Røros: Overlege advarer mot å fjerne kirurgien

FRA RØROS HAR VI FÅTT TILSENDT KOPI AV EN HENVENDELSE SOM BLE SENDT TIL STORTINGSPOLITIKERE OG STYREMEDLEMMER I HELSEFORETAKET DEN 23. MARS I ÅR. DEN BLE OGSÅ GJENGITT I AVISA ARBEIDETS RETT DEN 25. MARS.

Kjære politikere og styrerepresentanter

Undertegnede har laget et notat vedr driften ved Røros Sykehus. Jeg mener at et evt vedtak om å fjerne all kirurgi fra Røros vil være uklokt, forhastet og uforsvarlig. Mitt notat er vedheftet.
Min bakgrunn for å skrive dette er at jeg har vært leder for anestesi/intensiv ved St Olavs Hospital , inkluder Røros i over 20 år.
Jeg er fortsatt aktiv som overlege og professor og jeg kjenner svært godt til den samlede kirurgiske aktivitet ved sykehuset. Det er på denne bakgrunn jeg mener at man må tenke seg om nok en gang. Dette er ikke bare en bedriftsintern sak. Det er i høy grad også en politisk sak og jeg håper på denne måten å bidra til at beslutningstakerne får et så godt og korrekt beslutningsgrunnlag som mulig.

Vennlig hilsen

Sven Erik Gisvold
overlege/professor
anestesiavd/akuttklinikken
St Olavs Hospital

--------------------------------------------------------------------------------------

Trondheim/Røros 16.3.09

Stortingsrepresentanter i Sør-Trøndelag

Vi trenger Røros Sykehus!

Kampen om Røros Sykehus’ framtid ruller videre. Direktør Bovim ved St Olavs Hospital ønsker å legge ned all kirurgi. Begrunnelsen er at man ikke trenger denne ekstra operasjonskapasitet og at det er både mulig og billigere å flytte alt til Trondheim/Orkdal. Jeg tror han tar feil på begge punkter.
.
Dagens kirurgiske virksomhet på Røros utgjøres i hovedsak av ortopedi. Det gjøres ca 1000 ortopediske inngrep årlig, hvorav drøyt 300 hofte og kneproteser. Dette er fundamentet for driften ved Røros Sykehus. I tillegg utføres Øre Nese Hals- inngrep, tannbehandling i narkose og gynekologisk kirurgi, totalt 13-1500 narkosekrevende inngrep årlig. I tillegg gjøres en masse poliklinisk arbeid innenfor disse spesialiteter i tillegg til hjertemedisin, dialyse, røntgen, laboratorium og fysikalsk behandling.

Dette foregår effektivt og på et høyt faglig nivå. Det er en tett symbiose med modersykehuset. Erfarne spesialister utfører inngrepene. Pasienttilfredsheten er meget høy.

Det er reelle behov som på denne måten blir dekket. Det er lange og økende ventelister innenfor de fleste kirurgiske fagområder. I dag løses dette problemet ved at Helse Midt Norge (i all stillhet) har inngått avtaler med private klinikker om en nesten dobling av antallet inngrep de skal gjøre for oss i neste 3 års periode. Denne økningen alene svarer omtrent til totalaktiviteten ved Røros Sykehus. Jeg er ingen motstander av private alternativ, vi har lært mye av de private om logistikk og effektivitet. Vi har i dag 4 privatklinikker i Midt Norge. Hvorfor stimulere disse til ytterligere vekst hvis vi kan gjøre mer av jobben selv ved å videreutvikle viktige samfunnsinstitusjoner på Røros og i Orkdal? Helse- og sammfunns–politisk synes dette ubegripelig og i strid med overordnede politiske signaler.

Er flytting av ortopedien til Trondheim realistisk?
Det er forståelig at man kan ønske å samle den store kirurgien i Trondheim/Orkdal. Det er laget en skisse om hvordan dette kanskje kan gjøres. Direktør Bovim fremstiller dette som om det eksisterer en ferdig plan som med letthet lar seg gjennomføre. Slik er det ikke. Han forenkler virkeligheten sterkt. . Planen omfatter bare de 300 protesene og inneholder en rekke forutsetninger som er meget tvilsomme. Det er forøvrig godt kjent innad i sykehuset at et stort flertall av overlegene ved ortopedisk avdeling tviler på realismen i denne planen. Det er etter deres mening berettiget tvil om operasjonskapasiteten i det nye bevegelsessenteret ( som skal tas i bruk senhøstes). Dette gjelder både antallet operasjonsstuer og forutsetningen om forlenget arbeidstid. I et internt notat sier de at det vil være uansvarlig å fjerne den kapasiteten de i dag har på Røros før man vet hvordan det nye bevegelsessenteret faktisk vil fungere.
For de øvrige 1000 inngrepene som gjøres på Røros finnes ingen plan.

På St Olav er det også en prosess i gang for å operere mindre på natten enn nå. Nattaktiviteten har vært omfattende, men har dokumenterte helsemessige, økonomiske og kvalitative ulemper. Dette vil øke presset på operativ dagtid ytterligere. Natten har til nå vært en redningsplanke for ortopedene for å makte de planlagte operasjoner på dagtid. Videre diskuteres om St Olav må ta en større del av kompliserte skader fra Nord Norge. Et nasjonalt utvalg anbefaler dette. I tillegg kommer så den forventede økte etterspørsel etter ortopedisk kirurgi generelt, bl.a et betydelig økt antall kneproteser. Det er all grunn til å tro at vi vil trenge den ekstra operasjonskapasitet vi har på Røros i overskuelig framtid. Fjernes denne kapasiteten vil pasienter i Midt-Norge rammes hardt.

Effektivitet – store og små enheter
Direktør Bovim er sterkt opptatt av bedre logistikk og effektivitet. Jeg har forståelse for dette og har selv samarbeidet tett omkring slike prosjekter. Jeg tror som ham, at vi kan bli mye bedre på mange områder med bedre planlegging. Bedre logistikk og effektivitet kan gå hånd i hånd med bedre kvalitet hvis vi er smarte. Det er nettopp her mindre enheter som Røros kan ha sin store styrke. Slike enheter, med en spesialisert og skjermet stab vil på en helt annen måte kunne rendyrke spesielle arbeidsoppgaver, med både kvalitativ og effektivitetsmessig gevinst. Bovim mener at dette kan realiseres like godt innenfor det store sykehuset i Trondheim. Han tar feil. Det er en grunn til at andre store sykehus etablerer skjermede enheter for å oppnå mer effektiv avvikling av utvalgte kirurgiske inngrep. De skjermes for mye av den ”bakgrunnsstøy” man har ved de store undervisnings og forskningssykehus, herunder omfattende undervisning av alle kategorier helsepersonell og annen øyeblikkelig hjelp. Den beste løsningen ligger i å videreutvikle Røros og Orkdal i tett samarbeid med modersykehuset. Vi må se mulighetene for en moderne framtidsrettet virksomhet hvor de små enheter får en viktig rolle og hvor de kan endre virksomheten etter skiftende behov og ventelister i regionen. Ved Røros Sykehus har vi arbeidet på denne måten i snart 20 år. De ansatte har vist stor fleksibilitet og evne til omstilling og kan også ta andre kirurgiske inngrep enn ortopedi hvis ventelistesituasjonen tilsier det. Her ligger noe av konseptets styrke.

Selv med en videreutvikling både ved Orkdal og Røros vil det være rikelig med udekkede behov som må dekkes av private klinikker. En medvirkende årsak til dette er at St Olav ikke har planlagt en egen dagkirurgisk avdeling. Vi vil derfor i overskuelig framtid være avhengig av private aktører.
.
En videreutvikling av Røros vil være moderne og framtidsrettet. Det er ikke snakk om krampaktig distriktspolitikk. De store sykehusene har en økende grad av høyspesialiserte oppgaver, undervisning, forskning og utvikling. Alle kategorier helsepersonell skal utdannes og læres opp. Alt må ta mer tid ved det store sykehuset. Man må slutte å tro at storhet er ensbetydende med godhet i alle henseender. . Det store sykehuset vil få en mer rasjonell drift ved å knytte til seg mindre spesialiserte produksjonsenheter.

Samfunnsansvar
Vi står i dag overfor samfunnsproblemer av uante dimensjoner. Friske milliarder skal nå brukes på viktig offentlige oppgaver for å begrense arbeidsløshet. Det er i denne situasjon ledelsen ved St Olav og Helse Midt-Norge ønsker å legge ned en av de store (kvinne)arbeidsplassene i et lite samfunn til tross for at det på en forbilledlig måte utføres en oppgave som er viktig for oss alle. Nå er ikke samfunnsregnskapet direktør Bovims ansvar. Til dette har vi politikere. La os håpe at det er politikere der ute som både forstår og har den nødvendige handlekraft til å gjøre sin innflytelse gjeldende. Et meget tvilsomt regnestykke som antyder at det kan spares noen få millioner på å legge ned Røros Sykehus må ikke få vinne fram. Jeg tror styreleder Almlid i HMN har rett når han uttaler at ”vi må desentralisere det vi kan og samle det vi må” (Adressa 18.3.09),selv om han kanskje ikke tenkte på Røros da han sa det.

Våre ledere er i ferd med å treffe en beslutning basert på uholdbare premisser og mangel på samfunnsansvar.

Sven Erik Gisvold
Overlege/professor
Anestesiavdelingen
St Olavs Hospital