Helseutgiftene vil eksplodere med FRPs politikk, sier helseøkonom

ADRESSEAVISA Utgiftene til helse vil eksplodere med Frps helsepolitikk. Overforbruket vil tappe andre sektorer. Helseøkonom Jon Magnussen gir partiet maks to år før de må snu.

Hvert av punktene i Frps program vil øke aktiviteten og utgiftene i Helse-Norge. Dette vil dermed føre til et stort overforbruk og det vil kreve stor arbeidsinnvandring, ifølge ekspertene NTNU-professor Jon Magnussen, som ledet det siste skjevfordelingsutvalget, og førsteamanuensis Anne Wenche Emblem ved Universitetet i Agder. De to ekspertene på helseøkonomi har på Adresseavisens forespørsel tatt for seg Frps program for Helse-Norge.

- Aktivitetsveksten vil være formidabel. Du vil få et overforbruk av helsetjenester som vil gi et lønns- og prisnivå høyere enn i dag. Det vil Frp oppdage når de sitter med regningen. Og da vil de stramme inn. Det vil ta maks to år, tror professor Jon Magnussen.

Full stykkprisfinansiering
Frp: Staten betaler for hver behandling du får og du bestemmer hvem som skal utføre behandlingen. Kan også dra til utlandet.

Magnussen: Likheten mellom USAs helsepolitikk og Frps politikk er at det ikke ligger noen incitamenter til å begrense bruken av helsetjenester. Har man først forsikring i USA, er det ingen begrensninger oppad. Slik vil det bli i Norge også, bare at her er det staten som betaler hele regningen: Med full stykkpris, sterke juridiske rettigheter og en relativt stor andel private aktører vil alle ha interesse av å øke aktiviteten. Man er derfor prisgitt aktører som har interesse av å tjene penger på deg.

Emblem: Man vil la folk velge selv. Men hva skjer på små plasser der det er lite attraktivt å lage butikk av eldreomsorg? Valgfrihet kan også være vanskelig. Skal gamlemor sitte og shoppe? Vi skal være informerte og kompetente når vi er på det mest skrøpelige og sårbare. Å shoppe i Velferds-Norge er litt vanskeligere enn å gå på Prix'en. En risikerer å vri aktiviteten inn mot det som lett kan kvantifiseres. Mens psykisk helse og rus er verre å måle.

Andre faktorer ekspertene trekker frem som også trekker i prisdrivende retning er: Gratis tannpleie. Stykkpris på alternativ behandling som er dokumentert virksom. Fritt sykehusvalg, også hos godkjente tilbud i utlandet. Moderate egenandeler, ingen egenandeler på sykehus. Omsorgslønn over hele landet. Eldreombud som skal oppsøke alle eldre. Og ikke minst – flere juridiske rettigheter:

Pasientrettigheter
Frp: Det skal være lovbestemte juridiske rettigheter (lovfestet rett til sykehjem og til pleie- og omsorgstjenester).

Magnussen: Det er dyrt! Vi har allerede en pasientrettighetslov i Norge. Innfører man sterke rettigheter kan det også bli uklart hva som er "nødvendig". Hvem skal bestemme hvem som har behov for plass og hvem skal bestemme hvilke tjenester man har juridisk rett på? Uansett vil dette ventelig gi en kraftig kostnadsvekst.

Emblem: Også i dag har vi rettigheter. Når dette skal utvides vil det bety ytterligere vekst i utgiftene til helse og omsorg – vi bruker jo allerede i dag svært mye penger på helse. Og kapasiteten er jo ikke ubegrenset. Frp sier lite om prioriteringen. De lover at det ikke skal være egenandeler på sykehus, og moderate egenandeler ellers.

Helse-butikken
Frp: Den totale bestiller- og betalingsfunksjon bør vurderes lagt til utvidede NAV-kontorer.

Magnussen: Spørsmålet er om konkurranse i et system hvor det offentlige setter prisene vil gi økt kvalitet. En annen mulighet er at man får lavere kvalitet, og økt profitt til private tilbydere. Men et visst innslag av konkurranse kan virke skjerpende på offentlige monopoler. Bestiller-utfører-modellen er imidlertid forlatt av mange land fordi de er vanskelig å håndtere. Kvalitet er vanskelig å måle, men lettere å gå på akkord med. Når innholdet i tjenestene er vanskelig å måle, er det også vanskelig å sette en riktig pris på dem.

Emblem: Det er fornuftig å se ting i en sammenheng – at ett valg også kan få konsekvenser for andre velferdsytelser. Men spørsmålet er om det er realistisk. Det vil måtte bli veldig utvidede NAV-kontorer, besatt av veldig kompetente og velinformerte ansatte. I praksis vil nok dette måtte fordeles på ulike budsjetter.

Organisering av sykehusene
Frp: Vil legge ned de regionale helseforetakene og opprette et statlig direktorat som skal ha ansvaret for landets sykehus.

Magnussen: Hvorfor skulle et statlig direktorat være bedre i stand til å vite hvor mange sengeplasser som trengs i Namsos? Eller hvor god akuttberedskapen må være i fjellregionen? I praksis vil et direktorat innebære at de regionale styrene blir erstattet med byråkrater. At staten skal ha et sterkere styringsansvar, er likevel et poeng. Det er vanskelig å overlate så store oppgaver til kommunene når de er så små.

• Les resten av saken på Adressa.no ved å klikke her eller på overskriften

Ukeavisen Ledelse: Hanssens helsetro

UKEAVISEN LEDELSE Bjarne Håkon Hanssen avviser, forståelig nok, at «pengene følger pasienten»-prinsippet skal føre til reduserte helsekostnader. Det er to metoder som virker kostnadsdempende: Rasjonalisering og egenbetaling, med det er jo ikke noe å snakke til velgerne om nå, skriver redaktør Magne Lerø.

Bjarne Håkons Hanssens helsereform fikk en rimelig god mottakelse da den ble lansert på forsommeren. Siden den tid har hurraropene forstummet og en strøm av fagfolk har levert sine kritiske merknader. Dagens Næringsliv (DN) har i løpet av de siste ukene hentet fram syv professorer som har vendt tommelen ned for Hanssens reformtanker. Intensiteten i kritikken varierer. Professor Victor Norman trådte skikkelig til før helgen og kalte ideen om å gjøre kommunene medansvarlige for å bremse helsekostnadene for ”helt pervers”. Andre har pekt på at leger ikke lar seg styre slik Hanssen ser for seg. Og det er de som mener at det er umulig å gjennomføre reformen uten en gigantisk sammenslåing av kommuner.

I dag svarer Bjarne Håkon Hanssen på kritikken i DN. – Hva er alternativet?, spør Hanssen. Det er ikke et dumt spørsmål. Han sier det ikke, men mellom linjene leser vi en kritikk av professorer som sitter på kontoret og peker på farer, advarer og synser om realismen i den omlegging forslår. Uten reform frykter Hanssen et sammenbrudd i helsevesenet. Kritikken fra professorhold har ikke gjort inntrykk. Han vil banke igjennom reformen vel vitende om at reformen kan ha sine svake sider. Hanssen poeng er at den reformen han foreslår er et stort skritt i riktig retning. Han vet det ikke. Han tror det.

Frp vil styre helsevesenet ut fra ”pengene følger pasienten”-prinsippet. Victor Norman mener også dette er riktig vei å gå. Hanssen sier nei. Med god grunn. Helsetjenester lar seg ikke regulere som et marked. Det ville ikke dukke opp en haug med aktører som står i kø for å tilby tjenester som er billigere og bedre enn i dag.” Pengene følger pasienten” vil virke kostnadsdrivende fordi leger og pasienter har felles interesse av å bestille stadig flere medisinske tjenester. Staten vil miste kontrollen med helsekostnaden om dette prinsippet skal innføres.

– Min fordel er at jeg eier sykehusene”, sier Bjarne Håkon Hanssen. Dette er en særdeles vesentlig kjensgjerning og basis for styring av helsekronene. Hanssen vil nå bestemme at antallet fastleger skal øke med 50 prosent i forhold til i dag. Leger skal rett og slett ikke få jobbe der mange av dem helst vil jobbe, på sykehusene. Legen skal ut og behandle folk der de er. Og alle helst skal de forebygge, i samarbeid med kommunene.

En politisk styring av legeressursene er langt mer effektivt enn å oppkonstruere et helsemarked bestående av noen millioner kunder, diverse tjenestetilbydere og der alle skal få de tjenester de ønsker seg betalt av staten.

Det Hanssen ikke sier noe om, er at det blir større forskjeller med hensyn til hva slags tjenester befolkningen får, ganske enkelt fordi kommunens økonomiske bæreevne er forskjellig. Slik er det også innen eldreomsorgen i dag.

En av svakhetene med Hanssen reform er at vi vil få en diskusjon om det er kommunen eller staten som har ansvaret når pasienter mener de ikke får den behandling de her krav på. Dette er neppe til å unngå uansett, fordi vi kommer til å mangle bemanning for å dekke behovet når eldrebølgen snart ruller inn over oss.

Bjarne Haakon Hanssen kommer et stykke på vei med sin reform. Han unngår å snakke om de tiltak som er mest effektive for å begrense kostnadene: rasjonalisering og egenbetaling.

En måte å rasjonalisere på er å gjøre det tindrende klart på forhånd hva slags behandling helsevesenet ikke skal gi. Det er ubehagelig å gå inn i disse spørsmålene fordi vi fort havner i å måtte sette en prislapp på menneskers liv og lidelser. Men vi kommer ikke utenom at vi i fremtiden må trekke disse grensen tydeligere enn i dag.

Den sist metoden er egenbetaling. Det er ikke noe nytt i helsevesenet. Det koster å gå til lege. Dersom det legges opp til økt og høyre egenandeler må det innføres en behovsprøving. Dermed er vi inne i en diskusjon om skatt og egenandeler. Den tar ikke Bjarne Håkon Hanssen nå, forståelig nok. Nå er han opptatt av å vise vei for fremtiden.

• Les saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften

Sjukepleiarleiar varslar bemanningskrise

SOGN AVIS – Helse Førde kan stå overfor ei stor bemanningskrise dersom ikkje Jon Bolstad og Co snart tek ansvar for dei tilsette sin arbeidssituasjon, hevdar fylkesleiaren i Norsk Sjukepleiarforbund, Oddgeir Lunde.

Det er i eit lesarbrev fylkesleiar Oddgeir Lunde går i strupen på leiinga i Helse Førde. I eit intervju med Sogn Avis utdjupar han bakgrunnen for den beiske kritikken han kjem med etter å ha vore med på eit medlemsmøte for sjukepleiarane på Lærdal sjukehus onsdag kveld.
– Men dette handlar ikkje berre om Lærdal, eg har nyss vore på rundtur i heile helseføretaket, signala er eintydige over alt, hevdar Lunde.

Fylkesleiaren peikar på at forbundet sine medlemmer i Lærdal står på natt og dag for at pasientar og pårørande skal få eit godt fagleg tilbod, og at sjukepleiarane prøver etter beste evne å godta krav, direktiv og pålegg frå administrasjonen i Helse Førde.

Når det gjeld omlegging av drift og lovleg fatta vedtak, følgjer sjukepleiarane dei pålegg dei får. Sjukepleiarar beskriv ein arbeidssituasjon som nærmar seg det ein kan kalle kaos og rot. Klinikkdirektør ved medisinsk klinikk i Helse Førde får kritikk for manglande informasjon og tilrettelegging ved stadige omorganiseringar. Fråvær av vaktberedskap på grunn av at ein sjukepleiar vart sjukmeld etter eit uhell kan ikkje kallast for noko anna enn dårleg planlegging og alt for låg bemanning ved Lærdal sjukehus. Det at media har fokusert på planlagd «aksjon» ved Lærdal sjukehus har påført den uheldige sjukepleiaren og arbeidskollegaer ei unødig belastning. Dei er med urette vorte hengt ut som dårlege arbeidstakarar», skriv Lunde.

Ni vurderer å gå
– Det dramatiske er at stadig fleire no seier at dei vil slutta, i Lærdal er det ni av våre medlemmar som vurderer dette, seier Lunde. Han har teke imot liknande signal både frå Nordfjordeid og frå Førde.

«Sjukepleiarane sin arbeidssituasjon i Helse Førde er mange stader kritikkverdig og ikkje i samsvar med arbeidsmiljølova. Hald kjeft og jobb er mange stader omkvedet. Dette må det verte slutt på», skriv han i innlegget. Dersom ikkje Jon Bolstad og co snart tek ansvar for dei tilsette sin arbeidssituasjon både i Lærdal, Eid og ikkje minst ved Førde Sentralsjukehus står føretaket snart overfor ei stor bemanningskrise.

– Me har aldri før opplevd så stor kollektiv frustrasjon, motlause og resignasjon på situasjonen i Helse Førde, seier Lunde.
– Årsaka til dette er både den stramme økonomien som resulterer ei rovdrift på tilsette, men også at det har fått utvikla seg ein kultur i helseføretaket som ikkje er bra, seier Lunde. Han vonar politikarar, fylkeslegen, styret og administrasjon i Helse Førde no tek situasjonen ta på alvor.
– Men det som er trist, er at eg trur ikkje dei bryr seg, seier Oddgeir Lunde.

Overraska
Administrenande direktør i helse Førde, Jon Bolstad, er overraska over kritikken.
– Me har regelmessige møte med våre tillitsvalde, også frå sjukepleiarforbundet. Eg har ikkje høyrt eitt pip om noko som liknar på tilhøva Oddgeir Lunde beskriv, seier Bolstad.
– Viss dette var korrekt reknar eg med at dei tillitsvalde hadde kome til meg med det. Og kvifor går Lunde til media framfor til meg, som kan gjera noko med dette? spør direktøren som meiner kritikken er uforståeleg og urettvis.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

Nå er det nok

UKEAVISEN LEDELSE Det er en farlig utvikling, som må stoppes, sier NHH-professor William Brochs-Haukedal om systemene sykehusene styres etter. Han mener de tar fra de ansatte interessen for det arbeidet de utfører, og gjør sykehusene til upopulære steder å jobbe. Han får følge av andre eksperter i kritikken.


Han er ekspert på ledelse og mener at New Public Management (NPM), som er fagbenevnelsen på de prinsippene sykehusene styres etter, fører til de alvorligste frustrasjonene blant de ansatte. Det er etter hans mening et upersonlig og autoritært system av budsjetter, rutiner og mål, som tar fra de ansatte motivasjon og arbeidsglede.

Livskvaliteten
– NPM har for lengst inntatt virksomheter i offentlig sektor med sin resultatstyring, bonusordninger og logistikkbasert planlegging. I norsk helsevesen, for eksempel, går frustrasjonene mest på at kostnader ser ut til å ha blitt viktigere enn medisinfaget og livskvaliteten til pasientene, sier Brochs-Haukedal.

Han mener at toppledelse og eiere av offentlige virksomheter har blitt veldig kortsiktige med hensyn til resultater, mens det på et område som medisin burde bli tatt langt mer hensyn til faget i seg selv, og hensynet til pasientenes livskvalitet.

Håndverkeren
Før hadde leger, sykepleiere og mange andre grupper i offentlig sektor, som for eksempel lærere, en håndverkerholdning til sine fag og sitt arbeid. Den er så godt som helt borte i dag. Bruken av styringsparametrene i NPM gjennom ti-femten år har fratatt disse gruppene denne holdningen. Fokuset er alltid økonomisk. Det måles kroner, ikke smil, så å si.

– Det er ikke merkelig at folk ikke vil arbeide under slike forhold. Det er ikke merkelig at sykefraværet i sektoren er høyt, fortsetter han.

• Les saken i Ukeavisen Ledelse ved å klikke her eller på overskriften

- Dårleg planlegging og for låg bemanning

FJORDABLADET – Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Sogn og Fjordane har aldri før opplevd så stor kollektiv frustrasjon, motløyse og resignasjon på situasjonen i Helse Førde.
Dette skriv Oddgeir Lunde, fylkesleiar NSF Sogn og Fjordane, i ein kommentar til situasjonen som oppstod ved Lærdal sjukehus onsdag.

– NSF Sogn og Fjordane sine medlemmar ved Lærdal sjukehus står på natt og dag for at pasientar og pårørande skal få eit godt fagleg tilbod. Sjukepleiarane prøver etter beste evne å etterkomme krav, direktiv og pålegg frå administrasjonen i Helse Førde. Når det gjeld omlegging av drift og lovleg fatta vedtak, følgjer sjukepleiarane dei pålegg dei får. Sjukepleiarar ved Lærdal sjukehus beskriv ein arbeidssituasjon som nærmar seg det ein kan kalle kaos og rot. Klinikkdirektør ved medisinsk klinikk i Helse Førde får kritikk for manglande informasjon og tilrettelegging ved stadige omorganiseringar. Fråvær av vaktberedskap på grunn av at ein sjukepleiar vart sjukmeld etter eit uhell, kan ikkje kallast for noko anna enn dårleg planlegging og alt for låg bemanning ved Lærdal sjukehus, skriv Lunde.

Frustrasjon
Lunde peikar vidare på at når media har fokusert på planlagd «aksjon» ved Lærdal sjukehus, så har det påført den uheldige sjukepleiaren og arbeidskollegaer ei unødig belastning.
– Dei er med urette vorte hengt ut som dårlege arbeidstakarar. NSF sine medlemmer set pasienten si velferd og helbred først. Sjukepleiarane sin arbeidssituasjon i Helse Førde er mange stader kritikkverdig og ikkje i samsvar med arbeidsmiljølova. Hald kjeft og jobb er mange stader omkvedet. Dette må det verte slutt på. Lærdal sjukehus sine tilsette sjukepleiarar sitt varsko kan gjelde i heile Helse Førde. Dersom ikkje Jon Bolstad og co snart tek ansvar for dei tilsette sin arbeidssituasjon både i Lærdal, Eid og ikkje minst ved Førde Sentralsjukehus står føretaket snart overfor ei stor bemanningskrise. NSF har aldri før opplevd så stor kollektiv frustrasjon, motlause og resignasjon på situasjonen i Helse Førde. Dette må politikarar, fylkeslegen, styret og administrasjon i Helse Førde ta på alvor. Det som er trist, er at eg trur ikkje dei bryr seg, skriv Oddgeir Lunde.

• Les saka i Fjordabladet ved å klikke her eller på overskrifta

Helsepolitisk debatt i Vestlandsrevyen (fra Stord sjukehus)

NRK VESTLANDSREVYEN Hordalandspolitikerne er enige om at Stord sykehus og andre lokalsykehus skal bestå. Men hvordan eldreomsorgen skal styrkes er det delte meninger om.

– For få omsorgsboliger
– Vi har for få hender og for få plasser, slår Arbeiderpartiets Dag Ole Teigen fast.

Verken de borgerlige eller Rødts partileder var fornøyd.
– Hovedansvaret ligger ikke på kommunene, men på Stortinget. Dette er en sektor hvor det er nødvendig å øremerke midler. Og det må satses på mer utdanning, mener Torstein Dahle.

KrFs Laila Dåvøy mener regjeringen bygger for få sykehjem og omsorgsboliger:
– Det ble sendt 5000 søknader om å bygge omsorgsboliger i 2008. Regjeringen kan kun tilsagn til 1000 av dem. Det er for lite, sier Dåvøy.
– Vi øremerker midler til dette og i år har vi gitt midler til 2500 boliger, svarte Hordaland Ap sin helsepolitiker på Stortinget Dag Ole Teigen.

• Se debatten og les mer om helsepolitikk foran valget på NRK Hordalands sider ved å klikke her eller på overskriften

Har ikkje vakter til akuttmedisin

Sidan tysdag har sjukehuset i Lærdal ikkje teke inn akuttmedisinske pasientar: Omorganiseringa ved sjukehuset har ikkje nok folk til å ta vaktene.

- Eg hadde ikkje trudd det var mogleg at ein slik situasjon kunne oppstå. Eg manglar ord for å seie kva eg føler, seier lokalsjukehusforkjempar Bente Øien Hauge.

Skulle bli betre
Omorganiseringa av sjukehuset skulle gjere at vaktplanane vart meir robuste enn tidlegare. Men allereie første dagen måtte sjukehuset sende akuttmedisinske pasientar til Førde, fordi dei på grunn av sjukdom ikkje klarer å fylle vaktlistene.

Direktør Arve Varden ved medisinisk klinikk i Helse Førde avviser kritikken, og meiner situasjonen er udramatisk.
- Eg kan ikkje meine noko om at det har blitt sjukemeldingar. Vi meiner at vi sikrar pasientane våre eit best mogleg medisinisk tilbod ved å organisere tenestene våre på denne måten, seier han.

- Ikkje godt nok
Bente Øien Hauge slår seg likevel ikkje til ro med svaret frå Helse Førde. Ho er rysta over situasjonen som har oppstått ved sjukehuset i Lærdal.
- Det er overhodet ikkje godt nok. Helse Førde har ansvar for å organisere sjukehuset slik at det kan halde ope. Det er no openberrt at Helse Førde ikkje har klart det, meiner Øien Hauge.

- Det er eg ikkje samd i. Vi er i startgropa på dette. Når det har fått sett seg, og vi har fått organiseringa heilt på plass, så meiner vi at vi har ein meir robust organisasjon, repliserer Varden.
Han meiner omorganiseringa til slutt skal bli til det beste for pasientane.

• Les saka og kommentarane på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta

Samhandlingsreform for sentralisering

LESERINNLEGG I ØSTLENDINGEN, 20. AUGUST 2009

UREALISTISK: Artikkelforfatteren mener det er en misforståelse å tro at utgiftene i sykehusvesenet kan reduseres ved å rette oppmerksomheten mot den kommunal legetjeneste

Stortingsmelding nr. 47 om samhandlingsreformen er en kombinasjon av urealistiske mål og mangel på konsekvensutredning.
Sykehusreformen har vært fullstendig mislykket. Den hadde til hensikt å få utgiftene i sykehussektoren under kontroll. På syv år har utgiftene til spesialisthelsetjenesten vokst fra 53 til 103 milliarder, dvs. nesten en dobling. Denne Stoltenberg-reformen ble gjennomført med begeistret støtte fra H og Frp, da man valgte en forretningsmessig organisering av det offentlige sykehusvesen. De tre store partier kan ikke reversere reformen uten "å miste ansikt".

Det er en misforståelse å tro at utgiftene i sykehusvesenet kan reduseres ved å rette oppmerksomheten mot den kommunal legetjeneste. Den kommunale legetjeneste fungerer i hovedsak utmerket. Den nye fastlegeordning synes i hovedsak å være en stor suksess. Svakhetene synes knyttet til "pasientrollen", til pasienters behov for koordinerte tjenester og til at noen (fortrinnsvis de store byer) har problemer med å finne sykehjemsplasser til pasienter som er ferdigbehandlet i sykehusene. Denne type problemer kan trolig løses ved enklere virkemidler.

I stedet foreslås en storstilt reform der den kommunale legetjeneste bemannings- messig skal styrkes med sikte på forebyggende helsearbeid og fastleggelse av diagnoser på et stadium da sykdom er lettere å kurere.
Dette er bak mål av to grunner. For det første, forebyggende helsearbeid har allerede et betydelig omfang både når det gjelder å endre folks livsstil og matvaner. Det er derfor trolig svært begrenset hva man kan oppnå ved en opptrapping av denne innsatsen. For det andre, det å stille riktig diagnose for alvorlige sykdommer særlig på et tidlig tidspunkt i sykdomsforløpet er ofte komplisert og krever spesialistkompetanse. Et slik spesialistansvar kan ikke overføres til kommunene uansett hvor store de måtte være.

På en slik urealistisk bakgrunn synes man å tro at antall sykehusinnleggelser kan reduseres. For å sikre en slik effekt skal kommunene være forpliktet til å betale en andel av sykehusenes utgifter til pasientbehandling. Hvis en slik incentivordning vil ha noen effekt, så vil man nok unngå unødvendige innleggelser, men man risikerer også at innleggelser av trengende pasienter unngås eller iallfall forsinkes. Forsinkete innleggelser vil i tillegg til ulempene for pasienten, trolig kreve en mer omfattende sykehusbehandling og derved øke sykehusenes utgifter.

Reformforslaget sier ikke noe om sammenslutning av kommuner, men ivrige tilhengere av kommunesammenslutninger innen Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, samt trolig en del i Arbeiderpartiet, vil nok hevde at man endelig har en holdbar begrunnelse for kommunesammenslutninger. Det er altså en fare for at den mislykkede sykehusreform søkes løst ved "en samhandlingsreform" som helsemessig trolig vil representere et gigantisk slag i luften, men som vil kunne rasere kommuneinn-delingen i landet. Underfinansiering av sykehusene virker sentraliserende (forsøk på nedleggelse av lokalsyke- husene) og tendensen vil trolig bli forsterket ved Samhandlingsreformens potensielle kommuneinndelingskonsekvenser.

Det mest groteske ved melding nr. 47 er den totale mangel på utredning av de økonomiske og administrative konsekvenser. Kapitel 18 som skal behandle disse forhold, gir bare et sammendrag på én side over intensjonene med reformforslaget. Man kan stille seg spørsmålet om hvorfor det framlegges drastiske reformforslag uten at konsekvensene er utredet.
Forklaringen ligger i folkevalgtes ønske om å vise handlekraft i en tidsalder preget av meningsmåling om så vel folkevalgte som partier. Handlekraft uten konsekvensutredning kan karakteriseres som "uansvarlig handlekraft". Den politiske risiko ved uansvarlig handlekraft er liten hvis man klarer å samle bred enighet på Stortinget, slik at alle store partier står bak vedtakene. Sykehusreformen ble vedtatt av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, slik at ansvaret i realiteten er pulverisert.

Stein Østre,
Høgskolen i Hedmark, Rena

• Les innlegget i Østlendingen ved å klikke her eller på overskriften

Helseforetakene bør avvikles

LEDER I NATIONEN, 24.08.09 Helseforetakene er i alvorlig pengeknipe. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) har bestemt seg for å sette hardt mot hardt – det skal bli slutt på de massive årlige underskuddene. Derfor går en rekke sykehus nå gjennom en vond slankekur hvor leger sies opp og investeringer legges på is. Det triste er at også pasientene blir skadelidende. Lengre behandlingskøer er allerede et faktum innen enkelte felt.

I utgangspunktet gjør Hanssen det riktige. Også sykehussektoren bør kunne forholde seg til et budsjett. Praksisen med å satse på tilgivelse, ikke tillatelse, må stoppes. Helsesektoren har fått sine bevilgninger økt med 35 prosent på fire år. I rene tall er det 24 milliarder kroner – bare i økte budsjetter. I all hovedsak er det de regionale helseforetakene som stikker av med økningen. Og selv om store deler av tilleggene for 2009 går til pensjonsutbetalinger, har de rødgrønne hvert år også bevilget penger til å øke aktiviteten på sykehusene.

Vi tror ikke at Hanssens medisin er virksom eller dyptgripende nok. Helseforetaksmodellen, som ble innført under Stoltenberg I i 2001, legger grunnlaget for mange av problemene vi ser i dag. Innsatsstyrt finansiering, økonomisk målstyring og bedriftsstruktur har ikke vært en suksessoppskrift. Fredag tok Tormod Hermansen, nestor innen markedsreformer i offentlig sektor i Norge på 1990-tallet, til orde for å avvikle hele foretaksmodellen, slik også KrF, SV og Sp ønsker. «Markedstilpasningene fungerer dårlig. Det betyr både ekstra kostnader og mer byråkrati», konkluderte Hermansen i Klassekampen.

Den samme konklusjonen trakk politikerne i Skottland da de overtok helsevesenet fra det britiske parlamentet i 1999. Ifølge en reportasje i Aftenposten i sommer, ble markedsmekanismene kastet på båten. Nå holder sykehusene budsjettene. Det skotske parlamentet har riktignok økt bevilgningene til helsevesenet kraftig, i snitt med 8,1 prosent årlig siden 2000. Dette er likevel mindre enn i Norge. Her har utgiftene til helsevesenet økt med 8,4 prosent årlig. Som kjent har milliardoverskridelser kommet på toppen.

Helseminister Hanssen har skrevet ut sin medisin for å få et bedre drevet helsevesen. Vi tror han skulle vært enda modigere. Helseforetakene bør avvikles.

• Les lederen på Nationens nettsider ved å klikke her eller på overskriften

SV: Høyresidens eventyr om helsekøer

Fra Audun Lysbakkens blogg, 24. august 2009

Høyresiden har gått høyt på banen de siste dagene, med offensive påstander om at de kan fjerne helsekøene. At løsningene deres vil bringe oss raskt i retning det klassedelte og privatiseringsklare helsevesenet som Manifest Analyse advarer mot i sin rapport, skal få ligge i denne omgang. Men påstanden om private klinikkers kapasitet bygger også på sviktende forutsetninger. Jeg har snakket om det i et intervju med Dagbladet i dag.

Høyre har påstått at privat sektor står klar til å behandle 25 000 pasienter, og at helsekøene derfor kan reduseres tilsvarende hvis bare staten tar de private i bruke. Det er bare to haker ved det hele. For det første kan de private sykehusene ikke bekrefte at de har en slik ledig kapasitet. I SVs rapport om høyresidens politikk har vi videreformidlet en bekreftelse fra Privatsykehusenes Fellesorganisasjon, om at denne kapasiteten ikke kan dokumenteres, men er en “påstand” fra Høyre. Det vil jo også være slik at mange av de menneskene som skal gjøre jobbene i et privat system med flere oppgaver vil måtte rekrutteres fra det offentlige. Altså vil kapasiteten der gå ned. For det andre har Høyre aldri foreslått å bevilge ekstra penger til å kjøpe tjenester av private. Pengene skal tas innenfor rammen av helsebudsjettet, skal vi tro Høyres forslag i Stortinget. Ergo vil den økte kapasiteten i det private gå hånd i hånd med redusert kapasitet i det offentlige, hvor det må kuttes tilsvarende. Slikt blir det ikke reduserte køer av.

Helsevesenet vårt bør gå i stikk motsatt retning. Mindre markedsmekanismer og mindre stykkprisfinansiering vil gi mer effektivitet og mindre byråkrati. Foretakene bør erstattes av mer direkte demokratisk styring. Dette har de gjort i Skottland, med svært gode resultater for både helsevesenets økonomi og tilbudet til pasientene.

• Les saken og følg lenkene på Rett venstre ved å klikke her eller på overskriften

"Jukse-Hanssen" - tvil om grunnlaget for samhandlingsreformen

MORGENBLADET
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen misbruker og fordreier tre forskningsrapporter for å kutte 550 000 liggedøgn ved norske sykehus.
(…)
Spørsmålet er om plasser som Søbstad virkelig kan spare 400 000 av de 550 000 liggedøgnene Bjarne Håkon Hanssen mener er unødvendige på norske sykehus.

Dr.med. Terese Folgerø er eldreoverlege i Tromsø. Hun mener forskningen det er referert til som dokumentasjon for Samhandlingsreformen, er brukt helt feil, og ikke underbygger det som legges frem. Følgerø mener Søbstad er et interessant eksempel på hva man kan få til, men at resultatet derfra er altfor tynt som grunnlag for å gjennomføre en stor helsereform.
Helge Garåsen er kommuneoverlege i Trondheim. Der brukte han ifølge Kommunal Rapport sin administrative tyngde til å opprette etterbehandlingsavdelingen på Søbstad. Deretter tok Hanssen ham med til departementet for å skrive helsereform. Garåsen er også forfatteren bak det eneste forskningsprosjektet Hanssen har å vise til når det gjelder etterbehandlingsavdelingenes besparende og helsefremmende effekt.

– Etterbehandlingsavdelinger er nyttige for en gruppe pasienter, men selve Samhandlingsreformen handler om mye mer, som bedre primærhelsetjeneste, sier Garåsen.
– Føler du deg trygg på at din undersøkelse av 142 pasienter gir grunnlag for å si at 400 000 liggedøgn på norske sykehus er unødvendige?
– Ja.

Folgerø er uenig. Hun viser til at bare rundt 70 pasienter fikk etterbehandlingstilbudet, såkalt intermediærbehandling, på Søbstad.
– Er det mange nok til at vi skal endre struktur og finansiering av helsetjenesten i hele landet? Det mangler en vitenskapelig undersøkelse av et større antall pasienter. Garåsen har, så vidt jeg vet, ikke identifisert hva som eventuelt er de avgjørende faktorene som bidrar til forskjeller mellom de to pasientgruppene han har sett på, sier Folgerø.

Kildens uklare utspring.
Eldreoverlegen etterlyser regnestykket og forskningen bak anslaget om at over en halv million av liggedøgnene på norske sykehus er unødvendige. I stortingsmeldingen er det ikke presentert noe regnestykke, men leseren bombarderes med ulike tall og undersøkelser før anslaget kommer.

«I 2007 var det 415 000 øyeblikkelig hjelp-innleggelser i norske sykehus. 55 pst. av disse skjedde uten at fastlegen var involvert. En studie gjort i 2007 viste at inntil 50 pst. av disse igjen kunne ha vært unngått hvis det hadde vært bedre tilgjengelig informasjon i kommunen om pasienten og det hadde vært alternativer på kommunalt nivå. Med en gjennomsnittlig liggetid på fem døgn, utgjør dette om lag 500 000 liggedøgn per år.»

En enslig lege.
Av fotnoten fremgår det at den omtalte studien er en undersøkelse av henvisningene fra en enkelt allmennpraktiker i Storbritannia, titulert Avoidable referrals? Analysis of 170 consecutive referrals to secondary care.
– Dette beskriver lokale forhold, og en enkelt leges praksis og betraktninger. Det er interessant nok i seg selv. Men å bruke det som grunnlag for å beregne hvor mange liggedøgn man kan spare i Norge, eller i Storbritannia, for den saks skyld, er fullstendig uforståelig, sier Folgerø.

Selv om denne legen tilfeldigvis skulle være representativ for britiske forhold, er det problematisk å overføre det til Norge. Folgerø forklarer at mange av de unødvendige henvisningene skyldes at legen jobber alene og ikke i fellesskap med andre allmennleger, noe som er vanlig i Norge.

En uenig forsker.
Hanssen har mer:
«I et doktorgradsarbeid i 1999 er det konkludert med at 24 pst. av innleggelser ved medisinsk avdeling i Tromsø ikke hadde medisinsk nytte av oppholdet.»

Vi ringer Bjørn Odvar Eriksen, overlege ved medisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge, som står bak denne doktoravhandlingen.
– At det ikke kommer noe særlig ut av en høy andel innleggelser, er ikke særlig originalt, det har vært vist i forskningen siden 1970-tallet. Det nye vi viste var at man ikke kan forutsi med tilstrekkelig grad av nøyaktighet hvem som vil ha nytte av et sykehusopphold, sier Eriksen.

Han forklarer videre:
– Hvis man forsøker å gjennomføre en politikk der antall innleggelser skal kuttes kraftig, vil mange som har nytte av det ikke bli innlagt. Pengene en sparer, står ikke i noe rimelig forhold til de helsemessige tapene en vil få, fastslår Eriksen.

Hans andre funn var at de «unødvendige pasientene» uansett har lavere kostnader enn gjennomsnittspasienten.
– Det skyldes først og fremst at de har kortere sykehusopphold. Det betyr at besparelsen ved å redusere unødvendige innleggelser uansett ikke vil stå i forhold til den andelen disse innleggelsene utgjør.

Besparelsene i Hanssens regnestykker er derimot basert på at de unødvendige pasientene har gjennomsnittlig antall liggedøgn som andre pasienter i samme gruppe.

En doktorgrad om Fonna.
Men vent! Hanssen har mer forskning på lager: En undersøkelse av Helse Fonna i Hordaland viste ifølge stortingsmeldingen «at et tett samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten kunne redusere antall innleggelser med minimum åtte prosent». Studien er Odd Jarle Kvammes doktorgrad. I forsøket ble det lagt til rette for mer kontakt mellom allmennleger og sykehusleger. Blant annet skulle allmennleger som vurderte å legge inn pasienter ringe en sykehuslege og diskutere alternativer til innleggelse.

Vi ringer Kvamme.
– I doktorgraden står det at volumet på innleggelsene ikke ble mindre sammenlignet med kontrollsykehuset, der det var «business as usual».
– Det er riktig, sier Kvamme.

Han forklarer at studien også har en «kvalitativ» del der legene forteller hvordan de opplever de nye rutinene. Der fremkommer det at legene mener det bidrar til å redusere innleggelser. Men denne effekten viser seg ikke når antallet innleggelser i perioden telles opp.

– Er det riktig å bruke denne studien som bevis for at antallet innleggelser kan reduseres med åtte prosent?
– Nei, ikke akkurat denne studien. Men det er ikke problematisk, siden andre undersøkelser internasjonalt kommer til lignende konklusjoner, sier Kvamme.

Men det er nettopp Kvammes studie fra Helse Fonna departementet viser til som kilde for anslaget om unødvendige innleggelser.

Sparereform?
Terese Folgerø mener det oppsiktsvekkende i Garåsens avhandling er hvor mange eldre pasienter, både fra Søbstad og i sykehusgruppen, som raskt legges inn igjen på sykehus etter at de er utskrevet. Det betyr kanskje at de ikke fikk god nok behandling i første omgang.
– Kan det tenkes at kunnskapen om aldring og sykdom er for dårlig både på sykehus og i kommuner? En grundig vurdering av slike spørsmål mangler, sier Folgerø.

Hanssens stortingsmelding peker på at svært mange av de eldre pasientene har mange diagnoser på en gang.
– Andres undersøkelser har vist at det er bedre resultater for eldre pasienter som blir behandlet på spesialiserte geriatriske avdelinger. Er det intermediæravdelinger vi trenger, eller er det utbygging av geriatrisk kompetanse på sykehus og i kommuner og gjeninnføring av generelle indremedisinske avdelinger på sykehusene, som er løsningen? spør Folgerø.
– Men flere geriatriske avdelinger på sykehus koster. Er dette egentlig en sparereform forkledt som løfter om bedre behandling?
– Det er et godt spørsmål. Hvordan de foreslåtte tiltakene skal kunne gi reduserte kostnader uten at helsetilbudet samtidig blir dårligere, er ikke gjort rede for. Dersom Garåsens doktoravhandling, som redegjør for resultatet av et tilbud til 70 pasienter, underbygger dette, er det altfor tynt, etter min oppfatning, sier Folgerø.

Hun mener det er misvisende å kalle Stortingsmelding nr. 47 for «Samhandlingsreformen». Hun sammenligner den med den trojanske hesten:
– Vakker og fristende, men innholdet kan tenkes å være skadelig.

• Les hele saken på Morgenbladets nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Advarer mot klassedelt helsevesen

DAGENS NÆRINGSLIV/NTB Professor i sosialmedisin advarer mot et klassedelt helsevesen etter som stadig flere har privat helseforsikring som sikrer dem raskere behandling.

180.000 personer har privat helseforsikring i Norge i dag. Det er en seksdobling siden 2003 da under 25.000 hadde slik forsikring.
I all hovedsak er det forsikringsavtaler med bedrifter som står for veksten. Fortsetter økningen i samme tempo, vil over 1 million ha privat helseforsikring her i landet om seks år, skriver Dagbladet.
Rapporten «Klassedelt helsevesen?» – laget av tenketanken Manifest Analyse – dokumenterer den voldsomme veksten i private helseforsikringer.

Friskeste først
Professor i sosialmedisin Steinar Westin har skrevet forordet til rapporten. Han advarer mot konsekvensene av utviklingen:
– Vi har nærmest tatt det for gitt at det norske helsevesenet ikke medvirker til at «Jørgen hattemaker» får en tidligere død enn «Kong Salomo». Dette likhetsprinsippet er det bred politisk enighet om, men det kan nå være truet, sier Westin til Dagbladet.
Han legger til at det er lett å forstå at folk vil forsikre seg, men:
– Vi risikerer å få et samfunn hvor vi prioriterer de rikeste og de friskeste. Hvor det er lommeboka som bestemmer hva slags hjelp man får.

• Les resten av saken på Dagens Næringslivs nettsider ved å klikke her eller på overskriften

De borgerlige vil avvikle helseforetakene

DAGBLADET - Bør legges ned så fort som mulig.

De fire ikke-sosialistiske partiene er enige om å avvikle de regionale helseforetakene.
- Vi kommer til å gå hardt til verks dersom vi kommer i posisjon, sier KrF-leder og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten til Dagens Næringsliv.
Høybråten mener at helseforetakene har spilt en viktig rolle, men at jobben nå er gjort. Han mener at de fire regionale foretakene nå er i ferd med å bli et unødvendig byråkrati.
- De regionale foretakene har gjort seg overflødige. Nå leter de etter jobb. Det bør de ikke få gjøre. Vi har tidligere vært lojale mot reformen, men nå er dette ett av de viktige grepene vi vil gjøre i helsevesenet, sier Høybråten.

Harald T. Nesvik (Frp) har dårlig tid:
- De regionale helseforetakene vil vi legge ned så fort som mulig. De har gjort Norge om til fire helserepublikker, i stedet for ett Helse-Norge, sier han.

Også Høyre-leder Erna Solberg og Venstres nestleder Trine Skei Grande sier til avisen at de stiller seg bak avvikling av de regionale helseforetakene.

• Les saken på Dagbladets nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Hermansen råder Ap til å avvikle helseforetakene

KOMMUNAL RAPPORT - Vi bør tenke forfra igjen og avvikle helseforetakene. Det sier tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen til Klassekampen.

- Når man forsøker å lage et marked der det ikke er grunnlag for det, fungerer det ikke. Da blir det både ekstrakostnader og mer byråkrati. Innen helsesektoren ser vi at disse markedstilpasningene fungerer dårlig, sier Hermansen, som la grunnlaget for mange av markedsreformene i offentlig sektor på 1990-tallet gjennom innstillingen "En bedre organisert stat".

- Jeg er ikke noen fundamentalist som er en enten veldig for eller veldig mot marked, sier han i dag.

Hermansen mener det i dag er en ubalanse mellom markedsstyring og politisk styring i helsevesenet. Dagens foretaksmodell er i stor grad basert på marked og konkurranse gjennom ordningene med innsatsstyrt finansiering, økonomisk målstyring og bedriftsstruktur.

Hermansen har vært både statssekretær og departementsråd for Ap, og var administrerende direktør for Televerket da det statlige telefonmonopolet i 1995 ble avviklet og erstattet av Telenor, som han var konsernsjef for fram til 2002.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

Aurland: – Spring frå ambulanselovnader

SOGN AVIS Harald Sjursen etterlyser skikkeleg svar frå statsministeren om ambulansetenesta.
– Får eg ikkje skikkeleg svar frå statsministeren på breva mine rundt ambulansetenesta i Aurland sluttar eg med politikk og avstår frå å røysta ved valet, seier Harald Sjursen.

Ap-veteranen frå Flåm sender midt i valkampen ein skikkeleg kilevink mot leiinga i moderpartiet, partiet han har tent i 55 år.

Brot på program
Bakgrunnen er ambulansetenesta i Aurland og det han hevdar er eit klart brot på programmet «Ny solidaritet» frå 2005.
Programmet slår fast følgjande: «Arbeiderpartiet vil sikre et desentralisert sykehustilbud som blant annet sørge for nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, samt en ambulanseteneste over hele landet som har god beredskap og forsvarlig responstid».

Tåkesvar
– På alle punkta har Arbeiderpartiet og regjeringa svikta totalt, meiner Sjursen.

I ni år har han stått på barrikaden for ei god ambulanseteneste i kommunen. På kontoret i heimen har han ein fyldig bunke papir som viser korrespondansen gjennom alle desse åra. Resultatet er i motsetnad til papirbunken tynn. I dag står Aurland utan fast stasjonert ambulanse i kommunen.

Sjursen er opprørt over at ein kommune som i sommarmånadene er vitja av rundt 40.000 menneske kvart døgn – altså som ein over middels stor norsk by – har ein ambulanse på vakt, stasjonert i nabokommunen Lærdal, 20 minutt unna Aurlandsvangen.

Til statsministeren
Det vil han ikkje finna seg i. Difor har han sendt tre brev om forholdet direkte til statsminister Jens Stoltenberg.
– Etter det første brevet fekk eg svar frå statsministerens kontor om at dei hadde merka seg innspela mine, seier Sjursen.
Det svaret slo han seg ikkje til ro med. Ei god veke seinare sende han eit nytt brev der han bad om svar på kva som ville bli gjort med innspela i god tid før valet.
– Det var nettopp innsatsen vår i Aurland Ap som var «vektskåla» for at Arbeidarpartiet fekk to representantar på Sogn og Fjordane-benken etter sist val, seier Sjursen og viser til at Aurland var den fjerde største Ap-kommunen i fylket etter valet.
Om han ikkje snart får svar trugar Sjursen med å verta heimesitjar ved stortingsvalet i september.

• Les saka i Sogn Avis ved å klikke her eller på overskrifta

LO vil endre regnskapssystemet for sykehusene, sikre en desentralisert sykehusstruktur og ha medarbeiderinitiert omstilling

Utdrag fra kapitlet "Helse og omsorg" i LOs handlingsprogram, vedtatt på LO-kongressen 11.-15. mai 2009

Helseforetakene må benytte regnskapsprinsipper som fremmer politisk oversikt, innsikt og god drift. Nødvendige omstillinger for å utvikle en best mulig offentlig helsesektor må bygge på metoder som setter medarbeidernes kunnskaper, motivasjon og engasjement i sentrum, såkalt medarbeiderinitiert omstilling (MIO).

Nasjonal helseplan må utvikles til et forpliktende strategisk styringsredskap vedtatt av Stortinget. Planen må ivareta behovet for et fullverdig behandlingstilbud, en desentralisert sykehusstruktur, styrket kommunehelsetjeneste, kvalitetsstandarder og tverrfaglig kompetanse- og utdanningsplan som ivaretar det framtidige personellbehovet, herunder helsefagarbeidere.


• Les hele LOs handlingsprogram ved å klikke her eller på overskriften

Debattmøte om sykehuspolitikk 27. august i Kongsberg

Debattmøte mellom stortingskandidatene i Buskerud om helsepolitikk, New Public Management og sykehusorganisering. Med Laila Gustavsen (AP), Lena Raitan (SV), Ulf Erik Knudsen (FRP), representant til Venstre, Miljøparti De Grønne, Rødt

Dato: 27. august 2009
Tid: 19:00 - 22:00
Stad: Kongsberg Videregående Skole, Auditoriet


E-post: gernot_ernst@yahoo.no

–Vi har et fantastisk sykehus på Notodden

TELEN Marit Ryen Skullerud frykter sentralisering og at sykehuset på Notodden kan bli et distriktsmedisinsk senter. – Det må ikke få skje.

Som pasient har hun til fulle sett hvor stor forskjell det er å ligge på et stort sykehus i forhold til å ligge på lokalsykehuset. Kvaliteten på opplevelsen av det å være pasient på Notodden kan ikke sammenliknes med et storsykehus.

Mangelfull omsorg
– Det er så himmelvid forskjell mellom Ullevål universitetssykehus og det sykehuset vi har på Notodden at vi som pasienter virkelig må si ifra. Vi må som pasienter ta vår del av sykehuskampen. Det er tross alt pasientene det handler om. Jeg opplevde på det store sykehuset i Oslo at ingen hadde tid til meg, standarden var elendig og maten ikke god. Slike faktorer er viktig når en er syk etter en operasjon og forsøker å komme til hektene, sier Marit Ryen Skullerud, som ikke vil bli opplevd som ei som klager og syter. Hele hennes poeng er fokus på forskjellen mellom et storsykehus og et lokalsykehus.

Ved to anledninger har hun hatt et dårlig møte med Oslo-sykehuset. Hun understreker at det ikke handler om den medisinske behandlingen i form av operasjoner i 2006 og 2008, men om omsorgen, pleien og respekten. En utslitt syntetisk, sykehuspysj med en knapp og en morgenkåpe som var så slitt at man kunne se igjennom de. Det gjorde henne ikke friskere.

De gir omsorg
– Jeg følte meg som en pakke da jeg lå i Oslo. De bare løp og var ikke til stede for meg. En infeksjon fikk utvikle seg i hånda der kanylen satt uten at det ble gjort noe. Jeg trodde jo det skulle være slik. Da jeg kom til Notodden hadde pleierne tid til meg, de brøy seg og lurte virkelig på hvordan jeg hadde det. De ga virkelig omsorg. Slike kvaliteter skal vi legge vekt på. Det har stor betydning for enkeltmennesket og jeg er sikker på også at det har betydning i forhold til det å bli frisk.

• Les saken i Telen ved å klikke her eller på overskriften

Høringsmøte Lokalsykehusstrategien, Sandnessjøen 24. september

Helse Nords lokalsykehusstrategi sendes på høring 4. september med høringsfrist 23. oktober. I høringsperioden holdes det åpent høringsmøte for alle interesserte den 24.09.2009 kl. 17.00–20.00 i Sandnessjøen

Fra Helse Nord deltar prosjektleder for Lokalsykehusstrategien, Oddvar Larsen, og fagdirektør Jan Norum. Det skal også delta medlemmer fra prosjektgruppa.

Møtet er åpent for alle interesserte. Det blir sendt ut invitasjoner til kommunepolitikere, regionråd, fylkespolitikere, sametingspolitikere, fastleger, folkebevegelsen for lokalsykehus, brukerorganisasjoner, eldreråd og media. Møtet blir også annonsert i aviser.

• Les mer på Universitetssykehuset Nord-Norges sider ved å klikke her eller på overskriften

Skottland tok sykehusene tilbake

For 12 år siden begynte norske sykehus å få pengene sine etter «butikkmetoden». Siden har underskuddene vært enorme. I Skottland har de kastet ut hele markedsmekanismen. Nå holder sykehusene budsjettene.

• Les hele saken på Aftenpostens nettsider ved å klikke her eller på overskriften