Buskerud: Fylkestinget vil beholde lokalsykehusene

LAAGENDALSPOSTEN Fylkestinget i Buskerud har enstemmig gitt høringssvar på lokaliseringsspørsmålet.

Fylkespolitikerne vil legge ned Lier og Blakstad sykehus, og samle psykiatrien i et nytt sykehus på Gullaug.

Samtidig går fylkestinget inn for at Sykehusområde Vest skal bestå av tre lokalsykehus, ett områdesykehus, ett distriktsmedisinsk senter og ett privat sykehus med avtale.

Det betyr at fylkespolitikerne vil beholde Kongsberg, Ringerike og Asker/Bærum. Sykehuset Buskerud vil være områdesykehuset og Hallingdal sjukestugu vil være det distriktsmedisinske senteret. Og Martina Hansens Hospital det private med avtale.

Fylkestinget poengterer viktigheten av at det i november fattes reelle beslutninger i prosessen.

– Dette er viktig for hovedstadsprosessen, for de ansatte i helseforetakene og for arbeidet med nytt sykehus i Buskerud, heter det i høringssvaret fra Fylkestinget.

- Les hele saken i Laagendalsposten ved å klikke på overskriften

Vestfold-nei til sykehusfunksjon

TØNSBERGS BLAD: Vestfold og Telemark bør ikke slås sammen til ett sykehusområde, mener fylkespolitikerne begge steder.

Hvis Vestfold og Telemark blir ett sykehusområde, vil det trolig bety at de to fylkene i fremtiden vil dele på en del spesialiserte helsetjenester som du i dag finner begge steder.

Noe av dette vil havne ved sykehuset i Skien, noe i Tønsberg. Muligens kan også akuttmedisinske tilbud bli slått sammen på samme måte.

Dette har fylkespolitikerne i Telemark sagt enstemmig nei til, og i går sluttet kollegene i Vestfold seg til. Foran fylkesutvalgets møte hadde rådmannen anbefalt politikerne å si ja til ett sykehusområde, forutsatt at Sykehuset Telemark, Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i Vestfold består som tre adskilte helseforetak. Men et flertall av Frp, H, V, Sp og SV støttet et forslag fra Unni Hanson (Frp) om å si nei til sammenslåing.

- Les hele saken i Tønsbergs Blad ved å klikke på overskriften

Fortsatt strid om ortopedivedtaket

NRK SOGN OG FJORDANE Hans Johan Breidablikk meiner pasientane vert misbrukte i debatten om det omstridde ortopedivedtaket.

...

- Det er like lang ventetid ved lokalsjukehusa som ved sentralsjukehuset. Pasientane vert unødig uroa, og brukt i spelet om ortopedivedtalet, seier fagdirektør i Helse Førde, Hans Johan Breidablikk.

Støttar helseføretaket
Overlege i ortopedi ved Lærdal sjukehus, Truls Jellestad, er misnøgd med debatten fordi han meiner at akutt ortopedi er mindre viktig for lokalsjukehusa.
- Vi må setje dette i ein samanheng. Her i Lærdal har vi i løpet av to veker hatt to beinbrot. I løpet av ei veke har vi hatt over 200 pasienter med akkutte behov, seier Jellestad.
Overlegen trur at mange gløymer det som eigentleg er viktig. Han nemner mellom anna indremedisin, diagnostikk, stabilisering, røntgen, og seier dette er viktigare enn ortopedi.
- Eg støttar ortopedivedtaket, men eg har stor forståing for at folk kjempar for lokalsjukehusa sine.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane sine nettsider ved å klikke her eller på overskrifta

Anette Fosse kåret til årets Nordlandsdoktor

Anette Fosse er kåret til Nordlandsdokter'n 2008, og hennes innsats for lokalsykehusene er en del av begrunnelsen. Folkebevegelsen for lokalsykehusene gratulerer med den velfortjente hederen og gleder oss over at vi får ha henne med oss på vår landssamling i Oslo helga 1. og 2. november!

• Les hele saken om utnevnelsen i Rana Blad på nett ved å klikke her eller på overskriften

Legeforeningen: Protesterer mot amputerte lokalsykehus

Legeforeningen mener akuttmottak uten fullverdig kirurgisk kompetanse vil gi amputerte lokalsykehus - ikke «robuste», slik Helse Sør-Øst beskriver i sitt forslag til hovedstadsprosessen.

Legeforeningens syn på fullverdig akuttberedskap er tatt opp med helseministeren, Stortinget og Helse Sør-Øst ved flere anledninger, blant annet i samtaler og i brevs form. Helse Sør-Øst har allikevel unnlatt å referere til innspillet, og Legeforeningen finner det derfor også nødvendig å gjenta sitt syn nå i høringen om hovedstadprosessen.

Ikke godt nok
- Sykehus med akuttfunksjon må ha vaktteam med spesialister i indremedisin, generell kirurgi, ortopedi og anestesiologi, samt tilgang til klinisk-kjemiske laboratorietjenester og radiologisk service 24 timer i døgnet. Lege i vakt på sykehus med akuttfunksjon må til enhver tid være tilgjengelig for konsultasjon og/eller pasientbehandling og kan ikke ha vakt på annet sykehus samtidig. Sykehus som ikke kan etablere breddekompetente vaktteam, bør ikke ha akuttfunksjoner, sier Legeforeningens president Torunn Janbu.

• Les hele saken på Legeforeningens sider ved å klikke her eller på overskriften

Helse Vest: Ruger på 240 millioner kroner

TV2: Helse Vest holder tilbake penger Stortinget har bevilget til helse. Nå må sykehusene betale millioner av kroner i renter i stedet for å bruke pengene på pasientene.

Helseforetakene i Helse Vest hadde i fjor et samlet underskudd på 337 millioner kroner. Samtidig satt Helse Vest igjen med et overskudd på 240 millioner kroner ved årets slutt. Dersom disse pengene hadde vært fordelt ut ved årets slutt ville resultatene til helseforetakene sett langt bedre ut.
- Hvorfor ble ikke de 240 millionene delt ut til helseforetakene som gikk i minus?
- Det har ikke vært standard prosedyre å dele ut verken underskudd eller overskudd. Det relevante spørsmålet er om et system skal ha en buffer og det er en diskusjon vi har hatt. I 2007 var vi både heldige og dyktige der vi også fikk et overskudd på den andre aktiviteten som er budsjettert hos oss, sier administrerende direktør i Helse Vest Herlof Nilssen til TV 2 Nyhetene.

• Les resten av saken og se videoen på TV2s sider ved å klikke her eller på overskriften

Helse Vest-direktør: Tener meir enn statsministeren

NRK SOGN OG FJORDANE Administrerande direktør i Helse Vest tener ei halv million kroner meir enn statsministeren, fortel fylkesradioen i dag.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta.

Høytlønnet Helse Vest-direktør

KOMMENTAR FRA BENTE ØIEN HAUGE, KOORDINATOR FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE:

Som NRK Sogn og Fjordane melder i dag, er Helse Vests administrerende direktør Herlof Nilssen med en årslønn på 1,7 milioner kroner den høyest lønte av de fire regionale helseforetaksdirektørene her i landet. Han ligger en halv million kroner over statsminister Jens Stoltenberg, noe som naturlig nok vekker en del reaksjoner.

Jeg har i media i dag prøvd å argumentere med at slike lønninger er en logisk konsekvens av helseforetaksreformen. Denne organiseringen av sykehusene våre, med en modell som etterligner næringslivets logikk i sin måte å styre på, vil naturlig nok konkurrere med næringslivet om de samme styre- og lederkandidatene. Jeg mener (og Folkebevegelsen for lokalsykehusene har vedtatt flere uttaler som sier det samme) at sykehusene må tilbake til forvaltningsstyring i en eller annen form.

I Folkebevegelsen for lokalsykehusenes alternative evalueringsrapport (september 07) skrev jeg en artikkel med tittelen "Hvis helseforetak er svaret, hva er da spørsmålet?". Der så jeg blant annet på hvordan ledelsen i helseforetak er forskjellig fra forvaltningsledelse. Jeg siterer fra denne artikkelen:

Foretakene har også fått inn administrative ledere med bakgrunn fra næringslivet. Det er
ledere som forventer direktørtitler, høye lønninger, sluttpakker og gode pensjonsordninger.
Som selvstendige rettssubjekter er foretakene ikke bundet av statens personalforvaltning. De
står dermed friere til å bruke de virkemidler som er nødvendige for å få den leder de ønsker
– eller bli av med ham.

Men mange reagerte sterkt da lønnsnivået til de nye helsetoppene ble kjent. Mens de 19
fylkeshelsesjefene som administrerte sykehusene før reformen hadde en snittlønn på under
500 000 kroner, fikk helseforetaksdirektørene i gjennomsnitt en årslønn på 801 800 kroner og
de fem regionsdirektørene 1,3 millioner kroner (2003-tall). ("Statens helsetopper tjener bedre
enn Bondevik", dagbladet.no 10. november 2003)

Sosialkomitéens Bent Høie (H) mente at millionlønninger var på sin plass: Det er helt
nødvendig for å klare å få tak i dyktige ledere til disse milliardbedriftene. Lønnsutviklingen i
helseforetakene må samsvare med det som er fornuftig nivå for direktører i Norges største
bedrifter. (Samme kilde som over.)

Men forholdene brøt med samfunnets felles oppfatning av helsevesenets verdigrunnlag, og
reaksjonene var sterke: Disse helseforetaksdirektørene raner det offentlige for flere titalls millioner kroner årlig.
Hvis ikke helseministeren nå tar affære, må det i alle fall skje når helsereformen blir evaluert.
Her sitter det folk på toppen og belønner hverandre. (...)
(...) en ny type småkonger har vokst fram, der den økonomiske tenkningen er blitt en ideologi.
Det skjer en snikinnføring av et markedsdominert verdigrunnlag som burde være fremmed for
helsetjenesten (...).(Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk, UiO i intervju med Dagbladet 2. mars 2006)

I Helse Sør RHF førte massiv negativ medieoppmerksomhet rundt “gullkantede pensjons-
avtaler” i 2004 til at direktørene frivillig gav avkall på disse og gikk over på ordinær tjeneste-
pensjon.("Direktører gir fra seg gullpensjoner", Telemark Arbeiderblad på nett 26. juni 2004)

Administrerende direktør i Helse Førde HF ble en nasjonal “snakkis” i februar og mars
2006 etter sitt innkjøp av tyske designmøbler til kontoret sitt, en korridor og et møterom -
samtidig som postene i etasjene under ham slet med gamle og defekte pasientsenger. Bedre
ble det ikke av at styreleder innledningsvis responderte ved å (klare å) si «Vi må jo stole på at
administrasjonen gjør det riktige». (Gjengitt bl.a. i Dagbladet 25. februar 2006 og i Ukeavisen Ledelse.)

Generelt ser det ut som de administrative lederne har langt mindre tillit hos folk flest enn
de gamle fylkeshelsesjefene hadde. Ledelsen fremstår nesten som en fiendtlig allianse mot
sektoren den har ansvar for. En politisk redaktør i en regionsavis på Østlandet skrev i fjor
"Helsestatsråd Sylvia Brustad, styreleder (...) og adm. direktør (...) har én ting felles: De
står i et skjebnefellesskap der de i ulike roller mer og mer fjerner seg fra folket de skal tjenes;
pasientene, medarbeiderne, innbyggerne og velgerne." ("Akkurat nå: Sykehuset Innlandet - en trykk-
koker" av Hallvard Grotli, Gudbrandsdølen Dagningen 15. desember 2006.)

• Artikkeldelen av den alternative evalueringen finner du her (pdf-dokument, 110 sider).

Seminar fredag 7.11.: Helse eller butikk. Strategi for ei demokratisk helsereform.

Attac Norge, Fagforbundet og alliansen For velferdsstaten arrangerer fredag 7. november kl. 10-12 seminaret "Helse eller butikk. Strategi for ei demokratisk helsereform". Seminaret er en del av Globaliseringskonferansen og er åpent for alle, se programmet her.

Program for Folkebevegelsens landssamling 1. og 2. november 2008

Program for landssamling på Perminalen hotell i Oslo, 1. og 2. november 2008

LØRDAG 1. NOVEMBER kl. 11.30–18

TEMA I: HOVEDSTADSPROSESSEN

11.30–12.30 LOKALSYKEHUSENE – ET LIV ETTER HOVEDSTADSPROSESSEN?
Maren Skaset, prosjektleder for Hovedstadsprosessen
"Vanlige sykdommer skal i framtiden behandles så nært hjemmet som mulig. Sjeldnere diagnoser og behandlingsformer bør samles på færre sykehus." Dette var konklusjonen på en rapport Helse Sør-Øst la fram i sommer, i forbindelse med "Hovedstadsprosessen". Betyr det at lokalsykehusene blir styrket? Mange lokale aksjoner oppfatter det ikke slik! Høringsfristen for "Hovedstadsprosessen" er 20. oktober, og Helse Sør-Øst gjør sitt vedtak på styremøte 20. november. Utfallet vil berøre lokalsykehusene i hele Sør-Norge. Les mer om Hovedstadsprosessen her.

12.30–13.15 LUNSJ

13.15-14.00 ROBUSTE LOKALSYKEHUS MED TILPASSEDE AKUTTFUNKSJONER?
Representant for Legeforeningen
Legeforeningen hilser en omstilling av spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet velkommen, men har viktige innvendinger mot prosessen og beslutningsgrunnlaget. Legeforeningen ser blant annet alvorlig på at temaet akuttfunksjoner ved lokalsykehus fremstilles på en diffus og fordekt måte i høringsdokumentene. Foreningen peker også på at det mangler konsekvens-, risiko-, og sårbarhetsanalyser av de forskjellige forslagene.

Høringsuttalelsen fra Legeforeningen kan lastes ned her


TEMA II: SAMARBEIDSPARTNERE OG ALLIANSER FREM MOT STORTINGSVALGET

14.15–15.00 STATUS FOR HELSE-NORGE. ER EN NY HELSEREFORM LØSNINGEN?
Unni Hagen, politisk rådgiver Fagforbundet
Fagforbundet er den mest aktive politiske organisasjonen i forhold til sykeshupolitikk i dag, og har et utstrakt samarbeid med ulike faglige og politiske miljøer for å få fram analyser og kunnskap om dagens styringssystem og virkningene av helseforetaksreformen. Hagen vil innlede med en oppsummering av erfaringene så langt og rette søkelyset på løsningsmuligheter.

15.15–15.45 ATTAC: VI TRENGER EI DEMOKRATISK HELSEREFORM!
Ingrid Fiskaa, styremedlem i Attac Norge
Attac Norge (www.attac.no) jobber med et forslag til plattform for en bred sykehuspolitisk allianse frem mot valget. (Aksjonene i nettverket har fått tilsendt dette utkastet.) Kan Attac være en aktuell alliansepartner for Folkebevegelsen fram mot valget? Fiskaa vil innlede om Attacs arbeid med sykehuspolitikk. Hun ønsker dialog med, og innspill fra, de lokale aksjonene.

16.00–18.00 FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE - ORGANISATORISK
Oppsummering av dagen, informasjon om "daglig drift" i Folkebevegelsen, referat fra møtet 31.10. med statssekretær Dagfinn Sundsbø, forslag til uttaler og vedtak fra samlingen m.m. Denne delen er bare for aksjonene i nettverket.


SØNDAG 2. NOVEMBER KL. 10–15

TEMA III: SAMHANDLINGSREFORMEN

10.00–12.30 SAMHANDLINGSREFORMEN - HVA KAN DEN MEDFØRE FOR LOKALSYKEHUSENE?
Anette Fosse, fastlege og medlem i Bjarne Håkon Hanssens ekspertutvalg
I løpet av april 2009 skal helse- og omsorgsministeren arbeide frem en ny samhandlingsreform for helsetjenesten. Fastlege Anette Fosse er et av medlemmene i ekspertgruppa som skal hjelpe statsråden å finne økonomiske og juridiske systemer for å løse utfordringene i helse-Norge. Les mer her.

Anette Fosse forteller innledningsvis om utvalgets arbeid, men det meste av tiden skal vi bruke på at hver aksjon presenterer sine innspill til henne.

12.30-13.15 LUNSJ

13.15-15.00 VEDTAK OG UTTALER FRA SAMLINGEN
Denne delen er bare for aksjonene i nettverket.

PRAKTISKE OPPLYSNINGER
Påmeldingsfrist 15. oktober. Samlingen er åpen for lokale sykehusaksjoner i nettverket Folkebevegelsen for lokalsykehusene. I den grad det er ledige plasser, vil det bli åpnet for deltakelse av andre interesserte lørdag frem til kl. 16 og søndag frem til lunsj. Påmelding på epost til bente.oien.hauge@online.no. Hver deltaker betaler direkte til resepsjonen i Perminalen kr. 690,- (kontant/kort) i løpet av samlingen. Prisen inkluderer møtelokale, kaffe/te/frukt/isvann og varm lunsj begge dagene.

STATSBUDSJETTET 2009: God portal på Finansdepartementet sider

For de som gjerne vil sette seg inn i statsbudsjettet, men synes det er litt uoversiktlig: Finansdepartementet har veldig grei informasjon og oversikt over dokumentene her.

LO i Vesterålen: Sykehuskuttene har vært unødvendige!

VESTERÅLEN ONLINE LO i Vesterålen raser mot planene om å sentralisere deler av akuttmedisinen bort fra Vesterålen. Dessuten hevder de at mange av sykehuskuttene har vært unødvendige.

- Fullverdige lokalsykehus med medisinsk og kirurgisk akuttberedskap og et godt fødetilbud er en hjørnestein i infrastrukturen både i Nordland og resten av landet. Vi vil si klart fra om at vi ikke aksepterer et dårligere tilbud til befolkningen. Det fremkommer i et vedtak gjort i arbeidsutvalget i LO Vesterålen.

- Betyr sentralisering
Som kjent har Helse Nord utarbeidet en rapport der det er blitt foreslått en inndeling av intensivenhetene i tre nivåer. Vedtaket i Helse Nord om å gå for denne løsningen vil bety sentralisering og ytterligere nedbygging av de minste lokalsykehusene, og et svekket tilbud til pasientene, som LO i Vesterålen ikke kan godta. Det skriver leder John Helmersen.

Sykehusbutikk
- Sykehusene er blitt butikk, og det meste dreier seg om penger. Sykehusreformen var feil, og måten vi organiserer og driver sykehusene på må revurderes fra grunnen av. I en alternativ evaluering av sykehusreformen i 2007 i regi av Folkebevegelsen for lokalsykehusene, skriver revisor og nestleder i LOs næringspolitiske utvalg:

” Reformens økonomistyringssystem inviterer til juks og fjerner oppmerksomheten fra formålet med selve tjenesten, som er befolkningens behov for hjelp ved sykdom. Et godt helsetjenestetilbud må ta utgangspunkt i befolkningens behov og ikke hva som er mest lønnsomt for det enkelte sykehus eller helseforetak. Tiden er overmoden for at myndighetene tar inn over seg at dette økonomistyringssystemet faktisk er uegnet og en velferdsstat lite verdig”, fremholder LO i Vesterålen.

- Unødvendige kutt!
LO og Fagforbundet la fram en ny rapport i januar 2008. Her kommer det fram at det tidligere offentlige økonomistyringssystemet i sykehusene ble erstattet med regnskapsloven, som brukes i private bedrifter. I rapporten sies det at med det gamle økonomistyringssystemet ville sykehusene ha gått med 3,3 milliarder kr. i overskudd og ikke 18 milliarder kroner i underskudd i perioden 2002 – 2006.

- LO i Vesterålen synes dette er skremmende. Det betyr rett og slett at nedskjæringene, som sykehusene har vært gjennom, har vært unødvendige!

• Les hele saken i Vesterålen Online ved å klikke her eller på overskriften

Helse Nord: Utvalg skal foreslå lokalsykehusstrategi

OFOTENS TIDENDE Hva skal egentlig lokalsykehusene behandle? Det skal et nytt utvalg utrede.

Helse Nord starter nå arbeidet med å lage en strategi for lokalsykehusene. Et viktig spørsmål som skal besvares er: Hvilke behandlingstilbud bør lokalsykehusene gi? Så langt er det bare satt at geriatri (eldremedisin) og fødselsomsorg skal være et tilbud i framtidas lokalsykehus, - på ett eller annet nivå.

Målet med strategien er å få til en forutsigbar utvikling av lokalsykehusene. Strategien skal bygges rundt fire hovedområder: Diagnostisering, akuttilbud, indremedisin og geriatri, samt fødselsomsorg. Andre forhold som skal tas med i betraktning er bosettingsmønster, teknologisk utvikling, utdanning av helsepersonell, og kommunikasjon og infrastruktur.

Det skal settes ned ei prosjektgruppe på 17 personer skal utarbeide lokalsykehusstrategien. Her skal det blant annet velges representanter fra brukerutvalg, vertskommuner og primærhelsetjenesten.

Lokalsykehusstrategien skal være ferdig våren 2009.

• Les saken i Ofotens Tidende ved å klikke her eller på overskriften

Hovedstadsprosessen: Bøhler negativ til Helse Sør-Østs forslag

NORSTRANDS BLAD Helse Sør-Øst foreslår omorganisering av landets største helseregion. Forslaget innebærer at vårt distrikt ikke lenger får Ullevål som lokalsykehus.

I juni i år la Helse Sør-Øst frem et forslag til hvordan sykehusene kan omorganiseres i helseregionen. Forslaget skisserer store endringer for hovedstaden, og skal vedtas i midten av november. Pasienter fra Søndre Nordstrand, Nordstrand, Østensjø og Nordre Aker skal ikke lenger ha Ullevål, men Aker som sitt lokalsykehus.

Hovedstadsprosessen
I fjor ble Helse Sør og Helse Øst slått sammen til Helse Sør-Øst. I den forbindelse ble den såkalte Hovedstadsprosessen satt i gang for å spare, effektivisere og sikre kvalitet i helseregionen.

Forslaget som ble lagt frem i juni innebærer at Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus omorganiseres som ett stort sykehus. Ullevål skal da miste sin funksjon som lokalsykehus.
Aker sykehus blir sammen med Diakonhjemmet og Lovisenberg, lokalsykehus for Oslo. Aker skal i tillegg til å være lokalsykehus, spesialisere seg på psykisk helsevern og rus.
Nye Akershus universitetssykehus skal ta over flere pasienter fra Groruddalen samt befolkningen i Follo.

Ingen politiske vedtak
Stortingsrepresentant Jan Bøhler (A) er skeptisk til forslaget.
– Dette er ikke et forslag som skal legges frem for Stortinget, det skal bare vedtas på et styremøte i Helse Sør-Øst, forklarer arbeiderpartipolitikeren og presiserer at forslaget fortsatt er ute på høring.

Det er to alternativer modeller som skisseres i forslaget.
– Men i begge modellene foreslås det å flytte lokalsykehusansvaret for bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand, Østensjø og Nordre Aker til Aker sykehus. Dette mener jeg er et dårlig forslag. Dessuten synes jeg det er merkelig at det ikke skal være noen politisk debatt rundt at disse bydelene skal miste Ullevål som sitt lokalsykehus. Folk og ansatte vil da bare få dette tredd nedover hodene, sier Bøhler.

Ullevål-modellen
Jan Bøhler mener de bydelene som har hatt Ullevål som lokalsykehus har vært heldige, og at han tror mange vil reagere hvis de plutselig blir flyttet.

– Den befolkningen som har hatt Ullevål har hatt en stor fordel - her har de kunnet komme til sitt lokalsykehus og også få spesialbehandling. En stor fordel for slagpasienter for eksempel, som kan få behandling på sitt lokalsykehus og ikke måtte fraktes videre. Jeg har også i all min tid fått høre at Ullevål-modellen, som både har akuttmottak og lokalsykehus som funksjon, fungerer utmerket og kostnadseffektivt, sier Bøhler og forklarer:

– Akuttoppgavene varierer i mengde, dette er en pasientgruppe som svinger, mens lokalsykehusfunksjonen bidrar til en jevn og konstant strøm av pasienter. Dermed får sykehuset en jevn pågang av pasienter innimellom akuttpasientene. Dette er kostnadseffektivt. Det er dessuten god erfaring for leger å ha et slikt stort volum av ulike pasienter, påpeker stortingsrepresentanten.

Han er også bekymret for at lokalsykehusene mister viktig kompetanse hvis spesialistene skal samles på et brett.
– Det har vært en trygghet for pasientene å ha spesialistene til stede på sitt lokale sykehus. Dette mister de hvis forslaget blir vedtatt.

Ønsker Oslo-samarbeid
Forslaget innebærer også at folk i Groruddalen mister Aker som sitt lokalsykehus og får Akershus universitetssykehus. Dette synes Bøhler er et paradoks.
– Det er en belastning for folk og for ansatte med en slik omorganisering, og dette virker som meningsløs flytting av mennesker. Folk i Groruddalen vil gjerne beholde Aker, det har de lokale bydelsutvalgene engasjert seg i. Dette er en sykehus som har lang erfaring med den pasientgruppen man har i Groruddalen. Hvis de kunne beholde Aker, så kunne Ullevål beholde de fire bydelene. Why change a winning team? Hvorfor skal man rokke ved noe som fungerer? spør Jan Bøhler.

Nå håper han lokalpolitikere og lokalbefolkningen i andre bydeler også vil engasjere seg i denne saken.
– Oslo Arbeiderparti ønsker at Oslo skal være en enhetlig helseregion. Vi ønsker bedre samarbeid innen kommunen, og dette forslaget synes å gå i motsatt retning, sier Bøhler og legger til:
– I og med at dette ikke skal behandles politisk, så ønsker jeg å skape en opinion i forkant. I Groruddalen har man engasjert seg, men jeg har ikke hørt snakk om dette i andre bydeler. Jeg kan ikke sitte passivt å se på at Helse-Norge forandres i en, etter min mening, negativ retning. Jeg tror ikke forslaget er kostnadseffektivt, det er store ressurser som skal til for å få til en slik omorganisering. Og pasienten bør være utgangspunktet - jeg er sikker på at det blir en stor belastning for dem og for de ansatte. Dette er et byråkratisk ovenfra og ned-prosjekt, og jeg er sjokkert over mangelen på informasjon ut til folk. Her sitter Helse Sør-Øst i begge ender av prosessen og man får ikke en reell debatt. Det er det jeg nå ønsker å få til, avslutter Bøhler.

• Les hele saken i Norstrands Blad ved å klikke her eller på overskriften

Statsbudsjettet 2009: Mye penger, men lite vil merkes på grunnplanet

KOMMENTAR FRA KOORDINATOR I FOLKEBEVEGELSEN FOR LOKALSYKEHUSENE, BENTE ØIEN HAUGE, 7. OKTOBER 2008

Vi har styrket og ryddet opp i sykehusøkonomien, sier Bjarne Håkon Hanssen når han i dag presenterer forslag til statsbudsjett 2009.

Det er vel å ta litt sterkt i å si at en har "ryddet opp", nå summen av underskudd og etterslep fortsatt er mange ganger større enn økningen i bevilgningene? Jeg stusser for eksempel over postene under:

• Dekning av økte pensjonskostnader, 1 920 millioner
Dette er vel en post som til nå har vært holdt utenfor resultatkravene, så den vil vel ikke endre noe i forhold til budsjettarbeid med sparekrav og kutt?

• 1,5 prosent økt pasientbehandling, 1 026 millioner
Dette er det samme målet som i fjorårets budsjett. Og befolkningens behov for sykehusbehandling øker, blant annet fordi vi blir flere eldre …

• Høyere aktivitet i 2008 videreføres til 2009, 300 millioner
Her bevilges ekstra til ISF og poliklinisk virksomhet, men det er altså bare en oppfølging av det som sykehusene alt har behandlet mer enn forutsatt i 2008 …

• Ny inntektsfordeling (Magnussen-utvalget), 600 millioner
Skjevfordelingen skal rettes opp i løpet av to år, det er bra. Men Magnussen-utvalget konkluderte vel strengt tatt med at en forutsetning for en rettferdig fordeling var at Helse Sør-Øst fikk 800 millioner mindre! Det har regjeringen heldigvis ikke tatt til følge.
Spørsmålet er om skjevfordelingen er rettet opp ved at en bare bevilger den summen de tre andre regionene skulle hatt mer i forhold til Magnussen-utvalgets oppsett? Når Helse Sør-Øst får beholde sitt, skulle vel den totale rammen vært økt, slik at de andre regionene fikk tilsvarende mer - for å komme opp på samme nivå?

• Økt basistilskudd for å lette omstillingsutfordringer, 500 millioner
Dette er bare litt over halvparten av årets antatte underskudd på 900 millioner kroner for de regionale helseforetakene. Og den prognosen er usikker.

• Lavere renteutgifter ved nedbetaling av driftskreditt, 70 millioner
Denne summen er et resultat av et antatt likviditetsoverskudd fra at anslått pensjonspremie er lavere enn pensjonskostnadene, og at de regionale helseforetakene da pålegges å bruke likviditetsoverskuddet til å nedbetale driftskreditt med 1,3 mrd kroner. Det er uklart for meg hvorfor dette fremstilles som en bevilgning …

Totalt sett vil lite av økningen på 6,56 milliarder nå helt ned på grunnplanet i sykehusene og pasientbehandlingen. Helseforetaksstyrene vil fortsatt måtte foreta grep som svekker tilbud til pasientene, ansatte vil fortsatt måtte bruke masse tid på regnestykker i steden for pasientbehandling og det vil fortsatt være etterslep på vedlikehold av bygninger og utstyr. Lokalsykehusenes framtid er fortsatt usikker, spesielt fordi vår nye helseminister alt før sommeren varslet ytterligere sentralisering i sykehussektoren.

Regjeringens budsjettforslag for helsesektoren: St.prp. nr. 1 (2008-2009) for budsjettåret 2009

Utgiftskapitler: 700–761 og 2711–2790
Inntektskapitler: 3700–3751, 5572 og 5631
Tilråding fra Helse- og omsorgsdepartementet av 12. september 2008, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Dokumentet i pdf-format (3,8 Mb) Teksten fra s. 116 og utover omhandler de regionale helseforetakene.

• Klikk her eller på overskriften for å se budsjettforslaget på departementets sider eller last det ned som pdf-dokument fra lenken over.

Statsbudsjettet 2009: 6,56 milliarder kroner mer til sykehusene

Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet, publisert 07.10.2008

6,56 milliarder kroner mer til sykehusene
- Vi har styrket og ryddet opp i sykehusøkonomien. Flere pasienter skal få behandling og ventetidene skal holdes lave. Det finnes ikke lenger noen grunn til at sykehusene ikke skal klare å holde seg innenfor de budsjettkravene som stilles, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Ut over generell pris- og lønnsjustering foreslås det bevilget 6,494 milliarder kroner mer til regionale helseforetak i 2009 sammenliknet med saldert budsjett 2008. I tillegg kommer reduserte renteutgifter på 70 millioner kroner knyttet til nedbetaling av driftskreditter, til sammen 6,564 milliarder kroner til styrket sykehusøkonomi.

Slik skal sykehusøkonomien styrkes (i millioner kroner):
• Dekning av økte pensjonskostnader, 1 920
• 1,5 prosent økt pasientbehandling, 1 026
• Høyere aktivitet i 2008 videreføres til 2009, 300
• Opptrappingsplan rus økes med 300. Av dette får de regionale helseforetakene 148
• Ny inntektsfordeling (Magnussen-utvalget), 600
• Økt basistilskudd for å lette omstillingsutfordringer, 500
• Lavere renteutgifter ved nedbetaling av driftskreditt, 70

Pensjonskostnader og reduserte renteutgifter: Regjeringen har nå tatt et langsiktig grep for at helseforetakene og de private helseinstitusjonene skal kunne håndtere sine pensjonskostnader. Ved at pensjonskostnadene legges til grunn ved fastsettelse av basistilskuddet oppstår det et likviditetsoverskudd som følge av at anslått pensjonskostnad er høyere enn anslått pensjonspremie. Det stilles krav om at dette likviditetsoverskuddet skal gå til å nedbetale driftskreditt.

Regjeringen foreslår som en del av opplegget at de regionale helseforetakenes driftskreditter i private banker omgjøres til driftskreditt i staten, og at framtidige endringer i driftskredittrammen inntekts- eller utgiftsføres i statsbudsjettet. De regionale helseforetakene vil deretter ikke ha adgang til å ta opp driftskreditter i private banker.

Økt pasientbehandling: Regjeringen møter det økte behovet for spesialisthelsetjenester med å styrke sykehusenes økonomi med 1026 millioner kroner. Det legger til rette for en vekst i all pasientbehandling (somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og rehabilitering) på 1,5 prosent.

Høyere aktivitetsvekst enn forutsatt: I tillegg økte aktiviteten i 2008 på sykehusene med 300 millioner kroner mer enn det var budsjettert for. Dette høyere aktivitetsnivået er foreslått videreført i 2009.

Styrking av rusfeltet: Av en foreslått dobling av satsingen på rusfeltet på 300 millioner kroner, går 148 millioner kroner til behandling i spesialisthelsetjenesten.

Ny inntektsfordeling: Det foreslås ny inntektsfordeling i tråd med Magnussenutvalgets innstilling. Regjeringen foreslår at Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord får 600 millioner kroner i økte bevilgninger i 2009 tilsvarende effekten av utvalgets beregninger. Fordi regjeringen ikke ønsket å kutte i bevilgningen til Helse Sør-Øst, vil regjeringen foreslå at de tre andre helseregionene får en tilsvarende økning også i 2010.

Lette omstillingsutfordringene: Prognosene for de regionale helseforetakene viser et antatt underskudd i 2008 på 900 millioner kroner. Regionale helseforetak må omstille og effektivisere driften slik at de oppnår økonomisk balanse. For å lette omstillingsutfordringene for de regionale helseforetakene, foreslås basisbevilgningen styrket med 500 millioner kroner i 2009.

• Hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets sider, les pressemeldingen der ved å klikke her eller på overskriften

Noen bakgrunnstall for å vurdere statsbudsjettet

AFTENPOSTEN meldte i september i år at sykehusene ville gå mot et underskudd på 900 millioner i 2008. Fasiten for 2007 var et underskudd på 1,5 milliarder kroner og et kumulert underskudd for sykehusene på 9,4 miliarder kroner. "Dermed sitter sykehusene med samlede underskudd på over 10 milliarder kroner, skrev Aftenposten. Les saken ved å klikke her.

VG gjenga tall som viste det samme, og siterte Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten på at Helse Sør-Øst hadde et årsresultat for 2007 som var betydelig lengre fra eiers styringskrav enn hva Helse Sør og Helse Øst hadde samlet i 2006. BUS hevdet også at det var store sprik i aktivitetstallene de hadde funnet mot tallene helseregionene selv melder inn. Les saken her.

Og årsrapporten fra BEREGNINGSUTVALGET FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN (sept 2008) kan lastes ned ved å klikke her. Der finner en blant annet følgende om "Økonomisk resultat, investeringer, gjeld og egenkapital":
• Underskuddet i forhold til eiers styringskrav er 1,5 mrd kroner i 2007. Det akkumulerte underskuddet i forhold til eiers styringskrav er 9,4 mrd kroner i perioden 2002-2007.
• Det samlede regnskapsmessig årsresultatet i de regionale helseforetakene er -6,1 mrd kroner i 2007. Det akkumulerte regnskapsmessige underskudd i perioden 2002-2007 er 24,0 mrd kroner.
• Egenkapitalen ble redusert med 6,1 mrd kroner fra 2006 til 2007 og er nå 38,7 mrd kroner. I 2002 var egenkapitalen 59,7 mrd kroner.
• Brutto investeringer i 2007 er 8,7 mrd kroner. Dette er 0,6 mrd kroner mindre enn i 2006. Investeringer i bygninger utgjør 6,7 mrd kroner.
• Netto investeringer3 er i 2007 3,4 mrd kroner. Dette er 0,7 mrd kroner mindre enn i 2006.
• Langsiktig rentebærende gjeld økte med 3,3 mrd kroner fra 2006 til 2007 og er ved utgangen av 2007 13,5 mrd kroner. Samlede driftskreditter er 5,8 mrd kroner, en endring fra 2006 på 1,9 mrd kroner.

Statsbudsjettet: Dette krever opposisjonen av helse-Hanssen i morgen

(VG Nett) Når regjeringens forslag til statsbudsjett legges frem i morgen tidlig, står opposisjonen klar med kvessede klør og skyhøye forventninger til helsesektoren og Bjarne Håkon Hanssens prioriteringer.

I det øyeblikket Kristin Halvorsen legger kortene på bordet klokken 10 innebærer det at regjeringens siste mulighet til å oppfylle målene satt i Soria Moria-erklæringen langt på vei er brukt opp.

- Hvis regjeringen skal ha noe som helst troverdighet så skal de senke egenandelene i helsevesenet, ikke bare prisjustere. De skriver at egenandelene skal senkes i Soria Moria, og om de ikke kommer med det i morgen har de sviktet totalt, sier Frps Harald Nesvik til VG Nett.

Han legger til en rekke ting han forventer på helsefronten i budsjettet.

• Les hele saken på VG nett ved å klikke her eller på overskriften

Fagforbundet Sogn og Fjordane krever politisk kontroll

FRA FAGFORBUNDET SOGN OG FJORDANE:

I et leserinnlegg som er sendt lokalavisene i fylket krever Fagforbundet Sogn og Fjordane en ny sykehuspolitikk. Politisk kontroll og folkevalgt styring er blant krava.

Vi krev ein ny sjukehuspolitikk
I kjølvatnet av sjukehusreforma frå 2002 har vi sett utgreiingar og forslag om sentralisering og nedbygging av fødetilbod og kirurgisk akuttberedskap ved ei rekke lokalsjukehus.
Dette har utløyst sterke folkelege protestar, sjukehusaksjonar har dukka opp over heile landet. Også sjukehusa i dei store byane merkar no nedskjeringspresset.
Vi opplever at sjukehusa er tatt over av byråkratar, økonomar og folk frå privat næringsliv som har tatt i bruk ein bedriftsøkonomisk tankegang som er framand for folk. Pasientar har blitt kundar, behandling blir kalla produksjon og venteliste blir kalla ordrereservar. I tilegg har vi fått eit veksande helsebyråkrati med høge lønningar til direktørane på toppen.
Vi meiner at den bedriftsøkonomiske tankegangen ikkje passar i helsetenesta. Det har vore og er stor semje i befolkninga om at sjukehus ikkje skal drivast som ein butikk, og at ein pasient aldri skal sjåast på som ei vare.
Helsepersonell er ikkje produsentar, men fagpersonar som yter velferdstenester.
Dersom sjukehus-Norge hadde halde fram med det tidlegare offentlege regnskapssystemet, ville dei minst ha gått i balanse eller til og med netto overskot i perioden 2002-2006. Dagens regnskap viser 18 milliardar kroner i underskot. Samtidig har sjukehusa sin andel av bruttonasjonalproduktet vorte mindre sidan 2003. Samanlikna med andre land viser OECD’s statistikk at Noreg ikkje brukar meir pengar på helsetenesta enn det ein forventar av eit land med vårt inntektsnivå.
Desse fakta seier mykje om kva for unødvendige nedskjeringar sjukehusa var vore gjennom dei siste åra.
Organisering av sjukehusa etter modell av privat aksjeselskap slik vi ser med føretaksmodellen er inga god løysing. Om det er stat eller fylkeskommune som er sjukehuseigarar er mindre viktig, det viktigaste no er: Vi krev at det vert teke tilbake politisk kontroll og direkte folkevalt styring med utviklinga av spesialisthelsetenesta. Stogge marknadstilpassinga og privatiseringa av tenestetilbodet.

Fagforbundet Sogn og Fjordane oppfordrar andre organisasjonar og enkeltpersonar til å støtte dette oppropet.

Solveig Norevik Kjell Nygård
-fylkesleiar- -føretakstillitsvald Fagforbundet Helse Førde-


---------------------------------------------------------------------------

Folkebevegelsen for lokalsykehusene støtter selvfølgelig dette glimrende oppropet fra Fagforbundet Sogn og Fjordane!

• Klikk her eller på overskriften for å lese oppropet på Fagforbundet Sogn og Fjordanes sider.