Sommerstengt fødeavdeling i Volda førte til forhold som var på kanten av det forsvarlige. Dette er ikke å anbefale videre. Det er konklusjonen på en kritisk evalueringsrapport i regi av avdelingssjef Janita Skogeng, som styret i Helse Sunnmøre har tatt til etterretning.
• Les hele saken i Sunnmørsposten ved å klikke på overskriften til dette innlegget, eller gå inn på www.smp.no
tirsdag 6. november 2007
Helse Sunnmøre tar sjølvkritikk på sommerstengingen, men kan ikke love at det aldri skjer igjen
Styret oppnådde målet med å spare pengar, men ser i ettertid at dei menneskelege konsekvensane ikkje blei tatt nok omsyn til. Styret vil prøve å spare pengar på andre måtar i framtida.
Styreleiar Marthe Styve Holte tar kritikken på alvor, men seier det ikkje er enkelt å tilfredsstille alle alltid. - Det er ei utfordring at mange skal vere tilfredse, og det trekker i ulike retningar, seier Styve Holte.
Stenginga blei innført for å spare pengar. Det oppnådde styret. Men den menneskelege faktoren oppsummerast som utrygt for dei fødande og stressande for dei tilsette.
Det skjedde ingen komplikasjonar for dei fødande som sokna til den feriestengde avdelinga i Volda. Men tilbakemeldingane frå dei fødande er av ei slik ordning er krystallklar. Dei fødande fekk angstproblem og var redde for at dei ikkje skulle få den hjelpa dei ønskte. Styret følte seg pressa til å gjere dette for å spare pengar, men vedgår no at dette var dumt.
Styve Holte vil likevel ikkje love at det aldri kjem til å skje igjen. - Eg trur ikkje vi kan love noen pasientgruppe noe, seier Styve Holte.
• Saken er hentet fra NRK Møre og Romsdals nettsider. Klikk på overskriften til dette innlegget for å se den eller gå inn på www.nrk.no/mr
Styreleiar Marthe Styve Holte tar kritikken på alvor, men seier det ikkje er enkelt å tilfredsstille alle alltid. - Det er ei utfordring at mange skal vere tilfredse, og det trekker i ulike retningar, seier Styve Holte.
Stenginga blei innført for å spare pengar. Det oppnådde styret. Men den menneskelege faktoren oppsummerast som utrygt for dei fødande og stressande for dei tilsette.
Det skjedde ingen komplikasjonar for dei fødande som sokna til den feriestengde avdelinga i Volda. Men tilbakemeldingane frå dei fødande er av ei slik ordning er krystallklar. Dei fødande fekk angstproblem og var redde for at dei ikkje skulle få den hjelpa dei ønskte. Styret følte seg pressa til å gjere dette for å spare pengar, men vedgår no at dette var dumt.
Styve Holte vil likevel ikkje love at det aldri kjem til å skje igjen. - Eg trur ikkje vi kan love noen pasientgruppe noe, seier Styve Holte.
• Saken er hentet fra NRK Møre og Romsdals nettsider. Klikk på overskriften til dette innlegget for å se den eller gå inn på www.nrk.no/mr
Sykehusaksjonen Notodden mobiliserer for å forsvare akuttberedskapen
Vi skal gjøre det brennhett for folka på Stortinget om dette går sånn som det kan se ut nå. For etter Sykehusaksjonene i 2003, lovte Stortinget og også helseministeren at akuttfunksjonene skal opprettholdes ved alle lokalsykehusa. Dette skal de få svare for nå, sier Asgeir Drugli, som nå drar i gang sykehusaksjonen Notodden.
(Klikk på overskriften for å lese hele saken i Telen på nett.)
(Klikk på overskriften for å lese hele saken i Telen på nett.)
Olav Gunnar Ballo i Helse- og omsorgskomiteen
Helse- og omsorgskomiteens sammensetning er endret: Inga Marte Thorkildsen (SV) er gått ut av komiteen og Olav Gunnar Ballo (SV) har tatt hennes plass.
Inga Marte Thorkildsen har vært åpen for dialog med Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun har vist både innsikt og engasjement i saken, og blant annet signalisert at hun ønsker en omkamp om sykehusreformen. Vi håper Ballo vil følge opp på samme måte.
(Klikk på overskriften for å se komiteens sammensetning.)
Inga Marte Thorkildsen har vært åpen for dialog med Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Hun har vist både innsikt og engasjement i saken, og blant annet signalisert at hun ønsker en omkamp om sykehusreformen. Vi håper Ballo vil følge opp på samme måte.
(Klikk på overskriften for å se komiteens sammensetning.)
5000 sykepleiere vil skifte beite
En av fem sykepleiere sier i en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Sykepleierforbundet at de vil søke seg ny stilling. Av dem igjen sier fire av 10 at de vil vekk fra yrket. Det betyr at 5000 sykepleiere vil skifte beite.
- Hvis 5000 blir borte er det alvorlig. Sju av ti kommuner mangler allerede sykepleiere i dag. Sykehusene er også underbemannet, sier leder i Sykepleierforbundet, Bente Slaatten.
(Klikk på tittelen her for å lese hele saken på NRK Nyheter.)
- Hvis 5000 blir borte er det alvorlig. Sju av ti kommuner mangler allerede sykepleiere i dag. Sykehusene er også underbemannet, sier leder i Sykepleierforbundet, Bente Slaatten.
(Klikk på tittelen her for å lese hele saken på NRK Nyheter.)
Sp og Ap i Nord-Trøndelag vil ha politisk innflytelse på sykehusene
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Nord-Trøndelag har utarbeidet en politisk plattform for samarbeid i fylkeskommunen i perioden 2007-2011. Herfra har jeg sakset noen avsnitt som berører sykehussaken og gjengitt nedenfor. For å lese avsnittene i sammenheng/hele plattformen, klikk på overskriften til denne saken.
"God helse er viktig for alle innbyggerne i Nord-Trøndelag. Et godt helsetilbud og et større fokus på folkehelse er derfor viktig for fylkestinget. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker at fylkestinget skal ha en mer aktiv rolle i utformingen av framtidas helsetilbud. Forebygging av sykdom og reduserte helseforskjeller er sentrale helsepolitiske målsettinger. Det handler om at hver enkelt av oss skal kunne være trygg på at det finnes et nært og godt helsetilbud når vi har behov for dette."
"Dersom regjeringen åpner for overføring av flere oppgaver til fylkestingene må det overføres vesentlige oppgaver før grenser skal flyttes og fylker sammenslås. Eksempler på slike oppgaver er et helhetlig bestillingsansvar for høyere utdanning og forskning og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til et totalansvar i forhold til nærings - og innovasjonsutvikling, samferdsel og miljø."
"Vi vil at fylkestinget tar på seg ansvaret som nordtrøndernes helsepolitiske ombud. Det må etableres et samarbeidsorgan mellom fylkestinget, KS og helseforetaket. Fylkestinget skal være en viktig høringsinstans i store saker som skal behandles i styret i Helse Midt-Norge. På den måten kan fylkestinget ivareta fylkets befolkning i helsepolitiske spørsmål."
"Vi vil ha to likeverdige lokalsykehus i fylket. Begge sykehusene skal ha spesialisttilbud, i tillegg til nødvendige akuttfunksjoner og fullverdige fødeavdelinger."
"Alle innbyggerne i fylket skal ha en god ambulansetjeneste. Ambulansetjeneste i små kommuner handler ikke bare om kort responstid, men også om følelse av trygghet."
Hentet fra Namdalsavisa på nett: www.namdalsavisa.no
"God helse er viktig for alle innbyggerne i Nord-Trøndelag. Et godt helsetilbud og et større fokus på folkehelse er derfor viktig for fylkestinget. Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker at fylkestinget skal ha en mer aktiv rolle i utformingen av framtidas helsetilbud. Forebygging av sykdom og reduserte helseforskjeller er sentrale helsepolitiske målsettinger. Det handler om at hver enkelt av oss skal kunne være trygg på at det finnes et nært og godt helsetilbud når vi har behov for dette."
"Dersom regjeringen åpner for overføring av flere oppgaver til fylkestingene må det overføres vesentlige oppgaver før grenser skal flyttes og fylker sammenslås. Eksempler på slike oppgaver er et helhetlig bestillingsansvar for høyere utdanning og forskning og spesialisthelsetjenesten, i tillegg til et totalansvar i forhold til nærings - og innovasjonsutvikling, samferdsel og miljø."
"Vi vil at fylkestinget tar på seg ansvaret som nordtrøndernes helsepolitiske ombud. Det må etableres et samarbeidsorgan mellom fylkestinget, KS og helseforetaket. Fylkestinget skal være en viktig høringsinstans i store saker som skal behandles i styret i Helse Midt-Norge. På den måten kan fylkestinget ivareta fylkets befolkning i helsepolitiske spørsmål."
"Vi vil ha to likeverdige lokalsykehus i fylket. Begge sykehusene skal ha spesialisttilbud, i tillegg til nødvendige akuttfunksjoner og fullverdige fødeavdelinger."
"Alle innbyggerne i fylket skal ha en god ambulansetjeneste. Ambulansetjeneste i små kommuner handler ikke bare om kort responstid, men også om følelse av trygghet."
Hentet fra Namdalsavisa på nett: www.namdalsavisa.no
Sykehusene i Vestfold har konstant overbelegg
I Vestfold fylkesting tok Alf Henriksen fra RV nylig et kraftig oppgjør med forholdene ved Sykehuset i Vestfold.
– Vi er midt inne i en svært stor og ubehagelig sykehusskandale. Den vil få alvorlige konsekvenser for helsetilbudet i Vestfold, sa han.
– Bemanningskutt og sentralisering av funksjoner vil medføre et vesentlig dårligere sykehustilbud. Vi må stanse utviklingen. I tillegg må vi gjenreise den folkevalgte styringen av helsevesenet. Forslag, prosesser og avgjørelser må flyttes fra de statlige helseforetakene til det folkevalgte regionale nivået, sa Alf Henriksen, som med regionalt nivå i denne saken mener fylkeskommunen.
Henriksen sa videre: – Lokalsamfunnet i Larvik reiser seg nå til kamp for sitt kjære og uerstattelige lokalsykehus etter at direktøren ved Sykehuset i Vestfold har løftet fram forslaget om å legge ned akuttfunksjonen i Larvik. Det som nå skjer i Larvik, er en kopi av historien til sykehuset i Horten.
(Forslaget om nedleggelsen i Larvik skulle ha vært behandlet av styret i Sykehuset i Vestfold onsdag. Styret valgte å utsette behandlingen av den betente saken til neste måned.)
– Sykehuset i Vestfold har et konstant overbelegg, og sykehuset sliter med et stort antall korridorpasienter. Sykehuset kjører mot en budsjettsprekk i 2007 på 150 millioner kroner. Et tilsvarende kutt i driftsbudsjettet neste år vil bety en fullstendig uakseptabel reduksjon av sykehustilbudet i Vestfold. Etter at den medisinske akuttfunksjonen ble lagt ned i Horten og Sandefjord, fikk vi en betydelig underdekning av medisinske sykehussenger i Vestfold. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet vedtok å overføre sykehusdriften fra fylket til statsforetak. Politikerne ble fratatt styringen av sykehusene, og profesjonelle styrer overtok ansvaret. Resultatet er færre sykehussenger og et stadig økende underskudd, sa Alf Henriksen i en interpellasjon i fylkestinget.
• Hentet fra Gjengangeren på nett. Klikk på overskriften til dette innlegget for å lese hele saken eller gå inn på www.gjengangeren.no
– Vi er midt inne i en svært stor og ubehagelig sykehusskandale. Den vil få alvorlige konsekvenser for helsetilbudet i Vestfold, sa han.
– Bemanningskutt og sentralisering av funksjoner vil medføre et vesentlig dårligere sykehustilbud. Vi må stanse utviklingen. I tillegg må vi gjenreise den folkevalgte styringen av helsevesenet. Forslag, prosesser og avgjørelser må flyttes fra de statlige helseforetakene til det folkevalgte regionale nivået, sa Alf Henriksen, som med regionalt nivå i denne saken mener fylkeskommunen.
Henriksen sa videre: – Lokalsamfunnet i Larvik reiser seg nå til kamp for sitt kjære og uerstattelige lokalsykehus etter at direktøren ved Sykehuset i Vestfold har løftet fram forslaget om å legge ned akuttfunksjonen i Larvik. Det som nå skjer i Larvik, er en kopi av historien til sykehuset i Horten.
(Forslaget om nedleggelsen i Larvik skulle ha vært behandlet av styret i Sykehuset i Vestfold onsdag. Styret valgte å utsette behandlingen av den betente saken til neste måned.)
– Sykehuset i Vestfold har et konstant overbelegg, og sykehuset sliter med et stort antall korridorpasienter. Sykehuset kjører mot en budsjettsprekk i 2007 på 150 millioner kroner. Et tilsvarende kutt i driftsbudsjettet neste år vil bety en fullstendig uakseptabel reduksjon av sykehustilbudet i Vestfold. Etter at den medisinske akuttfunksjonen ble lagt ned i Horten og Sandefjord, fikk vi en betydelig underdekning av medisinske sykehussenger i Vestfold. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet vedtok å overføre sykehusdriften fra fylket til statsforetak. Politikerne ble fratatt styringen av sykehusene, og profesjonelle styrer overtok ansvaret. Resultatet er færre sykehussenger og et stadig økende underskudd, sa Alf Henriksen i en interpellasjon i fylkestinget.
• Hentet fra Gjengangeren på nett. Klikk på overskriften til dette innlegget for å lese hele saken eller gå inn på www.gjengangeren.no
All akuttkirurgi sentralisert til Kongsberg?
All akuttkirurgi innen Blefjell sykehus kan komme til å bli samlet på Kongsberg. I dag er det akuttkirurgiske tilbud på alle de tre sykehusa, både på Notodden, Rjukan og Kongsberg. Men styret for Blefjell sykehus har enstemmig vedtatt å sette i gang en konsekvensutredning av å samle alle akuttkirurgi i regionen på et sted, og da "fortrinnsvis" Kongsberg.
Bakgrunnen for vedtaket er det dramatiske kravet fra eierne om å drive sykehuset 50 millioner kroner billigere i 2008 enn i 2007.
Les hele saken på Telens nettsider (klikk på overskriften til dette innlegget eller se på www.telen.no).
Som nevnt tidligere, er dette ennå et eksempel på at det er underfinansieringen fra Stortinget som styrer utviklingen i sykehustilbudet - ikke hensynet til pasientene eller behandlingskvaliteten!
Sykehusaksjonen på Notodden er nå i ferd med å mobilisere igjen, etter et par års ro.
Bakgrunnen for vedtaket er det dramatiske kravet fra eierne om å drive sykehuset 50 millioner kroner billigere i 2008 enn i 2007.
Les hele saken på Telens nettsider (klikk på overskriften til dette innlegget eller se på www.telen.no).
Som nevnt tidligere, er dette ennå et eksempel på at det er underfinansieringen fra Stortinget som styrer utviklingen i sykehustilbudet - ikke hensynet til pasientene eller behandlingskvaliteten!
Sykehusaksjonen på Notodden er nå i ferd med å mobilisere igjen, etter et par års ro.
Utsettelse for avgjørelsen om Stensby sykehus' fremtid
Etter flere år med kniven på strupen fikk de ansatte ved Stensby sykehus og politikere i Eidsvoll kommune denne uken en bitteliten gladmeldig. Et forslag om å flytte all aktiviten fra Stensby til det nye sykehuset i Lørenskog allerede i 2008, har ledelse og styret i i Akershus universitetssykehus (Ahus) sagt nei til. Dermed blir det ikke nedleggelse før i 2010.
- Med dette vedtaket har vi mer tid. Ahus har også sagt at de ikke vet hvilke behov de får hvis de overtar for oss, og om sykehuset er stort nok med den befolkningsøkningen som vi nå ser på Romerike, sier Terje Teslo, ordfører i Eidsvoll kommune. Derfor er det viktig at vi nå får tre år til å se hva behovet virkelig er, sier Teslo.
Les hele saken på NRK Østlandssendingens sider (klikk på overskriften her eller kopier adressen under):
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.3865322
- Med dette vedtaket har vi mer tid. Ahus har også sagt at de ikke vet hvilke behov de får hvis de overtar for oss, og om sykehuset er stort nok med den befolkningsøkningen som vi nå ser på Romerike, sier Terje Teslo, ordfører i Eidsvoll kommune. Derfor er det viktig at vi nå får tre år til å se hva behovet virkelig er, sier Teslo.
Les hele saken på NRK Østlandssendingens sider (klikk på overskriften her eller kopier adressen under):
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.3865322
Fødetilbudet i Lofoten under press
Dagens fødetilbud i Lofoten er trua fra flere kanter, selv om Nordlandssykehuset nylig fredet den forsterkede fødestua for ett år.
Faglig er det viktigste argumentet for å redusere tilbudet i Lofoten til ei vanlig fødestue at det ikke lenger utdannes generelle kirurger som også ka ta keiersersnitt. I tillegg taler økonomi for omlegging.
Men Lofotværingene nekter å gi opp kampen for den forsterka fødestua. Nesten sju tusen har skrevet under på et opprop for å bevare fødestua.
- Man svekker tilbudet betydelig for Lofoten dersom dette blir ei vanlig fødestue, sier Jahn Sahl, stortingsrepresentant fra KrF. Det neste skrittet kan i verste fall være at akuttberedskapen forsvinner og da har vi jo ikke noe lokalsykehus lenger.
Les hele saken på NRK Nordland (klikk på overskriften her eller kopier lenken under):
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.3913402
Faglig er det viktigste argumentet for å redusere tilbudet i Lofoten til ei vanlig fødestue at det ikke lenger utdannes generelle kirurger som også ka ta keiersersnitt. I tillegg taler økonomi for omlegging.
Men Lofotværingene nekter å gi opp kampen for den forsterka fødestua. Nesten sju tusen har skrevet under på et opprop for å bevare fødestua.
- Man svekker tilbudet betydelig for Lofoten dersom dette blir ei vanlig fødestue, sier Jahn Sahl, stortingsrepresentant fra KrF. Det neste skrittet kan i verste fall være at akuttberedskapen forsvinner og da har vi jo ikke noe lokalsykehus lenger.
Les hele saken på NRK Nordland (klikk på overskriften her eller kopier lenken under):
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.3913402
Noen medieoppslag om aksjonistenes reaksjoner på at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trakk seg
HELGELANDS BLAD
"Lokalsykehus-aksjonen glad for at Nasjonalt råd gikk"
"- Nasjonalt råd har prøvd å sentralisere fødselsomsorgen mest mulig. At de nå har trukket seg er bare bra, sier Gunnvald Lindset, regionkontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mangeårig forkjemper for sykehuset i Mosjøen."
http://www.hblad.no/nyheter/article117667.ece
og
"Åpner for mer fleksibel tilnærming"
Helsedepartementet åpner for ei mer fleksibel tilnærming enn å telle antallet fødsler.
http://www.hblad.no/nyheter/article117672.ece
HELSEREVYEN
- Fagfolk ble invitert!
Fagfolk har både blitt invitert på møter og blitt lytta til, i følge Hauge. I et langt brev til Helse- og omsorgskomiteen og partiene på Stortinget skriver hun at departementet i forbindelse med planarbeidet har arrangert to møter det siste halve året der alle relevante faggrupper var invitert til å delta.
http://www.helserevyen.no/index2.asp?newsid=5756
"Lokalsykehus-aksjonen glad for at Nasjonalt råd gikk"
"- Nasjonalt råd har prøvd å sentralisere fødselsomsorgen mest mulig. At de nå har trukket seg er bare bra, sier Gunnvald Lindset, regionkontakt i Nord-Norge for Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mangeårig forkjemper for sykehuset i Mosjøen."
http://www.hblad.no/nyheter/article117667.ece
og
"Åpner for mer fleksibel tilnærming"
Helsedepartementet åpner for ei mer fleksibel tilnærming enn å telle antallet fødsler.
http://www.hblad.no/nyheter/article117672.ece
HELSEREVYEN
- Fagfolk ble invitert!
Fagfolk har både blitt invitert på møter og blitt lytta til, i følge Hauge. I et langt brev til Helse- og omsorgskomiteen og partiene på Stortinget skriver hun at departementet i forbindelse med planarbeidet har arrangert to møter det siste halve året der alle relevante faggrupper var invitert til å delta.
http://www.helserevyen.no/index2.asp?newsid=5756
Løgn fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har fått mange medier, bl.a. NTB, til å tro på påstandene sine om at de ikke har blitt tatt med på råd i prosessen med en ny nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Dessverre er denne løgnen spredt over hele landet.
"Verken Nasjonalt råd for fødselsomsorg, jordmorforeningene, Norsk gynekologisk forening eller Sosial- og helsedirektoratet, har blitt spurt til råds, forteller Øian." skriver NRK i sin gjengivelse av saken (http://www.nrk.no/nyheter/1.3937756).
Selv sitter jeg med en epost fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert 9. mai i år, med invitasjon til å være med på et arbeidsseminar i oppstartsfasen av arbeidet. Der blir fremdriftsplan og program skissert, og blant de oppsatte innlederne er Bjørn Backe fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg og flere andre fagfolk.
Av adressefeltet fremgår det at denne invitasjonen også gikk til bl.a.:
Pål Øian, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg
Bjørn Backe, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg og nestleder i Norsk Gynekologisk forening
Nina Schmidt, daværende leder av Jordmorforeningen
Sølvi Taraldsen i Sosial- og helsedirektoratet
Brit Roland i Sosial- og helsedirektoratet
Rolf Kirschner, leder Norsk Gynekologisk forening
- altså akkurat disse fagmiljøene som Pål Øian hevder ikke er blitt spurt til råds!
"Verken Nasjonalt råd for fødselsomsorg, jordmorforeningene, Norsk gynekologisk forening eller Sosial- og helsedirektoratet, har blitt spurt til råds, forteller Øian." skriver NRK i sin gjengivelse av saken (http://www.nrk.no/nyheter/1.3937756).
Selv sitter jeg med en epost fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert 9. mai i år, med invitasjon til å være med på et arbeidsseminar i oppstartsfasen av arbeidet. Der blir fremdriftsplan og program skissert, og blant de oppsatte innlederne er Bjørn Backe fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg og flere andre fagfolk.
Av adressefeltet fremgår det at denne invitasjonen også gikk til bl.a.:
Pål Øian, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg
Bjørn Backe, Nasjonalt Råd for fødselsomsorg og nestleder i Norsk Gynekologisk forening
Nina Schmidt, daværende leder av Jordmorforeningen
Sølvi Taraldsen i Sosial- og helsedirektoratet
Brit Roland i Sosial- og helsedirektoratet
Rolf Kirschner, leder Norsk Gynekologisk forening
- altså akkurat disse fagmiljøene som Pål Øian hevder ikke er blitt spurt til råds!
mandag 5. november 2007
Hvorfor er vi så glade for at Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trekker seg?
Enkelte forstår ikke hvorfor aksjonister kan juble når Nasjonalt Råd for fødselsomsorg går av. Noe av bakgrunnen er dette:
IDEOLOGISK BLINDGATE
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg arbeider, slik vi ser det, ikke for interessene til fødekvinner i distriktene. De har i mange år sittet fast i en ideologisk blindgate der en av hovedsakene er å få fjernet legene fra de små fødeavdelingene. De vil ha fødestuer, ikke fødeavdelinger. Det vil si at de vil ta fra fødekvinner i distriktene mulighet til medisinsk smertelindring (som epidural) og lokal legehjelp (som vakum, keisersnitt og rask inngripen ved blødninger etter fødsel).
Rådet insisterer på at fødselskomplikasjoner kan forutses, slik at fødekvinner uten forventet risiko ikke trenger legeberedskap lokalt. Men dette har det aldri vært faglig konsensus om i Norge! (Den faglige uenigheten er blant annet avspeilet i diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening.)
Ca 15 små fødeavdelinger (som har færre enn 400 fødsler i året) ville rådet legge ned, men de har bare fått det gjennomført to steder: Lærdal og Mosjøen. Og ingen av disse stedene har omleggingen vært vellykket. Befolkningen protesterer, fødselstallene raser.
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg viser bl.a. til hvor bra det går med hjemmefødsler i Nederland (der ingen innbygger har mer enn 15 minutters avstand til sykehus med akuttberedskap) når de argumenterer for å fjerne legeberedskapen på fødeenheter i distriktene i Norge. De reklamerer for fødestuer med å vise til et vellykket prøveprosjekt i Lofoten, men fortier at Helsetilsynet fant helt andre resultater da de inspiserte stedet etter at prøveperioden var over. Også et tidligere medlem av rådet, Nina Schmidt, har erkjent at det er vanskelig å gjennomføre forhåndsseleksjon av fødende til fødestuer: Hun kjemper for oppgradering til fødeavdeling av sin egen fødestue i Alta og argumenterer med at 10-20% av fødslene der egentlig burde foregått på fødeavdeling med legeberedskap!
KONSEKVENSENE I LÆRDAL
I Sogn kunne 80% av fødepopulasjonen føde lokalt da det var fødeavdeling ved Lærdal sjukehus. Etter omleggingen til fødestue er det under 30% som har denne muligheten, mens resten av kvinnene må sendes til Førde eller Voss - med de fysiske, psykiske og praktiske ulemper som det medfører for kvinnen og hennes pårørende.
Om en sliten fødekvinne på fødestuen i Lærdal ikke klarer å fullføre fødselen selv og f.eks. trenger hjelp av vakum for å få ut barnet, sier reglene for fødestuen at hun skal spennes fast på en båre og sendes i ambulanse 14 mil til sentralsykehuset i Førde. I praksis kan det gjerne ta tre timer eller mer før en har fått ambulanse, fått flyttet kvinnen, fraktet henne til Førde og fått henne på plass på bordet … Samtidig som det sitter gynekologer på bakvakt i Lærdal som kunne gitt henne hjelpen i løpet av et kvarter.
Grunnen til at professor Pål Øian i Nasjonalt Råd for fødselsomsorg hamrer løs på fødetilbudet i Lærdal, er at daværende helseminister Dagfinn Høybråten lot sykehuset få beholde gynekolog i bakvakt. Løsningen ble kalt "forsterket fødestove". Gynekologberedskapen har reddet flere liv når akutte keisersnitt har vært nødvendig! Men ordningen var i strid med rådets ideologi om "normale fødsler", og dermed et nederlag for dem …
Fødestuen i Lærdal har også tillatt seg, i enkelte tilfelle, å tilkalle gynekologene som var i bakvakt for å hjelpe fødekvinner med vakum eller på andre måter - i steden for å utsette kvinnen for den lange turen på båre til Førde. For dette er de blitt hengt ut i fagmiljøer og media. Slik hjelp kalles i Nasjonalt Råds terminologi for "uheldig praksis", "avvik" osv. Dermed har Nasjonalt Råd for fødselsomsorg skapt et bilde av at det er "farlig" å føde i Lærdal, mens realiteten er at kvinner har fått hjelp lokalt av høyst kvalifiserte og oppegående overleger!
RÅDET SATT PÅ OPPSIGELSE DA DE SA OPP
I problemnotatet som er sendt ut, og som Nasjonalt Råd kritiserer, foreslås rådet nedlagt i sin nåværende form.
Departementet vil erstatte dem med et bredere sammensatt råd og skriver:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter."
Det er vel nesten litt komisk at den som er truet av oppsigelse, sier opp i protest? Men de innser kanskje ikke selv at de har mislykkes i sin oppgave, når de ikke klarer å etablere tillit til de som er berørt av arbeidsområdet deres?
RÅDET FØLTE SEG TRUET
Et annet forslag i problemnotatet har sikkert vært veldig vanskelig å svelge, fordi det utfordrer rådets ideologi:
Departementet lanserer nemlig tanken om å oppheve det formelle skillet mellom fødestue og fødeavdeling, og heller la hensyn som den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi o.l. avgjøre hvem som kan føde hvor:
"Forskjellen mellom en forsterket fødestue (Odda) og liten fødeavdeling (Kirkenes) kan være vanskelig å forstå for befolkning og brukere, og det kan diskuteres om det er faglig hensiktsmessig å opprettholde et slikt skille."
Det argumenteres med at dette vil være i tråd med prinsippene som lokalsykehusutvalget kom frem til:
"I rapporten ”Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede" fremheves det at den eksisterende tenkningen med stor vekt på en nasjonal sykehusstruktur og en nasjonalt fastsatt ansvarsdeling mellom nivåer, yrkesgrupper og spesialiteter må suppleres med en tilnærming med mer vekt på samhandling, lokalt tilpassede behandlingskjeder på tvers av nivåer og sykehus, tidlig diagnostikk for raskt å lede pasienter inn i riktig behandlingskjede og forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer. Dersom man legger denne tenkningen til grunn for hvordan fødselsomsorgen bør organiseres i et lokalsykehusområde, vil det måtte legges større vekt på lokale forhold, faktisk (dokumentert) kompetanse og kvalitet enn på strenge krav til struktur og fødselstall."
Dette prinsippet vil nok kunne få aksept både i lokale fagmiljøer og befolkningen ellers. Mange av oss har nemlig sans for å ta utgangspunkt i realiteter som lokale forhold, faktisk kompetanse og kvalitet.
PROSESSEN RUNDT PROBLEMNOTATET FRA DEPARTEMENTET
Professor Pål Øian har beklaget seg over at fagfolk (Nasjonalt Råd for fødselsomsorg, gynekologforeningen, jordmorforeningen osv.) ikke har blitt tatt med på råd i prosessen med den nye fødeplanen. Dette er ikke sant!
Departementet har i forbindelse med planarbeidet arrangert to møter (30. mai på Gardermoen og 16. oktober i Oslo) med 60-70 deltakere, der alle relevante faggrupper har vært invitert til å delta. Og planarbeidet har vært en bred og inkluderende prosess, der både fagpersoner og brukere har fått komme med innspill.
På arbeidsseminaret 30. mai var Bjørn Backe (som sitter i rådet + ledelsen for gynekologforeningen) invitert som innleder. Det samme var representanter for jordmødre, kommuneleger og en rekke andre faggrupper. (Pål Øian var for øvrig også til stede, men jeg kan ikke huske at han sa noe som helst den dagen.)
Problemet for Nasjonalt Råd er vel at brukerne også fikk komme til orde på dette seminaret. Det kom tydelig frem på det neste møtet, høringsmøtet i Oslo 16. oktober, da Bjørn Backe sa det rett ut: "Brukerne får for mye innflytelse her." Det er vel en ganske oppsiktsvekkende holdning i 2007?
Fristen for innspill til problemnotatet er 5. november. Deretter har departementet sagt at de vil lage et planutkast som så skal ut på ny høring.
Det er en underlig situasjon når en som aksjonist skal forsvare departementet. Men jeg har selv vært vitne til at både gynekologer, jordmødre og andre faglige miljøer har vært invitert til å delta i planarbeidet gjennom møter og innspill. Det er ille at et samlet pressekorps og stortingsrepresentanter gikk rett i fella og trodde hvert ord i pressemeldingen fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg.
Hvis Pål Øian & co har forsømt seg, er det bare deres egen skyld. Ikke Brustads eller departementets.
PROBLEMNOTATET
Selv problemnotatet kan lastes ned her:
http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Problemnotat%2024.pdf
IDEOLOGISK BLINDGATE
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg arbeider, slik vi ser det, ikke for interessene til fødekvinner i distriktene. De har i mange år sittet fast i en ideologisk blindgate der en av hovedsakene er å få fjernet legene fra de små fødeavdelingene. De vil ha fødestuer, ikke fødeavdelinger. Det vil si at de vil ta fra fødekvinner i distriktene mulighet til medisinsk smertelindring (som epidural) og lokal legehjelp (som vakum, keisersnitt og rask inngripen ved blødninger etter fødsel).
Rådet insisterer på at fødselskomplikasjoner kan forutses, slik at fødekvinner uten forventet risiko ikke trenger legeberedskap lokalt. Men dette har det aldri vært faglig konsensus om i Norge! (Den faglige uenigheten er blant annet avspeilet i diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening.)
Ca 15 små fødeavdelinger (som har færre enn 400 fødsler i året) ville rådet legge ned, men de har bare fått det gjennomført to steder: Lærdal og Mosjøen. Og ingen av disse stedene har omleggingen vært vellykket. Befolkningen protesterer, fødselstallene raser.
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg viser bl.a. til hvor bra det går med hjemmefødsler i Nederland (der ingen innbygger har mer enn 15 minutters avstand til sykehus med akuttberedskap) når de argumenterer for å fjerne legeberedskapen på fødeenheter i distriktene i Norge. De reklamerer for fødestuer med å vise til et vellykket prøveprosjekt i Lofoten, men fortier at Helsetilsynet fant helt andre resultater da de inspiserte stedet etter at prøveperioden var over. Også et tidligere medlem av rådet, Nina Schmidt, har erkjent at det er vanskelig å gjennomføre forhåndsseleksjon av fødende til fødestuer: Hun kjemper for oppgradering til fødeavdeling av sin egen fødestue i Alta og argumenterer med at 10-20% av fødslene der egentlig burde foregått på fødeavdeling med legeberedskap!
KONSEKVENSENE I LÆRDAL
I Sogn kunne 80% av fødepopulasjonen føde lokalt da det var fødeavdeling ved Lærdal sjukehus. Etter omleggingen til fødestue er det under 30% som har denne muligheten, mens resten av kvinnene må sendes til Førde eller Voss - med de fysiske, psykiske og praktiske ulemper som det medfører for kvinnen og hennes pårørende.
Om en sliten fødekvinne på fødestuen i Lærdal ikke klarer å fullføre fødselen selv og f.eks. trenger hjelp av vakum for å få ut barnet, sier reglene for fødestuen at hun skal spennes fast på en båre og sendes i ambulanse 14 mil til sentralsykehuset i Førde. I praksis kan det gjerne ta tre timer eller mer før en har fått ambulanse, fått flyttet kvinnen, fraktet henne til Førde og fått henne på plass på bordet … Samtidig som det sitter gynekologer på bakvakt i Lærdal som kunne gitt henne hjelpen i løpet av et kvarter.
Grunnen til at professor Pål Øian i Nasjonalt Råd for fødselsomsorg hamrer løs på fødetilbudet i Lærdal, er at daværende helseminister Dagfinn Høybråten lot sykehuset få beholde gynekolog i bakvakt. Løsningen ble kalt "forsterket fødestove". Gynekologberedskapen har reddet flere liv når akutte keisersnitt har vært nødvendig! Men ordningen var i strid med rådets ideologi om "normale fødsler", og dermed et nederlag for dem …
Fødestuen i Lærdal har også tillatt seg, i enkelte tilfelle, å tilkalle gynekologene som var i bakvakt for å hjelpe fødekvinner med vakum eller på andre måter - i steden for å utsette kvinnen for den lange turen på båre til Førde. For dette er de blitt hengt ut i fagmiljøer og media. Slik hjelp kalles i Nasjonalt Råds terminologi for "uheldig praksis", "avvik" osv. Dermed har Nasjonalt Råd for fødselsomsorg skapt et bilde av at det er "farlig" å føde i Lærdal, mens realiteten er at kvinner har fått hjelp lokalt av høyst kvalifiserte og oppegående overleger!
RÅDET SATT PÅ OPPSIGELSE DA DE SA OPP
I problemnotatet som er sendt ut, og som Nasjonalt Råd kritiserer, foreslås rådet nedlagt i sin nåværende form.
Departementet vil erstatte dem med et bredere sammensatt råd og skriver:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter."
Det er vel nesten litt komisk at den som er truet av oppsigelse, sier opp i protest? Men de innser kanskje ikke selv at de har mislykkes i sin oppgave, når de ikke klarer å etablere tillit til de som er berørt av arbeidsområdet deres?
RÅDET FØLTE SEG TRUET
Et annet forslag i problemnotatet har sikkert vært veldig vanskelig å svelge, fordi det utfordrer rådets ideologi:
Departementet lanserer nemlig tanken om å oppheve det formelle skillet mellom fødestue og fødeavdeling, og heller la hensyn som den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi o.l. avgjøre hvem som kan føde hvor:
"Forskjellen mellom en forsterket fødestue (Odda) og liten fødeavdeling (Kirkenes) kan være vanskelig å forstå for befolkning og brukere, og det kan diskuteres om det er faglig hensiktsmessig å opprettholde et slikt skille."
Det argumenteres med at dette vil være i tråd med prinsippene som lokalsykehusutvalget kom frem til:
"I rapporten ”Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede" fremheves det at den eksisterende tenkningen med stor vekt på en nasjonal sykehusstruktur og en nasjonalt fastsatt ansvarsdeling mellom nivåer, yrkesgrupper og spesialiteter må suppleres med en tilnærming med mer vekt på samhandling, lokalt tilpassede behandlingskjeder på tvers av nivåer og sykehus, tidlig diagnostikk for raskt å lede pasienter inn i riktig behandlingskjede og forpliktende nettverk mellom aktører og nivåer. Dersom man legger denne tenkningen til grunn for hvordan fødselsomsorgen bør organiseres i et lokalsykehusområde, vil det måtte legges større vekt på lokale forhold, faktisk (dokumentert) kompetanse og kvalitet enn på strenge krav til struktur og fødselstall."
Dette prinsippet vil nok kunne få aksept både i lokale fagmiljøer og befolkningen ellers. Mange av oss har nemlig sans for å ta utgangspunkt i realiteter som lokale forhold, faktisk kompetanse og kvalitet.
PROSESSEN RUNDT PROBLEMNOTATET FRA DEPARTEMENTET
Professor Pål Øian har beklaget seg over at fagfolk (Nasjonalt Råd for fødselsomsorg, gynekologforeningen, jordmorforeningen osv.) ikke har blitt tatt med på råd i prosessen med den nye fødeplanen. Dette er ikke sant!
Departementet har i forbindelse med planarbeidet arrangert to møter (30. mai på Gardermoen og 16. oktober i Oslo) med 60-70 deltakere, der alle relevante faggrupper har vært invitert til å delta. Og planarbeidet har vært en bred og inkluderende prosess, der både fagpersoner og brukere har fått komme med innspill.
På arbeidsseminaret 30. mai var Bjørn Backe (som sitter i rådet + ledelsen for gynekologforeningen) invitert som innleder. Det samme var representanter for jordmødre, kommuneleger og en rekke andre faggrupper. (Pål Øian var for øvrig også til stede, men jeg kan ikke huske at han sa noe som helst den dagen.)
Problemet for Nasjonalt Råd er vel at brukerne også fikk komme til orde på dette seminaret. Det kom tydelig frem på det neste møtet, høringsmøtet i Oslo 16. oktober, da Bjørn Backe sa det rett ut: "Brukerne får for mye innflytelse her." Det er vel en ganske oppsiktsvekkende holdning i 2007?
Fristen for innspill til problemnotatet er 5. november. Deretter har departementet sagt at de vil lage et planutkast som så skal ut på ny høring.
Det er en underlig situasjon når en som aksjonist skal forsvare departementet. Men jeg har selv vært vitne til at både gynekologer, jordmødre og andre faglige miljøer har vært invitert til å delta i planarbeidet gjennom møter og innspill. Det er ille at et samlet pressekorps og stortingsrepresentanter gikk rett i fella og trodde hvert ord i pressemeldingen fra Nasjonalt Råd for fødselsomsorg.
Hvis Pål Øian & co har forsømt seg, er det bare deres egen skyld. Ikke Brustads eller departementets.
PROBLEMNOTATET
Selv problemnotatet kan lastes ned her:
http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Problemnotat%2024.pdf
søndag 4. november 2007
Søkjelys på Nasjonalt Råd for fødselsomsorg
I samband med møte med leiinga i Helse- og omsorgsdepartementet i fjor vår utarbeidde Oddmund Hoel frå Jostedalsaksjonen for Føden i Lærdal og eg som representant for aksjonen Forsvar Lærdal sjukehus eit notat som gjer greie for historia bak opprettinga av Nasjonalt råd og det famøse stortingsvedtaket om ‘nivåinndelinga’.
Dette notatet har Oddmund Hoel no lagt ut på bloggen sin: www.krundalen.no/blogg:
http://www.krundalen.no/blogg/wp-content/uploads/2007/11/notat_nasjonalt_raad.pdf
(Du skal og få det opp om du klikkar på tittelen til dette innlegget.)
Dette notatet har Oddmund Hoel no lagt ut på bloggen sin: www.krundalen.no/blogg:
http://www.krundalen.no/blogg/wp-content/uploads/2007/11/notat_nasjonalt_raad.pdf
(Du skal og få det opp om du klikkar på tittelen til dette innlegget.)
lørdag 3. november 2007
Gledelig nyhet: Nasjonalt Råd for fødselsomsorg trekker seg
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har trukket seg fra sine verv. Begrunnelsen skal være at rådet mener Brustad ikke hører på fagfolk, melder NRK og VG.
For oss som har vært involvert i saker som rådet har arbeidet med, er dette en gledens dag. Vi kan ikke se at Nasjonalt Råd har lykkes på noe område, og de vil neppe bli savnet av noen!
Rådets leder klager over at de ikke er blitt lyttet til under arbeidet med en nasjonal strategi for fødselsomsorg. Og det er vel her vi finner den reelle forklaringen på avgangen: På side 6 i problemnotatet til denne strategien (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Sykehus/Innspillsrunde---Nasjonal-strategi-for-s.html?id=481609) som har høringsfrist på mandag 5. november foreslås jo rådet nedlagt:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter." Med andre ord: Rådets medlemmer trekker seg, før de blir sagt opp.
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har vært dominert av en liten gruppe fagfolk som både har fått legge premisser, sette i verk og evaluere tiltak. Nasjonalt Råd har drevet ensidig informasjon om fødestuer og i enkelte tilfeller, desinformasjon. De har nektet å akseptere den faglige uenigheten rundt grunnlaget for deres arbeid (noe som også har forårsaket diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening). Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har i tillegg har demonstrert liten vilje til dialog med lokale fagmiljøer og befolkning.
Med Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs avgang er luften renset, og vi kan endelig få en reell diskusjon om utformingen av den norske svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
For oss som har vært involvert i saker som rådet har arbeidet med, er dette en gledens dag. Vi kan ikke se at Nasjonalt Råd har lykkes på noe område, og de vil neppe bli savnet av noen!
Rådets leder klager over at de ikke er blitt lyttet til under arbeidet med en nasjonal strategi for fødselsomsorg. Og det er vel her vi finner den reelle forklaringen på avgangen: På side 6 i problemnotatet til denne strategien (http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/Sykehus/Innspillsrunde---Nasjonal-strategi-for-s.html?id=481609) som har høringsfrist på mandag 5. november foreslås jo rådet nedlagt:
"Det etableres et nytt nasjonalt råd for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg med hovedformål å være arena for dialog mellom brukere (i bred forstand), representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Dette vil innebære en endring i forhold til formålet til det nåværende Nasjonale råd for fødselsomsorg, som er av mer faglig karakter." Med andre ord: Rådets medlemmer trekker seg, før de blir sagt opp.
Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har vært dominert av en liten gruppe fagfolk som både har fått legge premisser, sette i verk og evaluere tiltak. Nasjonalt Råd har drevet ensidig informasjon om fødestuer og i enkelte tilfeller, desinformasjon. De har nektet å akseptere den faglige uenigheten rundt grunnlaget for deres arbeid (noe som også har forårsaket diskusjoner i Tidsskrift for den norske legeforening). Nasjonalt Råd for fødselsomsorg har i tillegg har demonstrert liten vilje til dialog med lokale fagmiljøer og befolkning.
Med Nasjonalt Råd for fødselsomsorgs avgang er luften renset, og vi kan endelig få en reell diskusjon om utformingen av den norske svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
torsdag 1. november 2007
Ikke bekymret for 90 millioner i innsparingskrav
Styret i Sykehuset Innlandet mener utgangspunktet for budsjettarbeidet er mye bedre i år enn i fjor, og synes ikke innsparingskrav på 90 millioner er avskrekkende når det brytes ned på avdelinger.
Fra Østlendingen på nett:
http://www.ostlendingen.no/article/20071005/NYHETER/710050004/-1/HNYHETER
Fra Østlendingen på nett:
http://www.ostlendingen.no/article/20071005/NYHETER/710050004/-1/HNYHETER
Høyre-representant bekymret for sykehuskutt i Vesterålen
I en pressemelding uttrykker Sortland Høyres Grete Ellingsen bekymring etter at Nordlandssykehuset har gjort det klart at de forvente underskudd på 150 millioner kroner i drifta.
- Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i form av nedbygging av akutt og intensiv tilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener Ellingsen.
Hentet fra Vesterålen Online:
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487
- Dette vil antakelig få konsekvenser på for driften på Stokmarknes i form av nedbygging av akutt og intensiv tilbudet. Det vil også ramme planlagt byggestart for nytt sykehus – som ikke vil bli igangsatt så lenge driften ikke er i balanse, mener Ellingsen.
Hentet fra Vesterålen Online:
http://www.vol.no/nyhet.asp?F=F&N=19487
Kongsvinger sykehus må kutte sengeplasser
Kongsvinger sykehus kan risikere å måtte kutte opptil 10 senger.
Kongsvinger sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14 millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
Fra Glåmdalen på nett:
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
Kongsvinger sykehus kommer i år til å gå med et underskudd på drøyt sju millioner kroner. Tar man med det som skal spares inn til neste år sitter Kongsvinger Sykehus med et sted rundt 14 millioner kroner i røde tall i neste års budsjett.
Fra Glåmdalen på nett:
http://www.glomdalen.no/nyheter/article3069214.ece
50 mill i underskudd for Helse Finnmark i år
Helse Finnmark sliter med de samme økonomiske problemene (ja, la oss her kalle det "problemer", ikke "utfordringer"!) som så mange andre helseforetak: Ambulansekostnadene øker og utgifter til gjestepasientkostnader og rus øker. Foretaket har heller ikke fått den effekten av å kutte vikarer, overtid og sykefravær som de hadde forventet. Avviket fra budsjett ser derfor ut til å bli 35 millioner, som gir et årsunderskudd på 50 millioner.
Og i likhet med andre foretaksledere har direktøren lært seg uttrykket "å hold høyt trykk på tiltakene" …
• Fra Helse Finnmarks nettsider. Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget eller gå inn på http://www.helse-finnmark.no
Og i likhet med andre foretaksledere har direktøren lært seg uttrykket "å hold høyt trykk på tiltakene" …
• Fra Helse Finnmarks nettsider. Klikk på overskriften her for å lese hele innlegget eller gå inn på http://www.helse-finnmark.no
Privatisering når det offentlige blir underfinansiert?
Florø sjukehus i Sogn og Fjordane har bit for bit blitt fratatt flere av de funksjonene befolkningen opplever som "sjukehusfunksjoner". Etter at sjukehuset ble avdeling under Førde sentralsjukehus og etablert som "nærsjukehus" har det skjedd en videre svekking. Og nå vil Helse Førde legge ned hele sengeposten på Nærsjukehuset i Florø - som et ledd i arbeidet med å bedre budsjettbalansen. Poliklinisk virksomhet skal fortsette, sier helseforetaket.
Om Helse Førde virkelig vil spare nesten 20 millioner på dette grepet, er usikkert. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk eller velferdspolitisk riktig. Og det som skjer må være i strid med Soria Moria-erklæringen.
Det er svært tydelig at endringer i sjukehussektoren styres av balansekravene, i steden for vurderinger av hva som tjener pasientene og befolkningen best. Med sulteforing av sykehusene er den logiske konsekvensen at det utvikler seg et privat marked, både for personale (som vil ha bedre lønn og mer forutsigbare jobber) og pasienter (som har råd til det).
Det er derfor forståelig, men sørgelig å se, at Firdaposten på lederplass anbefaler florøværingene å orientere seg mot det private helsemarkedet for å berge tilbudet ved Nærsjukehuset:
"(…) når Helse Førde held fram med å sjå sjukehuset i Florø som ei plage og ein rein utgiftspost, så bør kommunen og andre gode krefter starte arbeidet med å tenkje alternativ drift for framtida. Å kjempe med ryggen mot veggen og vere eigd og drive av nokon som vil deg alt anna enn vel, er slitsamt og lite fruktbart i lengda.
Når helseføretaket ikkje maktar å sjå potensialet for å drive gode rehabiliteringstenester for ei befolkningsgruppe som stadig blir eldre og stadig lever lenger, ja så bør tilhengjarane av Nærsjukehuset innstille seg på å takke av samarbeidet og heller byggje nye alliansar og sjå mot den private marknaden."
(http://www.firdaposten.no/leiar/article3095283.ece)
– Hallo Jens og Sylvia og resten av regjeringen! Ser dere hva som skjer, eller? Og har dere tenkt å gjøre noe med det?
Om Helse Førde virkelig vil spare nesten 20 millioner på dette grepet, er usikkert. Det kan umulig være samfunnsøkonomisk eller velferdspolitisk riktig. Og det som skjer må være i strid med Soria Moria-erklæringen.
Det er svært tydelig at endringer i sjukehussektoren styres av balansekravene, i steden for vurderinger av hva som tjener pasientene og befolkningen best. Med sulteforing av sykehusene er den logiske konsekvensen at det utvikler seg et privat marked, både for personale (som vil ha bedre lønn og mer forutsigbare jobber) og pasienter (som har råd til det).
Det er derfor forståelig, men sørgelig å se, at Firdaposten på lederplass anbefaler florøværingene å orientere seg mot det private helsemarkedet for å berge tilbudet ved Nærsjukehuset:
"(…) når Helse Førde held fram med å sjå sjukehuset i Florø som ei plage og ein rein utgiftspost, så bør kommunen og andre gode krefter starte arbeidet med å tenkje alternativ drift for framtida. Å kjempe med ryggen mot veggen og vere eigd og drive av nokon som vil deg alt anna enn vel, er slitsamt og lite fruktbart i lengda.
Når helseføretaket ikkje maktar å sjå potensialet for å drive gode rehabiliteringstenester for ei befolkningsgruppe som stadig blir eldre og stadig lever lenger, ja så bør tilhengjarane av Nærsjukehuset innstille seg på å takke av samarbeidet og heller byggje nye alliansar og sjå mot den private marknaden."
(http://www.firdaposten.no/leiar/article3095283.ece)
– Hallo Jens og Sylvia og resten av regjeringen! Ser dere hva som skjer, eller? Og har dere tenkt å gjøre noe med det?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
