Oppdatert 09.03.13 Nyheter

Kritiserte bruk av offisiell helsestatistikk

Kjell Arne Bakke

Under en smertekonferanse i Oslo lørdag kritiserte professor Bjarne Jensen ved Institutt for økonomi ved Høgskolen i Hedmark helsepolitikeres bruk av statistikk. Legemiddeltopp karakteriserer Jensens uttalelser som oppsiktsvekkende og sterke.

OSLO: – Norge bruker mindre på helse enn de fleste mellomeuropeiske land, og vi bruker mindre av brutto nasjonalprodukt på helse i dag enn i 2003, fastslo Bjarne Jensen overfor nærmere tre hundre leger og sykepleiere som deltok på Mundipharmas årlig smerteforum 8. og 9. mars.

Jensen karakteriserte toppolitikeres bruk av helsestatistikk som bare tull.

Overfor Dagens Medisin reagerer administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) slik på Jensens foredrag:

– Dette bryter med all offisiell tenkning om Norges bruk av ressurser på helse.

Bekkemellem er glad for at det finnes uavhengige stemmer som Jensen, som kan vurdere myndighetenes bruk av statistikk utenfra.

– Brukes mindre enn det gis inntrykk av
Bjarne Jensen kom med flere eksempler på toppolitikeres feilaktige bruk av helsestatistikk, blant annet med utgangspunkt i OECD-statistikk. Han fastslo at Norge bruker mindre på helse enn det gis inntrykk av fra de politiske helsetoppene i posisjon, og at vi ikke ligger så godt an internasjonalt som det blir hevdet.

Jensen gjentok argumenter han har brukt flere ganger tidligere, blant annet under DM Arena i fjor høst – at Norge regner med utgifter til blant annet pleie og omsorg, noe som andre land ikke gjør.

Korrigert for blant annet dette, ender vi som en europeisk middelhavsfarer innen helse, dårligere enn flere mellomeuropeiske land, men bedre enn de østeuropeiske.

Arresterte den forrige helseministeren
Økonomiprofessoren trakk blant annet frem Anne-Grete Strøm-Erichsen, som skal ha fastslått at én av fem offentlige ansatte i Norge arbeider med helse.

– Dette er jo bare tull, man må ta hensyn til årsverk og de som ikke arbeider med helse. Det er derfor ikke én av fem, men rundt én av ti som arbeider med helse, konstaterte han.

Han gikk gjennom den aktuelle statistikken, som viser at over 500.000 arbeider med helse- og sosialtjenester i Norge. Når man tar hensyn til alle dem som ikke arbeider med helse, blant andre ansatte i barnehager og SFO, kan man trekke fra over 180.000 – og dersom man gjør om alle deltidsstillingene til hele årsverk ender man på vel 250.000 eller rundt elleve prosent.

Påpekte at behovet vil øke
Bjarne Jensen imøtegikk også påstanden om at det er overforbruk av sykehustjenester. Han påpekte dessuten at behovet for helsetjenester vil øke i årene fremover, og han spurte om det da er fornuftig å legge ned lokalsykehus og erstatte dem med distriktsmedisinske sentra.

– Det er greit med et distriktsmedisinsk senter i Alta, der det ikke er sykehus, men er det fornuftig å legge ned sykehuset i Kristiansund og erstatte det med et slikt senter? spurte han.

– Oppsiktsvekkende og sterke påstander
Dagens Medisin møter administrerende direktør Karita Bekkemellem rett etter foredraget. Hun bet seg blant annet merke i Jensens uttalelse om at Norge brukte mindre på helse i 2011 enn i 2003.

– Vi bruker stadig mindre på helse. Norge er dessuten det landet som bruker minst av brutto nasjonalprodukt på legemidler, sier Bekkemellem.

Hun karakteriserer Jensens påstander som oppsiktsvekkende og sterke.

– Jensen mener at viktige premisser – eller sannheter – er feil, slik som at det gir bedre resultat og økonomisk gevinst av å samle sykehusene til større enheter, at det er overforbruk av sykehustjenester og at det er et stort potensial for effektivisering. Frem til 2030 vil behovet for sykehustjenester tvert imot øke med 50 prosent, sier hun.

– Riktig å legge ned lokalsykehus?
Som Jensen, spør også Bekkemellem om det i en slik situasjon er riktig å legge ned lokalsykehus.

– Hvorfor får vi ikke noen helseplan som utreder behovet for sykehustjenester i fremtiden? Det er dessuten behov for en helsetjeneste som legger større vekt på medisinske muligheter og teknologi enn i dag. Dersom det ikke blir tatt grep, vil det bli et misforhold mellom hva vår offentlige helsetjeneste og private tilbydere kan gi, mener Bekkemellem, som i så fall spår mer privatisering av helsetjenester.

Frykter sosiale forskjeller
Hun frykter at også sosial status vil bety mer.

– Noen vil for eksempel ha råd til å låne på huset for å få medisiner som det offentlige ikke vil betale for, mens andre ikke vil ha denne muligheten, sier Bekkemellem.

Hun trekker frem Helsedirektoratets beslutning denne uken om å si nei til offentlig finansiering av kreftlegemidlene ipilimumab og abiraterone.

– Det gjør meg urolig at helsedirektøren denne uka uttalte at disse legemidlene har liten effekt i forhold til hvor dyre de er. Hva bygger han det på? Da vet han i så fall mer enn det våre firmaer gjør. Mitt inntrykk er at helsemyndighetene gjør nye legemidler til et problem i stedet for å se på dem som en mulighet, hevder Bekkemellem.

Hun mener at Norge ikke må være en gratispassasjer i dette bildet, men må være med å ta ansvar for utviklingen av legemidler, slik nå Hellas gjør ved å ta i bruk ett av disse legemidlene.

Vil ha bedre innkjøpsordning
– Hva må gjøres for å bedre situasjonen, etter ditt syn?

– Blant annet må vi vektlegge helseteknologi mer enn i dag, og vi må få en bedre ordning for innkjøp av legemidler. Dette blir viktige temaer i valgkampen, tro meg! sier den tidligere arbeiderpartipolitikeren.

• LES SAKEN OG KOMMENTARENE I DAGENS MEDISIN VED Å KLIKKE HER