Vi trenger en minister som ikke bruker tiden på unødig støyende politiske prøveballonger, men som sørger for at sykehusene og de private spesialistene kan ta unna de pasientene som har behov for det.
INNLEGG I BERGENS TIDENDE 30. MARS av Arne Laudal Refsum, leder av Norsk overlegeforening og visepresident i Legeforeningen
Bergens Tidende har hatt en rekke oppslag om utfordringene for Helse-Bergen og Haukeland Universitetssykehus på grunn av den økonomiske situasjonen foretaket har kommet opp i.
Stener Kvinnsland skal ha honnør for sin tydelige tale, og at det nå er åpenhet omkring det at svake grupper dessverre vil bli satt opp imot hverandre, dersom den økonomiske situasjonen ikke bedrer seg. Det er ingen utsikter til bedring, og dermed er det på ny innsparinger som må iverksettes.
«Når krybben er tom, bites hestene» heter et gammelt ordtak. Det viser debatten i media etter Kvinnslands kronikk. Er det ikke mer penger å finne internt, eller å hente fra andre kilder, da må man skjære ned, enten det er pappaenes tilstedeværelse etter fødsler, psykiatripasienter, akuttbehandling som koster for mye eller antallet ledere i organisasjonen.
Brustads budskap
Sylvia Brustads budskap som helseminister var hele tiden at sykehusene aldri hadde fått så mye som i 2008, det ville være udemokratisk å bruke mer enn det Stortinget hadde bevilget, og det ville ikke komme ekstrabevilgninger. Det ble mye negativt fokus på sykehussektoren, noe som selvfølgelig ikke er gunstig frem mot et valg, Brustad gikk og Bjarne Håkon Hanssen kom. Han ga en ekstrabevilgning på nesten 500 millioner kroner, svarende til det sykehusene tapte på å akseptere et lønnsoppgjør på linje med resten av samfunnet, men mer enn det Stortinget hadde forutsatt. Deretter varslet han sin samhandlingsreform som skulle bedre forholdene i hele helsetjenesten, dvs. både i fastlegeordningen, kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
En ønsket reform
Dette var en reform som er ønsket av alle parter, men som foreløpig er organisert slik at det er ministerens egen ekspertgruppe og ministeren selv som vet hva som skjer. Ministeren reiser land og strand rundt med en rekke foredrag som alle er bygget over samme lest, men med noen nye overskriftsskapere innimellom.
Det startet som en samhandlingsreform, så ble det en kommunehelsereform hvor vi skulle få tvangssamarbeid mellom nabokommuner og koker snart ned til en fastlegereform. Ministeren var i Bergen i januar og varslet at fastlegenes lister skulle reduseres slik at de kunne bruke mer tid pr. pasient. Samtidig sa han at de skulle jobbe mer i sykehjem, fengsler og helsestasjoner, slik at det nok ikke ble mer tid pr. pasient på listen.
Utdeling av heroin
Videre skulle turnuslegene forpliktes til å jobbe på sykehjem i turnustjenesten. Han sa ikke at det allerede er 80–90 % av turnuslegene som har slik tjeneste, og der hvor de ikke har det så er det begrunnet med at det ikke er lege tilgjengelig for å veilede turnuslegen. Dersom dette hadde vært ordnet opp i, ville alle turnuslegene antagelig hatt sykehjemstjeneste.
Neste overskriftsskaper er utspillet om utdeling av heroin til våre tyngste stoffmisbrukere. Sånn er det visstnok i Sveits, men mange norske eksperter er skeptiske. Det hele koker ned til at et utvalg nedsettes for å se på hele bredden av tilbud til denne pasientgruppen. Utvalget skal ledes av Thorvald Stoltenberg.
Siste utspill er å ta ansvaret for spesialistutdanningen av leger fra Legeforeningen. Det at departementet har hatt full styring med dette allerede fra 1982, og er ankeinstans for noen få saker hvert år fremkommer ikke i høringssaken.
Enorme summer
På denne måten kan sykehusenes vanskelige situasjon få komme i bakgrunnen, selv i et valgår. Alle de forskjellige prøveballongene Hanssen slipper ut flytter fokus fra et økonomisk system for sykehusene som ikke fungerer, til tross for stadig økte bevilgninger. I 2009 mottar spesialisthelsetjenesten over 100 mrd. Kr, mot ca. 85 mrd. kr i 2008.
Dette er enorme summer, og det er skattepenger. Det krever at midlene blir riktig brukt, og at bruken skjer etter demokratiske prinsipper, for eksempel at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester uansett hvor i landet de bor, og at de sykeste behandles før mindre syke pasienter Det har av det såkalte Magnussenutvalget blitt påvist at Helse Sørøst har mottatt mer mye, og resten av landet for lite, og halvparten av denne skjevdelingen rettes opp i 2009, resten i 2010.
Stener Kvinnsland har vært den sterkeste talsmannen for å prioritere de sykeste først, og på den måten klart å kunne bedre budsjettresultatet i 2006 og 2007 ved å gi behandling til dem med rett til nødvendig helsehjelp, mens de uten slik rettighet måtte vente mye lenger. Helse-Bergens resultater er av flere helseministere brukt som eksempel for resten av Sykehus-Norge. Så kom 2008, og så ble det underskudd likevel.
Hvorfor? Jo, – fordi det kommer for mange akuttpasienter, og disse pasientene koster for mye, sier Helse Bergen. Dette er en for enkel forklaring.
Regningen må betales
Med pasientrettighetsloven har pasientene fått lovfestet sin rett til behandling, enten de er i behov av øyeblikkelig hjelp eller har annen sykdom som gir rettighet etter bestemte kriterier. Hele 95 % av pasientene i Helse-Bergen faller i denne kategorien, og disse kan ikke skyves på. Da vil pasienten enten ved fritt sykehusvalg eller via Nav ha krav ved annet sykehus, ja til og med ved privat sykehus, mens regningen må betales av Helse-Bergen. Dette gir ingen besparing, kanskje heller et tap.
Helsedirektoratet kom for kort tid siden med rapporten «Ventetider og pasientrettigheter». Denne viser at til tross for de økte bevilgningene og den økte aktiviteten så stiger ventelistene, i løpet av 2008 steg de med 13,2 %, eller nærmere 32.000 pasienter. Det er nå 242.000 pasienter som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten, og de venter i gjennomsnitt lenger enn tidligere, i somatikken i 73 dager, i psykiatrien i 58 dager.
Private forsikringer øker
Når vi har et offentlig finansiert helsevesen i Norge via skatteseddelen, så må dette helsevesenet tilby behandling for alle pasientgrupper innen en rimelig tid. Dette tilbudet må også komme til de pasientene som ikke er så syke at de får innvilget rett til nødvendig helsehjelp, men som dog er så plaget at de er blitt henvist til vurdering i spesialisthelsetjenesten. Hvis ikke vil dette offentlige helsevesenet miste sin legitimitet, og vi vil få fremvekst av et privat forsikringsbasert helsevesen som i USA. Vi ser dette i Danmark hvor nær 1 million innbyggere nå har privat helseforsikring, ofte betalt av arbeidsgiver, også offentlige arbeidsgivere. I løpet av kort tid har de private sykehusene overtatt mer enn 6 % av behandlingene, også av tunge grupper som kreftpasienter og proteseoperasjoner.
• Hentet fra Bergens Tidende, 30. mars 2009. Les innlegget der ved å klikke her eller på overskriften
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar