Uttalelse 04: Bevar turnusordningen for leger!

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene tar avstand fra Helsedirektoratets forslag om å innføre en fordeling av nybegynnerstillinger for leger basert på søknader i stedet for dagens fordeling av turnusplasser basert på loddtrekning.

En ny trussel mot helsevesenet i distrikts-Norge er underveis. Fordelingen av turnusplasser ved loddtrekning har i flere tiår skaffet nyutdannede leger til alle deler av landet, og på den måten bidratt til mest mulig likeverdige helsetjenester uavhengig av hvor folk bor.

Turnuslegene er en viktig ressurs for lokalsamfunn i distrikts-Norge. Både kommuner og lokalsykehus har en viktig rolle i det norske helsevesenet for å sikre opplæring av nyutdannede leger.

Folkebevegelsen for lokalsykehusene frykter at forslaget fra Helsedirektoratet vil føre til sviktende rekruttering av unge leger til kommunehelsetjenesten og lokalsykehusene i Distrikts-Norge. De foreslåtte endringene er ikke konsekvensutredet og savner faglig forankring.

I et opprop i VG tidligere i år protesterte leger og legestudenter mot forslaget. Turnustjenesten for leger er en del av helsevesenets arvesølv", skrev de. Lokale sykehusaksjoner, fagbevegelsen, politikere og andre må nå på banen og si ifra.

Landssamling i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011

Uttalelse 05: Krav til innføringa av samhandlingsreformen

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene stiller krav ved innføringen av Samhandlingsreformen. Fullverdige lokalsykehus er en forutsetning for en vellykket samhandlingsreform!

• Befolkningen må fortsatt sikres grunnleggende tjenester som akuttberedskap, fødetilbud og behandling av vanlige sykdommer og skader på sine lokalsykehus. Samhandlingsreformen kan ikke erstatte tilbud som er fjernet eller vedtatt fjernet på lokalsykehusene.
• Lokal- eller distriktsmedisinske sentre må bygges opp over tid. De må komme i tillegg til, ikke i stedet for, lokalsykehus.
• Brukergrupper og ansatte i helsetjenesten må få reell innflytelse i prosessene framover.
• Mangel på ressurser til sykehusene vil føre til ytterligere nedbygging/nedlegging av viktige tjenester og ramme pasientene.
• Kommunal medfinansiering vil skape press på kommunene for å kjøpe minst mulig spesialisthelsetjenester, og kan dermed redusere det samlede helsetilbudet og øke ulikhetene.
• Pasienter må raskt kunne undersøkes av spesialist når det trengs for å stille diagnose og få behandling! Når det gjelder alvorlige sykdommer som bl.a. kreft, er tidsfaktoren ofte avgjørende.
• Det må gis øremerkede tilskudd og nok tid til at kommunene kan bygge opp egne tilbud.
• Regjeringen må ta lærdom av NAV-reformen og vedta statlig fullfinansiering av nødvendig rekruttering og oppbygging av kompetanse i kommunene.
• Kvalitetssikring og kontinuerlig evaluering må være sentrale elementer i Samhandlingsreformen.
• Den bedriftsøkonomiske helseforetaksmodellen er til hinder for en vellykket Samhandlingsreform og må derfor avvikles. Bedre samhandling i helsetjenesten forutsetter at kommunene og sykehusene er likeverdige partnere.

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Oslo, 9. oktober 2011

Uttalelse 06: Aker sykehus må bevares!

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at den pågående rasjonaliseringen av sykehustilbudet i Oslo-området stanses. Det bærer mot fullt kaos og havari. Den pågående nedleggelsen av Aker sykehus er en forvaltningsskandale som bør få følger for de ansvarlige.

Det har vært påstått at Aker er et nedslitt sykehus. Dette er en grov manipulasjon av virkeligheten. Bygningsmassen på Aker er i utmerket stand, og behovet for investeringer i rehabilitering og nybygg er mye mindre enn på Ullevål, der 58% av bygningsmassen er vurdert å være i svært dårlig forfatning.

Det blir overhodet ikke tatt hensyn til prognoser som varsler en meget stor befolkningsvekst i hovedstadsområdet. Allerede nå ser man at en illevarslende utvikling er på gang, med sviktende budsjettstyring og voksende behandlingskøer.

Vi krever at Aker sykehus gjenopprettes og videreutvikles som et fullverdig lokalsykehus.

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, 9. oktober 2011.

Uttalelse 07: Den medisinske akuttberedskapen må bestå på Moss sykehus frem til nytt Østfoldsykehus åpner!

Folkebevegelsen for lokalsykehusene krever at den medisinske akuttberedskapen på Moss sykehus skal bestå frem til Kalnes sykehus åpner i 2015-2016, slik det ble lovet i 2010!

Ledelsen for sykehuset i Østfold har nå gått tilbake på dette løftet, og vil nedlegge den medisinske akuttberedskapen allerede i 2012, som er fem år før nytt sykehus åpner.

Kirurgien på Moss sykehus ble lagt ned i 2007. Fredrikstad sykehus er pr i dag overbelastet, med korridorpasienter og lange ventetider. En prematur flytting av akuttberedskapen fra Moss sykehus til uegnede lokaler i Fredrikstad for de rundt 100.000 innbyggere som i dag har sitt tilbud i Moss, kan føre til kaos og bli en belastning både for pasientene og fagmiljøet.

Landssamlingen i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, 9. oktober 2011

OUS: Frykter at pasientene rammes

NRK 9. OKTOBER 2011 Tillitsvalgt Aasmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus frykter dårligere behandlingstilbud, lange ventelister og et ødelagt fagmiljø.

Bredeli er kritisk til den store sammenslåingen av sykehus, som førte til at Oslo universitetssykehus ble opprettet i 2009, og mener det ligger altfor lite penger i budsjettene.

For et par uker siden ble universitetssykehusets eier Helse Sør-Øst kalt inn på helseministerens kontor for å svare på hvorfor Oslo universitetssykehus bruker over 1 million kroner for mye hver eneste dag. Storsykehuset får krass kritikk for at det ikke har klart å kutte i bemanningen.

• Les også: Legeforeningen: – Trues til taushet
• Les også: Oslo-leger vil ikke til Ahus

– Et svekket pasienttilbud

Bredeli, som representerer 2800 leger, sier til Søndagsavisa på NRK P2 at hans medlemmer frykter at dette vil ramme liv og helse.

– Sykehusene i Oslo ble fusjonert uten at det var gjort en faglig, økonomisk eller organisatorisk planlegging av dette. Vi har hele tiden påpekt konsekvensene av dette, og hvor umulig det har vært å få dette til. Nå ser vi at de negative konsekvensene er i ferd med å komme i form av demotiverte medarbeidere, som ikke får gjort arbeidet sitt på en ordentlig måte, sier han.

Slik beskriver Bredeli dagens situasjon:

– Operasjoner og behandlinger må strykes, ventelistene øker, og hele den driftsmessige situasjonen ved sykehusene har blitt så vanskelig at det blir umulig å videreføre dagens situasjon, sier han.

– Noen av omorganiseringene har ført til et svekket pasienttilbud. Delvis innenfor slagbehandlingen, som hadde et høyt og profesjonelt nivå i Oslo. Der har man valgt å redusere kvaliteten for å spare penger i den andre enden, fortsetter han.

Frykter kollaps

Oslo universitetssykehus står for rundt en tredjedel av landets spesialisthelsetjeneste, to tredjedeler av behandlinga gis til pasienter fra lands- og regionnivå. Foretaket er den største utdanningsinstitusjonen innen helsevesenet, og står for mer enn halvparten av den medisinske forskningen i Norge.

Pengebråket rundt sykehuset førte til at administrerende direktør Siri Hatlen gikk av som leder 6. juni 2011. Jan Eirik Thoresen er konstituert som leder for Oslo universitetssykehus

Bredeli frykter at universitetssykehuset nå står foran en kollaps.

– Det innebærer at sykehuset ikke fungerer sett opp mot det samfunnsoppdraget vi har i dag. Dersom vi ikke får de virkemidlene som skal til for å drifte sykehusene fra dag til dag, håndtere og utrede pasientene, så vil kjernevirksomheten vår kollapse, og det vil ramme pasientene, sier han.

Som de ansattes representant i styret har han tatt opp disse problemene, men føler ikke at styret forholder seg til kritikken, fordi de presses av departementet.

– Tar av andres budsjetter

Statssekretær Robin Kåss i Helsedepartementet sier at de har måttet sette ned foten for å stoppe pengebruken.

– Den forrige ledelsen ved sykehuset hadde lagt opp et løp som innebar å bruke penger fra andre sykehus, og det kan ikke vi tillate. Stortinget vedtar fordelingen mellom sykehusene. Når det sykehuset i Norge med desidert størst budsjett legger opp til å tømme kassene i de andre sykehusene, kan ikke vi finne oss i det, sier han.

Kåss sier at de vi veldig glad for at sykehusstyret nå gjør grep.

– Da er det viktig at vi jobber sammen med de ansatte slik at vi får en god drift innenfor et meget godt budsjett.

Bredeli mener det er veldig uheldig at regjeringen har satt seg i en slik situasjon at man har vedtatt norgeshistoriens største omstillingsprosjekt i spesialisthelsetjenesten uten å planlegge det på forhånd.

– Etterpå forsøker man å skyve ansvaret over på de andre sykehusene. Dette er å sette by og land opp mot hverandre. Jeg savner et politisk ansvarlig lederskap som kan ta et oppgjør med dette, sier Bredeli.

Kåss understreker at Oslo universitetssykehus må forholde seg til dagens budsjett.

– De har et budsjett på 17 milliarder kroner. Når et sykehus har fått så mye penger, kan det ikke på eget initiativ velge å bruke mer enn det. Det er en fellespott. Vi har bevilget over 100 milliarder til sykehusene. Disse blir fordelt til alle sykehusene.

• Les denne og hør lydklipp på NRKs sider ved å klikke her eller på overskriften

– Vi gir oss aldri i kampen for sjukehusa

NRK SOGN OG FJORDANE Folkerørsla for lokalsjukehusa har planar om nye demonstrasjonar mot regjeringa sin sjukehuspolitikk.

I desember i fjord samla mellom 1000 og 2000 sjukehusaksjonistar seg utanfor Stortinget i protest mot omstillingane som er skjedd med lokalsjukehusa her.

• LES OGSÅ: Dette er sjukehusstriden i Norge

I tillegg samla tusenvis av menneske seg fleire andre stader i landet.

Varslar nye demonstrasjonar

Denne helga har Folkerørsla for lokalsjukehusa hatt landssamling i Oslo, og på ein pressekonferanse søndag føremiddag la sjukehusaksjonistane fram sine krav.

Det kom fram lite nytt, men frontfigur Bente Øien Hauge kunne fortelje at dei ønskjer å dra i gang nye demonstrasjonar mot endringane som skjer i sjukehussektoren.

• LES OGSÅ: Storstilt julesong for sjukehusa
• LES OGSÅ: Demonstrerte mot føde-nedlegging

– Vi planlegg å ha ein ny demonstrasjon utanfor Stortinget før jul. Sjukehussaka er noko lokalbefolkninga brenn sterkt for, seier Øien Hauge til NRK.no.

– Vi gir oss aldri

Saka har vore svært betent, og har ført til mykje sinne på stader der lokalsjukehus har vore truga.

Helseministeren vart bua ut då ho kom opp på scena under demonstrasjonen utanfor Stortinget i desember i fjor.

– Folket har vist at det er lokalsjukehus vi vil ha. Alle fakkeltoga og demonstrasjonane seier sitt. Vi gir oss aldri. Vi skal halde fram kampen, seier Nils Johan Ystanes frå Odda.

Stor usemje

Det er stor usemje om korleis sjukehusstrukturen bør vere.

Fleire helseføretak har vedteke å leggje ned føde- og akuttfunksjonar på lokalsjukehusa, og regjeringa har støtta fleire av vedtaka som er gjort.

– Vi kan ikkje ha tillit til politikarane når dei godtek nedbygging av lokalsjukehusa. Regjeringa har tidlegare gitt lovnader om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned og at vi skal ha nærleik til akutt- og fødetilbod, seier Øien Hauge.

Ulike oppfatningar

– Vi vil prøve å få til eit møte med Stoltenberg der vi vil spørje han om kva eit løfte er verdt. Regjeringa må få auga opp for det som skjer. Bløffen deira vil bli avslørt i 2012 då nedbygginga skjer i praksis, seier Ystanes.

– Men trur de heilt ærleg at regjeringa har vonde hensikter med å gjere strukturelle endringar i sjukehussektoren?

– Vi har to ulike oppfatningar av det som skjer. Dei meiner større pasientvolum og sentralisering av tenestene er betre. Det er vi usamde i. Forandring i seg sjølv er ikkje bra, men det er bra dersom det blir forandra til det betre. Vi vil ha nærleik til sjukehustilbodet, seier Øien Hauge.

– Regjeringa er villeia

– Så de trur dei har vonde hensikter?

– Vi har ulik oppfatning av kva som er rett og gale. Eg trur regjeringa er villeia, seier Øien Hauge.

Dei lærde stridast også om kva som er rett og gale. Leiar i Gynekologforeininga, professor Bjørn Backe ved Kvinneklinikken ved St. Olavs Hospital i Trondheim, meiner at lokalsjukehusa haldast kunstig i livet på kostnad av større sjukehus. Andre fagpersonar meiner det også er viktig med små sjukehus.

Krev ministermøte

– Eg har arbeidd som overlege i mange år på sjukehuset i Narvik. Eg veit av erfaring at vi treng lokalsjukehusa. Pasientane bør behandlast på lågast mogleg nivå, seier Stein Johansen som er pensjonist.

Folkerørsla for lokalsjukehusa var denne veka i møte med statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Robin Koss. Dei meiner regjeringa har liten kontroll på det som eigentleg skjer med sjukehusstrukturen her i landet.

No vil Øien Hauge krevje eit møte med statsminister Jens Stoltenberg.

• Les saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta

Landssamling i Folkebevegelsen denne helgen

Folkebevegelsen for lokalsykehusene har landssamling på Perminalen hotell i Øvre Slotts gate i Oslo denne helgen. Lørdag kl. 12–18, søndag kl. 09–13.30.

I forkant av samlingen har representanter for Folkebevegelsen hatt møter med medlemmer i Stortingets helse- og omsorgskomité og statssekretær Robin Martin Kåss.

Vi holder pressekonferanse søndag kl. 11.15 der vi oppsummerer våre inntrykk fra møtene og presenterer uttalelser fra samlingen.

Media som har spørsmål, vil melde fra på forhånd at de kommer på pressekonferansen eller vil treffe oss utenom pressekonferansen kan kontakte koordinator Bente Øien Hauge på mobil 90 75 96 24.

Teaterkunst om fødestova i Lærdal

DEBATTINNLEGG I SOGN AVIS, LAURDAG 8. OKTOBER 2011

Teaterkunst om fødestova i Lærdal

Helse Førde-leiinga si handsaming av framtida for fødestova i Lærdal, og framføringa på styremøtet 30. september, var ei oppvising i teaterkunst som toppar det meste av det me har sett frå det lokale helseføretaket vårt, både når det gjeld utforming av manuskript, regi og framføring på scena. Som tilskodar er eg i tvil om prosjektet burde vore profesjonelt anmeldt av Hans Jakob Reite eller meldt til andre instansar.

Saka om fødestova kom opp under punktet "Eventuelt". Ho var ikkje sett opp på innkallinga, ikkje offentleg varsla på førehand og heller ikkje nemnt ved byrjinga av møtet under punktet "Godkjenning av innkalling og sakliste".

Trass i at framlegget til vedtak og rapporten som følgde med tilsynelatande vart delt ut direkte i styremøte, sat godorda laust hjå administrasjon og styremedlemmer denne fredagen. Ein fekk mellom anna høyra at dette var grundig arbeid (Helge Bryne), godt arbeid (Jorunn Ringstad), veldig god og til og med lettlest (Clara Øberg), grunn til å gje skryt til arbeidet og samarbeidet med kommunane (Jon Bolstad), godt underbygd konklusjon (Rune Larsen) og veldig fornøyd med at der er satt inn ROS-analyse(Knut Cotta Schønberg).

Heftet som styret karakteriserer som ein grundig og lettlest rapport er på ni sider. Manusskrivinga er skjedd i Førde, og dei som har signert er tre tilsette ved Kvinneklinikken på Sentralsjukehuset og ein personalkonsulent.

Ved nærare gransking ser ein at innhaldslista tek ei side, så tek "krav til jordmorstyrt fødestove" ei side og kronologisk opplisting av datoar for møte, utsending av møtereferat o.l. heile halvannan side. Vidare er 2,5 side nytta til ein tabell med overskrifta "Risiko- og sårbarheitsanalyse". Til saman utgjer altså opplistingar seks av dei ni sidene i rapporten. Men med vedlegg (fem framsider + ni sider med brevkopiar og møtereferat) har ein fått auka rapportvolumet til imponerande 23 sider. Godt gjort!

Ikkje noko ville vore betre enn om Helse Førde hadde gjennomført ein grundig risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) av situasjonen for gravide og fødande kvinner i Indre Sogn! Det måtte ein vel kunne forventa dersom eit alternativ er nedlegging av heile fødetilbodet i ein region der reisevegen til andre sjukehus er lang og til tider ikkje farbar?

Men Helse Førde skriv sitt eige manuskript, og det er avgrensa. Dei har valt å berre sjå på risiko og sårbarheit for tre område ved etablering av jordmorstyrt fødestove: bemanningssituasjonen, samarbeid med vertskommunen og det medisinskfaglege ansvaret frå Helse Førde. Med dette smale perspektivet fangar ein sjølvsagt ikkje opp konsekvensane av å leggje ned tilbodet, men lat oss likevel sjå på vurderingane som helseføretaket vårt har gjort:

1. "Bemanning". Det mest alvorlege risikoelementet på dette området er at ein enno ikkje har fått dekt den siste 0,75 (!) stillingsprosenten for jordmødre. Helse Førde-leiinga har openbert inga offensiv haldning til å få dekt opp det som manglar, for dei ser ingen mogelegheiter. Men dei vil vel ikkje sjå det, heller? Dei peikar på risikoen for at jordmødre blir pensjonert eller seier opp, men har inga framlegg til avbøtande rekrutteringstiltak eller løysingar slik ein kunne forvente.

Kva har Helse Førde i realiteten gjort for å sikre bemanning av fødestova? Mellom anna dette: Lyst ut stillingar i ferietida, bydd dei svenske jordmødrene med 20-25 års fartstid i Lærdal dårlegare arbeidstilhøve enn før, innkalla til (og gjennomført) intervju med søkjarar på måtar som er uvanlege, unnlete å gje søkjarar tilbakemelding og elles drege ut tida. Det var sikkert overraskande for Helse Førde at dei svenske jordmødrene har så stor lojalitet til Lærdal at dei takka ja, men undervegs har føretaket i alle fall oppnådd å mista (minst) ein annan søkjar til 100% stilling. Godt regissert!

2. "Samarbeidsavtale med vertskommunen". Her har Helse Førde sett opp krav om at kommunehelsetenesta i Lærdal må ta på seg ansvaret for å trå til dersom det oppstår akutte situasjonar på fødestova. Nokre lesarar vil kanskje stusse på at legeberedskapen for fødestova skal vere hjå kommunen og ikkje på sjukehuset, når det er Helse Førde som har det medisinskfaglege ansvaret for tilbodet? Men dette er faktisk i tråd med signala frå sentrale myndigheiter, tru det eller ei.

Det kan sjå ut som helseføretaket hadde håpa at kommunehelsetenesta lokalt ikkje ville ta på seg akuttansvaret. Men den gjorde no det. Helse Førde veit likevel råd når vertskommunen stiller opp. Dei justerer lyskastarane og finn eit nytt problem. Den alvorlegaste risikofaktoren for samarbeidsavtalen er no etter Helse Førde sitt syn at "vakthavande lege kan befinne seg i nabokommunane ved behov på fødestova". Dette har det openbert ikkje vore tenkt på tidlegare. Godt improvisert!

Sett i ein større samanheng, med Samhandlingsreforma som byggjer ned akuttberedskapen ved lokalsjukehusa og flytter ansvar frå sjukehus til kommunehelseteneste, er dette risikomomentet faktisk verdt ein eigen rapport. Men det er ein diskusjon på ei anna og større scene.

Uansett er det underleg at ein, når ein no fyrst tek seg bryderiet med ein ROS-analyse, kan unnlata å sjå på risikoen ved å leggje ned alt. Korleis kan ein ignorere historiene frå kvinner som har erfart at gynekologberedskapen i Lærdal beviseleg berga ungane deira - og kanskje deira eigne liv? Og kvifor ser ikkje ROS-analysen på konsekvensane for den generelle akuttberedskapen når Helse Førde ikkje lenger har operasjonssjukepleiar og anestesisjukepleiar på Lærdal sjukehus etter klokka fire? Passar nedbygginga av akuttberedskapen ikkje inn med manusskissa dei har fått frå departementet?

Under styremøtet kom det òg fram at det har vore eit akutt keisersnitt i Lærdal i haust, trass i at ein på papiret ikkje har hatt eit fødetilbod. Konsekvensane for denne mora og barnet hennar om avviklinga av jordmorberedskapen og gynekologstillinga på sjukehuset alt hadde vore gjennomført vart ikkje kommentert. Det såg ikkje ut til å interessere styremedlemmane, sjølv om det burde vere openbert at det her ikkje berre handlar om teoretisk risiko. Men når ein spelar teater, kan ein kanskje ikkje la verkelegheita forstyrre framsyninga?

3. "Helse Førde sitt medisinskfaglege ansvar" er det siste området som er vurdert i ROS-analysen. Helseføretaket si eiga totale ansvarsfråskriving vert her elegant pakka inn som den største risikoen på dette området. Dei set inn den endelege, velregisserte dødsstøyten mot fødestova i Lærdal med argumentet om at "ingen [på Sentralsjukehuset i Førde] vil ta på seg det medisinskfaglege ansvaret på grunn av at bemanningssituasjonen er for sårbar [i Lærdal]". Tenk det, Hedda! Etter lang tids arbeid for å trenere løysingar og eit bemanningsarbeid som berre var eit spel for galleriet har dei klart å føre oss fram til finalen, avslutningsscena der lagnaden til hovudpersonen synest å vere besegla.

Før applausen overdøyver meg heilt, kan eg på tampen opplyse at kommunane som får rapporten på høyring helst ikkje bør bry seg med å skaffa jordmødre til å dekka opp den 75%-stillinga som manglar. Talekoret på styremøtet uttrykte sterk uro for at dei skulle gjere nettopp det. "Høyring er eit tve-egga sverd", vart det sagt frå scenekanten. Ein fryktar at kommunane kan finne på å insistere på at dei skal vere aktive deltakarar og bidra til å få tilbodet på plass med å trylle fram dei ressursane som manglar. Helse Førde vil ikkje risikere omkamp, så kommunane bør forstå at dei berre har rolla som publikum her. Alternativt kan dei få opptre som nikkedokker i kulissane.

Men kva med dei som med rette skulle ha hovudrolla; fødekvinnene og borna deira? Å nei, dei har manusforfattarane i Førde no redusert til nesten usynlege statistar. Forestillinga er jo sett opp på hovudscena, må vite. Det er ikkje akkurat oppsøkjande teater.

Bente Øien Hauge, Forsvar Lærdal sjukehus

Kongsberg sykehus skal ha fødetilbud

NRK ØSTAFJELLS Styret i Vestre Viken Helseforetak har torsdag ettermiddag bestemt at det skal være et fødetilbud ved Kongsberg Sykehus.

I går ble det kjent at fødeavdelingen ved sykehuset kan bli nedlagt, for å samle fødetilbudet i Drammen. Planen ble lagt fram på styremøtet til Vestre Viken torsdag.

Nå er det spørsmålet om det blir fødeavdeling eller en enklere fødestue i Kongsberg som blir sendt ut på høring.

Fungerende styreleder i Vestre Viken Kristin Ørmen Johnsen sier at de ønsker at høringen skal bygge på alternative fødetilbud og ikke på at fødetilbudet i sin helhet flyttes til Drammen.

– Det betyr at det skal utredes et fødetilbud på Kongsberg. Det er ikke et alternativ å ikke ha et fødetilbud på Kongsberg, sier hun til NRK.no.

Hvilke økonomiske konsekvenser dette kan gi skal vurderes.

Styret vil ta den endelige beslutningen om i desember i år.

Fødeavdelingen ble stengt

I januar 2010 startet det som skulle bli en lang rekke medieoppslag om fødeavdelingen på Kongsberg og forholdene der. Da døde et barn i mors liv, og fødeavdelingen ble stengt etter en rekke alvorlige hendelser. Det var Helsetilsynet som hadde anbefalt at fødeavdelingen skulle stenge.

Kravet om stenging kom som følge av flere hendelser de siste årene. Sykehuset ønsket ikke å utdype hva slags hendelser det var snakk om. Men fylkeslege i Buskerud fortalte NRK.no at det var hendelsen i januar 2010 som satte fortgang i prossessen.

– Det gjorde at jeg måtte be administrerende direktør om en rask respons om hva de ville gjøre. Resultatet har blitt stenging, sa han til NRK.no den gang.

• Tre barn døde ved fødeavdelingen i Drammen

Les saken på NRK Østafjells ved å klikke her eller på overskriften

Temahefte: Kortreist helse. Lokalsykehus redder liv!

Marxistisk tidsskrift Rødt har laget et temahefte om lokalsykehus som er av interesse for lokalsykehusforkjempere uansett partipolitisk ståsted. Heftet har tittelen "Kortreist helse. Lokalsykehus redder liv!" og her diskuteres:

• - Samhandlingsreformen
  
• - New Public Management
  
• - EUs helsedirektiv

Heftet er et ekstranummer av tidsskriftet, nr 212 - årgang 40.

• Heftet kan lastes ned gratis (som pdf-fil) ved å klikke her eller på overskriften.

Ny bok: Rosa streker, røde tall: Jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen

Marta Breen gir i disse dager ut boken

"Rosa streker, røde tall. Jakten på hva som feiler verdens beste helsevesen."

Journalist Marta Breen oppdager at hun er gravid og innser snart at hun skal føde i et kriserammet helsevesen. Underveis i graviditeten bestemmer hun seg for å finne ut av hva som egentlig har skjedd: Er bunnlinja blitt viktigere enn barseltårene? Burde ikke "verdens beste land" ha verdens beste helsevesen?

Dette er en annerledes mammabok. Med en humoristisk og treffsikker penn forteller forfatteren en liten historie om et stort kupp i den norske helsepolitikken.

Forlaget Manifest, ISBN NR 978-82-92866-31-3

Marta Breen-kronikk i Dagbladet: Helsekuppet

DAGBLADET 3. OKTOBER 2011, KRONIKK AV FORFATTER MARTA BREEN

For ti år siden fikk vi en ny politisk styring i helsevesenet, innført av mennesker med en intens tro på at konkurranse er det eneste saliggjørende når man skal skape effektivitet.

Det er mange politiske saker jeg burde ha satt meg inn i. Samfunnsdebatter jeg skulle fulgt, kronikker jeg burde lest. Om oljeboring i Lofoten. Monstermaster i Hardanger. Renter som går opp og ned. Og så pensjon, da. Ja, jeg vet at jeg bør spare i pensjonsfond! Men for å være ærlig har jeg alltid vært mer opptatt av gitarspillende svensker og prisen på halvliteren.

Helsepolitikk er en av disse kjedelige sakene jeg pleide å bla forbi. Bare ord som «Helse Sør-Øst» og «innsatsstyrt finansiering» kan jo få de fleste til å sovne. Det var først da jeg ble gravid, og fikk ansvar for et bitte lite menneske, at jeg måtte begynne å forholde meg til helsevesenet på det personlige plan. Alvoret rykket inn i livet, og jeg oppdaget at jeg sto i et sårbarhetsforhold til de offentlige tjenestene.

Det var nå det gikk opp for meg at helsevesenet ikke befant seg i trygge sosialdemokratiske hender, slik jeg hadde trodd.

Jeg har begynt å lese avisartiklene om helsepolitikk, og i september var dette ekstra deprimerende:

6.9.: «Kreftrammede Syver (9) glemt av sykehuset» (Aftenposten)

8.9.: «Knusende sykehusrapport om Sør- og Østlandet» (Aftenposten)

22.9.: «Ahus sliter med korridorpasienter og kronisk overbelegg» (Aftenposten)

23.9.: «Sykehuskutt øker ventetida» (Dagsavisen)

24.9.: «Savnet omsorg etter operasjon på Ahus» (Romerikes Blad)

26.9.: «Mai ble offer for «sykehuskrig»» (Dagbladet)

26.9.: «Over 30 000 lovbrudd ved Ahus» (Klassekampen)

27.9.: «Stråleutstyr forfaller» (Aftenposten)

Jeg blir helt matt av alle de dårlige nyhetene. Hva er det som skjer med helsevesenet vårt? Det var denne opplevelsen av forvirring og maktesløshet som fikk meg til å skrive bok. Oppstarten var i fjor vinter, da jeg nettopp hadde funnet ut at jeg var gravid for andre gang. Med mitt forrige stressende Ullevål-opphold i minne, tok jeg nå med meg notatblokk på runden mellom helsetjenestene.

En formiddag forvillet jeg meg inn på det Wallenberg-eide sykehuset Aleris på Frogner, der jeg tok en svært overpriset ultralydundersøkelse. Da jeg spaserte ut igjen, fikk jeg plutselig et tilbud om å bli medlem i sykehuset.

«Medlem? I et sykehus? Hva går det ut på?», undret jeg.

«Jo, da får du rabatt på legetimer, garantert time hos allmennlege samme dag som du ringer, et eget telefonnummer bare for medlemmer, gratis resepter og halv pris på influensavaksine», fikk jeg vite.

Det virket selvsagt forlokkende å gli forbi venteværelset ved å vifte med et medlemskort. Og det er ikke rart folk lar seg friste når de leser avisoverskriftene om den offentlige helsetjenesten. Men noe skurret veldig. Selv ikke utestedet Mono i Oslo lar folk skli forbi på den måten!

Jevnlig får vi rapporter om at helseforskjellene bare øker. De ressurssterke har for lengst tegnet helseforsikring, dette markedet er i sterk vekst. Enkelte har begynt å snakke om «den nye pasientrollen», «den profesjonelle pasienten» og «patient empowerment», begreper som framstiller pasienter som aktive og opplyste forbrukere i et stort, fritt helsemarked.

Pasientrettigheter og Internett får mye av æren for vår styrkede rolle. Noen pasienter vet visstnok mer om egen sykdom enn legen sin. Og iblant finner disse flinke pasientene fram til en ny behandlingsform på egen hånd. Da må legen søke om å få denne innført til utvalgte pasienter, og i slike tilfeller blir pasientens pågåenhet ofte det avgjørende.

Stadig mer ansvar legges over på pasientene. Seinest for et par uker siden gikk sjefen i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, ut med beskjeden om at vi selv må følge med på at vi får innkallelser vi har krav på, og at fristene overholdes (Aftenposten, 8. september).

Når jeg leser om disse sterke pasientene slår det meg at dette må være dårlig nytt for alle som ikke klarer å være helproffe når de blir syke. For når de sterke pasientene øker kravene, vil vel noen andre gå tapende ut? Helsevesenets pott blir jo ikke større, selv om noen krever en større porsjon.

Jeg mener at dagens sykehuspolitikk er resultat av et helsekupp. For ti år siden fikk vi en ny politisk styring i helsevesenet, innført av mennesker med en intens tro på at konkurranse er det eneste saliggjørende når man skal skape effektivitet.

Jeg kaller det et kupp, fordi politikerne hadde det så travelt at de glemte å spørre velgerne først. Dermed fikk vi tredd den mye omtalte foretaksmodellen nedover hodene våre. Reformen gikk ut på at ansvaret for sykehusene ble overført fra folkevalgte fylkespolitikere til profesjonelle styrer, og at disse nå skulle lage et liksommarked i helsevesenet.

Kort tid i forveien hadde vi fått den såkalte stykkprismodellen, som plasserer ulike pasientgrupper og diagnoser i et snodig poengsystem. Noe som igjen har ført til at «lette» og «lønnsomme» pasientgrupper har fått et bedre helsetilbud, mens andre grupper har sakket akterut.

I dag er det synlig for alle at dette med å late som om sykehus er kommersielle foretak, har endt opp med milliardunderskudd, ansvarsfraskrivelse, dårlig arbeidsmiljø og en rekke jukseskandaler. Vår nye kjempekonstruksjon Oslo Universitetssykehus er allerede er i ferd med å knele.

Tross alle dystre rapporter, opplever de fleste som er i kontakt med helsevesenet, å bli tatt godt vare på. Heldigvis. Vi har fremdeles et bra helsevesen. Men kan vi være trygge på at de omsorgsfulle og kompetente helsearbeidere vi møter i dag, ikke også vil bli påvirket av butikkleken etter hvert? Hva med døtrene mine, bør jeg melde dem inn i Aleris først som sist? Kommer mine barnebarn til å bli født på privatklinikk, fordi deres mødre ikke stoler på det offentlige tilbudet?

Det er så mye som står på spill. Det handler om hva slags helsevesen mine døtre skal overta. Jeg tør ikke lenger å bare bla forbi helsestoffet i avisene. Enkelte ting rett og slett er for viktige til å legge i hendene på økonomer og administrerende direktører.

• Les kronikken i Dagbladet ved å klikke her eller på overskriften

Bærum: Tillitsvalgt slakter sykehusplan

ASKER OG BÆRUM BUDSTIKKE (BUDSTIKKA.NO) – Disse forslagene er på mange måter veien til nedleggelse av Bærum sykehus som velfungerende lokalsykehus.

Det mener tillitsvalgt i Akershus legeforening og lege i Asker, Øyvind Kristensen.

– Ved å fjerne en rekke oppgaver som finnes på sykehuset i dag innen kirurgiske fag så forsvinner også et fagmiljø som til sammen utgjør en helhet. Man vil miste verdifull rekruttering av kompetanse, og dermed vil gjenværende tilbud ytterligere svekkes, sier Kristensen.

Lite igjen

– Det er bra med samling av kompetanse som er spesialisert på ett sted, men det er vanskelig gjennomførbart med den modellen de innfører nå, der Drammen sykehus får de aller fleste områdefunksjoner mens Bærum sykehus skal sitte igjen med noen få funksjoner, mener Kristensen, som også er sterkt imot en nedbygging av det psykiatriske tilbudet på Blakstad.

Også tillitsvalgt for legene på Bærum sykehus er skuffet.

– Like god kompetanse her

– Dette dokumentet svekker Bærum sykehus av to grunner. Det ene er at man satser mindre på å ruste opp Bærum sykehus i forhold til skadepasienter sammenlignet med Drammen og Ringerike – til tross for at sykehuset ligger i et område som er sterkt trafikkert, både på vei, bane og til sjøs.

– For det andre legger man opp til å flytte viktige deler av urologi og vaktberedskap vekk fra Bærum, sier en skuffet sykehustillitsvalgt, Toril Morken.

– Hvis urologi skal samles på ett sykehus, er det ingen grunn til å legge det på Drammen fremfor Bærum. Det er like god kompetanse hos oss.

– Jeg ser egentlig ikke at vi har fått noen ting. Dette innebærer ikke noen konkrete nye behandlingstilbud på Bærum sykehus, sier Morken.

• Les saken i Asker og Bærum Budstikke (BUDSTIKKA.NO) ved å klikke her eller på overskriften