Ett sykehus for Hedmark og Oppland? Sykehus for hvem?

Leserinnlegg fra Rødt Lillehammer, i Lillehammer Byavis 19. april:

GD melder at både Oppland AP og fylkestinget sannsynligvis vil gå for at det blir kun ett sykehus for Hedmark og Oppland.

På møte arrangert av Lillehammer Sp her om dagen presenterte Sykehuset Innlandet høringsdokumentet «Strategisk fokus 2025». Fra salen, inkludert fra faglig hold, kom det fram flere argumenter for at det er altfor tidlig å konkludere denne saken ennå.

Formelt sett sier også Sykehuset Innlandet at det er mye utredningsarbeid som gjenstår før en konklusjon kan trekkes. Samtidig har visst direktøren i et følgebrev til høringsdokumentet allerede konkludert, selv før deler av utredningsarbeidet er påbegynt. Dette er da en svært spesiell måte å invitere til høring på, er det ikke?

Det er for eksempel ikke gjennomført noen utredning om hva det vil bety for begge fylkene våre å ha ett felles sykehus på Biri eller Moelv. Sykehuset vil ha kanskje 5000 ansatte, som skal bo hvor? Som skal pendle fra Gjøvik, Hamar og Lillehammer? Skal det bygges en ny by i Moelv eller på Biri? Skal det lages egne pendlertog på nye dobbeltspora jernbaner fra alle tre Mjøsbyene, samt Elverum? Skal de ansatte kjøre buss eller bil? Hva skal skje med Kongsvinger og Tynset sine sykehustilbud? Hva vil de samfunnsmessige konsekvensene bli? Hva vil de miljømessige konsekvensene bli?

Alle er enige om at det skal være pasientenes tilbud som skal stå i fokus. Sykehuset Innlandet sier at pasientene er tilhengere av ett felles sykehus. Hvordan vet de det? Noen brukerorganisasjoners aktive medlemmer, som egentlig kun representerer seg sjøl, sies å støtte storsykehuset. Men er vi ikke alle brukere, før eller siden? Hvordan kan ett sentralt sykehus være bedre for hele Hedmark og Oppland enn flere mer lokale tilbud? Hvordan kan det lønne seg for samfunnet å transportere nesten alle pasientene mange mil heller enn at svært mange har tilbudet i sitt nærmiljø? I dag behandler Sykehuset Innlandet omkring 80 % av pasientene sine sjøl,- resten sendes til andre spesialsykehus i Oslo, Bergen eller andre steder. Hvordan vil dette kunne utvikle seg framover med stadig flere IT-muligheter, fjerndiagnostisering og kommunikasjon mellom behandlingsmiljøene? Vil stadig flere pasienter kunne behandles lokalt?

Ledelsene i Sykehuset Innlandet, Helseregion SørØst og Helsedepartementet skal ta avgjørelsen kanskje allerede i juni. Utrederne sier at det ikke skal være økonomi som styrer beslutningene.

Spørsmålet vi alle må stille oss er hvordan det er mulig uten samfunnsregnskap og konsekvensutredninger å påstå at sentralisering er det beste.

Hva tjener pasientene, - som er oss alle?

Her som i de fleste saker er det lurt å stille spørsmålet: Best for hvem?

Turid Thomassen og Øyvin Aamodt

Rødt Lillehammer

• Les hele innlegget på Rødts nettsider ved å klikke HER 

Legger frem nesten 14.000 underskrifter for å bevare et fullverdig Kongsberg sykehus

LAAGENDALSPOSTEN.NO   «Jeg krever at Kongsberg sykehus skal være et fullverdig sykehus med akuttberedskap i kirurgi, døgnåpent akuttmottak og fødeavdeling slik det er i dag», er uttalelsen 13.773 personer har skrevet under på.

LES: Trenger hjelp til å samle underskrifter

Kraftig signal
Organisator Mette Fjeldheim i Venner av Kongsberg Sykehus (VAKS) mener dette bør være et kraftig signal til politiske myndigheter som til syvende og sist har ansvaret for de disponeringer sykehusstyrene gjør.

Status for Kongsberg sykehus i dag, sett opp mot oppropet, er at akuttkirurgisk beredskap legges ned om drøyt to måneder, mens avgjørelsen om fødeavdelingens skjebne etter alt å dømme blir lagt i bero inntil videre.

Forsvarlig beredskapstilbud
Leder av venneforeningen, Jan Wiggo Hansvoll, melder at de vil følge opp innbyggernes protest ved å formidle den til Helsedepartementet ved Anne Grethe Strøm Erichsen med kopi til statsministerens kontor.

– Kongsberg sykehus er i tillegg til å være den viktigste trygghetsfaktoren i samfunnet, også en viktig samarbeidspartner for næringslivet i regionen. Det er ikke bare ingeniørene i byen som skal ha jobb, næringsutvikling og befolkningsvekst er også avhengig et velfungerende helsetilbud og dermed jobbmuligheter. Vi arbeider derfor aktivt for å motvirke Vestre Vikens beslutning og å få bevilget midler nok til at Kongsberg Sykehus kan drive et forsvarlig beredskapstilbud til befolkningen døgnet rundt, sier Hansvoll.
Har du signert på oppropet? 

Tror du dette hjelper? Si din mening!

• Les saken i Laagendalspostens nettutgave ved å klikke HER


• En kommentar herfra: Antallet underskrifter er større er antall personer som gikk til valgurnene i kommunen i 2005. Det burde telle i sammenhengen, og lokal- og fylkespolitikerne må vel ha fått et kraftig signal fra velgerne om hva de vil - og ikke vil ha?

Sjukehusforkjempar fryktar sjukehus er lagt ned på feil grunnlag

NATIONEN.NO  Tilbod ved lokalsjukehus kan vera lagt ned på feil grunnlag, fryktar leiar i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Bente Øien Hauge.

Dei siste åra har fleire lokalsjukehus mista viktige tilbod, som akuttenester og fødetilbod. Bente Øien Hauge krev at helsepolitikarane ryddar opp og at Stortinget så raskt som overhovudet mogleg får alle fakta på bordet.

Les også: Brei politisk semje om opprydding etter tvil om helsetal

— Sjukehus-Noreg er under eit enormt press som følgje av sparekrav. Til grunn for innsparinga ligg det påståtte overforbruket av sjukehustenester, seier Hauge.

I fjor vart legeberedskapen fjerna frå fødetilbodet ved fire lokalsjukehus.

— Regjeringa argumenterte då med faglegheit, men det synte seg at det ikkje var høgare risiko ved desse sjukehusa, tvert om. Diverre er konsekvensen at kvinner har mista det lokale fødetilbodet, og det på feil grunnlag frå Regjeringa, seier Hauge.

Ho seier Folkebevegelsen for lokalsykehusene ikkje har fått svar når dei har konfrontert departementa med denne kunnskapen.

— Det er på høg tid at regjeringa tek ein reell diskusjon om sjukehusøkonomi og strukturendringane som er pressa gjennom. Om grunnlaget for den harde økonomiske linja er feil, må det rettast opp. Det må få fylgjer for kutta som no går føre seg rundt om i landet, seier Hauge.

 Ho er ikkje overraska over analysen frå Terje L. Møinichen-Berstad.

Les mer på Nationens e-avis lørdag 21. april. Den kan du kjøpe her

— Sidan eg vart aktiv i sjukehuskampen i 2003 har eg mista dei fleste illusjonar om openheit og redelegheit i sjukehuspolitikken, seier Hauge.

• Les saka i nettutgåva av Nationen ved å klikke HER

Les heile saka over i Nationen sin (papirutgåve som pdf-fil)

På www.buyandread.com kan du kjøpe Nationen som pdf-fil for å lese hele saken. Velg "Arkiv" og så utgaven for lørdag 21. april.

Direkte lenke til utgaven finner du HER.

Overveldende protest mot Helse Sør Øst i Kongsbergregionen

INNLEGG FRA VENNER AV KONGSBERG SYKEHUS - VAKS 

I likhet med mange andre samfunn i Norge, har Kongsbergsamfunnet slått ring rundt sitt truede lokalsykehus. Styret i helseforetaket Vestre Viken besluttet 21. desember 2011 å fjerne akuttberedskapen i kirurgi ved sykehuset fra 1. juni i år. Dette har satt sinnene i kok over hele regionen, og resultert i en omfattende underskriftsaksjon i regi av sykehusets venneforening i mars.

Nå legger Venner av Kongsberg sykehus / VaKs, frem hele 13 713 underskrifter fra opprørte innbyggere som krever vedtaksendring. I tillegg er det oppført 8988 barn, hvilket sammen betyr at 22 701 innbyggere er representert på listene. Det store antallet barn bekrefter at det er mange unge foreldre som protesterer mot den utryggheten styret i Vestre Viken har skapt i regionen. Kongsberg sykehus er som mange andre lokalsykehus, offer for manglende satsing på stab og fornyelse av utstyr. Til tross for bekymringsmelding fra helsetilsynet, et splittet fagmiljø og tverrpolitisk enighet om å protestere mot vedtaket, holder styret i Vestre Viken fast ved sin beslutning.

Prosjektleder for underskriftsaksjonen, Mette K. Fjeldheim, markedsansvarlig for VaKs, sier at responsen har vært overveldende, men forventet. "Innbyggerne, lokal- og fylkespolitikerne samt næringslivet står sammen med menigmann og protesterer mot beslutningen som skal tre i kraft i juni. Vi mener at sikkerhet- og beredskapen i regionen er truet. Dette omfattende materialet er et klart bevis på at den helsepolitikken som nå blir ført er helt ute av takt med det velgerne ønsker. Blant signaturene finner vi også innbyggere fra Drammen, der mange har uttalt bekymring for kapasiteten ved det allerede overbookede Drammen sykehus. Over 1000 øyeblikkelig hjelp pasienter fra Kongsberg skal overføres dit fra 1. juni."

Norges største teknologibedrifter ligger på Kongsberg og samfunnet er en meget viktig bidragsyter til landets verdiskapning. Ikke kun via sin enorme omsetning, men også forskningsmessig sett. Til tross for næringslivets klare innvendinger mot nedleggelse av kirurgisk akuttberedskap, fortsetter regjeringen sin helsepolitikk i regionen. Helsedepartementet er som eier av sykehusene i Norge ansvarlig for de beslutninger som tas på departementets vegne. En samlet befolkning med næringslivet i spissen håper nå at regjeringen tar kravet om endring til følge og lar kirurgisk døgnvakt ved Kongsberg sykehus fortsette.

Leder av venneforeningen, Jan Wiggo Hansvoll, melder at de vil følge opp innbyggernes protest ved å formidle den til Helsedepartementet ved Anne Grethe Strøm Erichsen med kopi til statsministerens kontor. "Kongsberg sykehus er i tillegg til å være den viktigste trygghetsfaktoren i samfunnet, også en viktig samarbeidspartner for næringslivet i regionen. Det er ikke bare ingeniørene i byen som skal ha jobb, næringsutvikling og befolkningsvekst er også avhengig et velfungerende helsetilbud og dermed jobbmuligheter. Vi arbeider derfor aktivt for å motvirke Vestre Vikens beslutning og å få bevilget midler nok til at Kongsberg Sykehus kan drive et forsvarlig beredskapstilbud til befolkningen døgnet rundt.

Under stortingsvalget i 2009 var det 14 007 personer som avga stemme i Kongsberg kommune. Det er nesten akkurat samme antall har skrevet under på protesten mot det de mener skaper utrygghet. Kanskje det burde være inspirasjon for sentrale beslutningstagere til å revurdere den veien de har valgt?

Norge bruker ikke "mest i verden" på helse: Helseanalytiker avviser OECDs samanlikning av helsekostnadar

NATIONEN.NO Terje L. Møinichen-Berstad seier at OECDs samanlikning av helsekostnader i Europa ikkje tek omsyn til at landa har ulikt lønsnivå.

— Helseutgiftene i Noreg vert skildra som kjempehøge, men justert for prisnivået for helsetenester, stemmer det slett ikkje. Tvert om ligg helseutgiftene våre då under snittet for dei vestlege EU-landa.

Det seier analytikar Terje L. Møinichen-Berstad.

I ein artikkel som vert publisert i tidsskriftet Samfunnsøkonomen i dag, argumenterer han for at OECD-tala norske styresmakter har basert helsebudsjett, helseføretaksreform og andre store endringar i sjukehusstruktur på, er feiltolka.

Her kan du lese artikkelen i sin helhet.

Statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helsedepartementet avviser påstandane og held fast på at Noreg ligg på europatoppen i pengebruk på helse.

Trekk vurderingar i tvil

Frå statsbudsjettet for 2012 går det fram at Noreg i 2009 brukte i overkant av 229 milliardar kroner på helseføremål, eller om lag 47 4000 kroner per innbyggjar. "Sammenlignet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer penger per innbygger", heiter det i statsbudsjettet.

Les også: 250 milliarder ble brukt på helse i fjor

— Det er ein vanleg påstand frå fagmiljøa i helsesektoren, helseøkonomar og politiske miljø at Noreg har høgare ressursbruk til helsetenester enn andre land, seier Møinichen-Berstad, som meiner tala er feil.

— Det er skrike opp om at ting kostar for mykje og at det vert produsert lite helse. Det kan sjølvsagt vere gode faglege argument også har spela inn for endringane som er gjort, men vurderingane som er gjort på kostnadssida er det i alle fall god grunn til å trekkje i tvil, seier han.

Ut frå prisjusterte tal han har sett på, er det til dømes ikkje grunn til å seie at helseføretaksreforma har redusert kostnadsnivået på produksjon av helsetenester.

— At privat modell ikkje automatisk er av stor verdi for effektiviteten i helsesektoren, stemmer også godt med konklusjonen i ein av OECDs eigne rapportar frå 2011, påpeikar han.

— Noreg har lågast vekst

I artikkelen "Helseutgiftene i Norge sammenliknet med andre land" presenterer Møinichen-Berstad utrekningar som syner at volumet av helsetenester per innbyggjar i Noreg er mindre enn snittet per innbyggjar i dei vestlege EU-landa.

— For å kome på nivå med land som Frankrike, Tyskland, Sverige, Østerrike, Sveits og Nederland, må helseutgiftene aukast med minst 10 prosent. For å verte best i Europa må auken vere på minst 20 prosent, skriv han.

Han syner til at volumet av helsetenester kan aukast på to måtar: Ved å kjøpe fleire tenester, eller ved å redusere kostnadsnivået på produksjonen av tenestene.

— Vi har høgt kostnadsnivå, men det er i hovudsak forklart med det generelle lønsnivået vårt.

I artikkelen syner han også at Noreg har hatt ein lågare vekst i helseutgiftene per innbyggjar det siste tiåret enn alle andre OECD-land. Det har påverka volumet av helsetenester, men ikkje kostnadsnivået.

Nedleggingar kan vere feil

Han seier utviklinga på Nordfjord sjukehus kan vere eit godt døme på korleis helsetenestetilbodet i Noreg sakkar bakut. I Nordfjordeid vart fødeavdelinga vedteken nedlagt i fjor.

— Vart det gjort for å spare pengar, var det feil. Kanskje øydelegg vi no eit helsesystem som eigentleg leverte mykje helse for lite pengar, seier Møinichen-Berstad.

Det som skil Møinichen-Berstad sine tal frå dei rådande OECD-tala, er at han mellom anna korrigerer for lønsnivået i Noreg og tek omsyn til at lønningar betyr meir for helseutgiftene enn for BNP.

— Løn utgjer hovuddelen av helseutgiftene i Noreg. Den viktigaste innvendinga mot OECD-tala er at prisnivåjusteringa deira ikkje tek høgd for at norske løningar er høgare enn lønningane i andre land.

• Les også om saken i Nationens e-avis 20. april. Den kan du kjøpe her.

• DU KAN LESE DENNE ARTIKKELEN OG KOMMENTARAR PÅ NATIONEN.NO VED Å KLIKKE HER

Fødeaksjonen i Lofoten med nettside - konferanse 7. juni

LOFOTPOSTEN.NO Den 7. juni arrangerer Aksjon Fødeavdeling Lofoten en stor konferanse i Lofoten, og nå er hjemmesiden oppe og går.

Aksjon Fødeavdeling Lofoten og Lofotrådet inviterer alle partilederne, helseministeren og andre sentrale helse/parti politikere til landets første erfaringskonferanse etter innføringen av de nye kvalitetskravene i fødselsomsorg den 7. juni i år.
Innledere og deltakere på konferansen vil foruten politikere være de fremste fagmiljøer og organisasjoner innenfor nasjonal helse og fødselsomsorg.

Nå har aksjonsgruppa lansert et eget nettsted som vil bli oppdatert fortløpende.

Her finner du Aksjon Fødeavdeling.

Tirsdag 17. april inviterer ordføreren i Vågan til åpent møte om fødetilbudet i Lofoten klokken 17.30 i rådhussalen i Svolvær.

• LES SAKEN I LOFOTPOSTEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER

For lang vei - mistet datteren

LOFOTPOSTEN.NO   I 2008 mistet Maria Kristoffersen sin ufødte datter. Nå oppfordrer hun folk til å engasjere seg i kampen for en fullverdig fødeavdeling i Lofoten.

Første mulighet er folkemøte i Vågan i kveld.

Maria Kristoffersen var kommet til uke 28 i svangerskapet, da morkaken hennes løsnet i 2008.

Maria og samboeren mener det gikk rundt tre og en halv time fra de ringte etter ambulansen, til de ble trillet inn til en ultalydundersøkelse ved Nordlandssykehuset i Bodø etter å ha blitt fraktet dit med luftambulanse.

Det var for sent.

– Da vi kom til sykehuset i Bodø fant de ikke hjertelyd eller noe, forteller hun.

Den lille babyen i magen hennes var død.

I lørdagens papirutgave av Lofotposten (14. april) kan du lese hele deres dramatiske og triste historie.

– Viktig for fremtiden

Maria, som i dag har en tre år gammel datter og er gravid igjen, oppfordrer nå alle til å engasjere seg i kampen for en fullverdig fødeavdeling i Lofoten.

Derfor ber hun alle som kan om å komme på Vågan kommunes åpne folkemøte tirsdag.

– Det er utrolig viktig for saken, for framtiden, for oss og for ungene våre, sier hun.

– Sykehuset må være fullverdig på alle mulige måter. Det må gjelde om det er en fødsel eller andre akutte situasjoner. Det nytter ikke med tre-fire timer hentetid. Jeg synes det er helt vanvittig, sier Kristoffersen.

– Jeg tenker på beredskapen også. Jeg har lest at det er avgjørende å komme seg raskt til sykehus med placentaløsning (morkakeløsning, red.anm.). Om mitt utfall ville ha blitt noe annet vet jeg ikke. Det spiller ingen rolle. Men hvis det samme skjer i dag, og de blir sendt den korte veien til Gravdal, kan det kanskje det. Det handler om liv, og da tror jeg tiden er en avgjørende faktor for mange, legger hun til.

Folkemøte

Det er ordfører Eivind Holst som har invitert til folkemøtet om fødetilbudet i Vågan i kveld på rådhuset.

Flere fagfolk har meldt fra om at de kommer på det åpne folkemøtet.

– Kommuneoverlege Morten Bain kommer og vil holde et innlegg. Jeg skal også holde innlegg. Så kommer jordmor, Siri?Bjercke tror jeg kommer. Og fødeaksjonen ved Desiree Skjerpen Høgmo og Elisabeth Holand kommer, forteller Holst.

Han håper også folk kommer.

– Vi får se hvor engasjerende dette er. Jeg er spent, men håper mange kommer. Det blir flere leger og jeg håper vi får en grei blanding av fagkunnskap og folkmening, sier han.

• LES SAKEN I LOFOTPOSTEN PÅ NETT VED Å KLIKKE HER 

Dansk minister vil reformere sykehusfinansieringen

Minister vil reformere sygehuses finansiering

Af Klaus Larsen kll@dadl.dk Sygehusene skal have et nyt finansieringssystem. Sundhedsminister Astrid Krag (SF) vil have fagfolk til at udarbejde detaljerne i et nyt finansieringssystem, hvor det ikke længere er stykpris og sengedage, som tæller, men snarere kvalitet i behandlingen. ”Det fungerer ikke længere”, siger hun til Jyllands-Posten om det nuværende økonomiske system. ”Hvorfor belønner vi genindlæggelser? Hvorfor giver vi ekstra penge til sygehuse, hvor patienten har mange sengedage, fordi noget gik galt under operationen?” Interviewet er det første efter Astrid Krags tre måneders barselsorlov, og Jyllands-Posten bringer det synkront med åbningen på Nyborg Strand af Danske Regioners generalforsamling 2012. Her vil der bl.a. blive sat fokus på netop det, som er dagens budskab fra ministeren. Astrid Krag bebuder, at hun nu nedsætter et kulegravningsudvalg med afdelingschef Svend Særkjær fra Sundhedsministeriet som formand, og deltagelse fra kommuner, regioner og andre ministerier. Udvalget skal komme med sine anbefalinger om et års tid, og ideerne skal indgå i den kommende evaluering af kommunalreformen. Ifølge Astrid Krag skal der økonomiseres, men besparelser og kvalitet er ikke nødvendigvis modsætninger, mener hun: ”God kvalitet er jo at sikre den rigtige behandling første gang og dermed undgå, at patienten bliver genindlagt. Kvalitet er at undgå infektioner, som forlænger opholdet på sygehuset unødigt længe”, siger hun til Jyllands-Posten. ”Vi har ikke fået tilstrækkelig sundhed for pengene i de senere år. Der har været alt for stor fokus på øge aktiviteten, og vi har tilskyndet og belønnet tanken om, at sygehuse er en slags pølsefabrik på den måde, som vi finansierer sygehusene på”, siger Astrid Krag. Samklang med Danske Regioner - ’Vi har ikke fået nok sundhed for pengene i de senere år’ – holder det udsagn? ”Nej”, siger professor i sundhedsøkonomi Kjeld Møller Pedersen. ”Det er korrekt, at vi har haft et system, der fremmer aktivitet og volumen. Men hvis man har opereret 20.000 flere personer, må der være nogle, der har fået det bedre. Men man kan godt overveje, om kvaliteten er fulgt med – om resultaterne er blevet meget bedre. Det er der i virkeligheden ingen, der ved”. Kjeld Møller Pedersen peger på, at ministerens udtalelser, ligger smukt i forlængelse af Danske Regioners kvalitetsdagsorden gennem de seneste to år: ”Og det hænger sammen med det helt elementære, at økonomien ikke tillader fortsat volumenvækst. Derfor skal man slå på nogle andre strenge, og blandt andet se på, hvordan man kan belønne god kvalitet – noget, man har arbejdet meget med i USA og England”, siger han. ”Det er en udmærket idé. Og der er jo ingen, der ønsker, at man skal tilbage til rammebudgetter, så man kommer ikke til pludselig at gå bort fra DRG”, siger Kjeld Møller Pedersen på en telefon fra Nyborg Strand, hvor han er gæst ved Danske Regioners generalforsamling. Her hedder et afsnit i årsberetningen – i samklang med Astrid Krags udtalelser til Jyllands-Posten –”Bedre behandling til færre penge”: Og i sin mundtlige beretning torsdag formiddag sagde Danske Regioners formand, Bent Hansen (S): ”Vi skal have mere sundhed og højere kvalitet for pengene. Det forudsætter, at alle bidrager til nye løsninger også de faglige organisationer. De må også være parate til at smide gamle holdninger og vaner over bord og indgå fordomsfrit i at løse de udfordringer, vi alle står overfor. Vi vil fortsætte dialogen med organisationerne om, hvad der skal til”. Bent Hansen forudser et voksende behandlingsbehov i takt med, at befolkningen ældes. ”Også derfor strammer økonomien til. Så det er nu, den kvalitetsdagsorden, vi introducerede sidste år, skal stå sin prøve”, sagde Bent Hansen og fortsatte: ”Grundtanken er, at hvis vi giver den rigtige behandling første gang og reducerer antallet af fejl, så kan vi højne kvaliteten i sundhedsvæsenet samtidig med, at vi behandler flere for de samme penge”. • Les saken i det danske Ugeskrift for Læger ved å klikke HER

Helseledernes veier er uransakelige

CHRISTIAN GRIMSGAARDS BLOGG/DAGENS MEDISIN 30. MARS 2012   

Helseledernes veier er uransakelige

Det fremkommer tydelig i arealutviklingsplanen som 29. mars ble lagt frem for styret i Oslo universitetssykehus. Sykehuset skal drives oppsplittet i overskuelig fremtid.

Fusjonsideen skal virkeliggjøres en gang etter 2025, da skal ny bygningsmasse danne bro mellom sykehusene, med Universitetet som bropilar i midten. Slik skal sykehusene omsider bli ett. Velkommen til visjonen «Campus OUS».

Det er ellers ikke mer enn et drøyt 10-år siden helsebyråkrater hadde en ganske annen visjon, et selvstendig rikshospital i Oslo. Men bare få år etter innflytting var det håpløst avleggs med flere sykehus langs samme vei. At de samme sykehusene hver for seg var større enn de fleste andre sykehus i landet la ingen demper på entusiasmen blant politikere anført av helsebyråkrater; vi slår alle sammen til ett.

Nå skulle en jo tro at denne virketrangen ble fulgt av et snev av interesse for å sette seg inn i realiteter og mulighetene som følger. Det har dessverre vist seg ikke å holde stikk. Det var ikke mulig å selge Aker, og det var ikke mulig å bygge på Rikshospitalet. Arealene på Ullevål var i helt spesielt dårlig stand, og arealene på Rikshospitalet var for gode til å kunne fraflyttes. En reell fusjonering av virksomhetene ville koste masse penger, som ikke finnes. For så vidt mye kjent også før fusjonen, men altså ikke erkjent.

Målet med omstillingene i Oslo var omfattende og uklare. Bedre sykehustjenester for regionen og hele landet. Dette skulle gjennomføres ved en samling av region- og landsfunksjoner ved Rikshospitalet. Den flinke direktør Hatlen gjøv samvittighetsfullt løs på oppdraget og reorganiserte hele lederlinjen for en samling av de ulike fagområdene under samme tak. Da erkjennelsen av avhengigheten mellom de ulike ledd som utgjør et sykehus gradvis gikk opp for direktøren fattet hun uro. Hun forsto at samling faktisk forutsatte bygninger. Var organisasjonstilpasning likevel så klokt når premissene for samling var helt uavklarte? Og i et styremøte luftet direktøren mulighet for reversering av organiseringen. Men OUS sitt styre og eier sto fast, videre! Alltid videre.

Nå har vi en ny direktør på plass. Som rutinert kliniker og helsebyråkrat har Erikstein sans for både klinikk og politikk. Ingen trenger forklare ham at hjertet hører sammen med hjerne, og anestesi med kirurgi. Han vet at et sykehus trenger mange typer fagmiljø og leger for å fungere, og at multitraume betyr flere skader, gjerne også i ulike organsystem. Han vet at ingen trikke- eller lederlinje kan endre på dette. Men han vet også at Oslo ikke vil få de 20–30 milliardene som en reell fusjon vil koste, og at det ikke skal tas et oppgjør med noen eller noe nå. Her har for mange vært for delaktige i Helse Sør-Østs visjonære planer. Stryk over og gå videre.

Det er ingen liten oppgave å legge en god arealutviklingsplan i dette landskapet. Mange interesser skal ivaretas, eier og politikere, pasienter og ansatte, by og land. Det eneste som er klart er at det ikke finnes midler til å gjennomføre prosjektet som eier vedtok. Konkrete og ambisiøse planer er heller ikke ønsket, det fikk ikke minst Hatlen erfare. Et ganske umulig oppdrag. Den fremlagte planen får da også hard medfart av det eksterne ekspertpanelet; premisser og mandat er uavklart, hvem har egentlig bestilt planen? Hvilken rolle har planen i beslutningsprosessen, og hvilke bedriftsøkonomiske forutsetninger ligger til grunn? Ikke egnet som underlag, og burde ikke en arealplan ta utgangspunkt i en virksomhetsplan?

Men det er samtidig realisme og drøm i planen som ble lagt frem for styret. Sykehuset skal drives på minst tre adresser i uoverskuelig fremtid, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Det blir ingen fullbyrdelse av fusjonen, ingen større byggeprosjekt, og altså ingen samling av lands- og regionfunksjonene som vedtatt. Men se hist; etter 2025 kan ørkenvandringen ta slutt, da skal Campus OUS virkeliggjøres, et sammenhengende sykehusareal fra Gaustadbekken til Voldsløkka.

Slik kan fusjonens idé leve videre, det dreier seg ikke om nå, ikke for oss, men for generasjonene som kommer. Sykehusutvikling i 100-års perspektiv. Men det er en drøm satt på skrøpelige tufter, en gigantisk feilvurdering i 2008.

Som kirurg må en ha orden på to forhold før det tys til kniven; hvorfor og hvordan. Innbyrdes avhengige, og begge nødvendige for et ønsket resultat. Å skjære i mennesker vil jo nødvendigvis ha omkostninger for den som blir beskåret. Ulemper må oppveies av gevinster. Slik også med fusjoner.

Helse Sør-Øst valgte alle pasienters skrekk, vi åpner og tar en titt. Arealplanen dokumenterer at de ikke er i nærheten av å kunne håndtere situasjon de har igangsatt. Nå ligger pasienten med åpne sår, mens Helse Sør-Øst og lederlinjen nervøst forsøker å dekke til sårene og den blødende pasient. Så-så, det skal bli bra, det ordner seg, vi skal ikke lukke sårene helt ennå. Hold ut, bare til litt forbi 2025. Sykehusene vil nok overleve, men neppe denne ideen. Håpet er at også politikerne erkjenner behovet for nye kirurger med en gjennomtenkt plan før blodtapet blir for stort.

Christian Grimsgaard

• Hentet fra Dagens Medisin/Christian Grimsgaards blogg. Les innlegget og kommentarene der ved å klikke HER