Listhaug: Krever å få tilbake Aker sykehus

NRK ØSTLANDSSENDINGEN – Oslo kommune bør få bygningsmassen tilbake. Den ble i sin tid overdratt til Helse Øst uten at kommunen fikk en krone. Det var vi som eide bygningene opprinnelig, derfor bør vi få dem tilbake når det ikke skal drives sykehus der lenger, sier Listhaug.

Hun viser til avtalen fra 2002 som lister opp hvilke eiendommer som ble overdratt fra Oslo kommune til den nye sykehuseieren. Også da var det snakk om å legge ned Aker, den gang til fordel for et nytt Follo-sykehus.

– Rett og rimelig
Oslo kommune hadde i den forbindelse en særmerknad - altså et synspunkt som Helsedepartementet ikke var enig i - om Aker.

Kravet var at eiendommen skulle tilbakeføres dersom Aker ble lagt ned uten at det ble bygget et nytt sykehus til erstatning i Oslo kommune.

Nå overføres de fleste pasientene ikke til Follo, men til Ahus i Lørenskog, og kravet er aktualisert.
– Når regjeringen nå bryter Soria Moria erklæringen og legger ned et sykehus, er det bare rett og rimelig av vi får tilbake eiendommen som var vår, sier helsebyråden.

Verdt nærmere én milliard
Et salg av Aker-eiendommen skal etter planen være med på å finansiere omstillingen innenfor Oslo Universitetssykehus.

Hadrian Eiendom har anslått tomteverdien til mellom 900 millioner og én milliard kroner.

Men Sylvi Listhaug har tenkt å beholde tomta i kommunens eie.
– Vi skal nå begynne med en samhandlingsreform. Det vil være ypperlig å opprette nye tiltak på Aker. En kan også tenke seg at deler av området kan brukes til sykehjem. Det er mange spennende ting vi kan bruke Aker sykehus til, sier Listhaug.

– Griper saken i feil ende
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Roger Ingebrigtsen, synes en krangel om eiendomsretten er å gripe saken i feil ende.
Han tolker imidlertid Listhaugs ønske om fortsatt helsetjenester på Aker positivt og konstaterer at stat og kommune ikke er så uenige.
– Jeg er glad for at Oslo kommune kommer på banen for å diskutere framtida til Aker. Jeg opplever at det er første gang de kommer oss ordentlig i møte i den sammenhengen, sier Ingebrigtsen.

– Så dette kravet om tilbakeføring av eiendomsretten er egentlig et blindspor i forhold til fremtiden for Aker?
– Oslos innbyggere får ikke et bedre helsetilbud gjennom at vi politikere krangler om prisen på et bygg, sier han.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

Liv Signe slakter Samhandlingsreformens finansieringsmodell

DAGSAVISEN Liv Signe Navarsete slakter Bjarne Håkon Hanssens finansieringsmodell for sykehusene. Men Sp-lederen lover at helsereformen skal være på plass i 2012.

Liv Signe Navarsete slakter Bjarne Håkon Hanssens finansieringsmodell for sykehusene.

– Vi jobber med finansieringsmodellen. Jeg har ikke sans for en ren 20 prosent medfinansiering fra kommunenes side, sier kommunalminister og Sp-leder Liv Signe Navarsete til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I går fikk hun innføring i hvor suksessfullt kommunene i Midt-Telemark har forberedt den såkalte samhandlingsreformen. Samtidig skyter hun ned finansieringsmodellen som tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen profilerte så høyt i fjor.

Tre modeller
– Stortingsmeldingen skisserer tre finansieringsmodeller, og så får vi lytte til det som nå Stortinget konkluderer med i april, poengterer Navarsete og vrir seg unna fokuset på Hanssen-modellen.

Hanssen snakket varmt for en modell der kommunene får 20 prosent av de pengene som sykehusene i dag disponerer. Poenget med et slikt system er at kommunene til å begynne med må kjøpe sykehusplasser, men etter hvert som tilbudet bygges opp lokalt vil pengene gå til lokal behandling i stedet.
– Dette er jo egentlig den danske modellen. Erfaringene fra Danmark er ikke hundre prosent gode, sier hun.

– Hvorfor er dette en dårlig idé?
– Det kommunene skal være med å finansiere, må de også være med på å påvirke. Å si flatt 20 prosent på alt betyr at kommuner som Bø i Telemark må være med på å finansiere eksempelvis en bussulykke. Det kan komme til å ta knekken på denne kommunens økonomi, sier ministeren som nettopp har ansvaret for å sikre kommunenes økonomi.

På plass i 2012
– Reformen skal på plass fra 2012. Den skal gjennomføres selv om det nå fra noe hold blir forsøkt å skape usikkerhet. Det er ingen grunn til usikkerhet, sier hun.

Samtidig slår hun fast at en større del av den økonomiske veksten skal komme i kommunene.

– Men jeg tror ingen ser for seg at det er mulig å «ta ned» store deler av budsjettene ved sykehusene, sier hun og viser til at etterspørselen vil øke.

Navarsete advarer også mot de kreftene som nå bruker samhandlingsreformen som påskudd til å presse fram kommunesammenslåinger.

– Det blir en avsporing i fornhold til målet om å skape et godt helsetilbud nær folk i hele landet. I tillegg risikerer man å få store motkrefter som gjør det vanskelig å gjennomføre reformen, sier Sp-lederen.

• Les saken i Dagsavisen ved å klikke her eller på overskriften

Barbert helsereform fra 2012

KOMMUNAL RAPPORT – Helsereformen skal på plass fra 2012. Det er ingen grunn til usikkerhet, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp).

Hun gjør det samtidig klart at den finansieringsmodellen tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) anbefalte, ikke blir realisert. Den nye modellen er ikke klar ennå, men Navarsete avviser en modell der kommunene får økonomisk ansvar for 20 prosent av alle sykehusinnleggelser.

– Det kommunene skal være med å finansiere, må de også være med på å påvirke. Å se flatt 20 prosent på alt betyr at kommuner som Bø i Telemark må være med på å finansiere eksempelvis en bussulykke. Det kan komme til å ta knekken på denne kommunens økonomi, sier Navarsete til Dagsavisen.

Hun advarer også mot å bruke samhandlingsreformen til å presse fram kommunesammenslåinger.

• Les saken i Kommunal Rapport ved å klikke her eller på overskriften

Toppmøte om sjukehus i Møre og Romsdal

ROMSDALS BUDSTIKKE I dag møter lokale Ap-topper helseministeren og den politiske ledelsen i Arbeiderpartiet i Oslo, for å diskutere sjukehussaka.

Det er stortingsrepresentantene Else- May Botten og Tove Lise Torve, samt fylkessekretær Egil T. Ekhaugen som i dag møter blant andre helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og partisekretær Raymond Johansen.

På agendaen står sjukehussaka. Det bekrefter Ekhaugen overfor Romsdals Budstikke. Men han presiserer at de ikke er i Oslo for å diskutere verken om det skal bygges nytt sjukehus i Molde, en eventuell annen plassering av et sjukehus eller funksjonsfordelingen mellom sjukehusa. Ifølge fylkessekretæren er de i Oslo for å ha en gjennomgang av den videre saksbehandlingen i saka.

Vil være med
- Vi vil forsikre oss om at vi kan ha tillit til beslutningsprosessen i denne saka. Vi vil vite litt om framdriften i saka, og forsikre oss om at ikke noen allerede har bestemt seg for et eller annet og at vi dermed blir holdt for narr. Vi ønsker visshet i at vi får være med på de beslutningene som skal tas, både fylkespartiet og kontaktgruppa som nå er nedsatt, sier Ekhaugen.

Kontaktgruppa, som ble nedsatt i februar, består av Ap-politiker Torbjørn Myhre fra Molde, Ap-politiker Harald Stokke fra Kristiansund samt Ap-politikere fra to landkommuner, henholdsvis Rauma og Surnadal og i tillegg fylkesleder Trond Seth.

- Vi må nå få klarhet i om ting er reelle, og at vi fortsatt har mulighet til å påvirke. At vi fortsatt får demokratiske prosesser på dette, og at vår kontaktgruppe får en reell funksjon, sier Ekhaugen.

- Og hvis ikke?
- Da blir jeg forferdelig skuffet. Men jeg regner med at vi fortsatt er i prosess, sier Ekhaugen.

Dialog oppover
- Hva er funksjonen til Arbeiderpartiets kontaktgruppe?
- De har ennå ikke hatt noen møter, men de skal inn så fort det blir aktuelt med dialog med departementet om hvordan sjukehusstrukturen i Møre og Romsdal skal utvikles. De skal ikke fatte noen vedtak, men de skal ha dialog med den politiske ledelsen og ledelsen i departementet, sier Ekhaugen. Kontaktgruppa skal levere fakta og synspunkter lokalt fra.

- Men synspunktene innad i gruppa varierer kanskje en smule?
- Ja, det ville være veldig blåøyd om man trodde det var enighet om alt . Det kan selvsagt være motstridende synspunkter, men disse skal også legges fram på en saklig og ordentlig måte, sier Ekhaugen.

Møre og Romsdal Ap har programfestet at det skal være fire sjukehus i Møre og Romsdal, alle med akuttfunksjoner. Ap-toppene fra Møre og Romsdal gikk alle til valg på at nye Molde sjukehus skal bygges.

• Les hele saken i Romsdals Budstikke ved å klikke her eller på overskriften

Sluttar etter eit halvt liv i helseføretaket - orkar ikkje meir av direktøren

NRK SOGN OG FJORDANE Sjukepleiar orkar ikkje meir av destruktiv leiarkultur i Helse Førde - sluttar etter eit halvt liv i helseføretaket.

Etter at spissformuleringane hans om Helse Førde kom på trykk i ei avis, vart han kalla inn til administrerande direktør Jon Bolstad.

Sørland vart sjukmeld etter møtet, og seier i dag at han ikkje orkar meir av det han kallar ein destruktiv leiarkultur.

Var engasjert
– Etter den samtalen måtte eg gjere nokon grep for å på ein måte eksistere i det heile, seier Sørland.
Sørland var engasjert i omstillingane som skjedde i helseføretaket, og hadde ein uformell samtale med ein journalist. Han vart lova at han skulle få lese gjennom artikkelen før det eventuelt gjekk i trykken, men det skjedde ikkje, og spissformuleringane hans stod på trykk.

Sørland måtte først i møte med dåverande klinikkdirektør Anne Ma Øvsthus, og etter den praten såg begge partar saka som avslutta. Så ringde Bolstad og kalla operasjonssjukepleiaren inn på kontoret sitt.

– I starten av møtet var eg offensiv og sa at viss han hadde brydd seg litt om arbeidsmiljøet og jobba litt for det, så hadde ikkje slike ting kome på trykk. Men han fekk meg fort ned på jorda att med å mellom anna sei at han ikkje trudde på meg, seier Sørland.

«Eg bad om orsaking for avisartikkelen, men han trudde ikkje på at eg gjorde det. Der og då var alt uverkeleg, og det vart verre når eg var ferdig med møtet. Når det fekk synke innover meg vart det ei tøff oppleving. Eg trudde eg var robust»

– Ved eit par høve sa Bolstad at viss eg hadde svara annleis, hadde du vore utan jobb. Under heile møtet på to timar låg der ein liten trussel og ein usikkerheit om utfallet på det møtet.

Orkar ikkje meir
Sørland har vore i Helse Førde sidan 1984, men han vel no å seie opp jobben sin som operasjonssjukepleiar. Han orkar rett og slett ikkje meir.

Som tidlegare verneombod kjenner han godt til kva arbeidsgjevar og tilsette skal gjere for å kunne einast i ein konflikt. Tidlegare hadde han tru på at samtale kunne vere med å løyse problem som oppstod på arbeidsplassen.

Men det mista han trua på då han vart kalla inn på teppet til Bolstad.
«Du har kanskje hatt god tru på deg sjølv, og har hatt ein tanke om at du fungerer både sosialt og fagleg. Så er det nokon som river det vekk.»

Sørland vart sjukmeld i to månder etter møtet med Bolstad. Situasjonen på kontoret til sjefen, der han i klartekst fekk beskjed om at han ikkje var dugande korkje som menneske eller som sjukepleiar, sette djupe spor.

– Eg har ikkje høyrt om andre som gjer ting på ein slik måte. Eg kan ikkje tenke meg at det er normalt. Uansett om ein er sjef, så er det ikkje måten å ta det på. Det er vaksne folk ein har med å gjere, seier Sørland.

Han vedgår at han uttalte seg noko krasst til journalisten, men meiner Bolstad ikkje hadde grunnlag for å opptre på den måten han gjorde i møtet. Etter to timar på kontoret til Bolstad, gjekk Sørland ut med trussel om at han kunne miste jobben.

– Bolstad har makt over folk
Sørland seier det kan verke rart at ein vert så prega etter eit slikt møte at ein vert sjuk. Men han meiner Bolstad har stor makt over folk gjennom veremåten hans og måten han ordlegg seg på.

– Eg trur alle leiarar som går på kurs i dag, lærer litt om å lytte og å sette arbeidarane i sentrum, og sjå på dei som ein ressurs og få fram det beste i dei. Eg trur alle leiarane i Helse Førde har gått på det kurset, men eitt eller anna skjer i systemet og i kulturen i helseføretaket, seier Sørland.

«I det daglege hadde det vore kjekt å høyre frå sjefane at vi gjer ein god jobb. Ingen i leiinga har fortalt oss det. Bolstad har sider ved seg som ikkje er i samsvar med min måte å forstå godheit på.»

Etter sjukmeldinga reiste han til Bergen og var der i eitt år. For måten Bolstad oppførte seg på gjekk slik inn på Sørland at han mista trua på seg sjølv.

Sørland seier han kjenner til fleire saker der tilsette er blitt behandla på ein så respektlaus måte av administrerande direktør Jon Bolstad at det har gått på helsa laus for mange.

– Ein del av jobben min
Administrerande direktør Jon Bolstad i Helse Førde seier ein del av jobben hans er å vurdere og å fatte vedtak i vanskelege personalsaker, og at Helse Førde har eigne organ for konlikthandtering. Desse vart brukt og fulgt i saka med Sørland.

– Eg kan uttale meg på eit generelt grunnlag. Ein del av min jobb er å vurdere og fatte vedtak i vanskelege personalsaker. Det er sjølvsagt forhold som kan vere ubehagelege og kan vere tildels konfliktfylte og vanskelege, seier Bolstad.

– Vi har organ for konflikthandterning, og vi har system for medverknad frå dei tillitsvalde i slike saker. Det har også blitt brukt og fylt i denne saka her. Dette er ei personalsak som er avslutta for fem år sidan. Og det vil vere feil av meg å gå inn i denne, eller liknande saker på nytt. Men dersom Sørland ønskjer å formidle noko til meg, så er han sjølvsagt velkommen til å ta kontakt, seier Bolstad.

• Les saka og sjå intervjuet med Nils Arne Sørland på NRK Sogn og Fjordane sine sider ved å klikke her eller på overskrifta.

Vil dei raudgrøne sentralt svikte lokalsjukehusa?

INNLEGG I "KYSTPULS", FIRDAPOSTEN SIN LOKALSONE PÅ ORIGO Raudt Sogn og Fjordane meiner at staten må sikre økonomi til å oppretthalde både lokalsjukehusa med sine noverande funksjonar og sjukehuset i Førde. Stortinget må gje tilleggsløyving. Raudt vil ha eit rekneskapssystem som elles i offentleg forvalting – det ville ha fjerna eit økonomisk underskot som verkar konstruert for å presse både tilsette og heile institusjonar.`

Det er merkeleg å sjå korleis enkelte politikarar, ikkje minst raudgrøne, oppfører seg. På den eine sida: Ordførarane i lokalsjukehus-kommunane går stillare i dørene. Ap-ordføraren i Lærdal ville leggje ned fødetilbodet der og ha samarbeid med styret i Helse Førde (staten sin bøddel her i fylket). Det er mindre å høyre frå Ap-ordføraren i Eid, Sonja Edvardsen. Er det gjeve ordre frå sentralt raudgrønt hald?

På den andre sida, i kamp for sjukehusa, finn vi merkeleg nok også AP-representanten Ingrid Heggø. ”Merkeleg nok” fordi Heggø faktisk representerer det stortingsfleirtalet som ikkje har vedteke høge nok løyvingar til oppretthalding av sjukehusa med funksjonane dei i dag har.

Frå sentralt raudgrønt partihald blir det no, heilt uoffisielt, lagt opp til at lokalsjukehusa i Eid og Lærdal skal omstrukturerast til nedgraderte samhandlingsinstitusjonar. Det burde Heggø seie ope ut i, staden for å spørje etter konsekvensutgreiing på kva hennar eiga regjering, tvingar Helse Førde til å gjere. Men ho skal vel ha ein periode til på Stortinget, og då løner det seg med list.

Årdal AP representerer det positive unntaket når dei i ei uttale frå årsmøtet krev at sjukehusreforma blir evaluert. I tillegg står dei fast på kravet om behalde eit desentralisert sjukehustilbod med akuttberedskap og fødetilbod ved Lærdal sjukehus. Raudt meiner dette er viktige krav og burde vere alle raudgrøne politikarar sin politikk - også regjeringa sin.

Fylkesårsmøtet i Raudt Sogn og Fjordane

- Les innlegget i FIrdapostens Origosone Kystpuls ved å klikke her eller på overskrifta

Nytt EU-direktiv kroken på døra for 30 norske fødeavdelinger?

Samhandlingsdirektør i Helse Midt-Norge varsler mulig EU-direktiv med strenge krav.

Det var på et infomøte i Stjørdal at Daniel Haga, samhandlingsdirektør i Helse Midt-Norge, pekte på at et nytt direktiv kan få store konsekvenser for lokalsykehus og fødestuer i Norge. Det foreslåtte direktivet går nemlig ut på at alle fødeavdelinger skal ha barnelege på vakt.

– Et slikt direktiv vil kunne skape store konsekvenser for Helse Midt-Norge, det er nemlig få sykehus som har både fødeavdeling og barneavdeling, sa Haga til Tidens Krav .

Haga understeker at direktivet ikke er vedtatt, og at det endelige resultatet kan bli annerledes enn forslaget som nå blir debattert. Likevel kan et slikt direktiv ha store konsekvenser for dagens desentraliserte sykehus- og fødestuestruktur i Norge. I alt er det 30 sykehus og fødestuer som ikke vil oppfylle kravene i det nye direktivet med barnelege og barneavdeling (kilde: klikk.no ). Dette er særlig viktig i distriktene, og bare i Nord-Norge vil 13 fødeavdelinger kunne bli berørt. Heidi Langaas, helseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, sier hun ikke er kjent med direktivet.

På landsbasis står i dag disse institusjonene uten den bemanningen som kreves dersom direktivforslaget går gjennom:

Alta fødestue
Asker og Bærum sykehus
Brønnøysund fødestue
Finnsnes fødestue
Gjøvik sykehus
Hallingdal sjukestugu
Harstad sykehus
Honningsvåg fødestue
Kirkenes sykehus
Kongsvinger sjukehus
Lister sjukehus, Flekkefjord
Lofoten sykehus
Lærdal sjukehus
Mo i Rana sykehus
Molde sjukehus
Mosjøen sykehus
Namsos sykehus
Nordfjord sjukehus
Odda sjukehus
Orkanger sykehus
Ringerike sykehus
Sandnessjøen sykehus
Sonjatun helsesenter, Storslett
Steigen fødestue
Stord sjukehus
Tynset fødestue
Valdres Fødestugo
Vesterålen sykehus
Volda sjukehus
Voss sjukehus

• Les hele saken på Nei til EUs nettsider ved å klikke her eller på overskriften

Leserinnlegg: Fortsatt sykehusdrift i Kristiansund!

LESERINNLEGG I TIDENS KRAV 26. FEBRUAR 2010 Stoltenbergs politiske løfter i kommunevalgkampen om at vi skulle få bevare sykehuset med funksjonene, som Kristiansunds lokalbefolkning kjenner seg igjen i, synes det å være lite hold i. Løftet, som ble gitt i valgkampens hete i 1997, gjødslet APs kommunevalgkamp nok til at de kom tilbake til gamle høyder. Løftet gav også næring til illusjonen om at det er politikerne som styrer sykehusdriften i landet vårt.

I disse tider rakner denne illusjonen og synes mer å være ut på det "rævvabaillføre", som denne vinteren nå har gitt oss i noen måneder. Helseministeren toer sine hender i forhold til å si noe om hva innholdet i et lokalsykehus skal være, og overlater til andre å si noe om dette.

Dette andre er foretaksmodellen hvor hensynet til lønnsom drift, etter en modell tilnærmelsesvis likt et privat selskap, er det overordnede. Det er Stortinget som har innført foretaksmodellen og overlatt styringen til helseforetakene, og når helseministeren svarer, så sier hun i praksis at Stoltenbergs løfte i valgkampen var uhyre lite verd. Føringene er gitt, og så langt har verken lokale eller sentrale politikere uttalt noe som helst i retning av at de vil avvikle foretaksmodellen.

Argumentene som føres i marken for de forskjellige alternativene, være seg det er:
- anleggelse av et sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde
- en større oppgradering i Kristiansund og en mindre oppgradering i Molde
- et felles sykehus liggende midt i mellom de to byene
- eller et alternativ med to sykehus med gode funksjonsfordelinger
forankres i en argumentasjon hvor lønnsomhet og rasjonell drift blir framhevet, og låses dermed inn i føringene som ligger i foretaksmodellen. Styrene i helseforetakene er utvilsomt glad for dette og det utøvende byråkrati gleder seg om mulig enda mer. Det kan endog være at de finner politikernes aktivitet som underholdende når den går mot de store høyder.

Det siste alternativet med to sykehus og gode funksjonsfordelinger, som står sterkest i folks bevissthet, synes imidlertid å tape terreng, av den grunn at det blir framstilt for å være uhensiktsmessig og lite lønnsomt. Øvrige samfunnsmessige hensyn, relatert til folkelige oppfatninger, beredskapsfunksjoner for regional og lokal næringsvirksomhet eller politikernes oppfatninger, defineres glatt som underordnet eller betraktes som ikkeeksisterende. Har man sagt ja til at markedet skal styre så hjelper det pent lite å komme i etterkant å si at det var ikke slik vi mente det. Og er man grunnleggende uenig i at markedet skal styre, så hører man til på en annen klode.

Byens ledende lokalpolitikere, sier de at de slåss for å bevare lokalsykehuset i Kristiansund, men strategien de har valgt har vært knyttet til illusjonen om at det er politikerne som bestemmer. I troen på dette synes flere å ha gått ned i en spagat som gjør vondt. Tidligere høyreordfører Dagfinn Ripnes senket forsvaret med å inngå et politisk forlik med politikerne på andre sida av Fursetfjellet og har fått heller dårlig betalt for dette forliket. Nåværende ordfører undergraver lokalsykehusene gjennom å gå for ett felles sykehus mellom byene. Et nødvendig grep for å holde ordførerkollegiet på Nordmøre samlet sies det. Det ene eller det andre grepet, det synes som om begge medfører knall og fall, og likvidering av sykehuset i Kristiansund slik vi kjenner det i dag. For Kristiansund AP blir det hele fullkomment når det sentrale AP-medlemmet Mellvin Steinsvoll, som bidro sterkt til å nominere Else-May Botten på førsteplass til Stortingslista, åpent går for å legge ned lokalsykehuset i Kristiansund. Else-May Botten på sin side kvitterer med at her må man avvente slik at styret i helse Nordmøre og Romsdal får gjort sitt arbeid før det tas noen avgjørelse. Lik helseministeren toer hun sine hender.

Mest usunt med det hele og det som avleder et politisk ”rævvabaillføre” er mangelen på politisk ryggrad og knefall for foretaksmodellen. Småligheten for den tenkning som ligger i bunn for denne modellen vises i all sin prakt når varmebassenget på sykehuset i Kristiansund må stenges fordi det koster for mye og heller ikke er en del av helseforetakets virksomhet. Det er ingen gode grunner til at dette skal få fortsette!

Kampene om sykehusdriften i Kristiansund har vært mange og er inne i en viktig og avgjørende fase. Den sterkeste kraften i den kampen er et bredt folkelig engasjement som reiser krav om avvikling av foretaksmodellen og konkluderer med:

FORTSATT SYKEHUSDRIFT I KRISTIANSUND!

Stein Kristiansen
leder Rødt Møre og Romsdal

Debattinnlegg: Konkurranseutsatt frivillighet

HENTET FRA "FOR VELFERDSSTATEN"S NETTSIDER
For velferdsstaten18.01.2010
Av Jan H. Heitmann, cand. jur., utviklingsrådgiver
(Publisert i Klassekampen 4.januar 2010)

Jan H. Heitmann beskriver i denne Klassekampen-kronikken hvordan skille mellom kommersielle og ideelle aktører i velferdsstaten stadig viskes ut, og hvordan sistnevte utkonkurreres.


"Bestemor på tilbud" er en overskrift vi kjenner fra avisene og fra det politiske ordskiftet om konkurranseutsetting de siste 20 årene. Bølgen startet i velferdsstaten New Zealand rundt 1980 og spredte seg til land der befolkningens velferd var truet fordi staten i altfor stor grad var involvert i subsidierte og skakkjørte industriforetak. Bølgen fikk betegnelsen New Public Management (NPM). Den nådde Skandinavia, og Regjeringen Bondevik i nedsatte august 1998 et utredningsutvalg som ble gitt i oppdrag "å bedre kunnskapsgrunnlaget for politikken på området "konkurranse-eksponering" (NOU 2000: 19). En instruktiv bok om NPM ble skrevet av de norske professorene Tom Christensen og Per Lægreid i 2001.

I Norge hadde frivillige organisasjoner og menigheter vært sterkt involvert i velferdsproduksjonen og overlevd i et symbiotisk forhold til stat, fylkeskommune og kommune, det vi kaller et korporativt samfunn. Riktignok hadde vi sett en sterk "kommunaliseringsbølge", der det offentlige overtok de private og ideelle institusjonene i stor grad. Men i NPM-bølgen ble to fenomener koblet sammen: Det offentlige så ofte på disse private institusjonene som sine egne og ville gjerne styre dem som henholdsvis fylkeskommunale og kommunale virksomheter. Parallelt opplevde vi at de offentlige samarbeidspartnerne ikke klarte å se forskjellen på private ideelle og private kommersielle institusjoner. Så sent som i valgkampen 2009 hørte jeg stortingskandidater argumentere uten innsikt i de to forskjellige organisasjonsformene. NPM førte til at alt skulle konkurranseeksponeres. Resultatet har vært at rustiltak, barneverns institusjoner, sykehjem, psykiatriske tilbud, flyktningemottak osv er blitt borte. I mange tilfelle ble de ideelle aktørene ikke byttet ut med tilsvarende offentlige tilbud, men med tilbud fra kommersielle tjenesteleverandører.

St meld nr 39 (2006-2007) - Frivillighetsmeldingen - konstaterer at "velferdstjenester utgjør en betydelig andel av den betalte sysselsettingen i frivillig sektor i Norge." Meldingen sier at 55 prosent av alle lønnede medarbeidere i frivillige organisasjoner og tiltak er beskjeftiget med sosial tjenesteyting, helse, utdanning og forskning. Her gjør de store ideelle stiftelsene seg gjeldende: Diakonhjemmet, Diakonissehjemmet (Lovisenberg), Diakonissehuset (Haraldsplass), Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Lukas Stiftelsen osv. Også medlemsbaserte organisasjoner er store institusjonseiere og driver omfattende velferdsproduksjon: Norske Kvinners Sanitetsforening, Frelsesarmeen, Blå Kors, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

"Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for en bedre folkehelse og bidrar også til en vesentlig velferdsproduksjon," heter det videre i Stortingsmelding nr 39. Organisasjonene på sin side opplever ikke alltid at departementene og kommunene verdsetter deres arbeid så høyt i praksis.

Frelsesarmeen driver ni barnevernsinstitusjoner på landsplan. Alle disse er godkjent av myndighetene. Frelsesarmeen må i stigende grad konkurrere med kommersielle aktører. De rapporterer fra én anbudssituasjon at det ble 16 godkjente anbud, hvorav 12 kom fra aksjeselskaper (kommersielle aktører). Hjelpekorpset har vært en paradeaktivitet i Røde Kors. Hjelpekorpset engasjerer mange - ikke minst unge mennesker. 7000 aktive stiller i Hjelpekorpset hvert år, og 2000 frivillige bidrar til at beredskapen er på topp i påskefjellet. I Bergen driver Røde Kors et av landets største sykehjem med 174 plasser. Institusjonen var en av prionerene på hospice-tjenester og lindrende behandling i Norge. I mange år har Bergen Røde Kors sykehjem hatt en vellykket frivillighetstjeneste. I dag er 40 hjelpere knyttet til denne tjenesten. Røde Kors har i mange år drevet ambulansetjeneste i distriktsnorge. Etter hvert stilles det slike krav til tjenesten at Røde Kors fases ut og kommersielle selskaper overtar. Fra å være en stor aktør på ambulansefeltet, driver i Røde Kors i dag kun én ordinær ambulansevirksomhet (på Hamar).

De ideelle tilbudene har i all hovedsak hatt en anerkjent profesjonell standard, og resultatene har sjelden blitt underkjent av faglige myndigheter. Bak tiltakene stod det ofte engasjerte medlemmer, ildsjeler og frivillige medarbeidere. Disse bidro til kvalitetsheving av det faglige og terapeutiske tilbudet. Men virksomhetene ble avviklet; andre kunne levere billigere eller - som vi erfarer i noen tilfelle: Vedkommende myndighet likte ikke virksomhetens profil.

"Samspillet mellom de kommunale tjenestene og familie og frivillig sektor står sentralt for å møte et økende tjenestebehov. Det samme gjelder behovet for arbeidskraft," sies det i St meld nr 25 (2005-2006) - Omsorgsmeldingen. I offentlige dokumenter hylles frivilligheten, og behovet for idealistisk innsats understrekes. Samtidig skvises ideelle og frivillige tiltak ut av produksjonen. Ett eksempel representerer Frelsesarmeens to sykehjem i Oslo: Bestumhjemmet - nedlagt 2001 - og Ensjøhjemmet - nedlagt 2007. Som en kommentar til denne utviklingen sa assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, major Thorgeir Nybo, følgende til Krigsropet: "Det er trist om frivillige aktører blir presset ut av omsorgssektoren. Innenfor eldreomsorg fungerer konkurranseutsetting svært dårlig, særlig i forhold til personale som risikerer å måtte bytte arbeidsgiver hvert fjerde år. Denne usikkerheten resulterer i en rastløshet som preger våre ansatte, og som igjen påvirker kvaliteten på tilbudet."

Utfasingen av de ideelle velferdsprodusentene vil straffe seg. Velferdssamfunnet kommer til en grense der behovene langt vil overstige kapasiteten i de offentlige tjenestene. Kommunene merker det allerede sterkt, og mange kommuner prøver å knytte til seg frivillige medarbeidere som kan ta tak ansatte fagfolk ikke har tid til. Den uegennyttige innsatsen organisasjonene har stått for, vil imidlertid ikke automatisk kunne skapes av offentlige byråkratier. Derfor er det uklokt når offentlige tjenestemenn gjennom konkurranseeksponering, sneversynt effektivitetstenkning eller av høyst personlige (og private) grunner ikke anerkjenner den ideelt baserte velferdsproduksjonen. Når det offentlige trenger den frivillige ressursen, kan det risikere at frivillige organisasjoner ikke lenger er der som samarbeidspartnere.

• Les saken på sidene til "For velferdsstaten" ved å klikke her eller på overskriften

Debatt om framtidig struktur i Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE - Det er så langt ikke lagt fram noe forslag til hvordan framtidig institusjonsstruktur for Helse Midt-Norge skal se ut. Drøftingen av dette og andre tema i vårt arbeid med Strategi 2020 har skjedd i åpne styremøter basert på faktagrunnlag og analyser fra prosjektet. I siste styremøte ble det også presentert flere modeller for hvordan en framtidig struktur kan bli, men det foreligger så langt ingen forslag, sier direktør for samhandling og leder av strategi-arbeidet i Helse Midt-Norge RHF, Daniel Haga.

Styret for Helse Midt-Norge RHF har så langt hatt temamessige diskusjoner om
a) Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv,
b) Nødvendig prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling,
c) Trygghet ved akutt sykdom og modeller for akuttberedskap
d) Tilgangen på kompetanse - og nå sist e) Institusjonsstruktur.

Styret for Helse Midt-Norge RHF vil mandag 22. februar ha et nytt drøftingsmøte med bakgrunn i et første utkast til høringsnotat for Strategi 2020. Vedtak om å sende Strategi 2020 på høring er planlagt gjort 4. mars. Etter høringsrunden vil administrasjonen komme tilbake med sitt endelige forslag til Strategi 2020 i styremøte 24. juni.

I tillegg til den regionale prosessen for Strategi 2020 arbeides det med strategier i flere av helseforetakene. Disse er med på å belyse utfordringene i det enkelte foretak, men arbeidet sammenfaller med behandlingen av den regionale strategien. I Helse Nordmøre og Romsdal HF har SINTEF Helse fått oppdraget med å utforme en rapport om funksjonsfordeling mellom Molde og Kristiansund. Denne vil være kjent når styret for Helse Midt-Norge RHF etter planen vil sende Strategi 2020 ut på høring etter styremøtet 4. mars.

I arbeidet med 2020 ligger fire hovedutfordringer til grunn:
1. Befolkningens sammensetning og behov endres
2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet
3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor
4. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten

Gjennom prosjektet er det nå også arbeidet med mulige endringer av institusjonsstrukturen og i styremøte 2. februar var det en åpen diskusjon om dette. Grunnlaget var en presentasjon av alternative modeller i forhold til dagens institusjonsstruktur. Alle modeller er av Helse Midt-Norge vurdert til å gi befolkningen et fullt forsvarlig tjenestetilbud.

• Les saken, dokumentene og presentasjonene på Helse Midt-Norges sider ved å klikke her eller på overskriften

Tilsette klagar inn Helse Vest for Riksrevisjonen

NRK SOGN OG FJORDANE Dei fire tilsetterepresentantane i Helse Førde-styret klagar Helse Vest inn for Riksrevisjonen.

Tilsetterepresentantane meiner Helse Vest sviktar ansvaret sitt for sjukehustilbodet til innbyggjarane i Sogn og Fjordane, skriv Firda.

Får ikkje tilbod
Etter at regionføretaket vedtok ei investeringsråme som nesten ikkje gir rom for fornying av medisinsk-teknisk utstyr, ber dei Riksrevisor Jørgen Kosmo vurdere om Helse Vest oppfyller "syte føre"-ansvaret sitt.
- Mykje av utstyret er så gammalt at det knapt finst reservedelar. Det handlar ikkje berre om at tilbod blir dårlegare enn det optimale, men om at innbyggjarane i ein del tilfelle ikkje i det heile får det tilbodet dei skulle ha, seier Rune Larsen til avisa.

• Les heile saka på NRK Sogn og Fjordane ved å klikke her eller på overskrifta.

Helsegigant uten penger og plan

NRK Østlandssendingen Tidligere sjeflege kommer med flengende kritikk av omstillingen innenfor Oslo Universitetssykehus.

– Omstillingen av de store Oslo-sykehusene ble besluttet uten en overordnet plan, sier tidligere sjeflege ved Ullevål sykehus, Rolf Kåresen.
– Det forelå ingen utredning av hva som skulle gjøres og hva det ville koste, og det manglet investeringsmidler.

Kåresen er i dag overlege og professor i bryst- og endokrinkirurgi samme sted og en aktiv debattant.

Kaster kortene
Han konstaterer at styret i Oslo Universitetssykehus nå har kommet til samme erkjennelse som han selv har hatt i flere år: Det fins ikke penger til en komplisert omstilling og samtidig sikre den ordinære driften ved sykehusene.
– Det er ganske interessant at styret kaster kortene på den måten, slår den tidligere sjeflegen fast.

Han er ikke i tvil om hvor ansvaret for at et av Helse-Norges største prestisjeprosjekter er i ferd med å havarere skal plasseres.
– Ansvaret ligger hos Helse Sør-Øst. Det var de som tok beslutningen om at Oslo Universitetssykehus skulle opprettes.

Rolf Kåresen understreker at han slutter helhjertet opp om idéen bak Oslo Universitetssykehus.
Sykehustjenestene i Oslo skulle samordnes bedre ved å slå sammen Ullevål, Aker og Rikshospitalet/Radiumhospitalet.
Det er planleggingen og gjennomføringen så langt han kritiserer.

Vil ha timeout
– Jeg tror det er klokt å ta en timeout. De utredningene jeg etterlyste i 2007 må gjennomføres slik at vi har et skikkelig beslutningsgrunnlag, sier han.
– Det er også innlysende at Stortinget må bidra med ekstraordinære investeringsmidler. En god og grundig utredning vil avdekke det eksakte beløpet.

10 milliarder
Oslo Universitetssykehus anslår at omstillingen vil kreve investeringer for 9,89 milliarder kroner fram til 2015.

Funksjoner skal flyttes mellom sykehusene, og nybygg og rehabilitering av bygninger ved Rikshospitalet og Ullevål er de største utgiftspostene.

Dette er penger hverken Oslo Universitetssykehus eller Helse Sør-Øst har, sier Rolf Kåresen, og påpeker at Helse Sør-Øst også skal bygge nytt Østfoldsykehus til seks milliarder kroner og planlegger sykehus i Drammen i samme prisklasse.

Den tidligere sjeflegen er enig med styreleder i Oslo Universitetssykehus, Steinar Marthinsen, i at gevinsten i den andre enden er større enn omstillingskostnaden.
– Jeg tror det stemmer. Men igjen: Dette vet ikke nok om fordi de nødvendige utredningene mangler. Men alt dette lar seg kalkulere.

Kraftige kutt
Hvordan pengetørken i Oslo Universitetssykehus vil ramme pasientene, er det ingen som i dag vil si noe konkret om.

Det vi vet på kort sikt, er at sykehuset må kutte 536 millioner kroner for å få den ordinære driften i balanse i 2010.
– Man kan ikke utelukke at det kan ramme visse grupper. Men erfaringen fra gjentatte slike kriser jeg var med på som sjeflege, er at det går seg til. Pasientene blir ivaretatt, sier Kåresen.

Vil avvente møte
Helse Sør-Øst vil ikke kommentere kritikken fra den tidligere sjeflegen.
– Oslo Universitetssykehus er nå i ferd med konkretisere konsekvensene av beslutninger som er tatt på et overordnet nivå, sier kommunikasjonsdirektør i Helse Sør-Øst, Gunn Kristin Sande.
– Dette vil vi få vite mer om på et møte med Oslo Universitetssykehus i mars. Vi vil derfor ikke kommentere saken ytterligere nå.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

Oslo Universitetssykehus: Kan ikke drive i balanse og samtidig gjennomføre omstillingen

NRK ØSTLANDSSENDINGEN Et av Helse-Norges største prestisjeprosjekter er i ferd med å havarere. Helsegiganten Oslo Universitetssykehus er i så dyp økonomisk krise at styret har kapitulert.

De har gitt eieren beskjed om at de ikke makter å drive Oslo-sykehusene i økonomisk balanse og samtidig gjennomføre en komplisert omstilling.

Kan ikke gjennomføre oppdraget
Nedleggelsen av Aker sykehus og overføringen av pasientene til andre sykehus er en del av en større plan som går under navnet hovedstadsprosessen. Aker, Ullevål og Rikshospitalet ble slått sammen til Oslo Universitetssykehus for å gjennomføre omstillingen og sikre pasientenes behandlingstilbud både under marsjen og etterpå.

Nå gir et enstemmig styre med styreleder Steinar Marthinsen i spissen eieren Helse Sør-Øst en beskjed som trolig aldri tidligere er gitt på dette nivået i Helse-Norge. Oppdraget kan ikke gjennomføres innenfor gjeldende rammer.
- Det betyr at vi nå har fått jobbet mer med faktagrunnlaget og ser konsekvensene både for 2010, 2011 og mot 2012, og da ser vi at dette er en krevende og stor oppgave for Oslo Universitetssykehus, som vi ønsker å drøfte på en god måte med eier, sier Martinsen.

- Det er ikke penger nok både til drift og til omstillingsprosessen, rett og slett?
- Det stemmer. Vi tror det er viktig å gjennomføre denne omstillingen i et tempo som gjør at vi ikke mister momentum i denne saken. Og så langt vi ser det nå er det ikke samsvar med den likviditeten vi har tilgjengelig og de oppgavene vi ønsker å løse.

Flere milliarder kroner
Steinar Marthinsen er ikke i stand til å si hvor store omstillingskostnadene er. Flere av Østlandssendingens kilder i systemet snakker om flere milliarder kroner, blant annet knyttet til store bygningsinvesteringer på Ullevål.

Det som er på det rene, er at Oslo Universitetssykehus mangler 536 millioner kroner bare for å få den ordinære driften i 2010 i balanse. Klinikkene har foreløpig lagt planer for ostehøvelkutt på 300 millioner kroner og å kvitte seg med 500 årsverk.

Men ifølge styrelederen er gevinsten i enden større enn prisen på omstillingen. Haken ved det hele er at sykehuset ikke har pengene på kort sikt.
- Vi mener at gevinsten er så stor frem i tid, at det er viktig nå at vi kan gjennomføre dette, og dermed har vi behov for å få avklart hvilket handlingsrom vi reelt sett har.

- Så for å si det litt enkelt; Dere trenger penger på kort sikt, men de pengene er dere i stand til å betale tilbake på lengre sikt?
- Det kan du godt si.

Sykehuset må reddes
Bedre samordning mellom de store Oslo-sykehusene var grunnen til at regjeringen i sin tid slo sammen Helse Sør og Helse Øst til den gigantiske helseregionen Helse Sør-Øst. Ifølge sentrale kilder er Helse Sør-Øst og Helsedepartementet nødt til å redde Oslo Universitetssykehus.

Bildet som tegnes er dette: Dersom Oslo Universitetssykehus mislykkes ved at omstillingen havarerer eller fører til et dårligere pasienttilbud, har også oppdragsgiver Helse Sør-Øst mislykkes. Og dersom Helse Sør-Øst mislykkes, har også regjeringen mislykkes.

• Les saken på NRK Østlandssendingens sider ved å klikke her eller på overskriften

Sykehusreformen: Betimelig Toppe-kritikk

BERGENS TIDENDE Sps Kjersti Toppe fremfører ramsalt kritikk av sykehusreformen. Vi synes hun har gode poeng.

Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talskvinne for Senterpartiet, mener sykehusreformen fra 2002 har vært ødeleggende for norsk helsevesen. Den legger, slik hun ser det, altfor stor vekt på økonomi og lønnsomhet. På sykehusene tenker man nå på penger og budsjett i stedet for på pasient-enes beste.

Hun står ikke alene. Laila Dåvøy fra KrF mente alt for to år siden at det var blitt for mye butikk og for lite politikk i sykehussektoren. Inntjening er blitt viktigere enn kostnadsstyring. Det gir, som Toppe påpeker i et intervju med BT, tvilsomme utslag, der sykehusene presses til å finne løsninger som er mest mulig lønnsomme, og ikke best mulig for pasienten. Vi mener Toppe og Dåvøys kritikk er betimelig.

Bakgrunnen for sykehusreformen fra 2002 var sammensatt. Lange pasientkøer dominerte i perioder samfunnsdebatten, og ventelistegarantiene var utilstrekkelige. Statsminister Jens Stoltenberg, som aldri har vært tilhenger av desentralisering, mente det var bedre å samle alle sykehusene på statens hånd. Da kunne han også vingeklippe den fylkeskommunen han helst vil avvikle.

I allianse med Høyre og Frp gjennomførte han den statlige overtakelsen av et fylkeskommunalt sykehusvesen. Med staten som eier skulle sykehusene nå drives med større innslag av konkurranseutsetting, privatisering, internprising og stykkprisfinansiering. Mere markedstenkning skulle lokke det beste ut av sykehusene.

Reformen lokket i det minste flere kroner ut av statsbudsjettene. Det sykehusvesenet som i 2002 kostet 50 milliarder, kostet seks år senere 85 milliarder kroner. En økning på 70 prosent. De fylkeskommunale helsepolitikerne som styrte sykehusene frem til 2002 sukker stadig over den rause pengebruken, og tenker på hva de kunne ha gjennomført med tilsvarende bevilgninger. Det fikk de aldri sjansen til å bevise.

Vi tror på et politisk styrt helsevesen, der de politiske prioriteringer bestemmer. Mye tyder på at den bedriftsøkonomiske tenkningen – tilsiktet eller ikke – har kommet på tvers av den politiske styringen. Noe er feil når erfarne kirurger – på grunn av kravet til lønnsomhet – blir pålagt å ta beslutninger de er faglig uenige i.

Sykehusreformen var en undergraving av fylkeskommunen og det tredje forvaltningsnivået. Den har redusert den politiske styringen, og den har kostet dyrt. Nå prøver alle å løpe fra ansvaret. Men det går ikke. Ansvaret må Ap dele med Høyre og Frp.

• Les saken i Bergens Tidende ved å klikke her eller på overskriften. BT har dessverre ikke lagt ut intervjuet med Toppe på nettet.

Saksordfører: Frykter helsereformen kan rakne

AFTENPOSTEN –Vi må ikke få en ny Nav-situasjon, sier Aps saksordfører på Stortinget, Are Helseth. Han frykter at helsereformen går for raskt frem.

Arbeidet med Regjeringens store helsereform, samhandlingsreformen, er preget av uenighet mellom de rødgrønne på Stortinget og i Regjeringen og mellom SV, Sp og Ap. Uenigheten kan gjøre at reformen renner ut i sanden, frykter opposisjonen.

Den rødgrønne spliden knytter seg til flere helt sentrale deler av reformen:
* Fastlegenes rolle og økte plikter i kommunehelsetjenesten.
* Kommunenes økonomiske ansvar for sykehusbehandling av sine innbyggere.
* Tempoet i reformarbeidet.

De rødgrønne i helsekomiteen på Stortinget mener det er nødvendig å revurdere Regjeringens forslag på avgjørende punkter. Aps saksordfører, Are Helseth, som selv er lege, sier det er nødvendig å «kvalitetssikre noen av grepene i reformen».
–Vi må ikke få en ny Nav-situasjon. Det tar jeg veldig på alvor, sier Helseth.
–Hvorfor?
–Nav-reformen var preget av store og brå endringer og høye forventninger. Men mange brukere ble skuffet fordi kompetansen i skranken på Nav-kontorene var for dårlig. Vi må innse at også for samhandlingsreformen er nøkkelen kompetent personell. Vi må ha en kontrollert gjennomføring hvor vi går skrittvis frem for å få nok kompetent helsepersonell i kommunene. Det kan i liten grad gjøres gjennom brå politiske vedtak, sier Helseth.

Legetvang.
Et av forslagene Helseth er skeptisk til, er å øke antallet legeårsverk i kommunehelsetjenesten ved å beordre fastlegene til å jobbe flere dager for kommunene.
–Fastlegene må delta mer i det kommunale helsearbeidet. Men den eneste farbare veien for å få det til er å gjøre det mer attraktivt å jobbe på sykehjem eller i kommunehelsetjenesten, sier Helseth.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen ønsket å øke fastlegenes plikttjeneste fra en til to dager. Etter hva Aftenposten erfarer, vil Helsedepartementet fortsatt både pålegge fastlegene økt plikttjeneste og kontrollere dem langt mer enn i dag. En slik «tvangsfilosofi» advarer Aps saksordfører mot.
–Vi må tenke oss om. Vi må ikke gjøre noe som destabiliserer fastlegereformen og som gjør at fastlegene blir mindre tilgjengelige for sine pasienter. Fastlegene tvinner jo ikke tomler i dag, sier Helseth.

Han understreker at han generelt er positiv til samhandlingsreformen, og at det er stort behov for å satse mer på forebygging og bedre samhandling mellom helsevesenets ulike deler.

Finansieringstrøbbel.
De rødgrønne på Stortinget sår dessuten tvil om kommunene bør få et generelt ansvar for å betale deler av regningen for sine innbyggeres sykehusopphold. Det såkalte kommunale medfinansieringsansvaret er – for Helse- og omsorgsdepartementet og Statsministerens kontor – hjørnesteinen i reformen. Disse ønsker at kommunene skal betale minst 20 prosent av alle sykehusopphold. Det skal sikre at det lønner seg for kommunene å satse på forebygging og billige kommunale tilbud.

Tautrekking.
Forslaget har møtt kraftig motbør. Kommunenes Sentralforbund har sagt tvert nei. Også i Sp-styrte Kommunal- og regionaldepartementet er man bekymret for at små kommuner vil knekke nakken økonomisk.

Uenigheten blant de rødgrønne vil trolig gjøre at spørsmålet sendes tilbake til Regjeringen for videre utredning og tautrekking. Det kan torpedere ambisjonen om å få med opposisjonen på et bredt forlik.
–Vi kan ikke være med på et forlik hvis reformen er tappet for innhold, sier Bent Høie (H), leder av helse- og omsorgskomiteen.
Han sier at Høyre ikke vil stille seg bak et forlik dersom de rødgrønne sender spørsmålet om finansieringsansvar tilbake til Regjeringen.

Det er også uenighet blant de rødgrønne om økte reformmidler til kommunene skal øremerkes. Her står SV og flere i Ap som ønsker øremerking, mot Sp og Finansdepartementet som ønsker å gi penger som frie inntekter.

Redusert tempo.
Helsedepartementet har det travelt med å komme i gang, men blant de rødgrønne på Stortinget, og i andre deler av Regjeringen, advarer flere mot hastverk.
–Jeg har jobbet et kvart århundre i helsesektoren. Jeg vet at helsevesenet er en supertanker hvor det tar tid å vende kursen. Vi må ta dette bit for bit, sier Helseth.

Han mener det er realistisk å få på plass nødvendige lovendringer innen 2012. Men tempoet vil bestemmes av det møysommelige arbeidet med å rekruttere mer helsepersonell i kommunehelsetjenesten, mener Helseth. Også i Kommunal- og regionaldepartementet er man opptatt av å skynde seg langsomt og ser i øynene at full utrulling av reformen innen 2012 kan bli krevende. Slike ambisjoner om et lavere tempo bekymrer Helsedepartementet og opposisjonen.
–Jeg tror nå det en stor fare for at reformen renner ut i sanden både på grunn av betydelig intern uenighet i regjeringspartiene, og fordi man forlater hovedgrepet i reformen, det kommunale medfinansieringsansvaret, sier Høyres Bent Høie.

• Les saken i Aftenposten ved å klikke her eller på overskriften

Kampen for Aker sykehus fortsetter

Styret i Oslo universitetssykehus vedtok i går at Aker sykehus skal legges ned. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har sagt at hun vil avvente beslutningen fra styret i Oslo Universitetssykehus, og deretter vurdere om hun skal gripe inn.

Fagforbundet protesterte
Bare Fagforbundets ene representant, Bjørn Wølstad-Knudsen fra Ullevål, som også er foretakstillitsvalgt for Fagforbundet i Oslo universitetssykehus, fremmet et eget vedtaksforslag, der nedleggelse av Aker ble avvist og salg frarådet. Forslaget fikk bare Wølstad-Knudsens ene stemme. SVs Marianne Borgen gikk derimot imot bystyrets enstemmige vedtak og stemte for nedleggelse.

Skandaløst
– Dette er et skandaløst vedtak, som ikke kan bli stående. Nå må helseministeren på banen og slå fast at Soria Moria-avtalen, som sier at ingen sykehus skal legges ned, også gjelder i Oslo, sier Are Saastad, leder av Fagforbundet ved Aker sykehus.

Han anser likevel ikke slaget som tapt.
– Jeg minner om at de rødgrønne har satt seg som mål å gjenvinne det politiske flertallet i Oslo under kommunevalget til neste år. Jeg tror dette ryker om ikke de rødgrønne omgjør denne beslutningen, sier Saastad og viser til de nesten 40.000 underskriftene som ble overlevert helseministeren i forrige uke.

Kampen fortsetter
Også Torstein Winger, som leder Ap i Bjerke bydel og Aker sykehus venner, er skuffet.
– Dette er en skandale. Der det skulle vært ført fornuftig helsepolitikk, har byråkratiet overtatt. De er kun opptatt av rasjonalisering og effektivisering.

Han garanterer at kampen for sykehuset fortsetter.
– Jeg tror vi bare har sett starten på denne kampen så langt.

Byråkrater mot folk
Fra før har Oslo bystyre gått mot nedleggelse samt krevd en uavhengig evaluering av erfaringene bydelene Stovner og Grorud har gjort etter at de ble overført fra Aker til Akershus universitetssykehus.

– Helseministeren kan velge å lytte til helsebyråkratene, og la nedleggelsen gå sin gang. Eller hun kan lytte til et enstemmig bystyre og nærmere 40.000 Oslo-borgere, som krever at Aker sykehus skal bestå, sier Bjørnar Moxnes, gruppeleder for Rødt i Oslo bystyre.

Også arbeiderpartipolitiker Jan Bøhler garanterte i november i fjor at Aker sykehus ikke blir lagt ned. Strøm-Erichsen sa seg da enig:
– Det står fast at ingen lokalsykehus skal legges ned, sa hun.

• Les saken i Fagbladet ved å klikke her eller på overskriften

– Nedleggelsen av Aker er løftebrudd fra regjeringen

TV2 NYHETENE Både opposisjonen og rødgrønne politikere tordner mot nedleggelsen av Aker sykehus i Groruddalen.

Styret ved Oslo universitetssykehus vedtok onsdag at ærverdige Aker sykehus skal legges ned, i hvert fall slik vi kjenner det i dag.

Vedtaket vekker sterke reaksjoner både blant rødgrønne politikere og i opposisjonen.
– Aker sykehus representerer en institusjon og en tradisjon, og er et trygt sykehustilbud for veldig mange mennesker i den delen av Oslo. Det er ikke rart at mange opplever det som en veldig rar beslutning og som en skuffelse. Det har jeg forståelse for, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) til TV 2 Nyhetene.

– Brudd på Soria Moria
KrFs stortingsrepresentant Hans Olav Syversen mener nedleggelsen er et klart brudd på Soria Moria II-erklæringen som regjeringen la frem i fjor høst. Regjeringen lovte da at «ingen lokalsykehus skal legges ned».
– Jeg føler dette er et brudd på Soria Moria-erklæringen der det eksplisitt står at ingen lokalsykehus skal legges ned. Og dette er et lokalsykehus for store deler av Groruddalens befolkning, sier Syversen.

Marianne Marthinsen fra Oslo-benken er skuffet.
– Jeg mener dette rimer dårlig hvis vi ikke greier å opprettholde et helsetilbud på Aker. Nå er det klart at saken skal til behandling å Helse Sørøst, sier Marthinsen.
– Jeg er veldig skuffet over det Oslo universitetssykehus valgte å gjøre i går kveld.

• Les saken på www.tv2nyhetene.no ved å klikke her eller på overskriften

Byrådslederen: Opprørt over Aker-nedleggelse

TV2-NYHETENE Nå krever byrådsleder Stian Berger Røsland at beslutningen omgjøres.

Røsland mener beslutningen om å legge ned sykehuset, er en ren overkjøring av bystyret.
– Vi var veldig tydelige. Et enstemmig bystyre ba om at man avventet denne nedleggelsen og advarte mot at man skulle gjøre det, sier Røsland til TV 2 Nyhetene.

Over og ut
Beslutningen om å legge ned sykehuset ble fattet onsdag. I vedtaket heter det at kommunen må på banen om man ønsker at det skal foregå helsevirksomhet på området i fremtiden.
– Hvis Oslo kommune ønsker å utnytte området på Aker, ønsker vi dialog om det og hvordan det skal løses på en fornuftig måte, uttalte styreleder ved Oslo universitetssykehus, Steinar Marthinsen, til NRK.

Ber statsråden gripe inn
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) gjør det klart at de ikke ønsker å sende pasienter fra Groruddalen til Ahus i Lørenskog og ber helseministeren om å sette vedtaket fra Helse Sør-Øst til side.
– Jeg mener nå at helseministeren bør gripe inn, stanse denne beslutningen og sørge for at vi her kommer på et bedre spor sånn at de bekymringene som Oslo kommune har uttalt, adresseres ordentlig, sier Røsland.

• Les saken på TV-nyhetene og se reportasjen ved å klikke her eller på overskriften

Nedleggingen av Aker: En svart dag for demokratiet

Styret i Oslo Universitetssykehus har hatt møte i dag og vedtatt å legge ned Aker sykehus og å selge bygningene.

Dette er en svart dag for demokratiet og beviser mer enn noe annet hvordan sykehusene er tatt ut av demokratisk kontroll etter helseforetaksreformen:
- I regjeringserklæringen heter det at ingen lokalsykehus skal legges ned.
- Et enstemmig Oslo bystyre har gått imot nedleggelsen.
- Det er samlet inn nærmere 40 000 underskrifter mot nedleggelsen.
- Fagfolk og pasienter har protestert gjennom møter og arrangementer.
- Sterke stemmer fra fagbevegelsen har protestert og gitt god dokumentasjon på sykehusets betydning.

Aker sykehus blir ikke lagt ned på grunn av at kvaliteten er dårlig. Tvertimot er sykehuset faglig landsledende på flere områder og har i løpet av den siste tiden åpnet nye avdelinger. Sykehuset er det eneste sykehuset på Oslos østkant og har viktig kompetanse i forhold til innvandrerbefolkningen som sogner til sykehuset.

Dagens vedtak er en viktig strukturell endring i helsetilbudet som skjer utenfor demokratisk kontroll. Om ikke helseministeren og Stortinget griper inn nå, hva slags land kan vi da sammenligne oss med?


Bente Øien Hauge
koordinator, Folkebevegelsen for lokalsykehusene

Aker sykehus legges ned

AKERS AVIS/GRORUDDALEN.NO Det bestemte styret i Oslo universitetssykehus i dag. Styreleder Steinar Marthinsen kan ikke love helsevirksomhet på Aker i fremtiden.

– Nå har de lagt ned et lokalsykehus, sier Are Saastad, leder i Fagforbundet Aker.

– Dette er trist, sier Svein Sandberg fra Aker Sykehus Venner.

I vedtaket heter det blant annet at storbysykehuset skal lokaliseres i Kirkeveien, altså på Ullevål. Vedtaket åpner også for at administrasjonen ved sykehuset skal utrede mulig salg av eiendom på Aker.

Styret kaster ballen om videre helserettet virksomhet ved Aker over til Oslo kommune.

Styreleder Steinar Marthinsen tør derfor ikke å love fortsatt helserettet virksomhet på Aker. Det blir opp til kommunen å vurdere om de ønsker å ta i bruk lokalene i forbindelse med samhandlingsreformen.
– Tenker du på storbylegevakten nå?
– Det er altfor tidlig å si hvilke helserettete tiltak det er snakk om, svarer Marthinsen.
– Nå er det viktig at kommunen blir tydelige på hvordan de vil at samspillet med oss skal fungere, sier han.

• Les saken på Groruddalen.no ved å klikke her eller på overskriften