- Alle sykehusstyrer er på sett og vis gisler, sier Olav Sigurd Alstad til NRK. Han sitter selv i styret for Universitetssykehuset Nord-Norge.
Harde innsparingskrav for sykehusene rammer ikke bare politikerne, mener Alstad.
- Vi har fått marsjordre fra eieren vår, helseministeren. Den beskjeden vi har fått er at hvis vi skal foreta fremtidige investeringer så må vi skjære ned og gjør vi ikke det, så får vi budsjettene i retur. Og jeg tror ikke dette vil forbedre seg om man får såkalte profesjonelle styremedlemmer, hva nå det enn måtte være, sier Alstad til NRK.
• Hentet fra Ofotens Tidende på nett, les saken der ved å klikke på overskriften her
tirsdag 11. mars 2008
Nytt nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning: Ikke mer likhet etter reformen
Tidsskrift for samfunnsforskning har publisert artikkelen "Forbruk av spesialhelsetjenester. Ble det større likhet etter sykehusreformen?" (28. februar 2008)
Et av målene med sykehusreformen av 2002 var å skape større likhet i tilgangen til spesialisthelsetjenester. Sølve Mikal Nerland og Terje P. Hagen analyserer i sin artikkel ett aspekt ved likhet i tilgang, nemlig innbyggernes forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. De antar at innbyggerne etterspør sykehustjenester på grunnlag av behov og betinget av forhold på tilbudssiden, det de kaller ikke-behovsrelaterte faktorer.
Nerland og Hagen finner at blant annet primærlegedekning, ventetid og reiseavstand, har signifikante effekter på forbruket. Dette er forhold som bidrar til ulikhet. De finner videre at det er en viss ulikhet i forbruket gjennom hele analyseperioden. Staten har altså ikke oppnådd målet om større likhet i tilgangen etter sykehusreformen. Analysene gir imidlertid ikke entydige konklusjoner når det gjelder spørsmålet om det har skjedd økning i ulikheten etter reformen.
• Hentet fra Institutt for samfunnsforsknings nettsider, klikk på overskriften her for å finne omtalen der.
Artikkelen kan i sin helhet leses her (kopier og lim inn i adressefeltet):
http://www.samfunnsforskning.no/files/tfs_2008_1_fulltekst.jpg.pdf
Et av målene med sykehusreformen av 2002 var å skape større likhet i tilgangen til spesialisthelsetjenester. Sølve Mikal Nerland og Terje P. Hagen analyserer i sin artikkel ett aspekt ved likhet i tilgang, nemlig innbyggernes forbruk av somatiske spesialisthelsetjenester. De antar at innbyggerne etterspør sykehustjenester på grunnlag av behov og betinget av forhold på tilbudssiden, det de kaller ikke-behovsrelaterte faktorer.
Nerland og Hagen finner at blant annet primærlegedekning, ventetid og reiseavstand, har signifikante effekter på forbruket. Dette er forhold som bidrar til ulikhet. De finner videre at det er en viss ulikhet i forbruket gjennom hele analyseperioden. Staten har altså ikke oppnådd målet om større likhet i tilgangen etter sykehusreformen. Analysene gir imidlertid ikke entydige konklusjoner når det gjelder spørsmålet om det har skjedd økning i ulikheten etter reformen.
• Hentet fra Institutt for samfunnsforsknings nettsider, klikk på overskriften her for å finne omtalen der.
Artikkelen kan i sin helhet leses her (kopier og lim inn i adressefeltet):
http://www.samfunnsforskning.no/files/tfs_2008_1_fulltekst.jpg.pdf
BT-kommentar: Helsereforma grunnstøyter!
Under overskrifta "Helsereforma grunnstøyter" skriv tidlegare politisk redaktør i Bergens Tidende, Olav Kobbeltveit ein kommentar i avisa 10. mars:
"No vender også Høgre seg mot sjukehusreforma. Snart er det berre Jens Stoltenberg som forsvarar fadesen.
DET VAR IKKJE så mykje Jens Stoltenberg fekk gjort som regjeringssjef frå våren 2000 til hausten 2001. Men saman med helseminister Tore Tønne, som kom frå Aker, gjennomførte han ei omfattande sjukehusreform som skulle fjerna sjukehuskøane, få styring på pengebruken og gje politikarane betre styring med helsepolitikken. Reforma gjekk langs to liner: Den første var å løfta sjukehusa ut or fylkeskommunen og inn på statens hand. Den andre var å gjera marknadstenkinga til ein viktig del av styringsverktøyet - det såkalla New Public Management - som inkluderer omgrep som konkurranseutsetjing, privatisering, internprising og stykkprisfinansiering.
Bakgrunnen for reforma var samansett. Ein tilsynelatande endelaus og svært påtrengjande debatt om norsk sjukehusvesen var plagsam for eikvar regjering. Lange pasientkøar, der såkalla ventelistegarantiar ikkje hadde vist seg særleg effektive, gjorde at regjeringa sjeldan fekk arbeidsro. Noko laut gjerast.
Men Stoltenbergs handlekraft var driven fram av endå ein faktor: Han vil djupast sett avskaffa fylkeskommunen. Kva om han som eit første steg på vegen fråtok fylkespolitikarane den tyngste oppgåva dei hadde - sjukehusa? Jau, slik måtte det bli. Dette agnet var det lett å selja til Framstegspartiet og Høgre, og dermed hadde mindretalsregjeringa til Stoltenberg sikra seg fleirtal for ei stor reform. Somme snakka om handlekraft.
FINN HENRY HANSEN - tidlegare helsesjef i Hordaland - er ein av dei som veit mykje om styring og manglande styring av norske sjukehus. Han har erfaring som helsebyråkrat, og han har i tillegg forska på temaet. Han har difor ei kvalifisert oppfatning av korleis fylkespolitikarane styrde sjukehusa. Eigentleg synest han dei kom godt frå oppgåva.
Sjukehusa inngjekk som ein nokså dominant del av den fylkeskommunale porteføljen. Budsjetta handla om sjukehus, og så litt om vidaregåande skule og samferdsle. Men altså mest om sjukehusa. Det hende så absolutt at sjukehusa brukte meir pengar enn dei hadde også den gongen. Men det var fylkespolitikarane sitt ansvar, og frå stat og statsråd fekk dei klår beskjed om at underskota laut dei dekka inn på vanleg måte. Ekstraløyvingar frå statleg hald kom sjeldan på tale.
Dette var den gongen det låg politiske prioriteringar til grunn for kva slags pasientar som skulle ha førsterett til behandling. Den praksisen tok slutt med innføringa av det som heiter New Public Management. Somme meiner det var «direktørvenna til Stoltenberg» som fekk den på plass.
«DET ER BLITT FOR mye butikk og for lite politikk i sykehussektoren», er Laila Dåvøy (KrF) si oppsummering av perioden 2002-2008. Inntening er blitt viktigare enn kostnadsstyring.
Slikt får konsekvensar. Vi har stadig noko som heiter norsk helsepolitikk, som legg føringar for kva for sjukdomar og lidingar sjukehusa skal prioritera. Den byggjer i hovudsak på Ivar Aasens gamle formel om «å hjelpa dei som det trenger mest». Men den formelen er sett på stallen. No er det tvert om slik at den behandlinga som gir best og mest inntening, har forkøyrsrett. I New Public Management må den politisk vedtekne og overordna helsepolitikken vika for det som gir pengar i kassa.
Og pengar har det blitt - i sjukehuskassa. I 2002 kosta norsk helsestell 50 milliardar kroner. I 2008 er kostnaden auka til 85 milliardar. Det er ein auke på 70 prosent.
Då er det ikkje rart at mange fylkespolitikarar sukkar og seier at staten og Stoltenberg har prøvd å kjøpa seg til suksess. Kva kunne ikkje fylkespolitikarane fått til om dei hadde blitt tilført så store pengesummar? Det kunne blitt mykje og truleg meir helse totalt - og ut av kvar krone."
• Les resten av kommentaren til Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskrifta her
"No vender også Høgre seg mot sjukehusreforma. Snart er det berre Jens Stoltenberg som forsvarar fadesen.
DET VAR IKKJE så mykje Jens Stoltenberg fekk gjort som regjeringssjef frå våren 2000 til hausten 2001. Men saman med helseminister Tore Tønne, som kom frå Aker, gjennomførte han ei omfattande sjukehusreform som skulle fjerna sjukehuskøane, få styring på pengebruken og gje politikarane betre styring med helsepolitikken. Reforma gjekk langs to liner: Den første var å løfta sjukehusa ut or fylkeskommunen og inn på statens hand. Den andre var å gjera marknadstenkinga til ein viktig del av styringsverktøyet - det såkalla New Public Management - som inkluderer omgrep som konkurranseutsetjing, privatisering, internprising og stykkprisfinansiering.
Bakgrunnen for reforma var samansett. Ein tilsynelatande endelaus og svært påtrengjande debatt om norsk sjukehusvesen var plagsam for eikvar regjering. Lange pasientkøar, der såkalla ventelistegarantiar ikkje hadde vist seg særleg effektive, gjorde at regjeringa sjeldan fekk arbeidsro. Noko laut gjerast.
Men Stoltenbergs handlekraft var driven fram av endå ein faktor: Han vil djupast sett avskaffa fylkeskommunen. Kva om han som eit første steg på vegen fråtok fylkespolitikarane den tyngste oppgåva dei hadde - sjukehusa? Jau, slik måtte det bli. Dette agnet var det lett å selja til Framstegspartiet og Høgre, og dermed hadde mindretalsregjeringa til Stoltenberg sikra seg fleirtal for ei stor reform. Somme snakka om handlekraft.
FINN HENRY HANSEN - tidlegare helsesjef i Hordaland - er ein av dei som veit mykje om styring og manglande styring av norske sjukehus. Han har erfaring som helsebyråkrat, og han har i tillegg forska på temaet. Han har difor ei kvalifisert oppfatning av korleis fylkespolitikarane styrde sjukehusa. Eigentleg synest han dei kom godt frå oppgåva.
Sjukehusa inngjekk som ein nokså dominant del av den fylkeskommunale porteføljen. Budsjetta handla om sjukehus, og så litt om vidaregåande skule og samferdsle. Men altså mest om sjukehusa. Det hende så absolutt at sjukehusa brukte meir pengar enn dei hadde også den gongen. Men det var fylkespolitikarane sitt ansvar, og frå stat og statsråd fekk dei klår beskjed om at underskota laut dei dekka inn på vanleg måte. Ekstraløyvingar frå statleg hald kom sjeldan på tale.
Dette var den gongen det låg politiske prioriteringar til grunn for kva slags pasientar som skulle ha førsterett til behandling. Den praksisen tok slutt med innføringa av det som heiter New Public Management. Somme meiner det var «direktørvenna til Stoltenberg» som fekk den på plass.
«DET ER BLITT FOR mye butikk og for lite politikk i sykehussektoren», er Laila Dåvøy (KrF) si oppsummering av perioden 2002-2008. Inntening er blitt viktigare enn kostnadsstyring.
Slikt får konsekvensar. Vi har stadig noko som heiter norsk helsepolitikk, som legg føringar for kva for sjukdomar og lidingar sjukehusa skal prioritera. Den byggjer i hovudsak på Ivar Aasens gamle formel om «å hjelpa dei som det trenger mest». Men den formelen er sett på stallen. No er det tvert om slik at den behandlinga som gir best og mest inntening, har forkøyrsrett. I New Public Management må den politisk vedtekne og overordna helsepolitikken vika for det som gir pengar i kassa.
Og pengar har det blitt - i sjukehuskassa. I 2002 kosta norsk helsestell 50 milliardar kroner. I 2008 er kostnaden auka til 85 milliardar. Det er ein auke på 70 prosent.
Då er det ikkje rart at mange fylkespolitikarar sukkar og seier at staten og Stoltenberg har prøvd å kjøpa seg til suksess. Kva kunne ikkje fylkespolitikarane fått til om dei hadde blitt tilført så store pengesummar? Det kunne blitt mykje og truleg meir helse totalt - og ut av kvar krone."
• Les resten av kommentaren til Olav Kobbeltveit i Bergens Tidende på nett ved å klikke på overskrifta her
Både Senterpartiet og SV varsler omkamp om helsereformen. Målet er sterkere politisk styring.
Begge de to partiene har brukt uroen i sykehussektoren til å skjerpe kritikken mot sykehusreformen, som førte til at sykehusene ble organisert i helseforetak etter forretningsmessige prinsipper.
– Vi ser hver dag at statlig overtakelse ikke løste problemene i sykehussektoren. De folkevalgte er koblet for langt vekk fra et så viktig område for folk. Vi får ikke gjort noe med dette nå, men før valget må vi samle erfaringene vi har gjort, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa til Klassekampen.
Kleppa sier i intervjuet at organisering, eierskap og styring av sykehusene må bli tema under neste forhandlingsrunde mellom regjeringspartiene.
– SVs motstand mot helsereformen har vært så klar at vi har et alternativt lovforslag liggende klart, sier SVs helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo til avisen. Han er sikker på at både Arbeiderpartiet og opposisjonspartiene er enige om at sykehuspolitikken ikke kan fortsette som i dag. Ballos viktigste stikkord er politisk styring. SV og Sp vil at det skal være Stortinget og regjeringen, og ikke foretaksstyrene, som skal drive sykehusene. (©NTB)
• Les hele saken i Adresseavisa på nett ved å klikke på overskriften her
– Vi ser hver dag at statlig overtakelse ikke løste problemene i sykehussektoren. De folkevalgte er koblet for langt vekk fra et så viktig område for folk. Vi får ikke gjort noe med dette nå, men før valget må vi samle erfaringene vi har gjort, sier kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa til Klassekampen.
Kleppa sier i intervjuet at organisering, eierskap og styring av sykehusene må bli tema under neste forhandlingsrunde mellom regjeringspartiene.
– SVs motstand mot helsereformen har vært så klar at vi har et alternativt lovforslag liggende klart, sier SVs helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo til avisen. Han er sikker på at både Arbeiderpartiet og opposisjonspartiene er enige om at sykehuspolitikken ikke kan fortsette som i dag. Ballos viktigste stikkord er politisk styring. SV og Sp vil at det skal være Stortinget og regjeringen, og ikke foretaksstyrene, som skal drive sykehusene. (©NTB)
• Les hele saken i Adresseavisa på nett ved å klikke på overskriften her
Over 30 000 i sykehuskø i nord: Tviler på kortere ventetid
En undersøkelse Respons har gjort viser at folk i Nord-Norge ikke tror helsekøene ved offentlig sykehus blir kortere i årene som kommer. Halvparten av nordlendingene tror køene blir som nå, 37 prosent mener køene blir lengre, mens bare 11 prosent tror køene blir kortere.
LENGRE KØER
- Sykehuskøene er generelt blitt lengre det siste året. For arbeidslivet er lange ventetider meget uheldig, både for arbeidstakere som blir gående sykmeldte i månedsvis og for alle de bedriftene som trenger deres arbeidskraft, sier konserndirektør Kjerstin Fyllingen i TrygVesta.
Ved utgangen av fjoråret stod 31 671 navn på ventelistene for somatisk behandling på sykehus i Nord-Norge (Helse Nord RHF). Det var 2246 flere enn på samme tid i 2006.
• Les hele saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke på overskriften her
LENGRE KØER
- Sykehuskøene er generelt blitt lengre det siste året. For arbeidslivet er lange ventetider meget uheldig, både for arbeidstakere som blir gående sykmeldte i månedsvis og for alle de bedriftene som trenger deres arbeidskraft, sier konserndirektør Kjerstin Fyllingen i TrygVesta.
Ved utgangen av fjoråret stod 31 671 navn på ventelistene for somatisk behandling på sykehus i Nord-Norge (Helse Nord RHF). Det var 2246 flere enn på samme tid i 2006.
• Les hele saken på NRK Nordlands nettsider ved å klikke på overskriften her
mandag 10. mars 2008
Helse Fonna-direktør går av
irektør Johannes Kolnes i Helse Fonna trekker seg fra stillingen sin. Årsaken er at han ikke lenger føler han har styrets tillit og at medlemmer i styret anonymt gjennom media har gitt uttrykk for mistillit. - Jeg er overrasket over forhåndsprosederingen. Noen i styret har i forkant av styremøtet spekulert høyt i pressen om min stilling. Det gir ikke meg som administrerende direktør den tyngden jeg trenger, sa Kolnes på styremøtet i Helse Fonna.
STYRELEDEREN BEKLAGER
Etter å ha gitt beskjed om at han trekker seg, forlot Johannes Kolnes mandagens styremøte. Møtet fortsatte som lukket møte.
Styreleder i Helse Fonna, Toralv Mikkelsen, sier han er overrasket over Kolnes' beslutning. - Vi møttes før styremøtet i dag, og Kolnes ga meg da beskjed om sin beslutning. Han sa han hadde brukt helgen til å tenke grundig gjennom saken, sier Mikkelsen.
Styrelederen beklager påstandene om mistillit. - Jeg har fått vite dette gjennom media. Hvis det er tilfelle at styremedlemmer har gjort dette, vil jeg beklage, sier han.
MÅ SPARE 65 MILLIONER
Et stort underskudd for 2007, samt kritikk fra revisjonen om manglende økonomistyring, er også medvirkende årsaker.
Tidligere mandag ble det kjent at Kolnes ville kutte fire prosent på årets budsjett. Totalt innebærer det 88 millioner kroner. Nyvalgt styremedlem i Helse Fonna, Helge Bryne, ønsker mer konkrete forslag på bordet enn bare et prosentvis kutt.
Fra før har administrasjonen foreslått at folk som slutter ikke bør erstattes, sammenslåing av avdelinger samt at tallet på blodprøver må reduseres.
Nær 65 millioner kroner skal spares inn på grunn av underskuddet i fjor.
• Hentet fra NRK Rogalands nettsider, klikk på overskriften for å komme til saken der
STYRELEDEREN BEKLAGER
Etter å ha gitt beskjed om at han trekker seg, forlot Johannes Kolnes mandagens styremøte. Møtet fortsatte som lukket møte.
Styreleder i Helse Fonna, Toralv Mikkelsen, sier han er overrasket over Kolnes' beslutning. - Vi møttes før styremøtet i dag, og Kolnes ga meg da beskjed om sin beslutning. Han sa han hadde brukt helgen til å tenke grundig gjennom saken, sier Mikkelsen.
Styrelederen beklager påstandene om mistillit. - Jeg har fått vite dette gjennom media. Hvis det er tilfelle at styremedlemmer har gjort dette, vil jeg beklage, sier han.
MÅ SPARE 65 MILLIONER
Et stort underskudd for 2007, samt kritikk fra revisjonen om manglende økonomistyring, er også medvirkende årsaker.
Tidligere mandag ble det kjent at Kolnes ville kutte fire prosent på årets budsjett. Totalt innebærer det 88 millioner kroner. Nyvalgt styremedlem i Helse Fonna, Helge Bryne, ønsker mer konkrete forslag på bordet enn bare et prosentvis kutt.
Fra før har administrasjonen foreslått at folk som slutter ikke bør erstattes, sammenslåing av avdelinger samt at tallet på blodprøver må reduseres.
Nær 65 millioner kroner skal spares inn på grunn av underskuddet i fjor.
• Hentet fra NRK Rogalands nettsider, klikk på overskriften for å komme til saken der
søndag 9. mars 2008
Dagens Medisin: Når millioner må kuttes
Sjefredaktør Lottelise Folge skriver i Dagens Medisin:
"DET ER PÅFALLENDE hvordan opinionen endret seg i løpet av en kort periode i helseministerens favør på bekostning av de ansatte ved Radium-Rikshospitalet. Kritikken mot en hard linje i kravet om at budsjettene skal holdes, har nær forstummet. Den ene avisen etter den andre slår nå ring om Jern-Sylvia.
Stort sett har hun ikke gjort noe annet, i et utall av helsedebatter det siste halvåret, enn å gjenta gang på gang at aldri har så mange blitt behandlet ved norske sykehus, at alle som er syke har krav på lik behandling uansett hvor i landet de bor – og at sykehusadministrasjonene landet over må utvise større budsjettdisiplin, noe annet er udemokratisk.
Normalt er ikke slikt i nærheten av nok til å fremkalle den store politikersympatien, men strategien har lykkes i dette tilfellet. Hvorfor?
• Les resten av lederen i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften her
"DET ER PÅFALLENDE hvordan opinionen endret seg i løpet av en kort periode i helseministerens favør på bekostning av de ansatte ved Radium-Rikshospitalet. Kritikken mot en hard linje i kravet om at budsjettene skal holdes, har nær forstummet. Den ene avisen etter den andre slår nå ring om Jern-Sylvia.
Stort sett har hun ikke gjort noe annet, i et utall av helsedebatter det siste halvåret, enn å gjenta gang på gang at aldri har så mange blitt behandlet ved norske sykehus, at alle som er syke har krav på lik behandling uansett hvor i landet de bor – og at sykehusadministrasjonene landet over må utvise større budsjettdisiplin, noe annet er udemokratisk.
Normalt er ikke slikt i nærheten av nok til å fremkalle den store politikersympatien, men strategien har lykkes i dette tilfellet. Hvorfor?
• Les resten av lederen i Dagens Medisin på nett ved å klikke på overskriften her
fredag 7. mars 2008
Hurra! Beste 8. mars-nyhet på mange år: Ny brukerorganisasjon innen svangerskap/fødsel/barsel!
Vi kan alle glede oss over at en ny brukerorganisasjon innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg er på plass!
Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal få:
- den omsorg de trenger,
- bli møtt med respekt for sine valg og ønsker,
- og til enhver tid gjennom svangerskap, fødsel og barseltid føle seg trygge.
Liva laga skriver på sidene sine: Hva betyr vår visjon i praksis, hva er våre mål? og svarer:
- Alle gravide må få tilbud om svangerskapskontroller hos jordmor. For at det skal være mulig må jordmorkapasiteten og jordmors tilstedeværelse være god nok både i byene og på bygda.
- De ulike institusjoner og helsearbeidere involvert i et svangerskap må kommunisere godt og samarbeide for å gi den enkelte kvinne, eventuelle partner og barn best mulig helsetjenester. Brukeren bør få oppfølging av faste personer, kontinuitet er idealet.
- De vordende foreldre må gjennom svangerskapskontrollene og kurs få informasjon og veiledning slik at de er best mulig forberedt og utrustet til å takle graviditeten, fødselen og barseltiden, og dermed kan ta de valg som passer dem best. Informasjon er en forutsetning for å kunne delta i beslutninger om egen helse, og en lovpålagt rettighet jfr Pasientrettighetsloven.
- Helsearbeiderne må ha tid til og kunnskaper om empatisk samtale slik at de bygger opp det tillitsforhold og får den informasjon som er nødvendig for å kunne gi korrekt behandling.
- Alle må få føde ved den fødeenhet der de på forhånd har fått tildelt fødeplass – ingen skal avvises i fødsel!
- Kapasiteten og kvaliteten ved fødeenheten må være god nok til at alle innlagte brukere til enhver tid får forsvarlig helsehjelp – ingen i aktiv fødsel skal forlates alene uten helsearbeider!
- Fødeenheters nivå, kapasitet og «åpningstid» må være i tråd med lokalbefolkningens behov og ønsker. Ingen fødeenheter skal legges ned, feriestenges eller «degraderes» uten lokalbefolkningens samtykke.
- Brukere (inklusiv ledsager) som må reise langt til sitt fødested må få reise og opphold dekket.
- Det må være like trygt å føde uansett tid på året, døgnet og geografisk bosted.
- Kapasiteten i barseltjenestene ved fødeenheten og i kommunen må være god nok til å sikre mors og barnets/barnas psykiske og fysiske helse, og gi den nybakte familien en god start ved å tilby informasjon, veiledning og avlastning.
- Deler av barseltjenesten må være døgnåpen og kunne tilby hjelp i kriser når de oppstår.
- Helsestasjonen må dekke behovet både til «sterke» familier som tilsynelatende klarer alt godt og familier der det er behov for hjelpetiltak. Alle må få hjemmebesøk av barseltjenesten.
- Informasjon og veiledning gitt gjennom alle tre fasene må være kvalitetssikret og ensartet, brukerne skal ikke få motstridende råd.
- Helsetjenestene må ha systemer som kvalitetssikrer tjenestene, herunder å lære av feil.
- Brukerne må bli hørt på alle nivåer, fra pasientsamtaler, via lokale grupper og utvalg, til nasjonale råd og høringer.
Vi mener at samfunnet må investere i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen slik at flest mulig foreldre og barn sikres en god start på familielivet. Dette vil være gunstig både for den fysiske og psykiske helse til det enkelte barn og dets foreldre, og for samfunnet som helhet.
For at vår visjon skal oppfylles er det viktig at brukerne blir hørt, slik at helsetilbudet kan utvikles i tråd med brukernes behov og ønsker. Gravide og nybakte foreldre er en flyktig brukergruppe. Tidligere har det vært flere ad-hocgrupper som har kjempet for bedre fødetilbud lokalt. Nå er tiden moden for en sterk og bred brukerorganisasjon.
• Klikk på overskriften for å komme til Liv lagas hjemmesider, der du kan melde deg inn i organisasjonen, laste ned brosjyren deres osv
Liv laga arbeider for at alle som føder barn i Norge skal få:
- den omsorg de trenger,
- bli møtt med respekt for sine valg og ønsker,
- og til enhver tid gjennom svangerskap, fødsel og barseltid føle seg trygge.
Liva laga skriver på sidene sine: Hva betyr vår visjon i praksis, hva er våre mål? og svarer:
- Alle gravide må få tilbud om svangerskapskontroller hos jordmor. For at det skal være mulig må jordmorkapasiteten og jordmors tilstedeværelse være god nok både i byene og på bygda.
- De ulike institusjoner og helsearbeidere involvert i et svangerskap må kommunisere godt og samarbeide for å gi den enkelte kvinne, eventuelle partner og barn best mulig helsetjenester. Brukeren bør få oppfølging av faste personer, kontinuitet er idealet.
- De vordende foreldre må gjennom svangerskapskontrollene og kurs få informasjon og veiledning slik at de er best mulig forberedt og utrustet til å takle graviditeten, fødselen og barseltiden, og dermed kan ta de valg som passer dem best. Informasjon er en forutsetning for å kunne delta i beslutninger om egen helse, og en lovpålagt rettighet jfr Pasientrettighetsloven.
- Helsearbeiderne må ha tid til og kunnskaper om empatisk samtale slik at de bygger opp det tillitsforhold og får den informasjon som er nødvendig for å kunne gi korrekt behandling.
- Alle må få føde ved den fødeenhet der de på forhånd har fått tildelt fødeplass – ingen skal avvises i fødsel!
- Kapasiteten og kvaliteten ved fødeenheten må være god nok til at alle innlagte brukere til enhver tid får forsvarlig helsehjelp – ingen i aktiv fødsel skal forlates alene uten helsearbeider!
- Fødeenheters nivå, kapasitet og «åpningstid» må være i tråd med lokalbefolkningens behov og ønsker. Ingen fødeenheter skal legges ned, feriestenges eller «degraderes» uten lokalbefolkningens samtykke.
- Brukere (inklusiv ledsager) som må reise langt til sitt fødested må få reise og opphold dekket.
- Det må være like trygt å føde uansett tid på året, døgnet og geografisk bosted.
- Kapasiteten i barseltjenestene ved fødeenheten og i kommunen må være god nok til å sikre mors og barnets/barnas psykiske og fysiske helse, og gi den nybakte familien en god start ved å tilby informasjon, veiledning og avlastning.
- Deler av barseltjenesten må være døgnåpen og kunne tilby hjelp i kriser når de oppstår.
- Helsestasjonen må dekke behovet både til «sterke» familier som tilsynelatende klarer alt godt og familier der det er behov for hjelpetiltak. Alle må få hjemmebesøk av barseltjenesten.
- Informasjon og veiledning gitt gjennom alle tre fasene må være kvalitetssikret og ensartet, brukerne skal ikke få motstridende råd.
- Helsetjenestene må ha systemer som kvalitetssikrer tjenestene, herunder å lære av feil.
- Brukerne må bli hørt på alle nivåer, fra pasientsamtaler, via lokale grupper og utvalg, til nasjonale råd og høringer.
Vi mener at samfunnet må investere i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen slik at flest mulig foreldre og barn sikres en god start på familielivet. Dette vil være gunstig både for den fysiske og psykiske helse til det enkelte barn og dets foreldre, og for samfunnet som helhet.
For at vår visjon skal oppfylles er det viktig at brukerne blir hørt, slik at helsetilbudet kan utvikles i tråd med brukernes behov og ønsker. Gravide og nybakte foreldre er en flyktig brukergruppe. Tidligere har det vært flere ad-hocgrupper som har kjempet for bedre fødetilbud lokalt. Nå er tiden moden for en sterk og bred brukerorganisasjon.
• Klikk på overskriften for å komme til Liv lagas hjemmesider, der du kan melde deg inn i organisasjonen, laste ned brosjyren deres osv
Narvik med representant i Liv laga!
Eva Vassdal fra Narvik har blitt styremedlem i den nydannende brukerorganisasjonen Liv Laga; en organisasjon for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Organisasjonen er allerede forespeilet en representant i det nye Nasjonalt råd for fødselsomsorg. Som kjent jobbes det nå med en ny nasjonal strategi for svangerskap, føde og barsel, og den nye organisasjonen ønsker å påvirke det arbeidet som foregår i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg tror vi kan komme til å bli en viktig organisasjon. Vi i Narvik har etter hvert samarbeidet godt med andre aksjonsgrupper rundt i landet, og nå for vi en formell organisasjon som kan jobbe bedre på et overordnet nivå, sier Eva Vassdal, som er fornøyd med å være med i styret.
– Det blir en spennende utfordring. Det er viktig at vi her fra Nord-Norge er med, for våre problemstillinger er gjerne av en litt annen art enn det de har lenger sør. Og det skjer jo veldig mye for tiden, så det er viktig å være på banen, sier hun.
Nå oppfordrer hun folk til å melde seg inn som medlemmer eller støttemedlemmer i organisasjonen. Se mer på www.liv-laga.no
• Hentet fra Ofotens Tidende på nett, les saken og se bilde der ved å klikke på overskriften her
– Jeg tror vi kan komme til å bli en viktig organisasjon. Vi i Narvik har etter hvert samarbeidet godt med andre aksjonsgrupper rundt i landet, og nå for vi en formell organisasjon som kan jobbe bedre på et overordnet nivå, sier Eva Vassdal, som er fornøyd med å være med i styret.
– Det blir en spennende utfordring. Det er viktig at vi her fra Nord-Norge er med, for våre problemstillinger er gjerne av en litt annen art enn det de har lenger sør. Og det skjer jo veldig mye for tiden, så det er viktig å være på banen, sier hun.
Nå oppfordrer hun folk til å melde seg inn som medlemmer eller støttemedlemmer i organisasjonen. Se mer på www.liv-laga.no
• Hentet fra Ofotens Tidende på nett, les saken og se bilde der ved å klikke på overskriften her
torsdag 6. mars 2008
Brukarutvalet i Helse Fonna: Pasientar er inga vare!
Avisa Sunnhordland skriv på leiarplass:
"BRUKARUTVALET i Helse Fonna peikar etter vårt syn på noko vesentleg når dei hevdar at bedriftsøkonomisk tankegang ikkje høyrer heime i helsetenesta. Påstandane om ei statleg skeivfordeling av midlane til helseføretaka er eit stadig tilbakevendande fenomen i brukarutvalet sine møte. Det synest å vera ein ustoppeleg karusell som både fysisk og psykisk tærer på pasientsituasjonen og drifta av sjukehusa, skriv brukarutvalet i ei fråsegn. Etter brukarutvalet si meining må eit godt helsetilbod ta utgangspunkt i befolkninga sitt behov, og ikkje etter kva som er lønsamt for enkelte sjukehus eller helseføretak.
DETTE SISTE er, slik me ser det, essensen i den striden som no er i gang. Me kan ikkje sjå anna enn at helseminister Sylvia Brustad er på vikande front og bør tenkja seg nøye om etter at ho for open kanal nyleg stengde alle kranar i høve til ekstraløyvingar for å få helsebudsjetta i hop. Der kutta ministeren etter vårt syn si eiga "Brustabru"."
• Les heile leiaren i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her
"BRUKARUTVALET i Helse Fonna peikar etter vårt syn på noko vesentleg når dei hevdar at bedriftsøkonomisk tankegang ikkje høyrer heime i helsetenesta. Påstandane om ei statleg skeivfordeling av midlane til helseføretaka er eit stadig tilbakevendande fenomen i brukarutvalet sine møte. Det synest å vera ein ustoppeleg karusell som både fysisk og psykisk tærer på pasientsituasjonen og drifta av sjukehusa, skriv brukarutvalet i ei fråsegn. Etter brukarutvalet si meining må eit godt helsetilbod ta utgangspunkt i befolkninga sitt behov, og ikkje etter kva som er lønsamt for enkelte sjukehus eller helseføretak.
DETTE SISTE er, slik me ser det, essensen i den striden som no er i gang. Me kan ikkje sjå anna enn at helseminister Sylvia Brustad er på vikande front og bør tenkja seg nøye om etter at ho for open kanal nyleg stengde alle kranar i høve til ekstraløyvingar for å få helsebudsjetta i hop. Der kutta ministeren etter vårt syn si eiga "Brustabru"."
• Les heile leiaren i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her
Krav om kutt på 80 årsverk i Helse Fonna
– Eg veit snart ikkje kva eg skal tru lenger. Dersom dette er rett, er det veldig tragisk, seier Ragnhild Heggøy. Ho er tillitsvald for dei om lag 60 kontortilsette (Delta) på Stord sjukehus. Nyhendet onsdag morgon på NRK P1 om nye omfattande kutt for Helse Vest, kom overraskande.
- Dette er tredje gongen på fire år at me vert trua med nedskjeringar og er svært demotiverande. Eg fattar ikkje korleis ein kan skrella vekk meir, legg ho til. Ho tykkjer at det har vore tøft nok med innsparingane som allereie er gjort, og var ikkje førebudd på at det kan bli snakk om å kutta i stillingar.
Anne Margrete Larsen er tillitsvald for dei tilsette som er organisert i Norsk Radiografforbund og stiller seg svært undrande til korleis ein skal kunne driva Stord sjukehus vidare om det no skal kuttast i stillingar.
• Les heile saka i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her
- Dette er tredje gongen på fire år at me vert trua med nedskjeringar og er svært demotiverande. Eg fattar ikkje korleis ein kan skrella vekk meir, legg ho til. Ho tykkjer at det har vore tøft nok med innsparingane som allereie er gjort, og var ikkje førebudd på at det kan bli snakk om å kutta i stillingar.
Anne Margrete Larsen er tillitsvald for dei tilsette som er organisert i Norsk Radiografforbund og stiller seg svært undrande til korleis ein skal kunne driva Stord sjukehus vidare om det no skal kuttast i stillingar.
• Les heile saka i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her
Kom som eit sjokk på dei tilsette
Pål Midbøe, tillitsvald i Fagforbundet og tilsetterepresentant i Fonna-styret, er skuffa over at dei fekk den dramatiske meldinga over radio. Han ser ikkje at det er mogeleg å kutta i stillingar for å nå innsparingsmåla.
– Nedbemanning har ført til auka innleige. Det er vanskeleg å finna balansen.
Midbøe er skuffa over at Helse Vest går ut med kuttkrav før styremøtet i Helse Fonna førstkommande måndag.
Onsdag hadde leiinga i Helse Fonna eit lenge planlagt drøftingsmøte med tillitsvalde og fleire titals leiarar i helseføretaket. Administrerande direktør Johannes Kolnes fortel at meldinga på radioen hadde vekt veldig oppstuss.
– Det skjønnar eg godt. Eg snakka med Herlof Nilsen og med sakshandsamaren for notatet i Helse Vest før drøftingsmøtet. Dei stadfester at det er me i Helse Fonna som skal finna gode og truverdige måtar å oppfylla budsjettkrava og styringsdokumentet frå Helse Vest på. Omrekninga til årsverk som var gjort i notatet, var eit eksempel. Reduksjon av drifta ønskjer vi å ta på andre område enn ei kraftig nedbemanning, seier Kolnes.
• Les heile saka i Haugesunds Avis på nett ved å klikke på overskrifta her
– Nedbemanning har ført til auka innleige. Det er vanskeleg å finna balansen.
Midbøe er skuffa over at Helse Vest går ut med kuttkrav før styremøtet i Helse Fonna førstkommande måndag.
Onsdag hadde leiinga i Helse Fonna eit lenge planlagt drøftingsmøte med tillitsvalde og fleire titals leiarar i helseføretaket. Administrerande direktør Johannes Kolnes fortel at meldinga på radioen hadde vekt veldig oppstuss.
– Det skjønnar eg godt. Eg snakka med Herlof Nilsen og med sakshandsamaren for notatet i Helse Vest før drøftingsmøtet. Dei stadfester at det er me i Helse Fonna som skal finna gode og truverdige måtar å oppfylla budsjettkrava og styringsdokumentet frå Helse Vest på. Omrekninga til årsverk som var gjort i notatet, var eit eksempel. Reduksjon av drifta ønskjer vi å ta på andre område enn ei kraftig nedbemanning, seier Kolnes.
• Les heile saka i Haugesunds Avis på nett ved å klikke på overskrifta her
Helse Fonna: Kolnes vil ikkje lya
Herlof Nilssen i Helse Vest krev nedbemanning av 80 årsverk i Helse Fonna. Fonna-direktør Johannes Kolnes seier nei.
Frå administrerande direktør Herlof Nilssen i Helse Vest kjem det krav om reduksjon av 80 årsverk i Helse Fonna. Det vil ikkje administrerande direktør Johannes Kolnes gjennomføra. - Ei så formidabel nedbemanning vil vera eit trugsmål mot Helse Fonna sin gjeldande strategi og vedtekne lokalsjukehusprosjekt, seier han i ei pressemelding.
Måndag skal styret i Helse Fonna drøfta innsparing av 60 millionar kroner på drifta i 2008. Leiinga sitt forslag er jamnt kutt over heile fjøla, etter ostehøvelprinsippet.
Helse Vest opplyser at dei held fast på vedtaket om meir kontroll av sjukehusa si økonomistyring. Herlof Nilssen meiner ein kan kutta 80 årsverk utan dramatikk. Det er mykje å spara på overtid og innleigd arbeidskraft, seier den utflytta bømlingen.
Johannes Kolnes nedbemanna 57 årsverk i fjor.
• Les heile saka i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her
Frå administrerande direktør Herlof Nilssen i Helse Vest kjem det krav om reduksjon av 80 årsverk i Helse Fonna. Det vil ikkje administrerande direktør Johannes Kolnes gjennomføra. - Ei så formidabel nedbemanning vil vera eit trugsmål mot Helse Fonna sin gjeldande strategi og vedtekne lokalsjukehusprosjekt, seier han i ei pressemelding.
Måndag skal styret i Helse Fonna drøfta innsparing av 60 millionar kroner på drifta i 2008. Leiinga sitt forslag er jamnt kutt over heile fjøla, etter ostehøvelprinsippet.
Helse Vest opplyser at dei held fast på vedtaket om meir kontroll av sjukehusa si økonomistyring. Herlof Nilssen meiner ein kan kutta 80 årsverk utan dramatikk. Det er mykje å spara på overtid og innleigd arbeidskraft, seier den utflytta bømlingen.
Johannes Kolnes nedbemanna 57 årsverk i fjor.
• Les heile saka i avisa Sunnhordland på nett ved å klikke på overskrifta her
Pressa statsministeren til sjukehusgaranti
(Seint men vonaleg godt:)
Under spørjetimen i Stortinget 30. januar utfordra Venstre sin helsepolitiske talsmann, Gunvald Ludvigsen, statsministeren om lokalsjukehusa. - Kan statsministeren gje ein garanti om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, spurde Ludvigsen. Han fekk eit krystallklart svar frå Stoltenberg: - Ja, det kan eg garantere.
Bakgrunnen for Venstres spørsmål er nedslåande signal frå helse-Noreg, der mange lokalsjukehus vert truga av nedlegging. Økonomien ved sjukehusa i landet er pressa, noko som ikkje minst gjeld lokalsjukehusa. Tidlegare i januar skapte SV sin Olav Gunnar Ballo ny uvisse om lokalsjukehusa, med følgjande kommentar i Dagens Næringsliv (12.01.08): "Noen sykehus vil det nok være riktig å legge helt ned. Vi kan jo ikke ha som mål at enhver tjeneste skal bestå."
- Eg meiner det er gledeleg at statsministeren gav ein garanti utan atterhald, sier Ludvigsen. - Utsegnene frå Ballo er stikk i strid med regjeringa sine lovnader. Lokalsjukehusa har ein særs viktig funksjon i dagens og framtidas helse-Noreg. Vi kan ikkje akseptere at regjeringa sine eigne representantar skaper utryggleik om lokalsjukehusa, seier Ludvigsen.
• Les heile saka på Venstre sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
Under spørjetimen i Stortinget 30. januar utfordra Venstre sin helsepolitiske talsmann, Gunvald Ludvigsen, statsministeren om lokalsjukehusa. - Kan statsministeren gje ein garanti om at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, spurde Ludvigsen. Han fekk eit krystallklart svar frå Stoltenberg: - Ja, det kan eg garantere.
Bakgrunnen for Venstres spørsmål er nedslåande signal frå helse-Noreg, der mange lokalsjukehus vert truga av nedlegging. Økonomien ved sjukehusa i landet er pressa, noko som ikkje minst gjeld lokalsjukehusa. Tidlegare i januar skapte SV sin Olav Gunnar Ballo ny uvisse om lokalsjukehusa, med følgjande kommentar i Dagens Næringsliv (12.01.08): "Noen sykehus vil det nok være riktig å legge helt ned. Vi kan jo ikke ha som mål at enhver tjeneste skal bestå."
- Eg meiner det er gledeleg at statsministeren gav ein garanti utan atterhald, sier Ludvigsen. - Utsegnene frå Ballo er stikk i strid med regjeringa sine lovnader. Lokalsjukehusa har ein særs viktig funksjon i dagens og framtidas helse-Noreg. Vi kan ikkje akseptere at regjeringa sine eigne representantar skaper utryggleik om lokalsjukehusa, seier Ludvigsen.
• Les heile saka på Venstre sine nettsider ved å klikke på overskrifta her
onsdag 5. mars 2008
Stortinget i dag: Sjøli spør om fødetilbud
Stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H) er opptatt av rapporten som det avgåtte Nasjonalt Råd for fødselsomsorg leverte midt i februar og stilte i dag spørsmål til Sylvia Brustad om hvordan hun vurderte innholdet i den. (I Klassekampen 5. mars blir Sjøli sitert på at "Liv kan gå tapt" om ikke de små fødeavdelingene blir omgjort til fødestuer - til tross for at rapporten hun viser til ikke har noen dokumentasjon på at de små fødeavdelingene utgjør noen risiko! Sjøli viste også i Stortinget til påstander om at de små fødeavdelingene er farlige.)
Statsråd Brustad svarte:
"Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som Stortinget vedtok opprettelsen av i 2001, skulle bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Som Stortinget kjenner til, og som representanten Sjøli også kjenner til, la medlemmene av rådet ned sine verv i november 2007.
I sluttrapporten fra det tidligere rådet redegjør de for det omstillingsarbeidet rådet har vært involvert i fra 2002 til 2007. I denne rapporten gir de et godt bilde av hvor krevende slike omstillingsprosesser kan være. Omstillinger fra liten fødeavdeling til fødestue, som i Lærdal og Mosjøen, for å nevne noen eksempler, har blitt møtt med sterk lokal motstand både fra lokale fagfolk, lokalpolitikere og lokalbefolkningen.
Rapporten hevder at det er kvalitetsproblemer ved små fødeavdelinger på grunn av ustabil bemanning og vikarbruk. Det er bekymringer jeg sjølsagt tar på veldig stort alvor, fordi alle fødeinstitusjoner, store eller små, skal ha god kvalitet. Det må gjelde uansett antall fødsler. Jeg har derfor forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp rådets bekymring for kvaliteten ved de små fødeavdelingene. Kvinner må være trygge når de skal føde, uavhengig av om fødselen skjer på fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk.
Når det er sagt, er det viktig å understreke – og det vet jeg godt at representanten Sjøli vet – at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder en svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Når det gjelder alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel, er Norge heldigvis blant de land som har de aller laveste tallene. Men jeg vil allikevel presisere at jeg ikke har satt som forutsetning at dagens struktur innen fødselsomsorgen skal bevares – det har jeg ikke gjort – slik det avgåtte rådet hevder i sin rapport. Dette redegjorde jeg også for i høringa med helse- og omsorgskomiteen 15. november i fjor.
I 2001 vedtok Stortinget som kjent en ny struktur med en fødselsomsorg på tre nivåer, og en nedre grense for fødselstall i hvert nivå, men som jeg også forstår ikke var en absolutt grense: Kvinneklinikk med minst 1 500 fødsler, fødeavdeling med minst 400–500 fødsler og fødestue med en nedre grense på 40 fødsler. Denne strukturen i fødselsomsorgen har bestått både gjennom denne regjeringa, så langt, og gjennom Bondevik II-regjeringa. Til tross for de omstillinger vi har hatt siden 2001, er dagens situasjon at det nå er flere fødeenheter som har enda lavere fødselstall enn de tall som har vært angitt fra Stortingets side. I 2006 var det 5 400 fødsler, altså 10 pst., som fant sted ved fødeenheter som har færre fødsler enn det Stortinget har angitt.
Som jeg redegjorde for i høringa, mener jeg det nå er nødvendig å vurdere denne situasjonen, men jeg vektla at jeg enda ikke har konkludert med at retningslinjene bør endres. Det er av de ting vi nå ser på. Men som jeg sa: Vi må også ta hensyn til Norges geografi og behovet for lokale tilpassinger. Men det skal sjølsagt ikke gå på bekostning av kravet om faglig forsvarlighet, som er det aller, aller viktigste.
Vi er nå i gang med å oppnevne nye medlemmer til det nye nasjonale rådet for fødselsomsorg, i tråd med Stortingets vedtak. Rådets leder er utpekt, og vi venter på forslag til kandidater fra de aktuelle fagorganisasjoner, brukere og kommuner. Det nye rådet vil, sammen med Sosial- og helsedirektoratet, bli aktivt trukket inn i arbeidet med en strategi for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Svangerskap og fødsel er noe som angår alle i dette landet. Som helseminister er det en viktig oppgave for meg å sikre en god plattform for den prosessen vi nå ønsker om framtidas tjenester på dette feltet. Jeg håper derfor at det nye rådet får ro til å ta fatt på de viktige oppgaver som venter.
Det er som kjent nødvendig å forbedre deler av svangerskaps- og barselomsorgen i Norge, for også hos oss forekommer det uønskede hendelser. Det skjer ting som ikke bør skje. Jeg mener f.eks. at kvinner må ha reell mulighet til å velge mellom fastlege og jordmor i svangerskapet. I dag er det – og det vet også representanten Sjøli veldig godt – kommuner som helt mangler jordmor, eller har veldig lave stillingsbrøker, og det er ikke bra nok. Barselsomsorgen er et annet område som jeg mener vi særskilt må se på, siden liggetida på barselavdelinger er blitt betydelig kortere den siste tida.
Det arbeidet som nå er startet opp med en strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, har nettopp dette som utgangspunkt: Hvordan skal vi sikre landets gravide og fødende et tilbud av høy kvalitet? Da må vi også fokusere på helhet og kontinuitet i dette tilbudet."
• Klikk på overskriften for å lese saken på Stortingets nettsider, med spørsmål og videre replikkveksling.
Statsråd Brustad svarte:
"Nasjonalt råd for fødselsomsorg, som Stortinget vedtok opprettelsen av i 2001, skulle bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Som Stortinget kjenner til, og som representanten Sjøli også kjenner til, la medlemmene av rådet ned sine verv i november 2007.
I sluttrapporten fra det tidligere rådet redegjør de for det omstillingsarbeidet rådet har vært involvert i fra 2002 til 2007. I denne rapporten gir de et godt bilde av hvor krevende slike omstillingsprosesser kan være. Omstillinger fra liten fødeavdeling til fødestue, som i Lærdal og Mosjøen, for å nevne noen eksempler, har blitt møtt med sterk lokal motstand både fra lokale fagfolk, lokalpolitikere og lokalbefolkningen.
Rapporten hevder at det er kvalitetsproblemer ved små fødeavdelinger på grunn av ustabil bemanning og vikarbruk. Det er bekymringer jeg sjølsagt tar på veldig stort alvor, fordi alle fødeinstitusjoner, store eller små, skal ha god kvalitet. Det må gjelde uansett antall fødsler. Jeg har derfor forsikret meg om at Statens helsetilsyn følger opp rådets bekymring for kvaliteten ved de små fødeavdelingene. Kvinner må være trygge når de skal føde, uavhengig av om fødselen skjer på fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk.
Når det er sagt, er det viktig å understreke – og det vet jeg godt at representanten Sjøli vet – at svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge holder en svært høy kvalitet i internasjonal sammenheng. Når det gjelder alvorlig skade eller dødsfall hos mor og barn i forbindelse med fødsel, er Norge heldigvis blant de land som har de aller laveste tallene. Men jeg vil allikevel presisere at jeg ikke har satt som forutsetning at dagens struktur innen fødselsomsorgen skal bevares – det har jeg ikke gjort – slik det avgåtte rådet hevder i sin rapport. Dette redegjorde jeg også for i høringa med helse- og omsorgskomiteen 15. november i fjor.
I 2001 vedtok Stortinget som kjent en ny struktur med en fødselsomsorg på tre nivåer, og en nedre grense for fødselstall i hvert nivå, men som jeg også forstår ikke var en absolutt grense: Kvinneklinikk med minst 1 500 fødsler, fødeavdeling med minst 400–500 fødsler og fødestue med en nedre grense på 40 fødsler. Denne strukturen i fødselsomsorgen har bestått både gjennom denne regjeringa, så langt, og gjennom Bondevik II-regjeringa. Til tross for de omstillinger vi har hatt siden 2001, er dagens situasjon at det nå er flere fødeenheter som har enda lavere fødselstall enn de tall som har vært angitt fra Stortingets side. I 2006 var det 5 400 fødsler, altså 10 pst., som fant sted ved fødeenheter som har færre fødsler enn det Stortinget har angitt.
Som jeg redegjorde for i høringa, mener jeg det nå er nødvendig å vurdere denne situasjonen, men jeg vektla at jeg enda ikke har konkludert med at retningslinjene bør endres. Det er av de ting vi nå ser på. Men som jeg sa: Vi må også ta hensyn til Norges geografi og behovet for lokale tilpassinger. Men det skal sjølsagt ikke gå på bekostning av kravet om faglig forsvarlighet, som er det aller, aller viktigste.
Vi er nå i gang med å oppnevne nye medlemmer til det nye nasjonale rådet for fødselsomsorg, i tråd med Stortingets vedtak. Rådets leder er utpekt, og vi venter på forslag til kandidater fra de aktuelle fagorganisasjoner, brukere og kommuner. Det nye rådet vil, sammen med Sosial- og helsedirektoratet, bli aktivt trukket inn i arbeidet med en strategi for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg.
Svangerskap og fødsel er noe som angår alle i dette landet. Som helseminister er det en viktig oppgave for meg å sikre en god plattform for den prosessen vi nå ønsker om framtidas tjenester på dette feltet. Jeg håper derfor at det nye rådet får ro til å ta fatt på de viktige oppgaver som venter.
Det er som kjent nødvendig å forbedre deler av svangerskaps- og barselomsorgen i Norge, for også hos oss forekommer det uønskede hendelser. Det skjer ting som ikke bør skje. Jeg mener f.eks. at kvinner må ha reell mulighet til å velge mellom fastlege og jordmor i svangerskapet. I dag er det – og det vet også representanten Sjøli veldig godt – kommuner som helt mangler jordmor, eller har veldig lave stillingsbrøker, og det er ikke bra nok. Barselsomsorgen er et annet område som jeg mener vi særskilt må se på, siden liggetida på barselavdelinger er blitt betydelig kortere den siste tida.
Det arbeidet som nå er startet opp med en strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, har nettopp dette som utgangspunkt: Hvordan skal vi sikre landets gravide og fødende et tilbud av høy kvalitet? Da må vi også fokusere på helhet og kontinuitet i dette tilbudet."
• Klikk på overskriften for å lese saken på Stortingets nettsider, med spørsmål og videre replikkveksling.
Sykehus i Stortingets spørretime 5. mars
Statsråd Sylvia Brustad stilte i Stortingets spørretime i dag for å svare på spørsmål fra bl.a. Erna Solberg (H), Laila Dåvøy (KrF) og Sonja Sjøli (H) om sykehusreformen, økonomi og styring av sektoren, tilbud innen rusbehandling m.m.
Flere andre opposisjonspolitikere deltok i debatten, bl.a. Gunvald Ludvigsen (V), Vigdis Giltun (FrP), Odd Einar Dørum (V), Bente Høie (H) og Dagrun Eriksen (KrF).
Jeg anbefaler å lese hele referatet, for å se hva sentrale politikere tenker om spesialisthelsetjenesten.
Venstres Gunvald Ludvigsen sa bl.a. i ett innlegg:
"Det store spørsmålet er: Kan helsereforma reddast? Ein av dei store arkitektane bak sjukehusreforma var Paul Hellandsvik, og han har uttala at dersom vi skal klare å få sjukehusreforma på beina på kort sikt, må ein løyve 2 milliardar kr for å få på plass motivasjon og oppslutnad rundt reforma. Han kallar det «å bite i det sure eplet».
Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Er eit surt eple til 2 milliardar kr nok til å redde helsereforma, eller har statsråden betre og friskare frukt i ermet?"
Statsråden svarte : "Hvis jeg hadde hatt 2 milliarder kr til disposisjon her og nå, er ikke jeg sikker på om jeg ville ha puttet disse pengene i spesialisthelsetjenesten. Jeg tror tvert imot at disse pengene burde vært brukt for å styrke primærhelsetjenesten. For noe av det vi ser er at en god del av de pasienter som kommer til sjukehusene, burde ha blitt behandlet på et lavere nivå. Det gjelder kanskje særlig en del eldre pasienter. Vi ser det også i forhold til en del av våre akuttmottak, hvor mange der burde ha vært behandlet på et lavere nivå."
• Klikk på overskriften her for å lese referatet på Stortingets nettsider
Flere andre opposisjonspolitikere deltok i debatten, bl.a. Gunvald Ludvigsen (V), Vigdis Giltun (FrP), Odd Einar Dørum (V), Bente Høie (H) og Dagrun Eriksen (KrF).
Jeg anbefaler å lese hele referatet, for å se hva sentrale politikere tenker om spesialisthelsetjenesten.
Venstres Gunvald Ludvigsen sa bl.a. i ett innlegg:
"Det store spørsmålet er: Kan helsereforma reddast? Ein av dei store arkitektane bak sjukehusreforma var Paul Hellandsvik, og han har uttala at dersom vi skal klare å få sjukehusreforma på beina på kort sikt, må ein løyve 2 milliardar kr for å få på plass motivasjon og oppslutnad rundt reforma. Han kallar det «å bite i det sure eplet».
Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Er eit surt eple til 2 milliardar kr nok til å redde helsereforma, eller har statsråden betre og friskare frukt i ermet?"
Statsråden svarte : "Hvis jeg hadde hatt 2 milliarder kr til disposisjon her og nå, er ikke jeg sikker på om jeg ville ha puttet disse pengene i spesialisthelsetjenesten. Jeg tror tvert imot at disse pengene burde vært brukt for å styrke primærhelsetjenesten. For noe av det vi ser er at en god del av de pasienter som kommer til sjukehusene, burde ha blitt behandlet på et lavere nivå. Det gjelder kanskje særlig en del eldre pasienter. Vi ser det også i forhold til en del av våre akuttmottak, hvor mange der burde ha vært behandlet på et lavere nivå."
• Klikk på overskriften her for å lese referatet på Stortingets nettsider
Kronikk om sykehusstyring: Elitens målstyrte føydalisme
Johan Nygaard, forfatter av boka «Smertegrensen», har en kronikk i Nationen 5. mars med tittelen "Elitens målstyrte føydalisme". Den begynner slik:
"En inspirert helseminister Sylvia Brustad svingte seg tirsdag i forrige uke opp til historiske høyder på Stortinges talerstol, da hun med en lett gjenkjennelig, tillært målstyringsretorikk fremstilte det som «grunnleggende udemokratisk» at sykehuslegene ikke respekterer, og holder seg innenfor de økonomiske rammene som det målstyrte Stortinget har vedtatt.
Det konstitusjonelle alvoret i helseministerens refs fra Stortingets talerstol, reiser noen etiske og moralske problemstillinger som vi ikke kommer utenom å debattere samvittighetsfullt, og i sin fulle bredde, i tiden som kommer.
Stoltenberg, Støre (ECON) og Brustad tror altså at de kan få mer helse for hver krone med målstyringsmetoden sin, uten å forstå hva helse er. Dette er karakteristisk for de målstyrte elitenes forvirrede og fremmedgjorte virkelighetsoppfattelse og selvforståelse i dagens målstyrte samfunn.
I virkeligheten forsøker Stoltenberg og ECON selvfølgelig å skvise mest mulig helse ut av hver helsearbeider med målstyringsmetoden sin. Det er ikke til å komme bort fra at det er hva målstyringsmetoden er designet for. Den kosmopolitiske målstyringsideologien som Stoltenberg og ECON etterplaprer, har faktisk en dokumentert forhistorie, som hvem som helst kan etterforske. Denne dokumenterte forhistorien avslører selv hva den besnærende målstyringsretorikken tilslører."
• Les hele kronikken i Nationen på nett ved å klikke på overskriften her
"En inspirert helseminister Sylvia Brustad svingte seg tirsdag i forrige uke opp til historiske høyder på Stortinges talerstol, da hun med en lett gjenkjennelig, tillært målstyringsretorikk fremstilte det som «grunnleggende udemokratisk» at sykehuslegene ikke respekterer, og holder seg innenfor de økonomiske rammene som det målstyrte Stortinget har vedtatt.
Det konstitusjonelle alvoret i helseministerens refs fra Stortingets talerstol, reiser noen etiske og moralske problemstillinger som vi ikke kommer utenom å debattere samvittighetsfullt, og i sin fulle bredde, i tiden som kommer.
Stoltenberg, Støre (ECON) og Brustad tror altså at de kan få mer helse for hver krone med målstyringsmetoden sin, uten å forstå hva helse er. Dette er karakteristisk for de målstyrte elitenes forvirrede og fremmedgjorte virkelighetsoppfattelse og selvforståelse i dagens målstyrte samfunn.
I virkeligheten forsøker Stoltenberg og ECON selvfølgelig å skvise mest mulig helse ut av hver helsearbeider med målstyringsmetoden sin. Det er ikke til å komme bort fra at det er hva målstyringsmetoden er designet for. Den kosmopolitiske målstyringsideologien som Stoltenberg og ECON etterplaprer, har faktisk en dokumentert forhistorie, som hvem som helst kan etterforske. Denne dokumenterte forhistorien avslører selv hva den besnærende målstyringsretorikken tilslører."
• Les hele kronikken i Nationen på nett ved å klikke på overskriften her
tirsdag 4. mars 2008
Helse Fonna: Alle må spara 4,5%
For å gjera opp for gamle synder, skal kvar klinikk ved Helse Fonna spara eller tena inn 4,5 prosent av årsbudsjettet sitt. – Alle klinikkane i helseføretaket har fått beskjed om at dei i utgangspunktet må spara inn fire og ein halv prosent på årsbasis, seier Kolnes.
Dette blei bestemt under eit møte i går, og kjem til å bli lagt fram munnleg under styremøtet måndag.
Administrasjonsleiinga, klinikkleiarar og tillitsvalde deltok under møtet i går.
INNSPARING ELLER INNTENING
– Dette kan bli gjort enten ved inntening eller innsparing ved dei ulike klinikkane, forklarer Kolnes, som fortel at medisinsk klinikk foreslo å tena pengar ved å nytta ledig kapasitet til rehabiliteringsformål. I første omgang har alle klinikkane same målsetjinga, men det vil vera muleg å justera mellom dei ulike avdelingane etter kvart.
• Les heile saka i Haugesunds Avis på nett ved å klikke på overskrifta her
Dette blei bestemt under eit møte i går, og kjem til å bli lagt fram munnleg under styremøtet måndag.
Administrasjonsleiinga, klinikkleiarar og tillitsvalde deltok under møtet i går.
INNSPARING ELLER INNTENING
– Dette kan bli gjort enten ved inntening eller innsparing ved dei ulike klinikkane, forklarer Kolnes, som fortel at medisinsk klinikk foreslo å tena pengar ved å nytta ledig kapasitet til rehabiliteringsformål. I første omgang har alle klinikkane same målsetjinga, men det vil vera muleg å justera mellom dei ulike avdelingane etter kvart.
• Les heile saka i Haugesunds Avis på nett ved å klikke på overskrifta her
mandag 3. mars 2008
"Alle" vil ha et oppgjør med reformen
Høyre-leder Erna Solbergs skarpe kritikk av helsereformen skaper splittelse i regjeringen. SV og Senterpartiet deler Solbergs misnøye. – Endringer vil komme, tror SVs Olav Gunnar Ballo.
Høyres leder Erna Solberg gir helseminister Sylvia Brustad seks måneder på å ordne opp i sykehusenes økonomi. Høyre-leder Erna Solberg tar et kraftig oppgjør med helsereformen, og truer med å trekke tilbake støtten partiet ga i 2001. Både Senterpartiet og SV deler Høyre-lederens kritikk, og varsler omkamp om reformen i nye regjeringsforhandlinger.
– Jeg tror både Ap og de fleste i opposisjonen innser at sykehuspolitikken ikke kan fortsette som nå, sier SVs helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo til Dagsavisen.
• Les hele saken i Dagsavisen på nett ved å klikke på overskriften her
Høyres leder Erna Solberg gir helseminister Sylvia Brustad seks måneder på å ordne opp i sykehusenes økonomi. Høyre-leder Erna Solberg tar et kraftig oppgjør med helsereformen, og truer med å trekke tilbake støtten partiet ga i 2001. Både Senterpartiet og SV deler Høyre-lederens kritikk, og varsler omkamp om reformen i nye regjeringsforhandlinger.
– Jeg tror både Ap og de fleste i opposisjonen innser at sykehuspolitikken ikke kan fortsette som nå, sier SVs helsepolitiske talsmann Olav Gunnar Ballo til Dagsavisen.
• Les hele saken i Dagsavisen på nett ved å klikke på overskriften her
søndag 2. mars 2008
Sogn og Fjordane SV krev: Sjukehusa tilbake til demokratisk styring!
- Seks år etter at sjukehusa vart overtekne av staten og organiserte i helseføretak, er både den folkelege uroen og underskota i sektoren større enn nokon gong. Tida er meir enn mogen for eit oppgjer med reformen som tok eit viktig velferdsgode vekk frå demokratisk kontroll, seier Heidi-Kathrin Osland etter sjukehusdebatten på Sogn og Fjordane SV sitt fylkesårsmøte i Balestrand.
- Konsernmodell og forretningsmessig rekneskapsføring er ikkje eigna verktøy for styring av spesialisthelsetenesta. Sogn og Fjordane SV har merka seg at Helse Vest, med kommunale rekneskapsprinsipp, samla for dei tre siste åra ville hatt eit positivt resultat på 46 mill. kroner. I lys av dette, framstår det som absurd at Helse Førde har eit kuttkrav på 100 mill. kroner for 2008 på toppen av eit innvilga underskot på 40 mill, hevdar Osland.
- Den økonomiske situasjonen er ikkje ein følgje av nokon sløsekultur på sjukehusa eller overbehandling av pasientar. Presset om strukturelle endringar i spesialisthelsetenesta må sjåast på som ein konsekvens av ein ideologi, ikkje av overforbruk.
I ei fråsegn frå fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane SV heiter det: "Sogn og Fjordane SV seier nei til New Public Financial Management-tenkinga og krev at sjukehusa vert tekne tilbake til demokratisk styring og underlagt forvaltningsmessige drifts- og rekneskapsprinsipp. Berre politisk styring av innholdet i små og store sjukehus kan sikre eit likeverdig tilbod til folk over heile landet. Regjeringspartia må stå fast på Soria Moria-erklæringa som slår fast at folk skal ha nærheit til akuttfunksjoner og fødetilbod og at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned."
• Klikk på overskrifta her for å sjå saka på Sogn og Fjordane SV sine nettsider
- Konsernmodell og forretningsmessig rekneskapsføring er ikkje eigna verktøy for styring av spesialisthelsetenesta. Sogn og Fjordane SV har merka seg at Helse Vest, med kommunale rekneskapsprinsipp, samla for dei tre siste åra ville hatt eit positivt resultat på 46 mill. kroner. I lys av dette, framstår det som absurd at Helse Førde har eit kuttkrav på 100 mill. kroner for 2008 på toppen av eit innvilga underskot på 40 mill, hevdar Osland.
- Den økonomiske situasjonen er ikkje ein følgje av nokon sløsekultur på sjukehusa eller overbehandling av pasientar. Presset om strukturelle endringar i spesialisthelsetenesta må sjåast på som ein konsekvens av ein ideologi, ikkje av overforbruk.
I ei fråsegn frå fylkesårsmøtet til Sogn og Fjordane SV heiter det: "Sogn og Fjordane SV seier nei til New Public Financial Management-tenkinga og krev at sjukehusa vert tekne tilbake til demokratisk styring og underlagt forvaltningsmessige drifts- og rekneskapsprinsipp. Berre politisk styring av innholdet i små og store sjukehus kan sikre eit likeverdig tilbod til folk over heile landet. Regjeringspartia må stå fast på Soria Moria-erklæringa som slår fast at folk skal ha nærheit til akuttfunksjoner og fødetilbod og at ingen lokalsjukehus skal leggjast ned."
• Klikk på overskrifta her for å sjå saka på Sogn og Fjordane SV sine nettsider
Abonner på:
Innlegg (Atom)
