasienter med gryende symptomer på alvorlig kronisk eller langvarig sykdom. Slik individrettet innsats er også viktig for å utjevne sosiale helseforskjeller. Det er viktig at kommunene ruster seg til å bygge opp systemer som gir oversikt over befolkningens helsetilstand. Kommunene må nå forankre forebyggingsinnsatsen i kommunale planer, fortsetter helse- og omsorgsministeren.

Med utgangspunkt i de framtidige helseutfordringene er det behov for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunen. Målsetningen vil være å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker, risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, og som påvirker individets egenmestring og reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Hvis vi ikke får til dette vil presset komme på behov som må dekkes gjennom dyrere og mindre hensiktsmessige sykehustjenester.

Det vil framover legges økt vekt på å veilede og informere kommunene om hvilke tiltak som kan forutsettes å være kostnadseffektive og som har samfunnsøkonomisk dokumentert effekt. Helsedirektoratet har iverksatt et program om kunnskapsbasert folkehelsearbeid og vil framover gjennomføre systematiske samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggingstiltak. Det vil også vurderes om det skal bygges opp et program for løpende evaluering av forebyggingstiltak i Norge med løpende vurdering av nytten ved tiltak.

Kommunal medfinansiering
Et vesentlig grep i samhandlingsreformen er å etablere økonomiske insentiver som gjør at det lønner seg for sykehus og kommuner å samhandle på tvers av nivåene.

Regjeringen foreslår å gi kommunene et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det innebærer at kommunene betaler en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus. Finansieringen skjer ved å overføre 20 prosent av tilskuddene til de regionale helseforetakene, som nå går direkte fra stat til regionale helseforetak, til kommunene. Kommunal medfinansiering skal inspirere kommunene til å vurdere egen helseinnsats i et helhetlig faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv. Regjeringen vil vurdere flere innretninger av modellen; en generell medfinansiering, en avgrensning knyttet til enkeltdiagnoser og en avgrensning knyttet til alder. Det tas sikte på at ordningen iverksettes fra 2012.

Utskrivningsklare pasienter
Kommunene får også økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 2012. Dette finansieres ved at kommunene får overført pengene det koster å ha disse liggende i sykehus. Gjennom dette grepet får kommunene et økonomisk insentiv til å etablere kommunale tilbud med lavere kostnader, med mulighet til å bruke de sparte midlene til andre tiltak.

Fortsatt satsing på sykehusene
Spesialisthelsetjenesten skal fortsatt være en hjørnestein i helsetjenesten. Fremdeles skal mye og mer penger gå til spesialisthelsetjenesten. Gjennom en annen arbeids- og oppgavedeling vil sykehusene gis bedre muligheter til å utvikle seg på det de er best på – nemlig å bruke sin spesialiserte kompetanse, sier helse- og omsorgsministeren.

Regjeringen foreslår også å redusere den aktivitetsbaserte finansieringen av spesialisthelsetjenesten fra 40 til 30 prosent fra 2012. Dette for å bidra til å redusere sykehusenes insentiv til å ta pasienter unødig inn sykehus og dermed legge bedre til rette for behandling i kommunene.

Helsepersonell viktig ressurs
Helsepersonell er den største og viktigste ressursen i helsetjenesten. Det må legges større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpasset de framtidige kommunale oppgavene. Legetjenestene i kommunene skal styrkes. Regjeringen vil legge til rette for at veksten i legeressursene i hovedsak skal komme i kommunene. Flere leger i kommunene vil gjøre det mulig å øke innsatsen overfor prioriterte grupper og innen allmennmedisinske offentlige oppgaver. Denne økningen må også sees i sammenheng med behovet for fastlegens tilgjengelighet i egen praksis til de innbyggerne som står på fastlegens liste. I utviklingen av den kommunale helsetjenesten må det spilles på bredden av kompetansen som bæres av de ulike faggruppene.

Pasientkoordinator
En viktig tilbakemelding fra pasienter og brukere, er at koordineringen av tjenestene ikke fungerer godt nok. Det er ikke bare bedre systemer de ber om, men kontakt med ett menneske – en koordinator – som kjenner deres situasjon, og som kan koordinere tjenestene det er behov for. Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en kontaktperson i tjenesten. I utformingen av ordningen vil det skje en tilpasning til flere av ordningene som i dag er etablert for å ivareta koordineringsoppgaver, slik som individuell plan.

Ny enhet for IKT
IKT er et viktig virkemiddel for å realisere målene om samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Sommeren 2009 etableres det en ny nasjonal enhet for utvikling og drift av IKT-struktur for helse- og omsorgssektoren.

I uke 26 besøker helse- og omsorgsministeren Tromsø, Malm, Stjørdal, Fredrikstad, Rygge, Stavanger og Fjell for å presentere samhandlingsreformen.

• Klikk her eller på overskriften for å lese regjeringens pressemelding om reformen på departementets sider

Vestlandsrevyens reportasjer om samhandlingsreformen 15. og 16. juni

MANGE NYE MINI-SJUKEHUS
Vestlandsrevyen fortalte 15. juni at det som en følge av den varslede samhandlingsreformen kan bli opprettet 10 minisykehus i Hordaland

• Klikk her for å se denne reportasjen på NRK Hordalands sider

SAMHANDLINGSREFORMEN RAMMAR LOKALSJUKEHUS
Vestlandsrevyen hadde 16. juni reportasje fra Lærdal der leder av Folkebevegelsen for lokalsykehusene Bente Øien Hauge hevdet at samhandlingsreformen vil føre til at mange lokalsykehus blir omgjort til minisykehus/helsehus og dermed mister akuttberedskap, fødetilbud og andre sykehustjenester.

• Klikk her for å se denne reportasjen på NRK Hordalands sider

Samhandlingsreformen: Høyre stiller krav

Høyre stiller ti krav som alle må innfris dersom partiet skal inngå i et bredt politisk forlik om den store helsereformen som regjeringen presenterer førstkommende fredag.

- Store reformer krever tverrpolitisk støtte, og det betyr at samhandlingsreformen krever støtte fra Høyre. Men vi stiller klare krav til helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) for at den skal få det. Etterkommes ikke kravene, vil reformens skjebne være uviss under en borgerlig regjering, sa Høyres leder, Erna Solberg, i sin tale til partiets sentralstyre søndag.

• Les saken i Hamar Arbeiderblad ved å klikke her

• Les hvilke krav Høyre stiller og se intervju med Erna Solberg på Høyres nettsider ved å klikke her eller på overskriften.

Samhandlingsreformen: Helse-Hanssens prøveballonger

Vi trenger en minister som ikke bruker tiden på unødig støyende politiske prøveballonger, men som sørger for at sykehusene og de private spesialistene kan ta unna de pasientene som har behov for det.

INNLEGG I BERGENS TIDENDE 30. MARS av Arne Laudal Refsum, leder av Norsk overlegeforening og visepresident i Legeforeningen

Bergens Tidende har hatt en rekke oppslag om utfordringene for Helse-Bergen og Haukeland Universitetssykehus på grunn av den økonomiske situasjonen foretaket har kommet opp i.

Stener Kvinnsland skal ha honnør for sin tydelige tale, og at det nå er åpenhet omkring det at svake grupper dessverre vil bli satt opp imot hverandre, dersom den økonomiske situasjonen ikke bedrer seg. Det er ingen utsikter til bedring, og dermed er det på ny innsparinger som må iverksettes.

«Når krybben er tom, bites hestene» heter et gammelt ordtak. Det viser debatten i media etter Kvinnslands kronikk. Er det ikke mer penger å finne internt, eller å hente fra andre kilder, da må man skjære ned, enten det er pappaenes tilstedeværelse etter fødsler, psykiatripasienter, akuttbehandling som koster for mye eller antallet ledere i organisasjonen.

Brustads budskap
Sylvia Brustads budskap som helseminister var hele tiden at sykehusene aldri hadde fått så mye som i 2008, det ville være udemokratisk å bruke mer enn det Stortinget hadde bevilget, og det ville ikke komme ekstrabevilgninger. Det ble mye negativt fokus på sykehussektoren, noe som selvfølgelig ikke er gunstig frem mot et valg, Brustad gikk og Bjarne Håkon Hanssen kom. Han ga en ekstrabevilgning på nesten 500 millioner kroner, svarende til det sykehusene tapte på å akseptere et lønnsoppgjør på linje med resten av samfunnet, men mer enn det Stortinget hadde forutsatt. Deretter varslet han sin samhandlingsreform som skulle bedre forholdene i hele helsetjenesten, dvs. både i fastlegeordningen, kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

En ønsket reform
Dette var en reform som er ønsket av alle parter, men som foreløpig er organisert slik at det er ministerens egen ekspertgruppe og ministeren selv som vet hva som skjer. Ministeren reiser land og strand rundt med en rekke foredrag som alle er bygget over samme lest, men med noen nye overskriftsskapere innimellom.

Det startet som en samhandlingsreform, så ble det en kommunehelsereform hvor vi skulle få tvangssamarbeid mellom nabokommuner og koker snart ned til en fastlegereform. Ministeren var i Bergen i januar og varslet at fastlegenes lister skulle reduseres slik at de kunne bruke mer tid pr. pasient. Samtidig sa han at de skulle jobbe mer i sykehjem, fengsler og helsestasjoner, slik at det nok ikke ble mer tid pr. pasient på listen.

Utdeling av heroin
Videre skulle turnuslegene forpliktes til å jobbe på sykehjem i turnustjenesten. Han sa ikke at det allerede er 80–90 % av turnuslegene som har slik tjeneste, og der hvor de ikke har det så er det begrunnet med at det ikke er lege tilgjengelig for å veilede turnuslegen. Dersom dette hadde vært ordnet opp i, ville alle turnuslegene antagelig hatt sykehjemstjeneste.

Neste overskriftsskaper er utspillet om utdeling av heroin til våre tyngste stoffmisbrukere. Sånn er det visstnok i Sveits, men mange norske eksperter er skeptiske. Det hele koker ned til at et utvalg nedsettes for å se på hele bredden av tilbud til denne pasientgruppen. Utvalget skal ledes av Thorvald Stoltenberg.

Siste utspill er å ta ansvaret for spesialistutdanningen av leger fra Legeforeningen. Det at departementet har hatt full styring med dette allerede fra 1982, og er ankeinstans for noen få saker hvert år fremkommer ikke i høringssaken.

Enorme summer
På denne måten kan sykehusenes vanskelige situasjon få komme i bakgrunnen, selv i et valgår. Alle de forskjellige prøveballongene Hanssen slipper ut flytter fokus fra et økonomisk system for sykehusene som ikke fungerer, til tross for stadig økte bevilgninger. I 2009 mottar spesialisthelsetjenesten over 100 mrd. Kr, mot ca. 85 mrd. kr i 2008.

Dette er enorme summer, og det er skattepenger. Det krever at midlene blir riktig brukt, og at bruken skjer etter demokratiske prinsipper, for eksempel at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester uansett hvor i landet de bor, og at de sykeste behandles før mindre syke pasienter Det har av det såkalte Magnussenutvalget blitt påvist at Helse Sørøst har mottatt mer mye, og resten av landet for lite, og halvparten av denne skjevdelingen rettes opp i 2009, resten i 2010.

Stener Kvinnsland har vært den sterkeste talsmannen for å prioritere de sykeste først, og på den måten klart å kunne bedre budsjettresultatet i 2006 og 2007 ved å gi behandling til dem med rett til nødvendig helsehjelp, mens de uten slik rettighet måtte vente mye lenger. Helse-Bergens resultater er av flere helseministere brukt som eksempel for resten av Sykehus-Norge. Så kom 2008, og så ble det underskudd likevel.

Hvorfor? Jo, – fordi det kommer for mange akuttpasienter, og disse pasientene koster for mye, sier Helse Bergen. Dette er en for enkel forklaring.

Regningen må betales
Med pasientrettighetsloven har pasientene fått lovfestet sin rett til behandling, enten de er i behov av øyeblikkelig hjelp eller har annen sykdom som gir rettighet etter bestemte kriterier. Hele 95 % av pasientene i Helse-Bergen faller i denne kategorien, og disse kan ikke skyves på. Da vil pasienten enten ved fritt sykehusvalg eller via Nav ha krav ved annet sykehus, ja til og med ved privat sykehus, mens regningen må betales av Helse-Bergen. Dette gir ingen besparing, kanskje heller et tap.

Helsedirektoratet kom for kort tid siden med rapporten «Ventetider og pasientrettigheter». Denne viser at til tross for de økte bevilgningene og den økte aktiviteten så stiger ventelistene, i løpet av 2008 steg de med 13,2 %, eller nærmere 32.000 pasienter. Det er nå 242.000 pasienter som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten, og de venter i gjennomsnitt lenger enn tidligere, i somatikken i 73 dager, i psykiatrien i 58 dager.

Private forsikringer øker
Når vi har et offentlig finansiert helsevesen i Norge via skatteseddelen, så må dette helsevesenet tilby behandling for alle pasientgrupper innen en rimelig tid. Dette tilbudet må også komme til de pasientene som ikke er så syke at de får innvilget rett til nødvendig helsehjelp, men som dog er så plaget at de er blitt henvist til vurdering i spesialisthelsetjenesten. Hvis ikke vil dette offentlige helsevesenet miste sin legitimitet, og vi vil få fremvekst av et privat forsikringsbasert helsevesen som i USA. Vi ser dette i Danmark hvor nær 1 million innbyggere nå har privat helseforsikring, ofte betalt av arbeidsgiver, også offentlige arbeidsgivere. I løpet av kort tid har de private sykehusene overtatt mer enn 6 % av behandlingene, også av tunge grupper som kreftpasienter og proteseoperasjoner.

• Hentet fra Bergens Tidende, 30. mars 2009. Les innlegget der ved å klikke her eller på overskriften

Samhandlingsreforma: Fagfolk skeptiske til ny Hanssen-resept

BERGENS TIDENDE Statsråd Bjarne Håkon Hanssen skal løyse problema i Helse-Noreg med ei ny reform. Men fagfolk og brukarar har lite tru på medisinen til Helse-Hanssen.

- Han meiner det nok godt, Bjarne Håkon Hanssen. Men då eg høyrde om den nye helsereforma, tenkte eg: No igjen!

Sukket kjem frå Bjørg Holm, leiar for Handikappforbundet på Voss. Ho er ikkje den einaste skeptikaren til den nye samhandlingsreforma.
Dette kjem fram i ein ringjerunde til ei rekkje fagfolk og pasientorganisasjonar på Vestlandet.

- Ny reform, utslite personale
- Helsereforma i 2002 var ingen suksess. Kva skal vi med endå ei? Forventningane er ikkje store blant pasientar og kronikarar, seier Holm.
- Det er sikkert mange flinke folk med i ekspertpanelet, men også der snakkar dei nok mykje om og lite med dei det gjeld.

Også Rune Larsen, anestesilege og styremedlem i Helse Førde, har små forventningar til ei ny reform.
- Den førre løyste ikkje problema, og eg har heller ikkje tru på at den nye vil gjere det. Det er så mange fine ord og intensjonar, og politikarane er flinke til å auke forventningane mellom folk flest, seier Larsen.
- Men både i Helse Førde og andre føretak opplever eg at dei tilsette er oppgitt. Ressursar blir flytta frå pasientbehandling til administrasjon, og personalet blir i veldig liten grad tekne vare på. Vi står på kanten av ein ny reform med eit utslite personale.

• Les heile saka i BT på nett ved å klikke her eller på overskrifta

Samhandlingsreformen: Ti nye "sykehus" i Hordaland

NRK HORDALAND Det kan bli resultatet av helseministeren sin nye reform.

Det nye sykehusene skal etableres over hele fylket, men det bli ingen erstatning for Haukeland og Haraldsplass. Her er det snakk om såkalte minisykehus - en mellomting av et legekontor og et sykehus.

Forslaget ligger i den nye samhandlingsreformen som helseminister Bjarne Håkon Hanssen skal legge frem for Stortinget på fredag.

Bedre tilbud til kronisk syke
Målet med de nye minisykehusene er at innbyggerne få et nærmere helsetilbud. De kronisk syke skal også slippe og reise langt for å få utført blant annet dialyse- og KOLS-behandling.

- Det er målet vårt at sykehusene skal poppe opp mange plasser. Vi ser for oss at de lokalmedisinske senterne skal gi tilbud til dem som skal ofte på sjukehus og som synes det er en belastning å reise, sier medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Dag Ole Teigen fra Arbeiderpartiet.

I reformen skal kommunene få større ansvar for innbyggerne sin helse, og mange små kommuner må belage seg på mer samarbeid på tvers av kommunegrensene.

• Les hele saken på NRK Hordaland sine sider ved å klikke her eller på overskriften

Samhandlingsreforma: Dei små kommunane vil tape

NRK SOGN OG FJORDANE I Bergens Tidende (18.5.2009) åtvarar professor Terje P. Hagen ved Universitetet i Oslo mot den nye samhandlingsreforma som regjeringa vil gjennomføre.

- Midlane tilbakeført til sjukehusa
For ifølgje Hagen vil ikkje reforma fungere slik helseminister Bjarne Håkon Hanssen ynskjer.
Hagen seier dei små kommunane vil tape på reforma. Grunnen er at kommunane ifølgje Hagen må betale 20 prosent av sjukehusinnleggingane til kvar pasient frå kommunen når reforma kjem.

I realiteten meiner Hagen at 95 prosent av midlane kommunane får tilført til auka satsing på helsetenester vil bli tilbakeført til sjukehusa.

Hagen seier vidare at sidan kommunane ikkje kan påverke talet på sjukehusinnleggingar, vil dei heller ikkje kunne kontrollere økonomien.

Skepsis også i SINTEF
Også forskar ved SINTEF Helse, Birgitte Kalseth er skeptisk.
- Utfordringa for dei små kommunane er at dei har avgrensa økonomisk styrke til å finansiere enten auka eller spesialisert aktivitet sjølve, seier Kalseth.

- Utfordring
Olav Lunden i KS ser dei økonomiske utfordringane professor Hagen peikar på. Men han trur ikkje reforma vil råke pasientane.
- Eg ser klart at det er utfordringar for små kommunar. Men då må ein utfordre dei på å forsterke og forbetre kommunehelsetenesta vår slik at vi kan behandle pasientane nærare heimstaden sin enn i dag, seier Lunden.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Samhandlingsreformen: Trur sjukehusa i Kristiansund og Volda blir nedlagt

ROMSDALS BUDSTIKKE Frps Oskar Grimstad tror at sjukehusa i Kristiansund og Volda blir nedlagt med den kommende samhandlingsreformen. Men også Molde sjukehus kan være truet.

- Jeg trekker fram sjukehusa i Kristiansund og Volda fordi de er de minste vi har her i fylket. Jeg frykter og tror at disse sjukehusa blir nedlagt på sikt etter at helseministeren legger fram samhandlingsreformen. Konsekvensene av denne reformen er det vel ingen som har full oversikt over ennå, men jeg kan heller ikke utelukke at et mindre sjukehus som det i Molde er i faresonen, sier Oskar Grimstad til Romsdals Budstikke på telefon fra Frp-landsmøtet på Gardermoen.

Sunnmørspolitikeren sitter også i styret i Helse Midt-Norge, og han hevdet i lørdagens Sunnmørsposten at det snakkes om nedleggelser av de to sjukehusa rundt bordene i sjukehusmiljøet. Mens Grimstad foreløpig ikke har hørt signaler om at Molde sjukehus og de nye sjukehusplanene er i faresonen.

• Les hele saka i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskrifta

Samhandlingsreformen: Pasientombudet ventar ein straum av fortvila pasientar når reformen trer i kraft

NRK HORDALAND Pasientombodet ventar ein straum av fortvila pasientar når samhandlingsreformen trer i kraft.

Av reformen skal fastlegen ta ein større del av behandlinga. Pasientombod Grethe Brundtland trur ikkje det vil falle i god jord hjå mange sjuke då det er spisskompetanse pasientane etterspør.
- Det vil bli eit ramaskrik, seier Brundtland.

Krev kvalitet og spisskompetanse
- Pasientar i dag etterspør mykje meir kvalitet enn dette med å kome fort til. Dei vil ha det aller beste på akkurat det området dei er sjuke, seier Brundtland.

Samhandlingsreformen skal endre kvardagen til både pasientar og helsepersonell. Fastlegane skal bli fleire og få meir ansvar. På denne måten vil ein freiste å unngå så mange unødvendige og dyre sjukehusinnleggingar. Samstundes vil helseministeren avgrense tilsettinga av nye legar på sjukehusa.

Vanskelegare å kome til spesialist
Leiar av Praktiserande Spesialisters Landsforening, Synnøve Bratlie trur det vil bli vanskelegare å bli henvist til spesialist.
- I tillegg til at det vil verte vanskelegare å henvise til spestialisthelsetenesta, kjem det òg til å bli lenger ventetid viss den ikkje skal auke noko, seier Bratlie.

Bratlie trur at dette kan bety at folk må vente lenger på til dømes augeoperasjonar, vanskelege hudlidingar og psykiatri på spesialisthelsenivå. Dette er fordi det ikkje kjem ein tilsvarande vekst på denne sida.

Trur det vil gå fint
Hordaland sin stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av helse- og omsorgskomiteen, Dag Ole Teigen, trur dette vil gå fint.
- Me skal få ned talet på henvisingar, men dei som har behov for å kome på sjukehus skal kome på sjukehus, seier Teigen.

• Les heile saka på NRK Hordaland sine sider ved å klikke her eller på overskriften

Reikvam (SV): - Ap vil ikke ta oppgjør med markedsstyringa i offentlig sektor

KLASSEKAMPEN: - Hvis Ap skal frede Senter for statlig økonomistyring, får vi ikke tatt et oppgjør med markedsstyringen av offentlig sektor, sier leder i Stortingets kommunalkomité Rolf Reikvam (SV).

- Jeg hadde forventa et mye større oppgjør med markedsstyringa av offentlig sektor fra Ap sin side i dette rødgrønne regjeringsprosjektet. Nå som deler av denne tenkningen i tillegg er på defensiven, er det mildt sagt rart at Ap er så lite pragmatiske. Et oppgjør med markedstankegangen i offentlig sektor må utvilsomt også innebære et oppgjør med Senter for statlig økonomistyring sin bruk av regnskapsmodeller fra næringslivet i styringen av offentlig sektor. Det overrasker meg at Ap i denne sammenhengen ikke vil være med på ta et oppgjør med SSØ, sier Rolf Reikvam fra SV til Klassekampen.

• Les mer i Klassekampen ved å klikke her eller på overskriften