Modt-Norge: Skal evaluere feriestenging av fødeavdelingene

ROMSDALS BUDSTIKKE: To fødsler skjedde på ikke planlagt sted under ferieavviklingen ved fødeavdelingene i Kristiansund og Molde. De har vekslet på å holde stengt i fire uker, men nå er alt tilbake til det normale.

• Les hele saken i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften

4 fødsler samme dag: Måtte gjenåpne Lykkeliten

TELEMARKSAVISA: Fødeavdelingen Lykkeliten på Rjukan ble gjenåpnet på grunn av fire fødsler på samme dag (…).

Lykkeliten er vedtatt nedlagt og skal stenge for godt om et par måneder. For tida er Lykkeliten stengt på grunn av ferieavvikling. Onsdag (23. juli) var det bare en jordmor på vakt og en ambulanse tilgjengelig ved Rjukan sykehus. Da var det fire høygravide kvinner som skulle føde omtrent på likt den samme dagen.

GJENÅPNET
Jordmor Anett Michelsen tok ingen sjanser. Hun valgte i samråd med kommunelegen å gjenåpne Lykkeliten for å ta seg av de fire fødslene.

Linda Gardsteig (31) fra Atrå var en av de fire gravide som skulle føde sammen med tre andre mødre fra Rjukan. - Jordmora tok ingen sjanser på å sende oss avgårde i bil til Kongsberg, som hadde vært det korteste alternativet, sier Gardsteig.

FRYKTET KAOS
Jordmora fryktet kaos hvis alle de fire fødende skulle føde i ambulansen samtidig. - Noe mindre kaos ville det trolig ikke bli med en far som kjørte og tre mødre i baksetet som hadde forløsning, sier Gardsteig. Jordmora mente det mest forsvarlige var å ta alle fødslene på Lykkeliten. Hun gjenåpnet avdelingen, men de måtte inn på kirurgisk avdeling og låne noe utstyr.

Det var også forholdsvis liten bemanning på grunn av ferietid. Men heldigvis var det en hjelpepleier som hadde bakvakt som kunne følge opp de nyfødte barna og mødrene.

• Les hele saka i Telemarksavisa ved å klikke her eller på overskriften.

Desentralisert kirurgi i Sykehuset Innlandet

Under åpningen av den nye operasjonsavdelingen ved Kongsvinger sykehus, kom direktør Torbjørn Almlid med garanti for bredt kirurgisk tilbud ved lokalsykehusene:

GLOMDALEN: – Vi skal ha et desentralisert kirurgisk tilbud i Sykehuset Innlandet, med akutt kirurgi, ortopedi og bløtkirurgi ved Kongsvinger og de andre lokalsykehusene. Den diskusjonen er ferdig, utdyper Almlid.

• Les mer i Glomdalen på nett ved å klikke her eller på overskriften

Sykehuset Telemark: Best i landet på økonomi

TELEMARKSAVISA: Sykehuset Telemark er best i landet. For femte år på rad. Det viser en rapport fra Samdata som måler hvor godt norske sykehus forvalter sin økonomi.

• Les hele saken i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften

Sykehusene i Nord-Norge greier ikke å gå i økonomisk balanse

NRK NORDLAND: Sykehusene i Nord-Norge greier ikke å gå i økonomisk balanse. - Det beklager vi, sier direktøren i Helse Nord.

Av de helseforetakene som Helse Nord består av er det bare Helgelandssykehuset som ligger an til å få orden på økonomien i løpet av året. Det gjør de ved å fjerne 40 sengeplasser.

• Les hele saken på NRK Nordlands sider ved å klikke her eller på overskriften

Helgeland: Foretak med god helse

RANA BLAD: Helgelandssykehuset HF er fortsatt det mest effektive helseforetaket i Helse Nord innen både somatikk og psykiatri. Det viser nye nøkkeltall for 2007 fra SINTEF Helse. Tallene viser også at stadig flere på Helgeland bruker Helgelandssykehuset.

• Les hele saken i Rana Blads nettutgave ved å klikke her eller på overskriften

Høyre: Klar for omkamp om sykehusene

AFTENPOSTEN: - Vi har et helsevesen ute av kontroll, og det er pasientene som taper, sier Høyres partileder Erna Solberg. Det går mot ny kamp om sykehusreformen.

Det er det norske folks helsetilbud det står om, når Høyre nå krever omkamp om sykehusene. Lange køer av pasienter som venter på sykehusbehandling, sykehuskorridorer som er like fulle av pasienter som tidligere og årvisse milliardunderskudd får partiet til å bryte den seks år lange enigheten om hvordan sykehusene skal organiseres.

- Regjeringen gir oss ikke et godt nok helsevesen i forhold til pengene vi bruker. Over 80 milliarder kroner ble brukt i fjor, likevel sprekker budsjettene. Vi har et helsevesen ute av kontroll, og det er pasientene som taper, sier Høyres partileder Erna Solberg.
26. februar i år ga Solberg Regjeringen seks måneders frist til å godtgjøre hvorfor dagens modell med fire regionale helseforetak er den beste. Neste mandag går fristen ut, uten at hun er blitt overbevist. Dermed sier Høyre takk og farvel til sykehusreformen, som de i 2001 var med på å stemme frem sammen med Ap og Frp.

Kortere køer
Nøyaktig hvordan Høyre vil organisere sykehusene, er ennå ikke klart. Partiets helseutvalg konkluderer i løpet av en måneds tid. Men en ting er sikkert: De regionale helseforetakene må bort.

- Vi vil få behandlet flere pasienter, ha kortere køer, mer effektiv utnyttelse av velferdskronene og en klarere plassering av ansvar. Dagens system oppfyller ikke Tore Tønnes idé om å skape entydige ansvarslinjer - som var grunnen til at vi støttet reformen. Regjeringen og Stortinget ender opp med å styre i smått og ikke i stort. Derfor må vi bøte på grunnsvakheten som vi påpekte også den gang reformen ble vedtatt: et klart skille mellom rollen som bestiller og utfører av helsetjenester, sier Solberg.

• Les hele saken i Aftenspostens nettutgave ved å klikke her eller på overskriften

Økt sentralisering og nedbygging av lokalsykehusene

Leserbrev, i Rana Blad 12. august 2008:
Helse Nord har utarbeidet en rapport de har kalt "Handlingsplan for intensivmedisin". Den ble sendt ut på høring 10. juni med frist til 10. august for å avgi uttalelse. Å sende ut en slik rapport til høring med så kort frist midt i ferieavviklingen i de berørte kommunene er både arrogant og provoserende. Det hindrer at denne saken får en skikkelig demokratisk behandling, og fungerer som sabotasje av lokaldemokratiet.

I rapporten foreslås det en inndeling av intensivenhetene i tre nivåer: Sykehusene i Mosjøen, Sandnessjøen, Lofoten, Stokmarknes, Narvik og Kirkenes på det laveste nivået, Mo i Rana, Harstad og Hammerfest på nivå 2 og Bodø og Tromsø på nivå 3. Det innrømmes i rapporten at forslaget til omstrukturering er basert på mangelfulle registreringer fra sykehusene. Bare 4 sykehus registrerer og sender data for sin aktivitet til Norsk Intensiv Register (NIR). Rapporten tar også lite hensyn til viktige faktorer som kommunikasjon, infrastruktur og bosettingsmønster.

I kommentarene fra en fagligmedisinsk referansegruppe påpekes det bl.a. at slik ulik og mangelfull registrering gjør at det er umulig å si noe om kvaliteten på intensivbehandlingen ved de ulike sykehusene i dag. Det påpekes også at begrepet kvalitet har flere sider, og at nærhet/trygghet vil ha betydning for grupper av brukere (for eksempel eldre/kronikere). Referansegruppa uttrykker også bekymring i forhold til opprettholdelse av kompetanse og rekruttering/stabilisering ved lokalsykehusene som nedgraderes til nivå 1.

Konsekvensen av forslagene i rapporten er en ytterligere sentralisering og nedbygging av de minste lokalsykehusene. Det svekker det akuttmedisinske tilbudet, og vil bety økt transport av kritisk dårlige pasienter. Det igjen vil medføre økt risiko for komplikasjoner og økt dødelighet ved overflytting av pasienter som er under intensivbehandling. Vi vet også at flere steder i Nord-Norge kan værforhold, kombinert med geografiske forhold, skape store problemer for pasienttransport med helikopter eller fly som må benyttes i slike situasjoner.

Rapporten skal styrebehandles i Helse Nord i september, og det er viktig at de berørte kommunene viser sin motstand mot dette forslaget i tida framover.

Gunnvald Lindset
Folkebevegelsen for lokalsykehusene, regionskontakt i Nord-Norge

Helse Finnmark kutter 10 årsverk

Onsdag vedtok styret i Helse Finnmark å kutte ti årsverk. Tre stillinger legges ned i Kirkenes. Årsaken til nedleggelsen begrunnes med at sykehuset må spare inn 40 millioner for å komme i balanse i 2008.

Følgende årsverk legges ned ved Kirkenes sykehus: En assistentlegestilling ved kirurgisk fagområde, en sykepleierstilling ved kirurgisk poliklinikk og en kontorstilling ved dokumentsenteret.

Styret i Helse Finnmark mener tiltakene som nå legges fram ikke vil få konsekvenser for pasientene. Dette avviser Gaute Landsem, assistentlege ved kirurgisk avdeling i Kirkenes.

– Vedtaket vil gi lengre ventelister og en dårligere kvalitet til pasientene, altså et dårligere behandlingstilbud for dem som behandles ved kirurgisk avdeling, sier Landsem.

Han sier videre at når man kutter en assistentlegestilling vil ikke den kirurgiske avdelingen fungere godt nok.

– Jeg skjønner ikke hvordan styret kan vedta dette. Vi vil få større vaktbelastning og det vil gi høyere arbeidspress, sier Landsem.

• Les hele saken i Finnmarken ved å klikke her eller på overskriften

Ordfører i Alstahaug: Redd for å bli syk på Helgelandskysten

– Vi vet alle at sykehuset i Mosjøen knapt kan kalles et sykehus lenger. Det er bare ei sykestue etter all omleggingen. Nå frykter jeg at sykehusstyret vedtar store nedskjæringer også i Sandnessjøen. Jeg begynner å bli redd for å bli syk på Helgelandskysten. Det er snart ingenting igjen av Helgelandssykehuset. Om ikke lenge må vi alle basere oss på Bodø, sier ordfører Stig Sørra i Alstahaug.

• Les hele saken i Helgeland Arbeiderblad ved å klikke her eller på overskriften

Helgelandssykehuset fjerner 40 senger for å få budsjettet i balanse

Helgelandssykehuset fjerner sykehussenger for å få budsjettet i balanse i år. Også de andre helseforetakene i Helse Nord sliter med for lite penger.

Helse Nord har nemlig stilt krav om at alle foretakene skal komme i balanse i år. Men mens Helgelandssykehuset fjerner senger for å komme i balanse, styrer de andre sykehusene mot store underskudd.

• Les hele saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Tinn går for jordmorstue

Tinn-delegasjonen som møtte Helse- og omsorgsdepartementet i går slo i bordet med flere krav - blant annet en jordmorstue som kan erstatte Lykkeliten. Departementet var ikke negative.

- Det ble enighet om å opprette ett eller flere prosjekter som skal sørge for et tilbud til de fødende i Tinn og nabokommunene Vinje og Tokke, sier tinnordfører Erik Haatvedt til TA rett etter møtet.

MÅ HA ET FØDETILBUD
Tinn-delegasjonen fremmet ett hovedkrav i møtet. - Det var at det må opprettholdes et fødetilbud på Rjukan. Vi trenger en jordmorstue som kan brukes i nødstilfeller. Rundt det tilbudet bør det også organiseres en følgetjeneste og oppfølging hjemme. Dette er noe av det vi forutsetter må på plass før vi kan gå videre, sier Haatvedt.

• Les mer i Telemarksavisa på nett ved å klikke her eller på overskriften

Legeforeningen oppfordrer til pasientprotest mot akuttmottak uten fullverdig kirurgisk kompetanse

DAGENS MEDISIN: Helse Sør-Øst vil ha akuttmottak uten fullverdig kirurgisk kompetanse på lokalsykehus. – Dette vil gi dårligere kvalitet. Befolkningen må protestere, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.

Helse Sør-Øst foreslår i sin rapport om Hovedstadsprosessen å opprette lokalsykehus med ”tilpassede akuttfunksjoner”i Oslo-området. Dette innebærer at sykehuset ikke har en fullverdig akuttkirurgisk kompetanse, kun en fullverdig indremedisinsk akuttberedskap. – Dette er ikke godt nok. Befolkningen må kreve at de får en fullverdig diagnostikk og behandling for de vanligste sykdommene når de først blir lagt inn akutt på sykehus, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen.

– Trenger fullverdig akutteam
I et brev til Helseministeren, Stortinget og Helse Sør-Øst protesterer Legeforeningen nå på forslaget om ”tilpassede akuttfunksjoner”. – Et sykehus som skal ha akuttfunksjoner må være fullverdig, altså ha et team med indremedisiner, anestesilege, kirurg og ortoped samt ha tilgang til klinisk-kjemisk laboratorietjeneste og røntgen. Det er ofte nødvendig med tverrfaglig kompetanse for å finne ut hva som feiler pasienten, samspillet i teamet kan være avgjørende, understreker Janbu.

Ofte har ikke pasienten noen sikker diagnose når han kommer inn på sykehuset. – En pasient med vondt i magen kan ha tarmslyng, eller hun kan ha forstoppelse. Da må pasienten vurderes både av kirurg og indremedisiner, sier Janbu, og understreker at det finnes mange slike eksempler. Hun mener det ikke er tilstrekkelig at en kirurg er i beredskap, men at kirurgen må delta i teamet.

Sammensatte lidelser
Eldre, pasienter med kroniske lidelser og pasienter med sammensatte lidelser er også en gruppe som i stor grad trenger vurdering av både kirurg og indremedisiner, ifølge Janbu.

• Les hele saken i Dagens Medisin ved å klikke her eller på overskriften

Lokalsykehus og akuttfunksjoner

INNLEGG I FJORDABLADET, 22. JULI 2008:

Lokalsykehus og akuttfunksjoner
Trond Inselseth, 22.07.08

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.


Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester, skriv Trond Insetseth. (Arkivfoto.) Dette skriv Trond Inselseth, fastlege og medisinsk rådgivende lege i Vågsøy, i dette innlegget.
Vil kort prøve å belyse den siste tids debatt om lokalsykehus og akuttfunksjoner fra primærlegens ståsted. Undertegnede har 24 års praksis som primærlege og langt over 2000 legevakter i utkant-Norge, nærmere bestemt i ytre Nordfjord.

Flere utspill fra vår nye statsråd Bjarne Håkon Hanssen gjør at det er grunn til å frykte endringer i sykehusstrukturen som på sikt kan ha negative følger for bosetting, næringsliv og folkehelsa i distriktene.

Synspunktene fra spesialistene ved Ullevål Sykehus er ukontroversielle. Pasienter med høyenergitraumer, multiskadde og hodeskader går allerede raskest mulig til region – eller sentralsykehus. Dette har lenge vært etablert medisinsk praksis, og selv sentralsykehuset passeres ofte i akuttfasen. Lokalsykehusene jeg kjenner er flinke til å se sine begrensninger og har vært pådrivere i etablering av slik pasientstyring..

Det er farlig på bakgrunn av denne lille pasientgruppen å trekke konklusjoner i forhold til den mye omtalte akuttfunksjonen, og å gi de ulike helseforetakene alibi for ytterligere å amputere beredskapen ved lokalsykehusene.

Mange lokalsykehus er allerede nede på det som må anses som en minimumsberedskap, nemlig:
• Medisinsk og kirurgisk (som regel ortopedisk) avdeling med døgnberedskap
• Heldøgns tilgang på radiologi og laboratorietjenester
• Heldøgn beredskap av anestesilege
• I de fleste tilfeller fødeavdeling med tilknyttet gynekolog/fødselslege med døgnberedskap

Akuttbegrepet omfatter i de fleste tilfeller alminnelige sykdommer og lidelser som trenger rask behandling i sykehus og der lokalsykehusene kan gi fullverdig og medisinsk god behandling. Når det gjelder bløtdelskirurgi er denne for lengst sentralisert. Den store gruppen av kirurgiske innleggelser dreier seg om ortopedi(sykdommer og skader i knokler og ledd). Mange av lokalsykehusene har solid ortopedisk kompetanse. Faller heldøgnsberedskapen, vil dette utløse følgende:

• Lokalsykehusets mulighet for å kunne fungere som utdanningsinstitusjon for turnuskandidater faller bort. Dette vil redusere kvalitet og kapasitet på utdanningen.
• Rekrutteringen til lokalsykehusene er allerede vanskelig, og ved å gjøre arbeidet mindre attraktivt vil små fagmiljøer kunne forvitre og bli borte.
• Store grupper pasienter vil få en uhensiktsmessig lang vei til behandling for tilstander der det ikke finnes medisinsk begrunning for slik tidsforlengelse og merkostnad.
• Lokalsykehusets funksjon som trygghetsbase reduseres i sterk grad med de psykologiske effekter dette vil ha for bosetting og etablering i distrikts-Norge på sikt.
• Lange reiseavstander på kveld og natt vil dramatisk øke antall samtidskonflikter og dermed kreve vesentlig økede ressurser til ambulansetjenesten. Slik satsing er ikke kjent..
• Ansvar og krav til primærlegene øker med avstand til sykehuset. Rekrutteringsvanskene i forhold til fastleger i distriktene tør være kjent. Nye leger vil i enda større grad vegre seg for fastlegestillinger langt fra sykehus med akuttfunksjon.

Dette er noen av argumentene for at det er viktig å tenke seg nøye om før det tas grep som endrer forutsetningene for dagens struktur i sykehusvesenet i utkant-Norge.
Jeg vil gjerne avslutte med å være litt personlig og illustrere situasjonen i mitt virkeområde. Eget fylke, Sogn og Fjordane, måler 150 km på kryss og tvers og deles av to dype fjorder. Fylket rommer 100 000 sjeler, knapt nok grunnlag for et sentralsykehus og i teorien mulig å betjene med ett sykehus ut fra folketall. Like fullt vil Nordfjords befolkning fra 1. august i henhold til Helse Førde sine planer sende all akutt ortopedi til Førde. Det vil si at pasienten sendes på reise i 2-3,5 timer med all akutt ortopedi, og den transport som går med ambulanse vil berøve aktuelle kommune for ambulansen i opp til sju timer.

For en hovedstadinnbygger ville dette bety at om han er så uheldig å falle og påføre seg et ankelbrudd ville han måtte dra langt nord for Lillehammer for å få hjelp. Om statsråden finner det for godt å la helseforetakene også nedlegge lokalsykehusenes fødeavdelinger, ville det samme gjelde for den fødende. Ingen i den regionen ville akseptere sånt.

Planlagte endringer vil klart redusere kvalitet og trygghet med hensyn til helsetjenester for befolkningen i Nordfjord og forsterke eksisterende mangler på likhet i tilgang til spesialisthelsetjenester.

For næringslivet i en region som i stor grad bidrar til landets verdiskapning, er signalene provoserende. For den jevne mann og kvinne er signalene truende. Slik bør selv et fakkeltog møte en viss forståelse.

Vedtaket i Helse Førde er spesielt trist ettersom lokalsykehuset på Nordfjordeid i øyeblikket har det beste ortopediske miljøet i fylket. Jeg og mine kolleger i Nordfjord kan vanskelig skjønne hvordan man finner saklige argumenter for vedtaket. Vi kan ikke skjønne annet enn at helseforetaket skyter seg selv i foten. De bør se at lekkasjen ut av helseforetaket vil øke ettersom vi i Nordfjord både av beredskaps- og bekvemmelighetshensyn vil søke nordover.

Det kan argumenteres for sentralsykehus når det gjelder mange av de mindre spesialitetene, men ulempene ved og ytterligere amputere Nordfjord Sykehus fra dagens status er mange.

For å avslutte vil jeg påpeke at lokalsykehusene er grunnmuren i sykehustjenestene for distrikts-Norge. Om denne forvitrer og svekkes ytterligere vil konsekvensene fort bli større enn man i utgangspunktet hadde tenkt..

• LES INNLEGGET I FJORDABLADET PÅ NETT VED Å KLIKKE HER ELLER PÅ OVERSKRIFTA

Alta: Varsler krig om helsekutt

FINNMARK DAGBLAD: Alta og Karasjok står i fare for å miste poliklinikker når Helse Finnmark skal kutte 20 årsverk. Alta varsler kamp.

Fredag tar styret i Helse Finnmark stilling til kutt på 20 årsverk. I sakspapirene fremgår det at kutt i Alta og Karasjoks desentraliserte poliklinikker vil styrke og sikre et bra tilbud ved sykehuset i Hammerfest. Det reagerer politikere i Alta sterkt på. – Dette er en ren krigserklæring mot det helsetilbudet er som er kjempet fram i Alta. Jeg spår voldsomme reaksjoner, sier leder for hovedutvalget for helse og sosial, Torfinn Reginiussen.

Må ha balanse
I følge direktør i Helse Finnmark, Eva Håheim Pedersen er det kravet om økonomisk balanse som fører til at det må kuttes. – Vi forsøkte med flere tiltak fra årets start, men det viser seg at tiltak som skulle bremse bruk av overtid og vikarer har slått feil. Derfor er vi blitt pålagt å kutte 20 årsverk for å løse de økonomiske problemene, sier Håheim Pedersen.

I følge direktøren er det viktigste å opprettholde akuttberedskapen som den er i dag, og at det derfor må gå ut over det polikliniske tilbudet. – De aller sykeste må komme i første rekke, fortsetter Håheim Pedersen.

• Les saken i Finnmark Dagblad ved å klikke her eller på overskriften

Se opp for helseministeren

AVISEN AGDER: LØRDAG ETTERMIDDAG slapp han katten ut av sekken, helseminister Bjarne Håkon Hansen. Det er under utarbeidelse en stor og omfattende strategiprosess i Helse Sør-Øst. Direktør Jan Roger Olsen og styret i Sørlandet sykehus har krystallklart slått fast at både akuttfunksjon og fødeavdeling for sykehuset i Flekkefjord skal bestå. Det har skapt en nødvendig ro i forhold til de ansatte på sykehuset i Flekkefjord, for ikke å snakke om befolkningen i Listerregionen. Men så åpner helseministeren munnen, og alt brannslukningsarbeid som har foregått det seneste halve året er fullstendig bortkastet.

FOR HØR BARE: Helseminister Hansen mener kvalitet er viktigere enn avstand. Han ser for seg en sentralisering av akuttfunksjonene for sykehussektoren. I hans uttalelse ligger det også at fødeavdelinger igjen skal bli kikket nærmere etter i kortene. Helseminister Hansen vet at utspillet betyr bråk, men han velger å lytte til fagkompetanse på et av de største sykehusene, nemlig Ullevål universitetssykehus. Med respekt å melde: Å påstå at avstand ikke betyr noe i forhold til akuttfunksjoner på sykehusene må være det glade vanvidd.

VI TØR PÅSTÅ at utspillet er fullstendig på kollisjonskurs med de løfter som den rødgrønne regjering har gitt gjennom Soria-Moria. Det er et utspill som igjen skaper usikkerhet ved mange lokalsykehus, og det er et utspill som kommer til å sette sinnene i kok utenfor de sentrale strøk.

IKKE MINST TAKTISK for Arbeiderpartiet er dette en uttalelse som både Bjarne Håkon Hansen og regjeringspartiene kommer til å blø for. Er det noe som skaper engasjement rundt i vårt langstrakte land, så er det spørsmål om lokalsykehus. Å komme med slike uttalelser som Bjarne Håkon Hansen kom med et år før neste stortingsvalg, kommer ikke akkurat til å hjelpe Ap-kandidater rundt i landet.

MEN DET VERSTE med helseministerens utspill er likevel den usikkerhet han igjen klarer å skape på lokalsykehusene. I Flekkefjord har man kjempet en intens kamp for å skaffe spesialistleger. Det er et sykehus som fungerer. Likevel vet vi at slike utspill som de helseministeren kom med lørdag gjør situasjonen på lokalsykehusene svært vanskelig. Meget uklokt og meget arrogant i forhold til alle de som jobber og sliter for å skape funksjonelle lokalsykehus i Norge.

• Les saken i Avisen Agder ved å klikke her eller på overskriften

Akuttsentralisering: Inga avklaring i år

- Helseministeren vil ikkje avgjera ei eventuell sentralisering av akuttmottaka i landet før til våren, seier statssekretær Kari Henriksen.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

VG: Gi den nye helseministeren ditt helseråd

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har nettopp reist rundt i landet fior å få innspill til hvilken vei helse-Norge bør gå. Hvilke råd vil du gi helseministeren?

• Klikk her eller på overskriften for å delta.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene ber om møte med ministeren

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har i dag sendt en forespørsel til departementet, om å få møte helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen så snart som mulig.

Vi hadde egentlig tenkt å vente med å sende en forespørsel om et møte med den nye statsråden til over sommeren. Men på bakgrunn av meldinger i media som varsler sentralisering av akuttberedskap, ønsker vi å komme i dialog med Hanssen så snart som mulig.

Vi håper blant annet å bidra til å sikre at statsråden også får med seg andre synspunkter og erfaringer enn de som høyspesialiserte fagmiljøer i hovedstaden og større byer har spilt inn under statsrådens reise i Helse-Norge.

Reaksjoner på helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssens utspill om sentralisering av akuttberedskap

- Det er ikke noe hjelp i at kvaliteten er god hvis pasienten er dau før han kommer frem.

Lørdag uttalte den nye helseministeren Bjarne Håkon Hanssen at han vil sentralisere akuttmottakene i Norge.
På Nordfjord sykehus i Eid kommune reagerer de med vantro på helseministerens utspill.

Har en del å lære
Ansatte på sykehuset mener de at har et oppegående tilbud som er viktig for befolkningen. Samtidig sier de at det er viktig å ha kunnskap nok til å stabilisere kritisk syke om været ikke tillater at de blir sendt avgårde til andre sykehus.
De liker uttalelsene fra helseminister Hanssen dårlig og reagerer på at han ikke har gått i dialog med fagfolk på ditrikssykehusene først.
- Han må gå mye grundigere til verks og ta inn informasjon fra en større del av Helse-Norge før han uttaler seg, sier varaordfører i Eid kommune, Kjell Magne Åshamar fra Senterpartiet til TV 2 Nyhetene.
- Så han vet ikke nok på dette tidspunktet?
- Det er helt tydelig at han har en del å lære.

Hjelper ikke om pasienten er dau
Bjarne Håkon Hanssen uttalte at nærhet ikke er det viktigste kriteriet om man er akutt syk, men at kvaliteten på akuttmotteket er på topp. 71 år gamle Bjarne Hundeide som er innlagt på Nordfjord sykehus med en infeksjon i blodet, er glad for at hans lokale sykehus har et akuttmottak. Til helseministerens utspill svarer han følgende:
- Det er ikke noe hjelp i at kvaliteten er god hvis pasienten er dau før han kommer frem.

• Les hele saken på TV2 ved å klikke her eller på overskriften