RJUKAN OG KRAGERØ: Helse Sør-Øst la ned akutt-beredskap

avisen agder tORSDAG 5. JUNI 2014

Tirsdag vedtok Helse Sør-Øst å legge ned akuttberedskapen ved Rjukan og Kragerø sykehus. Torsdag skal helseminister Bent Høie vurdere avgjørelsene.

I dag vedtok Helse Sør-Øst å legge ned akuttberedskapen ved Rjukan og Kragerø sykehus. Allerede 
400 000 nordmenn har over én times kjøring til sitt nærmeste akuttmottak, og en rekke sykehus over hele landet er foreslått nedlagt.

Både økonomi, samfunnsanalyse og styrets beslutningsgrunnlag var temaer som ble diskutert da styret i Helse Sør-Øst behandlet sykehusplanen for Telemark.Telemarksavisa melder at det var også ganske så tydelig at styremedlemmene var veldig usikre på sin egen rolle iforhold til å behandle saken. Flere av de ansattes representanter i styret foreslo å utsette behandling av saken til den nasjonale helseplanen foreligger.

Det var en debatt på Stortinget 21. mai om Rjukan og Kragerø som også kan få betydning for Sørlandet sykehus sin behandling av Utviklingsplan 2030.

Se også Helsekomiteens innstilling

Toppe mener Høie bløffer om sykehusdemokrati

Høie lover Lillemor sykehusdemokrati

Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) utfordret helseministeren i forhold til vedtaket i Sykehuset Telemark HF som fattet beslutningen i en sak om Utviklingsplanen 2014-2016 om å legge ned akuttfunksjonen ved Rjukan sykehus og flytte tilbudet til Notodden og å legge ned akuttfunksjonen ved Kragerø sykehus, til fordel for Skien.

Toppe viste til lov om helseforetak der det står at vesentlige endringer ikke kan avgjøres endelig av helseforetaket.
– Hvordan vil statsråden følge opp Sykehuset Telemark HF sitt vedtak politisk?, undret Toppe.

Skal vurdere saken – Sykehuset Telemark har gjort et viktig arbeid med sin utviklingsplan. Styret har gjort sitt vedtak og saken skal sendes til Helse Sør-Øst. Jeg vil høre deres vurdering, så skal den saken på mitt bord. Det har jeg vært tydelig på. Å stanse alle endringer vil svekke pasienttilbudet, men det er mitt ansvar å påse at de endringer som skjer er i tråd med regjeringens politikk, innledet Helse- og omsorgsminister Bent Høie sitt svar.
– Denne saken har departementet blitt holdt godt orientert om av de mest sentrale parter i saken. Det er viktig at styret lager gode planer for å sikre god behandlingskvalitet for fremtiden. Sykehuset Telemark har arbeidet lenge med denne planen og vi kjenner innholdet godt. Jeg har derfor uttalt tidligere at jeg i utgangspunktet ikke vil stoppe arbeidet med planene, men jeg skal ta en vurdering av planene nå som vedtak er fattet. I regjeringsplattformen slår vi fast at det er kvalitet og pasientsikkerhetshensyn som skal begrunne endringer i akutt og fødetilbud. Jeg vil være sikker på at det er hensynet til pasienter og tjenestene vi kan tilby de som ligger bak sykehuset Telemark sine planer. Jeg er opptatt av å få en rask endelig avklaring, ikke minst av hensyn til de berørte ansatte, men også av hensyn til pasientene som fortjener å få en forsikring om at de har et godt og trygt helsetilbud. Alle skal ha trygge og gode helsetjenester og da er det nødvendig å se på hvordan sykehusene utvikler seg for å møte det som er fremtidens behov. Endringer skal være endringer som er til beste for pasientene.

Avgjøres torsdag  Sykehuset Telemark og Helse Sør-Øst har levert sin innstilling. Torsdag får helseminister Bent Høie det siste ordet i saken og skal avgjøre om innbyggerne i Tinn mister sitt døgnbemannede akuttsykehus. En lang liste med lokalsykehus står fortsatt i fare for å bli nedlagt.
 - En times ekstra reisevei betyr dårligere helseberedskap og kommer til å koste liv, advarer leder av Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus (KIL) Bjørn Sverre Birkeland.
 
Han viser blant annet til forskning som fastslår at jo lengre avstand det er mellom sykehus og pasient, jo større sjanse er det for å omkomme på vei fra ulykkesstedet til sykehus (Thomas Kristiansen 2013). Tilsvarende viser forskning på hjerneslag at tilgang til rask behandling er avgjørende for hvilke prognoser pasientene har.
 - Dette er forskning som ikke kan ignoreres. Nedleggelsen av Rjukan sykehus er et svært godt eksempel på at spørsmål om helseberedskap ikke prioriteres, sier Birkeland.
 
Fersk undersøkelse
En landsomfattende spørreundersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av KIL, fastslår at det allerede er omtrent 400 000 nordmenn (8 %) som oppgir å ha over én times kjøring til nærmeste døgnbemannede akuttsykehus. Høyt utdannede nordmenn i byene har best tilgang på akutt legehjelp, mens lavt utdannede i distriktene har lengre kjøreavstand.
 - Dessverre er konsekvensen at lokalsykehus legges ned, mens avstanden mellom distriktene og akuttberedskapen blir større. Nå står Rjukan for tur, uten at det er kartlagt hva snø- og veiras, flom og tåke gjør med beredskapen. Jo lenger tid det tar å komme til sykehus, jo flere invalide og døde, sier Birkeland.

Stenger før nasjonal plan  Akuttberedskapen ved Rjukan sykehus skal stenge dørene innen utgangen av juni 2015. Det er bare tre måneder før regjeringen legger frem en ny nasjonal sykehusplan som skal legge føringer for akuttberedskapen i helse-Norge.
 
 Undersøkelsens hovedkonklusjoner:

• Nesten fire av fem nordmenn (79%) oppgir at de har under en halvtimes kjøring fra eget bosted til nærmeste døgnbemannede akuttmottak/ sykehus.
• 8 % (ca. 400 000) av Norges befolkning oppgir å ha over én times kjøreavstand fra sitt eget bosted til nærmeste døgnbemannede akuttmottak/ sykehus.
• 90 % av nordmenn med lengre utdanning (fem år + på universitets- eller høyskolenivå) har under en halvtimes kjøreavstand fra bosted til nærmeste døgnbemannede sykehus. Tilgjengeligheten synker jo lavere utdannet man er. Kun 75 % av de med videregående utdanning oppgir å ha kort kjøreavstand (under en halvtime) til nærmeste sykehus. Kun 68 % av de med grunnskole opplyser det samme.
• Fire av fem (76 %) oppgir at de syns det er viktig å ha tilgang på døgnbemannede akuttmottak/sykehus i nærheten av sitt bosted.
• En av tre nordmenn oppgir at de er negative til å flytte til et sted med dårligere tilgang til døgnbemannet akuttmottak/ sykehus.

 Planlagte sykehusnedleggelser (Fra Helsereformer på feil premisser KIL/Bjarne Jensen 2014)

• Helse Nord: Sykehusene i Narvik, Lofoten og på Helgeland er i faresonen. 
• Helse Midt-Norge: Sykehusene i Orkdal, Kristiansund, Molde og Volda er i faresonen. *Røros er allerede kraftig bygget ned.
• Helse Vest: Sykehusene i Nordfjord, Lærdal, Odda og Stord er i faresonen. Her er det også allerede foretatt nedbygginger.
• Helse Sør–Øst: Sykehusene i Flekkefjord, Kragerø, Rjukan, Kongsberg, Moss, Elverum, Gjøvik og Lillehammer er i faresonen.

• LES DENNE OG RELATERTE SAKER I AVISEN AGDER VED Å KLIKKE HER

UNN: LEGEOPPRØR I NORD

TV2-NYHETENE TIRSDAG 3. JUNI 2014

Legeopprør ved Universitetssykehuset i Norge-Norge:

Over 40 leger med knallhard kritikk – hevder ansatte trues av ledelsen

TROMSØ (TV 2): Over 40 overleger hevder ledelsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge truer ansatte som er kritiske til omstillingene ved sykehuset. 

Det er legeopprør ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN).

Over førti leger slår alarm om kritikkverdig ledelse av sykehuset og et tilbud til pasientene som er blitt svekket.

Dette er noe av det som kommer fram i en bekymringmelding vedrørende ledelsen av Universitetet i Nord-Norge (UNN) som TV 2 har fått tilgang til:

• Innsparinger og kutt rammer pasientsikkerheten.
• Omorganisering som tvinges igjennom, til tross for faglige advarsler.
• Pasienttilbudet svekkes.
• Leger som ikke tør ta opp problematiske forhold, i frykt for represalier.
• Tillitsvalgte opplever sanksjoner og trusler om oppsigelse.

Bekymringmeldingen er underskrevet av 42 overleger fra Tromsø, Narvik og Harstad, og skal ha blitt sendt til styreleder i Helse Nord, samt til Legeforeningen og helseministeren.

KRITISK: Overlege ved avdeling for ortopedi og plastikkirurgi ved UNN, Louis de Weerd. Foto: Orset/Askjer/Mildestveit

– Det er slik at ansatte er engstelige for å komme med konstruktiv kritikk, eller med forslag om ting som kan gjøres bedre, sier sier overlege ved avdeling for ortopedi og plastikkirurgi ved UNN, Louis de Weerd, til TV 2.

Ukentlige bekymringsmeldinger

– Jeg synes dette er veldig alvorlig, fordi jeg ser at sykehuset har hatt det på denne måten lenge. Det sliter ut de ansatte, og vår bekymring er: på hvilken måte går dette ut over pasientbehandling?, sier Hege Gjessing, president i legeforeningen, til TV 2.

Det er ikke første gang det uttrykkes bekymring om forholdene ved UNN. Allerede i 2012 Gjessing at situasjonen ved UNN var alvorlig og bekymringsfull. 

– Dette handler om en holdning og en stemning ved sykehuset hvor egentlig all form for kritikk og innspill blir dempet og slått ganske hardt ned på. Det skaper jo en stemning hvor folk ikke sier ifra. Du får ingen åpne diskusjoner, sa Gjessing til TV 2. 

Ønsker ikke kommentere

HAR TILLIT TIL LEDELSEN: Styreleder i Helse Nord, Bjørn Kaldhol. Orset/Askjer/Mildestveit

Styreleder i Helse Nord Bjørn Kaldhol bekrefter overfor TV 2 at han har mottatt brevet.

– Jeg har lest det, og det er jo en blanding av noen bekymringer og noen synspunkter på hvordan sykehuset skal ledes. Og så er det naturligvis litt frustrasjon over at UNN er i en kontinuerlig og tøff omstillingsprosess, sier Kaldhol til TV 2.

Han sier at også de er bekymret for beleggsprosenten ved sykehuset.

– Dette har ledelsen ved UNN tatt opp med oss og vi vet at UNN er i dialog Fylkesmannen i Troms og med Tromsø kommune for å løse dette.

Sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen vil ikke la seg intervjue av TV 2, men henviser til Helse Nord.

– Truet med oppsigelse

Ifølge Gjessing mottar fortsatt legeforeningen en jevn strøm av henvendelser fra leger og tillitsvalgte ved UNN. 

BEKYMRET: President i legeforeningen, Hege Gjessing. FOTO: TV 2.

I brevet skriver overlegene at ledelsen mangler forståelse for hvordan deres vedtak påvirker den kliniske hverdagen. Kolleger og tillitsvalgte som tar opp problematiske forhold blir møtt med sanksjoner, hevdes det. 

Det vises til at overlege Sigurd Sparr i 2010 ønsket å skrive en kronikk om hvordan handlingsreformen kunne svekke tilbudet for eldre pasienter. Da fikk han munnkurv fra ledelsen, og ble truet med oppsigelse, hevdes det i bekymringmeldingen. 

«Tross senere forsikringer om at dette var en enkelt glipp fra direktørens side er det kjent at flere tillitsvalgte etter denne episoden har mottatt lignende trusler og blitt utsatt for ydmykende og utmattende prosesser fra ledelsens side.», skriver overlegene. 

Videre framheves det at det er et for stort fokus på økonomi.

Kaldhol i Helse Nord sier at de har full tillit til ledelsen på UNN sin måte å håndtere driften av sykehuset.

– Dialog, medvirkning og kommunikasjon er da kjempeviktig og en forutsetning for å få til gode prosesser. Vi vet at dette er krevende i store organisasjoner. Her kan også Universitetssykehuset Nord-Norge bli bedre framhever, sier styreleder Kaldhol.

• LES SAKEN PÅ TV2-NYHETENE VED Å KLIKKE HER

.

NARVIK: Sykehuslegene tar opp kampen for sykehuset i Narvik

AVISEN FREMOVER, 23. MAI 2014

Det er sjelden kost, når 28 sykehusleger signerer brev til UNN-ledelsen i sin kamp for sykehuset.

«Man kan ikke slanke en Belsen-fange i det uendelige», påpeker en samlet legestand på UNN Narvik, til ledelsen i Tromsø.

Spontanaksjon

Leserinnlegget, som presenteres i dagens Fremover, er også ment som en advarsel til politikere og til folk flest om hva som venter, dersom strupingen av institusjonen i Narvik får fortsette.

Brevet ble forfattet etter et møte i forrige uke, der leger samlet seg spontant etter at et notat fra klinikksjef Artur Revhaug ble kjent.

Der beskrives en framtid der UNN Narvik framstår som et «minisykehus» for Ofoten, mens Harstad blir hovedsykehus for Ofoten og Sør-Troms.

Særlig Revhaugs beskrivelser av fødetilbudet – med en robust fødeavdeling i Harstad og et «behovstilpasset føde- og barseltilbud i Narvik» – har fått legene til å reagere.

Utfordret

Fra kommuneledelsen er sykehusledelsen i UNN utfordret om å kommentere utspillet fra Revhaug.

Foreløpig har det vært resultatløst.

I går var Fremover i kontakt med UNN for å få kommentarer fra direktør Tor Ingebrigtsen både om situasjonen etter «Revhaug-notatet», og det at alle sykehuslegene nå har forfattet et opprop for UNN Narvik.

Tilbakemeldingen var at Ingebrigtsen vil avvente hva legene uttaler i dagens leserinnlegg, før han kan kommentere situasjonen.

Håper på dialog

Tillitsvalgt for legene ved sykehuset, David Nystad, sier at han ikke ønsker å spekulere noe om hvorfor ledelsen ikke har ytret seg i etterkant av Revhaugs notat og legenes spontane engasjement, og om hvorvidt det kan tolkes som at klinikksjefen har støtte for sitt syn også i andre deler av sykehuset.

– Men jeg håper at vi kan komme i dialog med ledelsen. Det er viktig at både politikere og folk flest blir klar over situasjonen, sier han.

Legene er nøye med å påpeke at sykehuset i Narvik – etter forholdene – fungerer godt, og de beskriver det som nesten bemerkelsesverdig hva de får til.

– Men dersom ytterligere nedskjæringer blir aktuelle, vil sykehuset være nærmere stupet enn noen gang, ifølge legene.

Deres poeng er at sykehuset er så lavt bemannet at driften blir lite rasjonell og dermed uøkonomisk.

Driften av UNN Narvik blir dermed unødig kostbar, hevder de, og mener en naturlig konsekvens av det vil være en flukt av spesialister, vanskelig å rekruttere nye, og at institusjonen som såkalt fullverdig sykehus, legges ned.

Slankes til døde

– Det er to måter å legge ned et sykehus på. Enten kan helsemyndighetene beslutte en nedleggelse, noe som er problematisk fordi det er en sikker kilde til spetakkel. Eller så kan man utarme sykehuset med små budsjetter, og samtidig – i det stille – plukke bort funksjoner. Etter en tid vil sykehuset havarere av seg selv. Det er dette vi frykter og det er dette vi advarer mot, skriver legene.

«De generelle driftsproblemene vil til slutt sette kroken på døra for det vi kan kalle et sykehus. Verken styreleder eller direktør kan med troverdighet fortsette å tilbakevise våre argumenter. Man kan ikke slanke en Belsenfange i det uendelige.», oppsummerer legene.

Derfor ber de heller om at bemanningen blir justert opp slik at kapasiteten som sykehuset vitterlig representerer, kan utnyttes, og beskriver nøyaktige mål for hvor mange overleger de mener bør være ansatt ved sykehuset, og det samme hvor mange assistentleger – eller LIS-leger som det heter i dag – som bør være tilsatt for å få et funksjonelt sykehus, og de avslutter:

– Dette er noe som angår alle i Narvik og nabokommunene.

• LES SAKEN I FREMOVER VED Å KLIKKE HER

NY RAPPORT: – Små sykehus er like gode som de store

AVISEN AGDER 6. MAI 2014

Små lokalsykehus driver like billig og produserer like gode helsetjenester som de store på de tjenester de ivaretar, viser gjennomgang av forskning og helsedata på området i Norge.

Sentralisering av sykehus og nedleggelse av mindre lokalsykehus kan ikke begrunnes verken faglig eller økonomisk, viser fersk rapport.
 
Halvparten av Norges lokalsykehus er truet av nedleggelse eller betydelig reduksjon fra dagens helsetilbud. En fersk rapport utarbeidet av Høgskolen i Hedmark finner ingen sammenheng mellom de påståtte årsakene til nedleggelsene, sett opp mot eksisterende forskning på området.
 Rapporten dokumenterer en omfattende gjennomgang av forskning på helsefag, helseøkonomi og statistikk fra myndighetene. Resultatene viser at nedleggelsene ikke kan begrunnes verken faglig eller økonomisk.

Rapporten ble også omtalt på høringen i helse og omsorgskomiteen på Stortinget.

 Kommunenes interesseforeningen for lokalsykehus (KIL) har bestilt rapporten, som viser sammenhengen mellom størrelsen på sykehuset og parametere som liggetid, risiko for død, reinnleggelse, pasienttilfredshet, økonomi, etterfølgende livskvalitet etc.
 - Det er gode og dårlige sykehus både blant de store og de små. På enkelte områder viser det seg at de minste sykehusene leverer bedre økonomiske og helsefaglige resultater enn de store. Rapporten viser at det er andre forhold enn størrelse og beliggenhet som avgjør hvor gode sykehusene er, sier Bjarne Jensen som har ledet arbeidet bak rapporten.
 
Misvisende analyser
Kommunenes interesseforeningen for lokalsykehus reagerer sterkt på at helseforetakene nå er i gang med å legge ned flere lokalsykehus, uten å demonstrere faglig grunnlag.
 - Noe av det mest alvorlige rapporten avdekker er at utredningene og planene ikke inneholder fakta som belyser økonomiske fordeler eller kvalitetsgevinster, og de tar ikke utgangspunkt befolkningens behov for sykehustjenester. Flere av de avgjørende premissene er direkte feil, til dels basert på misvisende analyser og til dels basert på tro som ikke har dekning i faktisk kunnskap, sier lederen av KIL, Bjørn Sverre Birkeland.
 
Rapporten presenterer tall som viser at omtrent halvparten av norske lokalsykehus er planlagt eller har allerede gjennomført kraftig nedbygging:

• Nord-Norge: fra 10 - 5/7 sykehus
• Midt-Norge: fra 9 – 4/5 sykehus
• Vest-Norge: fra 10 – 5 sykehus
• Sør-Øst Norge: fra 28 - 10 sykehus

Syv av disse er allerede nedlagt. Om de resterende nedleggelsene eller reduksjoner i tilbud blir realisert avhenger om det aksepteres politisk.
 
Legger ned i Telemark
Først ut er sykehusene i Telemark. 20. mai skal styret i Sykehuset Telemark HF behandle en Utviklingsplan for helseforetaket, som er en avviklingsplan for Kragerø og Rjukan sykehus, når det gjelder døgnsenger og akuttberedskap. Dette gjøres uten at det er framlagt god nok dokumentasjon av konsekvensene medisinskfaglig, samfunnsmessig og/eller beredskapsmessig.
 
Sykehuset Telemark HF legger også opp til at helseforetaket skal innføre en ny faglig standard, som er høyere enn i andre regionale foretak, som blant annet LIS-lege på aktivvakt i stedet for turnuslege (med overlege i bakvakt), og bløtdelskirurg tilstede når det skal utføres ortopediske operasjoner. Dette før nasjonal helse- og sykehusplan foreligger, som nettopp skal sette den faglige standarden for hele landet, og ikke bare for et helseforetak.

Sviktende grunnlag  Rapportens hovedkonklusjoner kritiserer følgende premisser som er lagt til grunn for omstruktureringen av det norske helsevesenet:

• «Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn sammenlignbare land, og resultatene står ikke i forhold til ressursinnsatsen.» Rapporten dokumenterer at dette er feil, og at forestillingen baserer seg på en mistolkning av eksisterende statistiske data. Den dokumenterer videre at ressursutviklingen til sykehustjenester i Norge ligger på bunn i Europa.
• «Med flere eldre vil vi ikke makte å finansiere helsetjenestene og skaffe nok personell til helsesektoren etter 2030 uten disse reformer.» Rapporten dokumenterer at dette feil, og at departement og forvaltning ikke har evnet eller villet bearbeide/tolke tall og framskrivninger på en faglig korrekt måte.
• «Norge har et overforbruk av sykehustjenester» Rapporten dokumenterer at dette ikke er basert på faktisk viten, og at en spesialistgrupp Helse- og omsorgsdepartementet selv satte ned i 2011 konkluderte med det motsatte: At det ikke er dokumentert overforbruk av sykehustjenester hos eldre, men tvert imot et underforbruk av spesialisthelsetjeneste hos skrøpelige eldre ved innleggelse i sykehus. Det finnes faktisk ingen dokumentasjon på at unødvendige innleggelser er et systemproblem i norske sykehus.
• «Samfunnet kan spare store ressurser på redusert liggetid i sykehusene særlig ved at utskrivningsklare pasienter overføres raskere til kommunene.» Rapporten dokumenterer at dette utfra en total samfunnsøkonomisk betraktning er feil, og at tiltakene i samhandlingsreformen vil medføre helsemessige og økonomiske tap.
• «Deler av dagens sykehustjenester kan ivaretas mer effektivt i kommunehelsetjenestene gjennom såkalte lokalmedisinske sentra med døgntilbud, også i kommuner med kort vei til nærmeste sykehus.» Rapporten dokumenterer at påstanden mangler faglig belegg.
• «Større sykehus leverer generelt sykehustjenester med bedre kvalitet og til lavere kostnader enn mindre sykehus» En slik sammenheng kan ikke påvises ut fra de kvalitetsindikatorer og tall som foreligger offentlig. Mindre sykehus kommer like godt ut som større sykehus (og på noen områder bedre) både med hensyn til behandlingskvalitet og på kostnader for de tjenester et lokalsykehus skal ivareta.

 
- 60-70 % av sykehusinnleggelsene kan skje ved lokalsykehusene. Det er definitivt rimeligst og på en del tjenester gir det også best faglig kvalitet, fordi tiden er en sterk faktor i behandlingsresultatet, for eksempel ved hjerneslag, sier Birkeland som advarer Regjeringen mot å sitte stille og se på at helseforetakenes styrer legger ned lokalsykehus uten grunn.

• LES DENNE - OG RELATERTE SAKER -  I AVISEN AGDER VED Å KLIKKE HER

.

1. MAI: GÅ I TOG FOR AKER SYKEHUS

Aker sykehus venner oppfordrer deg: Bli med å gå for Aker sykehus 1. mai

Møt opp på Youngstorget 1. mai, i bakken ved Venstres hus.
Togavgang ca. 12.45.

LA AKER LEVE!
- Aker sykehus – hele Groruddalens lokalsykehus
- Gjenreis Aker som fullverdig sykehus
- Hele Aker-tomta til sykehus
- Ahus sliter – dropp prestisjen – gjenreis Aker

Ahus har ikke plass til pasientene sine. Groruddalens befolkning er blitt kasteballer og sendes nå til Diakonhjemmet, Lovisenberg, Kongsvinger eller Ski sykehus. Samtidig har Oslo Universitetssykehus store kapasitetsproblemer, og befolkningen i Oslo-området øker stadig.

Ledelsen ved Helse Sør-øst og Oslo Universitetssykehus har ennå ingen konkrete planer for å løse dette.

Men en løsning er nærliggende for alle som vil se:
Aker må gjenåpnes som fullverdig sykehus. Aker har lokaler som kan rehabiliteres. Aker-tomta er regulert til helseformål og har plass til nybygg.

Når OUS og Helse Sør-Øst ikke vil se dette, må helseministeren ta ansvar og gripe inn.

Helseminister Bent Høie: TA ANSVAR! Gjenreis Aker som fullverdig sykehus!

• Hentet fra Facebookgruppen til Aker sykehus venner, klikk HER for å se den

OMSTILLING OG UTILSTREKKELIG BEMANNING: Leger blir truet til taushet

DAGSAVISEN 28. APRIL 2014

– Leger blir truet til taushet

HELSE: Mange leger tør ikke varsle om dårlig pasientsikkerhet av frykt for å miste jobben.

– Leger blir truet til taushet. Det er fullstendig uakseptabelt med slike tilstander ved norske sykehus, sier Johan Torgersen, leder i Yngre legers forening (Ylf), til Dagsavisen.

Ifølge Torgersen er det en fryktkultur i deler av Sykehus-Norge, der ansatte ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold, fordi resultatet kan bli en karriere lagt i grus.

– Jeg har fått titalls historier fra leger som er blitt truet med at de ikke får fortsette i jobben. Dette fordi de for eksempel har vært kritiske til omstillingsprosesser eller til en utilstrekkelig bemanningssituasjon, som de mener svekker pasientsikkerheten eller kvaliteten på behandlingen, sier Torgersen.

– Ledelsen burde bare være glad for at fagfolkene, som er tettest på pasientene, gir gode og klare tilbakemeldinger på ting de mener er skadelig. Men mange ledere ønsker ikke at «negativ informasjon» skal nå offentligheten, fortsetter han.

Torgersen mener problemet er veldig utbredt, men at det også varierer i omfang fra sykehus til sykehus.

– Noen sykehus kjører aktive prosesser mot ansatte som har ytret seg, og noen leger er blitt presset ut av jobben, sier Torgersen.

Midlertidige ansatte

Rundt halvparten av alle norske sykehusleger er midlertidig ansatt. Blant leger i spesialisering er tallet rundt 90 prosent. Dette er en viktig årsak til den lave takhøyden, ifølge Torgersen. En fersk undersøkelse blant norske leger tyder på at han har et poeng:

* Tre av ti svarer at midlertidig ansettelse har betydning for om de varsler leder om kritikkverdige forhold ved helseforetakets drift.
* To av ti sier at midlertidig ansettelse har betydning for om de varsler leder om utilfredsstillende eller uforsvarlig pasientsikkerhet.
* Fire av ti sier at midlertidig ansettelse har betydning for om de varsler leder om utilfredsstillende eller uforsvarlig arbeidsmiljø.


– Dette viser en gjennomgående svakhet med systemet. Det å ha så mange på midlertidige ansettelser gir dårlige varslingsrutiner, sier Torgersen.

Lojalitetsplikt

Undersøkelsen ble gjennomført i fjor høst blant medlemmene i Yngre legers forening (Ylf). Cirka 3.400 leger svarte, 90 prosent av dem er midlertidig ansatt.

En undersøkelse som ble publisert i fjor viser en lignende tendens. Der svarte nesten tre av ti leger bekreftende på påstanden om at «den som kritiserer, risikerer sanksjoner fra avdelingsledelsen».

– Mange blir fortalt at de bryter lojalitetsplikten hvis de prøver å varsle. Og jeg har selv snakket med leger som ikke tør å si ifra, selv om det ikke er den minste tvil om at de har retten på sin side.

– Helsepersonell har da en plikt, ifølge helsepersonelloven, om å varsle om forhold som kan true pasientsikkerheten?

– Ja, men de ansatte havner i en skvis mellom denne plikten og lojalitetsplikten til arbeidsgiver, der det å ikke følge arbeidsgiver får størst konsekvenser for dem. Da er det menneskelig og forståelig at man ikke varsler, sier Torgersen.


Ylf-lederen understreker at det er de enkelte helseforetakenes ansvar å sørge for at det er høyt under taket. Men han sender også en utfordring til helseminister Bent Høie (H).

– Situasjonen på sykehusene er til sjuende og sist hans ansvar. Det må bli tryggere og enklere å varsle enn det er i dag, sier Torgersen.

Selvsensur

«Jeg har trodd leger hadde gode ytringsmuligheter, men mer og mer slår det meg at det ikke er tilfellet.» Det skriver turnuslege Ole Kristian Losvik i en kommentarartikkel, som nylig ble publisert på tidsskriftet.no. Han forteller at han, på grunn av egne og andres erfaringer, er svært bekymret for legenes ytringsfrihet. I artikkelen viser han til flere eksempler der leger skal ha blitt forsøkt kneblet av ledelsen.


– Flere steder er det dessverre ikke rom for å være kritisk eller komme med forslag til forbedringer, sier Losvik til Dagsavisen.

Også han viser til den store andelen midlertidige ansatte, som en hovedgrunn til at mange ikke tør å ytre seg.

– Yngre leger har dårlig stillingsvern, og går ofte 10 til 15 år uten å få en fast jobb. Da er det ikke rart at mange ikke tør å varsle om feil, når konsekvensen kan være å miste jobben. Vi har en situasjon der legene driver selvsensur, og det er ganske alvorlig, sier Losvik.

• LES SAKEN I DAGSAVISEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

.

AKER-AKSJONEN VIL HA FOLK MED I 1. MAI-TOG: VI NÆRMER OSS GJENÅPNING AV SYKEHUSET

GRORUDDALEN.NO 25. APRIL 2014

– Vi nærmer oss gjenåpning av Aker

Klare for 1. mai-tog

Bodil Nordvik og Maren Rismyhr mener situasjonen for Groruddalens pasienter aldri har vært mer uavklart, men samtidig tror de gjenåpning av Aker sykehus nærmer seg. Nå vil de ha med hele Groruddalen i tog på 1. mai.

I dag sendes Groruddalens pasienter på ørkenvandring når vi trenger sykehustjenester. Ahus, Lovisenberg, Diakonhjemmet og i noen tilfeller Kongsvinger sykehus er alle brukt som lokalsykehus for Groruddalen.

– Jeg tror aldri situasjonen har vært verre enn den er nå. Vi er kasteballer i et ikke-fungerende system. Samtidig må jeg få understreke at gjenåpning av Aker virker mer realistisk og sannsynlig for hver dag som går, sier Maren Rismyhr i Aker sykehus venner.

Hun har bakgrunn fra partiet Rødt, mens sykehus-venn Bodil Nordvik er trofast Høyre-velger. På 1. mai trosser de partifarge og ideologi for å gå sammen under parolen «Gjenåpning av Aker sykehus».

Bred støtte

De håper folk som aldri har gått i tog blir med.

– Vi vet jo at mange tusen mennesker støtter gjenåpning av Aker, men nå gjelder det å vise engasjement og bredde. Jo flere vi er, desto sterkere kommer budskapet vårt fram, mener de.

Rismyhr og Nordvik mener kravet om full gjenåpning av Aker er høyst betimelig. Sett i lys av korridor-marerittet på Ahus og ørken-vandringen, er de ikke i tvil om at noe må skje.

– Gjenåpning er den åpenbare løsningen. 1. mai er en kampdag og en flott anledning til å tale vår sak. Å kreve gjenåpning er et beskjedent og svært rettferdig krav, mener de.

Trenger trygghet

Toget begynner å gå 12.45 fra Venstres hus i sentrum. Etter en runde i bygatene løses toget opp på Youngstorget. Flere fra det som tidligere het Fagforbundet Aker, der blant annet Are Saastad var leder, skal være med i toget.

– Vi trenger mange hender som kan bære plakater og vise sin støtte til en utrolig viktig sak, sier Rismyhr.

I disse dager planlegger Oslo Universitetssykehus å bygge milliard-sykehuset Campus Gaustad. Nordvik og Rismyhr fnyser av planene.

– Hundretusener av mennesker har en uavklart sykehus-situasjon i Oslo. Sånn kan vi ikke ha det. Både pasienter og pårørende må vite hvor en hører til. Aker vil gi oss tryggheten tilbake, avslutter de.

• LES SAKEN PÅ GRORUDDALEN.NO VED Å KLIKKE HER

.

OSLO: Planlegger sykehus til 40 milliarder kroner

.

Slik kan kjempesykehuset Oslo Universitetssykehus bli hvis direktøren får drømmen oppfylt. Prislapp: 40 milliarder kroner.

• Les saken på vg.no ved å klikke HER



.

STORTINGET Dagens høring overføres på nett-tv

Du kan følge dagens høring på nett-tv, klikk HER og velg Sal 1.

STORTINGET: Høring om Nasjonal helse- og sjukehusplan i Helse- og omsorgskomitéen torsdag 24.4.2014

TIPS OSS GJERNE! (Send epost til lokalsykehus@hotmail.com)


Folkebevegelsen for lokalsykehusene skal delta på høring i Stortinget på torsdag vedrørende forslag om at "sjukehusstruktur og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan". 

Forslaget lyder slik:

• 1. Stortinget ber regjeringa sørgje for at vesentlege endringar i sjukehusstruktur og sjukehusoppgåver – spesielt endringar i eksisterande føde- og akuttberedskap – blir avgjort av Stortinget i nasjonal helse- og sjukehusplan.
• 2. Stortinget ber regjeringa sørgje for at store sjukehusinvesteringar blir avgjort av Stortinget i nasjonal helse- og sjukehusplan.
  
  

Forslaget er fremmet av stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf Lundteigen, Ivar Odnes og Geir Pollestad.

Dette er en viktig sak, og vi jobber med presentasjonen til komitéen nå. Vi vil prøve å begrunne og dokumentere behovet for en overordnet plan, i steden for budsjettstyrte og sentraliserende tiltak som vi ser for mange av.

Innspill, eksempler og tips kan sendes på epost til lokalsykehus@hotmail.com i løpet av mandag eller tirsdag. Spre gjerne denne oppfordringen!

HER er programmet for høringen.

HER finner leseren bakgrunnen for forslaget som skal drøftes.

Høringen er åpen for publikum og blir overført på nettet. Mer informasjon på Stortingets sider.